Her analyseres kompetansebehov med utgangspunkt i individdata. Analysen bygger på data fra Lærevilkårsmonitoren.
Tabell 5.7 på neste side viser fordelingen på ulike næringer i privat sektor.
Industri, varehandel og finans, forsikring og annen tjenesteyting utgjør de største næringene i sektoren.
Det er store forskjeller mellom de ulike næringene når det gjelder arbeids-takernes utdanningsnivå. Finans, forsikring og annen tjenesteyting rekrutterer en stor andel arbeidstakere med høy utdanning, sammenliknet med andre næringer i privat sektor. Den laveste andelen arbeidstakere med høy utdanning har bygg og anlegg, primærnæringene og hotell og restaurant.
Store variasjoner i deltakelsen i formell videreutdanning
Fem prosent av de ansatte i privat sektor har deltatt i formell videreutdanning i løpet av de siste tolv månedene. Dette utgjør om lag 72 200 personer. Undervisning skiller seg ut ved å ha en betydelig høyere deltakelse i videreutdanning (22 pro-sent) enn vi finner i privat sektor for øvrig.29 Bygg og anlegg, varehandel og
pri-Tabell 5.7 Sysselsatte i alderen 22–66 år i privat sektor fordelt på næring.
g
* Antallet er framkommet gjennom bruk av vekter som korrigerer skjevheter og «blåser opp» utvalget slik at det gjenspeiler sammensetningen av arbeidslivet som helhet.
Figur 5.8 Andel som har deltatt i formell videreutdanning, etter næring. Prosent.
60 Primærnæring
Varehandel Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Industri Bergverk, kraft mm Alle Hotell- og restaurant Finans, forsikring og annen tjenesteyring Helse, sosial mm Undervisning
29 Undervisning innenfor privat sektor omfatter blant annet trafikklærere og instruktører i tillegg til lærere i private skoler.
mærnæringene har lavest deltakelseandel (tre prosent). Ansatte i hotell og restaurant ligger høyere enn man kunne forvente ut fra det generelle utdanningsnivået i næringen. Dette har trolig sammenheng med at hotell og restaurant sysselsetter mange unge som er i ferd med å kvalifisere seg til yrker i andre deler av arbeids-markedet, og som har en livsfasepreget tilknytning til hotell- og restaurantnærin-gen.
I arbeidslivet som helhet er det en tendens til at kvinner deltar noe mer enn menn i formell videreutdanning. Også i privat sektor er det en signifikant høyere deltakelse blant kvinner (6,4 prosent) enn blant menn (4,5 prosent).
Kurs og annen opplæring – halvparten har deltatt
Vel halvparten av de ansatte i privat sektor har deltatt i kurs eller annen opplæ-ring de siste tolv månedene. Som i arbeidslivet for øvrig er det en klar sammen-heng mellom arbeidstakernes utdanningsnivå og deltakelse i opplæring. Sannsyn-ligheten for å delta i opplæring blir redusert med økende alder, men denne sammenhengen er svak. Når det gjelder deltakelse i opplæring som ikke gir for-mell kompetanse, deltar kvinner og menn like mye.
Det er store forskjeller i deltakelsesnivået mellom de ulike næringene i privat sektor. Olje, kraft og bergverk har størst deltakelse – her har åtte av ti arbeidstake-re deltatt. Deltakelsesnivået er også signifikant høyearbeidstake-re enn gjennomsnittet i undervisning og helse og sosial samt i finans, forsikring og annen tjenesteyting.
De laveste deltakelsesandelene har hotell og restaurant, primærnæringene, bygg og anlegg og industri.
Figur 5.9 Andel som har deltatt i kurs eller annen opplæring, etter næring. Prosent.
