132 kV Rosten – Vågåmo - Endringssøknad

(1)

Norconsult AS NO 962392687 MVA

Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Hovedkontor: [email protected]

Tel: +47 92 28 94 47 | Fax: +47 67 54 45 76 Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika www.norconsult.no Norges vassdrags- og energidirektorat

v/Inger Helene Waagaard Riddervold Postboks 5091 Majorstua

0301 OSLO

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

NVE 2008006404-99 5154998\132 kV Rosten - Vågåmo 2016-02-01

132 kV Rosten – Vågåmo - Endringssøknad

1 BAKGRUNN

Oppland Energi AS har omsøkt og fått anleggskonsesjon til bygging og drift av 132 kV ledning Rosten – Vågåmo for tilknytning av kraftproduksjon fra Rosten kraftverk til sentral- og regionalnettet, ref. NVE 2008006404-99.

I forbindelse med detaljprosjekteringen av 132 kV kraftledning Rosten - Vågåmo viser det seg at det er ønskelig med mindre endringer i konsesjonsgitt kabeltrasé mellom kabelendemasten ved Skjellom og Vågåmo transformatorstasjon, samt noen endringer i spesifikasjonene av ledningen. Under følger søknad om endringene, begrunnelse og beskrivelse av de omsøkte endringene og en kort redegjørelse for eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn.

2 FORMELLE FORHOLD

2.1 Endringssøknad etter energiloven

Oppland Energi AS søker med dette om konsesjon etter energiloven av 29.06.1990, § 3-1 om bygging og drift av følgende elektriske anlegg:

 Endret kabeltverrsnitt Skjellom – Vågåmo o TSLF 2x3x1x630 mm²Al

 Endret utforming av kabelgrøft

 Endret kabeltrasé

o Endring Nugga: 600 m lang endring av jordkabeltraseen mellom Øygardsvegen nord for Gardsøy og Vågå hotell

o Endring Berget og Skjellom: 545 m lang endring av jordkabeltraseen fra kabelendemast øst for Skjellmyre til Skjellvegen og videre langs denne forbi Skjellmyre

 Endring av mastetype

o Kabelendemast Rosten og Skjellom endres til stålmast bestående av hulprofiler o Vinkelmast ved Rusten endres til stålmast bestående av hulprofiler

(2)

132 kV Rosten – Vågåmo. Endringssøknad. Side 2 av 13

o Master på strekningen Rosten - Tordkampen endres fra tre til kompositt o Master på strekningen Rusten – Skjellom endres fra tre til kompositt En nærmere beskrivelse av omsøkt anlegg og konsekvensene av dette er gitt i kapittel 3.

2.2 Forhåndsuttalelser

I en uttalelse fra Oppland fylkeskommune mottatt 27.11.2015 fremgår det at planene om å legge kabelen sør for Skjellmyre sikrer hensynet til kulturmiljøet på Skjellom på en god måte. Fylkeskommunen vurderer at ny trasé ivaretar hensynet på en bedre måte enn opprinnelig trasé. De nye justeringene berører for øvrig areal hvor potensialet for funn av ukjente kulturminner vurderes som lavt. Det vil derfor ikke være behov for å gjennomføre ytterligere arkeologiske registreringer i forbindelse med disse endringene.

Fylkeskommunen gjør imidlertid oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner § 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.

2.3 Samtidige søknader

Parallelt med foreliggende endringssøknad fra Oppland Energi omsøker Eidefoss Nett oppgradering av sin 66 kV forbindelse mellom Vågåmo og Nugga. 66 kV forbindelsen er omsøkt i fellesgrøft med 132 kV kabelen tilhørende Rosten-Vågåmo fram til Nugga, og deretter i egen kabelgrøft inn til Nugga transformatorstasjon.

Eidefoss Nett omsøker også å rive eksisterende 66 kV ledning på samme strekning.

3 BESKRIVELSE AV ENDRINGENE 3.1 Endring av kabel- og linetverrsnitt

I anleggskonsesjonen er det gitt tillatelse til en ca. 2,5 km lang jordkabel med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt 3x1x1200 TSLE mellom Skjellom og Vågåmo transformatorstasjon. Gjennom

konsesjonsbehandlingen er det likevel forutsatt i dokumentet «Bakgrunn for vedtak» fra NVE at

kabelendemasten ved Skjellom skulle flyttes øst for kulturmiljøet i dette området. Dette ville ha medført en kabeltrasé på 2,9 km, selv om det står spesifisert 2,5 km i anleggskonsesjonen. I anleggskonsesjonen er det ikke presisert tverrsnitt på konsesjonsgitt linetype, men i konsesjonssøknaden står denne oppgitt til

3 x FeAl 240.

