Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .Fiskets GangH tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 4. juni 1953 _{Nr. 22}

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ..Fiskets GangHs telefoner 1.6 932, 14 850.

Postgiro nr; 691 81. Telegramadresse: .FiskenyttH.

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Værforholdene i uken som endte 30. mai var ikke de beste og reduserte fiskeriene i endel distrikter. I Finnmark ga vårtorskefisket godt utbytte. Det foregår godt linefiske og godt småtrålerfiske. Ellers var det mindre bra bevendt med fiskeriene i det nordlige. Fra Møre og Romsdal meldes det on1 delvis værhindring for bankfisket, men at mange fartøyer gikk ut etter pinse og befinner seg på feltene. Det er lite agn å få. Kystfiskeriene ellers var noe tnindre enn i de nærmest foregående uker. Makrellfisket ligger fremdeles tilbake for ifjor, men det er nå tegn på at det setter inn med større fiske. Sildefisket er for tiden størst i Nordland og på Vestlandet. Brislingfisket har gjort en bra begynnelse

i

Fredrikstaddistriktet, hvor kastingen begynte 29. mai.

V år torskefisket

i

Finnn,tark:

Det opplys,es at linefisket nå er bra i Fimu11ark rmed stØrst ~tyng;de over .ilandbringelsen for Båtsfjord og Vardø. Det t~aJS o,gså rgode Sl11åtrålerfangster, især fra Mehamn. Ukefang~sten !ble på 4723 tonn mot 2969 tonn uken fØr og 2174 t~6nn i san1111e uke i fjor. Det er nå .ilandbrakt 32 591 tonn tor,sk under vårfisket nnot 34 692 rtom1 :i fjor og 20 508 tonn ·i 1951. Av pa,rti.et er det J1engt ,23 089 ,t:onn, ~saltet 8473, jset de.

1029 rt:onn. D.et er p.roduser~t 11 738 hl damptran.

I fisket de1i:ok 1187 1båter .med 5051 mann

(i

fjor 1014- 3931). Det er fremmØtt 163 fiskekjØpere, 5 kj_Øpefwr.tØyer og 24 selvtilvirker,e. Tor,sken veier gjenn01msnittlig 270 kg 1Jr. 100 stk. Leverholdig- h.eten er 1200, ,f:ranprusenten 45.

tran og :brukt 206 ihl lever til annen tran mot i fjor:

49 313 - 79 588- 22 417- 87 511 - 513.

Landets samlede tors!?efiske utgjØr i ~alt 101 066 tonn mot 151.318 tonn i fjor og 167 228 tonn ·i 1951

samt~idig. I år er det !hengt 47 395 tonn, :saltet 41 976 anvendt ~emk 11 695 'tonn, 'produser,t 49 715 hl dam'P-

Vårfisket

i

Finmnark for øvrig:

Uten01m <tonsk ble det i sirste ,uke i Finnmark .iland- brakt 1202 tonn hys.e, 34 rtOinn ,sei, 89 ~tonn hrosn1e, 53 tonn :kveite, 21,6 tonn ,steinhi~t, 142 tonn uer og 64 tonn lblåkv,eite, son1 inklus.hr,e ukefan_g-Jsten på 4723 tonn if:onsk :gir san1let ukdangs.t på 6523 tonn mot 4322 tonn lUken fØ·r.

Andenes:

De,t ~meJdes at uerg·arlllbåtene nå er i ferd m~ed å leg1ge om til vanlig linefi,ske. Ellers drifter ca.

5

sei- ga11nbåter og hadde i ul\!en fangster på 800

til

2500 kg ipr. trekni111g. Sei,en veier gjem101nsni:btHg 2 kg.

Levendefisk:

Den 1små'sei som ble låssa:tt av Hs¹l«erne fØr pinse på NordmØre (Æra Gri,pta:ren) er 111å opptatt og 1ga i

Nr .2?,4. juni 1Qb3

uken til Troncll1ein1 32 000 kg lev. -s.må:sei og Bergen 30 000 kg. Fiskerne leverer fortrinsvis sine fangster til hengning og levenclefiskfartØyene n1å selv hente fi,sken ved not på feltet, thvi~S ~de vil ha den.

B anlcfislcet, lc)Jstfisket:

Fra

JJiøre

og Romsdal 'lDelcles det at været i siste ,u·ke var mindre bra. · De .fleste bankfartØyene kom inn fØr pin:se rog .sis,t·e ukes tilfØrsler er derfor n1indre 'enn fØr. Det har vært lite agn å få. Fylkets ukefangst ble 502 tonn, hvorav 33 tonn torsk, 204 tonn sei, 119 tm1n lange, 10 tonn blålange, 70 :tonn brosme, 34 tonn 1hyse, 21 tonn :kveite, ca. 2 tonn s1kate og litt skalldyr.

Sogn og Fjordane:

MålØy og omegn ,hadde ,u:kefangst på 36,2 tonn, hv.orav 7 tonn torsk, 17 tonn sei, 2 tonn lange, 5 tonn brosme, 4 tonn hyse.

li ordaland:

Ukefan1gsten utgjorde 24,5 tonn, hvorav 20 tonn levende ·fisk, derav 17,8 ~t·onn :smås·ei.

/,'o galand:

Ulmfangsten ,ble ·på 50 tonn fisk, hvorav meget lyr.

Slwgcrakk)Jsten hadde 3 5 000 ik'g fisk og Oslo- fjorden 2000 kg

111 akrellfisket:

Det kjØhge og noe urolige vær la en den1per på 111alkrellfis1ket også i ~forrige uike. Den 2. juni meldes elet ·imidlertid om varn1ere vær og ,meget rikt fiske.

U:kefang·sten pr. 30 .. mai utgjorde 1440 tonn ^11110t 1382 ~tonn i :san1•me uke i fjor. I .ah er det i år fisket 3601 tonn mot 4371 tonn .samtidig i fjor. Det er sol1gt .tillhjemn1ebruk 1535 t·onn (i fjor 1690), frosset 1052 :rom1 ('i fjor 1238), ~eksportert iset 186 tonn (i fJor 331), lever't til f6rn1el 454 tonn (i fjor 309), agn 223 tonn, 1henn.eti1kk 134 tonn, 1salting 12 tonn, rØking 3 tonn og a:nnet l tonn.

1-!åbrann:

En del håbrannkutter'e g:ikk ut ebter ,pinse og ingen er kom:m.et inn i1gje:n for~e~LØpig.

S!wlldyr:

Av releer hadde Oslofjorden 1755 kg kokte og 1050 kg rå, S:kag·erakkysten 5000 og 10 000 kg, Rogaland 2000 og 3000 kg, lVIØre og Ron-vsdal 100 kg. Av l'llllllller hadde l\IIØre og Ro·msdal 7400 kg, 1\!IålØy L200 kg, Rogaland 6000 kg og Skagerakkysten 2 - 3000 kg.

.S'ildcfislcct:

Det 1foregår fremdeles et ;godt sn1åsildfiske langs Vestlandskysten. For Haugesund og distriktene .syd 1fur Bergen ·var ukefang;sten 53 600 skj ., nord for Ber- gen 81 815 ·slkj. eller tilswm1111eu1

27

083 hl. Utenom dette ,ble elet fisket 590 hl f.orfangstsild.

I distriktet BuhoLmsråsa-Stad ble 10 000 hl av en san1let ukefangst på 19 31 O hl tatt ,på N.ordmØre, dessuten hadde S.un1rrmy)re og Rmn~sdal en del fiske.

Det hle fisket 3268 hl fet,s.ild, hvorav til .silclemell472 hl og til agn 1696 :hl. Av .småsild (mussa) ble det tatt 16 042 hl, alt til fabri'ldc

I N ord-,Norge .er det Nordland son1 har en del fiske. D.en scvn1Jl·ede ukef:a11gst er :på 18 020 hl 111ot 16 220 hl uken 'fØr. Av fan;g,sten faller 17 020 hl på Nordland, hvor:a:v på Helgeland 1460, Sagfj ord i HamarØy 7250, Ty1s1fj ord 280, Ofoten 8030 hl. Dess- ntenibLe det 1på Jarfj ord i Varanger, Finnmark Æisket 1000 hl.

Pr. 30. 'lTrai er det o:ppfi·sket 177 670 hl fet- og for- fangstsi1d samt 513 607 h:l .s~må~S.ild

(i

fJor 178 185 - 982 868), hvorav henholdsvis eksportert fersk 19 345 - 185, saltet 5111 - 77, til hern1etikk 5204 -

11 445, 61 1sildolje

97

772 - 499 545, agn 46 826 -- 1528, fersk innenl. 3412 - 827.

