E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Sørstrandsvegen 227 6823 SANDANE
Vår dato: 10.07.2020
Vår ref.: 201104378-377
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Øistein Løvstad
Deres ref.:
22959367/[email protected]
Tillatelse til konsesjonsendringer for 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-
Deknepollen, 132 kV Rugsundøy-Bremangerlandet og Bremangerlandet transformatorstasjon.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt SFE Nett tillatelse til å bygge Bremangerlandet transformatorstasjon som et innendørs gassisolert anlegg i stedet for utendørsanlegg som tidligere konsesjonsgitt. Vi har også gitt tillatelse til å øke
transformatorytelsen fra 85 MVA til 105 MVA. SFE Nett får i tillegg konsesjon til å bygge de siste ca. 250 meterne av kraftledningen som jordkabel inn til Bremangerlandet- og Ålfoten
transformatorstasjoner, og til å endre tverrsnittet på sjøkabelen mellom Rugsundøy og Angelshaug.
SFE Nett får også konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til å justere traseen til tidligere
konsesjonsgitte 132 kV Ålfoten-Deknepollen ved Almenningsfjellet og til å bygge kraftledningen med komposittmaster i stedet for tremaster på strekningen fra Verpenes til Deknepollen.
Vedlagt oversendes NVEs tillatelser (anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse). Dokumentene er også å finne på www.nve.no/kraftledninger.
Disse tillatelsene kan påklages, se opplysninger i konsesjonsdokumentet (og ekspropriasjonstillatelsen).
Eventuelle klager vil bli sendt SFE Nett til uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet.
Vi minner om at ekspropriasjonstillatelsen faller bort hvis skjønn ikke er begjært innen ett år fra endelig vedtak, jf. ekspropriasjonsloven § 16.
Bakgrunnen for søknadene
SFE Nett fikk den 22. juni 2015 konsesjon av NVE til den ca. 28 km lange 132 kV kraftledningen Ålfoten–Rugsundøy–Deknepollen. NVE gav konsesjon til en justering av traseen mellom Ålfoten og Blålid den 29. oktober 2018, og Olje- og energidepartementet (OED) gav endelig konsesjon til 132 kV Ålfoten–Rugsundøy–Deknepollen den 20. februar 2019. Tiltaket er nødvendige for å øke
forsyningssikkerheten til Måløy-området, da dagens nett ikke tilfredsstiller den stadig økende
kraftetterspørselen. Når ledningen er ferdig bygget vil den utgjøre en 132 kV ringforbindelse mellom Ålfoten–Deknepollen–Bryggja–Ålfoten.
SFE Nett fikk den 9. august 2017 konsesjon av NVE til Bremangerlandet transformatorstasjon og til en ny ca. 10,5 km lang 132 kV kraftledning fra Bremangerlandet transformatorstasjon til Rugsundøy. OED stadfestet konsesjonen den 10. april 2018. Ledningen skal tilknytte Bremangerlandet vindkraftverk som fikk konsesjon av OED i 2017.
SFE Nett søker nå om flere mindre endringer av de tidligere konsesjonsgitte anleggene. Den 1. april 2019 leverte SFE Nett endringssøknad for strekningen fra Ålfoten transformatorstasjon og ut til
Bremangerlandet. De søkte også om å gjøre endringer i Bremangerlandet transformatorstasjon og endre tverrsnittet på sjøkabelen mellom Rugsundøy og Angelshaug.
Den 14. januar 2020 søkte SFE Nett om å endre mastetype fra tremaster til komposittmaster på strekningen fra der sjøkabelen kommer i land ved Angelshaug/Verpenes og videre inn til Deknepollen transformatorstasjon. De søkte også om å justere traseen ved Almenningsfjellet.
NVE har i dette brevet gjort en vurdering av begge søknadene. Vi gjør først en vurdering av søknad av 1. april 2019, og deretter en vurdering av søknad av 14. januar 2020.
Figur 1: Oversiktskart over 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-Bremangerlandet og 132 kV Bremangerlandet- Rugsundøy.
Søknad om konsesjonsendring for Bremangerlandet transformatorstasjon og 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-(Bremangerlandet)-Deknepollen av 1. april 2019
Hva det søkes om
I Bremangerlandet transformatorstasjon søker SFE Nett om følgende endringer:
Økt transformatorytelse fra 85 MVA til 105 MVA, grunnet søknad om økt produksjonskapasitet i Bremangerlandet vindkraftverk. De søker også om endret spenning på transformatorens sekundærside fra 22 kV til 33 kV. Dette fordi Bremangerlandet ønsker økt intern spenning for vindkraftverket.
I opprinnelig konsesjon har SFE Nett fått tillatelse til å bygge tre stykk utendørs 132 kV bryterfelt med enkelt samleskinne. Av klimatiske årsaker ønsker SFE Nett at Bremangerlandet transformatorstasjon får innendørs plassering av transformator og GIS-anlegg. Bryter og samleskinne endres til et 132 kV effektbryteranlegg uten samleskinne.
132 kV jordkabel 3x1x1000 mm2 (170 kV isolasjonsnivå) siste 250 meter inn til
Bremangerlandet transformatorstasjon. SFE Nett ønsker å kable for å unngå veikryssing inn mot stasjonen. I opprinnelig konsesjon var det gitt konsesjon til luftledning helt inn til stasjonen.
For 132 kV-ledning Rugsundøy-Deknepollen søker de om følgende endringer:
SFE Nett ønsker å redusere tverrsnittet på sjøkabelen Rugsundøy-Angelshaug fra 1200 mm2 til CU 400 mm2 (delstrekk av Rugsundøy-Deknepollen), både som følge av kraftsystemvurderinger og for å tilpasse seg et tverrsnitt som inngår i nytt nasjonalt beredskapssamarbeid for sjøkabler.
