De fleste internasjonale undersøkelser av deltakelse i opplæring og utdanning indikerer at en relativt høy andel av norske arbeidstakere deltar i opplæring og utdanning, både sammenliknet med andre OECD-land, og sammenliknet med andre vesteuropeiske land.
Figur 2.1 på neste side viser deltakelse i opplæring og utdanning siste fire uker i aldersgruppen 25–64 i et utvalg vesteuropeiske land. Når det gjelder befolknin-gen som helhet ligger Norge godt over gjennomsnittet i EU, men etter de øvrige nordiske land, Storbritannia og Nederland.
Denne statistikken skiller imidlertid ikke mellom befolkningen og de yrkes-aktive, og heller ikke mellom grunnutdanning og videreutdanning. En del av det som måles som deltakelse her er derfor ungdom som ikke er ferdig med grunnut-danningen.
Når vi bare ser på deltakelse i jobbrelatert etter- og videreutdanning blant de yrkesaktive kommer Norge enda mer fordelaktig ut, slik figur 2.2 viser.
Den samme undersøkelsen (International Adult literacy Survey IALS) viser også at Norge ligger som nummer fire i OECD når det gjelder antall timer etter- og videreutdanning per deltaker, etter Irland, New Zealand og Nederland. Sammen-liknet med andre land har Norge altså både mange deltakere og mye
opplærings-Figur 2.1 Prosent av befolkningen 25–64 som har deltatt i utdanning og opplæring siste fire uker.
GreeceFrance PortugalSpainItaly GermanyBelgiumAustriaIreland Luxembourg EU 25 countries EU 15 countriesNetherlandsDenmarkSwedenNorwayFinland United Kingdom
Prosent
0 20 40 60 80 100
Kilde: Eurostat Labourforce survey 2002
Figur 2.2 Deltakelse i jobbrelatert etter- og videreutdanning. Prosent.
Denmark United Kingdom Norway Finland Australia New Zealand Germany United States Switzerland Netherlands Canada Czech Republic Italy Ireland Belgium (Fl.) Hungary Poland
Prosent
0 20 40 60 80 100
Kilde: OECD 2001
tid per deltaker. Samme undersøkelse viser også at i Norge er en svært høy andel av opplæring og utdanning jobb-relatert (91%), mens andelen i Danmark er noe lavere (84%) og Finland svært mye lavere (62%). En analyse av tallene i OECDs employment outlook viser at i Norge får 46 prosent av de yrkesaktive opplæring eller utdanning som er helt eller delvis finansiert av arbeidsgiver i løpet av et år (OECD 2004). Dette er høyest av alle OECD-landene som er med i undersøkel-sen, men Danmark, Finland og Storbritannia ligger omtrent på samme nivå.
(OECD 2004). Bare 1 prosent av den arbeidsgiverfinansierte opplæringen er for-mell utdanning, det samme som i Finland og Danmark, men lavere enn i Stor-britannia (3%).
Norge ligger også helt på topp når det gjelder andelen yrkesaktive som får støtte fra det offentlige til opplæring og utdanning (14,5% av mennene og 16% av kvin-nene)4. For yrkesaktive menn er det 13,4 prosent som dekker utdanningskostna-dene selv, bare Danmark, Finland, Storbritannia og Polen har lavere andel som betaler utdanningen selv (OECD 2000). Noe flere kvinner (15%) dekker utdan-ningen selv, her er det Danmark, Storbritannia, Tsjekkia og Slovenia som har lavere andel med egenfinansiering). Når det gjelder yrkesaktive i alderen 25–64 år er over 70 prosent av kursene betalt av arbeidsgiver i alle land unntatt Sveits, Italia og Irland. Norge er nummer tre på dette målet, etter Storbritannia og USA, omtrent på linje med Danmark.
