De medvirkende

oppmerksomheten rundt Asbjørn Elden førte imidlertid til fornyet omtale i pressen av boka til Elden, ”Oppgjør”.¹⁸⁷ Og noen år senere, i 1987, sendte NRK programmet ”Møt deg selv i døra”

med Asbjørn Elden, og programleder var Haagen Ringnes.¹⁸⁸

Det kom også til et etterspill i avisene med en av de andre medvirkende, Robert Savosnick I flere aviser skrev Savosnick at han etter programmene hadde sittet igjen med det inntrykk at disse NS-medlemmene ikke var orienterte om hva som foregikk under okkupasjonen, og at de følgelig ikke var representative for det partiet de hadde vært medlemmer av.¹⁸⁹ Han hevdet at TV-intervjuet med ham var amputert og at det følgelig ga et skjevt bilde av helheten i det han hadde forsøkt å si.

Savosnick fikk svar fra Haagen Ringnes som understreket at også Savosnick hadde fått utskrift på forhånd av det som ville bli brukt av intervjuet, og at han hadde sett hele serien i god tid før sending og følgelig hadde hatt mulighet til å gjøre innsigelser. Savosnick svarte at selv om han hadde fått intervjuutskriftene, hadde han ingen informasjon om hva de øvrige intervjuede hadde uttalt, dessuten hadde Ringnes sagt at det ikke var mulighet til noen endringer etter at programmene var ferdige.¹⁹⁰ Savosnick understreket at han har all mulig respekt for Ringnes som har gjort så godt han kunne på bakgrunn av de forutsetninger som forelå, og han tok selv ansvaret for at han ikke hadde framsatt innvendingene såvidt sterkt at de var blitt registrert. Hans første innlegg var ment som en informasjon til alle dem som trodde at det som var kommet fram på skjermen hadde vært alt han hadde sagt.

Det var ingen av de andre medvirkende som angret på sin deltakelse eller som protesterte på måten de var blitt framstilt på i programmene. Tvert imot, de tidligere NS-medlemmene var godt fornøyde, ifølge Knut og Kirsten Baardseth. De omtaler programmene som hederlige og sier at de ga et riktig bilde. De forteller at de nesten var blitt overrasket over den balanserte framstillingen som programmene ga. At Solkors-serien ble møtt med kraftige protester fra enkeltgrupper og personer, hadde imidlertid ikke overrasket noen av dem. Eivind Saxlund forteller at heller ikke han opplevde ubehageligheter etter sin deltakelse i Solkors-serien. I Finansdepartementet, hvor han var ansatt som underdirektør, var det ingen negative reaksjoner. Saxlund bekrefter at programmene ble godt mottatt i NS-miljøet, selv om det også der var noen ”gærne folk”, personer som hadde tatt

dette verken tid eller sted for en slik karakteristikk. At jeg i samme forbindelse trakk inn Aage Samuelsens navn var neppe særlig klokere”, skriver Ringnes og beklager sleivsparket.

187 Se bl.a. Ole Kristian Grimnes’ kronikk ”Tilfellet Asbjørn Elden”, i Dagbladet, 28.3.1981.

188 Sendt 5.11.1987.

189 ”Hvorfor klippet NRK dette bort - ?” i Verdens Gang, 21.4.1981 og ”I solkorsets tegn” i Adresseavisen, 2.4.1981.

190 I tilsvaret fra Savosnick i Adresseavisen, 23.4.1981, går det fram at Haagen Ringnes har kommentert saken i Adresseavisen 14.4.1981.

skade på sin sjel av det de hadde opplevd. Og noen av dem som har vært uheldige i sitt etterkrigsliv tilskriver dette omverdenen, mener Saxlund. Om pressen sier Saxlund at den var snill, i hvert fall i begynnelsen, men at det strammet seg til etter hvert som programmene ble sendt.

