Kjønnsroller og likestilling

Et mindretall av befolkningen sa seg uenig i at menn og kvinner bør dele ansva-ret for barneoppdragelse likt på de fire undersøkelsestidspunktene i tolvårsperio-den fra 1986 til 1998. Når vi sammenligner andelen fra de tre grupperte

fødsels-Tabell 5.1 Andel fra ulike fødselskohorter som sier seg uenig i utsagnet «Menn og kvinner bør dele ansvaret for barneoppdragelse likt» i 1986, 1990, 1994 og 1998. I prosent.

r

kullene, ser vi at omtrent like mange sier seg uenig i dette utsagnet i 1998, men at det var forskjeller mellom dem i 1986. Det er bare delvis mulig å sammenligne synet til de tre gruppene da de var i samme alder. Tabell 5.1 viser at de yngste, de som er født i årene 1960 til 1963, har hatt det samme moderne synet i tolvårs-perioden, mens de eldste, de som er født i årene 1928–31 er blitt mer moderne etter hvert som årene har gått, og at det samme er tilfellet for fødselskullene imellom, de som er født i 1944, 1945, 1946 og 1947. Forskjellene er ikke store, og ikke signifikante, men de viser et mønster.

De intervjuede ble også bedt om å velge den familien de syntes svarte best til deres oppfatning av hvordan en familie skal være. I tabell 5.2 vises andelen som har svart at den beste familien er en likestilt, moderne familie, der de to partner-ne har like krevende jobber, og hvor husarbeid og barpartner-nepass deles likt. Det var betydelig færre som var for likestilling i yrkesliv, husarbeid og barnepass, sammen-lignet med andelen som mente at menn og kvinner bør ha likt ansvar for oppdra-gelse av barn. I 1986 mente 47 prosent av befolkningen at en familie med like-stilte partnere i forhold til yrkesaktivitet, husarbeid og barnepass var idealet, og i 1998 var andelen økt til 54 prosent (jf. tabell 5.2). Ifølge Ottar Hellevik (1996) skyldes den store forskjellen i svarene på de to spørsmålene, som er gjengitt i tabell 5.1 og tabell 5.2, først og fremst ja-siing. De som har sagt seg enig i det første

Tabell 5.2 Andel som mener at den ideelle familie er en familie der de to partnerne har like krevende jobber, og hvor husarbeid og barnepass deles likt. Prosent.

r

utsagnet er nok både personer som har vært reelt enige, og personer som har sagt seg enig uten å mene så mye med det. De fleste som sa seg enig i det første spørs-målet kan være for likestilling mellom menn og kvinner, men det kan for mange av dem dreie seg om en overfladisk holdning som blir avslørt når de blir spurt om hvordan den faktiske arbeidsdelingen i forhold til familie og yrkesliv bør være. Det kan imidlertid også tenkes at noen av dem som har svart på det første spørsmålet, ikke har ment at menn og kvinner skal bidra på samme måte overfor sine barn, men at både mødre og fedre bør ha et like stort ansvar for å oppdra sine barn. Noen av dem som har sagt seg enig i dette utsagnet kan ha vært enig i delt ansvar, men likevel ha ment at mødre og fedre skal ha forskjellige funksjoner.

Ikke uventet er det færrest i den eldste generasjonen og flest i den yngste generasjonen som er positive til likestilling mellom to partnere i forhold til familie og yrkesliv (jf. tabell 5.2). Generasjonen som 46’erne tilhører, plasserer seg imellom.

I den yngste generasjonen har andelen som har et moderne syn sunket etter hvert som de har blitt eldre, mens det er en svak tendens til at noen flere av dem som tilhører mellomgenerasjonen har blitt moderne. I den eldste generasjonen har det ikke skjedd noen endringer fra 1986 til 1998. Den ulike utviklingen i de tre generasjonene over tid kan være et uttrykk for at det ikke har skjedd en generell holdningsendring med økt oppslutning om likestilling i den historiske epoken fra 1986 til 1998. Mange i den yngste generasjonen kan ha forandret synet på likestil-ling i familien etter hvert som de selv har fått barn. Da de var i alderen 19 til 22 år, hadde de fleste ennå ikke etablert seg i en familie og fått barn. Det positive synet de da hadde på likestilling mellom menn og kvinner i familien, kan ha blitt utfordret og ha endret seg når de noen år senere måtte samarbeide og kombinere omsorg for små barn med jobb. Småbarnsperioden hadde vært over i mange år både for mellomgenerasjo-nen og for den eldste generasjomellomgenerasjo-nen da de svarte på undersøkelsene, noe som kan for-klare at disse generasjonene ikke har endret synet på likestilling i løpet av disse årene.

Verken livsfasen de var i, eller den tidsperioden undersøkelsene er gjennomført i, ser ut til å ha påvirket deres syn på kjønnsroller og likestilling. Det kan se ut som at barn og unge i større grad blir påvirket og formet av samfunnsmessige endringer når det gjelder synet på likestilling, mens voksne og eldre i mindre grad påvirkes av den tiden de lever i når det gjelder dette spørsmålet. Tabell 5.2 viser at en økt andel av befolk-ningen er blitt for likestilling. Denne økbefolk-ningen ser først og fremst ut til å skyldes at andelen som er for likestilling øker for hver ny kohort som blir født. Den historiske epoken ser altså ut til å påvirke yngre kohorter til i stadig større grad å ha et moderne, individualistisk syn på kjønnsroller og likestilling. Samtidig ser det ut som at livfase-overgangen, når de stifter familie og får barn, påvirker dem til å bli mer tradisjonelle igjen. Det ser ut til at likestillingsidealet får en knekk når de unge selv kommer i den alderen da de får barn, men ikke så mye at det tradisjonelle synet blir like utbredt som i de eldre kohortene.