Fiskerioversikt for uken som endte 18. mai 1963

FISKETS GANG

Utgift av Fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år, Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Nr. 11

23. MAl

lover og bestemmelser gitt i medhold av lov . . . Side 296 Merkeforsøk på brisling i fjorder på Vestlandet 1961

-1962... . . . . (( 300

49. ÅRGANG

Fiskerioversikt for uken som endte 18. mai 1963

l uken som endte 18. mai ble været dårligere i det sydlige Norge. l Nord-Norge, først og fremst i Finnmark, var det fortsatt strålende vær. Vårfisket ga siste uke min- dre utbytte enn uken før, men fangsten var likevel større enn tilsvarende uke i fjor. Kvantumet er nå kommet opp i 19781 tonn mot 15665 tonn i fjor. Antall fartøyer som deltok i vårfisket øket noe. Også denne uke ble det tatt gode fangster av hyse i Finnmark. l Troms ble uke- kvantumet større enn i forrige uke, først og fremst på grunn av et godt torskefiske. Fra Vesterålen meldes det om bedre utsikter for seifisket. l Møre og Romsdal ble det denne uke tatt mindre kvantum enn uken før. Været både på bankene og på kysten har vært dårlig i dette om- rådet. l Sogn og Fjordane tok pigghåfisket seg godt opp i uken, mens derimot kystfisket er dårlig. Til Hordaland kom det denne uken ingen båter fra Shetland og uke- kvantumet ble mindre enn vanlig. l Rogaland og på Ska- gerakkysten ble fisket som i forrige uke. Makrellfisket ga et godt ukekvantum og kvantumet hittil i år har der- med passert fjorårets kvantum til samme tid. l Nordland foregår det et bra fiske etter småsild, mens det derimot på strekningen Buholmsråsa-Stad er en tilbakegang i silde- fisket sammenliknet med uken før. l uken ble det tatt en del meget gode tobisfangster på Doggerbank, i alt et kvan- tum på 10000 hl.

Fisk m.v. utenom sild og øyepål.

Vårfisket i Finnmark: Under ukens vårfiske ble det innbrakt 2876 tonn torsk mot 3756 tonn i uken før. I uken som endte 19. mai i fjor ble det iland:.

brakt 2125 tonn. Vårfisket har til nå gitt i alt 19 781 tonn tnot 15 664 tonn til samme 1tid i fjor. Av dette er lO 926 gått til henging, 596 tonn til salting, 523 tonn til ising, 7 3 •tonn til rundfrossen og 7 663 til filetering. Vekten av torsken er 3 kg og gir l hl pr. 2000 kg. Traninnholdet i leveren er 45 prosent.

I uken ble det dessuten i Finnmark brakt ,i land 1249 tonn hyse, 46 tonn sei, 56 tonn bros~e, 81 tonn steinbit, ll tonn uer, 16 tonn kveite og 40 tonn blåkveite. Ukekvantumet i Finnmark inklu- sive torsk ble 4375 tonn mot 5061 tonn j forrige uke. Det deltok noen flere fartøyer i fisket denne uke. I alt var deltakelsen 1455 fartøyer, hvorav 107 var trålere, 1214 andre dekkete fartøyer og 134 åpne båter. Disse fartØyene hadde et mannskap på til- sammen 4961 mann. Fangstfordelingen på redskap var slik: Trål 1372 tonn, not og garn 112 tonn, line 2155 tonn og snøre 736 tonn. Utenom fisk ble det tant 6 tonn reker.

Landets samlete fangst av vårtorsk og skrei er

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden1. januar-18. mai 1963 Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og frysing

de Sal- Hen-

Rund\ Filet ting ging tonn ¹ tonn tonn tonn tonn Skrei ... ² 7 443 1 032 4 017 1052 1 342 Loddetorsk . ³19 781 ⁶ 596 7 663 596 ⁴10 926

Annen torsk - - - - ^-

Hyse

...

7127 1610 13 842 - ¹⁶⁷³

Sei ... 832 l ^{11 410 29 6) 382}

Brosme ... 478 - - ^{- 478}

Kveite ... 189 189 _l _- -

Blåkveite ... 156 156

l

^{- - -}

Flyndre .... 22 22 - - ^-

Uer ... l 099 l 099 - - -

Steinbit .... 440 440 - ^{- -}

Reker ... 172 172 - - -

I alt 1¹37 73915 327 115 93211677 114 8011 c pr. 19/5-62 132 589 17 084 115 32113 530 l 6 6401

<<pr. 20/5-61 171162 17 916 113 0581 6 275143 9131

Herme- Opp- tikk maling

tonn tonn

- -

- -

-- -

- 2

- -

- -·

-- -

- -

- -

-

-

- -

- --

-1

²

-1

¹⁴

-l

l Lever 11220 hl. ²Tran 1556 hl, rogn 1010 hl, hvorav saltet 283 hl, fersk 727 hl. ³Tran 2528 hl, rogn 2197 hl, hvorav saltet 2041 hl, fersk 156 hl. ⁴Herav 686 tonn rotskjær. ⁵Herav 2 tonn rotskjær, korrigert. ⁶ Korrigert.

kommet opp i 76 014 tonn, hvorav 42 457 tonn er hengt, 9788 tonn er saltet, 7172 tonn er ,iset og 16 597 tonn er f1let:ert. Av damptran er det produ- sert 26 128, saltet rogn 8901 hl, sukkersaltet 6013 og annerledes behandlet 20 335. Fjorårets tilsva- rende tall var 81 806 - 31 188 - 20 602 - lO 128 - 19 888 - 29 789- 12 836 - 7957 - 22 177.

Fisket i Troms: Fisket ga større ubyute enn uken før. Ukefangsten på 1360 tonn fordelte seg slik:

Torsk 858 tonn, sei 44 tonn, brosme 158 tonn, hyse 40 tonn, kveite 2 tonn, blåkveite 155 tonn, uer 27 tonn, steinhit 48 tonn og reker 38 tonn.

Vesterålen melder at sei.fisket har tatJt seg opp siste uke og at utsiktene fremover er bra. Det ble tilført et ukekvantum på 87,6 tonn notsei .fra Vest- fjordområdet.

Andenes har også denne uken hatt minimale fangster å 1nelde om.

Levendefish: Fra Trondheim meldes det om et ukeparti på l O tonn sei. Fra Hordaland meldes det om 4,5 tonn levendefisk og Rogaland 5 1tonn.