100 Hotell- og restaurant
Primærnæring Bygg og anlegg Industri Varehandel Transport og kommunikasjon Alle Finans, forsikring og annen tjenesteyring Helse, sosial mm Undervisning Bergverk, kraft mm
90 80 70 60 50 40 30 20 10
0 Prosent
Ansatte i store virksomheter med over 200 ansatte deltar mer i opplæring enn andre, også innenfor samme næring. Ansatte i bedrifter med færre enn 20 ansatte deltar noe mindre i opplæring enn andre.30
Virksomhetene og leverandører står for det meste av opplæringen I privat sektor som helhet står virksomhetene for om lag 40 prosent av opplærin-gen. I tillegg til virksomhetene står leverandører av produkter og tjenester for en vesentlig del av opplæringen (23 prosent). Private skoler eller kurstilbydere står for om lag 15 prosent. Opplæringstilbud fra offentlige skoler og utdanningsinstitu-sjoner spiller derimot en svært beskjeden rolle på tilbydersiden, med bare fem pro-sent av opplæringen i privat sektor.
Figur 5.10 Tilbydere av opplæring. Prosent.
Bedriften/
virksomheten 40 %
Leverandører av produkter eller tjenester 23 % Offentlig skole eller
utdanningsinstitusjon 5 %
Privat skole eller kursleverandør
15 % Studieforbund, fagforening
eller frivillig organisasjon 6 %
Andre 11 %
Det er klare forskjeller mellom de ulike næringene når det gjelder hvem som står for opplæringen. Transport og kommunikasjon, industri og finans, forsikring og annen tjenesteyting har en større andel virksomhetsintern opplæring enn gjen-nomsnittet, mens helse og sosial, bygg og anlegg og primærnæringene ligger klart lavere enn gjennomsnittet når det gjelder omfanget av denne typen opplæring.
I bygg- og anleggsbransjen spiller leverandører en sentral rolle på opplærings-siden, med hele 36 prosent av opplæringen. Også i varehandelen er leverandører sentrale tilbydere, i tillegg til at det foregår mye virksomhetsintern opplæring.
Olje, kraft og bergverk er den næringen som i størst grad benytter seg av opp-læringstilbud i regi av private skoler og tilbydere. Mer enn hvert fjerde opplærings-tiltak i næringen er av denne typen.
30 Forskjellen i deltakelsen mellom ansatte i små bedrifter og andre bedrifter er statistisk signifikant i privat sektor, men ikke i arbeidslivet som helhet.
Studieforbund, fagforeninger og frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle når det gjelder opplæring for arbeidstakere i primærnæringene. I denne delen av arbeidslivet står studieforbundene m.v. for om lag ett av fem opplæringstiltak.
Det offentlige utdanningssystemet har størst betydning for arbeidstakere innen undervisning, der om lag hvert femte opplæringstiltak blir gitt av en offentlig skole eller utdanningsinstitusjon. I privat sektor for øvrig er det mye som tyder på at offentlige skoler og utdanningsinstitusjoner i liten grad har etablert seg som til-bydere av opplæring som ikke gir formell kompetanse.
Det meste av opplæringen skjer i arbeidstiden
Tre av fire i privat sektor som har deltatt i opplæring har gjort dette helt eller for det meste innenfor arbeidstiden. Blant næringene i privat sektor er det industri og finans, forsikring og annen tjenesteyting som i størst grad gir opplæring i arbeidstiden.
Det store flertallet av arbeidstakere som deltar i kurs og annen opplæring mottar lønn under opplæringen. Dette må ses i sammenheng med at det meste av denne opplæringen skjer innenfor arbeidstiden.
Den viktigste grunnen til å delta i opplæring er å gjøre en bedre jobb Den viktigste grunnen til å delta i kurs, seminarer og annen opplæring er for å bli dyktigere i den jobben man har. Dette gjelder i privat sektor som i arbeidslivet for øvrig. En del oppgir også at opplæringen var pålagt av arbeidsgiver (36 pro-sent), mens andelen som deltar ut fra personlig interesse er noe lavere (28 prosent).
