Svanevannsveien
Eigersund kommune i Rogaland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Enida AS
Referanse 201906803-9
Dato 29.06.2021
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Sondre Moe Knudsen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Hva gir NVE tillatelse til?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Enida AS (Tidligere Dalane Nett) tillatelse til å bygge og drive en ny 2,1 km lang 132 (50) kV kraftledning mellom Kjelland og Svanevannsveien transformatorstasjoner i Eigersund kommune.
Hvorfor gir NVE tillatelse til å bygge kraftledningen?
NVE legger til grunn at tiltaket vil øke forsyningssikkerheten i området på sikt. Den konsesjonsgitte ledningen er det første tiltaket av flere nødvendige investeringer for å fornye kraftnettet inn mot Egersund.
Samtykke til ekspropriasjon
NVE gir samtidig Enida ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av kraftledningen. Det forventes at Enida forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 3
NVEs behandling av søknaden ... 5
Høring av søknad om luftledning ... 5
2 NVEs vurdering av søknaden ... 8
Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 8
Bakgrunn for søknaden ... 8
Vurdering av systemløsninger ... 8
Teknisk beskrivelse omsøkt anlegg ... 11
2.1 Vurdering av kraftledningens påvirkning for allmenne interesser og miljø ... 12
Visuelle virkninger for landskap, friluftsliv og bebyggelse ... 12
Kulturminner ... 14
Naturmangfold... 14
Virkninger for landbruk ... 15
Anleggsarbeid ... 16
2.1 Miljø-, transport- og anleggsplan ... 16
2.2 NVEs konklusjon og vedtak ... 16
3 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 17
3.1 Hjemmel ... 17
3.2 Omfang av ekspropriasjon ... 18
3.3 Interesseavveining ... 18
3.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 19
3.5 Forhåndstiltredelse ... 19
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 19
Vedlegg B – Høring av jordkabel ... 22
1 Søknaden
Enida søkte den 12.7.2019 om en ny dobbel 132 kV jordkabel over en strekning på ca. 2,1 km mellom Kjelland transformatorstasjon og Svanevannsveien transformatorstasjon. Etter dialog med NVE valgte Enida den 19.01.2021 å søke om en 132 kV luftledning på ca. 1,9 km og en jordkabel på ca. 190 meter fra Kjelland til Svanevannsveien transformatorstasjoner. Kraftledningen vil driftes på 50 kV frem til regionalnettspenningen i området økes til 132 kV.
Enida søker om to mulige alternativer. Fra Kjelland transformatorstasjon og ca. 950 meter er traseen felles for begge alternativene. Deretter går alternativ 2A hovedsakelig øst for Svanevannsveien, mens 2B hovedsakelig går på vestsiden av veien. Begge disse alternativene har en lengde på ca. 920 meter.
De siste ca. 200 meterne går begge alternativene som jordkabel inn til Svanevannsveien
transformatorstasjon, under Sørlandsbanen. Figur 1 viser de to alternativene, samt felles luftledning og jordkabel. Enida har valgt å prioritere alternativ 2A.
Enida begrunner tiltaket med økt forsyningssikkerhet. All effekt fra Kjelland transformatorstasjon går i dag via Slettebø koblingsstasjon. Slettebø er sårbar for havari, og har enkeltkomponenter som nærmer seg sin tekniske levetid. Enida ønsker derfor en direkte forbindelse mellom Kjelland og Svanevannsveien. Dette vil ifølge Enida bedre forsyningssikkerheten i området, og muliggjøre en ombygging av Slettebø koblingsstasjon som er et viktig knutepunkt i dagens nettstruktur.
Figur 1: Oversiktskart over omsøkt tiltak. Lilla strek er felles trasé for alternativ 2A og 2B. Blå er alternativ 2A og rød strek er alternativ 2B. Den stiplede røde streken viser kabelinngang under Sørlandsbanen inn til
Svanevannsveien transformatorstasjon.
Det søkes i hovedsak om H-master i tre for luftledningstraseen. Disse mastene vil ha en høyde på ca.
12-18 meter, avhengig av terreng. Figur 2 viser utformingen av disse H-mastene. Det brukes jordkabel som innføring til transformatorstasjonene, og ved overgang fra luftledning til jordkabel vil det bli satt opp kabelendemaster. Figur 3 viser et eksempel på en slik kabelendemast.
Figur 2: De omsøkte luftledningene vil bestå av H-master i tre.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
Søknad om jordkabel
Enidas opprinnelige søknad om jordkabel ble sendt på høring 29.07.2019. Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til 16.09.2019. Enida kommenterte disse i brev av 04.10.2019. Vedlegg B inneholder en sammenfatning av uttalelsene.