Med de oppgitte ytelser for generatorene i Rosten og Nedre Otta, pluss maksimal innmating over 66 kV transformatoren i Nedre Otta, blir maksimal overføring fra T-punktet til Vågåmo i størrelsesorden 245 MVA.

Ut fra termisk grenselast for kabler må derfor tverrsnittet for kabelen inn til Vågåmo økes i forhold til konsesjonsgitte spesifikasjoner. Det søkes derfor om å legge to sett med kabler á TSLF 3x1x630 mm² Al.

Legging av to kabelbunter i stedet for en vil medføre at kabelgrøften blir noe bredere enn tidligere omsøkt.

Avstand mellom kablene vil være 50 cm, slik at kabelgrøften vil bli 60 cm bredere enn ved omsøkt løsning, se Figur 1. Nødvendig byggeforbudsbelte på 5 meter vil bli uendret i forhold til konsesjonsgitt løsning. På strekningen mellom Vågåmo og Nugga planlegges det også for 66 kV kabel i samme grøft, se Figur 2, og nærmere beskrivelse i kapittel 3.2. Det presiseres at endring av kabeltverrsnitt og grøftebredde avhenger av en eventuell utbygging av Nedre Otta kraftverk. Dersom dette prosjektet ikke realiseres vil Rosten kraftverk tilknyttes ett kabelsett a 3x1x630 mm²Al. Løsningen vil da bli lik den som allerede er omsøkt hva angår grøftebredde og arealbeslag, med unntak av strekningen med fellesføring av 66 kV.

(3)

Linetypen for luftledningen vil endres til FeAl 120 på strekningen fra kabelendemast ved Rosten til Rusten og FeAl 329 fra Rusten - Vågåmo.

Figur 1. Prinsippskisse for kabelgrøft med to sett 132 kV kabler.

Figur 2. Prinsippskisse for kabelgrøft med to sett 132 kV kabler og en 66 kV kabel.

(4)

3.2 Endring kabeltrasé Nugga

3.2.1

Begrunnelse

Sør for Blessom er det gitt konsesjon til å gå på vestsiden av boligfeltet før traséen følger Øygardsvegen fra Blessom. Etter at konsesjonsbehandlingen for 132 kV ledningen har blitt gjennomført har det kommet frem at det må etableres en ny og sterkere 66 kV forbindelse mellom Vågåmo transformatorstasjon og Nugga transformatorstasjon. Eksisterende 66 kV går i dag som luftledning over en strekning på ca. 2 km, hvorav siste 550 meter på felles stolperekke med en 22 kV ledning.

Siden 132 kV ledningen skal legges i kabel mellom Vågåmo og Skjellom vil det være hensiktsmessig å legge 66 kV forbindelsen i samme kabelgrøft. Ved å legge 132 kV kabelen som omsøkt er det mulig å føre 66 kV kabelen og 132 kV kabelen i felles grøft til et punkt øst for elva Nugga. Eksisterende 66 kV ledning vil bli revet. På denne måten vil det totale arealbeslaget bli mindre som følge av fellesføring.

Figur 3. Oversiktskart som viser konsesjonsgitt kabeltrase for 132 kV i blått og omsøkte endringer for 132 kV i rødt.

3.2.2

Beskrivelse

Fra Øygardsvegen nord for Vågå hotell vil kabelen legges i et felt i Øygardsvegen ca. 270 m før den krysser elva Nugga. Kabelgrøften vil ha en bredde på ca. 1,4 meter. Kablene vil krysse elva Nugga. Langs bredden av Nugga er det i dag en høy muret kant, se foto i Figur 4. Bunnen består av store, flate steinblokker. På stedet hvor kabeltraseen krysser elva er steinblokkene borte, sannsynligvis grunnet flomskader. På dette stedet vil elvemassene bli fjernet ned til fjell. Deretter pigges det plass til OPI-kanal med 12 stk. 160 mm rør

(5)

132 kV Rosten –Vågåmo. Endringssøknad. Side5av13

(se bilde i Figur 4). OPI kanalen vil bli 1,2 m bred og 0,5 m høy, inklusive støp i bunn og topp. Betongen vil bli dekket med stedlige elvemasser.

