Bakgrunn for vedtak
Endringssøknad 132 kV Nes—
Mjøsstranda
Ringsaker og Gjøvik kommuner i Hedmark og
Oppland fylker
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Eidsiva Nett AS
Referanse 201204418-127
Dato 12.06.2018
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Solveig Willgohs
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tidligere gitt Eidsiva Nett AS tillatelse til å bygge og drive en ny ca. 4 km lang 132 kV kraftoverføring fra Nes i Ringsaker kommune til Mjøsstranda transformatorstasjon og videre til Gjøvik transformatorstasjon i Gjøvik kommune.
NVE gir med dette tillatelse til å endre kabeltrase og dimensjonering mellom Nes og
Mjøsstranda. Dobbelt kabelsett med reservefase vil gi bedre forsyningssikkerhet enn tidligere konsesjonsgitte løsning, redusere kostnadene blant annet på grunn av enklere anleggsarbeid og kortere trase. Den nye traseen unngår et rasutsatt område ved Bråstad og et nyetablert
næringsområde. NVE vil sette vilkår for å sikre at anleggsarbeidet ikke påvirker Gjøvik kommunes VA-anlegg.
Denne tillatelsen gis samtidig med tillatelse til å fornye kablene over Furnesfjorden som er del av samme kraftledningsforbindelse og NVE har vurdert prosjektene samlet, NVE ref.
201704254-23.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 1
1 Søknad etter energiloven ... 1
Beskrivelse av omsøkte tiltak ... 3
2 NVEs behandling av søknaden ... 4
Høring av endringssøknad ... 4
Innkomne merknader ... 4
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 5
Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 5
Visuelle virkninger ... 8
Kulturminner og kulturmiljø ... 8
Vurdering av naturmangfold ... 8
Rasfare og annen infrastruktur ... 8
4 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven... 10
NVEs vedtak... 11
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 12
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 15
1 Søknad etter energiloven
Eidsiva Nett AS søkte den 1. desember 2017 i medhold av energiloven § 3-1 om en planendring for 132 kV kraftoverføringen mellom Nes og Mjøsstranda transformatorstasjon. Eidsiva Nett fikk i 2013 konsesjon til å bygge nye Mjøskabler fra Heggenhaugen på Nes i Ringsaker kommune til Bråstad i Gjøvik kommune, og jordkabel videre fra Bråstad til Mjøsstranda transformatorstasjon, og videre derfra til Gjøvik transformatorstasjon. Eidsiva Nett søker nå om en endringen som består i ny ca. 0,85 km lang jordkabel fra tilknytningspunkt på eksisterende 132 kV ledning på Nes til Tangnesvika, ny sjøkabeltrasé fra Tangnesvika på Nes i Ringsaker kommune, og nytt ilandføringspunkt på
Engelandsodden i Gjøvik (Kart 1). Sjøkabeltraseen vil være ca. 2,5 km lang. Fra Engelandsodden vil
ledningen bli lagt som jordkabel til Mjøsstranda transformatorstasjon, og vil i hovedsak følge traseen som tidligere konsesjonsgitt, over en lengde på ca. 0,7 km (Kart 2). Total lengde på den nye
kraftoverføring vil være ca. 4 km.
Kart 1: Omsøkt kabeltrasé fra Tangnes Nordre til Mjøsstranda transformatorstasjon, som gitt i konsesjonssøknad av 1.
desember 2017.
Kart 2: Oversiktskart over tidligere konsesjonsgitt trasé som gitt i anleggskonsesjon av 26. september 2013.
Eidsiva Nett søker også om endret kabeltverrsnitt på Mjøskablene, sammenlignet med det som ble konsesjonsgitt i 2013. Eidsiva Nett søkte om dette i e-post av 9. oktober 2017. Eidsiva Nett begrunner søknaden med kostnadsbesparelser i enklere anleggsarbeid ved transport og legging av kabelen.
Søknaden om endring av tidligere konsesjonsgitt trase ses i sammenheng med søknaden om å skifte ut 132 kV kablene over Furnesfjorden av 26. juni 2017. NVE har behandlet de to søknadene samlet, se NVE ref. 201704254-1.
Beskrivelse av omsøkte tiltak
Eidsiva Nett fikk den 23. september 2013 tillatelse til å bygge en ca. 7,4 km lang ny 132 kV
kraftoverføring, bestående av ca. 2,1 km med nye kabler over Mjøsa fra Nes i Ringsaker kommune til Bråstad i Gjøvik kommune, og derfra en ca. 5,3 km lang jordkabel til Gjøvik transformatorstasjon via nye Mjøsstranda (i konsesjonen kalt Nordre Gjøvik) transformatorstasjon. Vedtaket ble påklaget, og Olje- og energidepartementet stadfestet NVEs vedtak den 26. mai 2014. Det har siden den tid blitt gjort flere mindre traséendringer på jordkabelen mellom Mjøsstranda og Gjøvik transformatorstasjon, men denne traseen påvirkes ikke av den nye søknaden.
Eidsiva Nett søkte den 1. desember 2017 om å endre trasé for sjøkablene over Mjøsa med endret ilandføringspunkt på begge sider. Ledningen vil nå ilandføres i Tangnesvika på Nes i Ringsaker kommune, og på Engelandsodden i Gjøvik. Fra Engelandsodden vil kabeltraseen hovedsakelig følge den tidligere konsesjonsgitte traseen langs gang- og sykkelveien langs Rv. 4, med en lengde på ca. 0,7 km. På Nessiden i Ringsaker vil sjøkabelen bli koblet til eksisterende 132 kV ledning til Nes
transformatorstasjon ved Tangnes Nordre, og det vil måtte legges en ca. 0,85 km lang jordkabel fra
ilandføringspunkt i Tangnesvika til tilknytningspunktet der det vil monteres kabelstativ og støttestativ (Kart 1).
Eidsiva Nett søker også om endret tverrsnitt på sjøkablene fra 3x1x1600 mm2 TSLF, til 7x1x 400 mm2 XLPE kabler, der hvert sett skal overføre 550 A, det vil si 1100 A samlet. For jordkabelen søkes det om endret kabeltype fra 3x1x1600 mm2 TSLF, til 7x1x800 mm2 TSLF.
Kostnadene for kabelendringen er estimert til ca. 108 MNOK. Endringen i kostnadsbildet fra den opprinnelige søknaden må også ses i sammenheng med Eidsiva Nett sin søknad om å skifte ut 132 kV kablene over Furnesfjorden, da Eidsiva Nett ønsker å gjøre sjøkabelarbeidene i sammenheng for å redusere kostnadene ved transport og leie av lekter for legging av kablene.