Brislingfisket:

Bri,slingfi,gket :i Ytre Oslofjord til og med Aust- Agder begynte 29. 1nai, likeledes fisket nordenfor .:)ognefjorden, nl!ens Indre Oslo'fjord og !Strekningen Vest-Agder~Sognefjorden er sa_Jerret inntil 5. juni.

Det har slått til n1ed en del fi.ske på strekningen 1-Ia.nkØ-Kr.ål-cstadrl}m·den, dessuten har det vært st,engt 4000 1sklj. ved N esbryg~gen, NØtterØy og vært sat•t enkelte steng ut,for F.redril(Jstad. Alt ~i alt ~er det innmeldt 99 steng på tilsamn1.en 26 580 ·skjepper. Det opplpses at kvaliteten til dels er litt småfallen, men at utkastprosenten i1kke over1stig·er 30 ·pst. Det varierer med ,fra 70 til l 00 ~pst. 1brukbar vare i låsene. Fett- JWosenten er tilfr.edsstillende n1ed alminneligst 9 til

10 pst., inne i Krå1(1stadfjorden

7,

l :pst.

I dirsh·.i!ktet nord for SognefJorden er :det ,stengt 400 ·skj. i Sunnfjord.

Fortsettes side 277.

Nr. 2g, 4. juni 1953

Rapport nr. 17 om skrei- og loddetorskfisket pr. 30fs 1953.

l

Uke- Distrikt fangst

tonn

l

finnmarkvinterfiske - Finnmark vårfiske 4723 Troms

... -

Lofotens opps.d .... - Lofoten forøvrig .. \ 18 Vesterålen ... .

f

Helgeland-Salten ... - Nord-Trøndelag ..

- -

Sør Trøndelag ...

Møre og Romsdal.

-=-l

Tils.

Mot i 1953 1952 - 3115· . til''/,.

·l

1951 - ²

1

6 ••

1950 - 2715 ..

1949 - 2

% ..

1948 - 2915 ..

- 31 1947 15 ..

1939 - 2715·.

1938 - 2815 ..

1953 - 30 l 5 ..

1952 - 3115 . 1951 - ²_{1s · ·} 1950 - 27 l 5' . 1949 - 28 l 5 ..

1948 - 29 l 5 ..

1947 - 3115 1939 - 27 l 5' . 1938 - 2815 ..

47411 4741 2174 1125 1240 769 2022 589 43991 47361

4723 2174 1125 1240 769 2022 589 4399 4736

Kg fisk pr.

100 stk.

fisk hl lever sløyd

- -

270 1200

-

-

-

-

- -

- -

- -

- -

- -

- -

-

l -

- -

- -

- -

- ^-

-- -

- --

270 1200

300 1000

300 1000

265 1100

260 1050

250-300 1000-1500

250 2000

245-260 1520-1650 255-261 1550-1600 l

- - - - Tran-pro- ^An-tall

fiske- sent

fark.

-

-

45 1) 1187

-

^-

- -

- -

- -

- -

- -

- _{- -}

-

- 11871

- 1187

- _l -

- -

-

-

- -

- -

- -

An- tall mann

l

-

5051 -

- -

-

- - - --

5051

~511

- -

- - -

Total- fangst

tonn

7087 32591 3298 50113 4630 96 347 107 2797 101066 101066 151318 167228 126000 109825 130577 227092 208813 156314

Vårfisket Finnmark.

l ₁₁₈₇₁

45 5051 32591

40

:

10141 3931 34692 45 906 4182 20508 41 689 3657 19731 34 _l 562 2237 19036 40

l

^{7731 3322 21996}

35 5961 2937 21024 41-39 16371 6497 23057 140 - 381 2428 9693 22202

l

l

Anvendelse Lever Rogn

Damp- til

Hengt Saltet fersk tran Saltet fersk fross. annen tran m.m.

tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

l

1305 4081 1701 3129 13) -- 533 1643

14)23089 8473 1029 11738 - 90 115

170 2212 916 1493 - 378 1089

11 )209!3 24350 4840 29601 - ²)12335 3)5598 1698 2073 859 2551 15) 175 ⁴)1042 16)1637

74 - 22 20¹ - 2 23

132 ₄

-

_-

l

₇₎₁₀₃ ^{215 70 -}8)31 ^- 4 ^{17)96 9})46

-

787 ⁶)2010 1113 665 ⁶)842

- - - - -

47395 41976 l 11695 497151 206 150491 11089

-

--~--,~---~-~-- 47395 41976 11695 49715 206 15049 11089 49313 79588 22417: 87511 513 273301 21643 62654 86126

460651 64414 20865 43105 22627 68~29

12 58004 9350 800181119540 60696 86830

23089 8473 21290 11940 13801 5787 14031 5397 7766 8746 9634 11054 7612 10111 18182 3923 15378 6100

18448 118291 1063: 463291 24725 15521 75058 8171 39656 17796 45855 57016 L037 25874 18336 39521 1539541 4107: 2C092 26335 3 9558 102061 48481 3 938 7 30014 7403 91348 6587 59651 18881 7688 67389 34871 51387 12549

l

1029,11738

-

^{gol 115}

1462 13270 - 45) 15 9201 10709 - 964¹ 50 303 7753 371 1871 - 2524 7055 929 161 5 1308 6750 2082 -

-

3301 4778 624 3 -

139 6455 716 - -

57 5944 341 - -

1) Herav 960 motorbåter. Det er fremmøtt 163 landkjøpere, 24 selvtilvirkere og 5 kjøpefartøyer. Det er i drift 46 tran- damperier. ²) Herav tung saltet 5799, sukkers:-t1tet 6536 hl. 3) Herav fersk rogn 1377, frossen 445 og hermetisert rogn 3776 hl.

4) Herav tungsaltet 454, sukkersaltet 588hl. 5) Herav til hermetikk 296 tonn. 6) Herav til hermetikk 237 hl. 7) Herav til hermetikk 10 tonn. 8) Dessuten solgt fersk 77 hl. lever. 9) Herav til hermetikk 5 hl. 10) Herav 9 hl. til hermetikk 11) Herav 19 tonn rotskjær.

12) Herav til hermetikk 81 hl. 13) 14 hl lever anvendt fersk. 14) Herav 504 tonn rotskjær. 15) Dessuten 25 hl. surtran.

16) Herav til hermetikk 69 hl. 17) Herav til hermetikk 20 hl.

Nr. 22, 4. juni 1953

Fetsild- og småsildfiskef

1/1-30/5 1953.

-

Finnmark-Buholmråsa ²) Buholmråsa-Stad l Stad-Rogaland¹) Samlet fangst

l

-·----·

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

_·----

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... -

-

^{8 390 - 10 955 185 19 345 185}

Saltet ...

- -

⁵¹⁰⁵

-

⁶ 77 5111 77

Hermetikk ... 13 701 2 643 2 702 2 548 8 042 5 204 11445

Fabrikksild ....

...

7 816 257 685 66166 108 571 23 790 ' 133 289 97 772 499 545

Agn ... 281 611 44 287 24 2 258 l 893 46 826 152.8

:

Fersk innenlands ... 64

-

^{397 107 2 951} l 720 3 412 827

I alt 8174 258 997 126 988 111 404 42 508 1143 206 177 670 513 607

1) Desuten 885 hl trålsild. ²) Desuten er oppfisket 143 709 hl lodde hl fabnkkvare og 427 hl hl agn.

Ut-

landet.

Grimsby-tråler leverer i Holland.

I sine utgaver for 16. mai gjØr både <<Fish Tracles Gazette>> og «The Fishing News» atskillig blest av at en Grimshytråler mot sedvane leverte sin fangst på kontinentet -···' i dette tilfelle i Ijmuiclen. Det var tråleren «N orthern Gem», som hadde tatt fangst på 3300 kits i islandske far-- vann, og leverte 2300 kits av fangsten for en kjØpesum av f 4300 i nevnte hollandske havn. Forholdene .på elet britiske marked har i noen tid vært temmelig vanskelige og få trå- lere har oppnådd balanse ,f.or turen. Rederen Mr. Bennett uttalte at det hele var et eksperiment, men .at han var nokså tilfreds med restUltatet. Hollenderne hadde uttalt, at de ikke trodde de ville ha vansker med å få solgt fisken i Ijmuiden.