På østsiden av Nugga vil kabelen gå nordover over dyrket mark over en strekning på ca. 300 meter forbi Gardsøy til opprinnelig trasé i Øygardsvegen.

Kart som viser omsøkt traseendring er vist i Figur 5.

Figur 4. Eksempel på OPI-kanal ved kryssing Nugga.

Figur 5. Utsnitt av fellesføring 132 kV og 66 kV på strekningen Vågåmo-Nugga der det er behov for

samordning mellom tiltakene. Konsesjonsgitt trasé for 132 kV kabel er markert med blå heltrukket linje. Rød stiplet linje viser omsøkt endring for 132 kV kabel fra Oppland Energi, mens grønn stiplet linje viser omsøkt 66 kV kabel til erstatning for luftledning mellom Vågåmo og Nugga fra Eidefoss Nett.

(6)

3.2.3

Grunneiere og rettighetshavere

På strekningen mellom Vågåmo og Vågå hotell vil det ikke bli endringer i omsøkt traseløsning. En endret oppbygning av kabelgrøften innebærer ingen endring i byggeforbudsbeltet, men grunnavtalene må oppdateres med hensyn på ny teknisk løsning.

Endret kabeltrase mellom Vågå Hotell via Nugga og opp til Øygardsveien og vil påvirke to grunneiere som vist i Tabell 1. Eidefoss Nett har kommet til enighet med grunneier og kommune om endringen.

Tabell 1 Grunneiere ved endring Nugga.

GNR BNR NAVN ADRESSE POSTNR. POSTSTED KOMMENTAR

0 0 Vågå kommune Edvard Storms veg 2 2680 Vågå

Kvernvegen og Øygardsvegen 22 1 Bakken Einar Skogbygdsvegen 209 2680 Vågå

3.2.4

Konsekvenser

Arealbruk, bebyggelse og bomiljø

Den omsøkte trasejusteringen går, som konsesjonsgitt trasé, hovedsakelig i vei eller over dyrket mark.

Lengden på konsesjonsgitt og omsøkt trase er begge ca. 600 m. Kabelstrekningen over dyrket mark utgjør ca. 300 m både for konsesjonsgitt løsning og for den omsøkte endringen. Samling av 132 kV og 66 kV ledningen i en felles kabelgrøft fram til passering Nugga innebærer en viss arealbesparelse.

Arealbesparelsen blir imidlertid tydelig når tiltaket sees sammen med riving av eksisterende 66 kV ledning tilhørende Eidefoss Nett. Forholdet til eksisterende 66 kV ledning er omtalt i egen søknad fra Eidefoss Nett.

Anleggsfasen vil medføre noe støy for boliger langs traseen. Jordkabelen vil ikke bli synlig i driftsfasen.

132 kV kabelen tilhørende Rosten – Vågåmo er beregnet å nå utredningsgrensen for elektromagnetisk stråling (≥ 0,4 µT) 3 m fra senter av kabelgrøft. En fellesføring med 66 kV kabel vil ikke føre til en ytterligere økning av denne avstanden fra senter kabelgrøft. Det er ingen bolighus innenfor denne avstanden fra kabelgrøften.

Naturmangfold

Omsøkt traseendring berører ikke viktige naturtyper, rødlistede arter eller andre viktige områder for biologisk mangfold. Kryssingen av Nugga vil skje på en strekning som er påvirket av tekniske inngrep gjennom kanalisering. Det er ikke forventet at tiltaket vil ha betydning for fisk så fremt anleggsarbeidet gjennomføres i perioder på året da konsekvensene av partikkeltransport er minst, primært i lavvannsperioder på sommeren.

Kantvegetasjonen vil bli ryddet på krysningsstedet, og det vil bli lagt til rette for reetablering av vegetasjon når anleggsarbeidet er avsluttet. Det vil ikke tillates trær med dypt rotsystem over kabeltraseen.

Landskap og kulturminner

Kabelen vil ikke påvirke landskapet på strekningen. Den nye kabeltraseen vil ikke berøre kjente automatisk fredede kulturminner, og potensiale for å støte på nye kulturminner vurderes av fylkeskommunen som lavt, og berører i mindre grad kulturminner enn konsesjonsgitt trase. Det er ikke behov for ytterligere § 9 undersøkelser langs den endrede kabeltraseen.