Eidsiva Nett begrunner søknaden med at de har innhentet informasjon om bunnforholdene i Mjøsa ved opprinnelig ilandføringspunkt ved Heggenhaugen på Nes, som viser at det er fare for utrasing.
Samtidig viser det seg at traseen for kablene fra ilandføringspunktet ved Bråstadelva opp til Rv. 4 også er delvis utsatt for utrasing. Rasproblematikken vil gi økte kostnader ved legging av kablene og kan påvirke kablenes levetid. Eidsiva Nett begrunner også endringen med at de ønsker å unngå et nylig opparbeidet næringsområde der kabelen i utgangspunktet skulle ilandføres på Bråstad.
I den opprinnelig konsesjonsgitte traseen, skulle kabelen gå i trasé langs Rv. 4. Det foreligger langsiktige planer om ombygging av Rv. 4, og risikoen vil være stor for at kabelen må flyttes i sammenheng med dette. Ved flytting av ilandføringspunkt for sjøkabelen fra Bråstad til
Engelandsodden, reduseres traseen langs Rv. 4 med ca. 1,8 km. Løsningen for å krysse Rv. 4 ved Bråstad, ville også være kostnadskrevende da Gjøvik kommune ikke tillater at undergangen blir benyttet til kabling, i tillegg til at det er andre kostnadskrevende og praktiske utfordringer knyttet til å legge kabelen langs Rv. 4.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og forskrift om konsekvensutredning. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
Høring av endringssøknad
Endringssøknaden for ny 132 kV av 1. desember 2017 ble sendt på høring 12. januar 2018. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 8. februar 2018. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort én gang i Ringsaker blad, Oppland Arbeiderblad, Gjøviks blad og Norsk lysingsblad. Eidsiva Nett sendte søknaden til berørte grunneiere/rettighetshavere.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
Innkomne merknader
NVE mottok totalt ni høringsuttalelser til søknad om ny 132 kV kabeltrasé. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Eidsiva Nett kommenterte uttalelsene i brev av 2. mars 2018.
Uttalelsene har i hovedsak ingen spesielle kommentarer til tiltaket, men blant annet Gjøvik kommune omtaler forholdet til annen infrastruktur i sjøen, samt rasfare.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Vi vil gjøre en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene ved tiltaket og anleggenes virkninger for landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak.
Ettersom det nå kun søkes om en mindre traséendring sammenlignet med traseen som fikk konsesjon i 2013, og NVE har vurdert virkningene for tiltaket i notatet Bakgrunn for vedtak av 23. september 2013, NVE ref. 201204418-44, vil vi der det er hensiktsmessig, henvise til vurderingene i dette notatet.
Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
NVE vurderer bare de nye kostnadselementene knyttet til endringen av tidligere konsesjonsgitt løsning, og ikke hele tiltaket som tidligere konsesjonsgitt. Imidlertid mener NVE at kostnadene i denne saken må ses i sammenheng med søknaden om å skifte ut 132 kV sjøkablene over
Furnesfjorden, NVE ref. 201704254-1, da de to ledningene begge er deler av det som omtales som Mjøsringen, og arbeidene er planlagt gjort samtidig for å redusere transport og anleggskostnadene. De to vedtakene bør leses i sammenheng, vedtak for kablene over Furnesfjorden, NVE ref. 201704254- 17.
Eidsiva Nett skriver i søknaden at i opprinnelig konsesjonsgitt alternativ, var det planlagt å bruke eksisterende tilknytningspunkt ved Heggenhaugen for ny kabel, noe som vil kreve utkobling av eksisterende kabler. Nytt tilkoblingspunkt på Nes gir kortere utkoblingstid av Mjøskablene, ettersom det nye ilandføringspunktet kan klargjøres mens Mjøskablene fortsatt er i drift.
NVE mener det er positiv at den nye traseen gir kortere utkoblingstid, da dette vil gi færre produksjonsbegrensninger og bedre forsyningssikkerhet i anleggsperioden.
Teknisk vurdering
Eidsiva Nett har tidligere fått konsesjon til en sammenhengende 132 kV TSLF kabel med tverrsnitt 3x1x1600 mm2 på hele strekningen mellom nye Mjøsstranda og Nes transformatorstasjon. Eidsiva Nett søker nå om en 145 kV XLPE sjøkabelen med tverrsnitt 7x1x400 mm2. Sjøkabelen skal designes for 40 års levetid og 230 meter vanndyp. Dette er samme type kabel som er omsøkt for de nye
sjøkablene over Furnesfjorden. For jordkablene på begge sider av Mjøsa, ønsker Eidsiva Nett å legge en 132 kV jordkabel med tverrsnitt 7x1x800 mm2. Endringen vil gi flere kabelskjøter og dermed potensielt flere feilkilder enn tidligere konsesjonsgitt løsning.
Eidsiva Nett har i prosessen oppgitt at transportmulighetene inn til anleggene har satt begrensninger for kabeltverrsnitt. Det er utfordrende å frakte kabelen frem til utlegging og få et stort nok fartøy for utlegging i innsjø. Det er derfor grunn til å tro at tidligere konsesjonsgitt tverrsnitt på 1600 mm2, ikke er en aktuell løsning. Det vil da være nødvendig med to kabelsett for å gi tilstrekkelig kapasitet.
Den omsøkte løsningen med to kabelsett vil ifølge Eidsiva Nett ha en overføringskapasitet på ca. 1100 A, det vil si ca. 250 MVA. Opprinnelig konsesjonsgitt løsning ville hatt en overføringskapasitet på ca.
235 MVA. Ny løsning vil derfor ha liten påvirkning på overføringskapasiteten på kablene.
Hovedforskjellen er at det nå søkes om syv kabler, mot tidligere tre. Det betyr at med omsøkt løsning vil Eidsiva Nett kunne opprettholde full kapasitet selv ved feil på en kabel, og kunne opprettholde halv kapasitet ved feil på opptil fire kabler. NVE mener det er fornuftig å legge to kabelsett for å sikre forsyningssikkerheten ved feil.
Eidsiva Nett søker om en reservekabel. Uten denne vil en enkelt feil på en av fasene medføre at kapasiteten blir halvert. I opprinnelig konsesjonssøknad fra 2012, oppga Eidsiva Nett at kostnadene ved en reservekabel ikke kunne oppveies av økt tilgjengelighet, og en reservekabel ble valgt bort ettersom kabler vanligvis legges så tett at sannsynligheten for at flere enn en kabel vil bli tatt ved et ras, er stor. Samtidig har aldri Mjøskablene blitt utsatt for ras, til tross for til dels bratt kabeltrasé.