JHøre og Romsdal: På Nordmøre ble utbyttet i uken smn endte Il. mai noe mindre enn uken før. I alt ble det tatt 327,9 tonn fersk-fisk, som for-

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-18. mai 1963 Anvendt til

Fiskesort Meng---~---~---

de Ising og frysing

l

^S.al-

l

l tonn Skrei ... 116 352 Annen torsk 6 462 Sei . . . 431 Brosme .... l 293 Hyse ... 1005 Kveite . . . . 85 Blåkveite . . 383 Flyndre . . . l

Rund 1 Filet tmg tonn

l

tonn . tonn l

577 l 987 ^l 2 131

l

556 3 556 l 858 128

l l

109 l 725 85 184 199

l Uer ... 463 100 363 Steinbit . . . 167 58

l

¹⁰⁹

Størje ...

Annen . . . . 22 - 14

Henging

tonn 1657 1492 301 1293 171

8

Herme- tikk

tonn

Pigghå . . . .

-!

Reker . . . 717 533 - ₁ 184

I alt l1i38:ij220:3~o69-~l'3_0_0_3~[---4-9_2_2~l---l-84-

~< pr. 19(5 -62lls 71813 154 Is 637 f3 579 l 3 152 l 196

« pr. 20/5-6ljl2 89511 375 /3 694 f4153 f 3 451

l

²²²

1 Tran 2302 hl. Lever 2704 hl. Rogn 3658 hl, hvorav saltet 313 hl fersk 3345 hl.

ddte seg slik: Torsk 17,5 tonn, sei 194,4 tonn, lange 14,8 tonn, bros1ne 63,5 tonn, hyse 6,8 tonn, kveite 2,6 tonn, pigghå 25,7 tonn og diverse andre sorter 2,6 tonn. 01n siste ukes fiske melder Nordmøre at 8 fartøyer leverte lange og brosme med fra 6-23 tonn, i alt Il O tonn. Det foregår ellers litt fiske på Griptaren. Det er hovedsakelig småfisk som går til fryseriene. Også i Sunnmøre og Romsdal ble det siste uke tatt mindre fangster enn uken før. Uke- kvantumet ble på 395,5 tonn 1nat 908,5 tonn i for- rige uke. Tilbakegangen i fisket skyldes dårlig vær på bankene og på kysten. Ukens fangst fordelte seg på følgende socrter: Torsk 22,5 tonn, sei 22,5 tonn, lange 179 tonn, brosme 91,5 tonn, hyse 11,5 tonn, kveite 23,5 tonn, pigghå 41,5 tonn, skate 1,5 tonn og diverse fisk 2,0 tonn.

Fjerne fm·vann: Siste uke kmn det inn to kveite- båter fra Island med gode kveitefangster på hen- holdsvis 25 og 60 tonn.

Sogn og Fjordane: Pigghåfisket tok seg godt opp siste uke 1ned et kvantu1n på 646 tonn mot 281,5 tonn uken før. Av andre sorter ble det 'tatt noe 1nindre enn uken før. Av lange ble det tatt 73,2 tonn, brosme 21,9 tonn, hyse 1,4 tonn, kveite 1,4 tonn, skate 3,0 tonn og sei 3,5 tonn. I alt ble uke- kvantumet på 750,4 tonn. All pigghå og rundfisk

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-11. mai 1963.1

Anvendt til

Fiskesort Mengde _o~fry-

Ising l Sal-l Hen-l

_{· ·} Her-~Fi•k~•l _{me- og}

smg tmg gwg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei

...

^{42 549 1748 241 19 541} -

Annen torsk

..

^{1984 1318 447 30 189} -

Sei

...

^{14 545} 6 439 6 878 992 236 -

Lyr ... ^{146 146} - ^- - -

Lange ... ^{1642 527 1_030 85 -} -

Blålange

...

^{26 1 24 t} - -

Brosme

...

^{t60t t8 711 872} - -

Hyse

...

^{590 504 84 t 1} -

Kveite ... ^{t6t t6t} - - - -

Rødspette ... ^{t4 14} - - - -

Mareflyndre

..

- - - -

Ål ... - - - -

Uer ... ^{73 73} - - - -

Steinbit ... - - - -

- -

Skate og rokke ^{4t 4t} - - - -

Håbrann

...

- - - -

Pigghå ... ^{t146 t146} - - - -

Makrellstørje - - - -

Annen fisk .... ^{t98 198} - - - -

Hummer

...

^{8 8 - - - -}

Reker ... ^{2 2} - - - -

Krabbe

...

^{30 -} - - ³⁰ -

- -^{- -}- - - - I alt ²24 756 t2 344 9 415 2 000 997 -

Herav:

Nordmøre

....

6t64 2 758 ³t565 1820 2t -

Sunnmøre og

Romsdal

...

18 592 9 586 ⁵7 850 t80 976 -

I ah t2/5 1962 l t8 904

l

9 04016 442 12 211 It 210

l

1

~« t3/5 1961 l 18 t29 It o 51114 852 lt255 It 511 l

I Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiakesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved ^å øke saltfiskvekten med 72°/₀• 2Lever 796 hl. ⁸Herav 606 tonn saltfisk::>: 1042 tonn råfisk. «Damptran 911 hl, rogn t553 hl, hvorav 668 hl saltet, 885 hl fersk. ⁵ Herav 20 tonn saltfisk ::>: 34 tonn råfisk.

er levert av ca. 20 fartøyer som har drevet .fisket på Shetland. K y~stfisket har vært minimal1t.

Hordaland: Fisket i Hordaland var s1nått siste uke, med et ukekvantum på 42 tonn. Det kom ingen båJter fra Shetland. Av levendefisk ble det tatt 4,5 tonn - 4 tonn pale og 0,5 tonn torsk. Av død fisk ble det fisket 16 tonn sei og lyr, 6,5 tonn lange og bros1ne, 2 tonn torsk, l tonn pigghå, 8 tonn di- verse fisk og 4 tonn reker.

Rogaland: Ukekvantumet ble 85 tonn konsum- fisk, 5 tonn var levendefisk og 80 tonn død fisk.

Skagerakkysten: Fisket siste uke ga 50 tonn, det samme som uken før.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 11. mai 1963.1

Av dette til Fiskesorter I alt

l It' l heng-,hermel opp-

ising og

frysing sa mg ing tikk maling tonn

Torsk

...

344 Sei ... 1803 Lange

...

275 Brosme .... 402 Hyse ... 53 Kveite

....

t9

Rødspette 10

Skate

...

49 Pigghå

....

7 773 Makrell-

størje

...

_-

Hummer

..

-

Reker

...

