Teksttavlenes nytteverdi og holdninger til teksttavlene

Generell vurdering av teksttavlene – De fleste er fornøyd, kun svært få er misfornøyd.

I webundersøkelsen ble det spurt hvor fornøyd respondentene er med teksttavlene, alt i alt.

Det er til sammen 68,0% som er veldig fornøyd eller litt fornøyd og 3,4% som er litt eller veldig misfornøyd. Blant dem som er mest fornøyd er det flere som synes at tavlene er lesbare, troverdige og nyttige og flere som ville kjøre en annen veg allerede når det vises forholdsvis små forsinkelser, både i og utenfor rushtiden.

Er informasjonen på teksttavlene nyttig? – Omtrent halvparten synes det; reisetids- og hendelsesinformasjon blir ansett som nyttig i større grad enn køvarsling.

I vegkantundersøkelsen var det 42% som syntes at informasjonen som ble vist på tavlen (reisetidsinformasjon) var nyttig. I webundersøkelsen var andelen større, blant dem som hadde sett reisetidsinformasjon på den tavlen de hadde kjørt forbi sist var andelen som syntes at informasjonen var nyttig 60% (og litt høyere hvis man tar hensyn til at andelen som kjører lite bil i Trondheim er noe overrepresentert blant respondentene). I en britisk studie av variable teksttavler med reisetidsinformasjon viste det seg at 64% av deltakerne i en brukerundersøkelse var positive til reisetidsinformasjon (Casey, 2005). Det er mao.

minst en tredjedel som ikke synes at reisetidsinformasjon er nyttig.

En mulig forklaring på den lavere andelen som syntes at reisetidsinformasjon var nyttig i vegkantundersøkelsen er at de aller fleste fikk vist en reisetid på under 20 minutter og at de aller fleste oppga at de ikke ville kjøre en annen veg enn planlagt ved en så liten

forsinkelse. Informasjonen var med andre ord av liten praktisk relevans. I

webundersøkelsen kan det være flere som har sett større forsinkelser, slik at informasjonen hadde større praktisk betydning. Mange av dem som syntes at reisetidsinformasjon ikke er nyttig mener at det er en ulempe at informasjonen vises hele tiden og at dette svekker tilliten.

Webundersøkelsen viste at andelen som syntes at informasjonen var nyttig er omtrent like høy (60%) blant dem som hadde sett hendelsesinformasjon. Alle som sa at de hadde kjørt en annen veg enn planlagt siste gang de kjørte forbi en teksttavle hadde sett

hendelsesinformasjon på tavlen. Dette viser at hendelesvarsling har større praktisk nytte enn de øvrige tavlene. Blant dem i webundersøkelsen som hadde kjørt en annen veg enn planlagt, syntes både de som hadde spart tid og de som hadde brukt mer tid enn ellers, at informasjonen var nyttig.

Dette viser at det er kun liten sammenheng mellom hvor stor praktisk nytte informasjon på teksttavlene har (i den forstand at de påvirker rutevalg) og hvor stor den opplevde nytten er. Det samme viste studien til Chatterjee og McDonald (2004). Studien til Chatterjee og McDonald viste at den opplevde nytten av trafikkinformasjon er som regel mye større enn faktiske atferdendringer. Dvs. at selv om trafikantene opplever informasjonen som nyttig, er det ikke sikkert at de vil endre kjørerute når det vises hendelser eller forsinkelser. Hva den opplevde nytten består i er i liten grad undersøkt. Det er mulig at trafikantene setter pris på informasjonen i seg selv, bedre forutsigbarhet, eller en følelse av at man har større handlingsfrihet (at det for eksempel er mulig å unngå køer istedenfor å måtte ta dem som de kommer).

Køinformasjon ble ansett som nyttig kun av 40%, dette var imidlertid kun 5 personer.

Andelen som synes at informasjonen på teksttavlene generelt er nyttig er 47% i webundersøkelsen. De som kjører lite bil i Trondheim syntes i større grad at informasjonen var nyttig enn de som kjører minst en gang i uken bil i Trondheim.

Resultatene fra webundersøkelsen tyder på at det, ikke overraskende, er en forutsetning at informasjonen er lesbar for at den er troverdig, og en forutsetning at den er troverdig for at den skal oppleves som nyttig. Det er flere som synes at informasjonen er lesbar og

troverdig enn at den er nyttig og respondenter som generelt stoler på informasjonen og som ikke har opplevd at informasjonen var feil synes i større grad at den er nyttig enn andre.