I opprinnelig konsesjonssøknad var imidlertid investeringskostnadene for ny sjøkabel estimert til 10 MNOK (2012), mens kostnadsestimatet i dag er nærmere 100 MNOK. Transport og installasjon av sjøkablene utgjør en betydelig del av dette, blant annet kabellekter for legging av kabelen. Det betyr at dersom en får et kabelhavari uten reservefase, vil dette medføre høye anleggskostnader ved reparasjon, i tillegg til at det kan føre til spesialreguleringskostnader, noe som har vært tilfelle for Mjøskablene siden 2013, som følge av kabelhavari. NVE mener at de høye anleggskostnadene for sjøkabler i Mjøsa, risikoen for spesialreguleringskostnader og Mjøskablenes viktige rolle i regionalnettet forsvarer behovet for en reservefase.
Ved valg av kabeltype er det tatt hensyn til REN sjøkabelberedskap som Eidsiva Nett er en del av. I sjøkabelberedskapsavtalen er det kun standardisert to tverrsnitt for regionalnettsledninger, 400 og 800 mm2. Eidsiva Nett har vurdert en av standardkablene i REN sjøkabelberedskap, men funnet at dette vil gi en merkostnad på 30—70 MNOK for Mjøskablene og Furnesfjordkablene samlet. Av hensyn til kostnadene har derfor Eidsiva Nett valgt en annen kabeltype enn standardkablene. For å kunne bruke kablene på beredskapslageret, krever dette at Eidsiva Nett må ha passende overgangsskjøter
tilgjengelig. Kabelskjøtene må da passe både med hensyn til ledermateriale og kabeltverrsnitt. NVE mener at det er mer fornuftig å kjøpe inn passende overgangskjøter, enn å bruke RENs standardiserte sjøkabeltype når merkostnadene er så store. NVE mener også at valg kabeltverrsnittet vil gi
tilstrekkelig overføringskapasitet, samtidig som det er i tråd med REN sjøkabelberedskap og oppfyller transportbegrensninger inn til anleggene.
Statnett har kommentert søknaden der de skriver at det er forventet høyere last i 132 kV nettet i lettlast på grunn av økt produksjon av både vann- og vindkraft i området, og at de forventer at Eidsiva Nett har tatt hensyn til dette i dimensjoneringen av ledningen. Eidsiva Nett har i sitt tilsvar kommentert at overføringskapasiteten er planlagt ut i fra forventet fremtidig lastflyt og at en endring i ladeytelse vil bli håndtert.
Kostnader
Nye beregninger av kostnadene ved den tidligere konsesjonsgitte traseen er estimert til ca. 112 MNOK (2017), og den nå omsøkte nye traseen er beregnet til ca. 108 MNOK. Den nye traseen er noe billigere enn opprinnelig trasé.
Investeringskostnadene for prosjektet har variert i løpet av prosessen. NVE har sammenlignet Eidsiva Nett sine investeringskostnader med egne tall. Sammenlignet med våre tall er Eidsiva Nett sine kostnadsestimat for jordkabel lavere, mens estimatene for sjøkabel er høyere. Men totalt sett er NVE sine beregnede investeringskostnad på omtrent samme nivå som Eidsiva Nett sine, og
kostnadsforskjellen på rundt 4 MNOK er innenfor en akseptabel usikkerhetsmargin. NVE mener det er fornuftig av Eidsiva Nett å koordinere arbeidene med legging av Mjøskablene og kablene over
Furnesfjorden, da dette totalt vil være kostnadsbesparende med hensyn til transport av kablene og leie av lekter for legging. Anleggskostnadene for å transport og leie av lekter for legging av kablene er tillagt kostnadene for Mjøskablene og ikke Furneskablene. Dersom Eidsiva Nett ikke reinvesterer de to tiltakene samtidig, vil dette gi merkostnader for begge prosjektene for anleggsarbeidene.
NVE har bedt Eidsiva Nett vurdere hvorvidt det vil lønne seg å investere i en utvidet Mjøsring, som er en betegnelse på Eidsiva Nett sitt sammenhengende 132 kV-nett rundt den sørlige delen av Mjøsa.
Mjøsringen fungerer som en gjensidig reserve for last og produksjon mellom
transmisjonsnettspunktene Vang, Minne og Vardal, som Eidsiva Nett påpeker er viktig
systemdriftsmessig både for fleksibilitet og kapasitet. Mjøsringen sørger også for en forbindelse mellom Valdresnettet og nettet på Hedmarken, og er en forutsetning for å håndtere stor produksjon i Valdresnettet. NVE har sammenlignet Eidsivas Nett sine estimater med egne beregninger.
Første halvdel består av en oppgradering av nettet mellom Gjøvik og Nes, og investeringskostnadene er estimert til ca. 180 MNOK. NVEs egne beregninger tilsier ca. 165 MNOK, men det forutsetter at man kan legge kabel i Mjøsbrua, noe det er knyttet stor usikkerhet til. NVE har derfor brukt Eidsiva Nett sitt anslag på 180 MNOK videre i våre vurderinger. Andre halvdel av en utvidet Mjøsring, fra Bruvoll/Rudshøgda til Furnes, er ikke utredet i samme grad, men Eidsiva Nett har grovt estimert at investeringskostnadene vil være ca. 200—300 MNOK. Dette ligger langt over våre beregninger som tilsier 130 MNOK. Det er igjen knyttet stor usikkerhet til begge kostnadsanslagene, da Eidsiva Nett i liten grad har utredet hva denne delen av en utvidet Mjøsring innebærer. Vi har likevel valgt å bruke 130 MNOK videre, selv om dette mest sannsynlig er et lavt estimat sammenlignet med Eidsiva Nett sine beregninger.
Det konsesjonssøkte tiltaket vil ikke påvirke andre planlagte reinvesteringer, men en utvidet Mjøsring vil kunne gi forskuttering av reinvesteringer i 66 kV-nettet i området, noe NVE mener er det viktigste argumentet for å vurdere en utvidet Mjøsring. Eidsiva Nett opplyser at nettet i området har varierende alder, men at det ikke er planlagt noen reinvesteringer de neste 15 årene, og påpeker at forskuttering av reinvesteringer er avhengig av hva som legges i en utvidet Mjøsring. Dersom det blir en ren 132 kV-forbindelse uten tilknytning til transformatorstasjonene, vil alternativet ikke gi reduserte reinvesteringer i området.
