Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai.

Fiskets Gang

Utgitt av Fiskeridirektøren.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 3. juni 1948. Nr. 22

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiskenyft".

Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai.

Også i uken som endte 29. mai var fiskeriene delvis hindret av kuling. V årtorskefisket i Finnma1·k ga samme ukefangst som foregående uke. Det fiskes fremdeles bra med sei. Bankfisket ga ikke de forventete resultater på grunn av sterl\: strøm og kuling. Håbrandfisket er fl·em- deles skuffende. Mak1·ellfisket var temme1ig variabelt, imidlertid slår dorgefisket nå godt til. De øvrige kystfiskerie1· var delvis bra. Det kan bemerkes at det nå ved siden av seisnurpefisket på Nordmøre også er kommet igang noe seisnurpefiske på Helgeland. Sildefiskeriene har i siste uke gitt mindre utbytte enn i foregående. Dette skyldes delvis været og for distriktene syd for Stad også at b1·islingfisket er begynt og opptar fiskeflåtens interesse. Brislingfisket på sin side har gitt bra utbytte på Østlandet og i Rogaland.

V årtorskefisket i Finn11wrk.

Også i siste uke foregikk et til dels godt fiske i 9Jstfinnmark -· det meste fra Båtsfjord og Østover.

Ukefangsten av torsk ble den samme som i uken til 22. mai, nemlig 2022 tonn. I alt er elet i Østfinn- mark fisket 15 090 tonn, i V estfinnmark 6906 tonn torsk, tilsamn1en i fylket 21 996 tonn mot i fjor samtidig 21 024 tonn. Av årets parti er hengt 9634 tonn, saltet 11 054 tonn, anvendt fersk 1042 tonn og til filet 266 tonn. Det er produsert 67 50 hl clamptran og anvendt 2082 hl lever til andre tran- sorter. I fisket deltok siste uke 773 båter med 3322 mann. Utenom torsk er det oppfisket 1879 tonn hyse, hvorav hengt 771 tonn, samt 1201 tonn sei, hvorav hengt 843 tonn. Det er også tisket ca. 700 tonn kveite samt noe brosme, steinbit etc.

Landets samlete torsl~efislee

l~ar gitt 130 577 tonn, hvorav hengt 22 627 tonn, saltet 68 429 tonn, anvendt fersk 36 719 tonn, til filet 2802 tonn, produsert 53 954 hl clamptran og

anvendt 4107 hl lever til annen tran mot i fjor : 227 092 - 58 004 - 129 350 . 36 531 - 3027 -·- 11

o

B jørnØ'yfisleet.

Ytterligere 3 fartØyer er innkommet til TromsØ fra BjØrnØyfeltet, nemlig »Andungen« n1ed 5,5 tonn salt torsk, »NipØ« med 17 tonn og »BjØrneng« med 15 tonn. Fangstene er som det ses små.

Bankfisl~et.

Kuling med påfØlgende vanskelige strØmforhold hindret bankfisket på Tampen siste uke, men det framholdes at det var bra med både rundfisk og kveite på dypt vann. Et enkelt fartØy kom inn til Ålesund den 31. mai med 15 tonn rundfisk. En regner imidlertid at det nå vil komme til å gå bedre. Av bankfiskarter ble det j uken på MØre levert 36 tonn lange, 22 tonn brosme, 5,6 tonn kvejte og noen mindre slumper skate og hå, vesent- lig tatt på de nærmere kystbanker.

253

Fra TromsØ meldes at 4 fartØyer er kommet inn fra bankene langs Finnmarkskysten med tilsammen 56 tonn saltet torsk.

H åb1~andfisket.

Det er fremdeles vanskelig å finne stØrre fiske- forekomster på de vanlige felter. I siste uke har fartØyer forsØkt på Vikingbanken, Tampen, vest for Shetland og på Revet. I uken kom inn 7 båter n1ed 800-6000 kg, tilsammen 20 000 kg.

~akrellfisket. _

I forlØpne uke ble det enkelte dager tatt gode drivgarnfangster, men værforholdene hindret driften i noen grad. Mot slutten av uken bedret clorgefisket seg, _og_ etter hy a det . opplyses var det i begynm~ls~n

av denne uke ( ^31. mai j utmerket. En regner nå med at elet tilsammen er fisk<:t noe over ;3000 tonn makrell.

Levendefisk.

Det er småsei en son1 for tiden er gj ens tan el for levendeomsetning. Norges Levendefisklag opplyser at elet i u]<;en til 29. mai ble låssatt på strekningen V evang-Sula 200 000 kg småsei, og dertil på Helgeland 25 000 kg. I uken er det opptatt og solgt levende i Bergen, Trondheim etc. 130 000 kg.

Kystfisket for øvrig.

På MØre var fisket noe hindret av kuling. In- klusive bankfisk og sei ble elet i uken ilandbrakt 290 tonn fisk, hvorav nevnes 21 tonn torsk, 15 5 tonn sei, 36 tonn lange, 22 tonn brosme, 41 tonn hyse, 5,6 tonn kveite, 2,4 tonn skate, 1,5 tonn pigghå.

MålØy ble i uken av bankfisk og . kystfisk tilfØrt 29,5 tonn, hvorav 11 tonn sei, 3 tonn lange, l ,8 tonn brosme, 9,6 tonn hyse, 2,1 tonn kveite. Fra Stavanger meldes det om gode resultater av kyst- fisket på strekningen Skuclenes---Tananger-Hel- vik. Fangstutbyttet er gj ennomgåencle stØrre .enn til dekning av byens behov. Fra SØrlandet meldes elet om delvis bra resultater av fisket. ^I uken ble det således på strekningen Langesund-Flekkefjord ilanclbrakt om lag 30 til 35 000 kg fisk av forskjellig slag - mest lyr og sei.

Fra Andenes i Vesterålen meldes at det for tiden foregår drift med liner etter uer, rundfiE:k og kveite.

FartØyene kan ha opp til 2000 kg uer, 1500 kg brosme og lange på turen. På kveitevad fås 500

a

1000 kg.