De forhenværende NS-medlemmene ble nærmest lokale kjendiser etter hvert som programmene ble sendt og lokalavisene fulgte opp. Knut Baardseth ble blant annet intervjuet i Hamar Dagblad.¹⁹¹ Her forteller han at han hadde fått kalde føtter etter Hadelandsdrapene og pressens kobling av drapene mot nazistiske grupper. Han hadde vært redd for at TV-serien skulle fyre opp under en hetskampanje som også ville rammet NS-medlemmene, men til slutt var han kommet til at det kunne virke som om de hadde dårlig samvittighet hvis de trakk seg. Nå var Baardseth glad og lettet over at han kun hadde fått positive reaksjoner på medvirkningen i TV-serien, ifølge avisintervjuet.

Arnfinn Vik ble intervjuet av Øvre Smaalenene under overskriften ”Frontkjemperen fra Solkorsserien”.¹⁹² Avisa slår opp at Vik ikke angrer på det han har gjort. Den tidligere Obersturmführeren i Waffen SS, nå bonde i Hobøl, uttaler blant annet at frontkjemperne ikke hørte noe annet om jødenes skjebne enn at de var i arbeidsleirer, og at de måtte gå med stjerne, og Vik sier han betviler ”redselshistoriene som har blitt spredd etter krigen”. Uttalelsene til Arnfinn Vik ble ikke stående uimotsagt, for i samme avis er det et lengre intervju med professor Magne Skodvin.

Han kommenterer den manglende anger blant tidligere nazister og frontkjempere på denne måten:

Jeg tror det aldri har gått opp for mange Nasjonalsosialister hvor rå og avstumpet ideologien deres virkelig er. Jeg håper faktiskt at det aldri vil gå opp for disse menneskene hva de har vært med på, for da vil de få det vondt. La dem leve i sin verden, hvorfor skal vi gå etter dem med kniven og forlange anger? Men det forandrer ikke vår mening om nazismen [...].

Det redaksjonelle grepet som avisa her gjør, med å la en tidligere motstandsmann kommentere intervjuet med den tidligere frontkjemperen, ville nok ikke ha forekommet motsatt vei. Det er altså ikke aktørene selv som får definere sin historie, men talsmenn for den seirende part som bestemmer hva NS-medlemmene visste og ikke visste, og som påberoper seg å inneha den korrekte viten om nazismen.

191 Østlendingen/Hamar Dagblad, 27.2.1981.

192 Øvre Smaalenene, 22.5.1981.

Eivind Saxlund, underdirektøren i Finansdepartementet, var et populært intervjuobjekt, også i de riksdekkende avisene.¹⁹³ I Dagbladet blir Saxlund spurt om hvorfor han valgte å stå fram som tidligere NS-medlem, og Saxlund svarer at han følte seg forpliktet, fordi han var blant de heldige som overlevde krigen, fikk en bra jobb og en relativt mild dom.

Jevnt over kan vi konstatere at de tidligere NS-medlemmene ikke ble sjikanert etter sin deltakelse i Solkors-serien, tvert om. De ble møtt med oppmuntrende ord i nærmiljøet, og de ble portrettert i avisene. Slik fikk programmene en personlig betydning for de som valgte å stå fram. Utifra det jeg vet om deltakerne var det ingen av dem som tidligere hadde skjult sin fortid for omgivelsene.

Derfor kom det heller ikke som noen overraskelse for bekjentskapskretsen at disse menneskene hadde vært medlemmer av Nasjonal Samling. Reaksjonen i storsamfunnet, i avisene, var det ikke lett å verge seg mot, men dette var de godt forberedt på, de som, etter nøye overveielse, hadde bestemt seg for å gi en så omstridt sak som NS-medlemskap og frontkjempertjeneste et ansikt.

Derimot angret de to som ikke delte NS-medlemmenes synspunkter, Robert Savosnick og Asbjørn Elden, på sin deltakelse. Det sier vel også noe om hvor betent temaet fortsatt var, i enkelte kretser.