Friluftsliv

Det er kommer flere innspill til utredning om virkninger for friluftsliv. Fylkeskommunen skriver at økt tilgjengelighet ofte blir trukket frem som positivt i forhold til vindkraftutbygging. Hvordan dette fungerer vinterstid kommer etter deres vurdering ikke godt nok frem i utredningen. Omfang og konflikter mellom etablerte skiløyper / kunstsnøanlegg og ev iskast fra turbinene bes derfor utredet bedre. Det påpekes for øvrig at NVE ikke har bedt om dette i tilleggsutredningen. Dette vurderes som beklagelig. Marker Orienteringslag skriver at mesteparten av turstien i planområdet på Elgåsen går i den 500 år gamle kløvvegen Halsvegen gjennom Fjella og Halden. Virkninger for dette vurderes som for dårlig beskrevet i utredningen. Utredningen gir heller ikke et tilfredsstillende svar på hvilken rekreasjonsverdi området vil ha etter utbygging, og hva slags forskning som finnes på vindkraftverks virkninger på friluftsliv. For øvrig etterspørres kunnskap om sikkerhet ved ferdsel i planområder.

Etter NVEs vurdering gir den foreliggende utredningen av virkninger for friluftsliv et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

4.9 Naturmangfold

Mangehøringsinstanserberom tilleggsutredningav virkningerfor naturmangfold.Mangemenerat de tre dagene utrederharsattav til feltundersøkelserikkeer tilstrekkelig.Fleremenerat det bør"væreet kravat det settes av midlertil at gode fagfolk kangjøreen tilstrekkeligkonsekvensutredningover minsten hel sesong for kartleggingav biologisk mangfold.

Kunnskapsgrunnlagetfor vurderingenav virkningerfor naturmangfoldomfatterblantannet:

Konsekvensutredningfra2012 med underliggendefagutredningom naturmangfold Tilleggsutredningom naturmangfoldpå svensk side fra2013

Konsekvensutredningerknyttettil andrevindkraftprosjekteri regionen Norsk Rødlistefor arter(2010) og Norsk Rødlistefor naturtyper(2011) Befaringog møtermed kommunerog berørteinteresseri forbindelsemed konsesjonsbehandlingen

Innkomnehøringsuttalelser

Utredningenom naturmangfolder basertpå metodikkbeskreveti Statensvegvesens håndbok140 om konsekvensutredningerog i håndbøkerfraDN, og materialetfor rapporteneer innhentetgjennom feltbefaringer,forskjelligerapporter,søk i databaserog intervjuermed ressurspersoner.NVE har nedenforkommentertkunnskapsgrunnlagettematisk.

Vegetasjon og naturtyper

Markerkommuneber om tilleggsutredningerav naturmiljøpå Høgåsenog Joarknatten.I denne sammenhengpåpekesspesielt at de flre vestlige turbinenepå Høgås, som kan medførenegative virkningerfor Stormosen.Dette bes vurdertnærmere.DN og Fylkesmannenskriverat flora,sopp og lav i alle de tre planområdeneer mangelfulltutredet.Fylkesmannensavnerogså utredningav virkningerfor moser.

Biolog I. Spikkelandskriverat det foreliggerlite opplysningerfratidligere undersøkelserpå Joarknatten.Spikkelandbestriderutredningensvurderingav at områdetikke inneholderspesielle naturverdier.Hanfinnerdet oppsiktsvekkendeat det ikke nevnes at områdetfra E-18 nordmot Butjern og øst for dette inneholderkalkholdigebergarter,som det ellers finnes lite av i Østfold. I denne

sammenhengbeskriverhanen rekkeforekommendebotaniskearter,herunderask (NT) som er sjelden i Østfold. Både rikmyrforekomstenepå Joarknattenog deler av kalkfuruskogenfremhevessom sjeldne og områdetsamletsett beskrivessom et av de mest verdifullebarskogsområdenei Østfold. I tillegg til Joarknattenvil også Butjernberøres.Herskriverhanat det ikke foretattnoen naturfaglige

undersøkelser,utoverstikkprøverSpikkelandselv harforetatt.Nordsidenav tjernetog Høgåsområdet sør for E- 18 oppgis som et av de viktigste leveområdenefor VU-artenbunkestarr.Også andre

krevendenavngittearterer lokalisertrundtButjern.Det påpekesat utredningennevnerat

tjernet/vassdragetharpotensialfor interessantearter,men det oppgis ikke at det finnes edelkrepsher, som er strekttruet,i tillegg til et høyt0 antalløyenstikkerarter,hvoravflere rødlistedearter.

