Visning av Misjon og kirke: aktuelle samarbeidsavtaler mellom misjon og kirke i Kamerun og Madagaskar

Misjon og kirke

Aktllelle snlllnrbeidsnvtnier lIIellolll lIIisjOIl og kirke i Knlllert/ll og Mndngnskar*

A V THOR TORBJ0RNSEN

Norske misjonsselskaper er ikke kommet sa langt nar det gjelder en ny holdning til de unge kirkene. am misjonstenkningen her i landet hal' vist nye veier a ga, hal' gjennomfaringen av dem heller gatt sent.

De nye avtalene med Madagaskar og Kamerun kom vel sent sammenIiknet med hva misjonsselskaper i andre land hal' nadd frem til. Her er vi noksa «belastet» i Norge.

Vi fikk litt av et sjokk da generalsynoden i Kameruns evangelisk- lutherske kirke J973 ensidig sa opp den samarbeidsavtalen som ble inngatt i 1968. Dvs. denne avtalen val' aldri blitt ratifisert. Na safte kirken hardt mot hardt og forlangte en ny avtale hvor kirkens integritet og seIvstendighet ble tatt alvorlig. Men kirken overlot til misjonen a ta initiativet til en ny avtale.

Det ble en virkelig vekker for oss. Vi val' satt i en tvangssitua- sjon og matte fare forhandlinger ut fra det. Men a fare fOl·hand- linger i en tvangssituasjon er ingen lett oppgave og gil' sma mulig- heter for en fri og broderlig atmosfrere.

Med Madagaskar val' det pa en mate annerledes. Del' val' det NMS selv som tok initiativet. Det ble gjort ved forberedende kon- sultasjoner med kirkeledere i februar 1973. De avsluttende for- handling"· ble fart i Tulear i september 1974, og resultatet god- kjent av NMS's landsstyre i des ember samme ar og av den gassiske kirkes ekstraordinrere generalsynode mai 1975.

Ogsa pa Madagaskar kom vi i en press-situasjon. Visstnok hadde kirken ventet pa at misjonen skulle ta initiativet, men nar vi farst tok det, forlangte kirken at vi skulle ga adskillig lenger enn vi foreslo. NMS's forhandlere ble faktisk forelagt et diktat. Dette inspirerte en erfaren og fOnluftig misjonrer til falgende uttalelse:

,~ Foredrag holdt p5. studiedag arrangcrl av Nordisk Institutt for Misjons- forskning og 0kumenisk Forskning, Stavanger 7. oktobcr 1975.

«Nih' vi har ventet sa lenge med a gi kirken full selvstendighet, kan vi ikke venfe annet enn at de dikterer nar de ferst fh heve til det.»

Bade i Kamerun og pa Madagaskar dreide det seg om misjonens integrasjon i kirken.

Pa ell mate var misjon"'rene alt for lenge siden integrert. De hIe piassert av kirken og sto under kirkens ledelse i sitt arheid.

Men det som sto igjen, var at misjon"'rkonferansen fremdeles eksisterfe som et mellomledd mellom kirken ute og NMS's ledelse her hjemme. Dette hIe del na slutt pa.

Men m. h. t. integrasjonen var de to kirkenes holdninger for- skjellige pa et punkt, nemlig nar det gjelder misjon"'renes rett til a Ita sine egne samlinger.

I Kamerun var holdningen den at misjon"'rene iklle hurde ha sine egne misjon"'rmefer. Det hIe sett pa som diskriminering. Pa Madagaskar derimot mente man at del var misjonens egen sak a organisere et misjon",rsamv",r ledet av en tillitsmann. De to kir- kene hadde her forskjellige syn pa selve integreringen.

Men felles for dem hegge var at misjonskonferansen i dens tid- ligere form matte legges ned og af forhindelsen med misjonen skulle ga direkte fil Norge uten noe mellomlegg ute pa feltet.

