NTE
NTENett AS - Endringssøknad for 132 kV ledningsforbindelse Eidum - Øireina
Innholdsfortegnelse
Bakgrunn 2
1.1 Presentasjon av tiltakshaver 2
1.2.1 Anleggskonsesjon 2
1.3 Anleggets beliggenhet 2
1.7 Private interesser og grunneiere 2
1.9 Tidsplan for gjennomføring 2
3.2.2 Primært omsøkt alternativ: 132 kV lufflinje 2
3.3 Teknisk beskrivelse 3
• 3.3.1 Om komposittmaster 3
3.3.2 Erfaringer med komposittmaster i NTE Nett 4
3.7 Investeringskostnader for 132 kV linje Eidum —Øireina 5
3.8 Ikke omsøkte alternativ / traseføringer 5
4.2.3 Elektromagnetiske felt og helse 5
4.6 Plante og dyreliv 5
Bakgrunn
Viser til konsesjonssøknad for spenningsoppgradering til 132 kV for ledningsforbindelsen mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner i Stjørdal kommune, av 09.05.11.
NTE Nett AS ønsker med dette å søke om en endring av trase i forhold til opprinnelig konsesjonssøknad. Traseen er justert etter tilbakemeldinger fra berørte grunneiere.
Endringssøknaden viser til de punkt i opprinnelig søknad som det søkes endring på. Punkt som ikke er kommentert, består som i opprinnelig søknad. Trase beskrevet i denne søknaden er NTE Netts prioritering nummer en, trase beskrevet i opprinnelig søknad er i prioritert nummer to.
1.1 Presentasjon av tiltakshaver
Saksbehandler er endret til Arne M Kammen, dette har for øvrig vært gjennomført i hele prosessen fra innsendt søknad.
41) 1.2.1 Anleggskonsesjon
Med den nye traseen forlenges linjen med ca 0,1 km. Primært omsøkes derfor ca 3,9 km luftlinje fra Eidum som avsluttes med et ca 0,2 km langt jordkabelanlegg i Øireina.
1.3 Anleggets beliggenhet
Vedlegg 1 viser oppdatert oversiktskart for traseen.
Vedlegg 2 viser oppdatert detaljkart for traseen.
1.7 Private interesser og grunneiere
Grunneiere er kontaktet og orientert om tiltaket. Tilbakemeldinger er oversendt NVE. Det er ikke oppnådd "Avtale om forhåndstiltredelse" med alle grunneiere foreløpig, men NTE Nett jobber med dette parallelt med konsesjonsbehandlingen og vil orientere NVE om utviklingen løpende.
• 1.9 Tidsplan for gjennomforing
Tidsplanen er noe forskjøvet. Punkt 2-5 avventes i påvente av konsesjonsbehandlingen.
3.2.2 Primært omsøkt alternativ: 132 kV luftlinje
Dette primært omsøkte alternativet består av 0,2 km jordkabelanlegg og 3,9 km luftlinje.
Fra stasjonsbygningen på Øireina etableres ca 200 m langt jordkabelanlegg til
kabelendemasten for linjen. Eksempel på kabelendemast er vist i vedlegg 3. 132 kV luftlinjen på ca 3,9 km bygges med komposittmaster. Disse mastene er smalere enn tilsvarende
tremaster med linene i planoppheng, og en kan derfor nøye seg med et noe smalere rydde- og byggeforbudsbelte. Komposittmastene som er typisk 20-25 m høye, er derimot høyere enn tremastene. Komposittmastene muliggjør spennlengder på opp til ca 300 m, mens
tremastlinjene har spennlengder på inntil 200 m.
Fra Øireina legges linjen ca 20 m på nordsiden av 66 kV linjen i ca 1,5 km fram til Hognesaunvegen. Fra Hognesaunvegen går linjen videre på sørsiden ca 0,7 km, før den krysser eksisterende trasé og går nord for gården Nordheim, via en vinkel og rett inn på endemast ved Eidum transfonnatorstasjon.
De nærmeste bygningene til den nye traseen vil bli ved Sagatun der linjen legges midt mellom næringsbygningen på nordsiden og Sagatun velhus på sørsiden, og det oppnås 30 m avstand fra senterlinjen til bygningene på begge sider. Tilstrekkelig avstand til lagerhall på området vil bli opprettholdt.