NVEs behandling viste at kabel var dyrere enn estimert av Enida, NVE ba derfor om en vurdering av den omsøkte løsningen opp mot Stortingets kabelpolicy som sier at 132 kV ledninger i hovedsak skal fremføres som luftledninger. Enida valgte da å trekke den omsøkte kabelløsningen og har søkt om en luftledningsløsning. NVE vil i det videre notatet kun vurdere den omsøkte luftledningsløsningen. Vi mener det ikke er grunnlag for at tiltaket faller inn under unntakene i Stortingets kabelpolicy som tilsier at 132 kV forbindelsen kan etableres som jordkabel.
Høring av søknad om luftledning
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ble sendt på høring 05.02.2021. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 05.03.2021. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort i Dalane Tidende og Norsk lysingsblad.
NVE mottok totalt seks høringsuttalelser til søknaden. Uttalelsene er sammenfattet under. Enida kommenterte uttalelsene i brev av 12.03.2021. Enida sine kommentarer til uttalelsene er sammenfattet i kursiv under hver uttalelse.
Rogaland fylkeskommune har vurdert saken som sektormyndighet for kulturminnevern. De merker seg at alternativ 2A går nært et verneverdig skolebygg, mens alternativ 2B går gjennom et
kulturlandskap med steingarder. Hvilket av alternativene som vil få minst og størst innvirkning på kulturminner må vurderes ut ifra topografi og vegetasjon.
Rogaland fylkeskommune ser ikke at de omsøkte tiltakene kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, men minner om varslingsplikt og arbeidsstans ved funn av automatisk fredete
kulturminner, til vedkommende myndighet har vurdert/dokumentert funnet., jfr. lov om kulturminner
§ 8, 2. ledd.
Enida tar påminnelsen om varsling av automatisk fredete kulturminner til orientering, og påpeker at det verneverdige skolebygget ligger på andre siden av jernbanen i forhold til alternativ 2A.
Statsforvalteren i Rogaland kommenterer at det i stor grad er sammenfall mellom traseene og at ingen av alternativene kommer i direkte konflikt med naturinteressene. De foretrekker likevel alternativ 2A ettersom denne innebærer færre inngrep i nye områder. De viser ellers til notat om anbefalte hensynssoner til fugl, da det er flere sårbare arter som hekker i området.
Enida går i dialog med Statsforvalteren i Rogaland for å hensynta sårbare arter på best mulig måte under anleggsarbeidet.
Lyse Elnett har ingen merknader til plassering av master eller trasealternativer, men etterlyser en helhetlig plan for regionalnettet til Enida for å se hvordan tiltaket vil passe inn i fremtidig nettstruktur.
De påpeker også usikkerheten i hele området forsynt av Kjelland transformatorstasjon. Nye planer i området medfører behov for utredning av den fremtidige nettstrukturen fra Bjerkreim og Kjelland.
Statnett må involveres i planene. De kommenterer også at de tidligere har påpekt potensielt behov for endret systemjording for 50 kV-nettet under Kjelland, men at det omsøkte tiltaket ventes å bidra med lite ladestrøm. Med tanke på fremtidig overgang til 132 kV driftsspenning bør det omsøkte tiltaket tilrettelegges for lavohmig jording.
Enida kommenterer at de er i dialog med Statnett, Rogaland Industrinett og Lyse Elnett om fremtiden til Kjelland transformatorsasjon. De kommenterer også at arbeidet med Slettebø er forsinket, men at det pågår for fullt. Enida har engasjert et konsulentselskap for utarbeidelse av løsning og søknad.
Enida vil holde Lyse Elnett orientert om dette arbeidet.
Statnett kommenterer at det er fornuftig at nye anlegg dimensjoneres for 132 kV, og minner samtidig om forskrift om systemansvaret § 14, hvor anleggets funksjonsegenskaper er gjenstand for vedtak av systemansvarlig.
Kryssinger av Statnetts ledningsanlegg skal også avklares gjennom avtale og Statnett ber om å bli kontaktet vedrørende dette.
Enida tar dette til orientering, og har dialog med Statnett om tilknytning i Kjelland.
Rogaland Røde Kors opprettholder sitt syn på at kabelforbindelse må legges langs Svanevannsveien, og minner om at tiltaket vil finne sted i et LNF-område, hvor landbruk, skogbruk og friluftsliv er viktig. De kommenterer også at dersom de må mene noe om luftledning, bør den legges mest mulig mot øst og mot jernbanen.
Enida tar innspillet til orientering.
Statens vegvesen har ingen merknader til tiltaket, men ber om at vegvesenet blir kontaktet hvis tiltaket berører europa- eller riksvei.
Enida tar innspillet til orientering.
3 NVEs vurdering av søknaden
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
3.1.1 Bakgrunn for søknaden
Enida søker om å bygge en 132 kV luftledning mellom Kjelland og Svanevannsveien
transformatorstasjoner for å øke forsyningssikkerheten til Egersund. Tiltaket vil i seg selv ikke gi særlig bedret forsyningssikkerhet, men dette er det første tiltaket til Enida for å fornye nettet inn mot Egersund. På lang sikt har Enida et mål om å etablere en tosidig strømforsyning til Egersund by.