Med hensyn til avbrudds- og spesialreguleringskostnader har Eidsiva Nett beregnet dette til 9—48 MNOK ved utskifting av Mjøskablene. For første halvdel av en utvidet Mjøsring er
avbruddskostnadene beregnet til 15—90 MNOK. Med tanke på at Mjøskablene allerede er under spesialregulering og har vært dette siden 2013, mener Eidsiva Nett at det er så stor usikkerhet og lang planlegging knyttet til en utvidet Mjøsring, at det vil påvirke både forsyningssikkerheten og føre til ytterligere økonomisk tap i form av kraftproduksjon som ikke kommer på nett og kostnader knyttet til spesialregulering. Å vente med å reinvestere Mjøskablene fremstår derfor ikke som et godt alternativ verken av hensyn til forsyningssikkerhet eller økonomi. NVE er enig i denne vurderingen og vil ikke gå videre i kravene om å utrede en utvidet Mjøsring.
Oppsummering
NVE mener den omsøkte endringen i kabeltype og antall kabler er fornuftig. Omsøkt sjø- og jordkabel tilfredsstiller REN sjøkabelberedskap og overføringsbehovet i området, da tverrsnittet er innenfor kravene selv om kabeltype avviker fra kravene i REN. NVE er enig i behovet for en reservekabel med tanke på kostnader ved feil, og forsyningssikkerheten i området ut i fra erfaring med dagens kabler.
Visuelle virkninger
NVE viser til vurderinger av visuelle virkningene av jordkabeltraseen i kapittel 4.1.2 Kabeltrasé Kallerud—Nordre Gjøvik—Bråstad—Nes, i notatet Bakgrunn for vedtak av 23. september 2013, NVE ref. 201204418-44.
NVE mener at traséendringen ikke endrer situasjonen sammenlignet med vurderingene gjort i 2013, og mener at vurderingene fremdeles er relevant.
Kulturminner og kulturmiljø
NVE viser til kapittel 4.2 Kulturminner og kulturmiljø i notatet Bakgrunn for vedtak av 23. september 2013, NVE ref. 201204418-44.
Det har i høringen ikke kommet innspill som påpeker at tiltaket vil påvirke automatisk fredete
kulturminner eller at potensialet er stort for nye funn. NVE mener derfor at situasjonen ikke har endret seg siden forrige konsesjonsrunde, og at vurderingene står seg. NVE understreker at krav med hensyn til kulturloven § 9, gjelder uavhengig av løsning.
Vurdering av naturmangfold
NVE viser til kapittel 4.3 Naturmangfold i notatet Bakgrunn for vedtak av 23. september 2013, NVE ref. 201204418-44.
Traséendringen gjør at det ikke lenger skal legges kabel fra Bråstad og langs nedre del av Bråstadelva.
Man unngår dermed naturtypen bekkekløft og bergvegg med verdi svært viktig, og beiteområde for elg og rådyr. NVE mener derfor at den omsøkte endringen er positiv for naturmangfoldet i området sammenlignet med tidligere konsesjonsgitt alternativ.
NVE har gjort søk i Miljødirektoratets database Naturbase, og kan ikke finne at tiltaket berører rødlistearter eller sårbart naturmangfold. NVE har heller ikke fått høringsuttalelser som omtaler dette.
NVE konstater at ingen kjente rødlistearter, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper direkte berøres av anlegget. NVE mener tiltaket ikke vil ha betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5, og NVE gjør derfor ingen nærmere vurdering av
naturmangfoldloven §§ 8-12.
Rasfare og annen infrastruktur
Et av forholdene som gjør at Eidsiva Nett nå søker om endret trasé for Mjøskablene, er rasfare både ved Heggenhaugen på Nes og på Bråstad på Gjøvik.
Gjøvik kommune har i høringsuttale av 6. februar 2018 og i tilleggsuttalelse av 25. april 2018, uttalt at de er svært skeptisk til den planlagte ilandføringen på Engelandsodden, da et undersjøisk ras i 2010 ødela kommunens drikkevannsforsyning, og de mener at rasfaren der ikke er tilstrekkelig utredet. De er også bekymret for at drikkevannskvaliteten under anleggsarbeidene skal blir så dårlig på grunn av omrørte sedimenter, at de ikke kan levere godkjent drikkevann da vanninntaket er i området for ilandføringen. Kommunen ønsker at Eidsiva Nett flytter landtaket ca. 200 meter lenger sør der det er mindre skråningshelning og rasfare, og for å unngå inntaket til kommunens drikkevann. Gjøvik kommune krever at det blir gjennomført en ROS-analyse.
Gjøvik kommune påpeker at de har flere VA-rør i, eller i nærhet av den planlagte sjøkabeltraseen, og krever at disse blir tatt hensyn til ved valg av kabeltrasé og anleggsarbeider. Eidsiva Nett skriver i sitt
svar at de vil gjøre de nødvendige tiltak for å ivareta og ikke skade VA-infrastrukturen til Gjøvik kommune, og at Eidsiva Nett har en dialog med Gjøvik kommune om trasé og anleggsarbeidene for å unngå skader.
Eidsiva Nett har engasjert NGI til å gjøre forundersøkelser i traseen for kartlegge faren for eventuelle ras. Eidsiva Nett har også fått utarbeidet et forslag til trasé for Mjøskablene ved konsulent Reidar Lien basert på NGI sine vurderinger, og i dialog med NGI. Denne konkluderer med at det er mulig å ta i land kabelen på Engelandsodden, og at anbefalt trasé ut i fra sediment- og bunnforhold er mellom gammel og ny vannledning. Gjøvik kommune mener at utredningen er mangelfull da det ikke er utredet andre traseer. Eidsiva Nett har i sitt tilsvar til kommunen om å flytte landtak for kabeltraseen på grunn av rasfare og vanninntak, svart at det er begrensninger på maksimal kabellengde. Maksimal kabellengde på trommel som kan fraktes med veitransport til Mjøsa er 2759 meter. Fra Tangnesvika til landtaket sør for Engelandsodden, er det estimert at man vil trenge en kabellengde på 2989 meter, sjødybde og ujevnheter i sjøbunn tatt i betraktning. Det vil si at kabelen må skjøtes for å få den lang nok. Eidsiva mener at dette vil føre til større fare for å ødelegge kabelen under installasjon, kabelbrudd etter idriftsettelse og redusere forsyningssikkerheten i området. Det vil også fordyre prosjektet
betraktelig. Valgt trase er ca. 300 meter kortere, og er derfor praktisk mulig å gjennomføre med én kabellengde.
Med hensyn til rasfaren, baserer Eidsiva Nett seg på NGI sin rapport og konsulent Reidar Lien sin anbefaling for trasé. Der konkluderes det med at sjøbunnshelninger på 25-30° og løsmassemektighet på over 2 meter kan være ustabile, og at ustabiliteten øker med økende helning og massemektighet.
