Endringer i seleksjon

Det har vært mange og til dels store endringer for marinejegere siden 50-tallet. Operatørene stilles ovenfor andre utfordringer og har andre konsepter og utstyr enn de hadde den gang. Men det er ikke gjort noen endringer i kriteriene for seleksjon. For uavhengig av hva de sier om psykisk styrke og evnen til å tilpasse seg gruppa, så er det en ting som knekker aspiranter under opptaket:

De fysiske utfordringene.

Kriteriene for seleksjon av marinejegere ble til på 50-tallet. Den kalde krigen hadde en lang rekke militære utfordringer, men en ting var enklere enn i dag: Fienden var klart definert og spesial-styrkene skulle på dypet bak fiendens linjer. Det var både vanskelig og risikofylt, men like fullt var det klarere definert hvilke egenskaper operatørene hadde behov for. De måtte være store og sterke. Dette har de felles med andre spesialstyrker.

Until recently, SEAL recruiters looked only for physical fitness in potential recruits. The Physical Screening Test was the only pass or fail gate in the recruitment process. High physical performance trump poor performance in other areas (Turnely 2011: 37).

48 FFI-rapport 2012/00516

De utfordringer avdelingen står overfor innen internasjonal krisehåndtering i dag er komplekse på en annen måte. Operasjonene i Afghanistan har gitt verdifulle erfaringer – men de kan knapt nok kalles maritime operasjoner. Oppdragene de har i dag kan heller ikke løses med fysisk styrke alene. Det er derfor nyttig at MJK, men også Forsvaret for øvrig, stiller seg spørsmålene; hvilken type kompetanse behøver de for å løse de gitte oppgavene, hvorfor er mangfold og tverrfaglighet viktig, og hvordan skal de skal håndtere dette i praksis?

På et felt har de anerkjent denne problemstillingen: Seleksjon av spesialbåtoperatører (SBO). De er selekterte, men ikke på samme kriterier som marinejegere. De første kullene med SBO-ere hadde ikke en sammenhengende seleksjonsperiode, den var modulbasert, og de ble heller ikke utsatt for de samme fysiske utfordringene som marinejegerne. I 2010 testet de ut en modell for seleksjon av de to gruppene sammen, og SBO-ene fra dette kullet gjennomgikk samme seleksjon og grunntrening som marinejegerne. Nå er MJK tilbake til den opprinnelige modellen, hvor de to gruppene samtrener underveis, men de er ikke sammen om alt. SBO-ere får den treningen som er definert som viktig for å bli nettopp spesialbåtoperatører.

Dette har ført til mange og lange diskusjoner internt om at det lages et A-lag og et B-lag. I operasjoner er det marinejegerne som ‖slår på målet‖, og SBO er et støtteelement. Som i konvensjonelle fellesoperasjoner, opererer ulike elementer sammen. De som er dedikert til å slå på målet støttes av andre. Det skaper ikke A- og B-lag, men produserer en kapabilitet som bedre settes i stand til å gjennomføre spesialoperasjoner.

Spesialbåt- og kampskvadron øver sammen

FFI-rapport 2012/00516 49 5.4 Endring av operasjonsmønstre

Spesialstyrker er spesielle på mange måter. På veggene i Special Forces Club i London henger det svært mange bilder av kvinner. Disse kvinnene var operatører. Denne klubben ble åpnet like etter 2. verdenskrig og var den første i London som var åpen for begge kjønn. Da den åpnet var fordelingen av medlemmene ca halvparten av hver. Disse kvinnene var ikke hemmelige agenter som fikk hardbarkede operatører til å røpe hemmeligheter på sengekanten. Dette var kvinner som hadde hoppet fallskjerm bak fiendens linjer både i Nord-Afrika og i nazistisk okkupert

territorium, og de opererte der alene eller i små team i årevis.

Britene har lang erfaring med å ha begge kjønn også i spesialstyrkene. Ikke i alle roller, men i de operasjonene hvor kjønn er en viktig faktor. Urban overvåkning er for eksempel vanskelig å drive i kjønnshomogene team. En foredragsholder med 30 års erfaring fra special branch i Nord-Irland sa det slik (min oversettelse):

Skal man kun drive SR fra en liten holme, klatre i fjell eller gå langt på ski, som har vært deres spesialitet i Norge, kan man helt sikkert ha rene mannsteam. Men det fungerer ikke i en by. Det er for lett å ‖spotte‖ operatør når de er bare menn sammen. Et par tiltrekker seg mye mindre oppmerksomhet.

Og så er det en faktor som vi ikke liker å snakke om: Skal du drive SR i en storby så fordrer det høy simultankapasitet. Du skal kjøre bil, lese kart, lytte på samband, meddele dine observasjoner til teamet, tenke tre trinn fremover i operasjonen, og så skal de helst ikke kjøre over den gamle damen med rullator som er i ferd med å krysse gata. Kvinner har mye høyere simultankapasitet enn oss menn. Sånn er det bare. Vi så det på kursene: Over 40 % av kvinnene som søkte kom seg igjennom kursene, mens bare 10 % av mennene.

Denne type operasjoner fordrer ikke kun fysisk styrke, men også andre ting. Vi selekterte på grunnlag av hva som var viktig for at operatørene skulle kunne løse oppdraget, og så trente vi dem fysisk i etterkant. Det viste seg å være enklere, enn å drive operativ utdanning av veltrente menn i de ferdighetene vi trengte. Det er ikke alle kvinner som passer til denne jobben, men det er jammen ikke alle menn som passer til det heller.

Iren peker på noen viktige punkter. Par tiltrekker seg mindre oppmerksomhet i et bybilde, enn en gruppe menn. Under feltarbeidet var jeg markør på en rekke øvelser. På en øvelse i utlandet skulle de trene under cover. Denne gangen mente de at det var nyttig å ha med en kvinnelig observatør – jeg fungerte som coveret. Det er åpenbart begrenset hvor lenge en håndfull veltrente menn kan stå og kikke på klesstativer eller vindusshoppe, da var det greit å ha med en kvinne under rekognoseringen.

It’s universally axiomatic that if two men are seen loitering together, or driving through a close-knit community, they stand out, and people automatically presume they are up to no good. But if you send a man and a woman out in the same profile, people barely give them a second glance (Blaber 2008:46).

MJK har frem til i dag i liten grad drevet urban overvåkning, men det kan bli aktuelt i fremtidige operasjonsområder. Iren fra special branch har et poeng: Det er ikke alle operasjoner som krever

50 FFI-rapport 2012/00516

fysisk styrke. Det er ikke en kausal sammenheng mellom antall armhevinger og

simultan-kapasitet. Noen militære operasjoner fordrer andre egenskaper enn fysisk styrke. Endrede krav til operasjoner stiller endrede krav til operatørene.

Noen ting har endret seg; i dag er sikkerhet i fokus på en annen måte enn tidligere.

De aller, aller fleste marinejegere vil si at de fysiske testene og utfordringer de selv gjennomgikk i seleksjonsperioden er helt nødvendige. Men det handler kanskje ikke om å senke kravene, men å endre dem. Slik at de kriteriene de selekteres etter, korrelerer med de egenskapene de trenger i dagens operasjoner. Når de skal utvikle nye kapasiteter, for å styrke avdelingens kapabilitet, må også kriterier og modeller for seleksjon vurderes med et nytt og kritisk blikk. Ved å anerkjenne et reelt behov for komplementaritet, betyr det kanskje at de må svelge noen kameler. MJK trenger komplementær kompetanse for å løse oppdragene sine i fremtiden.