Bakgrunn for vedtak
E.ON Wind Norway, Branch of E.ON Wind Norway/flogås, Søker/sak: Elgåsen og Joarknatten vindkraftverk
Fylke/kommune: Østfold/Marker
Ansvarlig: Arne Olsen Sign.:
Saksbehandler: Jørgen Kocbach Bølling Sign.:
Dato:
2 1:1OES2013
Vår ref.: NVE 201200476-164 KE 51/2013
Sendestil: Tiltakshaver og berørt kommune. Hørings- og orienteringsinstanser orienteres i eget brev.
Middelthunsgate 29 Postboks5091 Majorstua 0301 OSLO
Telefon:22 95 95 95 Telefaks:22 95 90 00 E-post:[email protected] Internett:www.nve.no Org. nr.:
NO 970 205 039 MVA Bankkonto:
0827 10 14156
E.ON Wind Norway, branch of E.ON Wind Norway —Søknad om konsesjon for Høgås, Elgåsen og Joarknatten vindkraftverk i Marker kommune
Konklusjon
Etter NVEs vurdering utgjør konsesjonssøknadene med konsekvensutredning, tilleggsutredning, tilleggsinformasjon, innkomne merknader, møter og befaring et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å avgjøre om de omsøkte vindkraftverkene skal meddeles konsesjon, og på hvilke vilkår en konsesjon eventuelt skal gis. Vindkraftverkene er lokalisert i Marker kommune, Østfold fylke.
Etter NVEs vurdering er de samlede fordeler ved etablering av Høgås og Joarknatten vindkraftverk med nettilknytning og tilhørende infrastruktur større enn ulempene tiltakene medfører. NVE vil derfor gi E.ON Wind Norway, branch of E.ON Wind Norway konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 for å bygge og drive Høgås og Joarknatten vindkraftverk med tilhørende infrastruktur. Det gis konsesjon for en installert effekt på inntil 90 MW. Dette kan gi en potensiell energiproduksjon på inntil 235 GWh.
Planområdet på Høgås er redusert i området øst for Stormosen. Videre meddeles Hafslund Nett AS konsesjon for nettilknytning med kabel de to siste km inn til Ørje transformatorstasjon og tilhørende infrastruktur. Etter NVEs vurdering er ikke de samlede fordeter ved etablering av Elgåsen
vindkraftverk med nettilknytning større enn ulempene. NVE avslår på dette grunnlag søknadene for Elgåsen vindkraftverk med tilhørende nettilknytning.
NVE har lagt vekt på at Høgås og Joarknatten vindkraftverk kan være realiserbare vindkraftverk, som kan bidra til å oppfylle Norges fornybarmål. De viktigste negative virkningene av Høgås og
Joarknatten vindkraftverk er visuelle virkninger, naturmiljø, friluftsliv og kulturminner og -miljøer, støy og virkninger for svenske interesser. Med avbøtende tiltak og ved at det tas tilstrekkelig hensyn ved etablering av anleggene mener imidlertid NVE ikke at disse virkningene er så store at
konsesjonssøknadene bør avslås.
NVE har satt en rekke vilkår til konsesjonen, herunder blant annet vilkår om detaljplan for tiltaket, avbøtende tiltak og utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplan.
De konsesjonsgittetiltakenehargrenseoverskridendevirkningermot Sverige.NVE harpådette grunnlagbehandletsøknadenei trådmed I trådmed Espoo-konvensjonenartikkel3, plan-og bygningsloven§ 14-4 og KU-forskriften§ 19.
Innhold
1 Innledning 3
2 Søknaderog beskrivelseav tiltakene 4
2.1 Presentasjonav søknadene 4
2.2 Søknaderom ekspropriasjonstillatelseog forhåndstiltredelse 5
2.3 Kartover planområdeneog omsøkt nettilknytning 6
3 Behandlingog prosess 6
3.1 Genereltom NVEs behandlingsprosess 6
3.2 Høringav melding, søknaderog konsekvensutredning 7
3.3 Kravom tilleggsopplysninger 7
3.4 Befaring 8
3.5 Innkomnemerknader 8
3.6 Innsigelser 10
4 Tematiskvurdering 10
4.1 Prosjektomfang,vindressurserog prosjektøkonomi 10
4.2 Forholdtil andreplaner 12
4.3 Virkningerfor og av andrevindkraftverk 14
4.4 Landskapog visuelle virkninger 15
4.5 Kulturminnerog kulturmiljøer 17
4.6 Friluftslivog ferdsel 20
4.7 Organisertidrett 22
4.8 Reiseliv 23
4.9 Naturmangfold 24
4.10 Inngrepsfrieområder(INON) og vernedeområder 36
4.11 Støy 37
4.12 Skyggekast 42
4.13 Ising og iskast 43
4.14 Landbrukog skogbruk 44
4.15 Drikkevannog forurensing 44
4.16 Brannog sikkerhet 45
4.17 Klimasammenhenger 46
4.18 Veier og infrastruktur 46
4.19 Forsvaretsinstallasjoner,luftfartog lysmerking 47
4.20 Samfunnsvirkninger 48
4.21 Nedleggelse av anlegget 52
4.22 Virkningerfor svenske interesser 52
5 Nettilknytning,forsyningssikkerhet,kraftbalanseog systemteknisketema 56
5.1 Ny kraftproduksjoniØstfold 56
5.2 Alternativenettilknytningsløsningerfor de tretiltaklene 57
6 Samletvurdering 59
6.1 Bakgrunn 59
6.2 Metodikkfor vurdering 60
6.3 Samletvurderingav økonomiog virkningersom er vektlagtav NVE 61
7 Vedtak 64
8 Vilkår 65
9 NVEs vurderingav ekspropriasjonog forhåndstiltredelse 66
9.1 Søknadom ekspropriasjon 66
9.2 NVEs vurderingav ekspropriasjon 66
9.3 Søknadom forhåndstiltredelse 67
Vedlegg. Tematiskekonfliktvurderinger,innkomnemerknaderog vurderingav beslutningsgrunnlaget 68
1 Tematiskekonfliktvurderinger 68
2 Innkomnemerknadertil høringav søknaderog konsekvensutredning 69
2.1 Lokaleog regionalemyndigheter 69
2.2 Statlige myndigheter 74
2.3 Svenske myndigheter 75
2.4 Tilstøtendekonsesjonssøkere 77
2.5 Tekniskeinstanser 78
2.6 Interesseorganisasjonerog privatpersoner 79
2.7 Interesseorganisasjonerog privatpersoneri Sverige 93
3 Innkomnemerknadertil høringav tilleggsopplysninger 93
3.1 Innspilltilleggsutredningav deponi, støy visualiseringerog virkningerpå svensk side 93 3.2 Innspilltilleggsutredningrevidertnettilknytningfor Høgås/Joarknattenvindkraftverk 97
4 Vurderingav beslutningsgrunnlaget 98
4.1 Innledning 98
4.2 Høringsprosess 99
4.3 Landskap 99
4.4 Virkningerfor Haldenvassdraget 100
4.5 Kulturminner 100
4.6 Veier, infrastrukturog massebalanse 101
4.7 Nettilknytning 101
4.8 Friluftsliv 101
4.9 Naturmangfold 102
4.10 Inngrepsfrienaturområder 105
4.11 Støy og skyggekast 105
4.12 Drikkevann 105
4.13 Luftfart 105
4.14 Samfunnsvirkninger 106
4.15 Interesserpå svensk side 106
4.16 Samletvurderingav konsekvensutredningen 107
1 Innledning
NVE vil i dette dokumentet,Bakgrunnfor vedtakfor Høgås, Elgåsenog Joarknattenvindkraftverk med tilhørendenettilknytning,beskriveNVEs behandlingav sakenog presenterede vurderingerNVE harlagt til grunnfor vedtaket.Vedtaketi saken er gjorti medholdav energiloven § 3-1.
NVEs beslutningsgrunnlagbestårav søknadenemed konsekvensutredning,tilleggsutredninger, tilleggsinformasjon,innkomnemerknaderog NVEs fagkunnskapom vindkraft.I kapittel4 og 5 presenteresNVEs vurderingav prosjektenesvirkningertematisk,og i kapittel6 sammenstillesde virkningeneNVE menerbørvektlegges. Videre presenteresen avveining mellom de vektlagte
virkningeneog en helhetligvurderingav søknadeneom Høgås, Elgåsenog Joarknattenvindkraftverk og tilhørendenettilknytning.I kapittel7 presenteresNVEs vedtak.
Tematiskekonfliktvurderingerfra Direktoratetfor naturforvaltning(nå Miljødirektoratet), Riksantikvarenog Forsvarsbyggog innkomnemerknaderer sammenfatteti vedlegg 1 til 3. NVEs vurderingav beslutningsgrunnlageter lagt i vedlegg 4. Presentasjonav NVEs rammeverki
vindkraftsakerog introduksjontil viktige fagområderi saksbehandlingener å finne på sakenpåNVEs nettsiderwww.nve.no/vindkraft(huk av for "gittkonsesjon").
