Jeg har valgt å definere og avklare følgende nøkkelbegreper som jeg bruker i studien. Med unntak av hørelære og gehørtrening er alle begrepene knyttet til skolereformen Kunnskapsløftet. Reformen har en rekke spesifikke begrep som det er viktig å presisere betydningen av og jeg inkluderer derfor disse i begynnelsen av oppgaven. Andre begreper knyttet til teori og metode behandler jeg i de relevante kapitlene.
1.1.1 Hørelærefaget
Hva er hørelærefaget? Blix og Bergby definerer fagets mål slik: «elevene skal utvikle og bruke det musikalske gehøret»
(Blix og Bergby, 2016, s.17). Videre hevder de at i Norge er det et mangeartet fagområde, med «svært ulike meninger om innhold, metoder og plass i utdanningene» (ibid.).
Hørelærefaget har lange historiske røtter i Europa, som går tilbake til den første utviklingen av noteskriften, og innlæringen av komposisjoner til bruk i formelle sammenhenger. Guido fra Arezzo (ca.995-1050) regnes ofte som hørelærens far. Innflytelsesrike hørelærepedagoger fra det 20.århundre er Zoltán Kodály og Émile Jacques-Dalcroze.
Faget har inngått i utdanningsløpene ved europeiske musikkonservatorier siden disse oppstod på 1600- tallet i Italia.
Innen nyere utdanninger innenfor rytmiske sjangre er det vanlig å integrere hørelære mer i instrumentalopplæringen.
11
1.1.2 Gehørtreningsfaget
Gehørtrening og hørelære er synonyme begrep i Norge i dag. Faget blir for eksempel kalt hørelære i Reform 94, reformen i videregående opplæring på 90- tallet. I den siste utdanningsreformen i videregående skole fra 2006, Kunnskapsløftet, blir faget kalt gehørtrening. Siden Kunnskapsløftet bruker begrepet gehørtrening, omtaler jeg faget som gehørtrening i denne studien.
1.1.3 Kunnskapsløftet, kompetansemål og Fagfornyelsen
Kunnskapsløftet er navnet på utdanningsreformen som trådte i kraft både i norsk grunnskole og videregående skole i 2006, og som er gjeldende i dag. Jeg bruker forkortelsen LK06 for Kunnskapsløftet i denne oppgaven.
I Kunnskapsløftets læreplaner kom målstyring inn som et nytt element. Det betyr at innholdet i fagene ikke lenger er spesifisert, men opplæringen skal ta utgangspunkt i såkalte kompetansemål. Kompetansemål er et viktig begrep i LK06. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. De sier ingenting om innhold og metode. Dette betyr at den enkelte skolen står relativt fritt til å bestemme innhold og metoder i fagene. I tillegg er det som Kunnskapsdepartementet velger å kalle de fem grunnleggende ferdighetene, integrert i alle fagene på fagets premisser. Disse ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy.
Fagfornyelsen1 er benevnelsen på arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet. Nye læreplaner skal tre i kraft fra 20202. Fagfornyelsen bygger på Meld.St.28 (2015-216) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet3. 1.1.4 Kompetanse
Utdanningsdirektoratet definerer kompetanse som «evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer4».
Videre skriver direktoratet at «eleven/lærlingen/den voksne viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver … Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap. … Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen» (ibid.).
Kompetansebegrepet i LK06 og kunnskapssynet som det baserer seg på, har blitt problematisert av flere forskere.
Dette kommer jeg nærmere inn på i studien. I 2017 vedtok Stortinget en ny Generell del av læreplanen for LK065. Denne kalles for Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. I studien min bruker jeg allikevel benevnelsen ny Generell del for å framheve at det fins en generell del fra før som fremdeles gjelder. Den nye
1 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
2 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fornyer-innholdet-i-skolen/id2606028/
3 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
4 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsta-kompetanse/
5 https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf
12
generelle delen av læreplanen er ikke trådt i kraft enda, og tidspunktet for når den skal iverksettes er ennå ikke fastsatt 6. Den nye generelle delen av læreplanen har følgende definisjon av kompetanse: «Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»
(Overordnet del, 2017, s. 11). Videre står det at:
Forståelse av kompetansebegrepet må ligge til grunn for skolens arbeid med læreplaner og vurdering av elevenes faglige kompetanse. Fagenes kompetansemål må ses i sammenheng med hverandre i og på tvers av fag. Kompetansemålene må også forstås i lys av formålsparagrafen og de øvrige delene av læreplanverket.
(Overordnet del, 2017, s. 11) 1.1.5 Kunnskap
Kunnskapsbegrepet i den nåværende generelle delen av LK067 er blitt kritisert av flere forskere, inkludert Dale (2010) og Hovdenak og Stray (2015). Dale hevder at den nåværende versjonen av Generell plan anvender industrisamfunnets definisjon av kunnskap (Dale, 2010, s. 24). Denne innebærer en nedvurdering av praktisk kunnskap i forhold til
teoretisk kunnskap. Den nye generelle delen av LK06 definerer kunnskap slik: «Kunnskap innebærer å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer» (Overordnet del, 2017, s. 11). Jeg kommer nærmere inn på diskursen omkring kunnskapsbegrepet i studien.
1.1.6 Kjerneelementer
Kjerneelement er et begrep som er nevnt i Meld.St.28, (2015-2016). Et kjerneelement er en sentral byggestein i et fag som må være med i en ny, fremtidig læreplan, og som ikke kan skrelles vekk.
Om kjerneelementer skriver Utdanningsdirektoratet:
Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest
betydningsfulle innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen. Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. Kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og
uttrykksformer i faget (Meld.St.28 (2015-2016))
Utdanningsdirektoratet har nå satt ned såkalte kjerneelementgrupper som skal komme med forslag til
kjerneelementer i de forskjellige fagområder. Høsten 2018 og framover vil kjerneelementgruppene og lærere på hver skole arbeide med å utvikle kjerneelementer i programfagene innenfor programområdet musikk i videregående opplæring. Kjerneelementgruppenes forslag blir sendt ut til skolene som høringsutkast, som skolene kommer med innspill til.
Det er i disse høringsrundene at det er viktig at det gis muligheter til å argumentere godt for at gehørtreningsfaget hører til i kjerneelementene i musikk, og bør styrkes når læreplanene revideres innen 2020.
6 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/
7 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/
13