_-

Krabbe .... , -

Annen fisk 18 I alt tO 746

« pr t2/5-62

l

^{9 729}

(( « 13/5-6t l 7 259 l

tonn 344 562

-- -

53 t9 to 49 7 773

-

-

- -

18 8 828 8 534 6 616

tonn

l

t 065 115 402

- - - - - - - l -

l

- -

11582

l

l

⁵³³

l l

⁶⁴³

l

tonn tonn

- -

t76 -

160 -

- -

- -

- -

- ^-

--

-

- -

- -

- -

- -

- -

- -

336

l

662

l

-l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

tonn

- - - - - - - - - - - - - -

Oslofjorden: Ukens utbytJte ble dårlig. Bare 2,5 tonn fisk ble brakt i land.

Makrellfisket: Også denne uke var det et godt fiske etter makrell, idet ukefangsten ble 67 O tonn mot 535 tmm i uken før. Hele kvantumet er tatt med drivgarn, hovedsakelig på strekningen Lindes- nes-Kri8tiansand S. Kvantumet hittil i år er nå komtnet opp i ca. 2020 tonn og har dermed passert fjorårets kvantum som pr. 19. mai var ca. l950tonn.

Skalldyr: Fjordfisk hadde 4,5 tonn kokte reker og 6 tonn rå reker. Skagerakfisk 8 tonn kokte og 70 tom'l rå reker. Rogaland 8 tonn kokte reker og 56 tonn rå reker. Hordaland hadde 4 tonn reker, Troms 38 tonn og Finnmark 6 tonn reker. Roga- land melder dessuten om 5,5 tonn hummer og Skagerakfisk om l tonn.

Sild, lodde, tobis, og øyepål.

Feit- og småsildfisket: Småsildfisket var også denne uke godt i Nord-Norge. I Troms ble det brakt i land 400 hl og i Nordland 17 2 3 O hl. Av feit- s,ild ble det tatt 320 hl. Av lodde ble det tatt en sisteslump på 300 hl.

Nord-Trøndelag: Rørvik melder om en ukefangst

Feitsild- og småsildfisket pr. 18. mai 1963. Bokførte kvanta.

Finnmark-Buholmråsa ⁵ Buholmråsa- Stad Stad-Rogaland³ Samlet fangst

ersk eksport ...

F

s

H F A F

.,altet

...

ermetikk ...

abrikksild ...

gn ...

ersk innenlands ...

I alt I alt pr. 19/5 1962 I alt pr. 20/5 1961

Feitsild hl 481

15

-

55 021 4660 101 60 278

l

^{53 460}

l

^{42 827}

l

^{Småsild Feitsild}

l

hl hl

- ² 1833

771 221

4160 279

39103 7 566

479 9 333

161 ⁴ 981 44674 20 213

!

^{264 605}

l

^{lO 356}

- l

^{963 323}

l

^{39 504}

Småsild Feitsild ^J Småsild Feitsild

l ^Småsild

hl hl hl

l

hl hl

- ^{103 66 2417 66}

587 36 24

l

^{272 1382}

10 368 149 17 889 428 32417

52 046 671 12 952 63 258 104101

150 34 5 14 027 634

111636 132 38 1214 11835

74 787 1125 30 974 81616 150 435

35 459 370

l

^{4 268}

l

^{64 186 304 332}

60 428 181

l

^{14 027}

l

^{82 512}

l

^{l 034778}

1 Herav til dyref6r lO 509 hl, fiskefor 1104 hl ² Herav til filet 1679 hl. ³ Pr. 31/3 ⁴ Herav 134 hl til dyrefor, 203 hl fiskefor.

5 I tillegg 176 447 hl lodde til fabrikk, 328 hl lodde til agn og 15 hl øyepål til fabrikk.

av smås.ild på i alt 1829 hl. 200 hl gikk til hermetikk, 192 hl til frysing og 1437 hl til sildolje.

Buholmsråsa-Stad: FeitSiildkvantum_et bl,e mn- trent som uken før med 2925 hl, derav 26 hl gikk til hermetikk, 2334 hl til fabrikk, 396 hl til agn, 77 hl til fersk innenlands og 92 hl til for. Småsild- fisket gikk derimot tilbake. Ukens fangst ble 15 732 hl mot 27 098 hl i forrige uke. Bruken av fangsten fordelte seg slik: Hermetikk 1567 hl, fabrikk 12 381 hl, for 1783 hl og l hl til agn. På kyststrøket for- delte fangsten seg slik: Trøndelag 3500 hl, Nord- møre 5000 hl, Romsdal 9000 hl og Sunnmøre 700 hl.

Sør for Stad meldes det om smått sildefiske siste uke. Det ble tatt 953 hl småsild og 713 hl feitsild, alt nord for Bergen.

Fjordsild: Skagerakfisk hadde 2 tonn og Fjord- fisk 7,3 tonn fjordsild.

Trålfisket på de sørvestlige kystbanker: Fra Hau- gesund meldes det 2958 kg sild til frysing, 730 kg til hermetikk og 88 kasser til minkfor. Dessuten ble det tatt 2535 hl med øyepål. I Egersundområdet er det kommet inn 6-7 fartøyer med meget gode tobisfangster fra Doggerbanken. I alt ble det iland- brakt l O 000 hl. Av øye p ål ble det fisket 2600 hl.

T'il minkfor gikk det 540 kasser.

På MØTekysten meldes det om 627 hl øyepål til olje.

Summary.

The fine weather in 1Vorth Norway continued also during the week ending Niay 18th) but r~or­

sened in the southern jJart. The output of the Fznn-

mark yo'ung cocl fisheTy was smaller than the pre- vious week,s) but better comparecl with the same

·week last year. Total quantity pe1· May 18th was 76 014 tons against 81 806 per 1\!Iay 19th 1962. The number of vessels taking part increased from 1401 to 1455 vessels. The haddock fishery in Finnmark ga·ue also good Tesults. Landings in TToms totalled 1360 tons against 854 tons the previous week) the incTease mainly due to the good cod fisheTy here.

From Vesterålen is report ed of good prospects foT the saithe fishery. The quantity landed in 1\!Iøre og Romsdal was on the small size owing to bad weatheT both on the coast and on the banks. Good dogfish catches were landed in Sogn og Fjordane from Shetland waters) but the Hordaland district received no catches from these waters. The mackerel fishery continues favourably and the total quantity up till now exceecls that of last year at the same time. The small-herring fishery in the Nord land clistrict is good but somewhat poorer further south.