Det er en tendens til at de som synes at informasjonen er nyttig i større grad vil kjøre en annen veg enn planlagt allerede ved mindre forsinkelser i rushtiden.

Hvilke typer informasjon ønsker bilførerne? – De som vises allerede i dag (hvorav reisetidsinformasjon er minst viktig), samt informasjon om mulige omkjøringsveger og om vanskelige kjøreforhold.

I webundersøkelsen syntes omtrent 60% av dem som sist hadde kjørt forbi en teksttavle med hendelses- eller reisetidsinformasjon at informasjonen var nyttig, mens denne andelen var kun 40% blant dem som sist hadde kjørt forbi en køvarslingstavle.

Svarene på spørsmålet om hvilken informasjon som ønskes viser følgende:

 Hendelsesvarling: ønskes av 92%

 Køvarsling: ønskes av 88%

 Varsling om vanskelige kjøreforhold: ønskes av 80%

 Informasjon om mulige omkjøringsveger: ønskes av 66%

 Reisetidsinformasjon: ønskes av 48%

 Informasjon om tid, vær og temperatur: ønskes av 26%.

En mulig forklaring på at svarene på disse to spørsmålene virker motsetningsfulle er at det første spørsmålet handlet om en konkret situasjon. Selv om informasjonen i denne

konkrete situasjonen ikke virket veldig nyttig (for eksempel fordi den var som forventet) er det mulig at denne type informasjon generelt anes som nyttig (spesielt i de tilfeller hvor den ikke er som forventet). I tillegg har køvarslingstavlene nesten ikke vært i drift og det er kun svært få respondenter som har kjørt forbi en slik tavle.

Svarene viser at det er to typer informasjon som ønskes av mange og som ikke vises på teksttavlene i dag: informasjon om mulige omkjøringsveger og om vanskelige

kjøreforhold.

På spørsmålet om respondentene hadde kjørt en annen veg enn planlagt siste gang de kjørte forbi en teksttavle svarte 5% av alle som ikke hadde kjørt en annen veg enn planlagt, at dette var fordi de ikke visste om noen annen veg. Det er 36% av alle dem som ikke sa at det av ulike grunner uansett ikke var aktuelt å kjøre en annen veg. Dette viser at

informasjon om mulige omkjøringsveger kan være relevant for en del førere, trolig de som er minst kjent i Trondheim.

Stoler førerne på informasjon på teksttavlen? - Ja, de fleste, men 8% stoler ikke på informasjonen.

Webundersøkelsen viste at det er omtrent 11% av respondentene som har opplevd at informasjonen på en av teksttavlene var feil og omtrent 8% som ikke stoler på informasjon på teksttavlene. De fleste svarte likevel at de stoler på informasjon på teksttavlene (84%) og at de synes at informasjon på teksttavlene generelt er meget (54%) eller middels troverdig (37%).

I de fleste tilfellene hvor noen har opplevd at det sto feil informasjon på en av teksttavlene handlet det om reisetidsinformasjon (77%). Dette er ikke særlig overraskende fordi

reisetidsinformasjon har stått på flere tavler siden høsten 2010, mens hendelsesvarsling er

forholdsvis sjelden og køvarslingstavlene har ikke vært i drift like lenge som de andre tavlene. I noen tilfeller hvor reisetidsinformasjonen opplevdes som feil, er en mulig forklaring at reisetidsinformasjonen oppdateres kontinuerlig for en strekning som det normalt tar 14 min. å kjøre – endrer reisetiden seg etter at man har passert tavlen vil man følgelig ha sett informasjon som ikke lenger er aktuell når man ankommer slutten av strekningen hvor reisetiden blir målt. Reisetiden vil følgelig oppleves som uaktuell. Dette har vist seg som et problem også i den danske evalueringen av reisetidsinformasjonen på M3 i København (se avsnitt 2.2.2). Problemet vil være større jo lenger strekningen er hvor reisetiden blir målt og avvikene mellom de viste og de faktiske reisetidene er størst når køer bygger seg opp eller løser seg opp (Casey, 2005; Toft Wendelboe, 2003).

Blant dem som ikke stoler på informasjonen oppgir de fleste som grunn at informasjonen er feil eller uaktuell, eller at de har gjort dårlige erfaringer. Derimot er det kun under halvparten av dem som har opplevd at informasjon på en teksttavle var feil, som ikke stoler på teksttavlene generelt. Det betyr at dårlige erfaringer forklarer det meste av mistillit til teksttavlene, men at en dårlig erfaring ikke nødvendigvis fører til mistillit (selv om den gjør det for mange).