2 Søknader og beskrivelse av tiltakene
2.1 Presentasjon av søknadene
E.ON Vind SverigeAB søkeri brevav 28.12.2012 konsesjonfor å bygge og drivevindkraftverkpå Høgås, Elgåsenog Joarknatteni Markerkommune.Vindkraftverketer delt i tre planområder,og bare to av de omsøktetiltakenekanrealiseresgrunnetbegrensingerØrjetransformatorstasjon.Samlet installerteffekt kanbli inntil90 MW. Hvilke av prosjektenesom eventueltkanbli bygget avhengerav NVEs konsesjonsavgjørelse,vindmåledataog detaljplanlegging.
E.ON Vind Sverige AB informertei brevav 08.11.2013 at de på grunnav internejuridiskeprosesser haroverførtsøknadeneom konsesjonfor Høgås, Elgåsenog Joarknattenvindkraftverktil selskapet E.ON WindNorway, branchof E.ON WindNorway. Tiltakshavervil i det følgende tituleresE.ON.
HafslundNett AS (HafslundNett) søkte i brevav 31.01.2013 og 01.10.2013 konsesjonfor tilhørende nettilknytningfremtil Ørjetransformatorstasjonfor alle de tre vindkraftverkene.
1det følgende gis en presentasjonav de tre vindkraftverkeneog den omsøktenettilknytningen.
2.1.1 Høgås vindkraftverk
Planområdetfor Høgås vindkraftverkligger øst for Ørje,sør for E-18 og med grense mot Sverige.
Planområdeter 5,9 km2,og det planleggesmellom 12 og 15 vindturbiner.Utredningenbaserespå 13 stk 3 MW vindturbinermed tårnhøyde119 m. Med tredetlayouterdet beregneten årlig
energiproduksjonpå 110 GWh.Adkomsttil anlegget planlegges fra E-18 og i hovedsaklangs
eksisterendeskogsbilveier.Det er noen få koier i planområdetog rundtplanområdeter det noe gårds- og boligbebyggelse. Planområdeter delvis sammenfallendemed område"E-18/Sloreby"som i regionalplanfor vindkrafter vurdertsom egnet for vindkraftutbygging.Dersombåde Høgås og Joarknattenfårkonsesjonvil det etableresfelles nettilknytningfremtil Ørjetransformatorstasjon.
Investeringskostnader,inklusivnettog transformatorkostnaderer beregnettil mellom 415 og 495 millionerkroner.Tiltaketvil i henholdtil utredningengi moderatenegativevirkningerfor natur-og miljø.
2.1.2 Elgåsen vindkraftverk
Planområdetfor Elgåsenvindkraftverkligger sør for Ørje,mellom Elgåsenog Trollåsenpå vestre side av Øymarksjøen.Planområdeter 7,3 km2,og det planleggesmellom 9 og 15 vindturbiner.
Utredningenbaserespå 13 stk 3 MW vindturbinermed tårnhøyde119 m. Med utredetlayouter det beregneten årligenergiproduksjonpå 110 GWh. Adkomsttil anlegget planleggesfra fylkesvei 843 og i hovedsaklangs eksisterendeskogsbilveier.Det er noen få koier i planområdetog rundtplanområdet er det noe gårds-og boligbebyggelse. Elgåsen vindkraftverkvil ved en eventuell konsesjonknyttestil eksisterendenettgjennombygging av en ny 47 kV luftledningfremtil Ørjetransformatorstasjon.
Investeringskostnader,inklusivnettog transformatorkostnaderer beregnettil mellom 420 og 500
millioner kroner. Tiltaket vil i henhold til utredningen gi moderate til store negative virkninger for natur- og miljø.
2.1.3 Joarknattenvindkraftverk
Planområdet for Joarknatten vindkraftverk ligger øst for Ørje, nord for E-18 og med grense mot Sverige. Planområdet er 9 km2, og det planlegges mellom 12 og 15 vindturbiner. Utredningen baseres på 14 stk 3 MW vindturbiner med tårnhøyde 119 m. Med utredet layout er det beregnet en årlig energiproduksjon på 124 GWh. Adkomst til anlegget planlegges fra E-18 og i hovedsak langs
eksisterende skogsbilveier. Det er noen få koier i planområdet og rundt planområdet er det i hovedsak skogsterreng. Planområdet er delvis sammenfallende med område "E-18 nord/Huevann" som i regional plan for vindkraft er vurdert som mulig egnet for vindkraftutbygging. Dersom både Høgås og Joarknatten får konsesjon vil det etableres felles nettilknytning frem til Ørje transformatorstasjon.
Investeringskostnader, inklusiv nett og transformatorkostnader er beregnet til mellom 425 og 520 millioner kroner. Tiltaket vil i henhold til utredningen gi små til moderate negative virkninger for natur- og miljø.
2.1.4 Nettilknytning
Nettilknytning av prosjektene er planlagt med flere alternativer. Det er bare tilgjengelig effekt i Ørje transformatorstasjon til to av de tre omsøkte tiltakene, og endelig løsning på nettilknytningen avhenger av hva som eventuelt får konsesjon. Hafslund Nett søkte opprinnelig om kraftledning frem til Orje transformatorstasjon for alle tiltakene. I en løsning der det meddeles konsesjon til Høgås og
Joarknatten planlegges det samkjøring av nettilknytningen inn mot Ørje sentrum. I en tilleggssøknad har Hafslund Nett søkt om et kabelalternativ på de to siste km inn til Ørje transformatorstasjon.
2.2 Soknader om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
Både E.ON og Hafslund Nett skriver at de har som mål å inngå minnelige avtaler med alle berørte grunneiere og rettighetshavere. I de tilfeller dette ikke lar seg gjøre for alle grunneire og
rettighetshavere søker de om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova § 2 pkt. 19 om nødvendig grunn og rettigheter for bygging og bruk av internveier og for bygging og drift av Høgås, Elgåsen og Joarknatten vindkraftverk med nettilknytning. De søker også om forhåndstiltredelse, jf.
oreigningslova § 25.
2.3 Kart over planområdene og omsøkt nettilknytning
Figur 1: Oversiktskart over alle de tre omsøkte vindkraftverkenemed nettilknytning
3 Behandling og prosess
3.1 Generelt om NVEs behandlingsprosess
Behandlingav størrevindkraftsakerstartermed at NVE mottaren melding. Meldingener en tidlig varslingav igangsattplanleggingav et vindkraftverk,og fremmesi medholdav plan-og
bygningslovensreglerom konsekvensutredning.Etteren omfattendehøringsrundeav meldingen, meddelerNVE tiltakshaveret utredningsprogramsom beskriverhvilke utredningersom må gjennomføresfør en søknadkan behandles.Når en søknadmed konsekvensutredninger mottatt, senderNVE også denne på en omfattendehøring. Underbegge høringsrundenegjennomføresdet møtermed lokale og regionalemyndigheterog folkemøter.
På bakgrunnav søknadmed konsekvensutredning,møter,høringsuttalelser,tilleggsinformasjonog eventuelletilleggsutredninger,befaringerog egne vurderingeravgjørNVE om beslutningsgrunnlaget er godt nok og om tiltaketskal meddeleskonsesjon.Tematiskekonfliktvurderingerog regionaleplaner for vindkraftutgjørogså en del av NVEs beslutningsgrunnlag.NVEs vedtakkan påklagestil Olje- og energidepartementet.Hele behandlingsprosessenframeldingtil endelig vedtaktarminst to til tre år.
, - - Altemativ nettlaseng tpalkaball Tekniake installaajoner Prenternettkeereng flulttedntria. anv)
Ny tranefereetoretes,en , Sekeeeteerneffiaening
ørjeeanstomatorstestoe aakomeNeg
Furbiner Mematv edeometveg
3.2 Høring av melding, søknader og konsekvensutredning 3.2.1 Høring av melding
NVE mottok 31.01.2012 melding om planlegging av Høgås og Elgåsen vindkraftverk med tilhørende nettilknytning. Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om
konsekvensutredning.
Meldingen ble sendt på høring til berørte interesser i brev av 10.02.2012. NVE avhold møte med kommunale og regionale myndigheter og folkemøte i Marker 29.02.2012. Utredningsprogram ble fastsatt av NVE 02.07.2012. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat Bakgrunnfor KU- program av 02.07.2012.
I brev av 22.06.2012 orienterte tiltakshaver NVE om at de også ønsket å utrede et tredje planområde kjent som Joarknatten, nord for E-18 og i nærhet til planområdene på Høgås og Elgåsen. NVE ga i e- post av 27.06.2012 tiltakshaver klarsignal for også å utrede det nye planområdet, basert på
utredningsprogrammet fastsatt for Høgås og Elgåsen. NVE fastslo at dersom det i planområdet for Joarknatten oppdages beslutningsrelevante forhold som ikke dekkes av NVEs program, skulle dette inkluderes som en del av utredningen.
3.2.2 Høring av konsesjonssøknader og konsekvensutredning
NVE mottok konsesjonssøknader med konsekvensutredning for vindkraftverkene med nettilknytning fra E.ON 31.12.2012. Søknaden for nettilknytningen fra Hafslund Nett AS ble mottatt 31.01.2013 Dokumentene ble sendt på offentlig høring 03.02.2013. I tråd med Espoo-konvensjonen artikkel 3, plan- og bygningsloven § 14-4 og KU-forskriften § 19 sendte NVE en notifikasjon til svenske myndigheter ved Naturvårdsverket.