Rekefisket.

Fra SØrlandet meldes det om et ukeutbytte av rekefisket ·på strekningen Langesund-Flekkefjord på 15

a

H umm,erfisket.

Det er en del tilgang på hummer for tiden. SØr- landet melder således ⁰¹¹¹ et ukeparti på 4500

a

5000 kg. MålØy hadde 850 kg og MØre 4100 kg.

"Prisen på MØre dreier seg om kr. 6 pr. kg.

Håkje1-ring.

Ålesund melder at det er kommet inn båter fra Shetland som har drevet håkj en·ingfiske. Resul- tatene er bra med opp til 130 hl lever på båten.

Prisen på leveren sis å dreie seg om kr. 1,80

·a

kr. 2 pr. liter. .

Sildefisket.

Det meldes å være noe slakkere 1ned sildefisket langs hele kysten i siste uke.

I Bergensdistriktet ble det i uken nystengt J-400 hl· forfangstsild. Denne sild og tidligere satte steng skal nå være opptatt. Av mussa ble det samtidig nystengt ca. 15 000 skjepper, som også antas å være opptatt.

På MØre var det lite forfangstsild, men noe mussa, da især på NordmØre. I uken ble det for Sunnn1Øre opptatt 5430 hl forfangstsild, Romsdal 3226 hl, samt for SunnmØre opptatt 482 hl n1ussa, Romsdal 1027 hl og NordmØre 4891 hl.

I TrØndelag ble det i uken stengt ⁱ Bugn 4000 skjepper mussa, Hemne 1000 skjepper og for Sand- volland i Innherad 1400 skjepper. Silden er blitt opptatt til sildolJe og hermetikk.

Fra Nord-Norge meldes det ⁱ uken opptatt på Skjomen i Ofoten 2350 hl, på Efjord i nærheten av LØdingen 1050 hl, på Gratangen 130 hl og på J\l[efjord i Senja 100 hl - tilsammen 3630 hl små- sild - alt til sildo~j e.

Brislingfisket.

Brislingfisket tok sin begynnelse kl. 00,00 den 29.

mai. Til og med om formiddagen den l. juni er det stengt på strekningen Freclrikstadleira-JelØy tilsammen rundt om 30 000 skjepper. Denne vare skal være bra, med 7, l til 8, 6 pst. fett og stØrrelse jevnt over l O cm. Enkelte steder i Hval er har det fore- kommet mager brisling, som samtidig var små.

Denne har fiskerne sluppet. For Øvrig er Oslo~

fjorden innenfor DrØbak sperret for fiske, på grunn av fiskens 8måfallenhet.

I Rogaland slo fisket fØrst til i ÅmØyfjorden innenfor Stavanger. lier viste varen seg småfallen, med rundt om 60-7 5 pst. brukbar fiskestØrrels~.

Over helgen slo fisket til på Byfjorden utfor Stav- anger, på Mastrafjord nordenfor Byfjorden samt ved Tungenes og Visteviken, og dessuten ved KvitsØy. Det er fisk som kommer inn fra· havet til

Nr. 22, 3. juni 1948

Rapport nr. 18 om torskefisket pr.

1948.

Kg. pr. ^{,u'· ~u~~•'-''--l.} Lever Rogn

Uke- Tran- Antall Antall Total- Damp- til

Fersk Distrikt fangst 100 stk. pro- fiske- fangst Hengt Saltet Fersk Filet tran annen Saltet

fisk Hl. lever sent fark. mann

tran m.m.

sløyd

tonn tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. h1.

Finnmark vårfiske . 2022 250-300 1000-1500 40 17)773 3322 21996118)9634 11054 1042 266 6750 2082 ^- -

Finnmarkvinterfiske - ^{-- - -} - ^- 10210 722 4500 4943 45 4097 - 818 437

Troms ... - - - - - - 9911 164 4702 1)4779 266 5198 1261 1268 4373

Lofotens opps.d. . . ^{- -} - ^- - - 70961 ⁸)10499 ')43339 12)15044 2079 30991 - ⁶)16966 ⁹)14240

Lofoten forøvrig} _- - ^{- -} - - 12481 1540 4709 6)6218 14 6054 617 1500 13)6075

Vesterålen · ·

Helgeland-Salten ... - - - - - - 448 63 3 382 ^- 186 34 6 326

Nord-Trøndelag ... ^- - - - - - ¹⁷² 5 7 105 55 5 16)- 26 59

Sør-Trøndelag ... ^- - - - - ^{782 -} 59 10)723 - ~5 11)113 5 302

Møre og Rom~ - - - ^- _{- -}^- _{- -}^- _{- -}3616 _{- -}- 56 3)3483 _{- -}77 638 - 103 15)523

- -- - - -

Tils. 2022 - ^- - ^- - 130577 22627 68429 36719 2802 53954 4107 206921 26335 Mot i 1947 til 31/5 .. 589 - ^{- - -} - 227092 58004 129350\ 36531 3027 110206 4848 39387 30014 1946 - 18/5 .. - - - ^- - - 178739 49619 103802120534 4449 98461 3551 68147 18824 1939 _ 27 /s. , ₄₃₉₉ - - - - - 208813 80018 119540 7403 - 91348 6587 59651 18881 1938 - 28f5·. 4736 ^- - ^{- - -} 156314 60696 86830 7688 - 67389 3487 51387 12549 1937 - 29 Is . . 3337 - - - - - 152915 64871 76611 9765 ^- 75055 2572 47476 14895 1936 _ 30j5 .. 2921 - - - - ^- 130045 62775 53975 9840 - 62097 6599 29189 13403 1935 - ¹/6 .. ^{2188 - - -} - ^- 111593 40735 61646 6958 - 65265 4399 28960 9750

l

Vårfisket Finnmark.