I Ålfoten transformatorstasjon søker SFE Nett om følgende endringer:
Grunnet endringer i Ålfoten transformatorstasjon (som eies av Statnett) må SFE Nett kable 260 meter av 132 kV-ledningen ut fra Ålfoten stasjon. Her søker SFE Nett om å legge en 1200 mm2 132 kV kabel. Bakgrunnen for at de søker om kabel er endret utforming av Ålfoten transformatorstasjon. Det var opprinnelig gitt konsesjon til luftledning helt inn til stasjonen.
NVEs behandling av søknaden
NVE sendte søknaden av 1. april 2019 på høring den 3. juli 2019. Søknaden om konsesjonsendring ble sendt på felles høring med MTA-plan for 132 kV kraftledningen på strekningen fra Ålfoten til
Rugsundøy og Bremangerlandet. Fristen for å komme med uttalelser ble satt til 21. august 2019.
Bremanger kommune fikk utsatt høringsfristen til 20. september slik at saken kunne behandles politisk.
NVE fikk også flere andre forespørsler om utsatt høringsfrist. Disse ble innvilget samme høringsfrist som Bremanger kommune. NVE mottok til sammen 18 uttalelser i forbindelse med høringen av endringssøknaden og MTA-planen.
Uttalelsene som omhandler konsesjonsendringen for 132 kV kraftledningen og Bremangerlandet transformatorstasjon er sammenfattet under. Uttalelser til MTA-planen er å finne i dokumentene ref.
NVE 201904229-59 og ref. NVE 201904229-63. Flere av uttalelsene inneholder innspill til endringer som ikke er en del av endringssøknaden og som berører anlegg som er endelig avgjort av OED den 10.
april 2018 og 20. februar 2019 etter behandling av klagesak.
Bremanger kommune (20. september 2019) presiserer at de ikke ønsker realisering av vindkraftanlegget og derfor heller ikke kraftledningen fra Rugsundøy koblingsstasjon til
Bremangerlandet. Dersom prosjektet imidlertid blir realisert ønsker kommunen at kryssingen av Skatestraumen skal gjøres med sjøkabel av hensyn til Hornelen-området som er viktig i
reiselivssammenheng. De mener også SFE Nett bør vurdere å trekke traseen lenger vekk fra Skorpepollen.
Fylkesmannen i Vestland (19.september 2019) skriver til søknaden om endringer i Bremangerlandet transformatorstasjon at endringer på grunn av økt transformatorytelse og spenningsnivå ikke vil ha nevneverdige visuelle virkninger. Videre skriver de at endringen til innendørsanlegg vil redusere det visuelle inntrykket av stasjonen. De mener også at det er en fordel at flyttingen av endemasten til kraftledningen gjør at 150 meter med luftledning kan erstattes med en 250 meter lang jordkabel. Utover dette har ikke Fylkesmannen noen avgjørende merknader til søknaden.
Statnett SF (20. august 2019) viser til SFE Netts søknad om konsesjonsendring der det står at Bremangerlandet vindpark søker om økt installert effekt. Statnett skriver at de har et godt samarbeid med SFE Nett om tilknytningssakene i området, og at de har mottatt og besvart søknad fra SFE Nett om økt innmatingskapasitet i transmisjonsnettet tilsvarende produksjonsøkningen i Bremangerlandet vindkraftverk. Statnetts svarbrev til SFE Nett der de tildeler SFE Nett økt innmatingskapasitet i Ålfoten transformatorstasjon ligger vedlagt høringsuttalelsen. Jf. nytt regelverk om anleggsbidrag er det viktig at SFE Nett fortsetter å holde god oversikt over hver enkelt aktørs rangering i tilknytningskøen.
Når det gjelder innføring av 132 kV forbindelsen inn mot Statnetts nettanlegg i Ålfoten stasjon har de ikke vesentlige innspill til søknaden, da planene er godt koordinert med deres pågående
transformeringsprosjekt i Ålfoten. Dersom samtlige produksjonsplaner under Ålfoten (387 MW) realiseres gjør Statnett imidlertid oppmerksom på at dagens og planlagt 420/132 kV transformering i Ålfoten vil ha svært lite eller ingen gjenstående kapasitet til ny produksjon. Det er derfor viktig at SFE Netts nettanlegg ikke kommer i konflikt med egnet areal til en eventuell og ytterligere utvidelse av Statnetts 420/132 kV transformering i Ålfoten stasjon.
Bremanger Venstre ved Svein Olav Senneset (8. august 2019 og 19. september 2019)
Bremanger Venstre ønsker at NVE på nytt vurderer krav om bruk av sjøkabel ved kryssing av Skatestraumen.
Ifølge Bremanger Venstre sier OEDs vedtak om Bremangerlandet at «det kan iverksettes nødvendige tiltak for å redusere ulemper ved plantilpasninger». Bremanger Venstre mener at kraftledningen mellom Rugsundøy og Bremangerlandet trafostasjon er en del av
vindkraftanlegget og at disse naturinngrepene bør sees i sammenheng. Avbøtende tiltak (jf. Sitat fra OED over) bør også gjelde for kraftledningen. Bremanger Venstre sitt forslag er at ledningen blir lagt som jordkabel fra Bremanger trafostasjon til Oldeide, og derfra som sjøkabel til
Rugsundøy koblingsstasjon ved Skorpa. Dette vil redusere naturinngrepet og de visuelle
virkningene. Det vises også til avtale mellom grunneiere og konsesjonssøker for vindkraftverket i 2011 om at tilknytningen skulle føres som jordkabler til det eksisterende nettet for å unngå å påvirke 3. part. Dette vil oppnås ved sjøkabel. Bremanger Venstre legger også til at det tidligere er vurdert at vindkraftprosjektet på Bremangerlandet har en svært god prosjektøkonomi. Derfor mener de at en kabling som beskrevet ikke vil svekke økonomien i vesentlig grad.
Subsidiært ønsker Bremanger Venstre at SFE pålegges å endre ledningstraseen fra Svoranibba til transformatorstasjonen fra 2.0-1.0-1.0A til 2.1A-1.0A jf. konsesjon datert 09.08.2017 (201104378-303). Dette vil ifølge Bremanger Venstre medføre mindre ulempe for grunneierne og viltet siden godkjent trase er i konflikt med viktige trekkruter for hjort. Foreslåtte trase er også kortere.