:Mr. Bennett fremholdt for Øvrig, at han syntes elet virket temmelig narraktig å la en britisk tr.åler levere i Holland samtidig med at tyske trålere leverer i Grimsby.

Det er ikke tvil om at rederier som N orthern Trav,rlers og andre stØrre konserner vil ta opp levering på det hol- landske marked, dersom dette gir tilfredsstillende priser, og hvem kan bebreide dem elet, sier <<Fish Tracles Gazette».

Korte turer gir godt salgsresultat for et par britiske trålere.

I henhold til den for Humberområdet innfØrte begrens- ning av fisket i fjerne faryann undergår 15 av Hulls stor-- trålere for tiden sin årlige survey idet de medregnes som opplagte.

Fiskeforsyningene i havnen har holdt seg meget store, og markedet er ,f,ortsatt trykket. Daglig har elet vært levert betraktelige kvanta til fiskemelfabrikkene - onsdag alene stod elet 65 000 stones fisk u solgte i havnen. I lØpet av rnåneclens 9 fØrste dager har 2370 tonn fisk stått usolgt i Hull.

Midt i hele den alminnelige .trykkethet har man hatt to enkle lysere resultater av korte trålturer. Mandag .gjorde Grimsbytråleren <<Vanessa>> tilhØrende Atlas Steam Fishing

Company, Ltd. 4611 pund-sterling på 1750 kits fra en 13 cl;)gns tråltur til islandske farvann. Salget foregikk i Lrimsby.

Forrige torsdag oppnådde Hull-tråleren <<Princess Eliza-- hctl1» tilhØrende St. Andrew'.s Steam Fishing Co., Ltd., f 4649 for H58 kits fra en 13 dØgns NordsjØtur. Innen fangsten hadde skipet 405 kits lysing, som ga gjennomsnitt- lig f, 7-3-0 pr. kit. (The Fishing News 16. mai).

Store driftstap for trålerrederiene i Hull i fjor.

FØLgende gjengis fra <<Fish Trades Gazette» for 16. mai:

«Hulls 20 trålerrederier med flåter på fra ett til femog- tyve fartØyer hadde et gjennomsnittlig tap på f, 590 000 i fjor, ble elet fortalt representanter for den engelske presse, som forleden besØkte Hull etter invitasjon fra British Trmv- lc-r Fecleration.

Mr. D. Dunn, som er leder for fiskerinæringens Øko- nomiske undersØkelseskontor sa: «l år kommer stillingen opplagt til å bli ennå verre. Det kan ikke være tvil om det.

Prisutviklingen må endre seg radikalt fra nå til slutten av rll·et, dersom elet skal bli noen bedring.»

Mr. Dunn redegjorde nærmere .f,or hvordan elet hadde gått nedad med Hun1bertrålernes inntekter, og ga opp tall for de tre siste år gjeldende tiden fra l. januar til 5. mai

i hvert av dem.

Mens Hulls fiskefartØyer gjennomsnittlig hadde fangst- inntekt på f, 236 pr. dag i 1951, var inntekten falt til E 215 i 1951 og til :E 208 i år.

1\!Ir. Dunn pekte på at 180 fots klassen av trålere selv

Uten avskrivnino·er for verdiforringelse dler kapitalfor-_{b •} rentning måtte gjØre :E 327 daglig for å dekke utg1ftene, mens 170 til 179 fots klassen måtte klare f. 274. Hoved- mengden av den i Hull hj en1mehØrencle flåte hØrte til disse

st)6rrelsesgru.pper. . . .

Formannen .i Hull Fishing Vessel 0-wners .. Assocmtwn .Vfr. H. \iVright opplyste at Hull-trålerne i 1949 ilandbrakte 292 000 tonn, mens fangsten i 1952 lå 38 000 tonn lavere til tross for at ytterligere 14 trålere var blitt satt i drift.

Det var sant og riktig at fangstene i 1952 innbrakte :E l 000 000 mer enn i 1949, men dette ble mer enn utlignet gjennom Økede omkostninger. Bunkersregningen . alene hadde steget med :E l 300 000 og reclskapsomkostnmgene med mer enn f, 366 000.

Abonner på Fiskets Gang!

Japan utvider laksefiskeflåten.

Den japanske fiskerinæring ·har sendt inn sØknad til de behØrige myndigheter om adgang til å fiske etter laks 1 den nordlige del av Stillehavet i sesongen som begynte i mai måned.

.SØknaden gjelder 6 moderskip på fra 1000 til 4700 tonn, 195 fangstfartØyer og 35 undersØkelsesfartØyer.

I den av myndighetene i november utsendte melding om planene for laksesesongen i 1953 het det seg, at ikke mer enn 85 fangstfartØyer og 15 undersØkelsesfartØyer skulle delta. Det var blitt åpnet et område med omtrentlig ut- st!·ekning fra Atka-Øya i Aleutene vestover til Kamchatka og N ord-Kurilene. Myndighetene meddelte også at fisket måtte drives overensstemmende med bestemmelsene Tre- maktsfiskeriavtalen (Canada-} apan-USA).

I fjor bestod den japanske laksef.iskeflåte av 3 moder-- skip, 50 fangstbåter, to oppsynsskip og to undersØkelses-

fr~.rtØyer. Den samlede fangst utgjorde 2 100 000 stk laks.

1952 ble et rekordår for svensk fiske.

FØlgende .gjengis fra <<Svenska Vastkustfiskaren» for 25 . .mai:

I den midlertidige fangststatistikk som er blitt utsendt av Statistiska Centralbyrån oppgis totalfangsten av det syenske saltvannsfisket for 1952 til 202 500 ~tonn, hvilket er mer enn 15 pst. hØyere fangst enn i 1951. 1952 har derfor elet stØrste fangstkvantum som noensinne har vært opptalt.

Det meget .gode resultat av fisket 1 1952 blir også frem- tredende ved sammenligning med det tidligere beste år 1948, som hadde 190 300 tonn.

De på Østkysten ilandbrakte mengder var omtrent av sa:mme omfang som året fØr, men både syd- og vestkysten viser kvanititetsØkninger - fØr.stnevnte kyststrekning med 19 pst. og den sistnevnte .med 10 pst. Den i utlandet direkte leverte mengde, som i 1951 sank som fØlge av mindre leveringer i Danmark overskred i 1952 nivået i 1950 med nærmere 30 pst.

Blant de forskjellige fjskesorter dominerte som vanlig sild og strØmning med 57 pst. av hele fangstmengden.

Økningen i totalfangst skyldtes også vesentlig disse fiske- slag, hvis samlede kvantum steg med· 18 pst. Blant andre viktige fiskesorter Øket fangsten av brislnig med 22 pst., lorsk med 30 .pst. og makrell med 6 pst. Avtakende fangst var mest fremtredende for laks, nemlig med hele 30 pst.

lange med 23 pst. og ål med 20 pst.

På ~Ostkysten ble det ilandbrakt 26 116 tonn fisk.

StrØmningsfangstene var på elet nærmeste uforandrede, mens torskefangsteti Øket kraftig. For ål og laks fant elet sted en mindre reduksjon.

Totalfangsten på sydkysten oppgis til 32 503 tonn fisk og Øl(Jningen falt nesten bare på torsk. Torskefisket var godt hele året. Fangstene av ål og laks lå lavere på denne kyststrekning enn i 1951. Fangstkvantumet av sild var like stort som det nærmest .f,oregående års.

For Vestkysten ble totalfangsten 114 366 tonn. Det var fØrst og fremst fangstene av sild, brisling samt visse torsk- og flyndrearter som viste Økning i 1952. Sildefiskeriene ga stort sett godt utbytte. Islandsfisket resulterte således i nesten dobbelt .så stor fangst som i 1951. Flaclenfisket var relativt godt. Linefisket etter lange og ålefisket ga derimot dårligere resultat enn i 1951.