Det har imidlertid gått et ras der Eidsiva Nett planlegger sin ilandføring, og de mener derfor at sedimentmektigheten er betydelig redusert da det er sedimentæroppbygning som fører til slike ras, og at det derfor er mindre sjanse for at det vil gå et nytt ras her i nær framtid. Samtidig er det i
kommunens foreslåtte ilandføring også områder med helning mellom 20-30°, selv om gjennomsnittlig og maksimal skråningshelning er noe mindre. Imidlertid vet man ingenting om løsmassemektigheten.
Generelt er det forventet tykkere løsmassemektighet i slakere helninger, og dette øker rasfaren.
Eidsiva Nett mener derfor at valgt trasé er forsvarlig med hensyn til rasfare og en bedre trase enn kommunens foreslåtte alternativ.
Konsesjonsprosessen har vist at det er noe usikkerhet knyttet til risikoen for skred under vann der landtaket er omsøkt på Gjøviksiden. At det har gått ras der tidligere, kan bety at massene er mer stabile ettersom man har fått utløst de ustabile massene, men det kan likevel fremdeles være noe ustabile masser igjen. For traseen som kommunen foreslår, er det mindre helning, men det vil likevel være en risiko for ras der.
Basert på informasjonen fra NGI, og rapport om anbefalt trasé fra konsulent Reidar Lien og egen erfaring, mener NVE at det er sannsynliggjort at omsøkte trase er forsvarlig med tanke på rasrisiko. Vi mener at det må gjøres nærmere undersøkelser i detaljprosjekteringen for å sørge for at
anleggsarbeidet gjennomføres på en slik måte at ras ikke utløses og slik at kommunens VA-anlegg ikke blir skadelidende. Eidsiva Nett skriver også selv at det er planlagt en ROS-analyse i tidlig utvikling av anleggsplanen.
Eidsiva Nett skriver at med hensyn til drikkevannet er de enige i at det kan bli omrøring av sedimenter under anleggsarbeidene, men at dette hovedsakelig vil være i strandsonen. Eidsiva Nett vil komme fram til installasjonsmetoder som minimerer omrøringen av bunnsediment, og ha en dialog med Gjøvik kommune og vannverket for planlegging og gjennomføring av prosjektet.
Med hensyn til drikkevannet, har NVE vært i kontakt med Gjøvik kommune per telefon og diskutert problemstillingen. Kommunen har to inntak for drikkevann, et på dypt vann og et høyere oppe.
Kommunen vil derfor være i stand til å veksle på inntaket dersom det skulle bli sedimentproblemer i vannet, noe de gjør i dag når det går mindre ras i Mjøsbunnen eller det oppstår andre problemer. De har også et rensesystem for vannet som vil kunne heve vannkvaliteten. Kommunen legger vekt på at dersom det blir gitt konsesjon til traseen slik den er omsøkt, må de involveres i prosessen med
utarbeidelsen av en miljø-, transport- og anleggsplan, slik at de kan sikre nødvendige tiltak for å unngå skader på eksisterende VA-anlegg, og for å overvåke vannkvaliteten og redusere eventuelle
sedimentproblemer i vannet.
Slik NVE forstår kommunen og Eidsiva Nett, er det mulig å løse utfordringen med omrøring av sedimenter og vannkvalitet med god planlegging der Gjøvik kommune blir involvert. NVE forutsetter derfor at Eidsiva Nett har en dialog med kommunen og vannverket i planleggingen av
gjennomføringen av prosjektet, og finner de løsningene som ivaretar vannkvaliteten og kommunens VA-anlegg på best mulig måte. Beskrivelse av tiltakene de kommer frem til, skal legges frem i en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Dette arbeidet skal inkludere en ROS-analyse for tiltaket som inkluderer vannkvalitet og rasfare.
4 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
NVE mener det er nødvendig å legge nye kabler over Mjøsa for å opprettholde god
forsyningssikkerhet i området og legge til rette for økt forbruk og produksjon. For ytterligere vurdering av helheten, se NVEs notat Bakgrunn for vedtak for Mjøskablene ref. 201204418-44, og Bakgrunn for vedtak for kablene over Furnesfjorden, NVE ref. 201704254-17.
NVE mener at kostnadsforskjellen mellom de to traséløsningene er relativt liten, og at det er andre hensyn som gjør at den nå omsøkte traseen fremstår som bedre. Med den nye traseen unngår Eidsiva Nett å berøre annen infrastruktur som har blitt etablert på Bråstad, samtidig som man unngår kryssing av Rv. 4 og parallelføring med veien som skal bygges om på et senere tidspunkt. Eidsiva nett unngår også naturtypen bekkekløft ved Bråstad. Total trasélengde blir også ca. 1 km kortere enn opprinnelig trasé.
Gjøvik kommune har foreslått en annen trasé med ilandføring ca. 200 meter lenger sør, for å unngå det de mener er rasfarlig område og kommunens vanninntak. NVE mener at det er forsvarlig å legge landtaket til kabelen på Engelandsodden ut i fra den informasjonen vi har fra blant annet NGI, og at man ut i fra bunnforholdene er vanskelig å si om det ene landtaket er sikrere enn det andre. Det er også en fordel ved å legge landtaket på Engelandsodden at kabelen blir kortere og kan fraktes og legges i en kabellengde, noe som reduserer kostnadene og faren for brudd i kabelskjøter i forhold til om Eidsiva Nett måtte skjøte kabelen i flere lengder. Av hensyn til de praktiske forholdene med transport av kabel og redusert forsyningssikkerhet ved skjøting av kabelen, samt usikkerheten hvorvidt rasfaren er mindre i kommunens foreslåtte landtak, mener NVE at den omsøkte traseen er forsvarlig og den beste.
NVE vil likevel sette krav om at Eidsiva Nett må utrede rasfaren ved landtaket i en miljø-, transport- og anleggsplan.
Med hensyn til kvaliteten til drikkevannet, legger NVE til grunn at Gjøvik kommune kan bytte om på inntakspunktene hvis det skulle bli behov, og at Eidsiva Nett og Gjøvik kommune har en dialog om hvordan arbeidene skal utføres og kvaliteten på drikkevannet opprettholdes i anleggsfasen.
NVE mener at to kabelsett og en reservekabel gir bedre forsyningssikkerhet enn det konsesjonsgitte alternativet da det viser seg kostnads- og tidkrevende å få reparert og lagt nye kabler i Mjøsa dersom det skulle bli utfall av en eller flere kabler.