I forbindelse med høringen ble det holdt møte med lokale og regionale myndigheter og offentlige møter i Marker 07.03.2013. Etter innspill ihøringsprosessen avholdt også NVE et møte med svenske myndigheter 23.05.2013. Frist for uttalelse i saken ble satt til 16.04.2013. Svenske myndigheter og Marker kommune fikk utvidet sine frister til henholdsvis 23.04.2013 og 26.05.2013, for å kunne vurdere innspill fra Sverige og kommune før oversendelse til NVE.
3.3 Krav om tilleggsopplysninger
På basis av befaring, innkomne merknader og møte med svenske myndigheter ba NVE i e-post av 01.06.2013 om å utarbeidetilleggsopplysningeri henholdtil nedenståendekulepunkt.
. Det skal utarbeidesen fremstillingav hvor masseuttak/-deponiskal foregå og hvor eventuelt mellomlagringav turbinkomponenterskal skje for de tre planområdene.Massetak/-deponiskal fremstillespå kart.
NVE vil be om at det vurderes å søke om nettilknytningfor Høgås og Joarknattenmed inntil 2 km med kabel inn mot Ørje transformatorstasjon.
Det skal redegjøres kort for kunnskapsstatusvedrørendemulige virkningerav lavfrekvent støy fra vindkraftverk.
På svensk side skal det vurdereshvordan støy fra vindkraftverketkan påvirke helårs- og fritidsboligerog friluftsliv. Det skal utarbeidesstøysonekartfor vindkraftverketsom viser
utbredelseav støy med medvind fra alle retninger. Bebyggelsemed beregnet støynivåover Lden=
40 dB skal angis på kartet. Presentasjonenmå gjerne skrives slik at tiltakets støyvirkningerogså kan vurderes mot svenske retningslinjer.
Det skal vurdereshvorvidtskyggekastfra vindturbinenekan få virkningerfor bebyggelse og friluftsliv på svensk side. Det skal utarbeideset kartsom viser faktisk skyggekastbelastning for berørtehelårs- og fritidsboliger på svensk side. Tidspunktog varighet skal oppgis.
Det skal utarbeidesinntil 4 nye visualiseringer fra svensk side. Visualiseringene skal vise virkningerfor DANO området, innsjø- og kanalsystemet tilknyttet Foxen og Stora Le, viktige kultur-og naturverdieri tiltakets influenssone og fra tettstederpå svensk side. For innspill til visualiseringspunktervises det til vedlagte høringsuttalelsefra Lånsstyrelsen i Varmlanddatert 15.03.2012. NVE anbefaler også at tiltakshavervelger visualiseringspunkteri samrådmed Årjång kommune. Visualiseringene skal også gi en fremstilling av samlede visuelle virkninger med det planlagte vindkraftverketpå Hån.
Det skal utarbeideset kartsom viser tiltakets synlighet i Sverige
Når det gjelder naturmangfoldskal det redegjøres for artsinventaretog mulige virkninger for rødlistede fuglearteri influenssonen på svensk side (inntil 1km).
E.ON fremla etterspurt tilleggsinformasjon i flere dokument. 1e-post av 05.09.2013 la de frem tilleggsinformasjontilknyttetalle NVEs kulepunktforutenkulepunkt2. Ttilleggsinformasjonom nettilknytningble fremlagt01.10.2013. NVE sendtetilleggsinformasjonenpå separathøring 05.09.2013 og 07.10.2013. Tilleggsinformasjonenble sendttil nasjonale,regionaleog kommunale myndigheteri Sverige,og til regionaleog kommunalemyndigheteri Norge. I tillegg fikk Motvindraft Markerdokumentenepå høring,og det ble lagt ut på NVEs nettsted.Fristfor merknaderble satttil 04.10.2013 og 01.11.2013. E.ON la 07.11.2013 fremytterligeretilleggsinformasjon,herunder beregningav samlede støy- og skyggekastvirkningerfor tiltakenepå Høgås og Joarknattendersom også det planlagtetiltaketpå Hån skullebli realisert.Dette materialeter ikke sendtpå høring,men publisertpåNVEs nettsted.
3.4 Befaring
NVE harbefartområdeti forbindelsemed møtene som harværtavholdti saken.23.05.2013 ble det avholdten befaringmed fokus på innkomnemerknadertil prosjektet.Herdeltoktiltakshaver, kommunen,fylkeskommunen,Fylkesmannenog representanterfor motstandereav prosjektet.
3.5 Innkomne merknader
NVE har mottatt 53 høringsuttalelser til den opprinnelige høringen av søknader og
konsekvensutredning. NVE har også mottatt en rekke uttalelser til høringen av tilleggsutredninger.
Marker kommune er negative til at det meddeles konsesjon til de omsøkte vindkraftprosjektene. De påpeker at Elgåsen vindkraftverk er i strid med regional plan for vindkraft, og at hensynet til landskap, natur/fauna og friluftsliv tilsier at dette tiltaket ikke bør meddeles konsesjon. Når det gjelder Høgås og Joarknatten skriver de at dersom det likevel skulle vurderes å gi konsesjon til disse prosjektene bør virkninger for naturmangfold utredes nærmere. På Høgås påpeker de at de fire vestlige turbinene kan medføre store negative virkninger for Stormosen. På Joarknatten bes det om en vurdering av
virkningene av ikke å etablere de tre nordligste turbinene. Dersom det meddeles konsesjon krever kommunen at nettilknytning frem til Ørje transformatorstasjon legges ijordkabel. Rakkestad kommune skriver at de anser det som uheldig om Elgåsenområdets bruksverdi reduseres.
Både Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold er negative til at det meddeles konsesjon til på Elgåsen vindkraftverk og kraftledning nord for Gjølsjøen. For øvrig ber Fylkesmannen om at Marker kommunes eventuelle krav til utredninger og innsigelser vektlegges. Det påpekes at alle tre planområder ligger ved Haldenvassdraget. Fylkesmannen viser i denne sammenheng til kommunens
klassifisering av områder i henhold til de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag, og skriver at det bør diskuteres om særlig Elgåsen vindkraftverk kommer i konflikt med retningslinjene.
Fylkesmannen skriver at det vil være uheldig om konsesjonsmyndighetene tillater inngrep i områder hvor det tidligere ikke har vært akseptert annen utbygging.
Miljødirektoratet (tidligere DN) skriver at det er uheldig at NVE tillater at det fremmes søknader for vindkraftverk hvor det tidligere ikke er fremlagt en melding med forslag til utredningsprogram. Dette gjelder Joarknatten vindkraftverk. De forespør også tilleggsinformasjon om biologisk mangfold i alle planområder. DN skriver også at dersom det skal etableres vindkraft i naturområder, bør tiltakene være store nok til at de gir gode bidrag til energiproduksjonen. I denne sammenheng påpekes det at av de tre søknadene er det bare planområdene for Joarknatten og Høgås vindkraftverk som er avsatt som mulige områder for vindkraftproduksjon i regional plan.
Naturvårdsverket i Sverige skriver at NVEs behandling av Joarknatten vindkraftverk ikke er i tråd med Espoo-konvensjonens bestemmelser. Trafikkverket i Sverige skriver at tiltakene ligger rett utenfor
"Minimum Sector Altitude" for Arvika flyplass. Länsstyrelsen i Varmland len ber om at søknadene kompletteres med omfattende undersøkelser av virkninger på svensk side før den tas til behandling.
ikrjäng kommune fremhever de store natur- og friluftsverdiene ved riksgrensen, som en del av DANO området (Dalsland-Nordmarken), som det hevdes vil få store virkninger av tiltakene. Urørt natur og villmark fremheves som en viktig del av grunnlag for reiseliv i Årjäng kommune. Videre ønsker de bedre visualiseringer fra svensk side. Grunneierne på svensk side savner utredning av reduserte eiendomsverdier, forringet mulighet for tilsvarende vindkraftverk på svensk side, forringet jakt, villmarks- og friluftsliv og redusert miljø som følge av visuelle virkninger og støy. Grunneierne stiller også spørsmål til regler og følger av eventuelle branner tilknyttet vindkraftverk.
Mange interesseorganisasjoner og privatpersoner har uttalt seg til prosjektene. Flere mener at
konsekvensutredningen har store mangler og det må gjennomføres nye grundigere undersøkelser, blant annet av biologisk mangfold. Til felles for alle de tre vindkraftverkene påpeker flere at tiltakene vil gi store virkninger med tanke på støy, skyggekast og refleksblink for hytter og fastboende. Dette sees i sammenheng med sannsynligheten for tap av eiendomsverdi. Det stilles også spørsmål til
samfunnsøkonomien i prosjektet. Flere mener at visuelle virkninger fra omsøkte vindkraftverk er uforenelig med de verdier som knyttes til Haldenvassdraget og det arbeidet som er lagt ned i forbindelse med de gamle båtene på kanalen. Flere mener også at tiltakene er i konflikt med andre kulturverdier i områder, herunder de gamle fortene langs elven. Vedrørende reiseliv og turisme vises det til virkninger for Stora Le/Foxen og Dalsland kanal i Sverige. Det skrives at utredningen ikke gir klare tall for verdiskapningen av reiseliv i Marker, men at utredningen viser at reiselivet i Ärjäng er betydelig. På dette grunnlag bestrides det at tiltakene vil gi liten negativ virkning på reiselivet.