Resultatene viser videre at det blant dem som stoler på informasjon og som ikke har opplevd at det var feil informasjon på tavlene er flere som har endret kjørerute pga.

informasjon på tavlene, som synes at tavlene er nyttige, og som er generelt fornøyd med tavlene.

I begge undersøkelsene ble deltakerne spurt om de, ved motstridende informasjon, stoler mer på informasjon på en teksttavle eller på radio. Når man kun ser på dem som ikke har svart ”Vet ikke” er andelen som stoler mer på teksttavler enn på radio omtrent 50% i vegkantundersøkelsen (20% ”Vet ikke”) og 65,0% i webundersøkelsen (31% av alle ”Vet ikke”). En studie som ble gjennomført i Skottland (Kronborg, 2001) viste at det er en større andel som stoler på informasjon på variable teksttavler heller enn informasjon på radio.

Reisetid eller forsinkelse? - Reisetid, men førerne har ikke helt riktige oppfatninger av hva som er normal reisetid.

I vegkantundersøkelsen var det blant dem som ikke svarte ”Vet ikke” 55% som heller vil få vist reisetiden enn forsinkelse (19% av alle svarte ”Vet ikke”). I den svenke

evalueringen av Fasan-prosjektet (Lindqvist m.fl., 2006) var det også flertallet som heller ville få vist reisetiden enn forsinkelse. I en dansk studie (Vithen, 2004) var det omvendt, flertallet foretrakk ”forsinkelse” framfor ”reisetid”. Likevel viste de danske resultatene at

”reisetid” forstås bedre enn ”forsinkelse” og i dette prosjektet ble det derfor valgt å vise reisetid.

I denne studien var det ingen som misforsto ”reisetidsinformasjon”, men svært ulike oppfatninger av ”normal reisetid”. Svarene i vegkantundersøkelsen tyder på at mange har en tendens til å underestimere reisetiden i rushtrafikken og til å overestimere reisetiden før rushtrafikken. Det er generelt forholdsvis stor variasjon i svarene i alle tidsperioder. Det kan derfor være stor variasjon mellom førere i hvilke viste reisetider som anses som forsinkelse.

Reisetid hele tiden eller kun ved forsinkelser? – Uavgjort, men det er en del som irriterer seg over stadig den samme informasjonen.

I webundersøkelsen var det blant dem som ikke svarte ”Vet ikke” 53% som mener at reisetiden bør vises hele tiden (13% av alle svarte ”Vet ikke”). Dette gjelder når man justerer for hvor mye respondentene kjører bil i Trondheim. Det har vist seg at de som kjører lite i Trondheim er noe underrepresentert i webundersøkelsen og at de i større grad setter pris på å få vist reisetiden hele tiden enn de som kjører mye bil i Trondheim.

På spørsmålet om andre synspunkter (ingen gitte svaralternativer) var det 11% som kritiserte at en del tavler alltid viser samme informasjon og søm ønsket seg at informasjon kun vises ved hendelser. Mange av dem sa i tillegg at dette svekker tilliten til teksttavlene og gjør at man ikke lenger er oppmerksom på hva som sto på tavlen. Forbedringsforslag er enten å vise informasjon kun ved hendelser / forsinkelser, eller å vise annen informasjon som for eksempel dato, tid, vær etc. (slik at det synes at informasjonen er oppdatert).

Flertallet synes likevel ikke å ha problemer med at informasjonen vises kontinuerlig.

I en fransk studie var det flertallet (72%) av bilførerne som ønsket at

reisetidsinformasjonen skulle vises kontinuerlig (Leschevin de Préviosin og Ferré, 2006b).

Ønsker flere informasjonskilder? – Halvparten ønsker det, derav flere på internett enn på sms.

Resultatene fra webundersøkelsen viser at nesten halvparten (48%) ikke ønsker

trafikkinformasjon som nå vises på teksttavlene også på internett eller sms. Blant de øvrige er det flere som ønsker informasjon på internett (36%) enn på sms (29%). Andelen som ønsker informasjonen på sms er høyere i den svenske studien til Vägverket (2006) som var 11%.

Hvor mange gir beskjed til andre om noe som står på teksttavlene? – Få.

Det er 6% av respondentene i webundersøkelsen som svarte at de har gitt beskjed til andre om noe som står på en av teksttavlene.