1948 til 29/5 .. 2022 250-300 1000-1500 40 773 3322 21996 9634 11054 1042 266 6750 2082 - 1947 - 31/5 .. 589 250 2000 35 596 2937 21024 7612 10111 3214 87 4778 624 3 1946 - 1%.' 2655 250-310 1000-1300 35 519 2393 7023 4486 2101 402 34 1674 1243 - 1939 - 27/5 .. 4399 245-260 1520-1650 41-39 1637 6497 23057 18182 3923 139 - 6455 716 ^- 1938 - 2% .. 4736 255-261 1550-1600 40-38 2428 9693 22202 15378 6100 57 ^- 5944 341 - 1937 - 29f5·. 3337 244-245 1500-1545 41-40 2667 11866 28857 20175 7411 233

-

1936 - 30/5 .. 2921 239-254 1175-1285 39-40 2322 9358 43829 30935 10040 419 - 15568 813 ^- 1935 - 1/6 .. 2188 233-254 1070-1130 +1-40 3332 15513 33711 22242 10080 146 ^- 14734 214 -

1) Herav rundfrosset 129 tonn. 2) Hvorav 17 garnbåter, 320 linebåter. 62 juksebåter, hvorav i Østlofoten 11/69/25, Vestlofoten 6/216/37 og Værøy og Røst ro/35/0. . Der er fremmøtt 66 1andkjøpere, o kjøpefartøyer og i driftt 20 trandamperier. 3) Heri inkludert 346 tonn til hermetikk. ⁴) Heri inkludert 1127 tonn anvendt til saltfilet. 6) Herav tungsaltet 11 213, sukkersaltet 5753 hl. 6) Herav rundfrosset 29 tonn og hermetisert 28 tonn. 8) Herav 116 tonn hengt som rotskjær. ⁹) Herav 13829 hl til hermetikk. 10) Herav 21 tonn til hermetikk. 11) 516 hl lever oppgis brukt til herme- tikk etc. 12) Herav 24 tonn til hermetikk. 13) Herav til hermetikk 359 hl. 14) Leverparti oppgis til 28 hl. 15) Hemv til hermetikk 80 hl. 16) Leverparti 130 hl anvendt til annen tran og mat. ¹⁷) Herav 544 motorbåter. 18) Herav rotskjær 247 tonn.

disse farvann. Den er noe småfallen, men ellers en fin vare med rundt om 11 pst. feit. Antakelig er det låssatt 60

a

tirsdag middag.

I Sunnhordland har elet vært fisket i lVIatre- fjorclen, hvor elet antakelig er låssatt 8000 skjepper, samt i Mauranger, hvor en regner 1ned å få et samlet opptak på 5000 skjepper. I :Matrefjorclen var fisken n1ager med 4 pst. fett og temmelig små- fallen, men lovlig. I Mauranger holder fisken over 7 pst. fett, men er også eler noe småfallen. For Øvrig har elet i Sunnhordland vært tatt noen spredte fangster i Åkrefj ord, Etne og ved Dimmelsvik.

For Øvrig har det foregått fiske i Masfjorden,

hvor varen er bra og hvor elet kan være stengt 5-6000 skjepper. Lenger nord viser elet seg om- trent bare å være sild å få.

Alt i alt må det sis at brislingfisket viser lovende utsikter på Østlandet og i Rogaland, men små ut- sikter fra Hordaland og nordover.

Selfangsten.

I uken kom »FlemsØy« til Ålesund fra N ewfouncl- land med 4500 dyr, 100 tonn spekk.

Til TromsØ innkom fra Vesterisen »I--IesØy« med 2800 dyr og fra Østerisen »Maiblomsten« med 2600 dyr, »l\1yregga« med 3800 dyr og » Torlancl« med 1400 dyr.

-

-

-

- - -

-

-

Fisk brakt i land til Finnmark i tiden ^l. januar til 22. mai 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 30154 5 894 302 ¹⁴ 617 ²)9 341

Hyse ... 7 559 6 387 14 61 1097

c:· '"'el, ... ⁶²² 141 - 22 459

Brosme

...

Kveite ... 788 788 - - -

Flyndre .... 73 73 - - -

Uer ... 69 65 ^- - 4

Steinbit .... 540 506 - ^{34 -}

I alt 40 086 13 970 316 14 772 11028 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever-

mengde 29 324 hl. Enn videre oppgis ^lO 353 hl damp- tran. Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

2) Herav rotskjær 192 tonn.

Ut-

landet.

20 000 stykker hummer lagres for vinteren på Hebriderne.

»Fish Tracles Gazette<< for 22. mai skriver at elet nå blir truffet en ordning for lagring og mating av 20 000 stykker sommerfanget hummer i ticlevannsdammer ved Bernera og Stockinich på Ytre Hebriderne. Hummeren skal selges på Lonclonermarkeclet i lØpet av vintermånedene.

En sammenslutning vil kjØpe hummeren av fiskerne til 2/- pr. pund, og hvis forretningen gir overskudd ved årsoppgjØret vil det bli fordelt mellom fiskerne.

Sildefisket fra Shetland.

IfØlge »Fish Trades Gasette« av 22. mai stakk 40 shet- landske sildedrivere til havs mandag 17. mai for fØrste gang i denne sesong. Fiskerne ville inntil de hadde nær- mere utsyn over mulighetene bare sette 5 garn pr. mann.

Peterheacl- og Fraserbourghdriverne gjenopptok også fisket mandag etter en to dagers stans grundet overfylt marked. Garnmengden på 7 garn pr. mann i disse havner forblir uforandret.

Områdets komite har besluttet at intet clrivgarnslag får tillatelse til å bytte ilanclbringelsessted uten bemyndigelse av Central Control Committee.

Arets fØrste ise-båt, damperen »Kyle Firth<< er ankom- met til Lenvick og har losset 8000 ledige sildekasser sam- tidig med at en annen damper er i ferd med å losse en saltlast.

Storparten av sildefangstene tirsdag ble anvendt til ising, men elet er meningen at He1-ring Boards fabrikker (hermetikk, fryseri og sildolje) vil sette igang driften, hvis sildekvaliteten viser seg hØvelig.

Fremdeles stor fiskeknapphet i Tyskland.