Ras og flom

Kryssing av Nugga vil skje på en del av strekningen som er kanalisert og delvis forbygget med store

steinblokker. En del av disse blokkene er i dag borte, sannsynligvis på grunn av flomskader. Kabeltraseen vil bli støpt ned i en OPI-kanal, og bli utformet slik at den ikke vil fungere som terskel eller føre til oppstuvning i Nugga. Det forventes ikke at tiltaket vil ha konsekvenser i forhold til flomforløp i Nugga.

(7)

3.3 Endring kabeltrasé Berget og Skjellom

3.3.1

Begrunnelse

Ved Skjellom er det gitt konsesjon til å legge kabel tvers over Skjellmyre til kabelendemast på nordsiden av myra. Kabeltrasé gjennom våte myrområder er utfordrende anleggsarbeid som vil kreve store

masseutskiftninger for å få tilstrekkelig stabile masser rundt kablene. En trasé rundt myra vil redusere kostnadene knyttet til anleggsarbeid. I tillegg kan en kabelgrøft gjennom et vått myrområde medføre

drenering av myra med påfølgende økologiske endringer. Dette vil unngås ved trasé rundt myra. En uttalelse fra Oppland fylkeskommune hvor de ber om å unngå inngrep i kulturmiljøet ved Skjellom, aktualiserer også en omlegging av konsesjonsgitt kabeltrase.

3.3.2

Beskrivelse

Justeringen er marginal ved Berget. Når kabeltraseen møter Øygardsveien føres kabelgrøften langs vei istendenfor over utmark.

I stedet for å passere rett gjennom myra vil omsøkt trasé bli lagt videre langs Skjellvegen, fra gården Skjellom over en strekning på ca. 470 meter. Deretter skrår kabeltraseen ca. 75 meter nordover gjennom utmark før den når kabelendemasten beliggende øst for Skjellmyre.

Figur 6. Utsnitt. Endring av kabeltrasé sør for Skjellmyre. Blå linje er konsesjonsgitt trasé. Rød linje er omsøkt endring. Rosa flate indikerer kulturmiljøet på Skjellom.

(8)

3.3.3

Grunneiere og rettighetshavere

Endringen vil påvirke tre grunneiere som vist i Tabell 2. Eidefoss Nett har kommet til enighet med grunneierne om endringen.

Tabell 2 Grunneiere ved endring Skjellom.

GNR BNR NAVN ADRESSE POSTNR. POSTSTED

20 1 Harald Sve Bjørdal Vågåvegen 23 2680 Vågå

20 6 Arne Bakken Skjellvegen 37 2680 Vågå

0 0 Vågå kommune Edvard Storm veg 2 2680 Vågå

3.3.4

Konsekvenser

Arealbruk, bebyggelse og bomiljø

Opprinnelig trasé over Skjellmyre er på 270 m, men omsøkt trasé på sørsiden av myra er på ca. 545 m.

Dette innebærer en økning i arealbeslag på ca. 0,38 daa i forhold til konsesjonsgitt løsning. 132 kV kabelen tilhørende Rosten – Vågåmo er beregnet å nå utredningsgrensen for elektromagnetisk stråling (≥ 0,4 µT) 3 m fra senter av kabelgrøft. Det er ingen bolighus innenfor denne avstanden fra kabelgrøften.

Naturmangfold

Den omsøkte traseen går i hovedsak langs Skjellvegen. Berørte areal består av myrkantvegetasjon og småskog i et område med spredt bebyggelse. Omsøkt traseendring berører ikke viktige naturtyper, rødlistede arter eller andre viktige områder for biologisk mangfold.

Landskap og kulturminner

Konsesjonsgitt trasé på nordsiden av Skjellmyre ville gått gjennom et område med et kulturmiljø med regional verdi. Kulturmiljøet består av fraflyttede husmannsplasser og et område med fossile dyrkingsspor.

I en uttalelse fra fylkeskommunen datert 20.11.2015 oppfordres utbygger til å planlegge tiltak (anleggsveger og kabelgrøft), slik at en unngår konflikt med denne flaten.

Ved å justere traseen, og isteden følge Skjellvegen unngås konflikt med dette området. I tillegg reduseres landskapsinngrepene i anleggsfasen med dertil transportløyper og kjørespor etter anleggsmaskiner.