Neste tiltak Enida planlegger er reinvestering av Slettebø koblingsstasjon. Restlevetiden til flere av komponentene i stasjonen er liten og det er ifølge Enida vanskelig å gjøre vedlikehold i
koblingsstasjonen. Enida legger i søknaden vekt på at Slettebø koplingsstasjon er felles
forsyningspunkt til de tre transformatorstasjonene som i dag forsyner Egersund. De tre stasjonene er Hovland, Løvenborg og Svanevannsveien. Enida ønsker å etablere ny forbindelse mellom
Svanevannsveien og Kjelland før de reinvesterer i Slettebø koblingsstasjon. En ny kraftledning vil gjøre selve ombygningen av koblingsstasjonen enklere fordi dette vil gi flere omkoblingsmuligheter under selve ombyggingen.
NVE er enig i at en forbindelse mellom Svanevannsveien og Kjelland vil forbedre
forsyningssikkerheten inn mot Egersund ved at ledningen fra Hetland/Opstad og Slettebø – Kjelland får en reserveforsyning. NVE vil likevel poengtere at Slettebø koblingsstasjon fremdeles vil være et sårbart punkt i nettet frem til det gjøres flere nettforsterkninger. Lyse Elnett har også forbindelser til Slettebø koblingstasjon og det er derfor viktig at Enida involverer Lyse Elnett i videre planer for Slettebø. Slik nettstrukturen er i dag går alle ledninger videre mot Egersund innom Slettebø
koblingstasjon. I videre planlegging av nettet er det viktig at Enida sammen med Lyse Elnett ser på mulighetene for å styrke forsyningssikkerheten inn til Egersund.
3.1.2 Vurdering av systemløsninger
Figuren under viser hvordan ny systemløsning vil se ut dersom det etableres en ny forbindelse mellom Kjelland og Svanevannsveien transformatorstasjoner. Dagens 50 kV-ledninger fra Kjelland til
Hetland/Opstad og Slettebø koblingsstasjon er det Lyse Elnett som eier. Svanevannsveien
transformatorstasjon er i dag kun forbundet med resten av regionalnettet via Slettebø koblingsstasjon.
Svanevannsveien transformatorstasjon ble bygge ferdig i 2015. Det ble samtidig lagt en ny jordkabel mellom Svanevannsveien transformatorstasjon og Slettebø koblingsstasjon som er isolert for 132 kV.
Både kabel mellom Svanevannsveien transformatorstasjon og Slettebø koblingsstasjon og den omsøkte ledningen mellom Kjelland og Svanevannsveien transformatorstasjoner er vist som en rød stiplet linje i figuren under. Ledningen isoleres for 132 kV, men skal driftes på 50 kV inntil videre.
Figur 1 Forenklet enlinjeskjema som viser ny nettstruktur med ny forbindelse fra Kjelland til Svanevannsveien (Kilde:
Opprinnelig konsesjonssøknad fra juni 2019.)
Enida har vurdert både luftledning og kabel mellom Kjelland og Svanevannsveien
transformatorstasjoner. Enida søkte i 2019 om en ny dobbel 132 kV jordkabel. Etter dialog med NVE valgte Enida i januar 2021 isteden søke om 132 kV luftledning mellom Kjelland til Svanevannsveien transformatorstasjoner.
Tabell 1 viser forskjellene i investeringskostnader for de to luftledningsalternativene som Enida søker sammenliknet med ny jordkabel. Kabelalternativet har omtrent dobbelt så høye investeringskostnader sammenliknet med luftledningsalternativene.
Tabell 1 Investeringskostnader for ulike utbyggingsalternativ (kilde: Tilleggssøknad 132 kV forbindelse Kjelland-Svanevann traséalternativ 2A og 2B)
Investeringskostnader Alternativ 2A Alternativ 2B Kabelalternativ
132 kV luftledning 594-Al59 5 700 000 5 500 000
132 kV jordkabel, 2x1600 mm² Al 1 900 000 1 900 000 15 900 000 Sum 132 kV overførings nett 7 600 000 7 400 000 15 900 000
Skogrydding 100 000 25 000 0
Grunneiererstatninger og juridisk hjelp 350 000 350 000 350 000 Planleggings - og administrasjonskostnader 1 700 000 1 600 000 1 600 000
Sum investeringskostnader 9 750 000 9 375 000 17 850 000
Enida har ikke beskrevet nullalternativet i tilleggssøknaden. I den opprinnelige søknaden fra juni 2019 skriver Enida at nullalternativet er å ikke gjøre investering i dagens nett. Enida mente at
nullalternativet ville gi høye avbruddskostnader og ønsket derfor ikke å utrede dette alternativet videre. Enida har derfor ikke tallfestet avbruddskostnadene i nullalternativet. Et annet moment som Enida vektlegger i opprinnelig søknad er at en ombygging av Slettebø koblingsstasjon vil være vanskelig å gjennomføre dersom man ikke har etablert en ny forbindelse fra Svanevannsveien først. I tabellen under sammenlikner NVE de omsøkte alternativene med et nullalternativ der man ikke gjør investeringer i analyseperioden.