Spikkelandpåpekerat NVE bareharbedt om tileggsopplysningerfor artsinventarog mulige

rødlistearterfugler på svensk side (inntil 1 km). Hanfinnerdet overraskendeat NVE ikke harbedt om tilleggsopplysningernårdet gjeldernaturverdierog naturmangfoldpå norskside. Han ser det som en selvfølge at det gjennomførestilstrekkeligeutredningerav områdenesnaturverdierfør vedtakfattes, og berNVE se til at dette gjennomføres.Forumfor Naturog Friluftsliv(FNF) opplyserat en

ortofotobasert kontroll viser 8 lokaliteter med naturtypen "Intakt lavlandsmyr i innlandet" på Joarknatten. Tre av myrene ligger i Ørje-mylonittsonen som beskrives som spesiell i

fylkessammenheng, og de mener at de er sannsynlig at en bedre kartlegging her vil avdekke "Rikmyr", som er en svært sjelden naturtype i fylket. FNF setter også spørsmålstegn ved verdivurderingen av barskogslokaliteten sør for Svarttjern. Her er NT rødlisteartene gubbeskjegg, mørkskjegg,

sprikeskjegg og dufteskinn registrert, og de mener at det sannsynligvis også er flere sjeldne arter her.

Flere andre høringsinstanser beskriver også mangler i utredningen av naturmangfold, spesielt på Joarknatten, og ber om tilleggsutredninger.

Spikkeland skriver at kraftledningen planlegges bygget langs og over elven Ørjeelva. Her settes det spørsmål ved verdisettingen av området, da området på temakartene i utredningen er avmerket som verdifull naturtype, mens det i teksten skrives at naturtypelokaliteten Ørjeelva vurderes å ha liten til middels verdi. Det oppgis at det er registrert 8 rødlistearter i elven. Spikkeland skriver at den spesielle edelløvskogen her har et stort biologisk mangfold som sannsynligvis også huser flere ikke kjente rødlistearter, og som bør kartlegges bedre. Den kalkkrevende rasmarkfloraen langs Ørjeberga er i følge Spikkeland enestående for indre Østfold, og en rekke navngitte arter oppgis. For øvrig påpeker han at Elgåsenområdet i det nordøstre delen av Fjella ligger i amflbolittområdet vest for Øymarksjøen, som utmerker seg på basis av kalkholdig berggrunn.

NVEs vurdering

Etter NVEs vurdering er kunnskapsgrunnlaget for vegetasjon og naturtyper tilstrekkelig for å avgjøre konsesjonssøknadene. NVE slutter seg til at det er lagt ned et lite antall feltdøgn for utredning av naturmangfold i denne saken. Samtidig mener vi at de innspill som har kommet sammen med NVEs befaring og kunnskap om hvilke deler av planområdet som faktisk berøres av et vindkraftverk gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

NVE konstaterer at utredningen ikke ser ut til å dekke alle de naturverdiene som er påpekes at finnes, spesielt i planområdet på Joarknatten. Samtidig knyttes disse naturverdiene etter NVEs vurdering i hovedsak til deler av planområdet som blir lite berørt av de fysiske installasjonene i vindkraftverket.

Dette gjelder alle våtmarksområder, myrer og lavereliggende områder, som ikke berøres av vei og nettilknytning av anlegget. Naturverdiene knyttet til viktige vegetasjons- og naturtyper på Joarknatten vil etter NVEs vurdering heller ikke påvirkes vesentlig av økt menneskelig aktivitet i området ved drift av vindkraftverket. NVE vil fastsette vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og

anleggsplan, som er gjeldende ved bygging, drift, vedlikehold og nedleggelse av anlegget. Denne planen skal godkjennes av NVE før anleggsarbeider kan igangsettes. NVE legger til grunn at

tiltakshaver etterstreber å unngå de viktige vegetasjons- og naturområdene i planområdene, og at dette beskrives og vurderes i planen.

Kunnskapsgrunnlag for fugl og annen fauna

På samme måte som for vegetasjon og naturtyper ber flere høringsinstanser om bedre utredning av virkninger for fugl og annen fauna. Spesielt gjelder dette for Joarknattenområdet. Flere ber om bedre kartlegging av nattravn (VU) og vierspurv (EN), som er observert på både Joarknatten og Høgås. Flere høringsinstanser ber også om at det fastsettes vilkår om for- og etterundersøkelser for flere arter.

Fylkesmannen ser dette i sammenheng med at det er lite kompetanse om vindkraftverk i skog i Norge, og de mener at det er rimelig å kreve at det stilles krav om å undersøke hvilke virkninger kollisjoner, støy og forstyrrelser har på lokale fuglebestander, særlig de mellomstore (som for eksempel natteravn) og store artene (som for eksempel storfugl/orrfug1). Både Fylkesmannen og NOF ber også om at virkninger for fugletrekk i øst/vestlig retning utredes, da både Høgås og Joarknatten kan ligge sentralt i slike trekkveier mellom Haldenvassdraget og Gjølsjø/de sjørike områdene på svensk side. NOF ber

om at det foretasvisuelle tellingerav trekkendefuglerog lydregistreringnattestid,bådenord/sør-trekkendefugler,vårog høst, og øst/vest-trekkendefuglerpå matsøki hekketiden.