Fylkeskommunen har blitt forelagt endringen av kabeltraseen ved Skjellom, og har i sin forhåndsuttalelse fra 27.11 gitt tilslutning til endringen.

3.4 Endring av mastetype

3.4.1

Teknisk beskrivelse

Endring av konsesjonssøkt løsning fra tremaster til komposittmaster på deler av strekningen mellom Vågåmo og Rosten innebærer at faseavstanden øker fra 4,5 meter på konsesjonsgitt løsning til 5 meter på omsøkt endring. Dette medfører at ryddebelte og byggeforbudsbeltet øker med 1 meter, dvs. fra 29 meter til 30 meter.

Mastehøyder på omsøkte tremaster er på mellom 12 og 16 meter. Komposittmastene kan bygges noe høyere, og fasehøyden over terreng vil være på 14-20 meter på omsøkt endring. Gjennomsnittlige spennlengder vil også øke. Figur 7 viser en prinsippskisse av bæremast utført i kompositt, mens Figur 8

(9)

viser tilhørende forankringsmast. Figur 9 viser en prinsippskisse av ny kabelendemast ved Skjellom og Rosten.

3.4.2

Begrunnelse

I anleggskonsesjonen er det gitt konsesjon til at ledningen skal bygges med kreosotimpregnerte trestolper.

Langs traseen i Horgelie, fra kabelendemasta i Rosten til Storåsen, er det bratt og vanskelig fremkommelig for anleggsarbeid langs bakken. Det blir mest sannsynlig manuelle mastepunkt på denne strekningen, og mastemontasje ved hjelp av helikopter. For å redusere både antall mastepunkt, samt stolpevekt, velges komposittstolper på denne strekningen da komposittstolpene av slike lengder er betraktelig lettere enn tilsvarende stolper i trevirke. Mastene kan dermed bygges høyere enn hva man kan gjøre med trestolper, noe som muliggjør lengre linestrekk mellom mastepunktene uten at dette går på akkord med opprettholdelse av forskriftsmessig avstandskrav til terreng.

Det er også hakkespettproblematikk for hele strekningen fra Skjellom til Rosten, med unntak av strekningen over fjellet ved Tordkampen. Dette medfører betydelige vedlikeholdskostnader for trestolper, som må byttes ut etter hakkespettangrep.

Figur 7. Endret mastetype. Prinsippskisse av planlagt komposittmast med hengekjeder til venstre og avspenningskjeder til høyre. Faseavstand 5 meter og mastehøyder fra 14-20 meter.

(10)

Figur 8. Bardunert forankringsmast i kompositt.

Figur 9. Prinsippskisse av kabelendemast med hulprofil i stål med avspenningskjeder

(11)

Norconsult AS NO 962392687 MVA

Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Hovedkontor: [email protected]

Tel: +47 92 28 94 47 | Fax: +47 67 54 45 76 Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika www.norconsult.no

3.4.3

Beskrivelse

Endring av mastetype

 Kabelendemast Rosten og Skjellom endres til mast bestående av hulprofiler

 8 master i Horgelia endres fra tre til kompositt master pga. behov for lett utstyr og bruk av helikopter

 5 master på strekningen Rusten – Tordkampen og 34 master på strekningen Rusten – Skjellom endres fra tre- til komposittmaster pga. hakkespett, som gjør at levetiden for tremaster blir redusert 3.4.4

Grunneiere og rettighetshavere

Endring fra tremaster til komposittmaster innebærer en økning i byggeforbudsbelte/ryddebelte på en meter i forhold til konsesjonsgitt løsning på strekningen. Endringen innebærer ikke at nye grunneiere blir berørt. For grunneierliste se Vedlegg.

3.4.5

Konsekvenser

Komposittmaster er brune, og vil på avstand se ut som kreosotimpregnerte trestolper. Fargen gjør at mastene vil gli godt inn i omgivelsene, spesielt der det er skog. Stigetrinnene langs mastebeina kan oppleves som visuelt forstyrrende når en står nær masten. På avstand er trinnene knapt synlig.

Mastene er betydelig lettere enn tradisjonelle tremaster. Dette gjør at mye av montasjearbeidet kan utføres på en anleggsplass mens mastene ligger på bakken, og muliggjør utflyvning av komplette master.

Komposittmastene kan bygges høyere enn tremaster, og dermed står man friere med hensyn på spennlengder og masteplasseringer.