Very good catches of sand-eel were taken on the Doggerbank) in all a total of l O 000 hectolitres.

Makrellfisket 1963.¹

1963 1962

Anvendelse I tiden

l

^{I alt I alt}

6/5-11/5 pr. 11/5 pr. 12/5

tonn tonn tonn

Fersk innenlands

...

^{281 699 686}

Fersk eksport ... - ^{72 28}

Frysing

...

^{69 240 30}

Salting ... 66 85 140

Hermetikk ... 3 15 102

Filetering

...

^{l l 78}

Agn ... 32 158 450

Formel ... - - -

S øying ... 83 83 -

Diverse

...

^, - - ³⁸

I alt

l

⁵³⁵

l

^{1353 l 552}

t Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

Rapport nr. 17 om skrei- og loddetorskfisket pr. 18/5 1963.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An-

An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. pro- tall

tall fangst Hengt Saltet Fersk tran annen Saltet Fersk

fisk hl lever sent fiske- mann fr oss.

tran m.m.

tonn sløyd fark. tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

l l l l l l l

finnmarkv interfiske - - - ^- - - 7 443 1342 1052 5 049 12631 - ^{283 727}

Finnmark vårfiske 2 876 300 2 000 45 ⁷1455 4 961 19 781 10 926 596 8 259 2528 - 2 041 156

Troms ... - - -

--

- - ^{6 352 1657} 2131 2564 2 302 ² 2 704 313 3 345

Lofotens opps.d .... - ^{- -} - ^{- - 5} 28 302 22 926 2 934 2442 14 074 1158 10344 9374 Lofoten for øvri~ . l

Vesterålen ... ) - - - - ^- - ^{9 997 4652 2 812 2 533 4649} 194 845 5138

Helgeland-Salten .. - - ^- - - ^{- 563 357 3 203} 60 270 69 270

Nord-Trøndelag ... - - - - - - 755 533 lO 212 196 122 344 149

Sør Trøndelag .... - - - - - - 272 45 9 218 145 12 7 291

Møre og ){omsdal - - - - - 2 549 19 241 ⁶ 2 289 911 - 668 885

- - - - -_{- - - -}- -^{- -}- - Tils. 2 8761 l 1455 14 961 76 014 l 42 457 9 788 1¹23 769 261281 4460 ³14 914,⁴20 335

l

l

¹⁴⁵⁵¹ 76 014,42 4571

l

23 769,26 1281 4 460,14 914

1963 til18/5 •• 2 876 - -

-

^{4 961 9 788 20 335}

Mot i 1962 - 19/5·. 2125 - - -

l

^{11291 4 338}

1~~ ~~~

¹

~~ ~~~

^{20 602} 30 016[ 29 789 4437 20 793 22177

1961 - 20/5 •• 5 834 - - - 1519 5 905 25 008 25 132j51 420 2450 22 830 20 297

1960 - 21f5· • 3 329 - - - 1 323 6 061 103 779 53 501 30 416 19 862 46135 500 18 493 23 450 1959 - ¹⁶/5•. 3 895 - ^{- -} 16641 6 914 123 442 82 607 16 326 124 509151 025 1535 23 885 28 088 1958 - 17fs·. 3 912 - ^{- -} 18241 7 835 114 518 67 1641 29 724 17 630,34 903 612 24 033 13 704 1957 - 1Bfs·. 5 7281 - ^{- -} 1522i 7 281 90 387 44 5671 35 428 10 392 36 331 1794 25 524 10 749

1956 - 19/5·. 7130 - - -

l 15421 7 582 138 572 60 838 58 884 18 850,60 703 46 32 812,13 558 1955 - 21f5·. 5 030 - - ^- 1522 7 081 106 868 51462j 37 637 117 769, 49 298 30 27 947 19198

Vårfisket Finnmark.

1963 til _{18/ 5 ••} 2 876 300 2 000 45 14551 4 9611 19 781 l 10 9261 596 8 259 2 5281 - 12 041 156 Mot i 1962 -1961 - 19/²⁰/5·. 5 •• 2125 5 834 220 250 l 900 850 40 47 1 519 5 905 11291 ^{4 338 15 664} 43 936 34 522 ^{4 743} 1613 ¹⁴¹² 9 509 2 5111 7 801 17 394 --

l

^{627 901 742 105}

1960 - 21f5·. 3 329 233 1 039 45 1 323 6 061 32112 23 323 3198 5 591 12 573 - 552 55 1959 - 16f5·. 3 890 250 1000 45 l 4801 6 510 36 483 28 987 2187 5 309 13 549 - ^{281 108}

1958 - ¹⁷_{/ 5 ••} 3 912 250 900 45 1824 7 835 46 752 35 196 6 746 4 810 19 972 - 526 14 1957 - 1Bfs·. 5 728 250 1200 47 1522 7 281 32 400 22 807 8 317 1276 11579 - 586 14 1956 - ¹⁹/5·. 7 130 280 1200 45 1542 7 582 32 463 24 391 5 231 2 841 9 491 - ^{909 31}

1955 - 21/5·. 5 030 240 1300 43 l 1522 7 081 30 349 20 763 6 538 3 048 11059 - 825 238 lHerav 16 597 tonn til filet, hvorav i Finnmark vårfiske 7663 tonn, vinterfiske 4017 tonn, Troms 1957 tonn, Lofoten 1057 tonn, Vesterålen- Yttersiden 1804 tonn, Nord-Trøndelag 96 tonn, Møre 3 tonn. ²Partiene oppgis å være solgt fersk. ³Herav sukkersaltet 6013 hl, hvorav i Lofoten 5486 hl og i Vesterålen-Yttersiden 527 hl. ⁴ Herav 9084 hl til hermetikk, hvorav i Lofoten 6407 hl, Vesterålen-Yttersiden 2244 hl, Vikna 89 hl, Sør-Trøndelag 202 hl og Møre 142 hl. ⁵ Under hengt er inkludert 306 tonn rotskjærbehandlet, under fersk 1364 tonn til ising og 17 tonn til hermetikk samt under lever 53 hl til annen tran, 709 hl til ising og 396 hl til hermetikk.

6 Herav til hermetikk 541 tonn. ⁷ Herav 107 trålere, 1 214 andre dekkete og 134 åpne båter, 128 landkjøpere og 26 trandamperier.

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

Forskrifter for merking av hermetisk nedlagte fiskevarer m. v.

I medhold av kgl. resolusjon av 8. april 1960 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer, har Fiskeridepartementet l O. ma'i 1963 fastsatt følgende forskrifter for merking av hermetisk nedlagte fiske- varer m. v.:

§ l.