Alternativer vurdert av NVE
Nullalternativ Omsøkt systemløsning
Alternativ 2A
Omsøkt systemløsning Alternativ 2B
Systemløsning med dobbel
jordkabel
Prissatte virkninger
Investeringskostnad
[MNOK] 0 -9 750 000 -9 375 000 -17 850 000
Drift og vedlikehold
[MNOK] 0 -2 100 000 -2 000 000 -3 100 000
Sum 0 11 850 000 11 375 000 20 950 000
Rangering ut fra prissatte
virkninger 1 3 2 4
Ikke-prissatte virkninger
Forsyningssikkerhet 0 +++ +++ +++
Fleksibilitet 0 ++ ++ ++
Endring i tapskostnader 0 ++ ++ +++
Rangering ut fra ikke-prissatte
tekniske virkninger 2 1 1 1
Foreløpig samlet rangering 3 2 1 4
Nullalternativet er det rimeligste alternativet når vi kun sammenlikner prissatte virkninger. Det er små forskjeller mellom alternativ 2A og 2B, mens kabelalternativet er betydelig dyrere.
NVE vurderer at omsøkt tiltak (alternativ 2 A og B) til å ha positive ikke-prissatte virkninger for forsyningssikkerheten. En ny forbindelse fra transmisjonsnettet i Kjelland transformatorstasjon til Svanevannsveien vil styrke forsyningen mot Egersund. I første omgang styrkes forsyningssikkerheten frem til Slettebø koblingsstasjon. Reduserte avbruddskostnader sammenliknet med nullalternativet er ikke tallfestet av Enida i søknaden. I tabellen er dette derfor vektlagt som en del av den ikke-prissatte virkningen forsyningssikkerhet.
NVE mener også at forbindelsen gir økt fleksibilitet ved at nettstrukturen endres frem til Slettebø koblingsstasjon. Dette kan også åpne for at man kan endre nettstruktur videre inn mot Egersund.
Dersom det etableres ny industri som gir en betydelig forbruksvekst vil den omsøkte løsningen kunne være en del av en ny nettstruktur siden det gir økt kapasitet frem mot Slettebø koblingsstasjon.
Enida har gjort beregninger av tapskostnader både i opprinnelig søknad og i tilleggssøknaden. NVE bruker ikke tallverdiene som Enida har beregnet videre. Dette skyldes at tallverdiene ikke er
sammenliknet med et nullalternativ og det er dermed usikkert hva den reelle endringen i tapskostnader er. NVE er likevel enig med Enida i at økt kapasitet inn til Egersund vil gi reduserte tapskostnader sammenliknet med nullalternativet. NVE vektlegger derfor dette som en ikke-prissatt virkning.
Kabelalternativet vil antagelig redusere tapskostnadene mer enn luftledningsalternativet fordi kapasiteten på dobbelt kabelsett er høyere enn luftledningsalternativene.
Sett opp mot nullalternativet mener NVE at de ikke-prissatte virkningene ved å bygge en ny luftledning veier opp for investeringskostnaden. Kabelalternativet har klart høyere
investeringskostnad, samtidig som de ikke-prissatte virkningene ikke skiller seg vesentlig fra de ikke- prissatte virkningene for luftledningsalternativene. Av luftledningsalternativene kommer alternativ 2B marginalt bedre ut enn alternativ 2A når man sammenlikner prissatte og ikke-prissatte virkninger.
Dette skyldes at alternativ 2B har litt lavere investeringskostnader enn 2A. I tabellen er imidlertid ikke påvirkning på allmenne interesser og miljøvirkninger tatt hensyn til.
3.1.3 Teknisk beskrivelse omsøkt anlegg Enida søker om å bygge følgende anlegg:
En ca. 1,9 km lang luftledning med nominell spenning på 132 kV av typen 594-Al59 mellom Kjelland og Svanevannsveien transformatorstasjoner.
En dobbel ca. 200 m lang jordkabel av typen TSLF 1600 mm2 Al med nominell spenning 170 kV fra kabelendemast vest for Sørlandsbanen inn til Svanevannsveien transformatorstasjon.
Kabeltilkobling i GIS-anlegg i Svanevannsveien transformatorstasjon. Det er et ledig felt i GIS-anlegget i Svanevannsveien TS som ble ferdig bygget i 2015.
