• No results found

Innringingen

In document I lys av solkorset (sider 74-77)

3. Etter sending: Mediene

3.3. Innringingen

I VÅRT LAND opsummerer Marie Rein Bore ”UKEN SOM GIKK i radio og TV” med at det har vært stor uenighet om programmene.117 Hun mener at det journalistisk sett har vært en god jobb å få tidligere NS-folk til å stå fram, selv om hun av og til kunne ønsket skarpere spørsmål for ”å friske på hukommelsen hos de intervjuede”. Sannsynligvis har serien skapt større forståelse for de årsaker som gjorde at disse menneskene valgte feil side, men det betyr ikke at man skal godta deres handlingsmåte og argumentasjon, skriver Marie Rein Bore.

I Morgenbladet skriver C.C. at han fra starten hadde advart Ringnes med at han under enhver omstendighet ville få kritikk, og antagelig direkte ubehageligheter, men etter C.C.s mening har Ringnes og hans medarbeidere skilt seg fra oppgaven med glans og kritikken har vært mildere enn NRK-folkene hadde grunn til å frykte.118 Ringnes er blitt beskyldt for å ha vært for snill i programserien, skriver C.C., endel har reagert negativt fordi NS-folkene har fått lov til å fortelle om boikott og mobbing av barn; ”Men det hadde vi vel godt av å høre?” spør C.C.

Her er gjengitt et representativt utvalg av TV-anmeldelsene, og som vi har sett, var oppfatningene delte. Det er imidlertid ingen tvil om at serien fenget, og både programmene og omtalene i avisene var nok gjenstand for mang en diskusjon både i hjemmene og på arbeidsplassene i de fire ukene Solkors-serien ble sendt på norsk TV.

med sin sønn tre ganger etter angiveri mot hennes mann som, med fare for sitt eget liv, hadde vært med i undergrunnsbevegelsen. ”Og helt ufarlig for meg og sønnen var det selvsagt heller ikke”, sier hun. Kvam kritiserer TV-serien for at den ikke viste hva nazistene virkelig gjorde mot jøssingene;

herjingene, angiveriet og terroren, og hun er engstelig for det inntrykk den unge generasjonen sitter igjen med etter fire slike programmer. Derfor krever hun at NRK snarest må gå i gang med å lage en oppfølgingsserie som vies de mange som ble torturert av nazistene, med noen som mener det er viktig å bekjempe alle tendenser til nazisme, ny eller gammel.

I tillegg til intervjuet med Elisabeth Kvam er innringernes uttalelser fra kvelden før gjengitt i kortversjon over to hele sider i avisen under ingressen: ”Meningene var så godt som samstemte blant alle dem som i går greide å komme gjennom på Arbeiderbladets åpne telefonlinje: fjernsynets Solkors-serie var et stort feilgrep! Skal virkelig etterkrigs-generasjonene få sitte igjen med inntrykket av at det var nazistene som sto på den riktige sida?” Avisa kan fortelle at det hadde vært stor pågang på telefonlinjene dagen før i de to timene leserne kunne ringe inn og si sin mening om programserien, og mange var ikke kommet igjennom. 47 innringere siteres, 45 av dem med fullt navn. Uttrykk som ”irritert”, ”skuffet”, ”rystet”, ”forbanna”, ”misfornøyd”, ”et stort feilgrep”, ”en fordreid framstilling”, ”mest hårreisende jeg har sett”, ”sjokkerende unyansert”, ”forherligelse av nazismen” og ”en hån mot dem som ble invalide under krigen” blir brukt av innringerne for å karakterisere programserien.