Nr. 22, 4. juni 1958 Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar-23. mai 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

H:~e-~Hengt/

Iset ^Fiske-

mel

tonn tonn tonn tonn torin tonn

Torsk ... 896 831 41 ₅ 19

-

Sei ... 4 883 1627 1428 - 1828 -

Lyr ... 156 154

-

- 2 -

Lange ... 650 27 595

-

^{28 -}

Blålange ... 76 3 47 - 26 -·

Brosme ... 572 72 434

-

66 -

Hyse ... 431 430 - ^{l -} -

Kveite,., ... 106 106 -

-

^- -

Gullfl., rødsp ... 2 2 - -

-

-

Smørflyndre ... 2 2 ^-

-

^-

-

Uer ... l 1 ^- -

-

-

Skate og rokke 73 73

- - -

-

Annen fisk .... 66 63 l

-

²

-

Håbrann ... 120 120 - -

-

-

Pigghå ... 496 496 - - -

-

Makrellstørje .. - - -

- - -

Hummer ... l. 16 16 -

-

^-

-

Reker ... 34 34 -

- - -

Krabbe •.... t. - - - - - - -- - - - -

-

I alt 8 580 4 OS7 2 546 6 1971 - Herav til:

Ålesund ... 3 858 2186 1672

- - -

Kristiansund N. 427 277 111

-

³⁹

-

Smøla ... 173 41 l - 131 -

Bud-Hustad 214 128 56

-

^{30 -}

Ona-Bjørnsund _{235 235}

- - - -

Bremsnes

...

^{1 367} 232 25 l 1109

-

Haram ... 55 55

-

^-

- -

Søre Sunnmøre l 754 673 675 5 401 -

Grip ... 191 22 - - 169

-

Kornstad ... 306 ₂₀₈ 6 - 92

-

Leverkvantum 4 209 hl.

Leveransene av fangst direkte i utenlandske havner Øket som nevnt kraftig i 1952. Således Øket leveransene i Dan·- mark på ny og lå hØyere enn i 1950. Da leveransene i Storhritannit æisr av sild var betydelig stØrre enn tid- ligere Øk,et totaltallet for svenske fiskeres direkte-leveranser med 55 pst. i forhold til 1951 tross nedgang i salgene i vesttyske havner.

Den i 1951 iakttatte stigende tendens i fiskeprisene var mer.l<ibar for de fleste viktigere .f.iskesorter også i 1952.

l\l icldelprisen for hele ,fangsten sank imidlertid fra 63 Øre pr. kg til 62 Øre fØrst o.g fremst som fØlge av den sterkt )6kecle s ilclemengcle.

Den samlede verdi av fangsten i 1952 utgjorde 125,4 1i1ill. sv. kr. eller om lag 13 pst. mer enn i 1951. Økningen skyldtes delvis elet stØrre fangstkvantum, delvis prisforhØyel-

·;er for visse fiskesorter. På de forskjellige kyststrekninger var stigningen i fangstverdi i 1952 fØlgende: Østkysten 2 pst., Sydkysten 13 pst. og Vestkysten 15 pst. Verdien av den i utlandet direkte leverte fisk lå 30 pst. hØyere enn i 1951.

Nr. 22, 4. juni 19153

Islands fiskeeksport januar/mars 1953 og 1952.

I januar/mars 1953 og 1952 er det blitt eksportert følgende mengder:

Klippfisk ... , Saltfisk, vasket og presset ... . Saltfisk, uvirket ..

Saltete buklapper.

Ferskfisk, iset . -<<- frosset.

Frossen rogn .... . Tørrfisk ... . Hermetikk ... . Saltsild . . . . . Frossen sild ... . Damptran ... . Rødfiskolje ... . Sildolje . . . . ..

Sildemel ... , Rødfiskmel . . . ..

Fiskemel ... . Hvalkjøtt ... . Saltet rogn ... , Saltet rogn til agn

Mengde i 1000 kilo Jan u ar /:mars 1953

l

l:J52

tonn 3 735

4 651

9 097 94 226 67 28 3 960 663 694 494 4 637 362 481

tonn 2 243

3 407 l 004 18 863 8 759 17 7 64 348 6 157 167 3 900 1334 2 874 325

Svensk fisk i rike mengder venter på villige kunder.

Verdi (f.o.b.) 1000 isl. kr.

Jan u ar /mars 1953

l

¹⁹⁵²

26 716

15 981 l 53 034

444 2 079 635 67 14 819 1943

l 027 9 946 1537 1_797

13 843

11521 3 021 24 986 54 645 73 44 527 1135 15 948 948 4 358 8 412 2 664 6121 1193

<<Svensk Fiskhanclel»s- maiutgave inneholder fØlgende leder myntet på situasjonen omkring streiken i svensk næringsmiddelindustri:

I motsetning til det de fleste ventet seg har de to tfØrste ukene av næringsmiddelkonflikten gått fiskebransj en spor- lØst :forbi, .konstarerer ·gØteborggmssistenes talentfulle re- presentant Morten Andreasson i en samtale med Svensk Fiskhandel. Fra sin plass hØr han jo ha ganske god ut- sikt over frontstillingen, og hans inntrykk viser seg å falle godt sammen med de erfaringer vi har kunnet innhente om konfliktens vid<:ninger på fiskeomsetning;en andre steder landet rundt. Virkningene har i hvert fall hittil ikke blitt hva n1an regnet med. I den utstrekning tilgangen på kjØtt minskes og den alminnelig·e konfli.ktsituasj on tilspisser seg, ma imidlertid fisken komme til å bli sterkere etterspurt. På den annen ,side må en skjerp ing· og utviding av lmnflikten også gjØre myndighetene mer oppsatte på å få den ut av verden.

Store ferskfiskoverskudd forekommer fremdeles i GØte- borg, beretter herr Andreasson. Frenljf,or alt er det over- skudd på makrell, som tynger markedet. Vastkustfisk skal aller.ede i de to fØrste fiskeukene ha måttet avta betydelige kvantiteter. Ikke minst av denne grunn er makrellfiskerne begeistret for en ny avtale med Ø·sttyskland om avtak av ikke mindre enn 2000 tonn slØyd, fersk makrell.

Panikken ved konfliktens inntreden ble ikke langvarig, fortsetter ,herr Andreasson. Begge de fØrste dagenes kjØpe- rush ebbet hurtig ut i GØteborg, da distriktene utover lan- det haclcle forvisset seg om at de kunne f.å jevne fisketil- fj,)rsler derfra. Normalt pleier GØteborg å ha stor fisketil- ff,i1:sel på denne år.stid, og det er mulig at tilfØrslene ved konfliktens begynnelse Øket noe på grunn av utsiktene til

!'-tØrre etterspØrsel på fiskemarkedet og dermed hØyere pris enn minimumsprisen, eventuelt garantiprisen.

Til en begynnelse gikk ogs.å prisene i if,iskehavnen noe opp, men elet inntraff snart et omslag, og nå er de normale,

_i a til og med i visse tilfeller lavere enn fØr konflikten.

Detaljprisene gjenspeiler denne utvikling. Helt bortsett fra kunnskapen om at prismyndighetene .selvfØlgelig meJ ^stpr~te oppmerksomhet fØlger prisutviklingen i en situasjon som llenne, er konkurransen mellom fisekehancllerne så hård, at ingen av dem uten .å 'Skaffe seg ris til egen bak vil falle for fristelsen til å skaffe seg en uberettiget stor avanse.

Skoler samt militæret og sykehusene har i elet siste be- gynt å kjØpe mer fisk, har man inntrykk av i GØteborg.

Hva gØteborgerne selv angår, er de av tradisjon store fiske- konsumenter, og elet .skal noe til å få dem til ytterligere å yJke sitt ;f.orbruk <Så lenge som slakterforretningene er så velforsynt som tifellet er under tredje uke av konflikten og GØteborgs slaktehus eksellerer i «juleslakt» i midten av mai og midt under ,en het konflikt.

Ute i distriktene har omsetningen av fisk vært normal.

Herr Evert Ericsson i Vasterås uttaler: «Overraskende nok merket vi helLer minket omsetning av fisk de fØrste .konfli.ktdage.ne. En noe Øket etterspØrsel merkedes dog allerede fredag og lØrdag i fØrste konfliktuke, og antakelig vil den også Øke senerehen.»

Fra LindkjØping beretter en handlende at den fØrste konfliktuken faktisk ble en av de aller dårligste uker for fiskesalg hittil i år. FØrst etter ukeskiftet inntrådte det en

\'iss lysning.

Liknende meldinger forelå også fra andre steder.

Saken er, fren11holdt en annen ekspert på fiskesalgsom- rådet, at publikum hadde hamstret ikke så ganske lite.

Frossenfisk vinner terreng i Sverige.

IfØlge sjefen for Marabou-Findusfabrikkene (Freia) i Sverige herr Lars Anderfelt ·finnes det for tiden omtrent 5000 enkelte og kooperative butikker som .selger dypfrosne produkter. Alene på den private sektor finnes det 4000

!:ådanne butikker, derav i Stocl<!holm nærmere 1200.