Innenfor transport og kommunikasjon er den vanligste grunnen til å delta i opplæring at opplæringen er pålagt av arbeidsgiver. Også innenfor olje, kraft og bergverk er opplæringen ofte pålagt, og dette utgjør en like viktig grunn til å del-ta i opplæring som det å gjøre en bedre jobb. Arbeidsdel-takere i transport og kom-munikasjon og i industri deltar sjeldnere enn ansatte i andre næringer i privat sektor ut fra personlig interesse. Ansatte i undervisning og helse/sosial deltar i mindre grad enn andre i privat sektor fordi opplæringen er pålagt av arbeidsgiver.
Mange tar opplæring i ledelse, administrasjon og data
Mye av opplæringen i privat sektor er opplæring innenfor faggruppen samfunns-fag, næringslivsfag og jus. Over 160 000 arbeidstakere i privat sektor har fått opp-læring i disse fagområdene de siste tolv månedene, og oppopp-læring innen ledelse og administrasjonsfag utgjør en vesentlig andel av denne opplæringen. Den nest største
faggruppen er naturvitenskap, matematikk og IKT, der det særlig er IKT-opplæringen som trekker opp.
Fagområdene for opplæringen gjenspeiler i noen grad hvilken bransje man arbeider i, men samtidig er det enkelte store fag som tas av arbeidstakere på tvers av bransjer. Det gjelder i første rekke generelle fag som administrasjon og ledelse samt IKT. Tre av ti som har fått opplæring i sektoren har fått det innenfor ett av disse fagområdene. Andre store fagområder er salg, transporttjenester, sikkerhet/
HMS og markedsføring.
Krav til læring i det daglige arbeidet
To av tre ansatte i privat sektor opplever at jobben i svært stor grad eller ganske stor grad stiller krav til læring. Læringskravene er imidlertid forskjellige i ulike næringer. Olje, kraft og bergverk, undervisning og finans, forsikring og annen tjenesteyting er de næringene som har de største læringskravene i jobben. Krave-ne til læring er minst inKrave-nen hotell og restaurant, industri og transport og kom-munikasjon.
De næringene som har de største læringskravene i jobben er de samme som deltar mye i opplæring og utdanning, noe som tyder på at krav til læring i jobben er en viktig drivkraft for deltakelse i opplæring og utdanning.
Tabell 5.8 Deltakelse i opplæring, fordeling på fagområder.
e
Muligheter til å lære gjennom det daglige arbeidet
Vel åtte av ti arbeidstakere i privat sektor opplever at de har svært gode eller gan-ske gode muligheter for å skaffe seg de kunnskaper og ferdigheter de trenger gjen-nom det daglige arbeidet. Også her er det forskjeller mellom næringene, men for-skjellene er ikke like store som når det gjelder opplevde læringskrav i jobben. Dette må trolig ses i sammenheng med at læringsmulighetene vurderes i forhold til be-hovet. Om læringskravene er små, kan læringsmulighetene være tilfredsstillende og behovet dekket selv med svært lite kompetanseutvikling.
De beste læringsmulighetene i privat sektor har ansatte innen olje, kraft og bergverk, fulgt av finans, forsikring og annen tjenesteyting. Hotell og restaurant, industri og helse og sosial er de næringene som opplever å ha de dårligste lærings-mulighetene i det daglige. Se figur 5.12 på neste side.
Andelen med gode læringsmuligheter er noe høyere i store bedrifter med flere enn 200 ansatte enn i andre virksomheter. Det er derimot ingen signifikant for-skjell mellom læringsmulighetene i små bedrifter med færre enn 20 ansatte og i andre bedrifter.
Figur 5.11 Andel som opplever store krav til læring i jobben, etter næring. Prosent.
