ETISKE OVERVEIELSER

I henvendelsen til informantene skrev jeg at oppgavens siktemål var å undersøke hvordan norsk identitet ble tematisert på nasjonaldagen. Jeg valgte å la være å nevne at oppgavens fokus var inkludering av norske med minoritetsbakgrunn, ettersom jeg var redd det kunne føre til at enkelte ville avstå fra å bidra med sine

taler. Forhold som har med integrering og mangfold å gjøre er ofte gjenstand for debatt og uenighet. Samtidig anser jeg det som lite sannsynlig at ordførere holder 17.mai-taler som er så kontroversielle med hensyn til minoritetsgrupper, at de ikke tåler dagens lys. Det kan likevel tenkes at ordførere som har brukt 17.mai-talen til å adressere problemstillinger knyttet til dette, ikke ønsker

oppmerksomhet fra akademiske miljøer som ønsker å forske på det som ble sagt.

I et forsøk på å hindre frafall av slike taler, valgte jeg derfor å ikke fortelle at det var hvordan 17.mai-talenes mulige inkludering av minoritetsgrupper som var oppgavens fokus.

I oppgaven er informantene anonymisert i den forstand at jeg kun omtaler talerne som ordførere uten å bruke navn. Samtidig opererer jeg med stedsnavn og

tidspunkt for når talen ble holdt, og det er således en smal sak å finne ut hvem som var ordfører i de ulike kommunene et gitt år. Jeg kunne valgt en høyere grad av anonymisering ved å droppe stedsnavn og årstall, men valgte å ta det med, da konteksten i slik forstand i enkelte tilfeller er sentral for talenes berøring av problemstillingene. Jeg vil også hevde at anonymisering av informantene er av mindre betydning, all den tid talene allerede er fremført i offentlig sammenheng av en person som innehar et offentlig embete. Informantene har ”vedkjent seg”

innholdet ved å fremføre det for et publikum.

For denne oppgaven ligger utfordringene med hensyn til etikk, i større grad i fortolkningsarbeidet. Dette handler om at oppgavens fokus kun er de delene av talene som omhandler norske med minoritetsbakgrunn, og hvordan disse avsnittene kan sies å bli satt i sammenheng med nasjonaldagsdiskursene.

”En konsekvens av at teksten løsrives fra den helheten den opprinnelig ble presentert i, er at informantens selvforståelse i liten grad kommer til syne i analysen og tolkningen av materialet. Temaene som analysen er rettet mot, er definert av forskeren og preget av forskerens perspektiv.

Det kan føre til en fremmedgjøring av informanten” (Thagaard, 2009).

At avsnittene løftes ut og analyseres separat, skaper en risiko for at informantene kan føle at de tillegges synspunkter de ikke har, eller at de føler seg misforstått eller mistolket. Ved å løsrive enkeltsitater eller avsnitt fra talens videre kontekst, er det en fare for at sammenhenger og poenger kan gå tapt. For å unngå dette, har jeg i analysearbeidet forsøkt å hele tiden veksle mellom nærlesning av avsnittene som omhandler norske med minoritetsbakgrunn, og samtidig se disse som en del av talen som helhet. Silverman (2005) argumenterer for å starte analysen med å stille noen sentrale spørsmål til materialet. Han skriver at et nøkkelspørsmål er hva vi ser som sentrale enheter i materialet, og hvordan disse forholder seg til hverandre. Silverman er opptatt av at den videre analysen skal bidra til å utvikle en helhetsforståelse av dataenes meningsinnhold, og at man for å oppnå en slik forståelse, må studeres de enkelte enhetene i forhold til den helheten de er en del av (Silverman, 2005). I denne oppgaven er det avsnittene i 17.mai-talene som inkluderer norske med minoritetsbakgrunn som er de sentrale enhetene i materialet. Samtidig er det nettopp konteksten som talen totalt sett utgjør som gjør enhetene interessante. Det er fordi tematikken inngår som en del av en 17.mai-tale at den er interessant som et utgangspunkt for analyse. ”Med hensyn til informantene er det viktig at seleksjonen av tekster som presenteres i en publikasjon, bidrar til å fremheve sentrale tendenser i materialet, slik at

informanten opplever presentasjonen som relevant” (Thagarard, 2009). Jeg mener det helhetsperspektivet som Silverman og Thagaard etterlyser, ivaretas ved at utdragene gjennomgående fortolkes i relasjon til nasjonaldagsdiskursene som utgjør talenes tematiske rammeverk.

4 17.MAI-TALENS TEMATISKE KOMPONENTER

Det sies at 17. mai taler har lett for å ligne hverandre. Det handler om 1814 og 1905, om grunnloven, om Wergeland og Bjørnson, om den 2.

Verdenskrig og om frihetens betydning.

(Ordfører i Rømskog, 17.mai 2004).

Norske med minoritetsbakgrunn er historisk sett et forholdsvis nytt innslag i nasjonaldagen, både som deltagere i feiringen, og som tema i 17.mai-talen. Som sjanger har den klare særtrekk, og legger ofte vekt på noen bestemte verdier, historiske hendelser og kulturelle fenomener i tematiseringen av nasjonal identitet. Analysens formål er å undersøke hvordan norske med

minoritetsbakgrunn inkorporeres i det jeg argumenter for er 17.mai-talens tre ulike nasjonaldagsdiskurser. Tanken er først å undersøke hvordan ”nytt og fremmed”, settes i sammenheng med ”gammelt og kjent”. Analysens fokus vil deretter være å undersøke talenes bruk av flertallspronomen, og hvilke effekter måten de anvendes på, kan sies å skape i fremstillingen av norske med

minoritetsbakgrunn, og forholdet mellom minoritet og majoritet. Jeg vil aller først gjøre rede for de tre nasjonaldagsdiskursene som utgjør 17.mai-talens viktigste tematiske komponenter. Alle talene må som helhet betraktet kunne sies å trekke på flere diskurser. I inkluderingen av norske med minoritetsbakgrunn, er det likevel som oftest én de legger mest vekt på. Før den analytiske fremstillingen gjør jeg også en begrepsavklaring med hensyn til hvem som omfattes av det jeg har kalt norske med minoritetsbakgrunn.