Bortsett fra Stockholm, hvor konsentrasjonen er ster- kere, fordeler salgsstedene for dypfrosne varer seg godt over hele landet. Distribusjonen ivaretas av grossister med egne fryselagre - for tiden ca. 30 sådanne.

Spinat er blitt en enorm suksess, fremholder herr Ander- fe It, og ,er fremdeles det dominerende produkt, men også fi,sken holder på å trenge gjennom. (Svensk Fiskhandel - mai 1953).

Esbjergkutter fra Barentshavet til Grimsby med rødspette.

Vestjysk Fiskeritidende ,f.o.r 24. mai beretter at Esbjerg- kutteren E 636 «Karen HjØrdis» som fØrste danske båt av året fra fiske i Barentshavet har levert i Grimsby. Fang- sten bestod av ca. 20.000 kg rØdspette og innbrakte 30 000 kroner.

Det er mange som mener at en så stor last burde ha inn- brakt mere, men elet bØr erindres at rØdspetten fra Barents- havet på denne tidlige årstid er temmelig mager, og at kut- teren for Øvrig hadde ca. 3 rom små rØdspette, resten stor.

<<Karin HjØrdis» var bare i havn i 12 timer og er nå på ny på vei til samme fiskefelt.

Stort salg av frossen rødspette til Israel.

Eksporten av frosne rØdspetter til Israel fra Esbjerg

~c·m periodevis har vært av stort omfang, blir nå gjenopp- tatt, og elet er utsikt til 3-4 skipninger i den nærmeste tid, -·In· iver \restj ysk Fiskeri tidende den 24. mai.

T slutten av uken kommer Svenska-Orient-Linjens

<::Yasalancl» til Esbjerg, hvor den skal laste 3--400 tonn frossen rØdspette for Tel Aviv og Haifa. Det store rØd·

spetteparti er solgt av to fiskegrossister fra Esbjerg.

De tyske fangstinnskrenkninger for uer ute av kraft.

For havfiskets vedkommende ble flere i de ,f.orlØpne uker og måneder trufne overenskomster, hvis mål var

rt

utjevne ferskfisktilgangen både med hensyn til mengde og sortement, .satt ut av kraft. Blant annet ble de fangstinn- skrenkninger som gj al elt for fisket under norskekysten fra og med Svin Ø til og med KvitsjØen opphevet, etter å ha sH1tt ved makt siden 5. februar.

I sin tid var det bestemt, at norclsjØfiske med skip under 400 brt. og sildefiske med skip av alle stØrrelser i N orclsj yien skulle foregå uinnskrenket, men at ikke mer enn 50 pst. av tonnasjen skulle settes inn på norskekysten og i KvitsjØen. Gjennom denne forholdsregel ville fiske- clamperinnsatsen på Islandsfeltene bli forsterket, slik at markedet kunne bli tilfØrt et rikholcligere sortement. Denne innskrenkning av ,f.isket på fangstplassene er nå blitt over- flØdig.

Inntil slutten av august skal elet i henhold til en ny oyerenskomst ikke fisket ved BjØrn Øya. Hensikten med denne forholdsregel er ikke å belaste markedet med avfal- lende kvaliteter. I de kommende måneder blir det nemlig ved BjØrnØya tatt en meget liten og blØt torsk, som ikke tilfredsstiller de Økende kvalitetskrav. Da tilfØrsler derfra hØyst sannsynlig ville blitt stående over på auksjonen uten kjØpere, ville fØlgen bare blitt en unØdvendig belastning av utj evningsfonclet.

Etter at fangstin.nskrenkningene for sei allerede har vært opphevet i flere uker, er nå også på et senere tids- punkt innfØrte fangstbegrensning for uer blitt satt ut av kraft. UertilfØrselen var blitt innskrenket til maksimum 3000 zentner pr. fiskedamper pr. tur. Alle tilfØrsler over dette kvantum måtte leveres ,f.iskemelfabrikkene uten pristilskudd.

Også denne forholdsregel er blitt unØdvendig, da etterspØr- selen etter uer i den senere tid har vært stØrre. (Allgemeine Fischwir.tsohaftszeitung - 23. mai 1953).

Statens fiskarfagskoler.

En orientering.

Kravene til kunnskaper er i dag stØrre enn noensinne fØr for den som vil hevde seg i vårt moderne samfunn.

Dette gjelder også fiskerne. For å gi ,f,iskerne hØve til å skaffe seg solide kunnskaper både .i navigasjon, fiskerifag,

Fisk brakt i land til 30. mai 1953.

Fiskesort Mengde

-·

tonn

Torsk ... 39 678 Hyse ... 8 076 Sei .... , .... 608 Brosme .... 522 Kveite • • • o 327 Blåkveite ... 320 Flyndre .... 68 Uer ... 990 Steinbit .... 1220 I alt 51 809

Nr. 22, 4. juni 1958 Finnmark i tiden l. januar

Anvendelse

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet,Hengt[Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn}

l) l 880 850 12 554 24 394 - 2 954 l 000 21 4101 -

9 33 43 490 33

lO - 8 504 -

327 - - - -

320 -

-

^{-- -}

68 - - -

--

990 - - -

-

l :218 2 - - -

11885

- - - -- - - 7 776 12 626 29 489 33 Lever: 39 272 hl. Utvunnet damptran: 14 857 hl. Rogn: 2381 hl Iset 1 758 hl. Saltet: 623 hl.

1) Herav 1635 tonn rotskjær.

M a k

r

e l l

f i s

k

e t.¹)

1953

1952 Anvendelse

Uken til

l

^{I alt}

29/5 pr. 29/5 pr. 30/5

kg kg kg

Fersk innenlands

..

315 566 l 535 348 l 690 9.15 Fersk eksport ..

...

59 483 1S6 191 331 429 Frysing _{' '}

... . .

. 475 013 l 052 306 l 795 386 Salting ... 8 005 12 212 65 104 Hermetikk ... _{78 007 133716 74 348}

Filetering ...

...

^{. .} - - 20

Agn ... 47 811 223 497 96163 Formel. ... 454 296 454 296 309 014 Røyking • • l • • • • • • • 1124 3116 2 638 Diverse • • • • • l • • • • 705 705 5 811

I alt 1 440 010

l

3 601 387 4 370 878

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

motorlære og matlaging har staten opprettet fiskarfagskoler hvor fiskerne kan få gratis utdannelse på en av skolenes tre linjer: hØvedsmannslinjen, motorlinjen eller kokkelinjen.

For tiden har en fire fiskarfagskoler i gang, en på Aukra ved Molde, en i BodØ, en i FlorØ og en i Laksevåg ved Bergen. Dessuten er det en skole under bygging i Hon ..

uingsvåg, og en venter at denne skolen kan ta tilmed under- visningen hØsten 1954.

Alle skolene har hØvedsmannslinje. Motorlinje er det hare ved skolene på Aukra og i Laksevåg, og kokkelinj e t•are ved skolene i FlorØ og i Laksevåg. Skolen i Honnings-

Yåg vil få alle .tre linjer.

Hø'vedsm.annslinjen fØrer frem til kystskippereksamen av l. kl. og til ,fiskerieksamen. Ky.stskippersertifikat av fØrste klasse gir hl. a. rett til å fØre .f.a.rtØy på inntil 500

Nr. 22. 4. juni 1953

Statens fiskarfagskoler

Nytt skoleår 1953.

Høvedsmannlinjen (fiskeskipperlinjen). Kurset tar til l. september og varer l O måneder ved de faste skoler på Aukra, i BodØ, i FlorØ og på Laksevåg ved Bergen. Kurset fØrer frem til fiskerieksamen og kyst- skippereksamen av l. klasse. Dessuten gis undervis- ning i radiotelefoni. Det kreves attest for minst 24 måneders fartstid på dekket fartØy etter fylte 15 år med deltakeLse i fiske, attest på fastsatt skj erna for fargesans, syn og hØrsel og de attester .som er nevnt nedenfor.

Kokkelinjen. Ved if.iskarfagskolene på Laksevåg og i FlorØ tar nytt 5-måneders kokkekurs til l. septem- ber f..lc. Kursene tar sikte på utdanning av bysseper- sonell til fiskeflåten. Det kreves attest for fartstid på dekket fartØy etter fylte 15 år, praksis fra byssa og de attester som er nevnt nedenfor.