100 Hotell- og restaurant
Industri Transport og kommunikasjon Primærnæring Bygg og anlegg Alle Varehandel Helse, sosial mm Finans, forsikring og annen tjenesteyring Undervisning Bergverk, kraft mm
I svært stor grad I ganske stor grad
90 80 70 60 50 40 30 20 10
0 Prosent
Læringsstøtte og motivasjon fra overordnede
Ansatte i næringer som opplever store krav til læring i jobben og gode lærings-muligheter i det daglige arbeidet, er også de som i størst grad opplever at overord-nede støtter eller motiverer dem til å delta i opplæring. I privat sektor opplever ansatte i undervisning, olje, kraft og bergverk, helse/sosial og finans, forsikring og annen tjenesteyting å ha mest støtte fra overordnede når det gjelder egen del-takelse i opplæring. Ansatte i hotell og restaurant, industri og i transport og
kom-Figur 5.12 Læringsmuligheter i det daglige arbeidet, etter næring. Prosent.
100 Hotell- og restaurant
Industri Helse, sosial mm Transport og kommunikasjon Primærnæring Alle Varehandel Undervisning Bygg og anlegg Finans, forsikring og annen tjenesteyring Bergverk, kraft mm
Svært gode muligheter Ganske gode muligheter
90 80 70 60 50 40 30 20 10
0 Prosent
Figur 5.13 Andel som opplever at overordnede støtter eller motiverer til læring. Prosent.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Bygg og anlegg
Hotell- og restaurant Industri Transport og kommunikasjon Alle Varehandel Helse, sosial mm Finans, forsikring og annen tjenesteyring Undervisning Bergverk, kraft mm
I svært stor grad I ganske stor grad
Prosent
munikasjon er de som i minst grad opplever at overordnede støtter dem til å delta i opplæring.
Når det kontrolleres for andre forhold, som kjønns-, alders- og utdanningsfor-delingen blant de ansatte og størrelsen på bedriftene, har ansatte i olje, kraft og bergverk og finans, forsikring og annen tjenesteyting signifikant større sannsyn-lighet for å oppleve god læringsstøtte fra sine overordnede enn ansatte i referanse-kategorien varehandel. Dette betyr at det å arbeide i disse næringene gir «ekstra-gevinst» i læringsstøtte ut over det man kunne forvente ut fra arbeidstakernes utdanningsnivå osv. I motsatt retning skiller industrien seg ut. I industrien er læringsstøtten mindre enn hva man kunne forvente ut fra andre forhold (Nyen 2004a).
Ansatte i store bedrifter med mer enn 200 ansatte har en signifikant større sannsynlighet for å ha læringsstøttende ledelse enn andre. Det er derimot ingen signifikant forskjell i læringsstøtten hos ansatte i små bedrifter med færre enn 20 ansatte og andre arbeidstakere.
Stimulerer lønnssystemene til læring?
Lønnsystemene synes å virke mer læringsstimulerende der det er store læringskrav og gode læringsmuligheter i det daglige arbeidet. Begge disse faktorene har signi-fikant positiv effekt på opplevelsen av at lønnsystemet er læringsstimulerende.
Lønnssystemet oppleves også som mer læringsstimulerende hvis læringsstøtten/
motiveringen oppleves som stor, noe som kan ha sammenheng med at lærings-støtte kan gjøre det lettere å se sammenheng mellom egen læring og lønnsuttel-ling (Nyen 2004a).
Ansatte i olje, kraft og bergverk opplever i større grad enn andre i privat sek-tor at lønnssystemene stimulerer til læring. Ansatte i industrien og i transport og kommunikasjon er de som i minst grad opplever lønnssystemene som lærings-stimulerende.
Kompetansesamtaler
Et hovedbilde er at deler av offentlig sektor og næringer med mange høyt utdan-nede synes å ha en mer systematisk tilnærming til kompetanseutviklingssamtaler enn arbeidslivet for øvrig. Også på dette området skiller olje, kraft og bergverk seg ut i forhold til de andre næringene i privat sektor. I denne næringen har mer enn tre av fire diskutert sine kompetansebehov med overordnede. I de delene av pri-vat sektor som har mange arbeidstakere uten høyere utdanning, ligger andelen som har diskutert kompetansebehov med sine overordnede som regel under 50 prosent.
Dette gjelder i hotell og restaurant, bygg og anlegg, transport og kommunikasjon
og i varehandelen. De fleste næringene i privat sektor ligger under gjennomsnit-tet for arbeidslivet som helhet når det gjelder gjennomføring av kompetanse-samtaler.