»Fish Trades Gazette« for 22. mai skriver at fiske- -forsyningene i clobbeltsonen i tysklancl i 1947 var dårligere enn i 1946, og bemerker at de stØrre innbrakte tyskfangete trålpartier bare brakte balanse- på grunn av nedgang i im- porten.

Knappheten var mest akutt i begynnelsen av året, ela både fangstene ,og importen var meget vekslende og leve- ranseforsinkelser var alminnelige.

En bedring i tilfØrslene ble resultatet av silclesesongens begynnelse i august. På den tid ble elet mulig å legge opp en reserve til bruk i november og desember måneder.

For tiden er det fremdeles knapt med fersk fisk i Tysk- land og den fra Norge ven tete import vil ikke forandre forholdene synderlig. Det er ikke blitt til noen avtale med Island ennå, ela den avdeling av U. N. O. som har med saken å gjØre ennå ikke har truffet noen avgjØre l se med hensyn til prisene.

Amerikanske forsøk med oppbevaring av levende hummer.

IfØlge maiutgaven av »Fishing Gazette<< (New York) skal University of Maine under Department of Sea and Shore Fisheries og Maine Development Commissions auspisier drive undersØkelser for å bringe på det rene om det finnes praktiske metoder til å holde hummer i live i innlandsbyer og samtidig prØve å finne metoder til å minske svinnprosenten i lagertanker hos de handlende.

J olm Getchell som er tilknyttet universitetets College of Agriculture Experimental Station skal Jorestå undersØkel- sene. Herr Getchell har forøvrig ganske nylig avsluttet et års undersØkelser i forbindelse med forskjellige natur- lige betingelser som gjØr at hummeren dØr i fangenskap.

Nå er elet ved universitetet blitt innstallert forskjellige lager-tanker av de typer som anvendes av hummerkj Øperne og saltvann vil bli tran:::portert fra havet til fm·sØksstedet.

Getchell vil også drive eksperimenter med kunstig frem- stillet havvann samt drive andre forsØk.

Dersom det lykkes å holde hummeren i live på denne måte over lengere ticlsrum vil elet ·bety et langt skritt hen- imot utvidelse av hummersalgsområclene slik at disse også kan omfatte Midclle West og Rocky Mountains-områdene.

»Dersom vi kan vise de forretningsdrivende i innlands- byene, hvorledes hummer kan holdes levende i utstrakt tid, vil elet være ensbetydende med elet stØrste oppsving i hum- merfiskets historie.<<

Getchell vil også drive for sØk med en inj eksj onspumpe for inntapping av kjemikalier i vanninntaket i lager-tankene med elet for Øye å avverge tilfelle av overdrevent svinn (dØdelighet). En heldig lØsning av dette spØrsmål kan bety tusener av dollars for næringen.

Sild og lyr populariseres.

IfØlge » Fishing Gazettes« N e-vv- Beclforclspalte har sild og lyr vært ansett som lavtstående representanter for fiskeverdenen, men nå stiger begge sorter i aktelse. De

Nr. 22, 3. juni 1948 handlende har nå sØrget for nye ~11arkecler og siden desember Iland brakt fisk til Troms ø tiden l. januar-22.

er 17-1800 tonn sild kommet til annvendelse ^og skipet til mai 1948.

Europa bearbeidet på forskjellig måte.

Fiskerne fra Boston har nå fått det inn i blodet at elet ikke lenger lØnner seg å kaste lyren overbord. Tidligere innbrak!te ikke denne sort såpass meget at elet lØnnet seg å ise den ned og frakte den iland: I virkeligheten hadde Atlantic Fishe:rmen's Union bannlyst lyr på grunn av de lave priser den utbrakte, men nå er det blitt satt en stopper for denne regel gjennom en sivilsak som ble reist av Massachusets regjeringsadvokat Mr. Barnes.

Detaljhandlerne reklamerer nå med lyrens velsmak ^og salgene er Økende. Fisken gir fiskerne over 5 cents pundet.

Japans fiskeflåte.

Okkupasjonsmyncligheterie i Japan utsendte i slutten av 1947 ordre om at alle japanske fiskefartØyer skulle inn registreres.

Alle fartØyer på over 5 tonn skulle innregish"eres og ifØlge den oppgave som fiskeribyrået i elet japanske land- bruksdepartementet har av~itt pr. 31. desember var elet denne ·dato registrert 19 981 fiskefarkoster med en samlet bruttotonnasje på 506 339,8 tonn. Samlet antall maskin- hestekrefter var l 114 642.

Flåten besto forØvrig av 848 stålfartØyer med en brutto- tonnasje på 173 770,8 og maskinhestekrefter på 245 285 samt 19 133 trefartØyer på tilsammen 332 569 bruttotonn og maskinhestekrefter på tilsammen 869 357.

Prisforhandlinger på Nyfundland.

IfØlge »Fishen11en's Aclvocate« skulle elet den 18. mm i St. J ohn's N fl. avholdes et mØte mellom representanter for N ev,rfoundland Fisheries Boarcl, N ev,rfouncllancl Salt Coclfish Association, Fishermen's Protective Union ^og Society of United Fishermen, hvor elet l) skulle under- sØkes mulighetene for å få fastsatt de priser som skulle betales fiskerne for saltet torsk i sesonngen 1948, samt 2) diskutere og gjennomgå de priser som ble betalt fiskerne i sesongen 1947.

Siste punkt er, som tidligere omtalt i »Fiskets Gang«, et stridspunkt mellom partene. IfØlge »Fishermen's Acl- vocate har sildefiskerne i Bonavista nektet å ta fatt med sildefisket fØr elet er blitt truffet en tilfredsstillende ordning med hensyn til torskeprisene i 1947.

Svensk »oversikt av fisket.«

»Svenska Vastkustfiskarens« mainummer innehol<ler blant annet fØlgende oversikt:

I og med mai måned er flere av sommerens fiskerier allerede igang. Makrellfisket med garn begynte allerede i april måned. De gode værforhold som var fremherskende dengang bevirket at fangstene ble gode, men ela det senere slo inn med kjØligere vær gikk elet også tilbake med fisket.