NVE mener at den omsøkte traséløsningen og kabeltype og -tverrsnitt er en bedre løsning enn den opprinnelige konsesjonsgitte under de gitte forutsetningene, og vil gi konsesjon til tiltaket som omsøkt.
NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Ringsaker og Gjøvik kommuner i Hedmark og Oppland fylker, ref. NVE 201204418-128.
En 132 kV kraftoverføring bestående av:
o En ca. 0,85 km lang jordkabel fra tilknytningspunkt på Tangnes på 132 kV ledningen Gjøvik—Nes transformatorstasjon til ilandføringspunkt for sjøkabel i Tangnesvika i Ringsaker kommune, med minimum strømføringsevne 7x1x800 mm2 TSLF.
o To ca. 2,5 km lang sjøkabler fra Tangnesvika i Ringsaker kommune til
Engelandsodden i Gjøvik kommune, med merkespenning 145 kV og minimum strømføringsevne tilsvarende 7x1x400 mm2 XLPE.
o En ca. 0,7 km land jordkabel fra ilandføringspunkt på Engelandsodden til Mjøsstranda transformatorstasjon, med minimum strømføringsevne tilsvarende 7x1x800 mm2 TSLF.
o Nødvendig høyspentanlegg.
Tidligere vilkår om riving av eksisterende kabler over Mjøsa, opprettholdes.
Eidsiva Nett skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Utover det som står i veilederen skal planene spesielt beskrive og drøfte, inkludert vilkår videreført fra tidligere tillatelse:
Eidsiva Nett skal utrede alternativer for å fjerne eksisterende kabler over Mjøsa. I utredningen skal risiko for miljøskade knyttet til at kablene er fylt med olje vurderes og Eidsiva Nett skal anbefale valg av alternativ. Eidsiva Nett skal ved oppstart av utredningsarbeidet be om innspill fra relevante miljømyndigheter som Fylkesmannen i Oppland og Miljødirektoratet, og
forelegge de samme myndigheter den endelige utredningen for kommentar. Valg av alternativ for fjerning skal avgjøres av NVE.
Eidsiva Nett skal beskrive hvordan vannkvaliteten i Gjøvik kommunes vannverk kan opprettholdes, slik at kravene til drikkevann tilfredsstilles under anleggsarbeidene. NVE forutsetter at tiltakshaver har dialog med Gjøvik kommune. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene, skal saken oversendes NVE, som fatter vedtak.
Eidsiva Nett skal utrede og vurdere bunnforholdene og faren for ras ved konsesjonsgitt trasé i Mjøsa gjennom en ROS-analyse. Herunder skal det gjøres en vurdering av hvordan man kan
unngå virkninger for kommunens VA-anlegg. NVE forutsetter at tiltakshaver har dialog med Gjøvik kommune. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene, skal saken oversendes NVE, som fatter vedtak.
Eidsiva Nett skal i samarbeid med Statens vegvesen og Gjøvik kommune, sikre en trafikksikker fremkomst for allmennheten forbi anleggsområdet under arbeidene med Mjøsstranda transformatorstasjon.
Kamuflerende tiltak for Mjøsstranda transformatorstasjon, for eksempel ved vegetasjonsskjerming, material og fargevalg. Tiltak skal diskuteres med naboer.
Sikkerhetstiltak med hensyn til ras og hindre adgang rundt transformatorstasjonen. Tiltak skal diskuteres med naboer.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Samordning med annet lovverk A.2.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Eidsiva Nett AS søkt om slike byggverk.
A.2.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.2.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknaden ble sendt på høring 12. januar 2018. Fristen for å komme med merknader ble satt til 8. februar 2018. Ringsaker og Gjøvik kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i uke 3 i 2018.
Følgende instanser fikk søknaden på høring: Gjøvik kommune, Oppland fylkeskommune,
Fylkesmannen i Oppland, Ringsaker kommune, Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Avinor AS, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Øst, Forsvaret,
Fortidsminneforeningen i Hedmark, Fortidsminneforeningen i Oppland, Forum for Natur og friluftsliv Hedmark, Forum for Natur og Friluftsliv Oppland, Miljødirektoratet, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Norges Jeger og Fiskerforbund – Hedmark, Norges jeger- og fiskerforbund – Oppland, Norges Naturvernforbund, Norkring AS, Norsk sjøfartsmuseum, Statens Strålevern, Statens vegvesen - region øst, Statnett SF og Telenor Kabelnett.
Eidsiva Nett AS orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok ni høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
Eidsiva Nett kommenterte uttalelsene i e-post av 2. mars 2018. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.
Kommunale og regionale myndigheter
Gjøvik kommune skriver i uttale av 6. februar 2018 at den nye traséen vil påvirke Gjøvik kommune sine VA-tekniske anlegg. De har derfor følgende merknader til det omsøkte trasé-valget:
1. I Mjøsa vil Eidsiva krysse deres Ø400 pumpeledning (avløp) på ca. 210 m dyp. Nærmere land på Gjøvik-sida ligger det også en Ø315 pumpeledning (avløp) som ikke er drift. Ledningene ligger halvt nedsenket i sedimenter på bunn. Når Eidsiva Nett skal krysse disse, må det tas hensyn til ledningene, slik at de ikke blir skadet. Her må det tas hensyn til vekt og eventuell bevegelse i kablene.
2. Når det gjelder vår vannforsyning, vil Eidsiva Nett legge seg nær opptil og parallelt med deres Ø900 inntaksledning på ca. 200 m dyp og inn til vannverket ved land. Under arbeidet med å legge kablene vil det kunne oppstå omrøring i bunnsedimentene, noe som kan føre til
forurensning av råvannet til vannverket. Dette er lite ønskelig. I så fall må vannverket skifte til et grunnere inntaksrør.
3. I følge kartvedlegget vil de nye Mjøs-kablene bli lagt på nordsiden av vannverkets
inntaksledning for så å krysse denne nære land. Kommunen vil advare mot at kablene blir lagt på nordsiden. Dette området ble kartlagt som svært rasutsatt av NGI i 2010. Dessuten er et kabelanlegg med nærføring og kryssing av vår inntaksledning (kritisk infrastruktur) svært lite ønskelig. Inntaksledningen kan bli skadet i byggefasen, og kryssingen vil gjøre det mye vanskeligere å reparere inntaksledningen i framtida.
4. Ved å føre den nye jordkabelen på land videre sørover fra Tangnesvika i Ringsaker kommune, vil en sjøkabel bli betydelig kortene og unngå å krysse Gjøvik kommune sine inntaksledninger til Engelandsodden Vannbehandlingsanlegg.