Motorlinjen. Ved fiskarfagskolen på Aukra begyn- ner nytt 5 måneders motorkurs l. august f.k. og fra l. september f.k vil det bli satt i gang et nytt 5 måneder.s motorkurs ved fiskarfagskolen på Lakse- v.åg. Kurset tar sikte på utdanning av motorpassere til fiskeflåten. For å bli opptatt kreves attest if.or minst 2 ·års fartstid på dekket fartØy med Øvelse i behandling av motorer.

Ved alle tre linjer får elevene fritt opphold i inter- nat og fr·i undervisning, og de får dekket sine reise- utgifter til og fra skolen. LærebØkene må de betale selv. Nærmere opplysninger får en ved å vende seg til 1skolene.

For alle tre linjene kreves dåps- eller fØdselsattest, vitnesbyrd fra folkeskolen , vandelsattest fra lensman- nen eller annen offentlig myndighet og vanlig helse- attest.

SØknad om opptakelse sendes vedkommende skole innen 30. juni f.k.

Fiskeridirektøren.

_j

- - - -

tonn på fangst og fiske. Undervisningen varer i 10 måne- der og kursene begynner l. september. Elevene må ha minst 2 års fartstid på dekket far.tØy med deltakelse i fiske fØr de kommer inn på skolen. De har derfor alt en del kjennskap til fiske når de begynner ved skolen, og en sØker

~. utdype disse kunnskapene og samtidig gi elevene kjenn- skap til annet fiske enn det de har drevet fØr, til andre fiskemetoder og andre fiskefelter, slik at de kan bli i stand til å legge om eller utvide .sitt yrke på en fonnålstj enlig måte. Kunnskapene i .fiskerilære gir videre elevene et grunnlag for å vurdere fremtidsmulighetene i tf.iskerinærin- gen og til å kunne gj Ør,e .seg opp en velbegrunnet mening om de aktuelle spØrsmål som reiser seg når elet gjelder fid<:eriene. N avigasj onsopplæringen gir solide kunnskaper både når det gjelder kystnavigasjon og .seilaser over havet.

I forbindelse med .na vi gas j onsopplærin,gen f:år elevene dess-

Statens Kjølemaskinistskole, Trondheim

l. september 1953 vil det bli satt i gang et 10 måneders kurs som ved teoretisk og praktisk opp- læring skal utdanne kjØlemaskinister for stØrre kjØle- og fryseanlegg. Undervisningen omfatter. fØlgende fag : kjØleteknikk, regning og fysikk, maskinlære med maskintegning, grunnlag for elektro-teknikk, norsk, elementær kjemi, varebehandling, driftsteknikk og fØrstehjelp.

Undervisningen er gratis, men elevene må regne med å holde lærebØker selv. Skolen vil sannsynligvis kunne disponere en del midler til stipendier. Elevene må .selv skaf,f.e seg bolig.

Minstealder ved opptakelse er 19 år. Nærmere opp- lysninger får en ved henvendelse til skolen.

SØknad med opplysning om utdannelse og praksis sendes til Statens KjØlemaskinistskole, NidarØ, Trond- heim, innen l. juli el. å.

uten opplæring og Øvelse i bruk av racliopeiling og ekkolodd, og de får hØve til å ta radiotelefoni-sertifikat. Til slutt kan en fØye .til at skolene .gir elevene kunnskaper i motorlære og elektrisitetslære samt en hedre almenutdannelse en den folke- skolen gir.

Jl.!l otorlhzjen har 5-måneclers kurs. Kursene begynner l.

august og ca. 9. januar I]Jå Aukra og l. september og l. ,f,e- bruar i Laksevåg. Motorkurset !har til formål å gi opp- læring i stell og pass av fiskebåtmotorer. Men dessuten legges vekt på opplæring i elektrisitetslære slik at elevene skal få forutsetninger for å ta vare på de elektriske anleg- gene ombord i fiskefartØyer.

Omtrent halvparten av undervisningstiden består av praktisk arbeid .i metallslØyd (f·iling, meisling, boring, drei- ing, •sliping-, l.oclding, istØping av lager, lapping og skjØting av rØr etc.), motorlære, elektrisitetslære og maskin tegning.

De teoretiske ,fagene omfatter motorlære, .elektrisitetslære, materiallære, norsk, .regning, fysikk og kjem i.

Kok~~elinjen har også 5-.måneders kurs, og kursene be- gynner l. september og l. februar. Formålet med under-·

visningen er å utdanne byssepersonell til fiskeflåten. Hoved- vekten legges her ·på den praktiske undervisning. Teoretiske undervisning innskrenker seg til elet som er nØdv.endig i norsk, regning, regnskapsfØrsel, kostlære m. v. og hygiene.

Elevene får lære lå la.ge sunn og nærei1de skipskost in- klusive vanlige brØdtyper .og de lærer å nytte provianten rasjonelt og Økonomisk. Videre lærer de renhold, hygiene, bruk av medisinkisten etc. I kostlæren får de kunnskaper om de forskjellige næringsmidler og deres verdi, og de lærer å foreta beregning av nØdvendig proviant for for- skjellige turer, å sette opp proviantlister og å fØre pro- viantregnskap.

For alle tre linjer gjelder det at undervisningen er gra- tis. Elevene får også gratis hus og kost i internat og de får dekket sine reiser til og fra skolen.

Ytterligere opplysninger vil en få ved å henvende seg direkte til skolene.

Statens Kjølemaskinistskole, Trondheim

er en ny sko I.e og vil starte med et 1 O-måneders kurs for utdannelse av kj Ølemaskinister L september i år. Skolen har fått lokaler i Trondheim Yrkesskoles lokaler på Nidarø.

Med de mange kjØle- og fryseanleg.gene som vi har ,f,ått både langs kysten _og inne i landet, består det et meget aktuelt behov for ,utdannelse av kjØlemaskinister. En har ikke noen fullstendig oppgave over bedrifter som har bruk for fagutdannecle kj Ølemaskinister, men antall stillinger ; hele Janclet .anslås til ca. 500. KjØleindustrien er imidlertid inne i en sterk utvikling på mange felter, og behovet for kvalifiserte maskinfolk er derfor stigende.

Kj Ølemaskinistene inntar i dag viktige nØkkelstillinge1:

i den procluksj on det dreier seg om, og det er meget viktig for anleggenes rasjonelle og farefrie drift at stillingene som

tl~a.skinister blir besatt med folk s0m har de nØdvendige alifikasj on er.

Tidligere har elet ikke vært gitt tilfredsstillench~ utdan- nelse av kj Ølemaskinister i vårt land. En del av maskinist- skolene har riktignok 5 ukers spesialkurs for kj Ølemaskin- 11lenn til sjØs, men diss.e kurs er ikke beregnet som noe·:1 egentlig kj Ølemaskinistutdannelse. Skolene lider også under mangel på demonstrasjons- og Øvelsesmateriell.

Lærebrukskomiteen, som i sin tid ble oppnevnt av Fiskeridepartementet, har i sin innstilling av 10. ,-(ebrua~-

1951 gjort nærmere rede for kjplemaskinistutclannelsen.

Komiteen forutsatte at kjØlemaskinistutclannelsen burde ta ett år og at en krevde ,gjennomgått maskinistaspirantkurs eller jern- og metallkurs og et års verksteds praksis som vil·- kår for opptakelse ved skolen.

I 1952 oppnevnte Fiskeridepartementet et utvalg med professor dr. Gustav Lorentzen, Trondheim, som formann :for igangsettelse av undervisningE'n av kj Ølemaskinister.

Takket være dette utvalgs arbeid og de bevilgende myn- digheters velvillige innstilling, vil Statens KjØlemaskinist- skole komme i gang allerede fra hØsten. Som bestyrer av skolen er ansatt ingeniØr Nils Johansen. Av andre lærer- krefter vil skolen ha fast instruktØr og dessuten knytte de nyxl vendige timelærere til under visningen.

Skolens timefordelingsplan ser slik ut:

Norsk. . . . . . . . . . . . . . . . 120 timer Regning og fysikk . . . . . . . . 320 » Maskinlære med maskintegning 280 » KjØleteknikk . . . . . . . . 520 » Grunnlag .i elektroteknikk 80 »

Elementær kjemi. . lO »

V arebehanclling . . 80 »

Driftsteknikk . . 40 »

FØrstehjelpskurs . . 5 »

Som clemonstrasj ons- og Øvelsesmateriell til skolen3 laboratorium er elet anskaffet bl. a. kjØlemaskineri for am- moniakk og freon. Freonanlegget er helautomatisk og ar- beider med lufth:jØlere. Ammoniakkanlegget består av tr~

kompressorer .på tilsammen 150.000 normalkcal/timer. Det kan kjØres .som 2-trinns anlegg og har fordampere for lu.f.t og lakekjØling. Dessuten vil skolen Jå installert et stØrre kjØlemaskineri i N. T. H.s varmekraftlaboratorium.