For Elgåsen fremhever flere at det her er en rekke kommunale, interkommunale og regionale føringer som skal skjerme området mot tunge inngrep og prioritere verdier tilknyttet natur og friluftsliv. Flere mener at vindturbinene og medfølgende veier vil rasere viktige friluftsområder. Det fremheves at det er flere kultiverte fiskevann i planområdet og at det arbeides med et nytt naturreservat i Fjellaområdet, som for øvrig er lokalisert i et av de største villmarksområdene i Østfold. Det fremgår også at en rekke rødlistede arter er registrert i området.
For Høgås og Joarknatten vindkraftverk skrives det at disse områdene stedvis har dokumenterte store naturverdier. Brutjernområdet nord og sør for E-18 fremheves. Tjernkomplekset er i Naturbase vurdert som svært viktig, med verdi A på grunn av naturmangfold, herunder flere rødlistearter øyenstikkere.
Området øst for Butjern inneholder kalkholdige bergarter, som det ellers finnes lite av i Østfold. Her lever en rekke navngitte arter, hvorav flere er truet. Høgåsplanområdet ligger inntil et viktig
naturreservat på svensk side og nær Gjølsjøen naturreservat, som er et viktig våtmarksområde der det
hevdes at vindkraftverketkankomme i konfliktmedbåde inn-og utlygingfor fugl, fugletrekkog opplevelsesverdienav naturreservatet.Grunneierei Høgås vindkraftverker positiv til tiltaket,men skeptisktil nettilknytningen.For HøgåsområdetfremhevesKjølenSportcenter.ForJoarknattenskrives det at områdetbrukestil jakt og fiske, og også til fotturer,jogging og sykling knyttettil en skogsbilvei gjennomJoarknatten.NOF informererom at natt-trekkerelike gjernekanha faste ruterover Høgåsog Joarknattensom over Gjølsjøeneller Øymarksjøen.
3.6 Innsigelser
GjennomhøringsprosessenharbådeØstfoldfylkeskommuneog Fylkesmanneni Østfoldfremmet innsigelse mottiltaketpå Elgåsenog delerav kraftledningfor Høgåsog Joarknattenvindkraftverk.
Innsigelseneknyttettil Elgåsenvindkraftverker fremsattmed begrunnelsei regionalplan for vindkraft der Elgåsener klassiflserti kategorien«uegnedeområder»,og av hensyntil virkningerfor landskap, natur/faunaog friluftsliv.Innsigelsentil kraftledningentilknyttetHøgås og Joarknattendreierseg om kraftledningennordfor Gjølsjøenover NordreBrutjern.Fylkesmannenreiserogså innsigelsetil inngrepvest for Stormosen/Håbyelvai Høgås vindkraftverk.Innsigelsenebegrunnesmed hensyntil fuglelivet ved Gjølsjøennaturreservatog konf1iktmed landskapsbildetog kulturmiljøeti Ørjeog ved kanalen.
Fylkeskommunenhari brevav 25.11.2013 fremlagtet vedtakder det fremgårat de ikke lenger fremmerinnsigelsetil nettilknytningenav Høgås og Joarknattenvindkraftverk,så lenge denne etableressom omsøkt medjordkabelde siste 2 km fremtil Ørjetransformatorstasjon.Fylkesmannen hari brevav 31.10.2013 opprettholdtsin innsigelse vedrørendenettilknytningen.Begge parterhar opprettholdtsin innsigelse til Elgåsenvindkraftverk.
I forbindelsemed innsigelsenfra Fylkesmannenble det avholdtmøte i NVEs lokaler 11.12.2013.
RepresentanterfraNVE og Fylkesmannenvartil stede. På møtettrakkFylkesmannensin innsigelsetil nettilknytningenav Høgås og Joarknattenvindkraftverk,så lenge denne etableressom omsøkt med kabelfremtil Ørjetransformatorstasjon.Videre skalNVE stille vilkårom utredningav en alternativ lokaliseringav transformatorstasjonenved E-18, slik at det ikke etableresen ny kraftledningover Nordreog SøndreBrutjern.Fylkesmannenopprettholdtsin innsigelse mot Elgåsenvindkraftverk.
4 Tematisk vurdering
NVE vil i dettekapitteletgi en tematiskvurderingav Høgås, Elgåsenog Joarknattenvindkraftverk.I kapittel5 vurderesnettilknytningentil Ørjetransformatorstasjon.De temaerog virkningersom vektlegges i konsesjonsbehandlingenveies opp mot hverandrei den samlede vurderingeni kapittel6.
4.1 Prosjektomfang, vindressurser og prosjektokonomi
Høgås og Elgåsenvindkraftverkplanlegges med 13 vindturbiner.Joarknattenvindkraftverkplanlegges med 14 vindturbiner.I beregningeneav vindressurserhartiltakshaveri alle de treprosjektenelagt til grunntre alternativevindturbiner,alle i størrelsenrundt2,3 MW. På grunnlagav de modellersom er lagttil grunnfor prosjektet,harKjellerVindteknikkAS på oppdragfor tiltakshaverberegnetden gjennomsnittligevindhastighetenved navhøyde(119 m) til 7.0 m/s for Høgås og Elgåsenog 7,1 m/s for Joarknatten.Middelvindenvariererfor de forskjelligeturbinpunktene,fra 6,6 m/s til 7,6 m/s.
Antall årligebrukstimerpå merkeeffekter beregnettil mellom 2849 og 3556 avhengigav turbinvalg og lokalisering.Høye brukstimerbaserespå mulighetenfor brukav lavvindsturbiner.Basertpå dette hartiltakshaverberegnetpotensiell nettoenergiproduksjonpå 103-111 GWh/årfor Høgås, 106-114 GWh/årfor Elgåsenog 115-124 GWh/årfor Joarknatten.Usikkerheteni produksjonsestimatene
oppgis til +/- 20 %. Det er påbegyntvindmålingeri et av planområdene,på Høgås, men detteer ikke ferdigstiltved NVEs behandlingav prosjektene.
Tiltakshaverharberegnetinvesteringskostnadenei de tre prosjektenetil henholdsvis415-495 millionerfor Høgås,420 -500 millionerfor Elgåsenog 425-520 millionerfor Joarknatten.Herav utgjør70- 75 %av kostnadeneinvesteringi selve vindturbinene.Det oppgis at kostnadertil
nettilknytningog trafodeles for prosjektenepå Høgåsog Joarknatten,og at det ved parallellutbygging kanforventesreduksjonerogså i andrekostnader.Samletsett hartiltakshaverberegnet
utbyggingskostnadenetil mellom 10,4 og 12,6 MNOKpr installertMW, med Høgås som det billigste og Joarknattensom det dyreste.Utbyggingskostnadfordeltpå årlig produksjonoppgis til mellom 3,6 og 4,5 NOK/kWh,med Høgås som det dyresteog Joarknattensom det rimeligste.Drifts-og
vedlikeholdskostnadeneer oppgitttil mellom 10 og 15 ore/kWh.
Flerehøringsinstanserharstilt spørsmåltil økonomieni prosjektene.Dette sees spesielt i lys av at tiltakshaveri førsteomgang ikke ansådet som gjennomførbartå legge kraftledningenfor Høgås og Joarknattenvindkraftverksom kabel inn mot Ørjetransformatorstasjonfor å unngåluftstrekk boligområdenei Ørje.Flerehøringsinstanserharogså påpektat de fire vestlige turbinenepå Høgås kanmedførestorenegativevirkningerfor Stormosen,og anmodetom at disse turbinenetas ut av prosjektet.Markerkommuneharogså bedt om en vurderingav virkningeneav ikke å etablerede tre nordligsteturbinenepå Joarknattenfor å dempe dettetiltaketsvisuelle virkninger.T. A. Halvorsrudog 0. P. Aarnæsskriverat vindturbinnr. 11 på Elgåsener plassertfor nærderesfritidsbolig84/50, og ber om at denneflyttes til en alternativlokalisering.
NVEs vurdering
Når det gjelderprosjektenesavgrensningslutterNVE seg til innkomnemerknaderom at de fire vestlige turbinenepå Høgås kanmedførenegative virkningerfor biologisk mangfoldved Stormosen.
Dette er nærmerebeskrevetunderpunkt4.9. NVE legger til grunnat dennedelen av planområdettas bort.Ettersomplanområdetpå Høgås er av begrensetstørrelsevil det etterNVEs vurderingvære begrensetmulighettil å relokaliserealle de fire vindturbineneinnenfordette planområdetved detaljplanleggingav prosjektet.Isolertsett kan dettepåvirkeøkonomieni vindkraftprosjektetpå Høgås. NVE ser imidlertiddette i sammenhengmed det omsøktetiltaketpå Joarknatten.Ettersom tiltaketpå Høgås må redusereser det etterNVEs vurderingvanskelig også åjustere planområdetpå Joarknatteni trådmed kommunensønske. I vurderingenav prosjektenesøkonomi legger derforNVE til grunnen løsning der ikke Joarknattensproduksjonspotensialreduseres.Forvidere vurderingav de visuelle virkningeneav Joarknattenvindkraftverkvises det til punkt.4.4. Når det gjelderønsket om å fiytte vindturbinnr. 11 på Elgåsener dette etterNVEs vurderingmulig, planområdetsstørrelsetatti betraktning,utenat det gårpå bekostningav økonomien i prosjektet.