Inn under disse bestemmelser går:

l. Alle hermetiske næringsm-idler til lnenneske- føde eller dyrefor når fisk eller fiskeprodukter inngår som hovedråstoff.

2. Fisk og fiskeprodukter, herunder varer hvor fisk eller fiskeprodukter inngår som hovedrå- stoff, og som er gjort holdbare i begrenset tid ved salting, krydring, kje1nikal.iekonservering, røking etc. (unntatt frysing) og som blir omsatt til forbruker i hermetisk lukkede beholdere av blikk, aluminium eventuelt andre metallbe- holdere, glass, plastikkmateriell etc. samt ansjos, ga.fifelbiter m. v. pakket i annen forbrukerem- ballasje.

Med fisk menes i disse forskrifter også andre marine dyrearter som skalldyr, mollusker etc., men ikke sjøpattedyr som hval etc.

§ 2.

All emballasje som nyttes til slike varer som er nevnt under § l skal ved omsetning innenlands eller eksport være merket. Unntatt herfra er omset- ning mellom norske hennetikkfabrikker, jfr. dog

§ 3, siste ledd.

§ 3.

For å ansees som merket må esken eller boksen enten: være forsynt med dekorasjon trykt på siden eller lokket, eller: være forsynt med en trykt eller litografert papiretikett, anbrakt på siden eller lok- ket eller omslagspapiret, eller: være forsynt med papir- eller pappomslag, tryrot eller litografert i minst to farger, eller: være :fo~synt med messingeti- kett eller imitert messingetikett, eller: være for- srnt med dekorert topplokk av blikk eller alumi- nium.

Dessuten skal i bunn eller lokk på all blikk- eller alu1niniumemballasje som ikke er litografert være innpreget produsentens registreringsnummer, jfr.

§ 5.

§ 4.

Ved merking ifølge § 3 skal tydelig angis - for så vidt der er anvendt både topp- og sideetikett, på begge disse:

l. Opprinnelseslandet, ved angivelser så som:

Norge, nedlagt i Norge, norsk eller overset- telse herav.

2. Produsentens fulle navn og hje1nsted. I stedet for produsentens navn og hjemsted kan være anført den hermetJikkfabrikk som selger eller utfører varen, jfr. § 5.

Hvor foruten produsentens navn og hjeln- sted også forhandlers, eksportørs eller uten- landsk importørs navn er angitt må deres navn ikke være angitt med større bokstaver enn pro- dusentens med mindre angivelsen alene består i firmanavnet, eller en del av firmanavnet, i begge tilfelle i forbindelse 1ned ordet Brand eller oversettelse herav.

Hvis Fiskeridirektøren anser det bevist at hermetikkfabrikker eller dermed likestillede aksjeselskaper (jfr. § 5, anvender et firmanavn hvis innhold faller sam1nen med eller vesentlig likner det som noe utenlandsk firma- herun- der også hermetikkfabrikk - bruker som sitt firmanavn eller varemerke, skal han sende vedkommende firma skriftlig underretning herom. Ved utløpet av en nærmere fastsatt åist etter denne unden"etning er sendt, kan ved- kommende hermetikkfabrikk eller aksjeselskap ikke bruke dette firmanavn som produsent- navn etter bestem1nelsene i reglementets § 4, nr. 2.

3. Hvis varen er nedlagt i olje: oljesorten- eller o l jesortene, hvi,s blandet olje er anvendt.

Brukes olje av norsk produksjon, kan olje- sorten betegnes som «Norsk olje)) eller en annen betegnelse som der er gitt spesiell tilla- telse tJil av Fiskeridirektøren.

Betingelsen for å bruke disse betegnelser er at oljen er kontrollert og godkjent av Herme- tikkindustriens Kontrollinstitutt.

4. Varens betegnelse.

For brisling, sild og kippers gjelder følgende sær bestemmelser:

A. All hermetisk nedlagt brisling av lovlig størrelse skal betegnes «Brisling)) eller «Sar- diner)) eller en oversettelse av det sistnevnte ord. Nyttes betegnelsen «Sardinen> eller en oversettelse av dette ord, må dessuten ordet «Brisling)) være tydelig angitt ,i for- bindelse med sardinbeteg·nelsen.

Betegnelsen «Brisling)) 1nå ikke nyttes hvor innholdet ikke er norsk brisling.

Denne bestem1nelse gjelder ikke for bris- ling pakket i andre land, men etiketten må da alltlid vise hvor varen er pakket ved an- g1ivelse av produksjonslandets navn, nedlagt i (landets navn) eller eksempelvis ))Dansk brisling)), «Svensk brisling)).

Betegnelsen «Brisling)) 1nå heller ikke nyttes for hennetisk nedlagt b11isling med fettinnhold som ligger under den grense som til enhver tid er avtalt mellom fabrik- kenes og fiskernes organisasjoner, eller er fanget i den tid br,isl,ingen etter avtale mel- lom disse organisasjoner ansees som vin- terbrisling. Slik brisling 1nå bare betegnes som «Norske Sardinen> eller en oversettelse

herav, eventuelt «Svenske Sardinen) eller

«Danske Sardinen) eller tilsvarende for varer pakket i annet land.

Det må spesielt angis om varen er ned- lagt som ettlags eller tverrpakket.

B. All små sild av lovlig størrelse opptil Inak- simum 20 cm hel lengde som nedlegges her- metisk som sardiner - røkt eller urøkt - skal betegnes «Sild)) eller «Sardinen) eller en oversettelse av det siS'tnevnte ord. Nyttes betegnelsen «Sardinen) eller en oversettelse av dette ord må dessuten ordet «Sild)) være tydelig angi'tt i forbindelse med sardinbe-

tegnelsen. .

Hermetisk småsild nedlagt som sardiner i halv oval eller stør.re boks kan dog mer- kes som «S.i,ld)) eller ((Sardinen) uten til- føyelse av ordet ((Sild)) eller ((Fat Herring.)) eller en annen beteg-nelse som svarer t1l innholdet på norsk eller utenlandsk språk.

Nedlegges hermetisk småsild i ^~. dgl., 1/16 eller club-boks, må det av merlZJingen fremgå mn varen er nedlagt som ettlags eller tverrpakket.

Betegnelsen ((Sild)) eller ((Sardinen) eller en oversettelse av ordet ((Sardinen) må ikke brukes for sild som er nedlagt på annen måte enn som sardiner. For marinert sild og sildeprodukter omhandl~t i reglemen- tets § l, nr. 2, kan dog s1ldebetegnelsen brukes.

