Det overordnede målet for reformen er at den skal bidra til å dekke samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes behov for kompetanse. Reformen er rettet mot alle voksne, både i og utenfor arbeidslivet.
Som beskrevet i kapittel 1 bygger reformen på NOU 1997:25 Ny Kompetan-se (Buer-utvalget) og Stortingsmelding nr. 42 (1997–98) KompetanKompetan-sereformen.
Enigheten som ble oppnådd mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i for-bindelse med inntektsoppgjørene i 1999 og 2000 er også en viktig del av grunn-laget for reformen.
Viktige prinsipper som er lagt til grunn for Kompetansereformen er at opplæ-ring for voksne i størst mulig grad skal være etterspørselsstyrt, fleksibel, tilgjenge-lig og tilpasset individets og virksomhetenes behov. Videre er det lagt vekt på at opplæringen skal være tilrettelagt og bygge på den enkeltes realkompetanse.
En sentral utfordring har vært å skape et bedre samspill mellom utdanningstil-bydere og arbeidslivet, slik at arbeidstakerne i størst mulig grad skal kunne delta i kompetanseutvikling uten å trekkes unødig vekk fra arbeidsplassen.
Det er videre lagt vekt på at reformen har et langsiktig perspektiv, og at både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige må bidra når det gjelder finansier-ing, organiserfinansier-ing, tilretteleggfinansier-ing, utvikling og gjennomføring.
En rekke av tiltakene som er gjennomført som ledd i Kompetansereformen påvirker tilbudssiden direkte i form av endrede rammebetingelser, tiltak eller
vir-kemidler, eller indirekte gjennom endrede individuelle rettigheter. Den enkelte voksne har fått utvidede rettigheter til etter- og videreutdanning, noe som også innebærer at det offentlige utdanningssystemet har fått nye forpliktelser i forhold til voksne.
Rett til grunnskole og videregående opplæring
Blant de viktigste lovendringene er at voksne har fått rett til gratis grunnskole og videregående opplæring. Voksne som vil benytte seg av denne retten har krav på et opplæringstilbud som er tilpasset egne behov ut fra en individuell vurdering av realkompetansen. Grunnskoleopplæring for voksne er kommunenes ansvar, mens fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring. Kommunene og fylkeskommunene kan samarbeide med studieforbund, fjernundervisningsinstitu-sjoner og andre når det gjelder gjennomføringen av opplæringen.
Rett til utdanningspermisjon
Arbeidstakere som har vært i arbeidslivet i minst tre år, og som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver de siste to årene, har fått rett til å ta hel eller delvis permi-sjon fra arbeidet i inntil tre år for å delta i organisert opplæring. Retten er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæring må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Arbeidstakerne kan likevel ikke kreve permisjon dersom det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige plan-legging av drift og personaldisponeringer.
Finansiering
Når det gjelder kompensasjon for utgifter til livsopphold under utdannings-permisjon, er dette i utgangspunktet definert som en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I NOU 2001:25 Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon, ble mulige finansieringsordninger utredet. Partene kom imidlertid ikke til enighet om ordninger utover endringer i Lånekassens regler. Offentlig finansiering av livsopp-hold for voksne under utdanning er i dag basert på etablerte finansieringsordnin-ger i Statens lånekasse for utdanning. Endringene som er gjennomført i forbin-delse med Kompetansereformen innebærer blant annet at voksne som har rett til videregående opplæring har rett til samme støtte som studenter i høyere utdan-ning.
Videre er det innført skattefritak for den enkelte arbeidstaker for deltakelse i utdanning som er betalt av arbeidsgiver.
Dokumentasjon av realkompetanse
Ett av målene for Kompetansereformen var å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse, med legitimitet i arbeidslivet og utdanningssystemet. Realkompetanse som er ervervet gjennom arbeid i inn- og utland, i opplæring og i aktiv deltakelse i samfunnsliv, i organisa-sjoner og annet frivillig arbeid, skal kunne godkjennes som likeverdig kompetan-se kompetan-selv om den ikke er identisk med det som er fastsatt i læreplaner og ved offent-lige eksamener.
Sluttrapporten fra Realkompetanseprosjektet oppsummerer erfaringer fra 50 utviklingsprosjekter og utredninger. Samtidig konkluderes det med at det gjen-står flere utfordringer i forhold til etableringen av et nasjonalt system.
Ved utgangen av 2001 hadde i alt 15 000 personer fått sin realkompetanse vurdert og verdsatt inn mot videregående opplæring. Åtte av ti (12 000) fikk sin realkompetanse vurdert innen yrkesfag. Av disse var nær 8000 innen helse- og sosialfag, med kvinner i stort flertall.
Fra høsten 2001 kan søkere over 25 år uten videregående opplæring søke opptak ved universitet og offentlige høgskoler på grunnlag av realkompetanse. Den enkelte utdanningsinstitusjon står for realkompetansevurderingen, som også skal kunne gi avkorting av et studium eller fritak for eksamener eller prøver. Dersom søkeren tas opp og består eksamen i et studium av minst ett års varighet, vil dette gi gene-rell studiekompetanse.
Kompetanseutviklingsprogrammet
Kompetanseutviklingsprogrammet har som mål å bidra til nyskaping og videre-utvikling av markedet for etter- og videreutdanning. Gjennom de over 700 utviklingsprosjektene som har fått støtte er det utviklet til dels nye opplærings-modeller som bidrar til tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningssyste-met, og som gjør det lettere å kombinere arbeid med opplæring og utdanning.
Anslagsvis 50 000 deltakere har så langt fått opplæring som resultat av disse pro-sjektene. To tredeler har også fått formell kompetanse (Døving, Ure og Skule 2004).
Endringer i det offentlige utdanningssystemet
Det er gjennomført endringer i det offentlige utdanningssystemet med sikte på en bedre tilpasning til voksnes behov. VOX er opprettet som et nasjonalt ressurs-senter og pådriver i gjennomføringen av Kompetansereformen. Instituttet er ment å være en ressurs for ulike utdanningstilbydere som ønsker å utvikle tilpassede opplæringstilbud for voksne.
Stortinget har lovfestet fagskoleutdanningene i Norge12. Måle er å øke fagskole-utdanningenes status og å sikre studentene et godt opplæringstilbud.
Som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 27 (2000–01) Gjør din plikt – krev din rett (Kvalitetsreformen) legges det vekt på at offentlige universitet og høgsko-ler i større grad bør legge til rette for etter- og videreutdanningstilbud.