Bremanger Venstre sier at motstanden mot vindkraftverket har økt de siste årene og at flertallet i dag er negative til utbygginga. Dersom prosjektet realiseres, mener partiet at tiltakshaver bør pålegges tiltak for å redusere konfliktnivået mellom tiltakshaver og lokalbefolkningen. Forslaget om sjøkabel (jf. over) vil ifølge Bremanger Venstre være et vesentlig bidrag for dette.
Nei til SFE, BKK vindkraft på Bremangerlandet (21. august 2019) viser til Miljødirektoratets arbeid med supplerende verneområder. Der er Hornelen foreslått som nasjonalpark. Deler av
kraftledningstraseen ut til Bremangerlandet er innenfor dette området. De mener dette taler for sjøkabel ettersom kraftledninger etter deres syn ikke er forenelig med en nasjonalpark. De mener også at
ledningstraseen vil redusere besøksverdien for Hornelen-området som er vurdert som et viktig friluftsområde. Gruppa mener også at de store kulturminneverdiene ved Skatestraumen og Leirgulen- området taler til fordel for sjøkabel.
Egil Ødegård (25. juli 2019) oppfordrer NVE til å vurdere sjøkabel ved kryssing av Skatestraumen.
Han mener det er visuelt forkastelig med luftspenn og at vindforholdene utgjør en fare for linjebyggerne da de til tider er ekstreme.
Rune Eikeland (31. juli 2019) mener det fortsatt bør være et krav om at Bremangerlandet
transformatorstasjon også skal forsyne distribusjonsnettet på Bremangerlandet siden dette var et av argumentene for å bygge stasjonen.
Tore Røys Nesbakke (19. august 2019) sier at det er stor motstand mot vindkraftverket og at det ikke er nødvendig å bygge kraftledningen ut til Bremangerlandet hvis kraftverket ikke bygges. Videre støtter han Bremanger Venstres uttalelse.
Anne Kristin og Geir Nesbakk (21. august 2019) støtter Bremanger Venstre sin uttalelse om sjøkabel mm.
Tommy Nygård (21. august 2019) foreslår å flytte traseen for kraftledningen så den går parallelt med eksisterende ledning, og at den bør gå som sjøkabel fra Rugsundøy til Bremangerlandet. Han begrunner dette med sparte inngrep i naturen, dempet visuelle inntrykk og redusert konfliktnivå.
Ivar Rune Varpe (21. august 2019) viser til avtale mellom Bremangerlandet vindpark AS og grunneier (Varpe selv) der det blant annet står at tilknyttingen til det overliggende nett skal utføres som kabler i grunnen fram til eksisterende ledningstrasé. Ifølge Varpe fraviker ledningstraseen som nå legges frem fra det som det er gitt konsesjonen til. Han mener videre at det er helt unødvendig å gi konsesjon til en kraftledning fra et vindkraftanlegg som kanskje ikke blir aktuelt å bygge. Verpe mener også at det har kommet nye moment i saken med store endringer etter at konsesjonen var gitt. Dette har gjort at både grunneiere og kommunen har snudd og gått imot vindkraftverket.
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange på vegne av tre grunneiere (20. september 2019)
Grunneierne mener utformingen av kraftledningen ikke er i tråd med det de ble forespeilet i oppstarten av prosjektet. Kravet om at grunneiere som ikke er eiere i anleggsområdet, ikke skal berøres, er ikke fulgt opp i forslaget til ledningstrasé.
Etter grunneiernes syn bør kraftledningen gå som sjøkabel fra Oldeide til koblingsstasjonen på Rugsundøy. De mener dette vil redusere de negative visuelle virkningene. I tillegg mener grunneierne at det er uheldig med en kraftledning fra Bremangerlandet transformatorstasjon over høyfjellet og luftspenn over til Rugsundøy. Dette er områder med viktige kulturverdier og attraktive tur- og reisemål. Luftspenn over Skatestraumen vil bli svært synlig og redusere områdets verdi som turistattraksjon. Grunneierne bemerker også at det ligger inne forslag om å
gjøre Hornelen og området rundt til nasjonalpark. Med bakgrunn i dette mener grunneierne at NVE må pålegge bruk av sjøkabel selv om det vil føre til økte kostnader.
Grunneierne viser videre til at store deler av planområdet og ledningstraseen ligger i en
«motorvei» for trekkfugl i området. Det trekker betydelige mengder fugl gjennom
Klungresetdalen. Konflikten med fugl mener grunneierne underbygger at den nå foreslåtte ledningstraseen ikke bør godkjennes. Grunneierne ber uansett NVE vurdere hvilke tiltak som kan pålegges SFE for å dempe de negative effektene dersom vindkraftanlegget realiseres. Som et minimumskrav ønsker grunneierne at ledningstraseen som krysser Klungresetdalen legges som jordkabel.
Grunneierne mener at den nye plasseringen av transformatoren innebærer at avrenning fra tomten vil gå mot Blandevatnet. Blandevatnet er drikkevannskilde, og grunneierne er derfor av den oppfatning at dette er en meget uheldig løsning. Grunneierne viser til at også andre levende individer, husdyr på beite og ville dyr, kan bli påvirket av eventuelle skader på
drikkevannskilden.
NVEs vurdering av søknad om konsesjonsendring av 1. april 2019
Vurdering av kostnader
Kraftledningene 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen, 132 kV Rugsundøy-Bremangerlandet og Bremangerlandet transformatorstasjon er, jf. tidligere konsesjonsvedtak, vurdert til å være
samfunnsøkonomisk lønnsomme. Kostnadene og nyttevirkningene vil imidlertid endre seg noe som følge av andre tekniske løsninger og økt kraftproduksjon i Bremangerlandet vindkraftverk.
SFE Nett oppgir følgende kostnad for tiltakene det nå søkes endring for:
En sjøkabel med tverrsnitt på 400 mm² er ca. 20 MNOK rimeligere enn en kabel med tverrsnitt på 1200 mm².