Både luftledning og jordkabel skal driftes på 50 kV inntil videre selv om anleggene bygges isolert for 132 kV. Statnett må bygge om Kjelland transformatorstasjon til 132 kV før man kan drifte disse ledningene på 132 kV. I dag er det kun 50 og 300 kV spenningsnivå i denne
transformatorstasjonen. Etter det NVE kjenner til har ikke Statnett noen konkrete planer om å bygge om Kjelland transformatorstasjon til 132 kV. Transformatorstasjonen er imidlertid fra 1976 slik at man kan anta at denne må reinvesteres i løpet av 10-15 år. NVE er derfor enig med Enida i at ny forbindelse bør bygges tilrettelagt for 132 kV.
Enida har gjort en grundig vurdering av valg av tverrsnitt i eget underlagsnotat som er oversendt NVE. Denne viser at optimalt tverrsnitt tilsvarer en ledning av typen 594-Al59 gitt at det tar ca. 10 år før man kan drifte nettet på 132 kV. Det er høye tapskostnader når nettet driftes på 50 kV. Dette gjør at Enida velger et høyere tverrsnitt enn det som hadde vært nødvendig ved 132 kV-drift fra år 0. NVE mener at valg av tverrsnitt på luftledningen er godt begrunnet.
Enida søker om dobbel jordkabel de siste 200 meterne inn til Svanevannsveien
transformatorstasjon. Enida mener at dette er nødvendig for at ikke kabelen skal være begrensende for kapasiteten på hele strekningen mellom Kjelland og Svanevannsveien transformatorstasjoner.
Det er kun ved drift på 50 kV at kabelen kan være begrensende for overføringen. NVE er enig i at Enida kan få konsesjon til dobbel kabel inn til Svanevannsveien transformatorstasjon slik at ikke dette blir en begrensende komponent ved 50 kV-drift.
Lyse kommenterer i sin høringsuttalelse at ny luftledning bør tilrettelegges for en mulig fremtidig overgang til lavomhig jord. Enida tar Lyse sin kommentar til orientering. Ny ledning er planlagt med gjennomgående jordlinje. NVE legger til grunn at anlegget vil bygges så er det er planlagt for en eventuell overgang til lavomhig jord.
3.2 Vurdering av kraftledningens påvirkning for allmenne interesser og miljø
NVE vil i det følgende vurdere kraftledningens påvirkning på de fagtemaene vi mener er relevante i denne saken.
Visuelle virkninger for landskap, friluftsliv og bebyggelse
NVE vil i dette kapitlet vurdere tiltakets visuelle virkninger for friluftsliv, naturopplevelser,
kulturmiljøer og synlighet fra bolig- og fritidsbebyggelse. Vurderingene begrenser seg til de visuelle virkningene, og omfatter ikke direkte arealinngrep, som vil bli vurdert i senere kapitler.
Utgangspunktet for vurderingene av visuelle virkninger er tiltakets virkninger for landskapet.
Kraftledningens synlighet avhenger av hvilken landskapstype den går gjennom, i hvilken grad omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den, og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor mennesker ferdes. Det legges vekt på om en kraftledning går gjennom landskap som vurderes å ha stor verdi, da noen landskap tillegges større vekt enn andre. Konsekvensene for landskapet vil derfor variere.
Hvor stor virkningen er må også vurderes i lys av hvor mange som ferdes i landskapet og hvor ofte.
Områder hvor mennesker bor og ferdes daglig, og mye brukte friluftsområder er eksempler på områder hvor de visuelle virkningene får mer omfattende konsekvenser enn mindre brukte områder.
Det er viktig å understreke at den visuelle opplevelsen av en kraftledning i stor grad vil være subjektiv.
For noen mennesker vil en kraftledning oppleves sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger.
Andre inngrep i samme landskapsområde kan bidra til å redusere den visuelle virkningen ved at ledningen legges nær eksisterende infrastruktur. Samtidig kan en ny ledning et område med mange inngrep og få gjenværende grøntområder, forsterke de samlede konsekvensene.
Den omsøkte ledningen går gjennom et relativt åpent landskap med lite høy vegetasjon. De omsøkte traseene følger landskapsformasjonene. Det er noe spredt bebyggelse i nærheten.Nærmeste bolig er ca.
65-70 meter fra ledningens sentrum. Alternativ 2A går parallelt med jernbanen og en eksisterende kraftledning, mens alternativ 2B går i et noe mer åpent landskap uten tekniske inngrep.
På bakgrunn av at man får samlet tekniske inngrep, mener NVE at alternativ 2A samlet gir minst negative visuelle virkninger. NVE legger til grunn at ledningen vil medføre visuelle virkninger for de som bor og oppholder seg i området. Vår vurdering er at ledningens synlighet er akseptabel for omgivelsene.
Fylkeskommunen viser til at det er et verneverdig skolebygg ca. 200 meter fra traseen til alternativ 2A.
Enida viser til at dette skolebygget ligger på andre siden av jernbanen. Det verneverdige skolebygget, som er registrert som verneklasse B i Sefrak, ligger på andre siden av jernbanelinjen, og vurderes derfor å bli lite påvirket av luftledningen.