Det er store forskjeller mellom arbeidstakere med forskjellig utdanningsnivå i hvor mange som har diskutert sitt kompetansebehov med overordnede.
Utdanningsnivået har sterk selvstendig betydning – uavhengig av næring. Høyt utdannede diskuterer med andre ord i større grad sine kompetansebehov med over-ordnede enn de med lavere utdanningsnivå innenfor samme næring.
Kompetansesamtaler synes å føre til at flere deltar i opplæring og utdanning, uavhengig av opplevelsen av læringskrav i arbeidet. Derimot øker det ikke lærings-mulighetene i det daglige arbeidet. Mye kan derfor tyde på at samtalene med over-ordnede om kompetansebehov primært dreier seg om behovet for opplæring, og i mindre grad om hvordan det løpende arbeid kan organiseres for å øke lærings-mulighetene (Nyen 2004a).
Viktigste læringskilder i det daglige arbeidet
Læring gjennom det daglige arbeidet kan skje på mange måter. Blant de viktigste er læring gjennom kontakt med kolleger og det å få tilbakemelding på arbeidet man gjør. Andre viktige kilder til læring er kontakt med andre utenfor arbeids-plassen og det å søke informasjon i faglitteratur, internett og i andre skriftlige kilder.
I privat sektor, som i arbeidslivet for øvrig, legger arbeidstakerne selv størst vekt på den læringen som skjer gjennom kontakt med kolleger.
Forskjellene mellom ulike næringer har en viss sammenheng med at personer med ulikt utdanningsnivå har ulike måter å lære på. Jo høyere utdanningsnivå man har, desto viktigere blir det som læremåte å søke informasjon selv, mens det å få tilbakemelding på arbeidet blir mindre viktig. Dette kan ha sammenheng med innholdet i arbeidet og med at flere personer med høy utdanning er i lederposi-sjoner.
Læring gjennom å søke informasjon selv er viktigere for ansatte i finans, for-sikring og annen tjenesteyting og i undervisning enn for gjennomsnittet i privat sektor. Denne kilden til læring er minst viktig for ansatte i transport, industri, hotell og restaurant og bygg og anlegg.
Læring gjennom å få tilbakemelding er viktigst for ansatte i hotell og restau-rant. For ansatte i finans, forsikring og annen tjenesteyting er denne kilden til læring mindre viktig enn for gjennomsnittet i privat sektor.
Læring gjennom kontakt med kolleger er viktigst for ansatte i olje, kraft og bergverk, transport og industri. Denne kilden til læring er minst viktig for ansat-te i primærnæringene, undervisning og varehandelen.
Læring gjennom kontakt med andre utenfor arbeidsplassen er viktigst for ansatte i primærnæringene, bygg og anlegg og varehandel. Denne kilden til læring er minst viktig for ansatte i transportbransjen.
Blant de som nevner kontakt med andre utenfor arbeidsplassen som en viktig kilde til læring, er det stor spredning på hvilke grupper som nevnes. 45 prosent nevner leverandører, og 42 prosent nevner kunder. Noe færre (32 prosent) nev-ner personev-ner man møter på konferanser, messer eller faglige nettverk, og 30 pro-sent nevner andre grupper enn disse.
Tre av fire har behov for å lære mer
Om lag tre av fire arbeidstakere i privat sektor mener de har behov for nye kunn-skaper og ferdigheter. Det opplevde læringsbehovet er lavere enn i offentlig sektor.
Arbeidstakere i jobber der det stilles store krav til læring i det daglige opplever større læringsbehov (84 prosent) enn arbeidstakere i jobber med små læringskrav (52 prosent). Gode muligheter for læring i det daglige gjør derimot læringsbeho-vet mindre når det kontrolleres for andre forhold. Dette tyder på at deler av læringsbehovet blir dekket gjennom læring i arbeidet og støtter opp om antakel-sen om at krav i jobben stimulerer læringsbehovet, og dermed også etterspørselen etter opplæring og utdanning. Læringsmuligheter i jobben kan derimot føre til redusert etterspørsel etter opplæring og utdanning fordi deler av læringsbehovet blir dekket gjennom læring i det daglige.