Total kostnad for 1200 mm2-kabelen ved Ålfoten transformatorstasjon er stipulert til 3,5 MNOK.
Kabelinnføring til Bremangerlandet transformatorstasjon er stipulert til 1,5 MNOK.
SFE Nett mener at omsøkte GIS-løsning er 4 MNOK rimeligere enn konsesjonsgitte AIS- løsning.
NVE mener at kostnaden SFE Nett oppgir er fornuftige og stemmer overens med andre erfaringstall.
NVE har ikke gjort nye vurderinger av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av hele det konsesjonsgitte nettanlegget, da de omsøkte endringene totalt sett fører til reduserte kostnader.
Endringer i Bremangerlandet transformatorstasjon
Større transformator i Bremangerlandet transformatorstasjon er nødvendig
Bremangerlandet vindkraftverk fikk i vedtak om konsesjonsendring for vindkraftverket av 10. juli 2020 (NVE ref. 200708328-314), endret sin kapasitet fra 80 MW til 86,4 MW. Det interne spenningsnivået i parken ble samtidig endret fra 22 kV til 33 kV. SFE Nett har konsesjon til en 85 MVA 132/22 kV transformator. SFE Nett ønsker å endre denne til en 105 MVA 132/33 kV transformator på bakgrunn av søknaden om endringene i Bremangerlandet vindkraftverk. Siden Bremangerlandet vindkraftverk har fått konsesjon til utvidet kapasitet og endret spenningsnivå innad i parken, mener NVE det er nødvendig
at SFE Nett får konsesjon til en større transformator tilpasset vindkraftverkets økte effekt og høyere spenningsnivå på sekundærsiden av transformatoren.
Enklere bryterløsning og redusert antall transformatorer i Bremangerlandet transformatorstasjon I opprinnelig konsesjon fikk SFE Nett tillatelse til å bygge tre stykk 132 kV utendørs bryterfelt med enkel samleskinne. Det var også gitt konsesjon til to transformatorer. En 85 MVA 132/ 22 kV transformator for vindkraftverket og en 10 MVA 132/22 kV som skulle gi økt forsyningssikkerhet i distribusjonsnettet på Bremangerlandet. SFE Nett ønsker ikke lenger å bygge 10 MVA transformatoren.
De ber derfor om at denne transformatoren tas ut av konsesjonen. Rune Eikeland skriver i en uttalelse at han mener det fortsatt bør være et krav om at Bremangerlandet transformatorstasjon også skal forsyne distribusjonsnettet på Bremangerlandet, siden dette var et av argumentene for å bygge stasjonen.
SFE Nett har opplyst ovenfor NVE at det ikke lenger er behov for å styrke forsyningen i
distribusjonsnettet gjennom Bremangerlandet transformatorstasjon, fordi dette kan løses med en
forsterkning andre steder 22 kV-nettet i stedet. Ifølge SFE Nett vil dette også være en rimeligere løsning.
NVE er enig i at det ikke lenger er behov for 10 MVA transformatoren siden forsyningssikkerheten til Bremangerlandet kan sikres på en annen måte. NVE er også enig i at det ikke er behov for mer enn en effektbryter når 10 MVA transformatoren utgår fra transformatorstasjonen.
Ved at 10 MVA transformatoren fjernes fra konsesjon, vil 132 kV ledningen Bremangerlandet- Rugsundøy og Bremangerlandet transformatorstasjon være en ren produksjonsradial. SFE Nett og Bremangerlandet Vindpark AS opplyser om at de ønsker at Bremangerlandet Vindpark AS skal overta eierskapet til nettanleggene ved idriftsettelse.
GIS-anlegg er en god løsning i Bremangerlandet transformatorstasjon.
NVE har tidligere gitt tillatelse til å bygge Bremangerlandet transformatorstasjon som et konvensjonelt utendørsanlegg. Av klimatiske årsaker søker SFE Nett nå om at Bremangerlandet transformatorstasjon får innendørs plassering av transformator, og et gassisolert anlegg (GIS-anlegg) istedenfor luftisolert anlegg. NVE mener at en enklere løsning i stasjonen med innendørs GIS-anlegg med én enkelt effektbryter er fornuftig.
NVE har spurt SFE Nett hvilket brytningsmedium som er planlagt å benyttes i stasjonen. SFE Nett svarte at dette ikke er avklart og at de vurderer ulike løsninger. NVE mener det er bra at SFE Nett vurderer GIS-anlegg uten bruk av SF6-gass, som vanligvis benyttes i GIS-anlegg, siden dette en svært sterk klimagass. NVE gjør også SFE Nett oppmerksom på at det vurderes å innføre en avgift for SF6- gass for å redusere utslipp.
Stasjonsbygget vil ha en grunnflate på ca. 350 m2 og ha en takhøyde på 4 til 9 meter. SFE Nett skriver at stasjonstomten består av en bergrygg som planlegges sprengt ned i terrenget. Det vil spares en naturlig del av ryggen mot øst. Denne vil ifølge SFE Nett skjerme stasjonen fra vær- og vindforhold. SFE Nett skriver videre at under prosjekteringsarbeidet er plassering av Bremangerlandet transformatorstasjon vurdert med tanke på synlighet fra veien ved Oldeide. Den planlagte stasjonsplassering mener SFE Nett ikke vil være synlig fra veien.
Figur 2. Illustrasjon av Bremangerlandet transformatorstasjon som innendørsanlegg.
Fordelen med et GIS-anlegg er at byggemåten er mer kompakte, og et innendørsanlegg vil dermed normalt vil være mindre arealkrevende enn et utendørsanlegg. NVE mener et innendørsanlegg vil virke mindre sjenerende og dominerende i landskapsbildet, og vurderer at de visuelle virkningene av et innendørsanlegg vil være noe mindre enn ved et utendørsanlegg. Fylkesmannen i Vestland skriver i deres høringsuttalelse til søknaden at de mener at et innendørsanlegg vil redusere de visuelle virkningene.