Selv om de øvrige nordiske landene har en høyere andel voksne som deltar i opplæring og utdanning, tyder IALS på at det for Sveriges og Finlands del delvis skyldes opplæring og utdanning som ikke er jobbrelatert. Danmark skårer imid-lertid høyere også når det gjelder andelen voksne som deltar i jobbrelatert opplæring.
En siste individundersøkelse som kan nevnes er Cedefop’s Eurbarometer om livslang læring (Cedefop 2003). Ifølge undersøkelsen er det i Norge 42 prosent som har deltatt i opplæring eller utdanning. Det er lavere enn Danmark (56%), Sverige (52%), Finland (53%) og Island (49%), men foran øvrige europeiske land. Un-dersøkelsen viser også at 18% verken har deltatt eller er interessert i å delta, bare Island, Danmark og Sverige har en lavere andel «ikke-motiverte ikke-deltakere»5.
4 Her gjelder tallene yrkesaktive i alderen 16-65 år, men heltidselever/helstidsstudenter er tatt ut.
5 En annen del av denne undersøkelsen viser at 73% av nordmenn over 15 år er uenige i påstanden
”Livslang læring er ikke viktig”. Dette er den laveste andelen i Europa, noe som har gitt grunnlag for debatt om oljerikdom og manglende læringsmotivasjon hos nordmenn (Aftenposten 24.06.04).
Vi tror ikke denne delen av undersøkelsen bør tillegges særlig vekt. Undersøkelsen viser altså at Norge har en lav andel i europeisk sammenheng som sier at de selv verken er interessert eller har deltatt.
Generelt er slike undersøkelser mer valide når spørsmålene er konkrete og gjelder respondenten selv, enn når de er basert på generelle påstander av typen «livslang læring er viktig».
Slike undersøkelser må brukes med forsiktighet, siden måling av opplæring og etter-og videreutdanning er svært følsomt for spørsmålsstillingen i den enkelte under-søkelse (Hagen m.fl. 2001). Også underunder-søkelser gjennomført blant bedrifter synes imidlertid å bekrefte tendensene ovenfor, nemlig at de nordiske landene, sammen med Storbritannia og Nederland, er preget av høy opplæringsaktivitet. Second Continuing Vocational Training Survey (CVTS2)6 er en bedriftsundersøkelse i pri-vat sektor, som ble gjennomført i år 2000 for året 1999. Undersøkelsen viser at 86 prosent av norske bedrifter tilbyr opplæring for sine ansatte, og at Norge ligger som nummer fem i Europa når det gjelder andelen bedrifter som gir opplæring, etter Danmark, Sverige, Nederland og Storbritannia (se figur 2.3).
Ifølge samme undersøkelse ligger norske bedrifter også som nummer fem i Europa når det gjelder andelen av de ansatte som deltok i opplæring (etter andre nordiske land og Belgia). Ikke uventet er det de nordiske land, og særlig Sverige, som gir opplæring til den største andelen av de ansatte, mens de øst- og sør-europeiske landene har markert mer ujevn fordeling. De største bedriftene gir opp-læring og videreutdanning til en større andel av arbeidsstokken enn de mindre, men forskjellene mellom små og store bedrifter er langt mindre i Norge enn i de fleste andre land. Minst forskjell på små og store bedrifter er det i Danmark.
6 For ytterligere detaljer om undersøkelsen og metodiske forbehold se kapittel 3.
Figur 2.3 Andel bedrifter som gir opplæring.
0 20 40 60 80 100
RomaniaPortugalHungarySloveniaEstoniaGreecePolandLatviaSpainItaly Chzech RepublicLuxembourgGermanyBelgiumNorwayFinlandAustriaIrelandFrance United KingdomNetherlandsDenmarkSweden
Prosent Kilde: Eurostat CVTS2
Norge er også nummer fem når det gjelder andelen av arbeidstiden som brukes på opplæring, (etter de andre nordiske landene og Nederland). Opplæringskostna-dene utgjør ifølge undersøkelsen 2,3 prosent av de totale arbeidskraftskostnade-ne, noe som er på linje med Frankrike, Irland og Finland (2,4%), men mindre enn Sverige (2,8%), Danmark (2,8%), Nederland (3%) og Storbritannia (3,6%).