Inn mot Svanevannsveien transformatorstasjon skal ledningen legges som jordkabel i undergangen under sørlandsbanen slik den ikke kommer i konflikt med jernbanen. På denne strekningen vil ledningen ikke være synlig.
Kulturminner
NVE har undersøkt om det finnes kulturminner eller kulturmiljø i området som blir berørt av omsøkte tiltak. Ut ifra kulturminnesøk i Naturbase og Askeladden finnes det ingen registreringer av automatisk freda kulturminner som blir påvirket av ny kraftledning
NVE vurderer at tiltaket ikke vil få virkninger for kjente automatisk fredete kulturminner og kulturmiljø. Det er likevel viktig at Enida i størst mulig grad benytter eksisterende anleggsveier og riggplasser.
Før anleggsstart mener NVE det vil være viktig med en god detaljplanlegging og dialog med
kommunene og fylkeskommunen for å redusere tiltakets påvirkning på kulturminner og kulturmiljøer.
For det tilfelle at det avdekkes hittil ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet, skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf. kulturminneloven § 8, annet ledd og kulturminnemyndigheter varsles.
NVE forutsetter at Enida oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at de er ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. Vi viser også til kulturminneloven § 9, som krever avklaring av om undersøkelsesplikten er oppfylt. Dette skal gjennomføres i forbindelse med
behandlingen av miljø-, transport- og anleggsplanen.
Naturmangfold Kunnskapsgrunnlag
Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at
naturmangfoldet blir skadet.
Enida har undersøkt eventuelle konflikter med vernede områder, naturtyper, prioriterte og rødlistede arter er mot åpne databaser (Naturbase og Artskart).
NVE har også undersøkt naturtyper og arter i det aktuelle området i Naturbase og Artsdatabanken, jf.
naturmangfoldloven §§ 4 og 5. En viss usikkerhet om hvorvidt vi besitter fullstendig kunnskap om de biologiske verdiene i influensområdet vil alltid være til stede. NVE vurderer at den samlede
dokumentasjonen som foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten av kraftledningen har på naturmangfoldet ut fra sakens omfang og risikoen for skade, i samsvar med naturmangfoldloven § 8.
Virkninger for fugl
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for
forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene eller ved elektrokusjon. Elektrokusjon er ikke en aktuell problemstilling for 132 kV-ledninger,
fordi avstanden mellom strømførende liner eller mellom de strømførende linene og master er så stor, at strømgjennomgang ikke vil forekomme.
Enida skriver i sin søknad at den eneste rødlistearten i nærheten av de omsøkte anleggene er gjøk, som ble registrert i 2010. De skriver samtidig at man bør imidlertid ta høyde for at det er en del fugler i området. Det er flere store vann i nærheten som kan huse maritime fuglearter. Alternativ 2B går i mer åpent terreng, og nærmere vannene i området enn alternativ 2A.
NVE vurderer at virkningene for fugl i området er små for begge alternativene. Vi vurderer at kraftledning utgjør svært liten kollisjonsfare for gjøk, med sin lille størrelse og gode
manøvreringsevne. Det vil være noe større kollisjonsfare for andefugler, og alternativ 2B vil kunne utgjøre en større kollisjonsfare for disse med tanke på sin nærhet til vann. Med et nominelt
spenningsnivå på 132 kV og ved bruk av H-master med horisontalt monterte liner, er elektrokusjonsfaren små, selv for større fugler.
Etter NVEs vurdering er alternativ 2A er likevel å foretrekke med tanke på fugl, ettersom traseen går lenger unna områdene med mest fugl, samt at den ligger bedre i terrenget. Alternativet vil også utgjøre en mindre fare for vannfugl.
Naturtyper
NVE kan ikke se at registrerte naturtyper vil bli berørt av noen av de omsøkte alternativene under anleggsfasen eller under driftsfasen.
Oppsummering
NVE vurderer at konsekvensene for naturmangfoldet av begge alternativene er små. Alternativ 2A vil nok likevel være å foretrekke, ettersom denne i større grad vil gå parallelt med eksisterende 22 kV kraftledning, og utgjøre noe mindre kollisjonsfare for fugl. NVE mener tiltaket ikke vil ha betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter jf. naturmangfoldloven § 4 og 5.
Virkninger for landbruk
Enida innhentet uttalelser fra grunneiere i området i forbindelse med sin opprinnelige søknad av 20.06.2019. Enida skriver der at hjemmelshavere gjennom samtaler har pekt på alternativet med kabel som det beste alternativet grunnet antallet eksisterende kraftledninger samt grunnet gjødsling av jordene. Luftledningstraseene går over dyrket mark og grunneiere har uttrykt bekymring til Enida for konsekvenser rundt gjødsling i disse tilfellene, ettersom gjødsling foregår via gylling med kanon.
