• No results found

Halvorsrudog 0. P. Aarnæsskriverat de som grunneierepå Elgåsener opptattav at det ikke skapes sonerutenfordet båndlagteområdetda dette ikke ståri stil til den økonomiskekompensasjonensom

4.11 Støy

For Høgåsprosjektet skriver E.ON i søknaden at 2 boliger og 3 hytter vil få støynivå over anbefalt grenseverdi på Lden45 dBA. I utredningen fremkommer det imidlertid at Høgås vindkraftverk vil medføre støynivå på over Lden45 dBA for 1 bolighus, 5 fritidsboliger (hvorav en er i ukjent bruk) og 1

koie/gamme.NVE forutsetterat den ene av hytteneoppgitti utredningener en bolig, og antarat denne er lokaliserti den sørlige delen av planområdet.Av de berørtebyggene opplysertiltakshaverå ha inngåttavtalemed 3 av hytteneog koien/gammen.De harikke inngåttavtale med den/deberørte boligene. I tillegg vil 53 bygninger(9 boliger, 12 hytterog 32 bygg med ukjentbruk)få et støynivå mellom Lden40 til 45 dBA.

For ElgåsenprosjektetskriverE.ON i søknadenat 5 hytterog 1 koie/gammevil fa støynivåover anbefaltgrenseverdipå Lden45 dBA. Dette sammenfallermed utredningen.Av disse opplyser tiltakshaverå ha inngåttavtalemed 3 av hytteneog koien/gammen.I tillegg vil 93 bygninger(13 boliger,58 hytter,1 koie og 22 bygg med ukjentbruk)fa et støynivåmellom Lden40 til 45 dBA.

ForJoarknattenprosjektetskriverE.ON i søknadenat 3 hytterog 3 koie/gammevil fa støynivåover anbefaltgrenseverdipå Lden45 dBA. Dette sammenfallermed utredningen.Av disse opplyser

tiltakshaverå ha inngåttavtalemed 2 av hyttene.I tillegg vil 53 bygninger(13 boliger, 7 hytter,og 33 bygg med ukjentbruk)fa et støynivåmellomLden40 til 45 dBA.

Dersomdet planlagtevindkraftverketpå Hån,tilstøtendetil Joarknattenvindkraftverk,også blir bygget medførerdette i følge tilleggsopplysningeneom sumvirkningerav støy at antallbygg rundt disse tiltakenesom vil få over Lden45 dBA økerfra 13 til 22 bygg. Videre økes antallbygg som får støyvirkningermellomLden40 og 45 dBA rundtdisse tiltakenefra 125 til 128 bygg.

Beregningeneer basertpå en løsning med vindturbinerav typen Vestas V-112 med navhøydell9 m.

Denne vindturbinenharen kildestøy på 106,5 dB(A). Det opplyses i utredningenat det er forutsatten driftstidpå 80 %, i trådmed veileder for støyretningslinjenTA-2115. Tiltakshaveropplyserat dette medføreren korreksjoni lydnivåpå -1 dB. Videre opplyserde at beregningenebaserespå en markabsorpsjonsfaktorpå 1 (myk mark),og at vannflaterer antattstøyreflekterende.

NVEs vurdering

De tre prosjektenevil medføreat totalt 14 boligerog fritidsboligervil fa støy over retningslinjenpå

Lden45 dBA. Av disse oppgirE.ON at de harinngåttavtalermed eierne for 8 av byggene. Videre vil 218 bygg ligge i sonen som vil få støyvirkningeri intervalletLden40 til 45 dBA. NVE konstatereri denne sammenhengat den anbefaltegrenseverdienpå Lden45 dBA er retningsgivende,og ikkeet absoluttkravtil støynivå.Det er likevel viktig å unngåvesentlige støyvirkningerfor naboertil vindkraftverk,særligfor boliger og fritidsboliger.Koier,gammerog andrebygg er etterNVEs

vurderingmindreviktig, men det avhengerav brukav bygget.Når det gjeldervurderingenav hva som kansies å være "vesentligevirkninger"leggerNVE retningslinjenepå Lden45 dBA til grunn.