C. Påbudet om a~t det skal fremgå av Inerkin- gen for brisling og sild om varen er ned- lagt som ettlags eller tverrpakke~ gjennom- føres ved angivelse av henholdsvis ((ettlags)) eller ((tverrpakket)) på e:tiket,ten i samme språk som ellers brukt.

Hvis det anvendes både topp- og side- etikett, er det tibtrekkelig at denne mer- king inntas på toppetiketten .

D. Betegnelsen Kippered Herrin&·s og Kipper Snacks kan kun anvendes for s1ld smn Her- metikkindustriens Kontrollinstitutt god- kjenner som egnet til fremstilling av røkt sildefilet.

E. For prima vare - herunder ikke Inedreg- net br,isling med fettinnhold under hva der til enhver tid er fastsatt for prima vare - tillates brukt kvalitetsbetegnelsen Prima, Finest eller Fancy eller oversettelse herav.

Andre kvalitetsbetegnelser tillates ikke nyttet.

F. For sekunda vare må de InerlZlingsregler føl- rres som er fastsatt av Hermetikkindustriens

b

Kontrollinstitutt.

G. Ansjos nedlagt i forbrukeremballasje etter å ha vært krydret i tØnner e. l. skal be- tegnes som ((Delikatesseansjos)) eller ordet ((Delikatesse)) må tydelig anføres på embal- lasjen.

§ 5.

Smn hermetikkfabrikker etter dette reglement ansees norske firmaer hvis formål er nedlegg'ing av slike fiskevarer som nevnt i § l og smn driver så- dan virksmnhet. Virksomheten 1nå av firmaet være anmeldt t~il F,iskeridirektøren som også blir å under- rette om endringer eller opphør av virksomheten.

Like med hermetikkfabrikk regnes aksjeselskap hvis formål er 01nsetning av slike varer som nevnt i § l, forutsatt at aksjene eies utelukkende av nor- ske hermetikkfab11ikker i et antall av minst 3, at den innbetalte aksjekapital utgjør minst kr. 20.000 og at både selskapet og dets aksjonærer (fabrikkene) er anmeldt til F1skeridirektøren.

Fiskeridirektøren fører register over hermetikk- fabrikker og aksjeselskaper som er omhandlet i denne paragrafs l. og 2. ledd og tildeler hver pro- dusent (fabrikk) som danner grunnlag for registre- ringen et særskilt registreringsnummer som skal være innpreget i slik emballasje som er nevnt i § ^3, siste ledd.

Innen registeret over he:nnetikkfabrikker er opp- rettet en spesiell avdeling for fabrikkeT smn pakl~er

heTmetisk brisling, sild - TØkt og urøkt - og k,lp-

pers. · F' 1 'd' k ·

For å kunne opptas 1 Is zer1 Ire tØTens Teg1ste:r 1nå hermetikkfabrikken( e) som danner grunnlag for registreringen fylle de generelle krav som er fast- satt av Fiskeridepartementet. Fabrikker som ikke lenger fyller disse krav strykes i registeret.

Kun hennetikkfabrikker og eksportselskaper som fyller kravene i henhold til dette reglement og som er opptatt i Fiskeridirektørens register har adgang til å stå som produsenter på etiketter som anvendes for varer ,som omfattes av reglementet.

§ 6.

Fiskeridirektøren kan dispensere fra disse for- skrifter når særlige hensyn taler for det.

§ 7.

Overtredelse av disse forskrifter straffes 1n.ed bøter. Det samme gjelder for 1nedvirking og forsøk, jfr. lov av 28. mai 1959 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o. a.

§ 8.

Disse forskrifter trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrifter .for merking .av h.ermetisk nedlagte fiskevarer m. v. fastsatt av Fiskendeparte- Inentet 2. juni 1958.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13 307

• Haugesund

Til tjeneste

N & CO ..

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfryslnn~· - - - =

Statens Fiskarfagskoler

FiskeskijJperlinjen (15. august-30. juni) fører fram til fiiskeskippereksamen og firivillig eksamen i radiotelefoni og radar.

Motorlinjen (15. august til jul) ved skolene i Laksevåg, Aukra, Gravdal i Lofoten, og Honningsvåg. Elevene god- skrives 7 mndr. verkstedstid.

Kokkelinjen (15. august til jul) ved skolene i Laksevåg, FlorØ, Gravdal i Lofoten, og Honningsvåg.

Ved alle linjer fri undervisning, fritt ojJphold med kost, dekning av billettutgifte1·. Pl<IJn, søknadsskjema og opply,sninger gratis fra skolene, adr. Laksevåg, Floll'Ø, Aukra, Honningsvåg. ForespØrsler og søknader til sko- len i Gravdal sendes foreløpig til Statens Fiskarfagskole, BodØ, som vil bli flyttet til Gravdal.

Statens Lærebruk, Vardø

Kurs i fisketilvirkning 2. september-15.desember 1963.

Fortrinnsvis praktisk opplæring i skjæring av filet ising, tilvirkning av saltfisk, tØ:trfisk, klippfisk, røykt fisk m.v.

Dessuten undervisning i naturfag, tilvirkningslære, reg- ning og regnskapsføring. ,

Trankurs for utdanning av trandampere og separatØrer 16. september-15. desember. Undervisning i tranpa:'oduk- sjon etter vanlige dampe- og separatormetoder (Laval og Titan), videre i kontroll med damperi- og separatoravde- lingen, derunder kontroll av fettsyreinnhold, vann og smuss i tran og bestemmelse av tapene ved forskjellige fettprosent i limvannet.

Ved begge kurser fri undervisning, fritt opphold med kost, dekning av billettutgifter. Skoleplan gratis. Søknad bilagt helse- og vandelsattest og avskrift av skolevitnemål sendes Statens lærebruk, VardØ innen 30. juni.

Statens Kjølemaskinistskole, Trondheim

2. september 1963 begynner et 10 måneders kurs som ved teoretisk og praktisk opplæring utdanner kjølemaski- nister for støure kjØle- og fryseanlegg. Det viktigste fag er: Kjøleteknikk, regning og fysikk, maskinlære med ma- skintegning, elektroteknikk, varebehandling, driftsteknikk og norsk. Undervisningen er gratis, og skolen vil sann- synligvis disponere en del stipendiemidler. Elevene må selv skaJfe seg bolig. Minstealder for opptagelse er 19 år.

Plan og nærmere opplysninger fåJr en ved henvedelse til skolen.