NVE er enige i Enida sin vurdering om at en luftledningstrase vil gjøre det vanskeligere å gylle med kanon i nærheten av traseen. Spredning av husdyrgjødsel ved hjelp av kanon kan ikke tillates nærmere kraftledningen enn det som er forsvarlig ut fra hensynet til driftssikkerheten til ledningen. Om noen fortsatt ønsker å gjødsle arealet under ledningen, må det skje på annen måte. Det kan bety omstilling og merarbeid for den enkelte gårdbruker. Bruk av vanlig gjødselspreder på dyrka mark påvirkes ikke av kraftledningen. Båndlegging av arealene til kraftledningstrasé er ikke uforenlig med andre metoder for spredning av husdyrgjødsel og bruk av arealer til beitemark.
NVE har i høringen av søknaden om luftledning ikke mottatt noen høringsuttalelser fra grunneiere, så det er usikkert i hvilken grad gjødsling med kanon er utbredt i området, samt hvor store
jordbruksarealer som vil bli påvirket negativt i forbindelse med gjødslingen. Undersøkelse gjennom Nibios kartløsning viser få områder med dyrkbar jord og beiteområder hvor gylling kunne blitt brukt.
NVE legger til grunn at Enida har dialog med berørte bønder om hvordan kraftledningens negative virkninger for gjødsling og jordbruk kan begrenses som en del av arbeidet med MTA-planen.
Anleggsarbeid
Anleggsarbeid vil medføre noe støy, og Enida ønsker å koordinere anleggsarbeidet med Bane NORs eksisterende arbeid, for å begrense påvirkningen på bebyggelse. Rogaland Røde Kors driver Røde Kors aktivitetssenter ved Svanevatn, hvor busser og utrykningskjøretøy er avhengig av å komme frem til alle tider på døgnet. NVE legger til grunn at Enida sammen med ansvarlig entreprenør har dialog med Røde Kors Rogaland under anleggsperioden, og at det utarbeides en plan for når det kan gjennomføres anleggsarbeid som krever en midlertidig stenging av veien, dersom dette er aktuelt.
3.3 Miljø-, transport- og anleggsplan
Energimyndighetene fastsetter i medhold av energiloven hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av en miljø-, transport- og
anleggsplan, tiltak for å redusere estetiske eller andre ulemper, i tillegg til andre spesifikke krav til hvordan anlegget skal bygges. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak – tiltak som reduserer antatt negative virkninger – vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer.
Etter NVEs erfaring kan en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledninger. Denne planen er forpliktende for entreprenør og byggherre. Enida beskriver i søknaden hvordan anleggsvirksomheten er planlagt gjennomført. NVE forutsetter at terrenginngrep begrenses i størst mulig grad under
anleggsarbeidet og at opprydding vil bli gjort på en skånsom måte. NVE har utarbeidet en veileder for utforming av miljø-, transport- og anleggsplan. Der går det frem at tiltakshaver blant annet skal beskrive nødvendig transport og anleggstrafikk, og foreslå en plan for istandsetting. NVE forutsetter at denne veilederen følges dersom det meddeles konsesjon til omsøkte tiltak.
Vi mener en miljø-, transport- og anleggsplan vil kunne bidra til at hensynet til blant annet
naturmangfold og lokalmiljø ivaretas på en god måte under anleggsarbeidet og for å redusere de totale negative virkningene av tiltaket. NVE vurderer at de største negative virkningene er knyttet til
anleggsarbeidet. Hvordan arbeidene gjennomføres er derfor helt avgjørende for hvordan andre interesser påføres ulemper.
Utover det som er beskrevet i MTA-plan veilederen skal det for denne saken beskrives hvordan kraftledningens negative innvirkning på gjødsling og jordbruk kan begrenses. Det skal også beskrives hvordan eventuell midlertidig stenging av vei skal gjennomføres med tanke på Røde Kors sin
virksomhet i området.
3.4 NVEs konklusjon og vedtak
NVE legger til grunn at den nye kraftledningen vil øke forsyningssikkerheten i området på sikt. Den konsesjonsgitte ledningen er det første tiltaket av flere nødvendige investeringer for å fornye kraftnettet inn mot Egersund.
NVE mener det førsteprioriterte tiltaket (alternativ 2A) til Enida har minst virkninger for areal og miljø og at det derfor bør få konsesjon. Selv om alternativet er litt dyrere (har høyere
investeringskostnad) enn det billigste (Alternativ 2B) vurderes tiltaket til å ha den minste innvirkning på natur- og samfunnsmessige interesser. Det er også foretrukket av berørte høringsparter. NVE vurderer også at det er en gevinst i at traseen går parallelt med eksisterende 22 kV luftledning og deretter jernbanen i deler av traseen, slik at inngrepene kan samles noe.
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Eigersund kommune i Rogaland fylke, ref. NVE 201906803-27:
En ca. 1,9 km lang luftledning med nominell spenning på 132 kV av typen 594-Al59 mellom Kjelland og Svanevannsveien transformatorstasjoner langs vestsiden av Svanevannsveien.