NVEs vurderingav økonomien i de tre prosjektenebaserespå beregnedevindforholdog tiltakshavers investerings-,drifts-og vedlikeholdskostnader.De beregnedevindforholdenei søknadene(6,6-7,4 m/s) er etterNVEs vurderinget sannsynligestimat.KjellerVindteknikksvindkartover Norge tilsier at den gjennomsnittligevindhastigheteni planområdetpå mellom 6,5 og 7 m/s i 120 m høyde. RIX- verdiene(terrengkompleksitet)i planområdeter ifølge KjellerVindteknikk0-5 %. Inhomogent skogdekkekanmedførenoe turbulens,og tiltakshaverskriverat vindturbineneshøyde er viktig for å unngådette. NVE leggertil grunnat områdetharen terrengkompleksitetsom tilsier at turbulensvil gi små virkningerfor produksjonen.Tiltakshaverskriverat det er en viss sannsynlighetfor ising på vindturbinerlokaliserti Marker,men KjellerVindteknikksitt isingskartfor Norge tilsier at ising over
10 g/time barevil inntreffemellom 0 og 50 timerprår.NVE leggerderfortil grunnat ising vil væreet lite problem,og ha lite å si for energiproduksjoneni vindkraftverkene.I søknadenspesifiseres det et
sannsynligvaketappå 3,4 % og andretap i produksjonenpå 10 %.NVE legger dettetil grunnfor vår vurderingav prosjektene.
NVE vurderertiltakshaversanslag på investeringskostnadersom realistisk.Fordrifts-og
vedlikeholdskostnaderleggerNVE til grunn15 øre/kWh.NVE konstatererat det knyttesusikkerhettil vindkraftproduksjonenderdet ikke foreliggerresultaterfravindmålinger.Utviklingenav
vindturbinteknologienfor lavvindsområdersom Markertilsiervesentlig økning i brukstid sammenlignetmed hva som var mulig barefor få årsiden. Med optimalutformingkanalle de tre omsøkteplanområdeneetterNVEs vurderinggi relativtgode økonomiskeprosjekter.EtterNVEs vurderingkanalle de tre vindkraftverkenevære konkurransedyktigeprosjekti det norsk-svenske sertifikatmarkedet.
Adkomstveier,internveierog nettilknytningav de tre prosjektenemedføreretterNVEs vurdering moderatekostnadersammenlignetmed andrevindkraftprosjekter.En felles nettilknytningav Høgås og Joarknattenvindkraftverkvurderessom den beste økonomiskeløsningen.
Beregninger av vindforholdene i planområdet tilsier en årsmiddelvind på ca 6,6-7,4 m/s i 119 meters høyde. Etter NVEs vurdering er tiltakshavers anslag for investeringskostnad realistiske.
Med optimal utforming kan alle de tre omsøkte vindkraftverkene etter NVEs vurdering være realiserbare prosjekter. Etter NVEs vurdering kan alle de tre vindkraftverkene være
konkurransedyktig prosjekt i det norsk-svenske sertifikatmarkedet.
4.2 Forhold til andre planer
Miljøverndepartementetog Olje- og energidepartementethargjennom"Retningslinjerfor planlegging og lokaliseringav vindkraftverk(T-1458)" oppfordretfylkene til å utarbeideregionaleplanerfor vindkraft.Det er videregitt anbefalingerom hvordanslike planerbør innrettes.I henholdtil retningslinjeneskal godkjenteregionaleplanerværeretningsgivendefor kommunalog statlig planleggingog virksomheti fylket.
Godkjenteregionaleplanerskal inngåi grunnlagetfor NVEs behandlingav enkeltprosjekter.
Søknadersom er lokaliserti områdersom i planener vurdertå være spesielt konfliktfylte,børnormalt ikke imøtekommes.NVE må imidlertidalltid foretaen konkretvurderingav alle fordelerog ulemperi hverttilfelle, inkludertmulighetenefor avbøtendetiltak.
Østfold fylkeskommuneharutarbeideten regionalplanfor vindkraft.Denne planenble vedtattav Østfoldfylkesting25.10.2012 og godkjentav Miljøverndepartementet11.10.2013.
Miljøverndepartementetharanbefaltat planenrevideresi henholdtil innspillfrasvensk side. Mange høringsinstanserharpåpektat Elgåsenvindkraftverker i stridmed den regionaleplanenfor vindkraft.
Høgås og Joarknattenvindkraftverker i hovedsaksamsvarmed vedtatteregionalplan for vindkraft.
Fylkesmannenskriverat detteer områderderdet kanetableresvindkraftverkutenat dettevurdereså være i konfliktmed regionaleinteresser.Fylkeskommunenpåpekerat Høgås og Joarknattener lokaliserti områdersom i regionalplaner beskrevetsom mulig egnede områderfor vindkraft.
Planområdetfor Joarknattenvindkraftverker også utvidetnoe vestover, inn i områdersom i regional planer beskrevetsom områdermed middels/storekonflikter.DN skriverat dersomdet skal etableres vindkrafti naturområder,børtiltakenevære storenok til at de gir gode bidragtil energiproduksjonen.
DersomNVE menerat det kan meddeleskonsesjontil noen av søknadene,ber DN om at den regionale planentillegges betydeligvekt.
De treplanområdeneer i hovedsaklokaliserti LNF 4 områder,med byggeforbud.Høgås og
Joarknattentangereri vest LNF 3 områder,der spredtbolig- og hytteutbygginger tillatt.Joarknatten overlapperogså delvis i syd et LNF område2, med spredthyttebebyggelsetillatt. Elgåsen
vindkraftverkgrensermot et områdesom i Rakkestadkommuneer avsattsom stille område.Flere høringsinstanserpåpekerat vindkraftverkeneer i stridmed kommuneplanensbestemmelserfor aktiviteteri planområdene.Markerkommuneer negativetil at det meddeleskonsesjontil tiltaket.
I fylkesplanfor Østfold fokuseresdet på fornybarenergi i et klimaperspektiv,men vindkrafter ikke omtalt.Flerehøringsinstanserpåpekerde tretiltakenesnærhettil det vernedeHaldenvassdraget,og det hevdes at tiltakeneer i stridmed Rikspolitiskeretningslinjerfor vernedevassdrag.Blantannet
påpekesdet at det i retningslinjenefor vernedevassdragstårat det skal unngåsinngrepsom reduserer verdi av landskapsbildet,verdi, vilt, fisk, kulturminnerog -miljø og friluftsliv.
Elgåsen ligger i Fjellaområdet,som i flere høringsuttalelserfremhevesfor sine storefriluftslivsverdier, derdet er arbeidetmed bevaringav friluftslivsiden Friluftsplanenfor Østfoldfra 1973.
Høgås og Joarknattengrensertil områderrundtDalslandssjø- og kanalsystemsom på svensk side er vurdertsom uegnetfor vindkraft,på grunnav virkningerfor landskapog vernedevassdrag.Det påpekesogså i innkomnemerknaderat tiltakene,og spesielt Høgås og Joarknatten,vil være i stridmed vindkraftplanfor Dalslandi Sverige, som blantannetsier at det ikke skal være innsyntil vindkraftverk for riksobjektetStoraLe. Høgås og Joarknattenvindkraftverkhevdes av høringsinstanseneogså å være i stridmed vindkraftplanenefor Ärjängkommuneog Vårmlandlen. Høgås og Joarknattener lokalisertnæret eksisterendeog et planlagtnaturreservatpå svensk side og et eksisterende naturreservatpå norskside. Elgåsener lokalisertnæret planlagtnaturreservatpå norskside.
NVEs vurdering avforhold til andreplaner
NVE konstatererat Høgåsog Joarknatteni hovedsaksamsvarermed områdersom i regionalplan for vindkrafter avsattsom mulige områderfor vindkraftproduksjon.Dette vektlegges i NVEs vurdering.
Elgåsener derimotplasserti et områdesom er vurdertsom uegnetfor vindkraftproduksjon.Dette planområdeter også lokaliserti forlengelsenav et områdesom NVE i andrevindkraftsakerharvurdert som uegnet for vindkraftproduksjon.NVE understrekerat vindkraftprosjektervurderespå grunnlagav konkretevirkninger,og at konsekvensutredningerknyttettil vindkraftprosjekterer grundigereenn utredningenesom legges til grunni den regionaleplanenfor vindkraft.Den regionaleplanenfor vindkrafter et retningsgivendeverktøy,og ikke en bindendeplan.