I de Nord-europeiske landene er det ikke store forskjeller mellom små (10–49 ansatte) og mellomstore virksomheter (50–249 ansatte), men de største bedrifte-ne bruker markert mer av arbeidstiden på opplæring. I de sør- og sentraleuropeis-ke landene er det forskjell også mellom de små og de mellomstore, her brusentraleuropeis-ker de små minst tid på opplæring.
Når det gjelder andre former for læring enn opplæring (konferanser, workshops, jobb-rotasjon, utvekslingsprogrammer, lærings-/kvalitetssirkler og selvstudier) er det ifølge undersøkelsen 70 prosent av de norske bedriftene som har slike lærings-aktiviteter, noe som plasserer Norge som en middelhavsfarer i vesteuropeisk sam-menheng. Når det gjelder institusjonalisering av kompetansepolitikken, i form av å analysere kompetansebehov, lage opplæringsplaner og ha eget opplæringsbud-sjett, skårer norske bedrifter også høyt i europeisk sammenheng (men aldri høy-est), sammen med de øvrige nordiske land og Storbritannia. Frankrike skårer også høyt når det gjelder opplæringsplaner og -budsjetter. Det har trolig sammenheng med at franske bedrifter er pålagt å betale inn til et opplæringsfond som de bare får tilbakebetalt penger fra dersom de kan vise til opplæringsplaner og budsjetter.
Dette bidrar til å bringe Frankrike oppover på listene over hvem som gir opplæ-ring organisert av eksterne, men det er de store bedriftene som trekker opp dette snittet. Når det gjelder opplæring i små og mellomstore bedrifter ligger Frankrike langt nede på lista. Annen forskning tyder på at dette systemet i liten grad klarer å omfordele opplæringsressurser fra store bedrifter og høyt utdannede arbeidsta-kere til små bedrifter og lavt utdannet arbeidskraft (Keep og Mayhew, 2001).
Når det gjelder tilbydere viser CVTS2 at i nesten alle land er det private tilby-dere som står for mesteparten av opplæringen i privat sektor målt i antall timer.
Universitetenes andel av etter- og videreutdanningsmarkedet er lav i alle de vest-europeiske landene7. Bare i Norge står universitetene for over 10 prosent av de eksterne undervisningstimene, i alle andre vesteuropeiske land er universitetenes markedsandel under 10 prosent. Norge ligger også helt på topp når det gjelder andelen av opplæringstimene som gis av utstyrsleverandører. Når det gjelder fag-områder i opplæringen driver norske bedrifter mer med opplæring i markedsføring enn noen andre lands bedrifter (16% av opplæringstimene). Sammen med Irland har vi lavest andel språkopplæring (1%). Det siste er det rimelig å se i
sammen-7 I Litauen, Bulgaria og Ungarn har universitetene en høyere markedsandel, Ungarn topper med 19%.
heng med gode engelsk-kunnskaper i befolkningen. Bare svenske bedrifter bru-ker en større andel av opplæringstimene på dataopplæring enn de norske.
CVTS2 viser også at mens andelen europeiske bedrifter som gir opplæring har økt i perioden fra 1993 til 1999, har antall opplæringstimer per deltaker falt med 10–15 prosent for Europa totalt. Flere bedrifter gir opplæring, mens kursene blir kortere. Dette gjelder i alle bransjer og størrelsesgrupper8.