NVE mener likevel at det bør legges vekt på å benytte materiell som gir transformatorstasjonen en dempet fremtoning. Fasade og materialvalg for stasjonen er ikke endelig avklart, og NVE setter derfor vilkår om at dette skal legges frem og godkjennes av NVE før byggingen av stasjonen kan starte.
Hensyn til drikkevannskilden Blandevatnet
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange skriver på vegne av grunneierne at de mener plasseringen av trafostasjonen er uheldig for drikkevannskilden Blandevatnet som ligger i nærheten av stasjonen. SFE Nett skriver at det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for drikkevann i forbindelse med planlagt utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk. De skriver videre at det vil stilles krav til entreprenør for å hindre avrenning fra anleggsområdet mot Blandevatnet.
NVE forutsetter at konsesjonær følger forurensningslovens bestemmelser, og ungår overflateavrenning til drikkevann og utslipp av olje fra transformatorstasjonen både i bygge- eller driftsfasen. Hensynet til drikkevannskilden Blandevatnet er også omtalt i NVEs godkjenning av MTA-plan for 132 kV
kraftledningen fra Rugsundøy til Bremangerlandet og Bremangerlandet transformatorstasjon av 10. juli 2020 (NVE ref. 201904229-63). Det er her satt krav om at SFE Nett og vindkraftkonsesjonæren skal utarbeide en konkret tiltaksplan for området ved transformatorstasjon og massetaket for å hindre forurensning av Blandevatnet.
Redusert tverrsnitt på sjøkabel mellom Rugsundøy og Angelshaug
SFE Nett fikk konsesjon til en sjøkabel mellom Rugsundøy og Angelshaug med dimensjon TKRA 3x1x 1200 mm2 Cu 170 kV. SFE Nett søker nå i stedet om kabel med dimensjon 400 mm2 Cu, som er samme dimensjon som RENs sjøkabelberedskapslager.
NVE har gjort en enkel analyse for å se hvordan flyten vil være ved makslast når nytt nett og produksjon er bygget og satt i drift. Analysen bekrefter at 400 mm2 Cu vil være tilstrekkelig kapasitet. Det meste av vindkraftproduksjonen fra Bremangerlandet vil flyte mot Ålfoten transformatorstasjon og i liten grad ta veien via Deknepollen. Den nye sjøkabelen er betydelig rimeligere enn tidligere konsesjonsgitte sjøkabel, og har fortsatt tilstrekkelig kapasitet til å ivareta forsyningssikkerheten til Ytre Nordfjord.
NVE mener det også kan være en fordel å få standardisert sjøkabel etter det som vil være tilgjengelig på nasjonalt nivå for sjøkabelberedskap. NVE mener derfor at det er fornuftig at sjøkabelen bygges med tverrsnitt 400 mm2 Cu.
Kabling inn mot Ålfoten og Bremangerlandet transformatorstasjoner
I de opprinnelige konsesjonsgitte løsningene skulle det gå luftledning inn til både Ålfoten og Bremangerlandet transformatorstasjoner.
På grunn av endret utforming av Ålfoten transformatorstasjon mener SFE Nett at det er bedre å kable de siste 260 meterne inn mot stasjon. Statnett er eier av Ålfoten transformatorstasjon. Statnett har i sitt høringssvar ikke kommentert på teknisk løsning inn mot transformatorstasjon utover at det er viktig at SFE Netts nettanlegg ikke kommer i konflikt med egnet areal til en eventuell ytterligere utvidelse av 420/132 kV transformering i Ålfoten stasjon. NVE mener derfor at bruk av kabel inn til stasjonen her er fornuftig for å ikke komme i konflikt med dette arealet.
SFE Nett søker også om å kable de siste 250 meterne inn mot Bremangerlandet transformatorstasjon.
Dette gjøres for å unngå en veikrysning inn mot stasjonen. Fylkesmannen i Vestland mener en løsning med kabel inn til transformatorstasjonen er en fornuftig løsning, da dette erstatter 150 meter med luftledning. NVE er enige i at det er en fornuftig løsning, og at det her kan være en enklere å kable den siste strekningen inn mot transformatorstasjonen.
Merking av kraftledningen for å redusere kollisjonsrisikoen for fugl og restriksjoner i anleggsarbeidet
På oppdrag fra Bremangerlandet Vindpark AS, har NINA kartlagt fugletrekket over Bremangerlandet i forbindelse med den planlagte etableringen av vindkraftverket. Kartleggingen hadde som formål å undersøke om det er potensielle konflikter mellom det planlagte vindkraftverket på Bremangerlandet og trekkende fugl.
Det ble avdekket flere trekkleder over Bremangerlandet. Trekkledene blir ifølge NINA-rapporten benyttet både av trekkende fugl og lokal fugl som forflytter seg i området. En av disse følger
Klungresetdalen, som kraftledningen krysser før den går inn mot Bremangerlandet transformatorstasjon.
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, som uttaler på vegne av tre grunneiere, påpeker også at det trekker store mengder fugl gjennom Klungresetdalen.
Energiloven § 10-4 åpner for at NVE i særlige tilfeller kan endre fastsatte vilkår til konsesjonen. I dette tilfellet har det blitt avdekket ny kunnskap om fugletrekk der kraftledningen skal gå etter at konsesjonen er gitt. NVE satte i opprinnelig konsesjon av 9. august 2017 vilkår til konsesjonen om at spennet over Skatestraumen skal merkes med fugleavvisere for å redusere risikoen for at fugl kolliderer med linene på kraftledningen. NVE mener at den nye kunnskapen om fugletrekket gjennom Klungresetdalen tilsier at kraftledningen også skal merkes med fugleavvisere på denne strekningen. SFE Nett stiller i en
kommentar til høringsuttalelsene seg positiv til merking av kraftledningen og sier at de har god erfaring fra andre saker hvor kraftledninger har blitt merket med fugleavvisere. NVE mener at avgrensning av strekningen hvor kraftledningen skal merkes skal avgjøres med utgangspunkt i en fagkyndig vurdering.
Vurderingen skal legges fram for NVE.