Pa Madagaskar hadde misjonens tillitsmann v",rt selvskrevet medlem av kirkestyret. NMS's fOJ'slag gikk ut pit at dette forholdel skulle fortseUe, men def satte kirken seg imot. Misjon",renes tillits- mann skulle i det hele tatt ikke ha noen offisiell status og skulle ikke nevnes i avtalen.

I Kamerun er tillitsmannen ikke offisielt medlem av kirkestyret.

Men han hlir offe innkalt til motene.

Kirkens selvstendighet er ikke noe nytt hverken pa Madagaskar eller i Kamenm. Pa Madagaskar hie den kirkelige selvstendighet gjennomfert i elapper: I. Generalsynoden 1950 og 1952. 2. Gene- ralsynoden 196t og 1962. I Kamerun hie kirken organisert i 1960.

Det som stod igjen var misjonens representasjon i de forskjellige styrende instanser.

De nye avtalene tar skrittet fullt ut: ingen selvskrevne represen- tanter fra misjonen i de kirkelige instanser. Misjon",rene star pa like linje med de nasjonale. De kan velges inn i slike posisjoner, men da er det kirken selv som velger demo

Alt arheid legges inn under kirken, ogsa de institusjoner misjo- nen hittil har hatt ansvar for.

Hvorledes blir sa mlsJonens og mlsJonrerenes stilling? Vi! de kunne fylle sitt apostoliske oppdrag nar alt initiativ overlates kirkene?

For a kunne svare pa det rna vi ga tilbake til selve utgangs- punktet, til den hellige skrift, srerlig til NT og hva det sier om selve 1IIisjonsbegrejJet.

Douglas Webster sier: «NT gil' ikke no en lettfattelig definisjon av hva misjon er, men det stiller 055 overfor en 111isjonerende Gud og en misjollerende hirke) ,

Jeg er ikke enig med Webster i at NT ikke gil' noen !ettfattelig definisjon av hva misjon er. Men derimot er jeg helt enig med ham i den siste del av uttalelsen om den misjonerende Gud og den misjonerende kirke. Det horer med til sentrum i evangeliet.

Likesom Faderen sendle sin Sonn til verden, sendte Sonnen sine disipler til verden. (Johs. 17.lS og 20.21)

Gud sendte sin Sonn til verden. Han levde, dode og oppstod for 055. Han lever i dag som Herren som hal' all makt i himmel og pa jord. <<Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus» (I. Kor. 3.11).

Men Paulus sier ogsa at det val' han som la grunnvollen: «Etter den Guds nade som er meg gitt, hal' jeg lagt grunnvollen som en vis byggmester.» (I. Kor. 3.11) Men sa fortsetter han: «en onnen bygger videre». Vi hal' sendt ut misjonrerer og frukten av vart arbeide er menigheter og kristne kirker i «de fjeroe lande».

«Dere skal vrere mine vidner,» sier Mesteren. Men den hellige And er hovedvidnet. «Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger pa deb>. (Sa1me 127.1) «Men en onnen bygger videre,» sier Paulus. Det samme kan ogsa vi si: Andre byg- ger videre. La oss ogsa ta med disse ordene: Hverken er den noe som planter, eller den som vanner, men Gud^S01ll gil' veilst. (I. Kor.

3.7)

De afro-asiatiske kirkene er ikke vare kirker. De kristne er ikke v(!re kristne. De er Guds folk, Kristi legeme, Kristi kirke. De byg- gel' pa samme gnmnvoll! Jesus Kristus, apostlenes og profetenes grunnvoll. De harden samme Herre, samme tro, samme And, samme dap, samme Gud og Fader. De hal' samme funksjon: Kristi legeme og Kristi vidner. Det rna vi som sendekirker og misjon ta konsekvensen avo