5. De har også hatt muntlig kontakt med Eidsiva Nett etter at ny søknad ble sendt, og forstått det slik at Eidsiva Nett alternativt kan legge kablene parallelt med vannverkets inntaksledning, men da på sørsiden. Dermed unngås kryssing. Området på sørsiden er ikke like rasutsatt. I møte med Eidsiva Nett anbefalte de dem likevel å legge landtaket deres et stykke lenger sør, ved kulverten under Rv. 4 rett nord for CC. Her skal den nye Mjøsstranda
transformatorstasjon etableres. Marbakken i dette området er ikke rasutsatt. Gjøvik kommune skal selv legge en ny sjøledning for vannforsyning fra Gjøvik til Redalen, med landtak på samme sted. Det burde kunne samarbeide om kryssingen av Rv. 4.
6. Gjøvik kommune har planer om å forlenge turvegen Mjøspromenaden fra CC og videre nordover mot Bråstadvika. Endelig løsning er ikke avklart, men det skal gjennomføres forstudier for å se på mulige løsninger på denne strekningen. Uavhengig av plasseringen er landtaket er det viktig at dette utformes på en måte som ikke vanskeliggjør fremtidig
fremføring av Mjøspromenaden på utsiden av Rv. 4. Det er ønskelig med nærmere dialog på løsning før landtaket detaljprosjekteres, og at tiltaket i størst mulig grad forbereder for turvegen.
Eidsiva Nett skriver i sin kommentar følgende:
Punkt 1 og 2: Dersom Ø400 pumpeledning er visuelt observerbar, vil Eidsiva sørge for separasjon mellom kabler og rør. Separasjon planlegges utført enten ved å montere avstandselementer på kablene eller ved å dekke røret med separasjonsmatter, grus eller lignende før legging av kabler.
Punkt 3: Eidsiva Nett vil prøve å bruke installasjonsmetoder som minimerer omrøring av bunnsedimenter. Det er forutsatt at planlegging og gjennomføring av prosjektet gjennomføres i dialog med Gjøvik kommunes vannverk for å eventuelt planlegge behov for midlertidig bytte av inntaksrør.
Punkt 4 og 5: Hvis ikke begrensinger i kapasitet for landtransport (vekt/volum) for hele kabellengder gjør kryssing nødvendig, vil Eidsiva Nett unngå kryssing av Ø900
vannforsyningsledning ved å forlegge kablene på sørsiden av inntaksledningen hvis dette er mulig. For øyeblikket er det ikke endelig avklart om kablene vil kunne leveres i tilstrekkelig lange lengder for å oppnå dette.
Punkt 3 og 5: Eidsiva har fått NGI til å utføre analyser av rasfare. I tillegg vil mottatt informasjonen rundt rasfare og tidligere ras fra Gjøvik Kommune og NGI tas til vurdering.
Punkt 6: Forslaget om å legge ilandføringen ved kulvert under Rv. 4 har blitt evaluert, men føl-gende forhold gjør at dette er vanskelig gjennomførbart:
o Området ved Rv. 4 kulverten som ligger tørt er betydelig mindre enn området ved Engelandsodden/vannverket. Området ved R4-kulvert er vurdert til å være for lite til anleggsmaskinene som trengs for å utføre arbeidene.
o Sjøkablene må transporteres i hele lengder på trommel. Veitransport setter begrensninger på volum og vekt, og dermed lengde på valgt trasé. Trasé fra R4- kulvert til Tangnesvika, er lenger enn den omsøkte traseen og vil dersom mulig, trolig gi en mer komplisert transportløsning og sette større krav til installasjonsutstyret.
Dette vil gi betydelig økt risiko i prosjektet.
o Etter legging av de nye sjøkablene til R4-kulvert, skal Gjøvik Kommune legge rør over høyspentkabelkorridoren. Dette røret vil krysse flere kabler på flere steder. De nye kraftkablene vil ligge relativt tett ved ilandføringspunktet. Gjøvik kommunes rør legges med betonglodd for nedvekting, og Eidsiva frykter det vil være vanskelig for Gjøvik kommune å garantere at disse ikke skaper konflikt i form av at betongloddene lander oppå kablene, med betydelig risiko for å skade kraftkablene.
Punkt 6: Med hensyn til den nye Mjøspromenaden som er planlagt på østsiden av Rv. 4 skriver Eidsiva Nett at ilandføring av kablene i Gjøvik vil gi liten visuell innvirkning på området. Skjøting av sjøkabler mot jordkablene fra den nye trafostasjonen ved CC Gjøvik vil gjøres i skjøtegrop og med betonglokk som kan inngå som del av turvei/promenade.
Skjøtegropen vil gi et fotavtrykk på omtrent 80 m2, og eksakt posisjon og utforming kan utformes i dialog med Gjøvik Kommune.
Fylkesmannen i Hedmark skriver i uttale av 18. januar 2018 at Tangnesvika er et viktig område for en rekke forskjellige fuglearter. Flere av artene som er registrert her befinner seg på rødlista.
Fylkesmannen mener at tiltaket i seg selv ikke vil påvirke fuglelivet negativt, men at anleggsarbeidene kan virke forstyrrende. Fylkesmannen mener derfor at det bør stilles krav til at arbeidet i Tangnesvika skal forgå utenom hekketiden.
I tillegg er den fremmede arten hagelupin registrert i området hvor traséen skal gå. Graving i
løsmasser kan medføre risiko for spredning av slike fremmede arter. Fylkesmannen henviser til § 18 i forskrift om fremmede organismer: Den som er ansvarlig for innførsel, hold, utsetting eller omsetning av organismer, eller som iverksetter tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede
organismer i miljøet, skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, herunder (..) treffe forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, og for raskt å avdekke utilsiktet spredning av fremmede organismer. Fylkesmannen mener derfor at det bør stilles krav til håndtering av fremmede organismer langs traséen.
Eidsiva Nett skriver i sin kommentar at de planlegger å utføre forarbeid som legging av kulverter, rør, skjøtegroper, inntrekk av sjøkabel etc. utenom hekketiden. Med hensyn til hagelupin som fremmed art i Tangnesvika, vil gravingen foregå i utmark og på oppdyrket areal. Stedlige masser er tenkt
tilbakefylt i grøft, og det skal i utgangspunktet ikke være nødvendig med bortkjøring av masser.
Dersom det likevel viser seg masse må kjøres bort, vil det bli iverksatt tiltak som ivaretar utilsiktet spredning av fremmede organismer, massene vil bli levert til godkjent mottak.