I konsesjonsvedtak av 9. august 2017 for 132 kV Bremangerlandet-Rugsundøy ble det satt vilkår om at kjente hekkelokaliteter for hubro innenfor influensområdet skulle undersøkes for eventuell aktivitet i disse før anleggsarbeidet starter. Hvis reiret er aktivt, skulle SFE Nett beskrive i MTA-planen hvordan det er mulig å ta hensyn til hubro i hekkeperioden gjennom å legge anleggsarbeidet i dette området til et annet tidspunkt på året.
Innenfor en avstand på 1000 meter fra kraftledningen var det på konsesjonstidspunktet registrert en mulig hekklokalitet for kongeørn (LC). Det var også registrert mulige hekkelokaliteter for havørn (LC) i området. En av disse lokalitetene ligger innenfor en avstand på 1000 meter fra kraftledningen. NVE gjorde i vedtak av 9. august 2017 en vurdering av konsekvensene for havørn og kongeørn, hvor det ble konkludert med at tiltaket ikke ville påvirke artens bestandsutvikling. I motsetning til for hubro, ble det ikke satt vilkår om at de mulige hekkelokalitetene for havørn og kongeørn skal undersøkes før
anleggsarbeidet kan starte. Dagens status for disse lokalitetene er derfor ukjent.
NVE viser til at vi for vindkraftverk har en praksis der det i dag er vanlig å sette restriksjoner på anleggsaktivitet i områder med høy risiko for påvirkning av sårbare arter, f.eks. ved bygging av vindkraftverk i tilknytning til kjente rovfugllokaliteter. Ettersom denne kraftledningen går inn til Bremangerlandet vindkraftverk setter, NVE vilkår om at det ikke gjennomføres sprengningsarbeid eller flyvninger nærmere enn 1000 meter fra de mulige lokalitetene med kongeørn og havørn i perioden 15.
februar til 15. juni. Alternativt kan det gjennomføres en fagkyndig vurdering av disse mulige lokalitetene. Restriksjonene bortfaller dersom det dokumenteres at det ikke pågår hekkeaktivitet.
Videre vil vi sette som vilkår at dersom konsesjonær får indikasjoner på hekkeforberedelser av hubro, konge- eller havørn andre steder i kraftledningens influensområde enn det som tidligere er registrert, skal tilstedeværelsen undersøkes av fagkyndig personell. Resultatene fra undersøkelsen og eventuelt en fagkyndig vurdering av avbøtende tiltak skal oversendes Fylkesmannen og NVE. Dersom det
dokumenteres hekkeaktivitet, kan NVE kreve anleggsrestriksjoner i perioden fra 15. februar til 15. juni innenfor 1000 meter fra lokaliteten.
Innspill til endring av kraftledningstraseen hvor SFE Nett ikke har søkt om konsesjonsendring
I forbindelse med den felles høringen av endringssøknaden og MTA-planen kom det inn flere innspill til endring av kraftledningstraseen. I hovedsak gjelder disse innspillene for strekningen mellom Rugsundøy og Bremangerlandet. Flere av innspillene har tidligere vært vurdert av NVE i konsesjonssaken og av OED i forbindelse med behandlingen av klager. Bremanger kommune med flere ønsker at kryssingen av Skatestraumen skal gjøres med sjøkabel. Flere ønsker også at kraftledningen skal bygges som kabel videre i retning mot transformatorstasjonen på Bremangerlandet, eller foreslår alternative traseer for kraftledningen.NVE gjør oppmerksom på at OED som overordnet forvaltningsorgan ved klagevedtak av 10. april 2018 meddelte endelig anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse til SFE Nett for bygging og drift av 132 kV kraftledning Bremangerlandet–Rugsundøy. 132 kV kraftledningen Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen fikk endelig konsesjon av OED den 20. februar 2019. NVE understreker at konsesjonen til
kraftledningene er endelig, og at vi ikke har myndighet til å omgjøre vedtakene og endre traseen i sakene med mindre SFE Nett selv søker formelt om dette. SFE Nett har ikke søkt om konsesjonsendinger på
strekningen som høringsinnspillene omtaler, og NVE vil derfor ikke ytterligere vurdere disse innspillene.
Konklusjon
Bremangerlandet Vindkraftverk planlegges for en effekt på 86,4 MW, istedenfor tidligere planlagte 80 MW. Det er derfor nødvendig å øke transformatorkapasiteten i Bremangerlandet transformatorstasjon.
Videre vil stasjonen bygges som et innendørsanlegg i stedet for utendørsanlegg, noe NVE mener at er en fornuftig løsning. Ny kunnskap om trekkleder for fugl på Bremangerlandet gjør at NVE mener at
kraftledningen skal merkes med fugleavvisere ved Klungresetdalen.
Sjøkabelen mellom Rugsundøy og Angelshaug med tverrsnitt som SFE Nett nå søker om er betydelig rimeligere enn tidligere konsesjonsgitte, og har etter NVEs vurdering fortsatt tilstrekkelig kapasitet til å ivareta forsyningssikkerheten til Ytre Nordfjord. NVE mener også at kabling inn til Ålfoten og
Bremangerlandet transformatorstasjoner er en god løsning.
NVE mener at tiltakene SFE Nett konsesjonssøker er fornuftige, og vi vil derfor i medhold av
Energiloven § 3-1 meddele SFE Nett konsesjon til tiltakene som omsøkt. Konsesjonen gis med følgende vilkår, i tillegg vilkårene satt i vedtak av 9. august 2017:
Kraftledningen skal merkes med fugleavvisere der denne krysser trekkled for fugl ved Klungresetdalen. Det skal gjøres en fagkyndig vurdering av hvor kraftledningen skal merkes, og vurderingen skal legges frem for NVE.
Det skal ikke gjennomføres sprengningsarbeid eller flyvninger nærmere enn 1000 meter fra de mulige konge- og havørn lokalitetene på Bremangerlandet i perioden 15. februar til 15. juni.
Alternativt kan det gjennomføres en fagkyndig vurdering av disse mulige lokalitetene.