Bare seks personer gir uttrykk for at det hadde vært riktig å sende programmene, med varierende argumentasjon. Blant disse er det ett erklært tidligere NS-medlem, Vera Grønlund. Hun uttaler at også NS-medlemmene opplevde krigens forferdelighet, og de ble attpåtil dømt for sitt medlemskap, - mens de burde vært dømt for sine gjerninger. Gard Carl Prøsch spør om det kan være så vanskelig å forestille seg den mulighet at storparten av ”disse mennesker” trodde på sin sak og mente å hjelpe sitt land ”i dets skjebnestund”. Og 61 år gamle Ruth Maria Andersen mener det var bra at gode nordmenns mobbing av nazistenes barn og barnebarn kom fram, og derfor var det også bra at serien ble sendt. Astrid Jensen, 65 år, mener det bør lages flere TV-serier hvor folk fra begge sider er representert slik at ungdommen i dag kan få et riktigere bilde av krigen, mens en mann på 43 år, Reidar Stormo, synes serien var alle tiders fordi den viste hvordan nazistene egentlig var, at de var landssvikere alle sammen.

Det store flertallet av de som ringte inn var imidlertid sterkt kritiske til TV-serien, og flere av dem mener at ”nazistene” slapp for billig unna, at de ble framstilt som uskyldigheten selv og at

programlederen ikke var krass nok. Thorleif Dahlen, 64 år, tror ikke Ringnes kan ha hatt noen anelse om hva som foregikk, og Erling Svangtun på 63 år mener at Elster, kringkastingssjefen, bør skiftes ut fordi fjernsynet, som skal være statsstyrt, bør sende ”riktige opplysninger”. Innringerne har reagert spesielt på Roald Astrups Nielsens replikk hvor han gjør Quislings ord til sine, og at NS-medlemmene ikke gir uttrykk for anger, har også provosert seerne. ”Det verste er nesten at de som ble straffet etter norsk lov ikke viser den minste anger for det de gjorde”, mener 61 år gamle Bjørn Calberg. Flere av de som ringte inn viser til egen innsats under krigen. ”Når en har sittet to år i konsentrasjonsleir i Tyskland, blir en nokså forbanna”, sier Harry Landén på 69 år, men 74 år gamle Olaf Kure sier at det virket nesten som om det var ”vi motstandsfolk” som var på den gale siden i programmene. ”Etter gjentatte ganger å ha flyktet gjennom kuleregnet og kommet fra det med livet i behold”, mener Samuel Titlestad å vite litt om nazismens vesen, og han er opprørt over å få servert noe slikt på TV. Kjell Eriksen på 41 år, som fikk juling av en gammel nazist i barndommen, uttaler:

”En gang nazist, alltid nazist!”.

Mange er opptatt av at det må komme nye programmer som kan rette opp det gale inntrykket som er gitt. 50 år gamle Frank Larsen var så irritert over TV-serien at han holdt på kaste ut fjernsynet, og han håper at det kommer en ny serie som er mindre ensidig. Også 31 år gamle Andreas Hagen mener at programmene ga en hårreisende og skremmende framstilling, og at det må komme nye programmer, men da med dem som følte nazismens herjinger på kroppen. ”Nynazister kunne ikke fått bedre reklame”, uttaler 67 år gamle Arthur Løvgalen. Og det er mange som er engstelige for at ungdommen kan ha tatt skade av programmene. 53 år gamle Tor Johnsen spør hva våre barn skal tro etter denne solskinnshistorien. Også 69 år gamle Gunhild Virhøy synes det er spesielt ille å tenke på hvilket inntrykk de som er født etter krigen sitter igjen med.

Av de godt over 40 personene som det er oppgitt alder på, er tre i 30-årene og fem er mellom 40 og 50 år. Langt de fleste er i 50- og 60-årene. Av de yngste var det kun én som syntes at serien var

”alle tiders”, og det var han som mente at nazistene avslørte seg som landssvikere i programmene.

Det kan være grunn til å anta at de som var fornøyde eller ikke mente noe spesielt om TV-serien, ikke ringte inn for å si sin mening, og at det gjerne var de yngre seerne. Med andre ord var det de som hadde mest å utsette på Solkors-serien som også var mest aktive i å markere sin misnøye. Og først og fremst var det de eldre som reagerte. De som selv hadde opplevd krigen mente de var i sin fulle rett til å si fra, ja, det var nærmest en plikt, overfor ungdommen.

In document I lys av solkorset (sider 74-77)