Emosjoners fenomenologiske natur

Norman K. Denzin hevder nemlig at emosjoner ikke bare er en respons på våre vurderinger, men at de først og fremst er interaktive prosesser som involverer selvets interaksjon med seg selv og andre. I boka On Understanding Emotion (1984) skriver han følgende:

Emotion is a lived believed-in, situated, temporally embodied experience that radiates through a person’s stream consciousness, is felt in and runs through his body, and, in the process of being lived, plunges the person and his associates into a wholly new and transformed reality – the reality of a world that is being constituted by the emotional experience. (s.66)

Hans tilnærming er fortolkende, sosialfenomenologisk og interaksjonistisk. «Emotion dwells within its own dwelling place,” skriver han, og “the dwelling point of emotion is the self.”

(ibid. s.49). Denzin hevder at emosjonelle opplevelser som ikke på en eller annen måte er knyttet til selvet er utenkelig, og derfor omtaler han alle emosjoner som selv-følelser.

Emotion is self-feeling. Emotions are temporally embodied, situated self-feelings that arise from emotional and cognitive social acts that people direct to self or have directed toward them by others (ibid. s. 49).

Når han definerer emosjoner som selv-følelser, plasserer han dem i området hvor den sosiale interaksjonen foregår. Her bygger han blant annet på Meads syn på selvet og den symbolske interaksjonisme. Emosjoner forstås som en prosess av selv-følelser som oppstår som følge av selv-interaksjon og den reflekterte fortolkningen av andre (både innbilte og virkelige).

Denzin (ibid. s.56) beskriver også hvordan prosessen med selv-interaksjon foregår. Når for eksempel to personer, A og B, snakker sammen, starter kanskje en krangel med at A sier noe kritisk til B. Denne uttalelsen høres av B og trer inn i den fenomenologiske strøm av

bevissthet. Hun inntar først sin egen holdning til seg selv, og til A. Deretter vender hun den forestilte holdningen til den andre mot seg selv, og responderer med et sinne mot A og retter det til han gjennom «the interactional stream» som knytter dem sammen. Den

fenomenologiske strømmen beskriver den indre siden av interaksjonen som oppstår når en person interagerer med seg selv og med den andre i en sosial situasjon. I denne strømmen inntar personen sin egen holdning til seg selv og til den andre og vender den innbilte

holdningen til den andre mot seg selv. Fortolkningen av den andres holdning blir dermed en del av personens selv-følelser, som deretter blir en del av personens neste handling eller utsagn, som dermed blir en del av mottakerens fenomenologiske bevissthet og del av personens indre emosjonelle liv.

I Denzins tenkning er emosjoner lokalisert i den pågående strøm av bevissthet hos en person og representerer en bestemt form for bevissthet (ibid. s.66). Denne bevisstheten består av en strøm av tanker, følelser, fornemmelser, persepsjoner og bevissthet som personen befinner seg i på ethvert gitt tidspunkt. Bevissthet er samtidig rettet mot en indre verden av tanker og erfaringer og til en ytre verden av hendelser og erfaringer som omringer personen. Emosjonell bevissthet, eller bevisst erfaring, har derfor en dobbel struktur; en indre fenomenologisk dimensjon og en ytre interaksjonell dimensjon. Disse to dimensjonene er forent i strømmen av emosjonell erfaring, eller strømmen av emosjonell bevissthet, og pågår kontinuerlig. Den emosjonelle bevisstheten er intensjonal, som betyr at den alltid rettet mot ett eller flere objekter.

The inner stream of emotional consciousness consists of a continues flow of feelings as well as thoughts, but no single term, other than experience, serves to designate the fluid

inter-relationship between the thoughts people have of their feelings and the feelings they have for their thoughts. (Denzin, 1984, s.69)