En dobbel ca. 200 m lang jordkabel av typen TSLF 1600 mm2 Al med nominell spenning 170 kV fra kabelendemast vest for Sørlandsbanen inn til Svanevannsveien transformatorstasjon.
Kabeltilkobling i GIS-anlegg i Svanevannsveien transformatorstasjon. Det er et ledig felt i GIS-anlegget i Svanevannsveien TS som ble ferdig bygget i 2015.
NVE viser til at tiltaket vil være en viktig del av å sikre tosidig forsyning av Egersund. Den konsesjonsgitte løsningen vil gi noe bedre forsyningssikkerhet, og vil også muliggjøre en eventuell riving av kraftledningen Kjelland-Slettebø. Tiltaket vurderes å ha samlet sett små konsekvenser for samfunns- eller naturinteresser i driftsfasen.
Enida skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Denne planen vil etter NVEs vurdering, bidra til å redusere ulempene knyttet til anleggsfasen.
4 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Enida AS søker om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for tiltaket.
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. ekspropriasjonsloven § 12.
4.1 Hjemmel
Enida har i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 (ekspropriasjonsloven)
§ 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport.
Ekspropriasjonsloven § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Seks grunneiere/rettighetshavere blir berørt av tiltaket som NVE meddeler konsesjon til.
4.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Enida AS søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgate
Her vil nødvendig areal for fremføring av luftledning og jordkabel bli klausulert, inkludert
kabelendemast. Klausuleringsbeltet utgjør en ca. 30 meter bred trasé 132 kV luftledning, og ca. 6,5 meter for en dobbel 132 kV jordkabel. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og kabelanlegg.
4.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med
ekspropriasjonen.
Enida har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.
For grunneierne er virkningene av traseen i hovedsak knyttet til båndlegging av et belte hvor det ikke kan oppføres bygninger og hvor det må ryddes skog, samt én eller flere master på de enkelte
eiendommene. Ledningstraseen vil kunne legge enkelte begrensninger for jordbruk og bruk av gjødsling med kanon. Mer generelt vil en luftledning også gi visuelle virkninger for de berørte eiendommene.
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i fremtidig utvikling av regionalnettet, samt hensynet til forsyningssikkerhet, reduserte energitap og avbruddskostnader, avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn
hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
4.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Ulempen knyttet til kabeltraseen vurderes i hovedsak å være i anleggsfasen. NVE mener fordelene, som vil være samfunnets interesse i økt forsyningssikkerhet, er større enn skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for kabeltraseen Enida AS har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201906803-25.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. ekspropriasjonsloven § 16.
NVE forutsetter at Enida forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
4.5 Forhåndstiltredelse
Enida søker også om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25. Forhåndstiltredelse
innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Ekspropriasjonsloven
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter
ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Enida søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Høring av jordkabel
Enidas opprinnelige søknad om jordkabel ble sendt på høring 29.07.2019. Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til 16.09.2019. I vedlegg B er det en oversikt hvilke instanser som fikk søknaden på høring. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Dalane Tidene den 01.08.2019 og 02.09.2019, og i Norsk lysingsblad.
NVE mottok totalt fem høringsuttalelser til denne søknaden. Uttalelsene og Enidas kommentarer til disse av 04.10.2019 er sammenfattet under.
Telenor bemerker at kryssing av jernbasetraseen der Telenors kabelanlegg går, må ivareta Telenors krav til kryssing.
Eigersund kommune påpeker at det ligger en vannledning langs deler av Svanevannsveien og ber om at dette tas hensyn til under utbygging.
Rogaland Røde Kors med Flekkefjord by henviser til sin tidligere kommunikasjon med Enida, hvor det påpekes viktigheten av adgang for busser og nødetater langs vei til deres aktivitetssenter. De forventer også kontinuerlig kommunikasjon fra Enida underveis i prosjektet.
Bane NOR ber om en redegjøring av hvordan prosjektet kan påvirke kravene til Bane NORs
jordingsanlegg. De stiller seg ellers positive til koordinering av aktiviteter under anleggsperioden. De påpeker også at kryssing av kabel under jernbane bør være vinkelrett på banen, og at dette krever egen søknad fra Enida til Bane NOR.
Lyse Elnett er netteier i Kjelland transformatorstasjon og utredningsansvarlig for Sør-Rogaland. Lyse Elnett er positive til at Enida vil bedre forsyningssikkerheten i området. De er også positive til en overgang til 132 kV. De bekrefter at det er to ledige felt i 50 kV-anlegget i Kjelland
transformatorstasjon.
Etter videre samtale med Enida og Lyse Elnett forstår NVE det slik at det er enighet om at løsningen med avgreining fra eksisterende ledning ikke fremstår som fremtidsrettet og medfører betydelige KILE-kostnader.