NVE konstatererat Markerkommuneer negativetil at det meddeles konsesjontil de tre
vindkraftverkene.Dette vektlegges i NVEs samledevurderingav tiltakene.Dersomdet likevel gis konsesjontil vindkraftverket,må konsesjonærsøke om dispensasjonfragjeldendeplanstatus.Når det gjelderdet vernedeHaldenvassdragetvil tiltakenegi visuelle virkningerfor en begrensetstrekning,og redusereopplevelsesverdienav denne delen av vassdraget.EtterNVEs vurderinger omfangetav tiltakeneen vesentlig faktorsom børtillegges vekt i vurderingenav tiltakenesvirkningerpå vassdraget.En begrensetvindkraftutbyggingvil etterNVEs vurderingikke være i stridmed Rikspolitiskeretningslinjerfor vernedevassdrag.Når det gjeldervirkningerfor områdetavsattsom stille områdei Rakkestadkommuneer det etterNVEs vurderingikke grunnfor å legge spesiell vekt på dette området.Dette områdetinngårimidlertidi ovennevntesammenhengendenaturområde,som er vektlagti NVEs vurderingav tiltakene.NVE viser for øvrig til vurderingenesom er gjortunder virkningerfor vernedeområderi punkt4.10 friluftslivog ferdsel i punkt4.6 og svenske interesser underpunkt4.22.
NVE vil påpekeat den nye plan-og bygningsloventrådtei kraft 1.7.2009, og at det ikke lengerer reguleringspliktfor vindkraftverk.Ved motstridmellom kommunalplan og konsesjonsvedtakkan Olje- og energidepartementetsamtidigmed klageavgjørelsegi konsesjonenvirkningsom statligplan.
Forå ivaretainnsigelsesadgangensom kommunerog statlige fagetaterharhattoverforforslagtil
regulerings-og kommuneplaner,er det innførtnye bestemmelseri energilovenom innsigelseog klagerett.Kommuner,fylkeskommunerog statligefagetaterharinnsigelses-og klagerettovenfor forslag i konsesjonssøknadene.NVE viser videretil at konsesjonsbehandlingener en grundigprosess som skal belyse beslutningsrelevantevirkninger.
NVE vektlegger at planområdene for Høgås og Joarknatten vindkraftverk i hovedsak er lokalisert i områder som i regional plan for vindkraft er beskrevet som mulige områder for vindkraftverk. NVE vektlegger videre at Elgåsen vindkraftverk er lokalisert i et område som er vurdert som uegnet for vindkraftproduksjon. Dette er også 1forlengelsen av et område som NVE i andre vindkraftsaker har vurdert som uegnet for vindkraftproduksjon. NVE vektlegger at Marker kommune er negative til at det meddeles konsesjon til alle vindkraftverkene.
4.3 Virkninger for og av andre vindkraftverk
Høgås, Elgåsenog Joarknattenvindkraftverker lokaliserti Østfold, som til nå ikke harvindkraftverk.
I tilstøtendearealerpå svensk side er det heller ikkevindkraftverki dag. De nærmesteområdenesom er vurdertsom egnet for vindkrafti Årjängkommuneligger i følge søknadenpå Holmerud-Mölnerud og Gerrud-Ed,ca 15 km fra Høgås. Disse anleggeneer per i dag ikke bygget ut. Det fremgårav innkomnemerknaderat områdetnærtiltakenei Markerpå svensk side ikkevurderesav svenske myndighetersom egnet for vindkraftproduksjon.
NVE haravslåttsøknadenfor Kjølenvindkraftverk,ca 20 km sør for Elgåsen,med bakgrunni virkningerfor det sammenhengendenaturområdetAnkerfiella,Vestfiella, Trømborgfjellaog Rødnesfjella,og virkningerfor naturmangfold.Dette vedtaketer påklagetog til klagebehandlingi Olje- og energidepartementet.
Joarknattenvindkraftverkligger næret vindkraftprosjektpå svensk side, som ScanergyAS har planlagtpå Hån. Dette tiltaketbestårav åtte vindturbiner.Scanergyskriverat fire av E.ONs vindturbinerpå Joarknattenligger så nærtre av deresvindturbinerpå Hånat vaketapmedfører konfliktmellom tiltakene.Videre informererde om at det på grunnav landskapetsutformingpå Hån er begrensedemuligheterfor endringav vindturbinenesplasseringher. Konfliktenmellom prosjektene er så storat dette i følge Scanergykanpåvirkederesrealiseringsmuligheter.Det påpekesat to av de tre berørtevindturbinenepå Hånligger 30-35 m over de tilstøtendepå Joarknatten,noe som vil kunnegi bedreenergiproduksjonenn de som er omsøktpå Joarknatten.Scanergyskriverat de informerteE.ON om sitt prosjekti august2012. Det varpå dettetidspunktikke opplystom vindkraftverketpå
Joarknatten,kun Høgås og Elgåsen. ScanergyAS opplyserat E.ON ikke vurderteet samarbeidsom nødvendig.Scanergypåpekerat de to vindkraftverkenepåvirkerdet sammeområdet.De menerat områdetsom helhet er godt egnet for vindkraftproduksjonog at det finnes samordningsgevinster gjennomnettilknytningog veier inntil området.
Det er ikke tilgjengelig kapasiteti Ørjetransformatorstasjonut over 70 MW. Ut i fra omsøkte størrelse påtiltakenemedførerdetteat bareto av de omsøktetiltakenei Markerkanmeddeles konsesjon.NVE harikke fullstendigoversiktover hvordanScanergyplanleggernettilknytningenav sitt prosjekt.
Scanergyskriveri sitt samrådsunderlagav august2012 at regionalnetteti regionen ikke har tilstrekkeligkapasitetfor vindkraftverketpå Hån. Herfremgårdet også at Scanergyer i dialog med Fortum,som er regionalnettseieri regionen,for en vurderingav temaet.NVE konstatererat Scanergyi sammetidsromsom samrådsunderlagetble skrevetkontaktetE.ON for å se på samordningsgevinster mht. nettilknytningen.NVE vurdererdet som sannsynligat anleggetpå Hånbest kan la seg realisere ved nettilknytningmot Ørjetransformatorstasjon.På dette grunnlagvurdererNVE at alle de fire vindkraftverkenesom konkurrentertil den ledige kapasitetenpå 70 MW i transformatorstasjonen.
Joarknattenog Hånkonkurrererogså om vindressurseni området.
I Sverige vurderestillatelsetil et vindkraftverkpå basis av de miljøvirkningertiltaketvil gi.
Mulighetenefor nettilknytningog tiltaketsøkonomier etterdet NVE kjennertil ikkeen del av beslutningsgrunnlagetved en søknadom konsesjonfor vindkraftverki Sverige. Dersomen ny aktøri et områdemed eksisterendetiltakkommertil, må dennetilpasse seg eksisterendevindkraftprosjekter.
Når det gjelderde to tiltakenepå Joarknattenog Hånkandet væretvil om hvem som planlasitt tiltak først.NVE konstatererat E.ON harsøkt konsesjonfor Joarknattenvindkraftverk,mens Scanergy WindAB enda ikkeharfremmeten tilsvarendesøknadog utredningfor tiltaketpå Hån. NVE harpå dette grunnlagfunnetdet hensiktsmessigå baserekonsesjonsavgjørelseni Markermed utgangspunkti de kriterienesom er vanlig i Norge, utenå ta hensyntil virkningerfor det planlagtetiltaketpå Hån.
NVE viser for øvrig til punkt4.22.1, derNVE harvurdertat Joarknattenvindkraftverker utredetog omsøkt i trådmed norskregelverk.
Flerehøringsinstanserhari løpet av høringenpåpektat virkningerpå svensk side ikke harværtgodt nok utredet.Dette gjelderblantannetsamledevirkningerfor de to tilstøtendetiltakenepå Joarknatten og Hån.NVE harpå dette grunnlagbedtom tilleggsutredningav en rekkepunkter,herunderutredning av støy og skyggekastvirkningerog mulighetfor realiseringgjennomtilgang på tilgengelig
nettkapasitet.E.ON harfremlagten beregningav samlede støy- og skyggekastvirkninger.For vurderingav dettevises til punkt4.11 og 4.12.
Flere høringsinstanserharpåpektat alle de fire tiltakenevil kunnegi samledevirkninger,og at det er de samlede virkningeneav den endelige løsningen som avgjørhvor storevirkningeneav tiltakenevil kunnebli. I innspillenetil utredningenfremgårdet at prosjektetpå svensk side gjørat Marker kommunekanbli sittendemed en løsning med visuelle virkninger,uten fordelerav vindkraft.
På grunn av nettkapasitet i Ørje transformatorstasjon kan ikke alle de tre tiltakene, Hogås, Elgåsen og Joarknatten vindkraftverk bli bygget. Det er også en konflikt mellom det planlagte vindkraftprosjektet på Hån i Sverige og Joarknatten vindkraftverk. Disse prosjektene
konkurrerer om vindresursen i området, og muligens også om nettkapasitet.
4.4 Landskap og visuelle virkninger
Plan-og influensområdetligger ifølge konsekvensutredningeni landskapsregion06, Dalslandog landskapsregion07, Skogstraktenepå Østlandet,jfr. Nasjonaltreferansesystemfor landskap (Puschmann2005). Herer underregioneneRødenessjøenog Fjella i Østfold i utredningengitt stor verdi, Øymarkog Vittenbergtoppen-Høgåsgitt middelstil storverdi og Ørjegitt middels verdi.