Over Tordkampen vil det ikke benyttes komposittmaster. En viktig grunn til at det er valgt å benytte de opprinnelig omsøkte tremaster, er at området består av mye bart fjell og lite vegetasjon uten

hakkespettproblematikk. Tremastene kan i tillegg stages, i motsetning til komposittmaster, noe som reduserer behov for sprengning ved mastepunktene. I tillegg er det vektlagt å ha moderate mastehøyder i dette området, for å unngå at master blir stående i silhuett over Tordkampen. Det vil bli uforholdsmessig kostbart å bygge en komposittmastlinje med lave høyder, da man ikke får utnyttet komposittmastenes egenskaper med lange spennlengder.

(12)

Figur 10. Konsesjonsgitt trasé på strekningen mellom Rosten og Skjellom.

3.5 Kostnader

Endring av kabelforlegning fra ett til to sett med kabler vil være fordyrende da enhetsprisen på

3x1x1200 mm² TSLE erfaringsvis vil være på rundt 3,5 mill. NOK/km, mens enhetsprisen på 2x3x1x630 mm² TSLE som omsøkt i endringssøknaden vil være på 4,3 mill. NOK/km.

Overgang til komposittmaster på store deler av strekningen vil også være fordyrende i innkjøpsfasen. Prisen for bygging av komposittmaster er svært usikker grunnet manglende erfaringstall, men basert på noen få prosjekter, antas prisen å ligge på ca. 3,2 mill. NOK pr. km. For en tilsvarende tremastledning antas prisen å ligge på ca. 2,5 mill. NOK/km. Da vedlikeholdskostnadene for en komposittmastledning antas å være vesentlig lavere enn for en tremastledning, særlig i dette området hvor det måtte påregnes å bytte ut tremaster hyppig på grunn av hakkespett, er det sannsynlig at levetidskostnaden for en

komposittmastledning her vil være lavere enn for en tremastledning.

Traséendringen ved Nugga vil bli en ren besparelse. De to traséalternativene er like lange, men kostnadene ved legging av kabel i felles grøft vil redusere de totale kostnadene ved legging av 66 kV kabelen (Vågåmo – Nugga) og 132 kV kabelen. Også felles kryssing av Nugga vil medføre en deling av kostnadene knyttet til dette, i stedet for å måtte etablere to separate kryssinger som konsesjonsgitt løsning hadde medført.

Traséendringen ved Skjellom vil medføre at den totale traséen bli ca. 50 m lengre en konsesjonsgitt løsning.

En kabelgrøft gjennom kulturmiljøet på Skjellom, som forutsatt i konsesjonsgitt løsning, vil ikke hensynta kulturmiljøet der på en tilstrekkelig måte. I tillegg vil det være usikkerhet knyttet til kostnadene ved graving

(13)

inne i et kulturmiljø. Legging av kabel gjennom Skjellmyre ville også vært fordyrende da dette hadde medført behov for omfattende masseutskiftninger.

Kostnadene for konsesjonsgitt og omsøkt løsning er vist i Tabell 3. De totale kostnadene for endringssøkt løsning er noe høyere enn konsesjonsgitt løsning, men tallene tar ikke høyde for eventuelle fordyrende element som graving gjennom kulturmiljø, graving gjennom myr og høye vedlikeholdskostnader for tremaster for konsesjonsgitt løsning.

Tabell 3 Kostnader for 132 kV Rosten – Vågåmo ved konsesjonsgitt løsning og tilleggssøkt løsning.

Merkostnadene skyldes nødvendige endringer i kabelforlegning og økte innkjøpskostnader for komposittmaster som antas spart inn ved lengere levetid.

Beskrivelse Konsesjonsgitt løsning Tilleggssøknad

Jordkabel Skjellom - Vågåmo 11,45 mill. NOK* 13,67 mill. NOK

Luftledning 39,0 mill. NOK 46,2 mill. NOK

Totalt 50,45 mill. NOK** 59,87 mill. NOK

*Forutsatt kabelendemast øst for kulturmiljøet ved Skjellom.

**Tar ikke høyde for eventuelle fordyrende element som graving gjennom kulturmiljø, graving gjennom myr og høye vedlikeholdskostnader for tremaster.

Med hilsen

Oppland Energi AS

Egil Skøien Daglig leder

Vedlegg:

Grunneierliste 132 kV Rosten - Vågåmo