3.3 Teknisk beskrivelse
132 kV luftlinjen bygges som en-kurs linje med komposittniaster. Linjen kan bygges med noe høyere spennlengder enn eksisterende linje.
Ledningslengde: 3,9 km
• Spenningsnivå: 132 kV
Strømførende liner: AL 59 444
Isolatorer: Kompositt, lengde 1,4m. Farge: grå
Mastetyper: E-mast, A-mast og A3-mast. Stolper av komposittmateriale.
Fargen på mastene vil være brun
Travers: Elokserte aluminiumstravers. Farge: brun Mastehøyder: Typisk mastehøyde vil være 15-21 meter.
Fase- og mastebenavstand: Normalt 5.0 meter
Spennlengder: Typisk spennlengde vil være 200-300 meter.
Byggeforbudsbelte: Normalt 25 meter. Ved lange spenn kan det være aktuelt å utvide beltet ut over dette.
Tegning av mastetypene er vist i vedlegg 4. Vedlegg 5 viser foto av en en-kurs mast.
I forhold til rundstålmastene i opprinnelig søknad, vil det være behov for barduner på lavere vinkler med kompositt. Bruk av bardun er da å foretrekke, men dersom barduner vil føre til vesentlig ulempe for grunneiere/jordbruk i området vil NTE Nett tilstrebe og løse opptaket av krefter i vinkelen ved hjelp av streve/A-mast. Eksempler på hvordan man kan løse dette i praksis er vist i vedlegg 4. NTE Nett er i dialog med leverandør for detaljering av løsninger.
3.3.1 Om komposittmaster
Komposiffinaster er laget et komposittmateriale som består av polyretanharpiks og E- glassfiber. Disse materialene kombinert med kunnskap om fibervikling gir en ekstremt sterk
mast med lang levetid. Mastene tåler alle værforhold er ikke brennbar, leder ikke strøm og er lette sammenlignet med trestolper.
Komposittmastene er tatt i bruk av mer enn 150 energiselskaper over hele verden.
Teknologien er relativt ukjent i Europa, men brukes mye i Canada og USA. I Norge er løsningen testet på ett anlegg utenfor Tønsberg. Erfaringene der var utelukkende gode Komposittmastene er laget av en rekke, modulbaserte seksjoner. Dette forenkler transport og lagring. Det er åtte forskjellige moduler som kan settes sammen til ulike styrkeklasser med stolpehøyder opp til 36 meter.
Ved bruk av trestolper bruker vi vanligvis klatretrinn i de groveste stolpene. For kompositt må vi montere klatretinn i alle mastene.
Vekten av komposittstolper er ca 1/3 av vekten for trestolper med samme lengde. Lavere vekt
• og modularitet gjør transport av master enklere og rimeligere. De lette mastene gjør at
montørene kan bruke lette maskiner til arbeidet. Mastene kan fraktes ut i moduler og monteres på masteplassen. Mastene kan også monteres sammen på en egnet sammenstillingsplass for deretter å fraktes ut i terrenget. Den lave vekten gjør at en kan bruke mindre og rimeligere helikopter. Bruk av lettere maskiner og økt bruk av helikopter fører til mindre anleggsskader i terrenget.
Komposittmastene motstår råte og korrosjon. Ytre laget er UV bestandig uansett mekaniske påvirkninger. Stolpene er derfor vurdert som immune mot naturpåvirkning (også
hakkespettskader). Estimert levetid er minst 80 år. Mastene leveres med 41 års fabrikkgaranti.
Komposittmastene har høy tåleevne i varme og kalde miljøer. Mastene kan brukes i et temperaturområde fra -60° C til +75° C. Mastene blir ikke sprø i kulde, men viser derimot en økt styrke. Mastene er ikke brennbare og tåler derfor en eventuell skogbrann.
Komposittinaster absorberer betydelig mer elastisk energi enn trestolper, noe som gir ekstra beskyttelse mot havari i uvær og ved andre sterke påkjenninger som ising og tre påfall.
Mastene har livstidsgaranti mot havari. Stolpene er ikke elektrisk ledende. Dette muliggjør stolpereis i eksisterende linjetrase med spenning på linjen. Det øker også sikkerheten ved berøring samt reduserer risikoen for overslag ved lynnedslag.