Samtidigvil NVE legge noe vekt på omfangetav virkningerfor bygg som får støyvirkningeri grensen mellomLden40 og 45 dBA. NVE konstatererat støyberegningenbaserespå at det blåserlike mye fra alle kanter.Vindrosensom er lagt fremfor prosjektenei Markerviser imidlertidat dominerende vindretningvil medføreat bygg som ligger nordøstfor tiltakenevil få størstvirkningerav tiltakene.

Dette bør etterNVEs vurderingtillegges noe vekt i vurderingenav støyvirkninger.

Beregningeneav støy er gjortmed metoderog beregningsverktøysom NVE vurdererat gir et presist estimatpå virkningerav støy. Det er imidlertidbrukten markabsorpsjonsfaktorpå I (myk mark).

Dette kanetterdet NVE kjennertil føre til at beregningeneav støyvirkningerunderestimeresnoe.

På Høgås vil 1 eller 2 boligerog 3 hytterfå støynivåover anbefaltgrenseverdipå Lden45 dBA. Her hartiltakshaverforeslåttå kjørevindturbin1 og 3 i redusertstøymodusnårdet blåservestover. Dette vil ikke være avbøtendefor de byggene som ligger inne i planområdet,øst og sør for vindturbin1 og 3. Det kan imidlertidværeet avbøtendetiltakfor støyvirkningermot Ørjesentrum,som ligger vest for Høgås.NVE viser for øvrig til punkt4.9.1. om virkningerfor naturtyperog vegetasjon.NVE vil i en

eventuell konsesjonsette som vilkårat det ikke skal etableresvindturbineri områdetvest for Stormosen.Dettevil etterNVEs vurderingreduserestøyvirkningenefor bygg vest for tiltaket, herunderbygg mot Ørjesentrum.

På Elgåsenvil ikke boligerfa støy over retningslinjene,men 5 fritidsboligervil få et støynivåoverLden 45 dBA. Herhartiltakshaverforeslåttå kjørevindturbinenemed nr 6,7,8 og 11 i redusertstøymodus nårdet blåsermotØymarksjøen.Dette kanreduserestøyvirkningenebådefor de tre byggene som ligger over støyretningslinjenog som er lokalisertnordøstfor tiltaket,og for de byggene i samme himmelretningsom ligger mellom Lden40 og 45 dBA. Det vil ikkevære avbøtendefor de to byggene som ligger inne i planområdet.Ut i fradominerendevindretninger det etterNVEs vurdering sannsynligat et pålegg om å kjøredisse fire vindturbinenei redusertstøymodusvil medføreet vesentlig økonomisktap for dette prosjektet.

På Joarknattenvil 3 hytterfa et støynivåover retningslinjene.I dette prosjektetforeslårtiltakshaverå kjørevindturbinenemed nr 1,2,5 og 6 med redusertstøymodusved nordvestligvindretning.Å kjøre Vindturbin5 og 6 i redusertstøymodusnårdet blåsermot nordvestkanetterNVEs vurderingvære avbøtendetiltakfor de to byggene som ligger vest for den nordligedelen av planområdet.Dette gjelderikke for vindturbin1 og 2, men det kangjelde for vindturbin8. I tilfellet med bådevindturbin 5,6 og 8 er det å kjørestøymodusved vindretningmot vest, ikke nordvestsom gir den største

avbøtendevirkningen.Tiltakhaverharikke selv foreslåttå kjørevindturbin8 i støyredusertmodus.

Redusertstøymodusfor vindturbinnr2 kanvære et avbøtendetiltakfor bygget som ligger sentralti den nordligedelen av planområdet,nårdet blåsermot øst, men det kan gi noe størrekostnaderfor prosjektet,dominerendevindretningtatti betraktning.Heller ikke her hartiltakshaverselv foreslått dette som avbøtendetiltak.Tiltakshaversforslag til avbøtendetiltakvil heller ikke hjelpefor de to byggene som fårvirkningerover Lden45 dBA og som er lokalisertsentralti den sørlige delen av planområdet.Ettersomdet blåsersjelden i denne vindretningtiltakshaverforeslåravbøtendetiltakfor, vil ikke forslagetetterNVEs vurderingmedførevesentlige økonomisketap. EtterNVEs vurderingbør alle vindturbinenei prosjektetkunnepålegges redusertdriftnårdet blåsermot bygg med støyfølsom brukvest for tiltaket,utenat dettevil medførevesentlige økonomiskevirkningerfor prosjektet.