Deltakelsen i garnfisket er betydelig stØrre enn i fore- gående sesong.

Livsmeclelkommisj on en og Priskontrollnamnclen har fastsatt minimumsprisene på makrell til 40 Øre pr. kg.

Vastkustfisk er gått inn for å gi fiskerne liknende garan- tert pris. Om elet skal lykkes å holde denne gjennom hele sesongen vil bero på eksportmulighetene. I foregående

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

l

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... ^{796 349 158 280 9}

Sei, ... - - ^{- - -}

Lange ... 5 2 - 3 -

Brosme ... 49 18 1 29 ^l

Hyse

. ...

Kveite ... 19 19 -- - -

Gullflyndre ^{• • l l • •} 4 4 ^- - -

Smørflyndre ... 3 3 - - -

Uer ... 9 4 ^- 5 -

Steinbit ... 4 4 - - ^-

Annen ... 4 4 - - -

Reker .. : ... 63 63 - - -

I alt 1807 1183 272 331 21 Lever 848 hl, damptran 553 hl, rogn 276 hl.

sesong om~atte Vastkustfisk ikke mindre enn 2 260 tonn makrell.

Vårsildfisket i nordre ^Bohusl~in har i april måned gitt gode fangster av stor fin sild, men elet er gått tregt med avsetningen. 'lastkustfisk har i nånedens lØp avtatt ^og eksportert 245 000 kg.

Storlinefiskerne har fØrt sine fangster til GØteborg og har gj en~1omgående oppnådd gode priser. IfØlge beslut- ning i Storbackefiskarnas forening er elet den enkelte for- budt å selge sine fangster ved auksjon ette:r 15. april. Etter overenskomst med Livsmeclelkommissionen ble minimums- prisene på lange satt til 50 Øre pr. kg, med garantipris på 40 Øre pr. kg gjeldende i tiden l 5. mars-l 5. mai. Da importen av fersk lange er blitt stoppet ble elet anledning for de enkelte fartØyer til å Øke sine fangstrasjoner og for flere fiskere til å delta i årets storlinefiske.

I og med at trålfisket etter sild opphØrte har flere trå- . le re ta.tt til med hysetråling i N orclsj Øen. Fisket be.gynte

tvers av Haugesund og dro seg Østover. I motsetning til i 1947 var imidlertid fangstene små. Endel av fangstene er blitt levert direkte i britiske havner.

Det later til at snurrevadet nå trenges mer ^og mer tilbake av trålen blant våre fiskere. Dette skyldes delvis at mange båter mnicldelbart etter trålsilclfiskets opphØr legger ut på hysetråling. Tidsrommet innen Fladengrundfisket begynner blir ela meget kort. Både trålere og snurrevad- fartr6yer har hatt små fangster i år og bare et fåtall har iland brakt fulle fangsras joner.

I vår drev en del trålere torskefiske i ØstersjØen. Sta- tens Livsmedelkommission har innfØrt garantipriser også på denne fiskesort, nemlig kr. 11,50 ^og kr. 8.- pr. kasse.

En del av de båter som fisket i Ø.stersjØen har levert sine fangster direkte i hollandske havner.

Det er nå truffet avtale med England om levering av saltet vintersild til dobbeltsonen i Tyskland.

Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden l. januar Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden

-22. mai 1948. _1. januar-22. mai 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

-

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk l l l l l f l • • • • 130 130 - -

Sei ^{l • • l} . . . l . l 2)737 624 - 113

Lange • • • l • • • . l . ' 77 77 - -

Brosme , , ... , 43 43 - -

Hyse ... 30 30 - ^-

Kveite ... 13 13 - -

Gullflyndre l. ^{t .} l. - - ^- -

Skate ... 2 2 - -

Annen fisk ... - - - -

Håbrand ... - - - ^-

Pigghå ... ¹)1 741 1 741 - ^-

Hummer ... 2 2 - -

.Reker ... 4 4 - -

I alt 2 779 2 666 - 113

1) Herav 100 tonn til guano. 2) Herav 28 tonn levende.

Kurs for makinisfer ved kjøleanlegg og fryserier.

Fiskeridirektoratets Bygnings- og l\1askintekniske A vel eling overveier å sette i gang til hØsten et ca. 3 måneders kurs for maskinister ved kj Øleat~legg og fryserier. For å undersØke hvor stor interesse elet kan være for et slikt tiltak, har avdelingen sendt ut et sirkulære til de fleste stprre anlegg på kysten med anmodning om oppgave ove1~ om elet i tilfelle kan regnes med deltakelse fra vedkommende anlegg.

Forbud mot eksport av fersk laks fra British Columbia.

»The Fishing N e\VS<< skriver den 22. mai blant annet:

Den kanadiske regjering har gjort ende på flere måne- ders engstelse blant fabrikantene av hermetisk laks i British Columbia idet Fiskeridepartementet har gjeninn- fØrt restriksjon er for eksporten av fersk laks (sortene sockey, pink og chum salmon).

Dette er ensbetydende med at hermetikkfabrikkene kan regne med å få sine vanlige forsyninger av råvarer kom- mende sommer og dermed opprettholde normal drift.