NOF skriverat full oversiktover fuglefaunavil krevesystematisktakseringgjentattgangervår-og sommersesong,helst over flere år. På dettegrunnlagkreverde at virkningerfor fugl i samtlige planområderutredespå nytt. Revirog reirplasserfor rovfuglerog uglerbørettersøkesspesielt, ved å foretagrundigebefaringerog gjentattelytteturerom vårenog sommeren.De påpekerat rovfuglerer særdelesskye på hekkeplassog gir fraseg lite lyd ved rugingen.De vurdererdet derforsom lite sannsynligat utrederkanregnemed å ha oversiktover dette etterden fremlagtebefaringenav området.I denne sammenhengfremhevesspesielt fjellskrentenpå Allerudhøgdasøstside, som har kvalitetersom kantilfredsstillehubroenskravtil rugeplass.Denne dellokalitetenbøretterNOFs vurderingundersøkesnærmere.

Insekteri et strategiskutvalgav naturmiljøerburdei følge Fylkesmannenværtundersøkt.Flereber også om bedreutredningav virkningerfor flaggermus,herundergjennomfor- og etterundersøkelser.

Både Fylkesmannenog andremenerogså at vannkvaliteteni vassdragetpå strekningenButjern—

Brutjernvil kunnepåvirkesav avrenning,erosjon,endrethydrologimv, og livsforholdenefor organismeri vannkan dermedbli endret.De menerderforat det børundersøkeshvilke virkninger tiltakenevil la for vannlevendeorganismerog vannmiljøeti vassdraget.

Fylkesmannenmenerutredningenav virkningerfor Elgåsener pregetav manglerfor en rekkeannet antatthekkenderødlistearter.Videre påpekeset behov for bedrekartleggingav nattravn(VU) og trelerke(NT). Virkningerfor fugletrekki øst/vestlig retningbes utredetda for eksempel fiskeørnog lom benytterHaldenvassdrageti næringssøk.Trytjemafremhevessom et våtmarksområdemed mange små myrer,dammerog tjem sentraltpå Elgåsen.Herer det registrerten rekkerødlistedeamfibiearter, som Fylkesmannenmenerat burdeha værtutredet.

NVEs vurdering

EtterNVEs vurderinger kunnskapsgrunnlagetfor fugl og annenfaunai denne sakentilstrekkelig.

NVE slutterseg også hertil innspilleneom at det er lagt ned et lite antallfeltdøgn for utredningav naturmangfoldi denne saken.Samtidigmenervi at de innspillsom harkommetsammenmedNVEs befaringog kunnskapom hvilke deler av planområdetsom faktiskberøresav et vindkraftverkgir et tilstrekkeligbeslutningsgrunnlag.Basertpå den kunnskapenvi harom de aktuelleområdenekan ikke NVE se at det er nødvendigå krevevisuelle tellingerav trekkendefugler og lydregistreringnattestid, både nord/sør-trekkendefugler,vår og høst, og øst/vest-trekkendefugler på matsøki hekketiden.NVE vil sette vilkårom at om at hensynettil eventuelle hekkelokaliteterfor flere arterskal ivaretasi anleggsperioden.Det knyttesusikkerhettil hvorvidtet vindkraftverkvil påvirkehubrosom eventuelt hekkeri områdetrundtAllerudhøgdapå Joarknatten.NVE vil i en eventuell konsesjonforutsetteat dersomdet finnes hekkenderødlistedefugleartersom hubroskal virkningerfor disse reduseresved tilpasningersom skal legges frem i en miljø- transport-og anleggsplan.

NVE menerat for- og etterundersøkelserbør vurderesder dette kanføre til ny kunnskapom

virkningerav vindkraftverk.NVE ser imidlertiddette i sammenhengmed andrekonsesjonssakervi når hartil behandling.NVE vil blantannetsette vilkårom for- og etterundersøkelserdersomdet gis konsesjontil bygging av vindkraftverkinnenforgammelskogsområderi andrenærliggende vindkraftverk.Erfaringerfradettevil etterNVEs vurderingværeoverførbartil planområdeneI Marker.NVE vurdererdet derforikke som nødvendigå sette sammevilkår i denne saken.

Vedrørendeinnspillom bedre utredningav virkningerfor innsekterog vannlevendeorganismervil NVE vise til vår vurderingav beslutningsgrunnlagetfor vegetasjonog naturtyper.Dette er faunasom

er lokalisertstedersom etterNVEs vurderingblirlite påvirketav vindkraftverkene.Sannsynlige virkningerknytteseventuelttil hovedsakeligtil anleggsperiodenfor tiltakene.NVE vil sette som vilkårat det skal benyttesmiljøforsvarligeteknikkerog driftsmetoderfor å unngåeller begrense skaderpå naturmangfold(jf. naturmangfoldloven§ 12). Dette vil etterNVEs vurderingvære tilstrekkeligfor at disse arteneikke vil berøresnegativt.