Sett på bakgrunn av de mange fryserier som allerede eksisterer i vårt land og den rivende utvikling som fryseri- nc-eringen er inne i, må en ha grunn til å anta at Statens K.j Ølemaskinistskole vil fylle et nØdvendig behov i vårt land.

Nr. 22, 4. juni 1958

Nye l{urser i fisketilvirking ved Statens Lære bruk, Vardø.

I. ORDINÆRT HØSTKURS

Ved Statens ForsØks- og Lærebruk .for fiskeribe- driften i Finnmark vil elet i tiden l. septbr.-15. desbr.

1953 bli holdt et kurs i behandling av fiskeprodukter.

Det gis fØrst og fremst praktisk opplæring (skjæring og frysing av filet, fersk fisk, tilvirking av salt fisk, rundfisk, rØking, tranframstilling m. v.). Elevene må ta del i alt forefallende arbeid under kyndig instruk- sjon. Dessuten gis undervisning i norsk, regning, bokholderi, naturfag og tilvirkingslære.

Il. ET SPESIALKURS I TRANFRAMSTILLING tar til l. oktober og varer 2U måned. Det gis under- visning i vanlig tranproduksjon og i separatorkjØring.

Elevene ved begge kurs får fri undervisning, frltt opphold og sine reiseutgifter til og fra skolen dekket.

LærebØker og arbeidsklær må de betale selv.

Brukets plan vil bli sendt ved henvendelse til Sta- tens Lærebruk, VardØ.

Skrif1tlig .sØknad bilagt med helse- og vandelsattest og avskrift av skolevitnesbyrd må være innkommet til Lærebruket innen L juli el. å.

Svensk fiskerioversikt.

I fiskerioversikten i «Svenska V~istkustfiskaren» den 25.

mai skrives elet at garnmakrellfisket nå er i full gang, men at fangstene hittil har vært meget ujevne. Den fØrste ma- krellen som nærmet seg vestkysten for noen uker siden, gir fremdeles anledning til et forholdsvis bra fiske i SØre Bohus-

len, og Nordre Halland, men «hovedstyrken» av den senere og mindre makrellen på hvilken det «riktige» garnfiske baseres, synes ~enn:å ikke å ha funnet veien til svenske if,ar·- Yann. Avsetningen på hjemmemarkedet har i de .senere clager vært forholdsvis god tross en ganske stor tilgang pft annen fisk. TiUØrslene av trålmakrell er nå ubetydelige.

Trålfisket i NordsjØen begunstiges fortsatt av ganske gode værforhold, men fangstene de to siste uker har vært mindre enn tidligere. For elet meste fåes det lysing, torsk, sei, lange og hyse. Tidligere var også tilfØrslene av tunge ganske betydelige o~g Vastkustfisk har iblant måttet avta overskytende partier av den minste sorteringen. På grunn

<\V det store antall deltakende ,båter har tilfØrslene til GØte-

borgs fiskehamn i gjennomsnitt vært god. Prisene har også enkelte dager vært bedre enn vanlig. Bare et fåtall

b~.ter har i den senere tid levert sine fangster i utenlandske havner.

Snurrevaclfiskerne har i de siste dagene hatt bra -fang-- ster av hyse blant annet på Vikingbanken.

Ca. 30 Bohuslen-båter fisker fortsatt i ØstersjØen, hvor elet ,f.remcleles tas ganske gode torskefangster o.s.o. for Ut- klippan i den såkalte <<rysshålan». Dessverre er mestepar- ten av fisken av 2. sortering.

Kystfisket nred ~trål er som vanlig for årstiden ubetydelig for både Halland og Bohuslen. På Hallandskysten har det i den senere tid vært tatt mindre fangster av slettvar med garn.

Nr. Q2, 4. juni 1953

Sluttall for storsild- og vårsildfisket 1953.

Anvendelse Storsild Vårsild Vint.sild Vint.sild i alt i alt i alt i alt

1952

hl. hl. hl. hl.

Iset for eksport .. 204 321 178 282 382 603 530 351 Frosset for eksport 168 290 69155 237 445 245 075 Saltet ... 779 954 206 344 986 298 828 644 Hermetikk ... 33 358 79 761 113119 182 323 Fabrikksild ... 4 840 849 554157 5 395 006 6 899 495 Agn ... 24185 16 426 40 611 89 042 Fersk innenlands. 42 988 7129 50117 47 339 I alt 6 093 945 1111 254 7 205 199 8 822 269

---~-~-

Fangstredskap:

Snurpenot

...

^{4 229 230} 405 063 4 634:293 5 335 397 Garn . o • • • f l • • • l 741 529 704 021 2 445 550 13 424 543 Landnot ~

. . . .

. .

.

123 186 2170 125 356 62 329 Rekefisket på Bohuskysten har vært avtakende den senere tid, mens fisket på den norske sydkyst fremdeles er godt.

EtterspØrselen etter reker ~er .god og fangstene gje.nnom- gaende av stor og prima kvalitet.

Ålefisket som begynte temmelig tidlig med bra fangster, er nå mindre, men Hgger fo.r tiden over elet for årstiden vanlige.

De fØrste telefonrapportene fra langefisket ved Shetland går ut på at været har vært bra, men at gj ennomsnittfang- stene har vært mindre enn normalt. De beste fangstene skal være tatt ved den såkalte Rånasbratten nord ,{or Shet- land. Fra de båter som fisker lenger vest foreligger det ingen rapport.

Kanadas fiskerier i mars måned.

IfØlge «Monthly Review of Canaclian Fisheries Stati- stics» utgjorde unbyttet av Kanadas .saltvannsfiskeri er i mars tnånecl i år .lO 218 tonn til en verdi av $ l 447 000.

Fangsten var bare halvpar.ten så stor som i mars i fjor, og verdien 30,1 pst. lavere.

Fangsten på Atlcmterhavskysten - 7866 tonn til verdi

$ l 216 000 - lå henholdsvis 38,4 pst. og 24 pst. lavere enn i maPs i ,fjor. I sæ.rcleleSihet hadde N e1v B runswick et be- tydelig mindre fiske enn i mars 1952, men det må erindres at dette distrikts Æisk etter sei (lyr), sild og småsild begynte usedvanlig tidlig i 1952. I Nova. Scotia lå torskefangsten 53,2 pst. lavere i mengde og 59,8 pst. lavere i verdi enn i mars i fjor.

På Atlanterhavsky.sten er det i fØrste kvartal ilandhrakt 27 974 tonn .til verdi $ 4 429 000 mot i fØrste kvartal i fjor 33 050 tonn til verdi $ 4 239 000. Økningen i verdi kan for det :meste tilskrives at hummerfisket i Nova Scotia ble at- skillig stØrre enn i fjor.

På Stillehavskysten var fangstutbyttet i mars 2351 tonn og verdien $ 231 000 betraktelig lavere enn i samme måned l fjor. Hovedårsaken er igjen å finne i sildefiskeriene (streik).

Eksportverdien av fisk og fiskeva.rer i årets to fØPste måneder belØp seg til $ 17 430 000 eller 9,8 pst. mindre enn i samme periode av 1952. Salget av fersk og frossen ,filet,

klippfisk, saltet ,fisk og hermetisk laks lå betraktelig hØyere an, men ikke hØyt nok til å oppheve tilbakegangen på andre områder.

Herring lndustry Board's rapport for 1952.

FØlgende gjengis som utdrag fra «Fish Trades Gazet.te»

for 23. mai:

Med megen bekymring meddeles elet, at hverken de ener- giske tiltak fr.a næringens egen side eller de vidspredte salgsfremmencle tiltak The Baard har .gått inn for, har for- 111ådcl å hindre at omsetningen av fersksild ,på hjemmemar- kedet har vært underlagt den samme nedadgående tendens som har vært merket i omsetningen av ferskfisk Det er

lev e"re r

SILDOLJEMASKI ER

fra lager:

SPEKKHAKKE R BH 50 RIVEMASKINER BR lO

" BR 20

" S R 3

MØLLER SM 2

n

SM 3

" ^SM 4

,, SM 6

våre kjente

og

anerkjente typer.

