Design

Høsten 1997 gjennomførte jeg en spørreskjemaundersøkelse i et landsrepresenta-tivt utvalg av 1500 menn og kvinner, som var født i 1946. Undersøkelsen har en svarprosent på 58. Det vil si at i alt 868 personer har svart.

Bakgrunn

Ideen til undersøkelsen begynte å spire da jeg skrev min hovedoppgave i 1990, om hvordan 42-åringer opplevde sine mødre som bestemødre. I hovedoppgaven analyserte jeg data fra en undersøkelse som ble gjennomført i 1988 i et represen-tativt utvalg av førstefødte i 1946 i to geografiske områder, under ledelse av Gunhild Hagestad. Gjennom hovedoppgavearbeidet ble jeg interessert i denne kohortens omsorgsrelasjoner til foreldrene, og nysgjerrig på hvordan disse var da de ble eldre.

I 1988 så det ut som at mødrene stilte mer opp for 46’erne enn omvendt. I 1997 hadde barna til 46’erne blitt store, foreldrene var blitt eldre og flere hadde fått dårlig

helse. Jeg regnet derfor med at omsorgssituasjonen og relasjonene hadde endret seg.

Analysene fra 1988 viste uventede sammenhenger mellom det jeg oppfattet som tradisjonelle og moderne, individualistiske trekk ved 46’erne og mødrene og omsorg, som jeg ønsket å studere nærmere. Yrkesaktive mødre ble i størst grad opplevd som en støtte, og flere 46’ere ville gå til mødre med yrkeserfaring enn til husmødre dersom de trengte hjelp (Gautun 1990). De som var skilt sa de ville be mødrene om flere typer hjelp enn de som var gift. Skilte 46’ere ville også oftere enn de som var gift be mødrene om råd dersom de var bekymret for sine barn.

I 1997 valgte jeg å gjennomføre en undersøkelse i et utvalg som bestod av hele fødselskullet, og ikke kun se på førstefødte. Jeg valgte også å gjennomføre en undersøkelse som dekket hele landet. I stedet for å fokusere på potensiell omsorg mellom 46’erne og foreldre som i 1988, ville jeg i 1997 at 46’erne skulle beskrive omsorgsrelasjonene til foreldrene, altså svare på spørsmål om hvordan de faktisk stilte opp for hverandre. På grunn av foreldrenes høye alder og helsetilstand ble hovedvekten lagt på omsorg til foreldrene.

Noen av spørsmålene 46’erne ble spurt om i 1997 er også stilt i andre under-søkelser, som er utført både i Norge (Familieundersøkelsen 1988, Larviksunder-søkelsen 1960–2001, LevekårsunderLarviksunder-søkelsen 1991, 1995 og Tidsnyttingsunder-søkelsen 1990) og i andre land (Bengtson 1982, Hammarstrøm 1986). Susan Lingsom (1997) sin norske studie av arbeidsdeling mellom det offentlige og fami-lien over tid, ga også ideer til spørsmål. Spesielt ønsket jeg å innhente empiri på hennes tanker om at velferdsstatens framvekst hadde skapt nye oppgaver for familien. Lingsom sin studie, som gir en oversikt over familieomsorg og offentlig omsorg over en trettiårsperiode, bygger på tilgjengelig offentlig statistikk om familieomsorg. Denne statistikken inneholder begrenset informasjon om familie-omsorg, og omsorgsrelasjonene mellom barn og foreldre i alderdommen. Hoved-hensikten med undersøkelsene som Lingsom bruker data fra var ikke å studere omsorgsyting mellom slektninger. Med undersøkelsen i 1997 ønsket jeg å gjen-nomføre en mer inngående undersøkelse av hvordan middelaldrende menn og kvinner stilte opp for sine gamle foreldre på et gitt tidspunkt.

En annen viktig inspirasjon har vært Tor Inge Romøren sin undersøkelse av eldres funksjonstap, familieomsorg og offentlig omsorg til eldre i Larvik på 1980-og 1990-tallet (Romøren 2001). Undersøkelsen inneholder data som gir en unik, detaljert beskrivelse av samspillet mellom familieomsorg og offentlige tjenester til eldre over tid. Jeg jobbet i årene 1990 til 1993 som forskningsassistent på denne undersøkelsen. I min egen undersøkelse i 1997 stiller jeg noen av de samme spørs-målene som i Romørens undersøkelse. Romøren sin undersøkelse i Larvik er gjen-nomført i en eldre generasjon av omsorgsgivere enn 46’erne som jeg studerer.