DersombådeHøgås, Joarknattenog det planlagtetiltaketpå Hån blirbygget medførerdetteat antall bygg rundtdisse tiltakenesom vil få over Lden45 dBA øker fra 13 til 22 bygg. De fleste av disse byggene ligger i områdetmellom Høgås og Joarknattenvindkraftverk.NVE konstatereri denne sammenhengat begrensningeri bådenettkapasitetog vindressursenfor de aktuellevindturbinenei områdetrundtHånog det tilstøtendeområdetpå Joarknattengjørdet umuligat alle disse

vindturbinenevil kunnebygges. NVE vil på dette grunnlagikke legge dettetil grunnfor videre

vurderingav prosjektene.Når det gjelderde berørtebyggene som ligger mellom Høgås og Joarknatten konstatererNVE at de fleste av disse byggene i vesentlig størregradberøresav støy fra E-18 enn av støy fra vindkraftverkene.

Flerehøringsinstanserpåpekerstøy fravindturbinenesom en kilde til irritasjon,og en negativ faktor som kan gi bådetap i eiendomsverdiog helsevirkninger.Mange er opptattav at det er et stortantall bygg som blirberørtav et støynivåover Lden40 dBA, og at det ikke gis kompenasjonfor dette. På grunnav omfangetav berørtebygg stiller blantandrefylkeskommunenspørsmåltil om tiltakeneer lokalisertfor nærbebyggelse. Grendenepå Elverum,Brandsrudog Bjørneboopplysereksempelvis at de vil få nærmestevindturbinen drøykm unna.Til sammenligningvises det i innkomnemerknadertil at danskeforskereanbefalerat bebyggelse ikke bør ligge nærmereenn 3,5 km fra vindkraftverk.

Internasjonaltanbefalingerom avstandertil vindkraftverkmed forskjelligehøyderog størrelsergår igjen i mangehøringsuttalelser.Det fremkommerogså at måling av støy i konsesjonsgitte

vindkraftverki Norge ikkeer i samsvarmed beregningerfor sammeanlegg, og at folk nær

vindkraftverkblir sterktberørt.Fylkeskommunenmenerat det børvurderesen planavgrensningsom redusererantallstøyfølsommebygningersom blir berørtav støy i sonen over 40 dB, eksempelvisved å følge regionalplansin avgrensningmot vest for bådeHøgås og Joarknatten.Fylkesmannenskriver at de er ansvarligmyndighet,og at dersomstøynivåkanoverstige Lden45 dB for nærliggende

bebyggelse børtiltakshaverta kontaktfor en vurderingav utslippstillatelse.De skriverogså at det ikke er anledningtil å inngåindividuelleavtalermed eiere av boligereller fritidsboligersom fritar

anleggseierfor kravi lovereller forskriftertilknyttetforurensing.

NVE vil i vurderingenav virkningerav tiltakeneikke vurdereden konkreteavstandenmellom vindkraftverkeneog enkeltbygg.NVE legger imidlertidtil grunnat bygg med støyfølsom bruk,som det ikkeer inngåttminneligeavtalerfor, ikke skal få støyvirkningerover retningslinjenpå Lden45 dBA. Dette vil i de allerfleste tilfelle gi en tilsvarendeavstandrundtvindkraftverkenesom det

fylkeskommunenharangitti sin vurderingav muligeområderfor vindkraft.Fylkeskommunenharsatt 800 m. NVE menerat det er mulig for en tiltakshaverå inngåavtalerom økonomiskkompensasjonfor tiltaki enkeltbyggsom blirberørtover retningslinjene.NVE tarsåledes Fylkesmannensinnspill knyttettil forurensingslovenskravtil etterretning,men ser ikke at dettemedførerat det ikkekan meddeleskonsesjonnårslike avtalerer inngått.NVE minneri denne sammenhengom at Lden45 dBA er en anbefaltgrenseverdi,ikke et fastsattkravmed rettsvirkning.NVE minnerfor øvrig om at det siden utredningenble gjennomførter fremlagten revisjonav retningslinjenfor behandlingav støy i arealplanleggingen.I den reviderteretningslinjener vindskyggetattvekk som kriteriumi fastsettingen av grenseverdierfor støy fravindturbiner.Grenseverdienvil dermedværeLden45 dBA for alle

bygninger.