Det opplevde læringsbehovet i privat sektor er minst i hotell og restaurant, i transport og kommunikasjon og i industrien. Det største uttrykte læringsbehovet finner vi blant ansatte i undervisning, olje, kraft og bergverk, i finans, forsikring
Figur 5.14 Andel med behov for nye kunnskaper og ferdigheter, etter næring. Prosent.
100 Hotell- og restaurant
Transport og kommunikasjon Industri Primærnæring Bygg og anlegg Varehandel Alle Helse, sosial mm Finans, forsikring og annen tjenesteyring Bergverk, kraft mm Undervisning
90 80 70 60 50 40 30 20 10
0 Prosent
og annen tjenesteyting og i helse og sosial. Forskjellene mellom næringene skyl-des delvis at arbeidstakerne i disse næringene opplever små læringskrav, men det er store forskjeller i læringsbehov selv når arbeidstakerne opplever like store læringskrav i jobben. Det kan tyde på at forskjellene delvis skyldes ulike holdnin-ger til eller tradisjoner for læring i ulike nærinholdnin-ger. Også når man kontrollerer for andre forhold, som arbeidstakernes kjønns-, alders- og utdanningssammensetning og bedriftenes størrelse, har ansatte i hotell og restaurant, transport og kommuni-kasjon og industri signifikant lavere sannsynlighet enn andre næringer for å ha arbeidstakere som opplever læringsbehov (Nyen 2004a).
Hvordan foretrekker arbeidstakerne å lære?
I privat sektor, som i arbeidslivet som helhet, foretrekker de fleste å lære gjennom praktisk opplæring eller jobberfaring (39 prosent) eller gjennom korte kurs (35 prosent). Ni prosent ville foretrekke å tilegne seg de kunnskapene og ferdighete-ne de trenger gjennom formell utdanning, mens 16 prosent ville foretrekke en kombinasjon av ulike læringsformer.
Interessen for ulike læringsformer er forskjellig i ulike deler av privat sektor. I undervisning og i helse og sosial er det vesentlig mindre interesse for å lære gjen-nom praktisk opplæring og jobberfaring enn i sektoren for øvrig. Interessen for å ta formell utdanning er derimot vesentlig høyere i undervisning enn i andre næringer. En av fire ansatte i undervisning foretrekker å lære gjennom formell utdanning. Minst interesse for formell utdanning er det i primærnæring, olje, kraft og bergverk, varehandel og i finans, forsikring og annen tjenesteyting. Andelen som foretrekker å lære gjennom korte kurs varierer lite mellom næringene.
Innenfor hvilke fagområder er det behov for å lære mer?
Det er størst interesse for å ta opplæring eller utdanning i samfunnsfag, nærings-livsfag og jus. Dette gjelder 33 prosent av de som ønsker mer opplæring og utdanning, eller 14 prosent av alle ansatte i privat sektor. Innenfor denne faggrup-pen er det størst interesse for ledelse og administrasjon, salg, markedsføring og regnskap. Det er også stor interesse for naturvitenskap, matematikk og IKT, og her er det særlig interessen for IKT-opplæring som trekker opp.
Innenfor alle næringer i privat sektor er det en viss etterspørsel etter opplæ-ring og utdanning i IKT og i ledelse og administrasjonsfag. Etterspørselen for disse fagene er størst i industrien, i varehandelen og i finans, forsikring og annen tjenesteyting. I varehandelen er det i tillegg mange som ønsker opplæring eller utdanning innen salg. I bygg- og anleggsbransjen er det i første rekke interesse
for opplæring innenfor bygg- og ingeniørfag. I helse og sosial er det mange som
for opplæring innenfor bygg- og ingeniørfag. I helse og sosial er det mange som