Første fase: Innledende sonderinger

Den første overordnede gruppen av oppgaver – innledende sonderinger – gjelder til dels teksten selv, til dels forhold som vi må gå utenfor teksten selv for å skaffe oss rede på. Denne gruppen av spørsmål kan vi ta stilling til uten å gå spesielt langt inn i tolkningen av teksten, selv om de i neste omgang kan få stor betydning for tolkningen av teksten.

1. Tema. Gi en første intuitiv temabestemmelse.

Tema defineres som det teksten handler om, eller: tekstens anliggende. En tekst kan ha en rekke anliggender. Temaanalysen krever av oss at vi tar stilling til hva som er tekstens mest overgripende tema, dens mest samlende eller "globale" anliggende.²⁰⁹

2. Norm. Gi en første intuitiv normbestemmelse.

Norm defineres som den holdning teksten inntar til sitt emne.

3. Litteraturhistorie. Foreta en første litteraturhistorisk innplassering.

Teksten skal plasseres innenfor de epokene vi vanligvis opererer med i

litteraturhistorien. Undersøkelsen kan gjerne også omfatte hvorvidt teksten hører hjemme tidlig eller sent i epoken og om den betraktes som representativ for epoken eller ikke.

4. Forfatteren. Hent inn relevant informasjon om forfatteren.

Det er umulig i utgangspunktet å avgrense hva som er relevant informasjon om forfatteren, det kan strekke seg fra de minste detaljer i forfatterbiografien til de mer omfattende samfunnsmessige vilkårene for forfatterens virke. For den som sikter mot å bestemme tekstens meddelelsesverdi, vil det vanligvis være relevant å undersøke forfatterens verdi- og trosgrunnlag, samt det forholdet han/hun har eller har hatt til sentrale bevegelser og institusjoner i sin samtid.

209 Temabegrepet vil bli nærmere definert i siste fase av presentasjonen av spørsmålsrekken.

5. Skapelsesprosessen. Undersøk omstendigheten rundt tilblivelsen av teksten.

Igjen er det uråd å foreta en avgrensning av hvilke forhold som kan være relevante.

Her er tre forhold som det kan vise seg å være verdt å undersøke:

• Var teksten et bestillingsverk tiltenkt et bestemt formål?

• Var tilblivelsesprosessen hindret eller hjulpet av bestemte omstendigheter?

• Kan teksten betraktes som en respons på hendelser, ideer, forestillinger, spørsmål, tekster eller kunstverk etc. i forfatterens samtid?

6. Resepsjonen. Gjør kort rede for tekstens resepsjonshistorie.

7. Utgaver. Sjekk om det fins flere og alternative utgaver av teksten og ta stilling til de ulike utgavenes pålitelighet etc.

8. Sjanger. Hvilken hovedsjanger – epikk, drama eller lyrikk – og eventuell undersjanger kan det antas at teksten tilhører?

9. Annotering/filologisk undersøkelse.

Undersøk teksten med henblikk på å finne ord og uttrykk som ikke fortoner seg umiddelbart forståelige, eller som gitt tekstens historiske plassering trolig har en annen betydning/andre konnotasjoner. Under annoteringen faller også identifiseringen av symboler og deres verdier. I den grad symbolverdien blir skapt eller blir laget en vri på i teksten, er det selvsagt først i konklusjonsfasen av tekstutredningen at vi kan si noe sikkert om den.

10. Forelegg. Identifiser eventuelle forelegg for ett eller flere av tekstens elementer.

Når ett eller flere elementer i en litterær tekst er modellert over ett eller flere

elementer utenfor teksten, i andre tekster (enten de er skjønnlitterære eller ikke) eller i virkeligheten, kan vi betrakte det som et forelegg. Leopold Bloom i Joyces Ulysses er modellert over Odyssevs i Odysseen. I såkalte nøkkelromaner er karakterene normalt modellert over virkelig eksisterende personer. For at det skal være tale om at en virkelig eksisterende person fungerer som forelegg, må det være tale om en tekst vi har grunn til å betrakte som en fiksjonstekst. Forelegg kan eksistere både for karakterer, setting, handlingsforløp, stil, komposisjon og motiver og for

kombinasjoner av disse. Et forelegg er ikke nødvendigvis intendert fra forfatterens side.

Kommentar til innledende sonderinger

De to første oppgavene i denne gruppen av spørsmål – om tema og norm – er plassert i denne innledende fasen for å markere disse spørsmålenes betydning for og plass i den hermeneutiske prosessen. Tema og norm er ikke bare det siste vi kan trekke konklusjoner om, men noe av det første vi etablerer tentative oppfatninger om. Etter vår erfaring er det viktig å identifisere ens respons på hva tekstens anliggende er, tidlig i leseprosessen, og helst før en har foretatt den mer omfattende

tekstutredningen. Slik blir helhetsperspektivet etablert allerede i utgangspunktet, og det blir lettere å holde ved like dette perspektivet utover i tekstundersøkelsen. En slik første formulering av tema og norm gjør det også lettere å registrere hvilken forskjell tekstutredningen gjør for den endelige bestemmelsen av tema og norm.

Flere av de påfølgende oppgavene i disse sonderingene sikter mot å fange opp forhold hvis betydning blir tatt for gitt av de fleste teksttolkere, og som informerer de ulike tolkningene av en gitt tekst i varierende grad. De er plassert helt i starten av tolkningsprosessen, men strengt tatt kan flere av dem betraktes som spørsmål som fortjener å bli holdt levende gjennom hele prosessen. Det er mulig at svarene på de innledende spørsmålene vil endre seg etter hvert som en trenger dypere inn i teksten.