' 07.1 06 Daisland
Figur 2 —Omsøkte vindkraftverk plassert i landskapsområder
Alle de tre vindkraftverkene vil berøre nevnte landskapsområder visuelt. Graden av virkninger varierer avhengig av omfang og avstand til de forskjellige landskapsområdene. Elgåsen vindkraftverk er lokalisert i underregionen Fjella i Østfold, som har stor verdi. Fjella er gitt stor verdi som følge av naturverdier og friluftsliv. Elgåsen vindkraftverk vil i følge utredningen hameget stor negativ konsekvensfor dette området. Høgås og Joarknatten er vurdert å hamiddels negativ konsekvensfor Fjellaområdet. Vedrørende det andre området med stor verdi, Rødenessjøen, ligger ingen av tiltakene inne i dette området. Alle de tre vindkraftverkene er derfor vurdert i utredningen til å gimiddels negativ konsekvensfor dette området. Rødenessjøen er gitt stor verdi som følge av at området utgjør et viktig element i det landskapsområdet som også omfatter landskapene Dalsland og Vårmland i
Sverige. Området karakteriseres som unikt i Norge.
Samlet sett er Høgås vindkraftverk i utredningen gittmiddels negativ konsekvensfor fagtema landskap. Elgåsen vindkraftverk er i utredningen gittstor negativ konsekvens.Tilsvarende er
Joarknatten vindkraftverk gittmiddels negativ konsekvens.Utredningen viser også samlede virkninger for alternative utbygginger. Høgås og Elgåsen vindkraftverk er da samlet gittstor negativ konsekvens, et samlet Høgås og Joarknatten er gittmiddels negativ konsekvens.Joarknatten og Elgåsen er gittstor negativ konsekvens.
I utredningen konkluderes det med at vindkraftverkene vil innebære at landskapskarakteren i store områder vil endres fra å være preget av skog og skogsproduksjon til kraftproduksjonsområder med tilhørende veinett og infrastruktur.Vindkraftverk plassert på den sammenhengende åsryggen der Høgås og Joarknatten vindkraftverk ligger vil i følge utredningen synes godt fra bebygde områder rundt Rødnessjøen og Øymarskssjøen og tilsvarende områder i Sverige. Elgåsen vindkraftverk vil i følge utredningen kunne sees fra mange av de samme bygdene nord og sør for Ørje og fra
friluftsområdet Fjella og deler av Rakkestad kommune. Avbøtende tiltak vil i hovedsak være å trekke turbiner vekk fra åskanter og markerte horisonter. Det er bare landskapet i Elgåsen vindkraftverk som i følge utredningen gir reelle muligheter for gode avbøtende tiltak som dette.
Alle de tre vindkraftverkene er i tematisk konfliktvurdering fra Miljødirektoratet og Riksantikvaren gitt kategori C for landskap, middels konflikt med mulighet for avbøtende tiltak. Flere
høringsinstanser er bekymret for visuelle virkninger, særlig sett i sammenheng med virkninger for bebyggelse. Både Fylkesmannen og Miljødirektoratet påpeker at tiltakene vil gi stor visuelle
påvirkning på landskaps- og naturopplevelsen i bygdene sør og nord for Ørje. Motvindkraft Marker mener at tiltakshaver underkommuniserer de negative virkningene utredningen har fremlagt, og at de reelle virkningene bagatelliseres ved påstander om at tiltakene delvis vil skjules av skog i
planområdene. Motvindkraft Marker har fremlagt en lang rekke underskrifter fra fastboende i Marker som er imot tiltakene. Som følge av visuelle virkninger ber Marker kommunen om at det vurderes ikke å etablere de tre nordligste turbinene på Joarknatten. Kommunen ber også om at vindturbinenes
rotasjon og bladposisjon skal være synkronisert ved normal drift.
NVEs vurdering
Etablering av alle de tre vindkraftverkene på Høgås, Elgåsen og Joarknatten vil etter NVEs vurdering medføre store visuelle virkninger for landskapet rundt tiltaket, og føre til at landskapet vil endre karakter fra et relativt urørt landskap til et landskap med store inngrep. Dette gjelder særlig tiltaket på Elgåsen som etter NVEs vurdering er et mer urørt område enn de to andre. Dette er i tråd med
utredningen, som sier at Elgåsen er det tiltaket som vil gi størst endring av landskapskarakteren i sitt planområde.
På grunn av Østfolds flate landskap vil alle tiltakene være synlig fra store avstander. Nær
planområdene vil de visuelle virkningene til en viss grad kamufleres av skog. Kamufleringseffekten
vil ikkeværetil stede om en befinnerseg på høydedragrundttiltakeneog ved avstandfratiltakene.
Vindkraftverkenevil derforkunneoppleves som dominerendei bådeNorge og Sverige. Dette gjelder etterNVEs vurderingspesielt Høgåsog Joarknattenvindkraftverk,som ligger nærmestgrensenog som på avstandvil kunnefå karakterav et sammenhengendetiltak.Elgåsen liggeretterNVEs
vurderingi størregradskjultfor bebyggelse, og tiltaketer utformetpå en slik måteat avbøtendetiltak, som for eksempelflyttingav enkeltturbiner,kanværemulig.
Kunto av de tre tiltakenekanfå bli etablert.Når det gjelderde visuelle virkningeneav dette vil det etterNVEs vurderingnormaltværefordelaktigå samle tiltakene.Dette er i trådmed utredningens vurderingav virkningerfor landskap.SamtidigmenerNVE at det må stilles spørsmåltil hvilke verdier som faktiskpåvirkesmest av de visuelle virkningene.Skal virkningerfor landskapskategoriereller visuelle virkningerfor bebyggelse vektlegges?En løsning som inkludererElgåsensammenmed et av de andretiltakenevil gjøreat bebyggelsenrundtØrjevil bli "omringetav vindturbiner".Med gode avbøtendetiltakvil imidlertidde visuelle virkningeneav Elgåsenkunnereduseresfor bebyggelsen i Ørje.Visuelle virkningerfor friluftslivi "Fjella"vil ikke påvirkesav disse avbøtendetiltakene,men det må vurderesmot de visuelle virkningeneet langstraktvindturbinbildesom i Høgås/Joarknattenvil gi for bebyggelsen i Ørjeog for verdierpå svensk side. På den ene siden vil Elgåsengi størstendring av landskapskaraktereni sitt planområde.På den andresiden vurdererNVE Høgås og Joarknattensom de tiltakenesom gir størstevisuelle virkningerfor bebyggelse i Markerog verdieri Sverige. Basertpå virkningerfor landskapog visuelle virkningerharNVE ikke funnetgrunnlagtil å kunneprioritereut ett av de omsøktetiltakene.
En eventuell reduksjonav Joarknattenvindkraftverkkan væreet godt avbøtendetiltakfor de visuelle virkningeneved en eventuell konsesjon.Dette må imidlertidsees i en størresammenhengda en reduksjonav planområdetkangi vesentlige økonomiskevirkninger.NVE harikke funnetgrunnlagfor å imøtekommekommunensinnspillvedrørendesynkroniseringav vindturbinene.NVE kan ikke se at dette vil gi vesentlige virkningerfor den visuelle opplevelsen av anleggene, og vil derforikke fastsette vilkårom dette.
NVE leggertil grunnat mangevil oppfattevindkraftverkenesom store inngrepsom vil påvirke opplevelsen av landskapetrundttiltakene.Områdeter i dag pregetav uberørtnatur,og en
vindkraftetableringvil tilføre områdetet teknisk,moderneog industrieltlandskapselementsom vil prege landskapeti området.Samtidigkanvindkraftverkogså blantenkelteoppfattessom et positivt landskapselementfordidet representererelektrisitetsproduksjonbasertpå en fornybarenergikilde,og slik bidrartil å møte det modernesamfunnsetterspørseletterenergi.NVE konstatererat alle de tre tiltakenevil bli synlig fraområdermed relativtmye bebyggelse og ligger ved en viktig
grenseovergangtil Sverige.NVE vil på dette grunnlagtillegge tiltakenesvisuelle virkningernoe vekt.
Etablering av alle de tre vindkraftverkene på Høgås, Elgåsen og Joarknatten vil etter NVEs vurdering medføre store visuelle virkninger for landskapet rundt tiltaket, og føre til at landskapets karakter vil bli endret. Vindturbinene vil gi store visuelle virkninger for fiere områder med bebyggelse og friluftslivsinteresser. Dette tillegges noe vekt. NVE har ikke funnet grunnlag i de visuelle virkningene til å kunne prioritere ut et av de omsøkte tiltakene til fordel for de to andre.
4.5 Kulturminner og kulturmiljøer
Det er i følge utredningeningen kjenteautomatiskfrededekulturminnerinne i planområdetpå Høgås og Joarknatten.I planområdetpå Joarknattener det imidlertidregistrertto mulige offersteineri og ved planområdet.I Elgåsenplanområdeter det et kulturminnemed uavklartstatus.Av nyeretids
kulturminneri og ved planområdenenevnes flere funn, herunderKarl 12. vei gjennomJoarknatten,
grenserøysermellomNorge og Sverige i planområdenefor bådeJoarknattenog Høgås, kongeveien mellom Høgåsog Joarknatten,flere koierog småbrukog sporettermenneskeligaktivitetsom elgjakt og flyktningruterfrakrigen.Planområdenepå Høgåsog Joarknattener gitt middels verdi for dette tema. Elgåsenplanområdeer gitt liten verdi.