1 NMS gamle misjonrerinstruks § 4 heter det: «Missionens 0ie- med er at forplante Guds menighed».

Misjonens virksomhet og den Hellige Ands gjerning har fart til at Guds menighet er forplantet til fjerne land. Men ogsa den unge kirken skal selv {orj,lallte seg videre. Den skal bli selvstendig og misjonerende. Det er slik evangeliet stadig gar videre og Guds menighet forplanter seg utover jorden. Selvstendige kirker er en naturlig og nadvendig kOllsekvells av misjonsarbeidet. Men misjo- nens mal gar langt videre. Misjonens mal er eskatologisk. «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderiket til et vidnesbyrd for aile folk, og da skal enden komme». (Matt. 24.14) Dette er ogsa malet for de unge kirkenes virksomhet i evangelie- forkynnelsen. Her er del ingen prinsipiell forskjell pa dem og oss.

Skal vi ta konsekvensen av at den unge kirken er kirke i bibelsk forstand med de funksjoner og de oppdrag som tilligger Kristi legeme i verden, ma vi innse at denne kirken hal' del i og ansvar for «evangeliets eskatologiske program».

Noen viI kanskje mene at nar den unge kirken er blitt selvstendig og selv har initiativet, er sendekirkens/Misjonsselskapets oppgave fullfart. Kirhen rna selv bygge videre.

I 1969 skrev Gunnar Lislerud at «den unge kirken ma sta sam- men med sendekirken i det totale misjonsprogram».

I 1975 vii den unge kirken snu litt pa denne uttalelsen og si det pa falgende mate: «Sendekirken/Misjonsselskapet ma sta sammen med den unge kirken imisjonsprogrammet.»

I de senere arene har det vist seg tendenser til at de unge kirkene heIst viI sta helt alene pa egne ben og greie seg helt alene. I Mora- torium fra Bangkok foresl1ls det at sendekirkene/misjonene, ihvert- fall for et visst tidsrom, trekker sitt personell og sin akonomiske stotte tilbake, slik at de unge kirkene far frigjare seg fra avhengig- heten av utenlandsk hjelp.

Selv om Moratorium har fatt en blandet og del vis svrert kjalig mottagelse, inneholder den positive ting som vi rna ta alvorlig.

Det har ikke bare vrert heldig for de unge kirkene at vi har gjort dem sa avhengig av oss. Del er fare for at det har hindret utviklin- gen av en sunn kristen ansvarsfelelse.

Moratorium har vakt en del negative reaksjoner ogsa fra afri- kanske kirkeledere.

Vi kan nevne generalsekretreren for Mekane Yesus, Kes Gudina som uttaler at Moratorium ikke holder teologisk.

Ogsa generalsekretrer Rakotomalala i Den gassisk-lutherske kirke hal' uttalt seg. Han finner at' Moratorium hal' sine positive sider,

men fartsetter: «Likevel er jeg i tvil am det er riktig a sette ideen ut i livet. En slik avgjerelse far lell preg av menneskelige vurderin- ger ag tankemenstre, glemmer at Kristus er kirkens herre. Hans ard ma Viere bestemmende far den kristne kirkes liv i verden. Noe helt

annel er det am ytre farhald ag plutselige amveltninger tvinger frem et brudd. Enhver kirke ma liere seg til a mestre kritiske situa- sjaner. I mange land har kirkene stare prablemer a kjempe med, ag de har ingen garanti am en lellere fremtid. Derfar er rett far- statt aile kirker pa vei mat et Maratarium.»

Dette er klare arcl. Kammentarer er averfledige. Jeg slutter meg til det Rakatamalala her har sagt, ag far meg er dette blitt en kan- klusjan pa min vurdering av Maratarium.

Selv am vi kan ha vektige argumenter mat Maratarium tealagisk ag ut fra Guds ard, har det Viert ag er det fremdeles en tankevekker far ass. Verdenssituasjanen gjer det klart at det ikke er selvsagt at samarbeidet mellam sendemenighetene ag de unge kirkene ka"

fartsette.

Vi ma farberede ass pa at bruddet kan komme av arsaker som hverken kirken ute cller misjonen hjemme er herre over.