NVE vil ved en eventuell konsesjonsette som vilkårat støynivåetved bygningermed støyfølsom bruk skal ikkeoverstige Lden45 dBA. NVE vil også sette vilkårom at det skal fremleggesen detaljplanfor prosjektet.Dersomdet vurderessom nødvendigfor vindkraftverketsrealiserbarhetat støynivået overstigerLden45 dBA ved bygningermed støyfølsom bruk,skal detaljplanenomfatteaktuelletiltak for å avbøtevirkningerved disse bygningene.Dette kanværebådefysiske tiltakog minnelige ordninger.Dersomkonsesjonærmenerat bygningermed støynivåoverLden45 dBA ikke har støyfølsom bruk,skal dettedokumenteresi detaljplanen.

Ved bygningerder det i detaljplanenberegneset støynivåpå overLden50 dBA vil støy sammenmed visuelle virkningerog skyggekastpåvirkestøyfølsombebyggelse ii så stor gradat det kangi grunnlag for å gi samtykketil ekspropriasjonetteroreigningslova§ 2. Der det i detaljplanener beregnetet støynivåpå overLden50 dBA, kantiltakshaversøke om ekspropriasjonstillatelse.Det er en forutsetningfor en eventuelltillatelse at det skal være forsøktå inngåminnelig avtale.

Mangehøringsinstanseruttrykkerengstelse for helsevirkningerav støy fravindkraftverkene.

Lavfrekventstøy fremhevesi denne sammenhengsom et mulig problem,med henvisningtil den danskeprofessoreni akustikkHenrikMøllers forskning,og anbefalingerom avstandtil fastboende.

Det vises også til at diverseforskningsrapporterharvist at naboertil vindkrativerkblir plagetav støy.

Dette hevdes å kunnereduserefolks livskvalitetblantannetgjennommangel på nattesøvn,stress, hodepine,økt blodtrykk,hjertesykdommerog såkaltWindTurbineSyndrom.Blantannetfremgårdet at beboerepå i Ed i Sverige kanbevitne betydelige søvnproblemer3,1 km fra et relativtlite

vindkraftverk.MotvindkraftMarkerskriverat det er lite forskningpå storevindkraftverk,og at forskningenviser storevariasjonerpå grunnav meteorologiskeforhold.I denne sammenhengviser hantil Conny Larssonsforeløpige forskningfra Sverige, som viser 15 dBA i variasjon1 km fra tiltaket.Organisasjonenmenerpå dette grunnlagat det er uforsvarligå legge vindkraftverkeneså nære Ørje.

NVE legger til grunn at lavfrekvent støy fra vindturbiner ikke utgjør et større problem enn støy i høyere frekvenser, og konstaterer at Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet slutter seg til denne vurderingen. Det er konsensus i forskningsmiljøet om at infrastøy, altså støy i så lave frekvenser at den ikke er hørbar, ikke er et problem, men støy i frekvensområdet 50 hZ og oppover kan være en viktig del av lydbildet. Ofte er det imidlertid svisjelyden i mellomfrekvenser som oppleves mest irriterende.

NVE er kjent med at enkelte kan reagere negativt på støy fra vindturbiner også under retningslinjen på Lden45 dBA. NVE er imidlertid ikke kjent med forskning som tilsier at støy fra vindturbiner vil gi negative helsevirkninger så lenge retningslinjene overholdes. Beregningene er såkalte "worst case"-beregninger, og det betyr at støynivået i utgangspunktet aldri vil være over de beregnede nivåene.

Nyere forskning viser imidlertid at støynivået kan bli høyere ved spesielle tilfeller knyttet til for eksempel værforhold eller ising. NVE legger samtidig til grunn at dette bare vil skje i korte perioder, og at støynivået som regel vil være under det beregnede nivået.

Flere høringsinstanser påpeker at det er spesielt for vindkraft at det kan gis tillatelse til prosjekter som ikke er endelig utformet. De fremlagte støysonekart hevdes å være misviSende da det kan bli bygget høyere og større vindturbiner enn det som er omsøkt, med større støyvirkninger. Fylkeskommunen påpeker at det må fremlegges nye beregninger dersom det velges andre turbiner enn det som er lagt til grunn for de fremlagte støyberegningene.

NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at det fremlegges en detaljplan for tiltakene.