Denzin beskriver også hvordan vi idet vi tenker over og fortolker en hendelse som oppstår i den indre strømmen av emosjonelle erfaringer tenker i helheter, i en «single pulse of

subjectivity» (ibid. s.69) Når mennesker for eksempel tenker over en emosjonell opplevelse, for eksempel når vi var lykkelig, bryter vi ikke tanken ned til små bestanddeler, men bruker ordet «lykke» for å peke på helheten i den emosjonelle erfaringen. I enhver emosjonell selv-følelse finnes det også en kjerne. Rundt denne kjerneselv-følelsen er det beslektede selv-følelser, tanker og minner som passerer forbi. Området av emosjonen som omkranser den kjerne emosjonelle selv-følelsen betegner han som emosjonens horisont. Selvet møter ulike følelser etter hvert som den passerer gjennom horisonten av kjernefølelsen til følelsen selv. Dette er følelsenes natur, mener han. De er prosesser som innebærer uklare, gåtefulle og mangetydige

opplevelser:

Emotionality is a form action, self-conversation, and interaction that is born out of the interplay of cognitions and emotional thoughts is the person’s field of experience.

Emotionality is a dialogue with the world, carried out in and through emotional thoughts, acts, words, gestures, and meanings (ibid. s.57)

Selv-følelser

Begrepet følelser viser til enhver emosjon personen føler. Denzin forutsetter at alle selv-følelsene oppstår i den relasjonelle verdenen til personen, og at alle følelsesmessige

opplevelser innebærer refleksjon, følelse, kognisjon og fortolkning. Han deler dem inn i fire kategorier. Sensible feelings, or feelings of sensation, (merkbare følelser) er lokalisert i

kroppen og er gitt som en del av kroppen. Disse følelsene er ikke tilgjengelige for andre og en del av individets nåtidige aktivitet, som når for eksempel en idrettsutøver som gjennomfører en utholdenhetstest kan oppleve følelser av smerte, muskelverk og utmattelse, og er dermed en del av kroppen, men ikke selvet. Videre hevder han at lived feelings (levde/levende følelser, følelser i den levde kroppen) uttrykker en bestemt innholdsverdi eller mening som personen finner i verden (s.125). Disse følelsene er en del av selvet og reflekterer

intensjonalitet, som vil si at den er rettet mot noe konkret. I motsetning til de de merkbare følelsene, er de levde følelsene ikke lokalisert i en bestemt del av en persons kropp. Følelsene i den levde kroppen oppstår i den interaksjonelle strømmen av erfaring, og er i motsetning til de merkbare følelsene tilgjengelige for andre. Intentional value feeling (intensjonal

verdifølelse) er en del av personens fortolkningsramme og eksisterer som orienteringer mot verden, uavhengig av bestemte interaksjonsopplevelser. Det som først og fremst er typisk for disse er at «intentional value feelings anticipate (or remain after) actual emotional experience (ibid.s 120). For eksempel kan man ha en generell aversjon, en intensjonell verdifølelse, mot

idrett som har utviklet seg på grunn av tidligere negative erfaringer med idrettsaktiviteter.

Feelings of the self and the moral person oppstår som følge av refleksjon over selvet som et objekt for bevisstheten (ibid. s.126). Disse følelsene omslutter helheten i personen, er knyttet til selvet og følger personens refleksjon over selvet, slik som for eksempel en følelse av skam og stolthet som oppstår som et resultat av slike indre reflekterende prosesser.

Denzins perspektiv på emosjoner er interessant fordi det viser de ulike nivåene i de

menneskelige følelsene. Inndelingen springer ut fra et fortolkende/fenomenologisk perspektiv som understreker at meningen med en bestemt emosjon ligger i fortolkningen personen gjør. I forbindelse med en studie av idrettsglede betyr det at gleden både kan ha ulik mening, ulik verdi og ulik fenomenologisk opplevelseskvalitet hos dem som deltar. Han viser også hvordan emosjoner er til stede, sammen med tankene, i den pågående emosjonelle bevisstheten, og at de oppstår i selvets samhandling med seg selv og verden omkring hvor en person tar den andres holdning i en konkret sosial situasjon. Kjernen i hans tenkning er selvet, og han skriver:

Although emotions man not lie at the base of the genesis or foundation of self, as Mead (1934) argued, they certainly figure centrally in its elaboration, destruction, collapse, and

reorganization. (ibid. s.61)

Etter å ha sett på ulike innholdet i begrepene idrett og glede hver for seg, prøver jeg å drøfte dem i sammenheng for nå komme nærmere en forståelse om hva idrettsglede kan være.