Utvalget har innenfor tidsrammen for utvalgets arbeid gjort noen overordnede vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser.
27.1 Budsjettmessige konsekvenser og årsverk berørt
Utvalget anslår at forslagene samlet sett vil medføre en overføring i størrelsesorden 23,5 mrd.
kroner fra staten til fylkeskommunene. I dette ligger midlene som i dag går til drift i de institusjonene som foreslås overført i sin helhet til fylkeskommunene, og utgjør om lag 8,5 mrd. kroner.
Midlene i tilskuddsordningene og virkemidlene som foreslås overført utgjør om lag 15 mrd.
kroner. Av disse er de fire største områdene:
• Kultur: om 4,5 mrd. kroner
• Næring, innovasjon og forskning: om lag 3,5 mrd. kroner
• Samferdsel: om lag 2,5 mrd. kroner
• Integrering: om lag 2 mrd. kroner
Om lag 4760 årsverk blir direkte berørt av forslagene, jf. tabell 27.1.
I tillegg vil flere statlige institusjoner bli berørt budsjett- og personalmessig som følge av en reduksjon i oppgaver og økonomiske virkemidler.
Tabell 27.1 Antall årsverk i berørte etater og statsforetak
Antall årsverk (estimat)
Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) 25
Selskapet for industrivekst (SIVA) 45
Kompetanse Norge (tidl. VOX) 95
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 245
Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped) 745
Barne, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) 3605
Sum 4760
27.2 Effektiviseringsgevinster
Prioriteringseffektivitet
En overføring av oppgaver til fylkeskommunene legger til rette for prioriteringseffektiv (allokeringseffektiv) forvaltning av samfunnets ressurser. Prioriteringseffektivitet betyr at ressursene fordeles slik at omfanget, sammensetningen og standarden på de offentlige tjenestene er tilpasset befolkningens preferanser. Effektiv ressursbruk er et sentralt argument for at en oppgave bør løses nærmest mulig innbyggerne. Fylkeskommunene (og kommunene) er prioriteringseffektive både fordi de gjennom nærhet til innbyggere og næringsliv er i stand til å oppfatte og tilpasse oppgaveløsningen til lokale og regionale behov, og fordi det gir mulighet for å se ulike oppgaveområder, virkemidler og prioriteringer i sammenheng.
Reformen løser opp på nåværende organisatoriske bindinger og gir rom for politikkutforming tilpasset regionale muligheter og forutsetninger.
Kostnadseffektivitet
Isolert sett og ut fra et sektorperspektiv kan konsekvensene av en overføring av oppgaver til fylkeskommunene medføre smådriftsulemper. Nåværende statlige oppgaver som ofte er samlet i sentrale direktorater eller landsdekkende organisasjoner, fordeles på 11 fylkes-kommunale enheter. Samtidig vil ikke overføring av oppgaver til fylkeskommunene
nødvendigvis øke deres utgifter til administrasjon og støttefunksjoner fordi fylkeskommunene allerede har et apparat til å støtte opp under oppgaveløsningen. En overføring vil derfor trolig ikke øke utgiftene til administrasjon og støttefunksjoner nevneverdig.
Tydeligere oppgavefordeling
På mange områder foreslår utvalget å samle oppgaver som bør ses i sammenheng i én
organisasjon. Kompetansen samles i større grad i fylkeskommunene, med redusert omfang av kostnadsøkende og ineffektiv dobbeltkompetanse som konsekvens. Prosesskostnadene kan reduseres som følge av en klarere rolle- og ansvarsdeling. En tydeligere ansvars- og oppgave-fordeling mellom forvaltningsnivåene vil også innebære en forenkling for innbyggere og næringsliv, og dermed gi effektivisering for samfunnet som helhet. Således mener utvalget at reformen gir et innsparingspotensial for det offentlige samlet sett.