Dersom tiltakshaver ved realisering av prosjektet ser at utvikling i turbinmarkedet gjør det

hensiktsmessig å utforme prosjektet på en måte som gir vesentlige endringer i virkninger av tiltaket skal dette fremlegges i detaljplanen. Denne skal da godkjennes av NVE før anleggsarbeider kan igangsettes.

Flere hytteeiere uttrykker at stillhet og ro nettopp er grunnlaget for hytteliv i det aktuelle området, og at støy fra vindkraftverkene kan påvirke dette vesentlig. G og T. Johansen skriver at de har en hytte som ligger i støysone 40-45 dB fra to av de omsøkte vindkraftverkene, at denne kombinasjonen, i tillegg til sannsynlige feilmarginer i støyberegningene, vil medføre at deres hytte vil påføres

støyvirkninger over gjeldende retningslinjer. Det påpekes i denne sammenheng at området er et "stille område", og at dette i henhold til forurensingsloven tilsier at grensen for støy skal være 35-40 dB.

Støy hevdes også av flere å kunne gi reduserte friluftslivsopplevelser i et stort område.

NVE vil i denne sammenheng ikke skille mellom vektlegging av virkninger for boliger og

fritidsboliger, og påpeke at den anbefalte grenseverdien er et uttrykk for hva samfunnet bør akseptere ved etablering av vindkraftverk. Når det gjelder deflnisjonen på "stille område" viser NVE til

Retningslinjefor behandling av støy i arealplanlegging (T-1442),der det anbefales at kommunene kartlegger stille områder. Det står at kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør avmerkes som grønnsone, slik at de synliggjøres og bedre kan ivaretas gjennom arealplanlegging. Det står videre at kommunen bør vurdere behovet for

arealbruksbestemmelser i forhold til støy i denne type områder. NVE konstaterer at Marker kommune ikke har avmerket noen av planområdene som grønn sone. I Fjella området har Rakkestad kommune avsatt et område til stille område i sin kommunedelplan. Dette området er tilstøtende til Elgåsen vindkraftverk, og vil i følge denne kommunen bli direkte berørt ved støy, lysblink og skyggekast.

Elgåsen fremheves av flere høringsinstanser som et stille område.

NVE tar normalt utgangspunkt i at en konsesjonær skal kunne overholde støykravene for

vindkraftverk som spesiflsert i T-1442. Samtidig mener NVE at retningslinjene kan overskrides i de tilfeller der det dreier seg om et begrenset omfang av virkninger, og nytte klart overgår ulempene ved dette. Dersom det kjøres støyreduserende driftsmodus på en rekke vindturbiner i alle de tre tiltakene vil det bare være noen få bygg som får et støynivå over retningslinjene for støy fra vindkraftverk.

Etableringav vindkraftverkenevil forårsakestøyulemperfor omgivelsene i en tidsavgrensetperiode.

De dominerendestøykildenei anleggsperiodenvil væresprengningsarbeid,anleggsmaskinerog andre tyngrekjøretøy.NVE leggertil grunnat virkningerav anleggsvirksomheti hovedsakknyttestil etableringav veier, fundamenterog kraftlinjer,og mindretil oppføringenav turbinene.EtterNVEs vurderinger de negativevirkningeneknyttettil anleggsperiodensmå.

Dersomdet gis konsesjon,vil det bli stilt kravom ny støyutredningved endringav planene.Denne utredningenskal væreen del av en detaljplan,som må godkjennesav NVE. Dette sikrerat støynivået ikke skal bli høyereved endringav planene.NVE leggertil grunnat rotorbladeneer den klartviktigste støykilden,og vil ikkekreveat transformatorerskal være inne i tårnet.

Høgås, Elgåsen og Joarknatten vindkraftverk vil medføre et støynivå som er over den anbefalte grenseverdien på Lden45 dBA for 14 boliger og fritidsboliger. NVE vil legge noe vekt på

støyvirkninger i den samlede avveiingen i kapittel 6. Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at støynivået skal være under Lden45 dBA ved bygninger med støyfølsom bruk. 218 bygg ligger i sonen som vil få støyvirkninger i intervallet Lden40 til 45 dBA. Omfanget av bygg vil i denne sammenheng tillegges noe vekt. Videre vil NVE ilegge noe vekt at Elgåsen

vindkraftverk vil medføre støyvirkninger for et stille område i Rakkestad kommune.