NMS-avtalene med Madagaskar ag Kamerun understreker sterkt fellesskapet mellom misjan ag kirke, bade fellesskapet i troen ag fellesskapet i appdraget: a farkynne evangeliet til jordens ender.

Siktepunktet far NMS samarbeid med kirkene pa Madagaskar ag i Kamerun ma heretter Viere a sette disse kirkene istand til a greie seg selv uten hjelp fra misjanen. Derfar har lederutdannelsen heyeste priOl·itet pa NMS's hjelpepragram.

Jeg er spent pa am vi maHer a gjennamfere delle. Det skal det bade mat ag beslullsamhet til.

Det vi na ma ta app til alvarlig nyvurdering er de ekanamiske investeringene, nye tiltak ag prasjekter.

Ved misjanens hjelp er det reist stare institusjaner. Ikke minst gjelder dette den hjelpen vi har fatt fra NORAD. Stare skalebygg ag internater er i de senere arene blitt reist i Afrika. Far NMS' vedkammende gjelder dette Madagaskar ag Kamerun.

Men en ting er a reise disse insfitusjanene. En annen ting er a drive demo Til det trenges ekonamiske midler som kirkene har stare prablemer med a skaffe tilveie. NOR AD gir agsa driftsstette til institusjoner. Bade far nye prasjekter ag for driftsstelle til in- stitusjonene farlanges det at det skal Viere narske ansvarshavende.

Det sier seg selv at i en tid med gjennamfaring av kirkelig selv-

styre skaper dette ganske store problemer. Den okonomiske hjelpen forer til at det som skulle vrere kirkens ansvar, blir tatt fra den og at den fremdeles blir avhengig av Misjonsselskapet.

Det har vrert hevdet at misjonen ikke burde sette i gang noe nytt tiltak som kirken selv ikke kan overta i overskuelig fremtid. Dyre- kjopt erfaring har lrert oss at dette ma vrere riktig. Derfor ma vi vrere pa vakt mot aIle de velmenende tilbud fra organisasjoner og snille mennesker som onsker a vrere med og sette igang nye tiltak pa misjonsmarken.

Vi er nemlig kommet i den situasjon at misjonen og kirken er bundel i gjensidige forpliktelser som det er vanskelig a komme ut av og som kan gjore kirkens avhengighet permanent.

Det sier seg selv at dette skaper store problemer og alvorlige hind ringer for en sunn og naturlig kirkelig utvikling.

Det samme gjelder tildelingen av misjonrerer. 0konomisk sett er del en stor fordel for de unge kirkene at de har mange misjonrerer.

Del betyr gratis arbeidere, og for en kirke sam sliter hardt med okonomien, er det en stor fristelse a be om sa mange misjonrerer som mulig. Dessuten rna det innrommes at det ofte ser ut til a vrere den eneste farbare vei for a skaffe arbeidere til kirken.

Noen vii kanskje sporre om det ikke ville vrere bedre a gi okonomisk hjelp slik at kirken kunne lonne sine egne istedenfor a fa mange utenlandske misjonrerer. Det er en besnrerende tanke, men slett ikke problemfri.

For del forste er det ikke Misjonsselskapets viktigste oppgave a gi penger. Nar vi gjor det er det fordi nod en tvinger oss til det.

Men ifolge NMS's grunnregler er Selskapels formal a fremme Guds rike blant folkeslagene ved utdannelse, utsendelse og underhold av misjonrerer - ikke ved utsendelse av penger.

For det andre - og del er det viktigste - svekker vi kirken ved en slik okonomisk politikk. Bare a fa og ta imot hjelp fra andre er ingen spore til egel initiativ og ansvar. Del er ved eget ansvar og initiativ kirken styrkes og seltes istand til a bygge videre og arbeide for utbredelsen av Guds rike i folkel.

Det ville imidlertid vrere galt a si at del bare er den okonomiske situasjon som gjor at kirken tar imot misjomerer. Det er - tross all - bare en side av saken.

