Litteraturgjennomgang: Brukerevalueringer av variable

problemstillingene som er interessante i prosjektet. Det ble gjort en litteraturgjennomgang av andre spørreundersøkelser som ble gjennomført for å studere virkninger av variable teksttavler. Relevante studier som ble brukt i utviklingen av spørreskjema er beskrevet i følgende (det nevnes kun aspekter ved studiene som er relevante i denne sammenhengen, for mer detaljert informasjon henvises til de originale rapportene / artiklene).

Chatterjee og McDonald (2004): Evalueringsstudier fra EU-prosjekter i ni europeiske byer

Chatterjee og McDonalds artikkel i Transport Reviews oppsummerer evalueringsresultater fra EU-prosjekter i ni europeiske byer. Som kjernespørsmål anbefales å stille spørsmål om

 hvor ofte respondenten reiser på den aktuelle strekningen

 om respondenten får trafikkinformasjon fra andre kilder

 om informasjon på variable teksttavler var lesbar (og grunner for hvorfor ikke)

 om informasjon på variable teksttavler ble forstått (og grunner for hvorfor ikke)

 om informasjon på variable teksttavler var nyttig

 om respondenten har tenkt å ta en annen rute en den hun/han hadde tenkt å ta (og hvorfor en anbefaling ikke ble fulgt i de tilfellene hvor det var en anbefaling om en alternativ rute som ikke ble fulgt)

Blant resultater av studien er følgende:

 Ved hendelsesinformasjon er faktorer som påvirker andelen som kjører alternative ruter ikke bare avhengig av hvor alvorlig hendelsen er, men også om det finnes (kjente) alternative ruter.

 Informasjon om trafikkstatus som vises hele tiden øker andelen som kjører på hovedvegen hvor denne informasjonen vises, så lenge det ikke vises informasjon om problemer med trafikkavviklingen.

 Reisetidsinformasjon anses som nyttig av mange og kan være effektiv i å endre rutevalg.

 Det er lavere andeler bilister som velger alternative ruter i tettbygde strøk enn ellers. En mulig forklaring er at reiser i byer er som regel kortere og at byer ofte har et komplekst vegnett og at ikke alle kjenner eller har mulighet for å kjøre på

alternative strekninger.

 Variable teksttavler med trafikkinformasjon kan medføre forbedringer i

trafikkavviklingen, men den faktiske nytten er som regel forholdsvis liten selv om førere opplever informasjonen som veldig nyttig.

Chatterjee m.fl. (2002): Spørreundersøkelser blant bilister

Det ble gjennomført tre spørreundersøkelser blant bilister som hadde kjørt forbi en VMS med hendelsesinformasjon. I den første undersøkelsen ble det bl.a. stilt følgende spørsmål (mer detaljert i Firmin m.fl., 1999 og Thompson m.fl., 1998):

 Hvor nyttig informasjonen er (40% veldig eller ganske nyttig, 13% ikke nyttig eller forvirrende, 7% aldri sett variable teksttavler)

 Forståelse av forkortelser (95% korrekt)

 Interpretasjon av svart tavle (ingen problemer i trafikken = korrekt svar 57%; ingen informasjon tilgjengelig 35%)

 Interpretasjon av budskap med gule blinkelys (viktig budskap = korrekt svar 78%)

 Ønsker om framtidig trafikkinformasjon (flere tavler 37%; hyppigere oppdatering av informasjon 36%; vedlikeholde og forbedre vanlige skilt 15%; mer informasjon på skilt 11%; ingen investeringer i variable teksttavler 1%)

I den andre undersøkelsen (spørreskjemaer ble delt ut til bilister som ble stoppet langs veger med variable teksttavler) ble det bl.a. stilt følgende spørsmål:

 om den aktuelle reisen og hvor kjent respondentene er i området,

 om respondentene ville kjøre av hvis de så at det er stillestående kø ved den neste avkjøringen,

 om respondentene ville kjøre en annen veg enn planlagt hvis de hadde fått informasjon om kø / hendelser på en variabel teksttavle (fem ulike varianter ble presentert).

 Eksempel på spørsmål: If, as you approached Archway junction, you had seen a VMS saying ”ISLINGTON - ACCIDENT - LONG DELAYS”(med sjematisk bilde av teksttavle og kart som viser plassering av teksttavle) Would you divert from the route you have marked on the map: Yes I would divert / Yes, but not until

encountering further problems / No, I would not divert. Budskapet ble variert med type hendelse, avstand mellom Archway og hendelse, og forsinkelse.

Resultater av den andre undersøkelsen er bl.a. (246 av 2000 spørreskjemaer returnert)

 De fleste kjører ikke en annen veg enn planlagt (62%). 24% av førerne vil velge en annen veg enn planlagt, 8% velger en annen veg kun hvis det blir flere problemer i trafikken.