Laksepakkerne var kommet i et dilemna mot slutten av siste sesong, ela regjeringen opphevet elet eksportforbud på fersk laks som hadde vært i kraft i krigsårene som en garanti for at United Kingdom skulle kunne få rikelige for- syninger av hermetisk laks. Da Storbritannia på grunn av clollarmengclen besluttet seg til ikke å kjØpe "like store meng- der som fØr, antok den kanadiske regjering at eksportfor- budet hadde gjort sin nytte og opphevet det.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

l

H~fr%e-JHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... , .. ¹)590 566 - 20 4 ^- Sei., ... ²)1 922 l 737 47 lO 25 103

Lyr ... 2 2 - - - -

Lange ... 2:'i0 229 - 21 - ^-

Blålange ^{• • • l • •} 8 8 - ^{- -- -}

Brosme ... 217 181 - ^{36 - -}

Hyse ... 273 273 - - - -

Kveite ... 75 75 - ^- - ^-

Gullfl., rødsp ... 1 l - ^{- - -}

Smørflyndre ... - - - ^- - -

U er (rødfisk) .. - ^- - ^- - -

Steinbit ... - - - ^{- - -}

Skate, rokke .. 82 82 - - - -

Annen fisk .... 28 28 - ^- - -

Håbrand ... 11 11 - ^- - ^-

Pigghå ... 947 947 - ^{- -} -

Hummer ... 6 6 - ^- - -

Reker ... 28 28 _{- - -}- - - - -^- - - - --

I alt 4440 4174 47 87 29 103 Herav til:

Ålesund ... 1304 1304 - - - -

Kristiansund N. 851 846 ^- 5 ^- -

Smøla ... 363 276 - 24 - 63

Bud-Hustad 150 116 ^- 34 - -

Ona- Bjørnsund 222 221 - l - -

Bremsnes

.

. . .

Haram ... 39 33 - · 2 4 -

Søre Sunnmøre 434 395 - 14 25 -

Grip ... 199 152 47 - - -

Kornstad ... 273 273 ^- - - -

Lever 1314 hl.

l) Ålesund utenom oppsynstiden.

2) Herav fiskemel 11 tonn. 3) Herav levende 148 tonn.

Imidlertid tok regjeringen ikke i betraktning at herme- tikkfabrikkantene i U. S. A. var istand til å betale hØyere råfiskpriser enn de kanadiske fabrikker, idet de kunne selge til hØyere gjennomsnittspriser. FØlgelig begynte fis- kerne i British Columbia siste hØst samtidig med at em- bargoen ble opphevet å skipe all sin fisk til U. S. A. og dermed sto de kanadiske fabrikker uten råstoff.

Dersom restriksjonene forsatt hadde vært opphevet ville fiskerne ha fortsatt skipningen til U. S. A., og British Columhias lakseindustri, med en årlig omsetning til verdi

<w 30 millioner dollars og 150 000 beskjeftigete personer, ville stått stille.

TRYGVE CHRISTENSEN, Va•·dø nr. 237-67

Omsetter og tilvirker fersk og saltet fisk, tran og tørrfisk.

Eksport av torsk- og hysefilet.

Pedersen & Larsen, Vardø i:l:f~~~~~~r.: vardøfisk

Filet ~ Tørrfisk - Saltfisk Iset fisk av alle sorter CELTEX motoroljer

SØR-VARANGER FISKERSAMVIRKELAG

Telegr.adr. Fiskersamvirke K l R K E N E S Telefon nr. 80 Omsetter alle sorter fisk og laks

Eget røkeri og fiskematproduksjon Telefon 32

J. Rockmann, Mehamn Telegramadresse: Rockmann

FISKEFORRETNING

SOLAR - Sivi:ØREOLJER - BENSIN

Mehamn Fis rlags Produksjonslag

Telefon nr. 11 Telegramadresse: Produsent Postboks 11

Samvirkekjøp av alle sorter fisk

Tørrfisk - saltfisk - tran selges v. Samvirkesalg, Tromsø Ferskfisk selges v. Fiskernes Ferskfiskomsetning, Tr.heim

V am1, - Solar - Snzøreoljer

Hammerfest Fisl<arsamvirkelag

«Fiskarsamvirke>>

Stedet hvor arg. fiskere leverer sin fangst Telefon nr. 230

Vann- Solar- Smøreoljer

G. RO.BERTSON f\.S - Hammerfest

Telegramadresse : Finnmarkfisk Telefon 312 og 96

Kjøper alle sorter fisk

Finnmark Fiskeprodusentars Fellessalg

Telegr.adr.

Primafisk Ferskfiskavdelingen • Hammerfest 128 - 365 ^Telefoner

Omsetning av alle sorter iset fisk

GUDMUND JEGTVIK • Honningsvåg

Telefon 64 Tilvirker alle sorter ferskfisk for eksport samt Telegramadr. Jegtvik salting og tørring til stokkfisk og råskjær.

Bruk av insektmidlet DDT »Kverk«

mot makkfluen.

Fra Fiskerid1:relr,toratets J(je1m:sk-Tekm:slr,e Forsl(,- JLiJzgsinstitutt.

Der har vært en del forespØrsler angående mulig- hetene for bruk av elet nye insektmidlet DDT mot makkflueangrepet på tØrrfisk i mald{etiden on1 som- nleren. Vi skal derfor gi fØlgende orientering:

Det er neppe tvil om at en riktig anvendelse av DDT skulle være virksom mot makkfluen. SpØrs- n1ålet er hvordan midlet bØr og kan nyttes, og hvilke konsentrasjon er som er nØdvendige.

SprØyting med opplØsning eller dusting med DDT -pulver av hjeller og grunnen under og rundt hjellene fØr fisken henges kan uten videre anbefales.

Nr. 22,

a.

SpØrsmålet er om dette vil være tilstrekkelig effek- tivt til å utrydde fluene fØr de får lagt egg på fisken.

Bruk av DDT på selve fisken_ er nærliggende, og må antas å gi bedre resultater. Men det har vist seg at den mengde av sprØytemicllet son1 kommer på varen er vanskelig å fjerne igjen. Dette _gjelder for eksempel frukt, hvor n1idlet i det vesentlige blir liggende utenpå skallet. Ved fisk vil elet antakelig bli bundet sterkere og også trenge noe inni så en må regne med at en fjernelse her blir ennå van- skeligere.

Av denne grunn må elet frarådes å bruke DDT direkte på fisken uten at det på forhånd er klarlagt at de mengder som en må bruke eller som blir i fisken er så små at de ingen rolle spiller. En skal nemlig være merksam på at DDT anses som be- tenkelig i næringsn1idler, og at innholdet iallfall ikke bØr være over noen få tusendels promille. I De Forente Stater er eler for epler forsØksvis satt en hØyeste grense på 0,007 promille.