Mastene er miljønøytrale og avgir ikke skadelige impregneringsmidler til naturen. Det er ingen avgasser og mastene er resirkulerbare. Produksjon av mastene er også uten forurensing.
Bruk av komposittstolper bidrar også til redusert avskogning. Dette er positivt for NTE Nett som ønsker å fremstå som en miljøbevist bedrift.
3.3.2 Erfaringer med komposittmaster i NTE Nett
I forbindelse med bygging av ny 66 kV linje Fiskumfoss —Snåsa —Bogna har NTE Nett fått konsesjon på bruk av komposittmaster. 20 km av linjen er bygd i 2011 og resterende 30 km bygges i 2012.
NTE Nett har utviklet nye metoder for å fundamentere og reise komposit niaster. I områder der det er hensiktsmessig klargjøres fundamentene på forhånd og mastene flys ut og plasseres
i fundamentet. Mye av montasjearbeidet som tidligere ble utført på masteplassen til dels opp mastene utføres nå på en anleggsplass mens mastene ligger på bakken.
Når linene er strekt brukes en mindre gravemaskin til å legge på plass vegetasjonsrike jordmasser rundt de nye mastene samt jevne ut synlige kjørespor i terrenget.
Komposittmastene er brune og på avstand ser de ut som kreosotimpregnerte trestolper.
Brunfargen glir godt inn i terrenget spesielt der det er skog. Stigetrinnene virker synsmessig litt forstyrrende når en står nært masten, men på avstand er de knapt synlig.
Montørene er begeistret for de nye mastene. Mye av arbeidet som før ble utført opp i stolpen var tungt arbeid og kunne føre til belastningsskader. Dette utføres nå på bakken og med lagt mer ergonomiske arbeidsmetoder. Ved arbeid i kreosotstolper ble en utsatt for kreosotolje.
Den tilsmusser arbeidsklær og verneutstyr og er en risiko for fremtidige helseskader.
Komposittmastene avgir ikke stoffer til omgivelsene og langt mer renslige å arbeide med sammenlignet med kreosotstolper.
Den 3.10.11 var NVE på befaring på anlegget mellom Fiskumfoss og Bogna. Hensikten med befaringen var å se på komposittmastene, hvordan montering av komposittmaster påvirket terrenget i form av opparbeidelse av mastefestene og transport på bakken, og hvordan skogryddingen var gjennomført. Tilbakemeldingen fra NVE var positiv jf. brev med ref.:
NVE 201004691-8 km/tos.
3.7 Investeringskostnader for 132 kVlinje Eidurn- øireina
Tidligere omsøkt linjealternativ med rundstålmaster var beregnet til 8 MNOK inldudert kabelinnføring på Øiriena og riving av eksisterende 66 kV. En forlengelse av traseen med 0,1 km, og endring til komposittmaster forventes ikke å påvirke kostnadsbildet.
3.8 Ikke omsøkte alternativ / traseføringer
Opprinnelig søknad inneholdt en trase med flere vinkelpunkt enn i endret trase. Denne traseen
• er bedre egnet for master av rundstål. I og med at komposittmaster er å foretrekke framfor stålmaster, vil den endrete traseen være det beste reelle alternativ.
Andre traseer som beveger seg lenger bort fra eksisterende 66 kV linje er fortsatt ikke vurdert på grunn av omkringliggende bebyggelse og økning i lengde.
4.2.3
Elektromagnetiske felt og helse
Det forventes ingen endring på feltproblematikken ved å endre trase. Linjen vil ikke komme nærmere noen bolighus enn ved opprinnelig trase. Det medfører at all bebyggelse fortsatt vil være i en avstand fra linjen som ikke gir eksponering av magnetfelt over 0,4gT. Viser ellers til punkt 4.2.3 i opprinnelig søknad.
4.6
Plante og dyreliv
Det har verken etter NVEs høring eller NTE Netts egen henvendelse kommet tilbakemelding fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om at tiltaket kommer i konflikt med plante-, dyre- eller fugleliv i området.
Vedlegg
Vedlegg 1: Kart Vedlegg 2: Kart
Vedlegg 3: Mastebilder/tegninger Vedlegg 4: Mastetegninger Vedlegg 5: Mastebilde