Restriksjonene bortfaller dersom det dokumenteres at det ikke pågår hekkeaktivitet.
Ved indikasjoner på hekkeforberedelser for hubro, konge- eller havørn under anleggsperioden i andre deler av kraftledningens influensområde enn det som tidligere er registrert, skal
tilstedeværelsen undersøkes av fagkyndig personell. Resultatene fra undersøkelsen og eventuelt en fagkyndig vurdering av avbøtende tiltak skal oversendes Fylkesmannen og NVE. Dersom det dokumenteres hekkeaktivitet, kan NVE kreve anleggsrestriksjoner i perioden fra 15. februar til 15.juni innenfor 1000 meter fra lokaliteten.
Endelig fasade og materialvalg for Bremangerlandet transformatorstasjon skal godkjennes av NVE før bygging av transformatorstasjonen kan starte.
NVE gjør også oppmerksom på vilkår stilt i vedtak om godkjenning av MTA-plan av 10. juli 2020 (ref.
NVE 201904229-63), om at dere ikke kan starte anleggsarbeidet før Bremangerlandet Vindpark AS har oppdatert, og NVE har godkjent, detaljplan/MTA for vindkraftverket med Smørhamn som
ilandføringssted.
Søknad om endring av mastetype fra Verpenes til Deknepollen og traséendring ved Almenningsfjellet av 14. januar 2020
Hva det søkes om
Traséendring ved Almenningsfjellet
SFE Nett søker om å justere traseen for 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen over en strekning på 700 meter ved Almenningsfjellet i Kinn kommune. Ny trasé er 100 meter lenger enn tidligere konsesjonsgitt trasé.
Endring av mastetype fra tremaster til komposittmaster
Fra Angelshaug/Verpenes til Deknepollen transformatorstasjon søker SFE Nett om å bygge kraftledningen med komposittmaster i stedet for kreosotimpregnerte tremaster. Mastene vil bygges som H-master, på samme måte som SFE Nett har konsesjon til å bygge tremastene i dag.
Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
I medhold av oreigningslova søker SFE Nett om ekspropriasjonstillatelse i etter § 2-19, og forhåndstiltredelse etter § 25 for nødvendig grunn og rettigheter til å bygge kraftledningen.
NVEs behandling av søknadene
NVE sendte søknadene av 14. januar 2020 på høring den 14. februar 2020. Frist for å sende inn høringsuttalelser ble satt til 3. april 2020. NVE mottok 3 uttalelser til søknaden. Uttalelsene er
sammenfattet under. Kinn kommune har ikke avgitt høringsuttalelse, og NVE har ikke fått svar på vår henvendelse om kommunen ønsker å sende inn en uttalelse.
Fylkesmannen i Vestland (4. mars 2020) skriver at de ikke har noen avgjørende merknader til søknaden om planendring.
Vestland fylkeskommune (31. mars 2020) sier at Sogn og Fjordane fylkeskommune ikke hadde noen merknader til søknaden på den aktuelle strekningen. De kan ikke se at endringene det nå søkes om endrer dette, og Vestland fylkeskommune har ingen merknader til søknaden.
Statens vegvesen (24. februar 2020) skriver at de ikke kan se at endringene medfører endret adkomst eller andre anlegg som følge av traseendringen til 132 kV ledningen. Dersom konsesjonsendringen fører til endra, eller nye avkjørsler, som avviker fra eksisterende godkjente planer må det søkes om tillatelse til dette fra vegeier.
NVEs vurdering av søknad om endring av mastetype fra Verpenes til Deknepollen og ny trasé ved Almenningsfjellet
Traséendring ved Almenningsfjellet
SFE Nett søkte den 14. januar 2020 om å endre traseen til den konsesjonsgitte 132 kV ledningen Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen ved Almenningsfjellet. Søknaden innebærer å flytte ledningen lenger øst, over en strekning på ca. 700 meter (se figur 3).
SFE Nett fikk konsesjon fra NVE til å bygge 132 kV kraftledningen Ålfoten–Deknepollen den 15. juni 2015. I ettertid har Kinn kommune (på daværende tidspunkt Vågsøy kommune) regulert et område for masseuttak av stein som kommer i konflikt med ledningen. Den nye omsøkte traseen vil gå utenfor det regulerte massetaket.
SFE Nett skriver i søknaden at grunneier Geir Sandal har estimert et tap på ca. 5 millioner kroner hvis kraftledningen bygges etter konsesjonsgitt trasé. Å legge kraftledningen utenfor det regulerte massetaket vil øke ledningens lengde med ca. 100 meter og merkostnaden for omleggingen er av SFE Nett beregnet til å være ca. 300 000 kroner.
Figur 3: Kartutsnitt som viser konsesjonsgitt og omsøkt endring av traseen til kraftledningen. Blå strek viser konsesjonsgitt trasé, rød viser ny trasé søkt den 14. januar 2020.
Søknad om ny 132 kV kraftledning Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen var i forbindelse med
konsesjonssaken på høring hos Kinn kommune. Kommunen ble også orientert om at SFE Nett var blitt tildelt anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse til å bygge den nye kraftledningen. Et vedtak om konsesjon etter energiloven § 3-1 er rettslig bindende og kan ikke endres gjennom omregulering i medhold av plan- og bygningsloven. NVE mener derfor at det er uheldig at Kinn kommune ikke har tatt hensyn til den konsesjonsgitte kraftledningstraseen i forbindelse med reguleringen av massetaket.
NVE har samtidig forståelse for at byggingen av kraftledningen etter konsesjonsgitt trasé vil kunne gi et betydelig økonomisk tap for grunneier. En omlegging av ledningen vil også etter NVEs vurdering være den mest samfunnsøkonomisk rasjonelle løsningen.
Fylkesmannen i Vestland og Vestland fylkeskommune skriver i sine uttalelser til søknaden at de ikke har noen vesentlige merknader til søknaden. Den nye traseen til kraftledningen vil ikke berøre noen kjente verdifulle naturverdier, og etter NVEs vurdering vil ikke ny trasé gi noen større belastning for naturmangfold og landskapsverdier enn opprinnelig konsesjonsgitt trasé. Traseen berører heller ingen kjente kulturminner. Skulle SFE Nett likevel støte på ukjente automatisk fredede kulturminner i forbindelse med bygging av kraftledningen, skal anleggsarbeidet stoppes og kulturminnemyndighetene varsles.
