Etnografisk kvalitativ metode

Jeg brukte en etnografisk kvalitativ metode i forstudien og i det påfølgende fokusgruppeintervjuet (Postholm, 2010, Kvale og Brinkmann, 2015). Jeg prøvde å være bevisst mine egne antagelser på forhånd, og var forberedt på at de kunne vise seg å ikke være riktige. Jeg forsøkte å møte forskningsdeltakerne med et åpent sinn. Jeg mente det kunne være gunstig at jeg kjente godt til musikkmiljøet på en videregående skole samtidig som jeg hadde undervist i andre fag i LK06 slik at jeg ikke hadde deltatt aktivt i debatten rundt organiseringen av fagene.

Siden jeg tidligere har arbeidet noen år både som hovedlærer i musikk og inspektør med ansvar for timeplanlegging, visste jeg at avdelingslederne på skolene har mye kunnskap om hvordan og hvorfor undervisningen organiseres slik den gjøres. Jeg ønsket derfor å fokusere spesielt på avdelingsledere i forstudien. Jeg visste også at læreplanmålene i musikkfagene i LK06 var lite detaljert sammenlignet med Reform 94- målene. Det gir skolene stor frihet til å prioritere bruk av ressurssene, men kan også føre til at forskjellige fagområder blir prioritert veldig ulikt fra skole til skole. Jeg ønsket å finne ut mer om forskjellene i organiseringen av undervisningen i gehørtrening og hvilken begrunnelse skolene hadde for den organiseringen de hadde valgt. Siden jeg er ansatt på en nordnorsk videregående skole var det naturlig å innhente data fra musikklinjene i Nord-Norge.

Datamaterialet jeg samlet om temaet omfattet alle trinn i videregående opplæring. Det ble etter hvert et ganske omfattende materiale, og derfor valgte jeg å konsentrere meg om andreklassen. Det var fordi jeg hadde en gruppe praksiselever fra andreklassen skoleåret 2016 - 2017, og kjente derfor utfordringene på dette trinnet best.

Gehørtrening er en del av faget musikk fordypning 1 (MUS8-01) i andreklassen, og jeg omtaler dette faget som MiF.

31

Til forstudien utviklet jeg en forespørsel (vedlegg 1) og en spørreundersøkelse (vedlegg 2) som jeg sendte til avdelingslederne på de sju nordnorske skolene. Fire av avdelingslederne valgte å sende meg skriftlige svar som jeg fulgte opp med et kortere muntlig intervju. To avdelingsledere tok hele intervjuet muntlig med meg. Dermed intervjuet jeg seks av de sju avdelingslederne, enten via telefon, eller ansikt til ansikt. På den skolen der jeg ikke fikk noe ordentlig intervju, fikk jeg allikevel et kortere intervju med en lærer som underviste i gehørtrening skoleåret 2016 - 2017. Jeg valgte å ta med de svarene jeg fikk fra denne læreren for å få et mest mulig komplett bilde av hvordan undervisningen ble organisert på de enkelte skolene. Jeg gjennomførte alle intervjuene i tidsperioden februar til april 2017.

Jeg vil karakterisere disse intervjuene som halvplanlagte, formelle intervjuer (Postholm 2010, s.72). Det er fordi undersøkelsen inneholdt en del faktaspørsmål, men også hadde en del spørsmål som det var naturlig å stille

oppfølgingsspørsmål til. På denne måten fikk jeg en del informasjon av den typen Philips (1992) beskriver som «low- level knowledge». Denne informasjonen omfattet for eksempel antall elever på de forskjellige trinnene, og antall lærerundervisningstimer skolene hadde til disposisjon. Disse faktaopplysningene var verdifulle, fordi organiseringen av undervisningen på den enkelte skolen er avhengig av en del slike rammefaktorer. Det var også nyttig å kunne stille oppfølgingsspørsmål fordi det hjalp meg til å få fram skolenes begrunnelser for valg av organisering. Disse

begrunnelsene var av en mer subjektiv karakter, idet de i sterkere grad ga uttrykk for et verdisyn hos den enkelte skolen og avdelingslederen. For eksempel ga en av avdelingslederne klart uttrykk for at hun ønsket at programfaget musikk fordypning skulle framstå som en helhet for elevene, og at samme lærer derfor skulle undervise elevene i andreklassen i både komponering, satslære og gehørtrening. (På denne skolen la de formidlingsdelen av MiF til utøvende prosjekter).

Når jeg bearbeidet informasjonen fra intervjuene, brukte jeg notatene jeg tok underveis, de skriftlige svarene fra de enkelte avdelingslederne, og opptakene jeg gjorde av intervjuene. Jeg brukte to opptakere av god kvalitet på hvert av intervjuene.

Jeg valgte å gi hver skole et bokstavnavn, og vil derfor referere til skole A, B, C, D, E, F og G.

Jeg transkriberte og analyserte dataene fra disse intervjuene, og brukte kunnskapen som kom fram til å utvikle nye spørsmål for å kunne gjennomføre et fokusgruppeintervju med fire musikklærere fra en eller to av de seks skolene.