Kanskje blir den første sjangerinnplasseringen kraftig modifisert; det kan vise seg at teksten spiller på flere sjangrer. Plasseringen i den innledende sonderingsfasen er først og fremst en markering av at spørsmålet først bør stilles her.

Flere av de innledende sonderingsspørsmålene gjør tolkningsmetodikken avhengig av andre forskningsinnsatser som har – eller bør ha – sine egne metodikker, f. eks. filologisk tekstundersøkelse, forskning på historiske forhold, litteraturhistoriske forhold, biografiske forhold, etc. Som nevnt inviterer denne formen for metodisk teksttolkning derfor til et samarbeid mellom litteraturvitere med ulike kompetanser.

Det er i denne fasen av tekstutredningen at dette avhengighetsforholdet kommer klarest til uttrykk.

Allerede denne fasen av spørsmålsrekken tydeliggjør en markant forskjell mellom den dominerende tenkningen om metode og den som ligger til grunn for Textpraxis-metodikken. De fleste metodebøker i litteraturvitenskapen er organisert etter sjanger. Textpraxis-metodikken er kritisk innstilt til denne organiseringen. Vi

anser at tanken om den nære forbindelsen mellom sjanger og metode som ligger til grunn for svært mange eksisterende metodebøker i litteraturvitenskap, er uheldig. For det første er det store flertallet av spørsmål i en bredspektret metodikk relevant for tekster fra ulike sjangrer. Dette forhold blir mer tydelig og synlig dersom metodikken er felles for alle sjangrene. For det andre er det en tendens til at den sjangerspesifikke metodikken legger størst vekt på de trekkene ved teksten som er sjangerspesifikke.

Dette fortoner seg som en tankefeil som kan styre oss i retning av en uheldig

analysepraksis. Det er ikke gitt at en lyrisk tekst kommuniserer først og fremst i kraft av de lyriske trekkene ved den, dvs. i kraft av de trekkene som skiller lyrikken fra prosaen. For det tredje finner vi ulike varianter av sjangerblanding i mange av de tekstene metodikken skal forholde seg til. Overfor slike tekster trenger vi en metodikk som er bredere anlagt enn det den sjangerspesifikke metodikken gir oss.

Den viktigste grunnen til at vi ikke har latt Textpraxis-metodikken være styrt av sjangerinndelingene, er imidlertid at en slik organisering synes å forveksle

redskaper for å beskrive teksten med redskaper for å kategorisere den. Å plassere en tekst i en sjanger er ikke å analysere eller beskrive den, tvert imot forutsetter

plasseringen at det allerede foreligger en beskrivelse på et visst nivå.²¹⁰ Hvilket nivå av beskrivelse som trengs, avhenger av hvilke elementer og nivåer i teksten som inngår i sjangerdefinisjonen. Jo lavere sjangeren befinner seg i sjangerhierarkiet, desto flere elementer i teksten inngår gjerne i sjangerdefinisjonen, og desto mer fullstendig må beskrivelsen være for at en skal være i stand til å gi teksten en presis

sjangerbestemmelse.

Det betyr ikke at denne metodikken ikke anerkjenner betydningen av sjangerlære og sjangerteori. Forståelse av sjangerhistorie og sjangerteori er sentrale kunnskapsfelter innenfor litteraturvitenskapen, både som mål i seg selv og som momenter som kan gripe berikende og korrigerende inn i arbeidet med å tolke

litterære tekster. Men vi må skille mellom de spørsmålene vi trenger idet vi henvender oss til den litterære teksten, og den innsikten eller de kunnskapene vi behøver idet vi forsøker å besvare disse spørsmålene. Dersom sjangertilhørigheten eller referansen til ulike sjangrer er bestemmende for hvilken betydning enkeltelementer i teksten er

210 I kapittel 5 kommer jeg i en annen sammenheng nærmere inn på forskjellen mellom å beskrive og å kategorisere.Den diskusjonen er relevant også for det begrepet om å beskrive som jeg her legger til grunn.

bærer av, hører kjennskap til litteraturens mangfold av sjangrer med til den kunnskap den metodiske undersøkelsen av teksten fordrer av sin leser.

En kan knapt overvurdere verdien av å ha slik sjangerkunnskap, slik en heller ikke kan overvurdere verdien av bred lesning og omfattende lærdom av alle typer overhodet for kvaliteten av de svarene en er i stand til å gi på metodikkens spørsmål.

Sjangertilhørigheten kan være utslagsgivende for hvordan bestemte tekstelementer skal tolkes. (Drap og forvandling bærer gjerne en annen betydning i henholdsvis kriminalromaner og eventyr enn i psykologiske romaner.) Spørsmålet om

sjangerplassering må derfor være med i den innledende sonderingen, og det bør være med i bevisstheten i hele det videre arbeidet.

På den andre siden er det lett å overvurdere muligheten for å

forhåndsbestemme hvilken betydning nærværet av et bestemt sjangertrekk har dersom en undersøker teksten med utgangspunkt i sjangerlæren. Dette er åpenbart en

fallgruve. Ett av kravene til den som skal fastsette en bestemt teksts meddelelsesverdi, er at vedkommende akter på de enkelte tekstelementenes plass og funksjon innenfor den tekstlige helheten. Innenfor en spesifikk tekstlig helhet kan et sjangertrekk få sin betydning endret.