27.3 Omstillingskostnader
Endringer i tråd med utvalgets forslag vil kreve utgifter i forbindelse med selve gjennom-føringen av endringene både i staten og fylkeskommunene. Dette er engangsutgifter i forbindelse med omstilling til nye enheter. Utgiftene vil blant annet være knyttet til sam-ordning av IKT, saksbehandlingsrutiner, opplæring, organisasjonsutvikling, flytting og leie/
kjøp av bygninger.
27.4 Lokalisering av offentlige arbeidsplasser
Utvalgets forslag vil innebære en geografisk refordeling av offentlige arbeidsplasser, fra Oslo og andre store og mellomstore byer og til alle deler av landet. Endringene som foreslås, berører arbeidsplasser i enkeltdepartementer, men omfatter i hovedsak oppgaver som ligger i direktorater med regionale strukturer. En desentralisering av offentlige oppgaver slik utvalget foreslår, vil være i tråd med regjeringens lokaliseringspolitikk og det vil styrke regionale arbeidsmarkeder i alle deler av landet.
27.5 Mulig tidspunkt for overføring
Det vil være nesten to år fra utvalgets fremleggelse av rapport til regionreformen trer i kraft fra 1.1.2020. Utvalget mener at de av utvalgets forslag som ikke krever omfattende lov- og forskriftsendringer, i hovedsak bør kunne overføres fra 2020. På områder som kan kreve særlig omfattende lovendringer, vil overføring av oppgaver kunne skje fra 2021.
27.6 Medarbeidernes arbeidsgiverforhold
Utvalget foreslår overføring av oppgaver fra stat til fylkeskommune og også overføring av ansvar som vil berøre hele eller store deler av statlige institusjoner. Oppgaveoverføring forutsetter god håndtering av de ansatte og dialog med de tillitsvalgte. Det må legges til rette for samarbeid med tillitsvalgte slik det er forutsatt i hovedavtalene for kommunene og for staten.189 En overføring av oppgaver og ansvar fra statlig sektor til kommunal sektor vil kunne innebære at det defineres som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kapittel 16 (aml). En virksomhetsoverdragelse foreligger "ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.", jf. aml § 16-1.
At det foreligger en virksomhetsoverdragelse, innebærer at det gis vern for rettigheter til de ansatte som eventuelt blir overført til kommunen. Sentrale rettigheter er lønns- og arbeids-vilkår (aml § 16-2), reservasjonsrett (§ 16-3) og vern mot oppsigelse (§ 16-4).
Som ledd i oppfølging av ekspertutvalgets rapport må det gjøres en konkret vurdering av hva som er virksomhetsoverdragelse, og hva som er vil ha mer preg av omdisponering av
ressurser og overføring av myndighet.
27.7 Ivaretakelsen av samiske interesser
Overføring av oppgaver til fylkeskommunene i tråd med utvalgets forslag vil kunne medføre behov for styrket dialog og samarbeid mellom fylkeskommunene og Sametinget. Dette gjelder i tilknytning til regional planlegging, men også i forbindelse med utøvelsen av
189 KMD 13.5.2016: Høringsnotat Nye oppgaver til større kommuner.
forvaltningsansvar som overføres til fylkeskommunene. Det må vurderes å styrke dialog-verktøy og samarbeidsredskaper til bruk i planleggingen, samt andre strategi og beslutnings-prosesser i fylkeskommunene. Kommuner og fylkeskommuner har på eget initiativ – og som en del av lokaldemokratiet – plikt til å følge opp aktuelle forpliktelser overfor de samiske innbyggerne. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider nå med et lovforslag med sikte på å forankre konsultasjonsplikten for statlige myndigheter, fylkeskommunene og kommunene i lov. En lovfesting av fylkeskommunenes konsultasjonsplikt vil kunne sikre at samiske interesser også blir ivaretatt ved en overføring av oppgaver fra statlig sektor til fylkeskommunene.
Utgitt av:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Rapporten er tilgjengelig på internett: www.regjeringen.no/kmd Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no
E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00
Forsidebilde: Colourbox/KMD Publikasjonskode: H-2410 B
Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 02/2018 - opplag 1000
0,/-0(5.(7
7U\NNVDN