Jeg fant fram til en skole som hadde en eksplisitt prioritering av gehørtrening, et høyere antall timer i gehørtrening enn gjennomsnittet av skolene i forstudien, og mindre grupper i faget enn en del av de andre skolene. Jeg sendte en forespørsel til denne skolen i februar 2018 (vedlegg 3) og gjennomførte intervjuet (vedlegg 4) i april 2018. Samtidig sendte jeg også en forespørsel til en skole som hadde en helt annen tilnærming til gehørtrening. Denne skolen hadde færre gehørtreningstimer og større grupper. Avdelingsleder på denne skolen mente at gehørtrening skulle knyttes mest mulig til instrumentalundervisning. De valgte å ikke svare på forespørselen selv om jeg gjorde flere forsøk på å få skolen i dialog.

32

Da jeg begynte med analysen av fokusgruppeintervjuet fant jeg fort ut at jeg hadde mer enn nok data fra dette ene intervjuet, kombinert med brev, læreplaner, lærebøker og offentlige utredninger som egnet seg til bruk i den kritiske diskursanalysen. Fokusgruppeintervjuet kan også betegnes som et halvplanlagt, formelt intervju der deltakerne forberedte seg på forhånd med å se på spørsmålene de fikk tilsendt. Dette gjorde at de hadde presise, relevante og godt gjennomtenkte innspill under selve fokusgruppeintervjuet, noe som ga en fruktbar diskusjon.

Jeg kvalitetssikret selve intervjuhåndverket og spørsmålene til forstudien og fokusgruppeintervjuet med å øve meg på å gjennomføre intervjuene med kolleger fra egen arbeidsplass. Deres innspill førte til verdifulle tilbakemeldinger og justeringer av noen av spørsmålene. Til forstudien tok jeg alle samtalene med avdelingslederne opp på bånd i tillegg til de skriftlige svarene jeg fikk fra fire av disse informantene. Det gjorde at jeg kunne spille dem av flere ganger for å være sikker på at jeg hadde oppfattet all informasjonen på korrekt vis. Jeg lærte også en del av å gjennomføre disse intervjuene. Det var klokt å begynne tidlig nok med forstudien slik at jeg fikk nok tid til å bearbeide dataene skikkelig.

Videre lærte jeg at noen få spørsmål kunne ha vært stilt klarere. For eksempel kunne jeg ha presisert i spørsmål 2b at det var antall lærertimer jeg ønsket å vite, ikke antall elevtimer. Jeg kunne også ha stilt bedre oppfølgingsspørsmål til spørsmål 4b om antall 45 minutters undervisningstimer i uka på vg2 gehørtrening og begrunnelsen for dette. Her var det særlig begrunnelsene som var vanskelig å få fram, og de framsto enkelte ganger som uklare. Men skolene svarte grundigere på dette punktet når det gjaldt gehørfaget på vg1 nivå, og det var stort samsvar på skolene når det gjaldt hvordan de organiserte undervisningen på i første og andreklassen. Derfor har jeg tatt med noen av begrunnelsene forskningsdeltakerne ga for måten de organiserte undervisningen på i førsteklassen der jeg manglet klare svar for andreklassen.

En annen verdifull erfaring var at flere av avdelingslederne snakket friere etter at jeg slo av opptakeren. Da ga de sterkere uttrykk for et subjektivt verdisyn. For eksempel fortalte en avdelingsleder at timene til en bestemt lærer var

«hellige» og ikke skulle røres. En annen forskningsdeltaker forsterket sitt utsagn om at gruppestørrelsen ikke hadde noe å si for kvaliteten av undervisningen. Det var interessant at disse utsagnene kom etter at det egentlige intervjuet var avsluttet, fordi det ga et inntrykk av at når opptakeren var av og jeg hadde bygd opp en relasjon til

forskningsdeltakerne, kunne de si hva de egentlig mente. Dette gjorde at jeg var mer bevisst på at dette kunne skje da jeg gjennomførte fokusgruppeintervjuet og passet på å ikke slå av opptakeren før deltakerne sa at de måtte forlate rommet for å gå til sin undervisning. Jeg lyttet flere ganger til opptaket av fokusgruppeintervjuet. Jeg brukte to opptakere for hvert av intervjuene for å kvalitetssikre det tekniske arbeidet mest mulig. Den ene opptakeren var en diktafon av god kvalitet og den andre var opptaksfunksjonen på en bærbar pc.

Et viktig emne som jeg ikke tok med i forstudien var eksamensordningen i gehørtrening. Jeg bestemte meg for å ta med spørsmål om dette emnet i fokusgruppeintervjuet fordi dette var et område der det kom noen endringer mellom våren 2017 og våren 2018 mens jeg holdt på med forskningen. Fylkeskommunene startet med et landssamarbeid rundt lokalt gitte eksamener allerede fra 2016, noe som jeg ble klar over under selve forskningsarbeidet.

33