Send en forespørsel fil

A.S. MYRENS VERKSTED

Postboks 4200 OSLO Telef. 371820

~~--~---

t1l en viss grad beroligende, at fØrstehå:ndskjØJ)ene av bri- tisk-fanget sild til produksjon av kippers - for hvilken vare The Boards salgs- og reklamekampanje fØrst og fremst hk satt inn - har Øket med 5,08 .pst. i forhold til i 1951.

2V[engdemessig sett oppnådde imidlertid ikke denne Økning å utligne nedgangen i salget av britisk-J,anget sild til fersk- bruk. Den samlede nettonedgang ble på 7,05 i forhold til i 1951.

Om East-Angliasesongen skrives det, at den falt over- veiende uheldig ut for salterne, idet det bare .i 14 dager i Yarmouth og 15 dager i Lo-vvestoft var å få sild til salting.

Det samlede antall dager for begge havner, hvori salternes arbeidsstokk hadde hel beskjeftigelse var fem. Av den sild som ble allokert dem tilbakeviste og overfØrte salterne 8,3 pst. til melfabrikkene.

Kvantumet av sild til ferskeksport utgjorde 5600 crans, eller 4 til 5 ganger mer enn i 1951. Det meste ble solgt til 1 s j e~koslovakia.

Forhåpninger om økt dansk hermetikkeksport.

IfØlge «Dansk Fiskeritidende>> for 22. mai gikk ekspor- ten av dansk fiskehermetikk fra 1951 frem fra 17,3 mill.

kr. til 21,4 mill. kr. i 1952. Økningen blir med andre ord på 25 pst. På spØrsmål fra Erhvervenes Oplysningsråd har direktØr Orla Davidsen i Foreningen for Danmarks Fiske- konservesinclustri, uttatt at han mener at elet normalt bØr være avsetning for mellom 15 og 20 mill. kroner i fiske-

(

@ ~~s~'- .,

Nr. 22,4. juni 1953 hermetikk ^•0111 året til eksportmarkedene. Han tror at det kan være n1ulig;heter 1for stigning i eksporten også i år.

Avsetnings1nulighetene er gode, sier han, men det er prisene ikke. Konkurransen med hollendere og nordmenn er stor.

De danske hermetikkfabrikker har nå fått tilstrekkelig av hviublik.k: og dermed kunnet .slutte med å bruke alumi- nium, som er ko'Stbar. Den kan anvendes med fordel til reker - •en iakttagelse, som det falt i vår lodd å gjØre skjØnt vi kjØper aluminiumen fra Norge. Fabrikker som har aluminium på lager selger den nå ut - til dels til under kostpris, men det dreier seg ikke om stØrre kvanta.

Islands torskefiske.

IfØlge underretning fra Fiskifjelag Islands utgjorde ut- byttet av torskefiskeriene .på Island den 31. mar.s i alv 80 226 tonn slØyd f~sk med hode mot i fjor på samme tids- punkt 81 201 tonn, hvorav frosset til filet 32 508 tonn

(mot i fjor 38 172 tonn), anvendt til tØrrfisk 21 780 tonn (i fjor 5643), 1hermetikk 81 tonn (i fjor 173 tonn), saltet 24 974 tonn (i ·fjor 17 376 tonn), til ifabrikker 10 tonn (i fjor 453 tonn), andre anvendelser 873 tonn (i fjor 695 tonn).

A ^verter "Fiskets Gang'!

~\'l~ ""'~'

c; Y ~\l \..\)"\Y»'

Ø ^J ~ ~ De to fabrikkene som hadde installert inndampingsanlegg

l ' for limvann, FLADMARKS SYSTEM, produserte under

FLERE

siste sesong heimel med et mindre brennstofforbruk pr. sekk enn tidligere

^uten

inndamping. Anleggene hadde hvert en garantert kapasitet 300 t. limvann pr. 24 h., men viste seg

praksis å yte vesentlig mer.

ANLEGG ER NÅ UNDER LEVERING.

Undersøk hvordan De kan spare brensel og øke melpro- duksjonen ved FLADMARKS inndampingssystem.

Merk: Våre apparater for inndamping av limvann (Fiadmarks system) kan etter ønske benyttes for trykkinndamping eller inndamping under vakuum - eller en kombinasjon av begge disse inndampingsmåter.

^Spør

oss

før De bestemmer Dem l

A.S. MYRENS VERKSTED OSLO

POSTBOKS 4 2 0 0 - TELEF. 371820

~---

Nr. 22, 4. juni 1953

Fiskeforsøk med torskegarn av nylon og perlon vinteren 1953.

Forsøksleder Peder Vernes, mjk »Alken«, Myre Vesterålen.

Fcd JJ1agnus Ha/aas.

Vinteren 1952 ble det av FiskeridirektØren satt i gang fiskeforsØk med nylongarn under torskefisket i Lofoten.

Fm·søkene ble fortsatt vinteren 1953. Dette :år ble imid- lertid forsØkene henlagt til fiskefeltet utenfor JVIyre i Vester- ålen.

Foruten nylongarn ble det i 1953 også benyttet garn av perlon som er en ny syntetisk .trådtype. I en garnlenke av vanlig torskegarnstråd ble elet satt inn 2-3 garn. av henholdsvis nyLon og perlon.

Den oppsatte tabell over resultatet er utarbeidet på grunnlag av rapport fra Peder Vornes som ledet for-

~økene.

Som det fremgår av tabellen, er elet trukket ut den dag- lige gjennomsnittsfangst pr. garn pr. dag og til slutt regnet ut gjennomsnittsfangsten pr. garn pr. dag basert på alle crekninger av angjeldende garntype. Tiden for forsØkets gjennomfØrdse var ,fra og med 2. februar til og med 3.

mars 1953.

For alminnelig torskegarn gjelder det 35 trekninger med en gjennomsnittsfangst av 3,58 fisk pr. garn pr.

dag.

KyLon 12 trekninger

=

11,16 fisk pr. garn pr. dag.

Perlon 23 10,75 - » -

BERGENS

Gjennomsnittsfangsten for garn av nylon og perlon ligger som det vil ses meget hØyt :_ forhold til vanlige torske- ga,rn.

Av konklusjonen fra fiskeforsØket med nylongarn i 1952 f,·emgår elet at gjennomsnittsfangsten med nylongarn lå 50

p~t. over alminneJi,g torskegarn.

Av tallene for gjennomsnittsfangsten for perlon-garn i 1953 fremgår at disse garn har .fisket 3 ganger så meget som alminnelig torskegarn.

Forskjellen i ,fiskeevne kan ha flere årsaker, bl. a. fØl- gende:

Til forsØket i 1952 ble elet benyttet nylongarn med tråd- tykkelse som .tihvarer 12-15 bomullstråcl, en forholdsvis tykk tråd til torskegarn. MaskestØrrelsen var 6X-67G omfar pr. alen, el. v. s. forholdsvis små masker. I rapporten fra dette forsØk ble elet ela også bemerket at fisken var små-·

fallen.

Ved forsØket i 1953 ble det brukt nylon- og perlongarn med en tykkelse i tråden betegnet med 300 denier 12 tråclet, som tilsvarer bomullstråcl 12/12 og maskestØr.relsen var 6-67'4 omfar ₁pr. alen.

På grunnlag av ovenstående ser elet ut til at både tråd- tykkelsen og maskestØrrelsen var mer gunstig ved dette for-

s~~k enn elet var ved foregående års prØvefiske.

Forts. neste side.

K R E O l T B A N K A/s

KONTORER: BERGEN OG OSLO FILIALER:

VESTERÅLENS KREDITBANK, MELBU RANA KREDITBANK, MO l RANA

Bergen Fiskeindustri ⁴ /s

Kjølelager .... Fryseri - lsfabrikk

Bontelaboanlegget delvis driftsklart.

Kristianholmsanlegget fortsetter inntil videre.

Tlf. Bontelabo: Sentr. 19 663 Telegr.adr.:

Kristiansholm: 56781 - 56709 Kjøleanlegget

Hughes Ekkolodd

/or store og små fartøyer

er fremdeles det beste

2000 leveringer etter krigen Det advares mot etterlikninger

INGENIØRFORRETNINGEN ATLAS Afs

Øvre Vollgt. 7 OSLO Tlf. 4114 97

L A K S L A K S L A K S IMPORTERAR

L A K S L A K S

FIRMA ANDERS OQVIST, STOCKHOLM

TEL 41 19 00, 40 OI 96 TGM.ADR. «LAXOQVIST» REFERENS: AB SVENSKA HANDELSBANKEN, STOCKHOLM