Hedmark fylkeskommune skriver i uttale av 22. januar 2018 at de har vurdert søknaden i forhold til laks- og innlandsfiskeloven og har ingen innvendinger til tiltaket. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden ut fra hensynet til automatisk fredete kulturminner.
Fylkesmannen i Oppland skriver i uttalelse av 7. februar 2018 at de svartelistede artene hagelupin og rynkerose er registrert i området hvor traseen skal gå langs Rv 4, og opplyser om at graving i
løsmasser kan medføre risiko for spredning av fremmede arter. Fylkesmannen henviser til § 18 i forskrift om fremmede organismer, hvor det står at den som er ansvarlig for innførsel, hold, utsetting eller omsetning av organismer, eller som iverksetter tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet, skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, herunder treffe forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, og for raskt å avdekke utilsiktet spredning av
fremmede organismer. Fylkesmannen mener derfor at det bør stilles krav til håndtering av eventuelle fremmede organismer langs traséen.
Fylkesmannen er kjent med at tiltakshaver tidligere har vært i kontakt med Miljødirektoratet vedr.
konsesjonssøknaden siden det er ammunisjonsrester i området, på bunnen av Mjøsa. Gjøvik kommune har tidligere kartlagt bunnen i området med kamera for å lete etter slike rester. De ber om at
tiltakshaver tar kontakt med kommunen slik at den nye sjøkabelen ikke kommer i konflikt med eventuelle ammunisjonsrester. Det bør også tas kontakt med kommunen vedr. en overføringsledning for avløp til Rambekk renseanlegg som ligger i samme området for å unngå konflikt med denne.
Eidsiva Nett skriver i sin kommentar at når det gjelder fremmede organismer, viser de til kommentaren gitt til Fylkesmannen i Hedmark. Med hensyn til ammunisjonsrester har de fått koordinater for ammunisjonsdeponi av Gjøvik Kommune. I tillegg er det vurdert å utføre en egen forundersøkelse i form av søk etter ammunisjon som potensielt befinner seg i kabeltraseen og utenfor deponiet som er angitt. Omfanget på forundersøkelsen gjøres i samråd med ansvarlig entreprenør.
Med hensyn til overføringsledning for avløp til Rambekk renseanlegg, vil Eidsiva Nett ta kontakt med Gjøvik kommune for å unngå konflikt mellom nye sjøkabler og eksisterende overføringsledning for avløp til Rambekk renseanlegg.
Oppland fylkeskommune skriver i uttalelse av 7. februar 2018 regionalenheten har vurdert søknaden, og har ikke merknader. Kulturarv har ingen merknader til den forelagte konsesjonsendringen. De minner imidlertid om at deler av luftledningen Ytterstuen–Bråstad, som forutsettes sanert i forbindelse med konsesjonssaken, krysser et av Gjøvik kommunes største fornminnefelt, røysfelt id 21403 i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. En sanering av luftledningen er å anse som et inngrep i det automatisk fredete fornminnefeltet og må avklares iht. kulturminnelovens §§ 3, 4, 6 og 8.
Fylkeskommunen forventer å bli involvert i detaljprosjekteringen av saneringsarbeidet i god tid før selve arbeidet planlegges iverksatt slik at forholdet til kulturminnene kan avklares.
Eidsiva Nett skriver i sin kommentar at de bekrefter at Fylkeskommunen skal involveres under detaljprosjekteringen av saneringsarbeidet i god tid før selve arbeidet settes i gang, slik at forholdet til kulturminnene kan avklares.
Sentrale myndigheter
Norsk Maritim Museum skriver i uttale av 19. januar 2018, at de ikke har noen innvendinger mot tiltaket.
Tekniske instanser
Avinor skriver i e-post av 24. januar 2018 at de ikke har noen innvendinger mot traseen.
Telenor skriver i uttalelse av 7. februar 2018 at omsøkte 132kV kabelanlegg vil medføre kryssing av Telenors transportnettkabel i Mjøsa. Se vedlegg A. Kabelanlegget vil ikke medføre øvrige kryssing, eller kritiske nærføringer med Telenors aksess- og transportnett på strekningen nye Mjøsstranda transformator og frem til Engelandsodden. Se vedlegg B.
Eventuell gjennomgående jord i jordkabeltrassen vil heller ikke kunne medføre konduktiv kopling til Telenors nett, da avstanden til våre kabler er større 20 meter.
Dersom eventuell gjennomgående jord må legges nærmere Telenors nett og jordinger, enn 20 meter, forutsettes jording lagt isolert, slik at vi unngår konduktiv kopling. Ref. tidligere $108 i FEA-F 1995, nå ITU-T K8.
Videre forutsetter de at Eidsiva Nett AS bekoster nødvendige tiltak i sjøkabelkryssingen. Den må utføres slik at vi kan få dradd opp vår fiberkabel ved eventuelle feil på denne, og at kabelkryssingen utføres slik at vi ikke får galvanisk kontakt/konduktiv kopling mellom armeringen i kabelsettene, ved feil i 132kV anlegget. Videre forutsettes kryssing utført, og kabelanlegget forlagt i henhold til FEF 2006, samt REN- blad 9000 serien.
Eidsiva Nett skriver i sin kommentar at forlegning av kablene, vil det ikke være teknisk mulig å fritt trekke opp fiberkabelen til Telenor. Eidsiva Nett har i nåværende situasjon ikke har kunnet ta opp eksisterende kabler fritt da Telenor sin fiberkabel blokkerer for dette. Ved behov for reparasjon på lengden som krysses av den 70 meter brede kabelkorridoren, vil fiberkabelen måtte kuttes og nytt stykke skjøtes inn.
Med hensyn til materialet for kabelen skriver Eidsiva Nett at dersom det kan påvises eksakt hvor fiberkabelen er forlagt, vil det bli montert avstandsstykker på kraftkabelen over krysningen. Det forutsetter at eier av fiberkabelen har dokumentasjon med nøyaktighet på +/- 1 m tilgjengelig, eller at fiberkabelen kan observeres visuelt på forundersøkelsen.
Privatpersoner
Harald Jøranli skriver i uttale av 6. februar 2018 at det nye trasévalget synes som en klart bedre løsning da det blir rimeligere, berører færre grunneiere, kortere kabeltrasé og bedre bunnforhold i Mjøsa for sjøkabelen/mindre fare for utrasing. Lengden på gravearbeid av jordkabel vil bli vesentlig redusert og det nye traseen synes også klart mer gunstig med hensyn til grøfter, stikkrenner,
kabel/veikryssinger ol. En slipper også å stenge deler av RV4 under gravearbeidet og en slipper at jordkabelen blir liggende i et flomutsatt område langs RV4, noe som vil kunne påvirke kabelens levetid.