De unge kirkene lider ofte under mangel pa arbeidere. De kan ikke skaffe nok folk. En av grunnene til det er at ungdom som vii skape seg en fremtid ikke tiltrekkes av tjenesten i kirken. De kan

oppn5 langt starre sikkerhet akonomisk ved !I ta an net arbeid.

Kirken har ikke midler nok til 5 betale sine arbeidere ordentlig.

Dette er et sfort og s!lrt problem.

Mangelen p5 arbeidere gjar at det virkelig er behov far misja- na::rer. Dertil kommer at del' detenna er tnerke omrader hvor evan- geliet ikke har v",rt farkynt, er det et faktum at misjan"'rbehavet til dels er start ag at vi med frimadighet kan sende ut misjan"'rer.

Men deres arbeid og innsats er na helt infegrert i kirken.

Det er agsa sagt av kirkeledere at misjan"'rene er bedre istand til a skape milja enn de nasjanale arbeidere ag at de s",rlig av den grunn fremdeles trenger misjomerer.

Her er vi inne pa det aller viktigste. De unge kirkene gir uttrykk far at de fremdeles - ag kanskje ikke minsflIlI - trenger den ande- lige kraft ag inspirasjan sam misjanen farmidler. Matte dette gjore ass bade ydmyke ag frimodige i tjenesten!

Samarbeidet mellam misjan ag kirke m5 forst ag fremst baseres p5 et unelelig fellesska/l. Det betyr far det forste at der IlVar misja- nen begynte a bygge, del' bygger kirken selv videre. Men i I. Kar.

3.10 foyer Paulus til en farmaning: «Enhver se til hvordan han bygger videre.»

Selv am apastelen averlat byggingen i Karint til andre, appl10rte ikke hans amsarg far menigheten. Hans brev b",rer vidnesbyrd am det. Han fulgte farfsatt med ag dyrket fellesskapet. Dette er agsa en retningsviser far ass sam hal' fatt det apastoliske oppdraget a v",re med ag fremme Guds rike blant folkeslagene.

Det er ingen tvil om at de unge kirkene fremdeles onsker felles- skap med senderkirkene, men et fellesskap i frihet hvor senderkir- kenes innsats integreresimoftagerkirken. At de

na

NMS har nettopp fatt nye samarbeidsavtaler med kirkene i Kamerun og pa Madagaskar. Den kirkelige selvstendighet sam ble vedtatt i prinsippef for flere ar siden, blir na for alvor realisert. Vi var faktisk i den situasjon at kirkene krevde dette. Det viser at vi var ute i seneste laget. Det hal' v"'rt en belasfning for kirkene a v",re dirigert av utlendinger n5r nasjanen har fatt sin frihet og selvstendighet.

Men selv am vi var lovlig sent ute, skjedde det en forlasning da 17

de nye avtalene var et faktum. Det var pMagelig. Del hie el felles- skal) i friltel.

Det kan godt tenkes at effektiviteten i arbeidet n!l ikke vii bli den samme som for. Men er det s!l sikkert at effektivitet etter euro- peisk og amerikansk m!llestokk er det mest relevante? I Guds rike m!lles det ofte med andre mal enn vare.

Kirken har selv ansvaret for «det eskatologiske program», og forst n!lr de selv Hr ansvard, far de vise sin modenhet og utvikle den.

Vi har et problem her i Norge og det er at vi har en god rekrut- tering av misjomerer. Slik situasjonen ser ut til a utvikle seg ma vi vrere forberedt pa a redusere st)'rken pa de tradisjonelle feltene, f. eks. Etiopia og Madagaskar.

Men nAr

sa

Vi viI ogsa undersoke muligheten for n)'tt arbeid i SOr0st-Asia.

Det er var oppgave a ga videre, stadig videre med evangeliet.

«Evangeliet om riket skal fork)'nnes over hele jorderike til et vidnesb)'rd for aile folk, og da skal enden komme.» (Matt. 24.14)