På grunn av den store utbredelse DDT-prepara- tene har fått i Amerika drives der fortsatt med omfattende undersØkelser over stoffets virkninger på dyr. En kan derfor vente at forholdene blir mer klarlagt om ikke så lenge, og inntil så er skjedd bØr en være varson1 med å bruke stoffet direkte på fisk.

De mengder eller den behandlingsmåte som er l1Ødvendig bØr også klarlegges ved forsØk På grunnlag av henvendelser fra en tilvirker i Finn- mark, er det n1eningen at vi i samarbeid n1ed ham og tnecl A/S Norsk Plantevernkj em i skal få gjort en del prØver i sommer.

Skadeforsikring

Brann - Innbrudd

Glass - V an nl e dning Huse:ieransvar - Hus- leieavbrudd etter brann

Brannforsikringen

av hus både under opp- føring og senere over- tas til rimligste premier.

Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Lov om Statens fiskarbank av 20. april 1948.

Forts. fra nr. 21, s. 252.

§ 13. Lån lØyver hovuclstyret når elet har fått tak- sten og anclr~ turvancle opplysningar.

Der elet er skipa underkontor, lØyver styret for dette lån innan tenestekrinsen sin etter fØresegner oppseHe av hovuclstyret.

For lån må banken ha fullgod trygd.

Banken kan setj a til lånevilkår at lånhavaren skal fØra rekneskap for verksemda og sencla banken rekne- skapsutclrag så ofte som banken vil ha elet. Likeins kan banken til kvar tid fØra slikt tilsyn som styret meiner trengst.

§ 14. Til slike fiskefarkoster eller f~6retak som er nemncle i § l, punkt l, a, b, og c, kan banken lØyva både vanlege lån og byggj elån. Re glar for utlåns- verksemda, serleg om vilkåra for byggjelån og om ut- betaling av slike lån, fastset departementet i fØreseg- ner etter § 31.

§ 15. Lån til kjØp av rei elska p og anna utrusting til fiske og fangst kan gj evast til fiskarsamyrkelag med vedtekter goclkj ende av departementet eller den dette gjev fullmakt, og likeins til fiskar og fangstmam~

som sjØlv er med i drif,ta, og til båtlag såframt folket svarer for skulda ein for alle og alle for ein.

Lån som nemnt i fyrste leden, kan og gj evast til fiskardriftslånelag med vedtekter godkj ende av ho- vudstyret såframt lagsfolket svarer for skulda eller noko av henne ein for alle og alle for ein. I slike vedtekter kan det og fastsetj ast at for lån laget lØyver sine lagsmenn, skal serreglane i § 17, tridje leden,

§ 18, fyrste leden, § 20 fyrste og andre leden, og

§ § 24, 25 og 27 om lån i banken gjelda tilsvarende.

§ 16. Lån etter § l, punkt 2 b, vert lØyvt an ten av hovudstyret etter at styret for underkontoret har gjeve tilråding, eller av styret for underkontoret i samsvar med fØresegn frå hovuclstyret. Fiskenemnda skal gj eva slik tilråding som nemnt i § l O, om då ikkj e hovuds,tyret har fastsett at slike lån kan lØyvast etter utsegn frå samyrkekonslulenten til staten.

§ 17. Til trygd for lån etter § 14 skal banken ha pant i farkost eller fØretak og i trygdesum. Til van- leg skal krevj ast fyrste prioritet.

Panteretten for lån på farkost skal gjelda sjØlve farkosten, maskin og det som vanleg ,hØyrer til. I-lar nokon tilbakefallsrett, eigedomsatterhalcl eller anna slikt hefte i skrov med tilhØyrsle eller i maskin, kan

lånet til vånleg ikkj e utbetalast fØr rettshavaren har gjeve avkall på sin rett andsynes banken. V ert det gjort undantak, må banken få banktrygd eller anna fullgod sidetrygd.

FØresegnene i § l i lov frå 12 oktober 1857 om pant og tinglysing er ikkj e til hinder for at banken, med å tinglysa pantebrev, får rettsverna panterett i mælefri farkost med fast motor, såframt farkosten er merkt etter lov frå 5 desember 1917 om registrering og merking av fiskefarkostar og anna. Panteretten gjeld då j anTvel motoren med tilhØyrsle.

Panteretten for lån til fØretak (sjå § l, fyrste leden b og c) skal gjelda alt som hØyrer fØretaket til av fast eigedom, maskiner og anna som hØyrer til drifta og som etter lovene kan vera underpant, og likeins tinglyste bruksrettar. Styret kan gå med på at pant- setj inga ikkj e skal gjelda de i ting som ikkj e er naud- synlege for fØretaket.

§ 18. Til ,trygd for lån etter § 15 skal banken ha pant på fyrste prioritet i all fiskereidskapenlånhavar~n

eig på lånlØyvingstida og den han vert eigar til sidan.

Banken kan gå .med på at pantsetj inga ikkj e skal gjelda einskilde reidskapar, og likeins at legalpante- rettar skal gå framom panteretten til banken.

FØresegnene i lov frå 12 oktober 1857 er ikkje til hinder for at banken får rettsverna panterett som nemnt i fyrste leden med å tinglysa pantebrevet. Det same gjeld om det er gjeve pant i farkost til trygd for lånet. V anleg bØr desse låna ha trygd etter fØre- segnene i § 20, fyrste og andre leden. Styret kan gj eva avkall på kravet om panterett i reidskap, eler- . som det meiner at banken har fått fullgod trygd på

annen måte.

§ 19. Til trygd for lån etter § 16 skal banken ha forlagspant i san1svar med lov frå 8 mars 1946 om pant for driftskreditt ]or industrien (forlags pant) i alt lånhavaren eig av råvare, vare i arbeid og ferdig vare til kvar tid.

Når banken gjev lån til tilverking, omsetnad og utfØrsle av fisk og fiskevare, skal lånhavaren rek- nast for industriell verksemd etter nemnde lov, endå om han ikkje nyttar så n1ykje som 5 effektive heste- krefter til drif,ta eller har færre enn 5 mann i ar beicl.