Ingenav de planlagtevindturbinenevil fysisk berøreregistertekulturminneri planområdene,men veiene til vindturbinenevil kryssede gamle ferdselsveienei områdene.ForHøgåser omfangetav virkningerfor de gamle ferdselsveienesatttil middelsnegativt.Virkningeneer for dettetiltaketsatttil lite negativt. ForJoarknattener omfangetfor ferdselsveiersatttil stort negativt. Virkningeneer satttil middels negativt. På Elgåsenvil verkenvindturbinereller internveierfysisk berøreregistrerte
kulturminneri planområdet.Omfangetav virkningerunderett er derforsatttil intet.
Alle de tre planområdeneberørerkulturminnergjennomvisuelle virkningeri tiltakenesinfluenssoner.
Flereav disse er i utredningengitt stor verdi. Ørjefortene(Lihammerenog Ørjekollenfort)er noen av disse. Forteneliggerca 4 km fra nærmestevindturbin.Opptil41 vindturbinervil teoretisksett være synlig frafortene.Virkningerfor forteneer vurderttil stort negativt. Også tettstedetØrjeog
Haldenvassdrageter gitt stor verdi for kulturminnerog -miljø. Selv om også 41 vindturbinerkanbli synlig herfravurderesvirkningeneherbaresom middels negativt grunnetsannsynligskjermingog oppleversfokus ved nærhettil kulturminnene.Av andrekulturminnerav storverdi i Norge nevnes Klundkirke,Rødeneskirke,Otteidkanalenog kulturmiljøetpåNebba. På grunnav avstandog
synlighetvurderesikke omgangetav virkningersom storfor disse kulturminnene.Transportveifra E- 18 til Elgåsenvindkraftverkkangi storevirkningerfor kulturminnebyggeneved slusen. I den primære nettløsningenfor Høgås og Joarknattenvindkraftverkvil også kulturminnetØrjetrafikkstasjonfå redusertopplevelsesverdisom følge av kraftledningerpå tre sider.
Oppsummertvurderesvirkningeneav alle de tre vindkraftverkenesom middels negativt for
kulturminnerog -miljø. Isolertsett er Høgås og Joarknattenvindkraftverkvurdertå gi middels til liten negativ påvirkning,Elgåsenmiddels negativ påvirkningog alle kombinasjoneri to av tre av de mulige alternativenesom middels negativ påvirkning.
Flerehøringsinstanserbeskriverhvordande tre vindkraftverkenevil påvirkeviktige kulturminner gjennomvisuell påvirkning.Førstog fremstfremhevesHaldenvassdraget,som harfungertsom første forsvarslinjemot Sverige. På vestsidenav vassdragetfremhevesogså de flre gamle festningsverkene, derdet påpekesat Basmo festningog Nordreog Søndrefort er fredet.Ørjesentrumfremhevessom er et sentraltpunkti Haldenvassdraget,med blantannetsluserog kanalmuseumsom dokumenterer vassdragetskultur-og naturhistorie.Flerepåpekerat tiltakenevil stenge veifarene/flyktningrutenetil Sverige og at opplevelsenav kulturmiljøeneknyttettil Dalslandskanalog DANO områdetpå svensk side av grensenvil reduseres.Flere høringsinstanserbeskriverhistorieog statustilknyttet
dampbåtmiljøetpå Haldenkanalen.Det går i dag 7 bevartedampbåterpå kanalen,og flere menerat visuelle virkningerav tiltakenevil ødelegge den kulturhistoriskeopplevelsen av disse båtene.På dette grunnlagvurderesutbyggingenav flere til å gi stornegativ, ikke middels negativpåvirkningpå kulturminnerog -miljø slik det fremgårav utredningen.Statensvegvesen påpekerat tiltakenevil berøreØrjevegstasjon,som er et fredetkulturminnebeståendeav fem bygningerfra 1948-1958. For at ikke vegetasjonsmiljøetskal bli forringetmenerde at det bør legges kablerfremforkraftledningved vegstasjonen.I tematiskkonfliktvurderinger alle de tre tiltakenegitt kategoriC, middels konflikt,for kulturminnerog -miljø, blantannetsom følge av visuelle virkningerfor de frededeforsvarsanleggene.
NVEs vurdering
De tre vindkraftverkenevil etterNVEs vurderingikke gi vesentlige virkningerfor kulturminnerog kulturmiljøerinne i planområdene.NVE konstatereri denne sammenhengat både Høgås og
Joarknatten vindkraftverk ligger i områder som er vurdert som mulige vindkraftområder i den regionale planen for vindkraft i Østfold. Her er blant annet virkninger for kulturminner og -miljøer vurdert. 1 planområdet på Elgåsen vil verken vindturbiner eller veier i anlegget fysisk påvirke registerte kulturminner og -miljøer inne i planområdet. NVE erkjenner at en del viktige ferdselsveier av historisk verdi som flyktningruter til Sverige vil påvirkes, men ikke i en slik grad at de etter NVEs vurdering vil få vesentlig redusert verdi. NVE legger til grunn at det ved detaljplanlegging av eventuelle vindkraftverk kan gjøres tilpassinger slik at påvirkning på viktige kulturminner inne i områdene reduseres.
Når det gjelder virkninger utenfor planområdene konstaterer NVE at alle de tre tiltakene vil gi relativt store visuelle virkninger for en rekke viktige kulturminner. Etter NVEs vurdering er de viktigste virkningene for kulturminner tilknyttet Ørje sentrum, herunder miljøet rundt slusen og fortene Nordre og Søndre fort. Dette tillegges vekt. Etter NVEs vurdering vil også virkninger for kulturmiljøet tilknyttet Haldenkanalen og de gamle båtene her være viktig, men dette er etter NVEs vurdering et større miljø der virkningene av tiltakene vil variere med opplevers fokus og nærhet til de aktuelle vindturbinene langs vassdraget. Virkninger for Haldenvassdraget er for øvrig vurdert videre under punkt 4.10.3. Virkninger for svenske interesser er vurdert i punkt 4.22.
NVE konstaterer at ettersom det ikke kan meddeles konsesjon til alle de tre omsøkte tiltakene vil ikke potensialet på 41 vindturbiner være synlig fra kulturminnene. Samtidig kan et eventuelt vindkraftverk på Hån i Sverige også gi virkninger for de samme kulturminnene. Alle tiltakene kan etter NVEs vurdering medføre reduksjon av opplevelsesverdien av viktige kulturminner og -miljøene som blir visuelt berørt. Samtidig mener NVE at avstanden til vindkraftverkene og graden av påvirkning er av et slikt omfang at hensynet til kulturminner kun bør tillegges noe vekt. NVE forutsetter at eventuelle funn av kulturminner som gjøres ved gjennomføringen av tiltaket straks skal varsles Østfold fylkeskommune, og at alt arbeid skal stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert
nærmere/dokumentert funnet, jf. kulturminneloven § 8, 2. ledd. Dersom det gis konsesjon, forutsetter NVE at eventuelle vesentlige kulturlandskapselementer skal hensyntas. Dette skal beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE.
NVE mener § 9-undersøkelser bør foretas etter et eventuelt vedtak om konsesjon. De faktiske inngrepene innenfor et planområde utgjør cirka to-tre prosent av arealet, og det er derfor etter NVEs syn kostbart og lite formålstjenlig å foreta utgravinger og prøvestikk før en vet hvilke punkter som faktisk blir direkte berørt. NVE mener dagens praksis er hensiktsmessig ved etableringer av vindkraftverk. NVE vil ved en eventuell konsesjon fastsette vilkår om at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 skal være oppfylt før en miljø-, transport-, og anleggsplan blir godkjent..
Ørje transformatorstasjon kan potensielt ta inn produksjon fra to av de omsøkte tiltakene. Når det gjelder vurderingen av hvilke tiltak som skal prioriteres i et eventuelt vedtak om konsesjon til to av de tre tiltakene avhenger dette av flere faktorer. NVE konstaterer at Høgås og Joarknatten er de tiltakene som i størst grad vil gi visuelle virkninger for kulturminnene i tilknytning til Ørje. På den annen side kan adkomsten til Elgåsen vindkraftverk gi virkninger for byggene tilknyttet slusene i Ørje. NVE legger til grunn at Elgåsen også kan realiseres ved adkomst sørfra, men det kan være vanskelig på grunn av utbedringsbehov på Fylkesvei 843 mellom Ørje og Nybu. Når det gjelder virkninger for Haldenvassdraget mener NVE at det er fordelaktig å ha tiltakene på den ene siden av vassdraget, slik at brukere av vassdraget ikke omringes av vindturbiner. Videre konstaterer vi at en løsning med konsesjon til Høgås og Joarknatten vil gi grunnlag for kabel frem til Ørje transformatorstasjon. Slik NVE forstår økonomien i prosjektene vil ikke kabelalternativet være mulig ved en realisering av bare ett av de to tiltakene langs svenskegrensen. Ved en kombinasjon med Elgåsen og ett av de andre tiltakene vil dette medføre to nye kraftledninger inn mot Ørje transformatorstasjon, noe som vil gi