Andre bedriftsundersøkelser bekrefter at norske bedrifter ligger høyt også når det gjelder andre læringsformer. En undersøkelse blant små og mellomstore bedrifter (opp til 250 ansatte) som ble gjennomført på oppdrag for EU-kommisjonen i 2002 (Observatory of European SMEs 2003) viser at norske SMB skårer nest høyest (etter Lichtenstein) når det gjelder andelen av bedriftene som gir opplæring for sine ansatte9. I tillegg til opplæring kartlegger undersøkelsen også andre læringsformer som besøk på messer, studiebesøk, jobbrotasjon, lesing av faglitteratur, jobb-rotasjon, mentoring, samarbeid med konsulenter for å øke kompetansen, og interne møter for å utveksle kunnskaper. Norske SMB skårer blant de tre høyeste i Europa når det gjelder alle disse, med unntak av studiebesøk, jobb-rotasjon og mentor-aktivitet der norske bedrifter skårer middels høyt. Denne undersøkelsen viser med andre ord et mer positivt bilde enn CVTS2-undersøkelsen. Norske bedrifter skå-rer også høyest når det gjelder hvor mange av disse læringsmetodene som tas i bruk.
Virksomheter som driver eksport bruker i større grad alle disse læringsmetodene enn bedrifter som produserer for hjemmemarkedet. Undersøkelsen viser videre at det er kunder og leverandører som er de mest brukte eksterne kildene til ny kom-petanse, både i Norge og øvrige land, men at denne kompetansekilden er særlig viktig for norske bedrifter. Banker og revisorer er også en særlig viktig kompetan-sekilde for norske bedrifter, mens når det gjelder universiteter og opplæringssen-tre (private og offentlige samlet) spiller de en større rolle i mange andre land. Mellom en tredjedel og halvparten av bedriftene er misfornøyd med støtten fra offentlige myndigheter til kompetanseutvikling, det plasserer Norge i en mellomgruppe sammen med øvrige nordiske land, Storbritannia og Nederland – altså de samme landene som investerer mest i organiserte former for læring. Mest misnøye med myndighetenes støtte er det i de sør-europeiske landene.
Oppsummering
De fleste internasjonale undersøkelser, både individundersøkelser og bedrifts-undersøkelser, indikerer at norsk arbeidsliv er læringsintensivt sammenliknet med andre vestlige land, både når det gjelder opplæring og videreutdanning, og når det
8 Norge er ikke med i denne statistikken, siden vi ikke deltok i CVTS1 som ble gjennomført i 1993.
9 19 land deltok i undersøkelsen: EU og EØS-landene samt Sveits.
gjelder andre og mer uformelle former for læring (selv om resultatene er mer usikre når det gjelder det siste). Våre nordiske naboland Sverige, Danmark og Finland ser ut til å ha enda større aktivitet når det gjelder organisert opplæring i form av kurs og videreutdanning enn Norge, men en del av dette forspranget skyldes kurs og videreutdanning som ikke er rettet. Norge ligger høyt når det gjelder jobb-relatert opplæring, og norske arbeidsgivere finansierer opplæring for en høyere andel av de yrkesaktive enn i andre OECD-land.
Noe forbehold må tas når det gjelder både IALS-undersøkelsen som ble gjen-nomført i 1998, og CVTS2-undersøkelsen som ble gjengjen-nomført i 1999. Begge målingene ble tatt opp nær toppen av nitti-tallets høykonjunktur, mens bedrifte-ne hadde god økonomi og ansatte mange nye. En høy andel nyansatte kan ha bidratt til å trekke opplæringstallene oppover, på grunn av stort omfang av intro-duksjonsopplæring for de nyansatte. Også nyere undersøkelser bekrefter imidler-tid at Norge ligger høyt når det gjelder jobbrelatert opplæring og utdanning blant yrkesaktive.
For bedrifter med under 250 ansatte er messebesøk, kunder, leverandører, ban-ker og revisorer og bransjeorganisasjoner mer brukt som eksterne kompetansekilder enn offentlige og private opplæringsleverandører. Dette gjelder både i Norge og de fleste andre europeiske land. Norge ligger i den øvre halvdelen i internasjonal sammenheng når det gjelder andelen av opplæringen som gis av universiteter og offentlige kompetanseleverandører.