 Førere som sier at de skal kjøre en annen veg enn planlagt:

o Blant førere fra London er det flere som sier at de skal kjøre en annen veg (26%) enn blant førere som ikke er fra London (20%; forskjellen er statistisk signifikant).

o Når det er større avstand mellom VMS og mål er det flere som kjører en annen veg enn hvis målet er nært (16% hvis under 1 km; 36% hvis over 7,5km; forskjellene er statistisk signifikante).

o De fleste kjører en annen veg når grunnen for forsinkelsen er en

demonstrasjon (41%), færre ved en ulykke (28%) eller vegarbeid (26%) og enda færre når det kun er varslet om kø (13%).

o Jo lenger forsinkelsen, desto flere velger å kjøre en annen veg:

 ”30 min delay”: 31%

 ”Avoid area”29% (overraskende at det ikke er flere enn ved 30 min.

forsinkelse)

 ”Long delays”: 23%

 ”Delays”: 20%

 ”15 min delay”: 18%

En tredje spørreundersøkelse ble gjennomført hvor bilister ble spurt som hadde passert en av to teksttavler med informasjon om vegarbeid. Buskapene var

Kentish Town rd.

roadworks / delays eller

Holloway rd./Tollington rd.

roadworks delays

I begge tilfellene er vegarbeidene omtrent 1,6 - 1,7 km fra den variable teksttavlen. Det ble ikke informert om vegarbeidene på andre måter. Blant resultatene er følgende:

 For den første beskjeden: Andel som kjører alternativ rute 36,4% (med variabel teksttavle) istedenfor 34,4% (uten variabel teksttavle) (3,05% av dem som ellers ikke hadde kjørt alternativ rute). Ved den andre beskjeden var det ingen signifikant forskjell med og uten variabel teksttavle.

 Kun 33% av alle førere hadde sett en variabel teksttavle med beskjed (tavlen er plassert under et tre ved siden av og litt høyere enn vegen, ikke på en portal over vegen); blant disse hadde nesten alle sett og forstått teksten korrekt

 Blant den som hadde sett og forstått teksttavlen(63) var det kun 2 som sa at de valgte en alternativ rute (3,2%), men 20 (32%) følte seg bedre informert og 27 (43%) mente at informasjonen var nyttig men av begrenset verdi.

 Resultatene fra denne og andre studier tyder på at det i praksis er færre som faktisk velger en alternativ rute enn de som sier at de vil velge en alternativ rute. Dvs. at andelene som man finner i slike spørreskjemaundersøkelser trolig er overestimerte.

 De som svarer på slike undersøkelser kan tenkes å være mer enn gjennomsnittet interessert i trafikkinformasjon. Da ville andelen som legger merke til slik informasjon være høyere blant respondentene enn blant bilister generelt.

Kats og Schreuders (2007): Oversikt over nederlandske spørreundersøkelser blant bilister

Kats og Schreuders (2007) har lagd en oversikt over nederlandske studier av hvordan trafikantene opplever ulike typer trafikkinformasjon, bl.a. dynamisk ruteinformasjon. I de studiene som er sammenfattet ble det stilt spørsmål til trafikanter bl.a. om

 motsetninger mellom trafikkinformasjon fra ulike kilder,

 forståelse av ulike typer trafikkinformasjon,

 hvor fornøyd trafikantene er med trafikkinformasjon,

Litteraturstudien til viste at de fleste trafikanter er fornøyde med trafikkinformasjonen de får.

Vithen (2004): Evaluering av VMS på motorring 3 i København

Artikkelen sammenfatter resultater av evalueringsstudien av VMS på motorring 3 i København. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse hvor respondentene fikk vist en visualisering av motorvegen og VMS (ikke undersøkelse i ekte trafikk). Resultatene viser bl.a.

 at ordet ”kø” forstås og at atferden er hensiktsmessig,

 de fleste fortrekker ”forsinkelse” framfor ”reisetid”, men at ”reisetid” forstås bedre enn ”forsinkelse”,

 de fleste fortrekker å få vist informasjon om reisetid fram til en avkjørsel, framfor informasjon om reisetid til et område

Vägverket (2006): Resultater fra FASAN-prosjektet

Denne rapporten sammenfatter resultatene av det såkalte FASAN-prosjektet som ble gjennomført i Stockholm. Det ble bl.a. gjennomført en brukerundersøkelse. Bilførere som hadde passert en teksttavle med beskjed ble ringt samme dagen som de hadde passert tavlen (nummerskiltene ble registrert automatisk og koblet til telefonnumre). Spørsmål handlet bl.a. om

 om teksttavlen ble sett, om beskjeden ble sett (27% hadde ikke lagt merke til beskjeden),

 hvordan beskjeden på tavlen ble tolket (omtrent halvparten ga helt eller delvis riktig svar)

 om respondentene senket farten for å få nok tid til å lese budskapet (det gjorde omtrent 13%)

 om respondentene visste hvordan budskapet ville påvirke reisen (det sa 87% at de visste),

 om respondentene endret kjøreatferd, for eksempel ved å kjøre generelt mer forsiktig (det gjorde ca. 10%),

 om respondentene valgte en annen reiserute enn de ellers hadde gjort (omtrent 10%)

 om respondentene hadde informasjon om samme hendelse også fra en annen kilde (det hadde de fleste),

 om reisetidsinformasjon anses som pålitelig (93% svarte ja)

 om reisetidsinformasjon burde vises kontinuerlig (72% ja)

 om en sms-tjeneste ville være av interesse (11% svarte ja)

In document Evaluering av friteksttavler i Trondheim (sider 66-70)