~ 20. Meiner vedkomande bankstyre at trygda for lånet ikkje er god nok, kan det i serlege hØve krevja at lånsØkj ar en gjev transport på ein viss prosent av del han i framtida får til gode hj å eit salslag eller samyrkelag som han er med i eller oppmoda ot111 å gå ii1n i. Stadfesting frå veclkomande salslag eller samyrkelag til banken på at transportbrevet er mot- teke, gjev fullt rettsvern for transporten, såleis at laget og lånhavaren ikkj e kan rå over og kravsmen- nene og konkurs buet hans ikkj e kan taka det ban-

ken etter transporten har eller får krav på av nemncle tilgocleha vende.

V edkomancle departement fastset kor stor prosent ein lånhavar på denne måten kan transportera av tilgodehavende og fastset likeins reglar om korleis transporten skal gj ennomfØrast.

Når veclkomancle styre meiner at det trengst, kan det og setja til vilkår for lån at banken får trygd frå tri el j emann eller anna sicletrygcl.

§ 21. Det rettsvernet panterett har etter se'rreg- lane i § 17, tridje leden, § 18, andre leden og § 19 og § 20, fyrste leden, fell burt, dersom panteretten vert overfØrt til nokon annan enn eit slikt driftslåne- lag son1 er nenmt i § 15, andre leden, eller kausjo- nist eller meclskuldmann som laut lØysa inn lånet.

Panterett for lån som eit slikt clriftslånelag har lØyvt, kan laget overfØra til banken utan verknad for retts- vernet.

§ 22. Banken betalar ut låna til pari kurs. V an leg bØr lånhavaren ikkj e få pengane fØr den fastsette trygda til banken er i full orden.

Kongen fastset rentefoten etter at hovudstyret har gjeve tilråding. ¹

Hovuclstyret fastset innlØysingticl og andre låne- vilkår.

Endå om lånet ikkje er oppsagt, har lånhavaren rett til, kva tid han vil, å svara stØrre avdrag enn fastsett eller lØysa inn .skulda.

Styret kan i serlege hØve gjeva ein lånhavar ut- setj ing n1ed å svara avdrag.

Hovuclstyret kan ettergj eva ein lånhavar i1oko av det banken har tilgode når elet meiner at han elles ikkj e kan grei da å sitj a med clrif,tsmicllane sine og hal da .fram med næringa si. For ettergjeving kan setjast elet vilkåret at han får eii1 tenleg akkord med andre kravsmenn og.

§ 23. Etter at lån er gjeve, kan eigaren korkje selja eller avhenda på annan måte ein ting som ban- ken har pant i n1inder banken samtykker.

·u

For forlagspant etter § 19 gjeld på tilsvarande måte § 4 i lov frå 8 mars 1946 om driftskreditt til industrien ( forlagspant).

§ 24. Utlegg for skatt i lausØyre som banken har pant i, går framom panteretten til banken, .likevel ikkj e med meir enn skatt for eit år til staten og til den .kommunen skulclmannen bur i og ikkj e med elet heller dersom elet frå fØr hefter utlegg for tilsvarande skatt på dei nemnde ting. Utlegg kan ikkje gjevast i slike clr-iftsmeclel dersom elet kan gj evast godt nok utlegg i andre ting.

Nr. 22, 3. juni 1948:

§ 25. Hovuclstyret kan fastsetj a at fy)resegnene i

§§ 23 og 24 ikkje skal gjelda når elet meiner at trygda elles er fullgod og når serlege grunnar er for elet.

§ 26. Eignelut som banken har pant i, skal lån- havaren trygda og halcla vel ved like.

Formannen i. fiskenemnda skal ha tilsyn med a·~.

farkost, fØretak og reidskap som er pantsett til ban- ken, er halclne vel ved like og vert nytta i fiskeverks- emcl på forsvarleg måte. Minst ein gong om året og elles så ofte som bankstyret fastset, skal anten formannen eller ein av dei andre i nemnda synfara nemnde eigneluter.

Banken kan fastsetja at hjå sume lånhavarar skal andre menn som banken nemner opp, ha tilsynet etter fØrre leden.

For tilsyn og synfaring skal det svarast vederlag etter reglane i § 11, siste leden.

§ 27. Er det til trygd for ei.t lån gjeve pant i ein registreringsfri farkost, i reidskap eller annan laus- Øyre, kan banken, om lånet vert mishalde, In-evja oppfylling etter reglane for handpant. Reglane i tvangsfullfØringslova § § 93 og 94 gjeld på tilsva- rande måte.

Ein lånhavar som har gjeve banken pant i all reidskap han eig, skal ver.ta rekna for eigar til den reiclskapen han har i sitt være om elet ikkje, innan ein frest som nåmsmannen set, med vitnemål frå offentleg styremakt vert prova at triclj emann er e1gar.

Krev banken utlevering eller tvangsauksjon etter denne paragrafen, kan skulclmannen taka unclan dei ting som er nemncle i tvangsfullfØringslova § 70, nr 4.

Dersom banken ikkj e har fått elet han skal ha når tvangsfullfØring er gjennomfØrt etter denne paragrafen, kan han utan påkrav sy)kj a inn resten hj å lånhavaren og alle andre som er ansvarlege for lånet eller noko av elet. Ivieiner nåmsmannen at pantet ikkj e strekk til for kravet åt banken, kan han straks halda panting. Det same gjeld om pantetingen ikkje vert utlevert når nåmsn1annen ·krev det.

§ 28. Bankstyret kan gjera avtale med trygdelag om at banken sk:al stå ansvarleg for premi som trygclehavaren ikkj e gj er opp i rett tid, mot at tryg- dinga skal stå ved makt.

Når banken er ansvarleg for forfallen trygclepremi, skal elet vera panterett i trygdetingen for premien etter reglane for brancltrygclepremi i lov frå 12 juni 1931 om Noregs Branclkasse.

Forts. s. 264.