Undersøkelsen i 1997 skiller seg også fra Larviksundersøkelsen ved å studere færre

omsorgsrelasjoner i familien. I Larviksundersøkelsen studeres nettverk, og dermed flere relasjoner. I Larviksundersøkelsen er det gjennomført over 400 kvalitative intervjuer med nærmeste pårørende til de gamle. Mens jeg analyserte disse og utarbeidet kodebok, så jeg at flere pårørende uoppfordret fortalte at de ønsket å hjelpe den gamle fordi han eller hun hadde stilt opp for dem tidligere i livet. Disse fortellingene satte meg på ideen å undersøke om det er en sammenheng mellom relasjonshistorier og omsorgsrelasjoner mellom 46’erne og foreldrene.

En tverrsnittsundersøkelse

I en tverrsnittsundersøkelse, som undersøkelsen av 46’ere i 1997 er, gjøres obser-vasjoner kun på ett tidspunkt. Observasjonsenhetene i undersøkelsen er indivi-der. Tverrsnittsundersøkelser kjennetegnes av at en rekke ulike egenskaper ved enheten som undersøkes registreres for å studere variasjon og samvariasjon (Skog 1998). I en studie med tverrsnittsdata er utgangspunktet for kausalanalysen kor-relasjoner og korrelasjonsmønstre. Det undersøkes om undersøkelsesenheter med visse egenskaper også har andre egenskaper eller handler på bestemte måter.

Et grunnleggende problem i testingen av kausale hypoteser, med utgangspunkt i denne typen data, er ulike varianter av problemer med bakenforliggende variab-ler: «Grunnen til at observasjonsenheter som er ulike med hensyn til variabelen X også er ulike med hensyn til Y, behøver ikke å være at X er årsak til Y. Grunnen kan rett og slett være at de som er ulike med hensyn til X også er ulike i andre henseender (Z). Kanskje er det nettopp denne ulikheten i andre henseender Z som er de egentlige årsakene til ulikhetene med hensyn til Z» (Skog 1998: 69–70).

Problemet kan omgås med kontrollvariabelmetoden, som går ut på at det blir kontrollert for mulige bakenforliggende faktorer ved hjelp av statistiske metoder.

For å gjøre dette må det også innhentes opplysninger som gjør det mulig å under-søke om enhetene er forskjellig på andre måter. Hvis så er tilfellet, må ulike undergrupper som ikke er forskjellige i andre henseender, studeres. Dette kan gjøres ved hjelp av tabellteknikker, eller ved hjelp av regresjonsteknikker (Skog 1998). I denne studien anvendes først og fremst regresjonsteknikker i analysene for å kon-trollere for andre variabler.

Selv om det kontrolleres for mange bakenforliggende faktorer, vil det alltid være en fare for at faktorer overses på grunn av mangelfulle kunnskaper, eller fordi det mangler opplysninger om forhold man gjerne skulle ha kontrollert for. Begrenset sammenlignbarhet og derav følgende spuriøse korrelasjoner vil derfor alltid være et problem i tverrsnittsstudier.

Skog påpeker i tillegg en annen svakhet ved tverrsnittsundersøkelser, nemlig at det ikke er mulig å fastslå hva som kommer først når korrelasjoner påvises. Det er heller ikke mulig å vite om den uavhengige og avhengige variabelen opptrer nær

hverandre i tid, eventuelt om det foreligger noen mellomliggende kausalkjeder som knytter dem sammen. Problemene kan imidlertid løses ved å anvende data som ikke bare beskriver et øyeblikksbilde, men som belyser utviklingen over tid på en eller annen måte – slik det for eksempel gjøres i den historiske framstillingen i kapittel 4 i denne studien av 46’erne. Hvis det observeres at endringer i den uavhengige variabelen ofte etterfølges av endringer i den avhengige, og at stabili-teten i den uavhengige ofte ledsages av stabilitet i den avhengige, kan vi være tryg-gere både når det gjelder asymmetri og kontiguitet. Det er da mulig å utelukke at den avhengige variabelen har inntruffet lenge før den uavhengige (Skog 1998).

Som vist i kapittel 4 er det ikke alltid mulig å fastslå rekkefølgen, selv om utvik-ling over tid belyses. Noen historiske endringer skjer parallelt, påvirker hverandre gjensidig, og kan være umulig å fastslå rekkefølgen på.