Søknad med opplysninger om utdannelse og praksis sendes Statens KjØlemaskinistskole, Nidarøy, Trondheim innen l. juli 1963.

Britisk si ldesesong begynner med god fangst.

Årets sildefiske for Lowestoft-drive11e som opererer fra Aber- deen, tok sin begynnelse med at «Geolige Spashet» tilhørende Small and Company kom inn med en god fangst.

I<"artøyet som er på 81 fot og ble bygget i 1950, gikk fra Lowestoft 4. april. Lenken ble satt 7. april og halt uten vesent- lig fangst den kommende morgen. Neste aften ble det pållr:uffet betydelige sildestimer 235 miles nordøst for Abmdeen og da halingen var avsluttet hadde en ombord 120 kasser sild samt løssild svarende til 57 ks.

I Aberdeen ble fangsten solgt for L 2541.

Verdenshandelen med fisk.

FAO's oppgave over de SJtØrste eksportØrer av fiskevarer 1961 ser ut som fØlgende oppstilling viser:

.$ 1000 Tons

Japan .. 188 168 415 700

Norge .. 139 020 455 900

Canada . . .

.

. .

..

137 372 264 600

Danmark .. . . . . . . 80 267 302 400

Peru .. . . . . . . . . 71 525 865 000 Island . . . . . . ..

.

. 65 063 304 600

sør- og Sørvest-Afir:ika 64 319 332 700

Nederland 47 273 194 800

Mexico .. 46 504 46 300

Portugal 44 762 96 800

USSR

..

. . . . 42 091 79 600

USA .. . . .

.

28 429 74 200

Vest-Tyskland .. 24 803 92 200

Spania . . . . . . .. . . 22 290 62 400 U. K . . . . . . . . .

.

^{. .}

.

^.

.

20 748 49 800 De største importører var fØlgende: USA 715 100 tonn, $ 361,4 mill., UK 607 200 tonn, $ 175,4 mill., Vest-Tyskland 655 800 tonn,

$ 113,8 mill.

Storfisket utenfor Sør-Amerikas stillehavskyst.

FAO, Roma, har sendt ut følgende oversikt:

For 15 år siden var den årlige fiskefangst fra alle land i det vestlige Sør-Amerika mindre enn y3 av det lille Island. I de dager tok fiskerne langs denne lange kysten 130 000 tonn fisk, eller mindre enn en prosent av verdens totalfangst.

I dag er alt dette forandret. SjØen utenfor Colombia, Equador, Peru og Chile gir 6 milloner tonn om året, og fangsten Øker hurtig. Bare Asia og Europa har en større fangst, og en nasjon av den søramerikanske gruppe, Peru, er nå verdens annen stØrste fiskerinasjon.

I 1961, det siste året som det foreligger verdenstall for, tok disse 4 land i alt 5,8 millioner tonn fisk ut av sjøen. Dette er

l 840 000 tonn mer enn deres 1960-fangst og mer enn dobbelt så meget som 1959-fangsten.

EksjJorten vokser.

Veksten i det vestlige søramerikanske fisket vi·rker enda ster- kere når en ser på eksporten. I 1948 eksporterte disse landene bare 7300 tonn fiskeprodukter til en verdi som så vidt nådde 2 millioner dollars. Tretten år senere hadde eksporten øket i nesten utrolig grad: I 1961 nådde ek.sp01~ten 925 000 tonn til en verdi av $ 82 465 000.

Således var det vestlige Sør-Amerika i løpet av 15 år, fra omtrent ingenting, kommet langt på vei i utviklingen av sitt fiske. Hvordan har en oppnådd dette resultat? Hvordan er ut- siktene for fremtiden? Her er noen få svar:

Anchovettaen - gull fra sjØen.

Fisket langs Sør-Amerikas vestkyst var før den annen ver- denskrig begrenset til et bedagelig småfiske av de lokale fiskere til hvalfangst i farvannene utenfor det sørlige Chile, og til et langsomt og i11regulært bytte av fiskeprodukter mellom nabo- landene.

Bildet er nå annerledes. El Callao, noen få miles vest for Lima, er blitt den travleste fiskehavn i verden, og regjeringene i alle 4 land arbeider hardt for ytterligere å utvide sine fiske- rier o.g for på vitenskapelig basis å kunne få oversikt over sine marine ressurser.

Perus plutselige hopp opp som fiskerinasjon kan nesten sum- meres i ett ord - anchovetta. Store stimer av denne sardinlik- nende lille fisk gyter noen få miles utenfor landets kyst, idet den fØlger Humboldt- eller Perustrømmen. Ancovettafisket be- gynte i de første 1950-årene. Inntil da var denne lille fisken gått som fØde for pelikanene og måsene som produserer SØt'- Amerikas berømte guano. I 1950-årene hadde imidlertid ver- dens etterspørsel etter fiskemel som fØde før høns og svin Økte ganske raskt og amerikanske og kanadiske produsenter bestemte seg til å gå i lag med lokale forretningsfolk i et forsøk på å fiske anohovetta for produksjon av fiskemel.

Det va:r dette som fikk det peruvianske fiske i gang. Etter 1948 er det blitt om lag llO ganger så stort. Den totale fangst i dette åæt var bare 47.700 tonn. I 1950 nådde den 70 500 tonn og i 1955 nådde fangsten opp i 213 300 tonn. I 1960 var fangsten 3 531 000 tonn og i 1961 gikk den opp i 5 243 100 tonn, en total som bare overskrides a;v Japan, den tradisjonelle champion blant verdens fiskerinasjoner.

Sammen med Økingen i produksjonen begynte den peru- vianske fiskeeksport også å øke sterkt. I 1948 va:r den peruvianske fiskeeksport bare 6400 tonn til en ve1~di $ 2 834 000. I 1961 kom den opp i 8651000 tonn til en verdi av Mkke mindre, enn

$ 71 525 000.

Fremgangen i Chile og Equador.

SkjØnt Perus vekst som fiskerinmkt er det mest dramatiske kapitel i historien otn fisket langs Sør-Amerikas vestkyst har dog de andre 3 nasjoner som har kystlinje til Stillehavet også hatt betraktelig fremgang.

Chiles hadde i 1948 en fangst på bare 64 600 tonn. Av dette ble bare 900 tonn eksportert. Verdien av Chiles fiskeeksport dette året var mindre enn en halv million dollars.

Ti år senere var disse kvanta kommet opp i 225 800 tonn fangst og en eksport på 12 100 tonn, verdi $ 2 535 000. I 1960 var fangsten 339 700 tonn og eksporten 30 300 tonn til verdi

Nr. 21, 23. mai 1963

$ 3 524 000. I 1961 var fangsten 429 800 tonn med en eksport av 51 100 tonn til en verdi av $ 6 Oil 000.

Utviklingen av Chiles fiskerier har skjedd til tross for tapene og andre vansker i forbindelse med de Ødeleggende jordskjelv i 1960.

Lengre nord har Equador hatt en gradvis men betydelig ekspansjon av &ine fiskerier. I 1948 var fangsten bare 3400 tonn med ubetydelig eksport. I 1958 var fangsten oppe i 31 100 tonn med en eksport på 3800 tonn og verdi $ 2 050 000. I 1961 var tallene nesten fmdoblet når det gjelder fangsten - 60 200 tonn - og mer enn fordoblet med hensyn til eksporten - 8200 tonn til en verdi av $ 3 508 000.

En stor del av Equadors eksport består av reke. Da denne har en høy tonnverdi er det betydningsfullt for Equador å ut- vikle sitt rekefiske, og øket eksport av reker figurerer fØlgelig på fremskutt plass i de planer som landet utarbeider,

Colombia - to rike !?yster.

Som Equadm hadde heller ikke Colombia noen fiskeeksport av noen betydning i 1948. Colombias totalfangst i dette året var bare 1.5 000 tonn, og den holdt seg på dette nivå til 1956 da den gikk opp til 21 200 tonn. Siden da har utviklingen i Colombia vært uregelmessig og kan f. eks. ikke sammenliknes med utviklingen i Peru. Tendensen har imidlertid gått i retning av en gradvis ekspansjon og dette fremgår tydelig av landets fiskerista tis tikk.

I 1960 hadde Colombia en fangst på 29 700 tonn og i 1961 kom den opp i 47 500 tonn. Mesteparten av fisken blir konsu- mert innenlands, men i de siste få år har det vært en moderat begynnelse i retning av en Øket eksport av fiskeriprodukter. I 1961 eksporterte Colombia 1000 tonn reke til USA til verdi

$ 1421 000.

Med sine to kyster - mot Stillehavet og det Karibiske ha;v - tror colombianerne at med tiden de også kan bygge opp en fiskeindustri av respektable dimensjoner.

:Fisket er bedre enn det noensinne har vært langs den lange kyst som Sør-Amerika har mot Stillehavet. Regjeringene og eks- perter fra FAO som hjelper dem, håper å gjøre fisket til et hjelpemiddel som både kan skaffe mer høyverdig proteinfØde til innbyggernes bord og være et middel til å påskynne landets utvikling ved egen hjelp.

EKKOLODD, ASDIC OG RADIOTELEFONER

Merkeforsøk pa

^o

brisling ¹ fjorder på Vestlandet 1961- 1962

av Kaare R. Gundersen

FISKEKlDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

De merkemetoder som ble uteksperimentert for brisling i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet til anvendelse i 1960, 1961 og 1962.

Result3Jtene av merkeforsøkene i 1960 (Gunder- sen 1961) bygger på gjenfangster tatt ved det ordi- nære fisket samme år. Også ved alle tidligere mer- keforsøk kom gjenfangs•tene i satnme år som mer- kingen fant sted. Under det ordinære brislingfisket i 1961 fikk en for første gang gjenfangst av brisling som var merket året før. Av brisling merket med innvendig stålmerke ved Aksnes i Hardanger 7.

september 1960, ble .en gjenfanget l O. juni 1961 ved Gangdal ca. 7 nautiske mil lenger ute i fjorden.

l\1erket ble funnet på en hennetikkfabrikk.

Senere på året kom det en gjenfangst til. Denne var merket i Sæbøvågen i Sunnhordland 24. juni 1960 og gjenfanget i området Varaldsøy-Kvam 4.

oktober 1961.

Av b1~isling som ble merket i 1961 er det også en gjenfangst i 1962. Denne var merket i Øystese 31.

Fig. l. Brisling merket ved Onarheim 1961. 11 Merkested.

Å. Gjenfanget etter O -30 dager. 8 Gjenfanget etter 31 -60 dager. V Gjenfanget etter 61-150 dager.

august 1961 og ble gjenfanget i området Varalds- Øy-Kvam 9. oktober 1962. De to siste merker ble funnet på s·ildoljefahrikker.

Gjenfangster av brisling ikke langt .fra merkeste- det året etter merkingen, skulle tyde på at brislin- gen kan holde seg i de samme områder i lengre tid.

I disse tre tilfellene var br,islingen mellom 11 og 12 cm da merkingen fant sted.

Merkeforsøkene hittil har gitt relativt lav gjen- fangstprosent. Det er sannsynlig at en del merker kommer bort på veien fra brislingen •taes opp av stenget til den er ferdig bearbeidet på hennetikk- fabrikkene. For å få nærmere rede på dette forhold ble det utført et forsøk. 50 merkete brisling ble sluppet opp i et steng ved Øystese uten at stengets eier visste om det. Stenget ble tatt opp 2 dager senere og levert til hermetikk. Av de 50 merkete brisling fikk en tilbake 38 merker. Det vil si at ca.

25

%

av merkene kom bort på veien fra opptak til fabrikasjon i det:Jte tilfelle.

Vind og strøm, fugl og fisk vil alltid redusere mengden av brisling i et steng, og reduksjonen blir større jo lengre stenget står. En må der.for regne med at tapet av merket brisling også blir større jo lengre stenget står.

Foruten disse resultater fikk en også verdifulle opplysninger om stedsangivelsen for gjenfangster.

Et føringsfartØy for brisling henter smn oftest fisk fra flere lokaliteter, og det skJer vel en blanding av fangstene når varen blir behandlet på fabrikken.

Av de innsendte merker ble 12 funnet av fiskeren og ble oppgitt fra steng ved Øystese. 26 merker ble funnet på fabrikk. Av disse antok fabrikken at 7 var funnet i brisling .fra Øystese, 11 fra brisling opptatt i Osafjorden og 9 fra steng i Eidfjord. Det viser at en ikke kan stole ubetinget på at gjen- fangststedet er angi•tt riktig når merkene kommer fra fabrikk, og 1ned den blanding av fangstene som foregår under .transporten kan en heller ikke vente det.

Helt annerledes blir det når f1skerne selv sender inn merket. Da er en mer sikker på at opplysnin- gene er riktige. Det er ikke allitd lett å få tak i en 1nerket brisling selv mn en ser den .i et steng, men