Bruk av komposittmaster fra Verpenes til Deknepollen
SFE Nett skriver at de har gjort flere analyser av levetidskostnader knyttet til tremaster sammenliknet med komposittmaster. Ut fra erfaringer fra tidligere prosjekter og analysene mener SFE Nett at levetidskostnaden vil være lavere ved bruk av komposittmaster enn for tremaster. Av
samfunnsøkonomiske årsaker ønsker derfor SFE Nett å gå over fra kreosotimpregnerte tremaster til komposittmaster på traseen fra Verpenes til Deknepollen. SFE Nett har fått endelig konsesjon til bygging av kraftledningen, og traseen endres ikke bortsett fra ved Almenningsfjellet.
Med komposittmaster vil stolpene normalt bli litt høyere og diameteren på stolpene øker noe.
Spennlengden øker imidlertid i snitt med 25 prosent, slik at antall mastepunkter kan reduseres. NVEs erfaringer fra andre prosjekter på dette spenningsnivået viser at det over levetiden ikke er vesentlig kostnadsforskjell mellom tre- og komposittmaster. Vi mener samtidig det er positivt at SFE Nett har tall som viser at levetidskostnaden for ledningen her kan reduseres ved bruk av komposittmaster.
Bruk av komposittmaster vil også kunne gjøre anleggsarbeidet enklere og mer skånsomt da det reduserer behovet for maskintransport i terreng og mindre maskiner kan benyttes. Gitt at mastekonfigurasjonen (H-mast) er den samme, vil det etter NVEs vurdering være liten forskjell i synlighet av ledningen, om den bygges med tremaster eller med komposittmaster.
Konklusjon
NVE mener det er uheldig at Kinn kommune i etterkant av at konsesjonen ble gitt har regulert et område til grustak som kommer i konflikt med kraftledningen. NVE ser samtidig at det økonomiske tapet for grunneier vil være stort ved bygging av kraftledningen som planlagt. SFE Nett søker om en mindre justering av traseen, og kostnaden ved dette er begrenset. Traseendringen gir etter NVEs vurdering heller ingen økte negative virkninger for allmenne interesser eller naturmangfold.
NVE mener det er bra at byggekostnaden ved å bruke komposittmaster kan reduseres, at det blir færre mastefester og at anleggsarbeidet kan gjøres på en mest mulig skånsom og effektiv måte. NVE mener samtidig at den visuelle forskjellen mellom komposittmaster og tremaster er liten når mastefigurasjonen er uendret. NVE forutsetter at mastene bygges med H-master som opprinnelig konsesjonsgitt, og at de utføres i brun farge med matte stegjern. NVE gir derfor SFE Nett i medhold av energiloven § 3-1 tillatelse til å bygge kraftledningene med komposittmaster og til å endre traseen ved Almenningsfjellet som omsøkt.
Vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse etter oreigningslova
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere, jf. oreigningslova § 12.
SFE Nett opplyser ovenfor NVE at samtidig at de har vært i dialog med grunneiere på strekningen uten å komme til enighet. SFE Nett opplyser videre at grunneierne selv ønsker at erstatningsutmålingen skal avgjøres av skjønnsretten. NVE har ikke mottatt noen uttalelser fra grunneierne selv i saken. Søknaden om ekspropriasjon omfatter en ca. 30 meter bred trasé over en strekning på ca. 700 meter. Totalt utgjør dette 21 daa.
Ekspropriasjon
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Bakgrunnen for søknaden om konsesjon og ekspropriasjon er å endre tidligere konsesjonsgitt trasé slik at denne går utenfor et område som er regulert til massetak. Kraftledningen er tidligere vurdert til å være viktig for forsyningssikkerheten i Ytre Nordfjord.
Ifølge SFE Nett er ikke grunneierne uenige i den planlagte traseen for kraftledningen, og NVE legger SFE Netts opplysninger til grunn i vår vurdering. NVE registrerer at SFE Nett har vært i dialog med berørte grunneiere, uten å lykkes med å komme til en minnelig avtale.
Selv om den enkelte grunneier blir direkte berørt av tiltaket det er gitt konsesjon for og av
ekspropriasjon, mener NVE de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket er av en slik betydning at de utvilsomt veier tyngre enn hensynet til de berørte grunneierne. NVE vil derfor meddele SFE Nett AS ekspropriasjonstillatelse for nødvendig grunn og rettigheter til anleggene.
Forhåndstiltredelse
Forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25 innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Orientering av grunneiere/rettighetshavere
NVE ber om at SFE Nett så snart som mulig varsler og sender an kopi av dette brevet til berørte grunneiere/rettighetshavere. Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles.
NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
Orientering av systemansvarlig
NVE viser til forskrift om systemansvaret i kraftforsyningen. Konsesjonæren plikter å informere systemansvarlig i tråd med kravene i gjeldende forskrift. Nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg kan ikke idriftsettes uten etter vedtak fra systemansvarlig. Plikten til å informere systemansvarlig gjelder også ved senere endringer av anlegget som ikke utløser behovet for ny anleggskonsesjon.
Om byggesaksbehandling
Anlegg for overføring og omforming av elektrisk energi er unntatt fra behandling etter plan og
bygningsloven, jf. pbl. § 1-3. Bygg direkte tilknyttet den daglige driften av energianlegg skal derfor ikke byggesaksbehandles. NVE mener det aktuelle bygget faller inn under unntaket i § 1-3, og det skal derfor ikke byggesaksbehandles av kommunen. Aktuelle bygg skal likevel utformes i tråd med relevante krav i forskrift om tekniske krav til byggverk (FOR 2017-06-19-840). Konsesjonæren er ansvarlig for at forskriftens krav etterfølges.
Med hilsen
Rune Flatby direktør
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg: Anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse
