132 kV Nedre Otta - Vågårusten

(1)

Eidefoss AS

132 kV Nedre Otta - Vågårusten

Endringssøknad

Oppdragsnr.: 5154998 Dokumentnr.: Versjon: E03 2017-05-08

(2)

Olje- og energidepartementet (OED) Postboks 8148 Dep

0033 OSLO

Vågå 8. mai 2017 132 kV nettilknytning for Nedre Otta kraftverk – Endringssøknad

Eidefoss AS viser til kgl. res. datert 11.12.2015 og anleggskonsesjon for bygging av 132 kV

nettilknytning for Nedre Otta kraftverk, mellom Nedre Otta kraftverk og Vågåruste datert 11.12.2015, ref. NVE 201403336. I forbindelse med detaljplanlegging av Nedre Otta kraftverk og tilhørende nettilknytning har det fremkomment behov og ønsker om endringer i anleggskonsesjonen. Som en følge av dette søker dermed Eidefoss AS med dette om følgende endringer:

Etter energiloven av 29.06.1990, § 3-1 om bygging og drift av følgende elektriske anlegg:

1. Bygging parallelt med eksisterende 66 kV fra Tolstadåsen til Vågåruste 2. Endret trasé for kraftledningen ned Skriduskardet og gjennom Tolstadskridu

3. Forlenging av trasé ved Nedre Otta kraftverk med ca. 800 m for både 66 kV og 132 kV ledningen

4. Bruk av komposittmaster for 132 kV ledningen, samt stålmaster ved særskilte behov, noe som medfører bredere ryddebelte. Endringene i ryddebelte blir som følger:

• Fra 29 til 30 m mellom Vågårusten og Tolstadåsen

• Fra 35 m til 41 m mellom Tolstadåsen og Nedre Otta kraftverk

• Fra 35 m til 55 m i langspennet mellom Skriduskardet og Tolstadskridu

5. Etablering av innstrekkstativ i stål, samleskinne og skillebrytere i alle tre retninger ved T- avgreining på Vågåruste.

Eidefoss AS vil søke å oppnå minnelige avtaler med grunneiere som blir berørt av tiltaket. For de tilfeller friville avtaler ikke fører frem søkes det i medhold av oreigningsloven § 2 punkt 19 om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene.

Herunder rettigheter for nødvendig ferdsel og transport. Eidefoss AS ber samtidig om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven § 25, slik at arbeidene med anlegget kan

påbegynnes før skjønn er avholdt.

En nærmere beskrivelse av omsøkt anlegg og konsekvensene av dette er gitt i kapittel 2.

Med hilsen Eidefoss AS

Hans Kolden Leif Inge Schjølberg

Adm.direktør Nettsjef

(3)

x:\nor\oppdrag\molde2\515\49\5154998\5 arbeidsdokumenter\55 søknader\nettilknytning nedre otta\132 kv nettilknytning nedre otta endringssøknad_20170508.docx

Oppdragsnr.: 5154998 Dokumentnr.: Versjon: E03 132 kV Nedre Otta - Vågårusten | Endringssøknad

2017-05-08 | Side 3 av 27 Oppdragsgiver: Eidefoss AS

Oppdragsgivers kontaktperson: Lars Rune Melby

Rådgiver: Norconsult AS, Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Oppdragsleder: Per Reidar Hagen

Fagansvarlig: Oline Kleppe Andre nøkkelpersoner: Martin Sæther

E03 2017-05-08 For innsending til NVE Oline Kleppe Grete Klavenes Per Reidar Hagen B02 2017-04-07 1. utkast for kommentarer Eidefoss Oline Kleppe Grete Klavenes Per Reidar

Hagen

A01 2017-04-03 For intern bruk Oline Kleppe

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(4)

Sammendrag

Dette dokumentet inneholder en endringssøknad for nettilknytningen av 132 kV ledningen Nedre Otta – Vågårusten, som er nettilknytning for Nedre Otta kraftverk.

Eidefoss AS fikk i desember 2015 anleggskonsesjon til bygging av en 132 kV kraftledning fra Nedre Otta kraftverk til T-avgreining på 132 kV ledningen Rosten – Vågåmo ved Vågåruste.

I forbindelse med detaljplanlegging av kraftledningen har det fremkommet noen nye forutsetninger og forslag til mer hensiktsmessige løsninger for deler av anlegget. De omsøkte endringene omfatter følgende:

• Bygging parallelt med eksisterende 66 kV fra Tolstadåsen til Vågåruste istedenfor i samme trasé på for å kunne ivareta forsyningssikkerheten i anleggsfasen og frem til Statnett har etablert nødvendige tiltak for reserveforsyning.

• Endret trasé for kraftledningen ned Skriduskardet på grunn av vanskelig adkomst og bratt terreng.

• Forlenging av trasé ved Nedre Otta kraftverk på grunn av flytting av påhogget for Nedre Otta kraftverk.

• Endring til komposittmaster på grunn av problemer med hakkespettangrep på trestolper, samt stålmaster ved særskilte behov på grunn av strekkrefter. Endring av mastetyper medfører også noe utviding av ryddebelte.

• Etablering av innstrekkstativ i stål, samleskinne og skillebrytere i alle tre retninger ved T- avgreining på Vågåruste.

Endringene er generelt vurdert å ha små konsekvenser for miljø og samfunn sammenlignet med allerede konsesjonsgitte løsninger.

(5)

Oppdragsnr.: 5154998 Dokumentnr.: Versjon: E03 132 kV Nedre Otta -Vågårusten | Endringssøknad

2017-05-08 | Side 5av 27

I nnhold

Innledning 6

Om søkeren 6

Bakgrunn for endringssøknaden 6

Fremdrift 6

Omsøkte endringer 7

Bygging i parallell trasé Tolstadåsen –Vågåruste 7

Beskrivelse og begrunnelse 7

Kostnader 9

Grunneiere 9

Konsekvenser og avbøtende tiltak 9

Endret ledningstrasé Skriduskardet 14

Kostnader 15

Grunneiere 15

Konsekvenser 15

Forlenging av trasé ved Nedre Otta kraftverk 17

Kostnader 18

Grunneiere 18

Konsekvenser 18

Endring av mastetype 18

Kostnader 21

Grunneiere 21

Konsekvenser 21

Skillebrytere Vågåruste 23

Kostnader 24

Grunneiere 24

Konsekvenser 24

Referanser 26

Vedlegg 27

(6)

I nnledning

Om søkeren

Eidefoss AS er et aksjeselskap som ble etablert i 1916. Selskapets virksomhet konsentrerer seg om produksjon, distribusjon og salg av energi. Selskapet er organisert i Eidefoss Produksjon som tar hånd om den konkurranseutsatte delen og Eidefoss Nett som har ansvaret for monopoldelen. Selskapets firekraftstasjoner i Tessa og Eidefossen har til sammen en midlere årsproduksjon på 365 GWh.

Linjenettet omfatter ca. 200 km 66kV linjer, 1000 km 22 kV linjer, 1500km lavspentlinjer og ca. 1050 nettstasjoner.

Eidefoss er eid av Lesja kommune, Dovre kommune, Sel kommune, Vågå kommune og Lom kommune i Nord-Gudbrandsdalen. Eierne har 20% av aksjekapitalen hver.

Eidefoss Nett vil bygge og drifte det omsøkte anlegget.

Konsesjonssøker: Eidefoss AS Organisasjonsnummer: 911305631 Postadresse: Postboks 160

2684 Vågå Kontaktperson: Lars Rune Melby

E-post: [email protected] Telefon: 61 23 82 90/990 34 391

Bakgrunn for endringssøknaden

Eidefoss AS har omsøkt og fått anleggskonsesjon til bygging og drift av 132 kV ledning Nedre Otta kraftverk til T-avgreining på 132 kV Rosten - Vågåmo for tilknytning av kraftproduksjon fra Nedre Otta kraftverk til sentral- og regionalnettet, ref. NVE 201403336.

I forbindelse med prosjekteringen av denne ledningen har det fremkommet behov for og ønsker om noen mindre endringerfor deler av anlegget. Under følger beskrivelse av og begrunnelse for de omsøkte endringene og en kort redegjørelse for eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn.

Fremdrift

Antatt fremdrift for anlegget er vist i Tabell 1-1.

Tabell 1-1 Antatt fremdrift for bygging av nytt anlegg og sanering av eksisterende 66 kV ledning.

Aktivitet Tidspunkt

Anleggsstart September 2017

Idriftsetting nytt anlegg Januar 2020

Tiltak for reserveforsyning, 66 kV Vågåmo 2022

Sanering 66 kV Vågåmo -Tolstadåsen 2023

(7)

2017-05-08 | Side 7av 27

Omsøkte endringer

Bygging i parallell trasé Tolstadåsen –Vågåruste

Beskrivelse og begrunnelse

I konsesjonssøknaden for Nedre Otta Kraftverk ble det lagt til grunn å rive eksisterende 66 kV ledning mellom Vågåmo og Tolstadåsen. Linjen erstattes av ny 132 kV overføringslinje fra Nedre Otta

kraftverk. For å ivareta forsyningssikkerheten i Eidefoss forsyningsområde vil det bli etablert ny 132/66 kV transformator i Nedre Otta kraftverk og tilsvarende transformator i Vågåmo transformatorstasjon (Statnett SF) eller på Lesja. På Lesja krysser Statnett sin 132kV linje til Osbu Eidefoss sin 66kV linje mellom Dombås og Lora transformatorstasjon.

Eidefoss går nå i gang med prosjektering av linjen, og har i den forbindelse sett nærmere på hvordan forsyningssikkerheten kan ivaretas i byggeperioden. Det vises i den forbindelse til

konsesjonssøknadens punkt 4.6, avsnitt 4;

«Søker tar sikte på å kunne rive bestående 66 kV mellom Tolstadåsen og Vågåmo parallelt med bygging av ny 132 kV, og samtidig holde forsyningssikkerheten på akseptabelt nivå. Det kan imidlertid oppstå forhold av betydning for forsyningssikkerheten som medfører at partier av ny 132 kV må bygges parallelt med bestående 66 kV. På slike partier vil eksisterende 66 kV i så fall bli revet etter at nytt nett er etablert.»

Videre vises det til NVEs innstilling om nettilknytning av Nedre Otta kraftverk, punkt 6.1.2;

«Dersom de omsøkte tiltakene realiseres, mener NVE at mellomtransformering i Nedre Otta kraftverk må være klar for idriftsettelse senest når ny 132kV ledning til Nedre Otta står klar. Videre bør eventuell riving av eksisterende 66 kV ledning skje stykkevis og koordinert med etablering av ny 132

kV ledning mellom Nedre Otta og Vågåmo slik at tilknytningen til 66 kV transformering i Vågåmo opprettholdes så lenge som mulig. På denne måten sikres muligheten for rask oppretting av

forsyningen på 66 kVfra Vågåmo under anleggsperioden dersom det skulle inntreffe en alvorlig feil i 66 kV nettet mellom Bollongen og Nedre Vinstra. Søker bør som en del av eventuelle konsesjonsvilkår pålegges å utarbeide en plan for hvordan forsyningssikkerheten skal ivaretas under

anleggsperioden.»

Ved rivning av eksisterende 66 kV mellom Vågåmo og Tolstadåsen er det 2 potensielle feilscenarioer som kan få alvorlige konsekvenser for forsyningssikkerheten i anleggsperioden:

1. Forsyningsområde Vågå, Lom, Dovre og Lesja mister sentralnettsforbindelsen i Vågåmo transformatorstasjon. Ved en slik feil vil man normalt legge om nettet slik at dette området forsynes via 66 kV fra Gudbrandsdal Energi i Heggerusten. Denne muligheten vil nå være borte.

2. Forsyningsområdet Otta må forsynes fra den nevnte reserveforbindelsen fra Gudbrandsdal Energi når 66 kV Vågåmo-Tolstadåsen blir revet. Dersom det oppstår feil mellom Bolongen og Nedre Vinstra vil Otta stå uten reservemulighet i regionalnettet, slik NVE beskriver det over.

Spørsmålet blir da om man under byggeperioden kan opprettholde forsyningssikkerheten på en tilfredsstillende måte ved å bygge seksjonsvis slik NVE beskriver det over. Som netteier i området legger Eidefoss til grunn at n-1 kriteriet gjelder også i byggeperioden, da vi hverken har myndighet eller ønske om å godta en dårligere reserveforsyning.

En seksjonsvis rivning/bygging av linjen vil i praksis innebære at det må rives og bygges fra

forankringsmast til forankringsmast. Typiske avstander mellom forankringsmaster er ca. 2,5 km. Tiden det tar fra et eventuelt feilscenario oppstår til strømforsyningen er gjenopprettet vil variere hvor man er

(8)

i byggeprosessen. Uansett snakker man om flere dager, og i verste fall uker. En slik reserveforsyning kan ikke aksepteres.

Med bakgrunn i ovenstående ble det sett på alternativer for å tilfredsstille n-1 kriteriet med eventuelle reservemuligheter fra 22 kV nettet og lokal produksjon. Konklusjonen ut fra denne analysen er at n-1 kriteriet kan ivaretas i perioden 1.mai til 1.oktober.

Ut i fra dette har Eidefoss vurdert muligheten til å utnytte denne 5-måneders perioden til å etablere de nødvendige nettforbindelsene for likevel å kunne ivareta forsyningssikkerheten i byggeperioden. For å lykkes med dette må alle nye komposittfundamenter bygges ferdig i eksisterende 66 kV linjetrasé mellom Vågårusten og Tolstadåsen frem til 1.mai 2019. Det forutsettes også at alle komposittmastene som skal benyttes på denne strekningen er ferdig monterte på riggplass. I tillegg må ny 132- og 66 kV- linje fra Tolstadåsen til Nedre Otta kraftstasjon stå ferdig innen samme dato.

Etter 1. mai 2019 kan 66 kV-linje mellom Vågårusten og Tolstadåsen rives. Ferdig monterte 132 kV komposittmaster flys ut i de ferdige fundamentene. Strekking, bendsling og nødvendige tilkoblinger foretas før 1.oktober, slik at linjen kan spenningsettes.

Bygging som beskrevet over må regnes som kritisk i forhold til uforutsette hendelser, da det er relativt stramme tidsfrister som ved uforutsatte hendelser kan bli fordyrende. I tillegg krever denne løsningen at nettanleggene i Vågåmo transformatorstasjon og Nedre Otta kraftverk er klare til å spenningsettes 1. oktober 2019.

Eidefoss la frem disse planene til Statnett, men fikk tilbakemelding om at de ikke under noen omstendigheter har muligheter til å bli ferdige med tiltakene som kreves i Vågåmo

transformatorstasjon innen denne datoen.

Med bakgrunn i de foretatte utredninger og analyser er konklusjonen til Eidefoss at

forsyningssikkerheten ikke kan ivaretas på en tilfredsstillende måte dersom 66 kV linje mellom Vågårusten og Tolstadåsen rives før ny 132 kV linje er ferdig. Det søkes derfor om å få bygge ny 132 kV linje parallelt med eksisterende 66 kV på denne 17,9 km lange strekningen. Tilsvarende lengde 66 kV linje vil bli revet så fort Statnett er ferdig med nødvendige tiltak.

Eidefoss og Statnett ser på den mest optimale løsningen for å kunne ha reserveforsyning på 66kV i Vågåmo ved utfall av 66kV forsyning fra Statnett i Vågåmo. Det er to alternative løsninger. Etablere transformering 132/66kV i Vågåmo, eller etablere transformering 132/66kV på Lesja der Statnett sin 132kV linje til Osbu krysser Eidefoss sin 66kV linje. Denne 66kV linja går mellom Dombås og Lora transformatorstasjon. 132/66kV transformering på Lesja har den fordelen at det kan rives en 24,5km lang 66kV linje Vågåmo – Dombås. Denne linja er bygd i 1965 og deler av den må ombygges på grunn av økt kortslutningsytelse i Vågåmo transformatorstasjon. I tillegg vil en da oppnå sikrere forsyning av Dovre og Lesja kommuner da Osbu linja går i en litt annen trase enn de to 66kV linjene til Eidefoss som går paralellt og kan lettere få samtidig utfall. Det bør være tid nok for å få etablert reserveforsyning til i 2022 slik at 66kV linja Vågåmo – Tolstadåsen kan demonteres vinteren 2022/2023.

Selv om det søkes om parallelførte linjer primært grunnet forsyningssikkerhet, skal det presiseres at dette også er Eidefoss foretrukne løsning med tanke på økonomi og HMS. Det er større risiko for å dra på kostnader når bygginga blir pressa inn i et smalt tidsvindu. I slike prosjekt kan enkelte prosesser lett ta lengre tid en forutsatt og da øker kostnadene. Mer av arbeidet må foregå nær spenningssatt linje. I tillegg anses de miljømessige konsekvensene som lave da 66 kV linje vil bli revet umiddelbart etter at nødvendige tiltak er på plass.

Ny 132 kV ledning vil bygges parallelt med eksisterende ledning mot nordøst, med 13 m avstand mellom senterfase på ny og eksisterende ledning. Det blir litt større avstand et par steder der en ønsker å rette ut vinkler for å få færre mastepunkt.

(9)

2017-05-08 | Side 9av 27

Fundamentene kan bygges med spenningssatt 66 kV. 66 kV ledningen vil kobles ut de to dagene det vil ta å fly ut ferdigmonterte komposittmaster (for endring til kompositt se avsnitt 2.4). Om det blir behovfor spenningssetting av 66 kV i dette tidsrommet kan masteutflyging lett stoppes og 66 kV ledningen kobles inn igjen.

Kostnader

Materialkostnadene for 132 kV ledningen ved bygging i parallell trasé vil være de samme som for bygging i samme trasé. Bygging parallelt vil likevel være mer tidseffektivt og enklere enn å rive og bygge seksjonsvis i eksisterende trasé. Bygging parallelt er derfor ansett som en mer kostnadseffektiv løsning enn bygging i samme trasé, i tillegg til at det er mindre fare for avbruddskostnader som kan påløpe dersom ikke forsyningssikkerheten kan opprettholdes. Det blir mindre skogrydding og grunnavståelse når en bygger i samme trase noe som reduserer kostnaden. Likevel er kostnadene med å bygge i samme trase er stipulert til 5% høyere enn å bygge parallelt.

Grunneiere

Det er ingen nye grunneiere som blir berørt av endringen.

Konsekvenser og avbøtende tiltak Arealbruk, nærføring og landskap

Hele ledningen fra Tolstadåsen til Vågåruste vil parallellforskyves 13 m mot nordvest. Det blir litt større avstand et par steder der en ønsker å rette ut vinkler for å få færre mastepunkt. Totalt

arealbeslag i driftsfasen vil bli likt konsesjonsgitt løsning, men 6 m av eksisterende ryddebelte kommer utenfor det nye ryddebeltet, slik at det vil ta noen år før vegetasjonen i dette området har vokst seg like høy som omkringliggende vegetasjon. Utover de første årene før dagens ryddebelte er revegetert vil ryddegaten fremstå som noe bredere enn for konsesjonsgitt løsning. Utover dette vil endringen ikke medføre vesentlige visuelle virkninger.

Ledningstraséen går generelt langt fra boligområder. Ved Øvre Ruste vil ledningen bli flyttet13 meter lenger bort fra et hus som opprinnelig lå ca. 110 m fra traséen, mens ledningen i det samme området kommer 13 meter nærmere et hus som opprinnelig lå 230 m fra ledningen.

Kulturminner

Eksisterende ledning strekkes i dag over et automatisk fredet kulturminne og et ikke-fredet kulturminne. Forskyvingen av ledningen medfører at det automatisk fredete kulturminnet blir noe mindre berørt, mens det ikke-fredede kulturminnet blir berørt i samme grad som før. I tillegg vil ytterligere et ikke-fredet utmarkskulturminne bli noe mer berørt. Se Tabell 2-1 og Figur 2-2 - Figur 2-10.

Tabell 2-1 Oversikt over kulturminner som blir berørt av kraftledningen på strekningen Tolstadåsen –Vågåruste.

Askeladden ID Type kulturminne Status Endring

120155 Vanningsanlegg, renne Ikke fredet Ingen endring

120276 Kullgrop Automatisk fredet Mindre berørt

120149 Utmarkskulturminne, murer, steinkonstruksjoner Ikke fredet Mer berørt

(10)

Figur 2-1 Både konsesjonsgitt og omsøkt ledning strekker seg over det ikke-fredete kulturminnet med ID 120155.

Figur 2-2 Omsøkt endring vil medføre mindre berøring av det automatisk fredete kulturminnet med ID 129276.

(11)

2017-05-08 | Side 11 av 27 Figur 2-3 Omsøkt endring vil medføre at det ikke-fredete kulturminnet med ID 120149 bli liggende innenfor ryddebelte.

Alle kulturminner som blir liggende i umiddelbar nærhet til ledningstraseen eller ryddebeltet vil bli merket i terrenget med stikker/bånd e.l. rundt en sikkerhetssone, og det vil bli satt krav om at anleggsarbeidene ikke kan medføre terrenginngrep innenfor de merkede sonene.

Naturmangfold

Traséen kommer ikke i konflikt med verneområder på strekningen.

Eksisterende 66 kV kraftledning strekkes over tre registrerte naturtyper (se Tabell 2-2 og Figur 2-4 - Figur 2-6).

Parallellføringen medfører ingen vesentlige endringer i påvirkningen på disse naturtypene. Det må imidlertid hugges noe skog, som følge av at ryddebeltet blir forskjøvet, og det vil ta noen år etter at eksisterende kraftledning er revet før vegetasjonen langs den gamle ledningen er vokst opp igjen.

Verdiene knyttet til naturtypene rikmyr og innsjøer/tjern er ikke knyttet til skogsvegetasjonen, og vil således ikke bli påvirket av endringen. Også den berørte delen av beiteskogen har bare spredt tresetting, og vil dermed bli lite berørt. I tillegg vil forskyvingen medføre at

klausuleringsbeltet/ryddebeltet berører en naturtype med kalkrike områder i fjellet. Naturtypen er en liten, avgrenset lokalitet med bare spredte forekomster av trær, noe som reduserer behovet for skogrydding.

Omfanget av endringene er ansett som såpass små at de ikke vil medføre endrede konsekvenser for fugl.

Det er ikke stilt særlige vilkår knyttet til fugl i anleggskonsesjonen. I en kort periode vil det bli parallellføring av to ledninger på strekningen, noe som kan være negativt med hensyn på

kollisjonsfare for fugl. I driftsfasen, når 66 kV ledningen er revet, vil påvirkningen på fugl være som i dag.

(12)

Tabell 2-2 Oversikt over naturtyper som blir berørt av kraftledningen på strekningen Tolstadåsen – Vågåruste.

Områdenavn Naturtype Verdi Påvirkning

Løyntnantdammen Rikmyr Viktig (B-verdi) Ingen vesentlig endring Veslesæterlia Beiteskog Viktig (B-verdi) Ingen vesentlig endring Tolstadkampen

vest

Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Viktig (B-verdi) Ingen vesentlig endring

Tolstadkampen nordvest

Kalkrike områder i fjellet Viktig (B-verdi) Blir liggende delvis i klausuleringsbeltet

Figur 2-4 Avgrensing av naturtypen rikmyr i lokaliteten Løyntnantdammen.

(13)

2017-05-08 | Side 13 av 27 Figur 2-5 Avgrensing av naturtype beiteskog i lokaliteten Veslesæterlia.

Figur 2-6 Avgrensing av naturtypen innsjøer/tjern i lokaliteten Tolstadkampen vest og naturtypen kalkrike områder i fjellet ved lokaliteten Tolstadkampen nordvest.

(14)

Endret ledningstrasé Skriduskardet

I forbindelse med konsesjonsbehandlingen ble kraftledningestraséen ned Skriduskardet og gjennom Tolstadskridu justert for å i mindre grad berøre en viktig og to svært viktige naturtyper i Tolstadskridu.

Terrenget ned Skriduskardet er bratt og svært utfordrende med tanke på ledningsbygging. Ved befaring i området i forkant av detaljplanlegging av kraftledningen ble de to vinkelpunktene for konsesjonsgitt trasé befart. Øvre vinkelpunkt (V01 på Figur 2-9) viste seg å være vanskelig

tilgjengelig, svært skråbratt og utfordrende med tanke på at det må bygges to vinkelpunkt ved siden av hverandre. Et lite område noe mot nordvest og noe høyere i terrenget vil være bedre egnet (V03 på Figur 2-9). Her er det en liten flate der vinkelmastene enklere kan reises og barduneres, samt at adkomsten er mindre bratt og enklere. Vinkelpunktet i Tolstadskridu (V02 på Figur 2-9) ligger i et område med ustabile løsmasser, og på befaring ble det observerten terrengutgliding i området.

Eidefoss ser det dersom som den beste løsningen å etablere et langspenn fra toppen til bunnen av Skriduskardet på ca. 600 m med stålmaster i hver ende. På denne måten blir antallet mastepunkt ned skardet redusert med 4 (to på 132 kV ledningen og to på 66 kV ledningen). Linene kan strekkes over skogen på deler av strekket, slik at det etableres et null-belte uten hogst langs den øvre delen av strekket.

Figur 2-7Endring i trasé i søndre del mellom Tolstadåsen og Nedre Otta.

En spennlengde opp mot 600 meter krever imidlertid at faseavstanden må økes for både 66- og 132 kV ledningen, enten 6 meter for hele spennet eller 5 meter i den ene masta og 7 meter i den andre.

Endringen medfører dermed inntil 55 m ryddebelte på den delen av spennet der det ikke blir tilstrekkelig høyde til terreng til å etablere nullbelte.

Endingen av plassering av øvre vinkelpunkt vil også være en fordel for HMS for arbeidere i anleggsfasen og for senere vedlikehold.

(15)

2017-05-08 | Side 15av 27

Kostnader

Den konsesjonsgitte traseen krever bygging av flere manuelle mastepunkt i bratt terreng som vil kreve omfattende sikkerhetstiltak. En regner med å spare ca. 2 mill. NOK på omlegging av traseen, i hovedsak som følge av fire færre mastepunkt (to 132 kV punkt og to 66 kV punkt) og enklere tilkomst til de nå planlagte punktene.

Grunneiere

Endringen vil ikke påvirke nye grunneiere.

Konsekvenser Arealbruk og landskap

For vurdering av arealbruk og visuelle konsekvenser av utvidet ryddebelte se avsnitt 2.4.4.

Langs øverste del av spennet vil høyden på linene være så stor at det kan etableres et nullbelte uten skogrydding fra en hylle like nedenfor mastepunktet og de neste 200 –300 m nedover skardet(se Figur 2-9). Redusert skogrydding i øvre del av Skriduskardet vil bidra til å dempe de visuelle

konsekvensene, bådefra sørsiden av Ottaelva og fra omkringliggende høyere terreng på nordsiden av Ottaelva.

Stålmastene som er tenkt etablert i hver ende av langspennet vil medføre noe større arealbeslag enn de opprinnelige tremastene. Endringen medfører også at det totalt blir fire færre mastepunkt ned Skriduskardet, noe som medfører mindre direkte arealbeslag for master på strekningen. Reduksjonen i antall mastepunkt medfører også redusert behov for adkomstveier inn til mastepunktene og

terrengkjøring mellom mastepunkt.

Figur 2-8Enkel skisse av trasé for ledningene ned Skriduskardet og Tolstadskridu.

(16)

Naturmangfold

Ned Skriduskardet og gjennom Tolstadskridu er det registrert to svært viktige og en viktig naturtype (se Tabell 2-3 og Figur 2-9).

Etter en justering av traséen i forbindelse med konsesjonsprosessen ble det gitt konsesjon til en trasé som tok sikte på å minimere påvirkningen på naturtypene i Tolstadskridu. Den konsesjonsgitte traseen var basert på flere mastepunkt nedover skardet, en ryddegate på 35 m og lav pilhøyde på ledning slik at skog ville måtte ryddes langs hele strekningen. En ryddegate på 35 m tok bare høyde for rydding av 5 m fra ytterfas for 66 kV ledningen, noe som i praksis blir ansett som for lite til å ivareta gjeldende sikkerhetskrav i et område som dette med forholdsvis høyvokst skog. Den konsesjonsgitte traseen måtte nok tatt høyde for å rydde mindre deler av alle de tre naturtypene på vei ned skardet.

Den omsøkte endringen medfører at ledningen i større grad påvirker naturtypen med B-verdi, og unngår helt å berøre de to naturtypene med A-verdi, noe som blir vurdert som positivt. Naturtypen med B-verdi, Tolstadskridu nedre, er en kalkskog med verdier knyttet til kalkkrevende markslevende sopp, der det i forbindelse med opprinnelig konsekvensutredning ble registrert to rødlistede arter (begge NT i norsk rødliste for arter 2015) Det vil tilstrebes å unngå mastepunkt inne i naturtypen, men det kan bli behov for et mastepunkt innenfor naturtypeavgrensingen der ledningen passerer ut av naturtypen (se Figur 2-9). I nordre del av naturtypen kan det være muligheter for å etablere nullbelte uten skogrydding der linene har tilstrekkelig høyde over vegetasjonen (se Figur 2-9).

Som avbøtende tiltak gjennom naturtypen vil det bli stilt krav om at alt dødt trevirke, særlig av middels og grove dimensjoner blir liggende igjen av hensyn til vedboende arter.

Figur 2-9 Tre registrerte naturtyper i Skriduskardet og Tolstadskridu. V01, V02 og V03 referer til omtalte vinkelpunkt over.

(17)

2017-05-08 | Side 17av 27 Tabell 2-3Oversikt over naturtyper somblir berørt av kraftledningen ned Skriduskardet og gjennom Tolstadskridu.

Tolstadskridu Gammel boreal lauvskog/opseholt Svært viktig (A-verdi) Redusert påvirkning Tolstadskridu øvre Gammel furuskog Svært viktig (A-verdi) Redusert påvirkning Tolstadskridu nedre Kalkskog Viktig (B-verdi) Økt påvirkning

Forlenging av trasé ved Nedre Otta kraftverk

På grunn av teknisk optimalisering av Nedre Otta kraftverk og hensyn til kulturminner, er påhugget for Nedre Otta kraftstasjon flyttet lenger øst. 66- og 132 kV høyspentlinjene må derfor forlenges

tilsvarende.

Både 66 kV og 132 kV kraftledningene er forlenget ca. 800 meter sørøstover til ny plassering av påhugg for Nedre Otta kraftstasjon. Opprinnelig og ny plassering av kabelendemast er vist i Figur 2-10.

Figur 2-10Opprinnelig(E01)og ny (E02) plassering av kabelendemast for tilknytning til Nedre Otta kraftverk.

Kabelendemasten er flyttet ca. 800 m mot sørøst.

(18)

Kostnader

Kostnaden for forlenging av 132 kV ca. 800 m er kostnadsberegnet til ca. 3mill. dersom den bygges i kompositt som omsøkt. For 66 kV ledningen vil kostnadsøkningen som følge av forlengelsen bli på ca.

2,0 mill. NOK.

Grunneiere

Endringen medfører at ytterligere en grunneier blir berørt av tiltaket. Oversikt over berørt grunneier er gitt i Tabell 2-4. Sefor øvrig grunneierlister for hele ledningen i vedlegg 2.

Tabell 2-4Navn og kontaktinformasjon for grunneier som blir berørt av endringen.

Kommune Gnr/Bnr Navn Adresse

517 215/1 Ola Veggum Veggumsvegen 214, 2670 Otta

Klausulert areal som følge av en forlenging av ledningene ca. 800 m er ca. 33 daa. Ledningen vil stort sett langs hele strekningen gå i overkant av deponiet for tunnelstein for Nedre Otta kraftverk, innenfor deponiets ryddebelte. Det vil dermed ikke være behov for etablering av ytterligere ryddebelte i forbindelse med ledningen, og ledningen vil gå i et område som allerede er sterkt visuelt påvirket av tekniske inngrep i forbindelse med kraftledningen. Forlengingen vil dermed ikke medføre vesentlige visuelle konsekvenser.

Naturmangfold

Forlengingen medfører at ledningene vil gå gjennom naturtypelokaliteten Tolstadskridu nedre som er omtalt i avsnitt 2.2.4. Også deponiet for Nedre Otta berører denne lokaliteten. Siden ledningen skal bygges innenfor ryddebelte for deponiet vil kraftledningen ikke medføre ytterligere skogrydding innenfor naturtypen, og det er dermed vurdert at endringen i liten grad vil påvirke naturverdiene i naturtypen.

Endring av mastetype

Basert på erfaringer fra den pågående byggingen av 132 kV høyspentlinje fra Vågåmo til Rosten kraftverk, ønsker Eidefoss å kunne benytte kompositt også på strekningen Vågårusten- Nedre Otta for spenningsnivået 132 kV. Ønsket om kompositt erførst og fremst begrunnet i omfattende

hakkespettproblematikk på andre treledninger i området. Siden kompositt er ventet å ha bedre motstand mot hakkespettangrep forventes driftskostnadene for komposittstolper å være betydelig lavere enn for tilsvarende trestolper. Det er derfor planlagt å bygge denne ledningen med

komposittstolper. Eidefoss ønsker likevel en mulighet i konsesjonen for å benytte trestolper ved eventuell fremtidig reparasjoner og vedlikehold av ledningen, da en har begrenset erfaring med komposittstolper på lang sikt, og om disse eventuelt kan medføre uforutsette vedlikeholdsutfordringer.

Det vil også bli behov for stålmaster på grunn av særlig store krefter og lange spenn på følgende lokasjoner:

(19)

2017-05-08 | Side 19 av 27

• Masten for både 66- og 132 kV linje på hver side av langspennet i Tolstadskridu – Skriduskardet

• Vinkelmast for 132 kV linje på Tolstadåsen ved Kjorsætre.

• Kabelendemast for 132 kV linje ved Nedre Otta kraftverk.

Utover stålmaster for 66 kV ledningen på langspennet Skriduskardet - Tolstadskridu vil 66 kV ledningen bygges med kreosotimpregnerte trestolper som konsesjonsgitt. Disse vil bli dekket av utenforliggende nett for å hindre hakkespettangrep.

Komposittstolpeledninger er vanligvis noe høyere enn tilsvarende tremastledninger, men med noe lengre avstand mellom stolpene. Omsøkte komposittledning vil få en avstand mellom bakke og faseledninger på 15 – 20 m, mens opprinnelig konsesjonsgitt trestolpeledning vill hatt avstander til fasene på 12 – 16 m. Ved stålmastene vil avstanden mellom bakken og faselednigene bli på 16 – 20 m.

Komposittmaster vil ha en faseavstand på 5 m sammenlignet med 4,5 m for de opprinnelig konsesjonsgitte tremastene. For å opprettholde et ryddebelte på 10 m fra hver ytterfas søkes det derfor om en økning i ryddebelte fra 29 m til 30 m på strekningen Tolstadåsen - Vågårusten.

På strekningen Tolstadåsen – Nedre Otta kraftverk der 66 kV ledningen og 132 kV ledningen vil gå parallelt, søkes det om å utvide ryddebelte fra 35 til 41 m. Dette fordi faseavstanden på 132 kV ledningen økes til 5 m ved bruk av komposittmaster, samt at det er ønske om å utvide ryddebelte langs ytterfase av 66 kV ledningen fra 5 m i opprinnelig konsesjonssøknad til 10 m som for 132 kV ledningen. I terreng som dette med høyvokst barskog er det ansett som nødvendig med et ryddebelte på 10 m ut fra ytterfase også på 66 kV ledningen for å oppnå tilstrekkelig sikkerhetsavstand til

vegetasjon.

På grunn av spennlengden for langspennet ned Skriduskardet må faseavstandene på dette spennet økes for at ikke det skal være fare for at fasene berører hverandre som følge av vind-, is og

temperaturforhold. Det søkes derfor om å øke ryddebelte fra 35 til opptil 55 m for dette langspennet (se Figur 2-11 og avsnitt 2.2).

Figur 2-11 Utvidet ryddebelte ned Skriduskardet.

(20)

Figur 2-12 Konsesjonsgitt mastetype.

Figur 2-13 Endret mastetype. Prinsippskisse av komposittmast med hengekjede til venstre og avspenningskjede til høyre. Faseavstand 5 m.

(21)

2017-05-08 | Side 21 av 27 Figur 2-142Bardunert forankringsmast i kompositttil venstre og prinsippskisse av kabelendemast med hulprofil i ståltil høyre.

Kostnader

Overgang til komposittmaster vil være fordyrende i innkjøpsfasen. Prisen for bygging av

komposittmaster er svært usikker grunnet manglende erfaringstall, men basert på noen få prosjekter, antas prisen å ligge på ca. 3,2 mill. NOK pr. km. Denne prisen inkludere grunnavståelse, skogrydding, vegbygging og administarsjon. For en tilsvarende tremastledning antas prisen å ligge på ca. 2,9mill.

NOK/km. Da vedlikeholdskostnadene for en komposittmastledning antas å være lavere enn for en tremastledning, særlig i dette området hvor det måtte påregnes å bytte ut tremaster hyppig på grunn av hakkespett, er det sannsynlig at levetidskostnaden for en komposittmastledning her vil være lavere enn for en tremastledning. Det er likevel en usikkerhet knyttet til disse tallene på grunn av begrensede erfaringstall for komposittmaster.

Grunneiere

Endring av mastetyperog utviding av ryddebelte vil ikke medføre at nye grunneiere vil bli berørt.

Det er planlagt å benytte brune komposittmaster som på avstand vil se ut som kreosotimpregnerte trestolper. Fargen gjør at mastene vil gli godt inn i omgivelsene, spesielt der det er skog. Stigetrinnene langs mastebeina kan oppleves som visuelt forstyrrende når en står nær masten. På avstand er trinnene knapt synlig.

(22)

Mastene er betydelig lettere enn tradisjonelle tremaster. Dette gjør at mye av montasjearbeidet kan utføres på en anleggsplass mens mastene ligger på bakken, og muliggjør utflyging av komplette master. Komposittmastene kan bygges høyere enn tremaster, og dermed står man friere med hensyn på spennlengder og masteplasseringer.

Endringen i mastetype medfører marginale endringer i direkte arealbeslag, men utvidingen av ryddebelte/klausuleringsbelte medfører et ytterligere arealbeslag på vel 70 daa (Tabell 2-5).

Der ryddegaten blir utvidet med én meter er endringen så marginal at de visuelle konsekvensene må betraktes som minimal. For de øvrige strekningene vil generelt en bredere ryddegate normalt gi inntrykk av et større inngrep enn en smalere ryddegate, men dette vil avhenge av hvor en befinner seg i terrenget. Sett fra et lavere standpunkt enn ledningen, som f.eks. Tolstadskridu sett fra veiene på hver sida av Ottaelva, kan det være vanskelig å oppfatte noen vesentlig forskjell.

Tabell 2-5 Utviding av klausulert areal/ryddebelte som følge av endring i mastetyper, faseavstander og opprettholdelse av sikkerhetsavstand.

Strekning Breddeutviding

ryddebelte Lengde på utvidet

ryddebelte Endring beslaglagt areal

Tolstadkampen - Vågåruste 1 m 8400 8,4 daa

Tolstadkampen - Skriduskardet 6 m 2500 15 daa

Langspenn Skriduskardet 20 m 600 12 daa

Tolstadkampen – Nedre Otta (opprinnelig endemast)

6 m 500 3 daa

Nedre Otta (opprinnelig til ny endemast)

41 m 800 33 daa

Totalt 71,4 daa

Naturmangfold

I tillegg til registrerte naturtyper mellom Tolstadåsen og Vågåruste som omtalt i avsnitt 2.1.4 og ned Skriduskardet som omtalt i avsnitt 2.2.4 er det registrert to naturtyper som blir berørt av ledningen på strekningen Tolstadåsen – Skriduskardet (se Tabell 2-6). Kvivlingen nordøst er en forholdsvis

dødvedrik furuskog på rik mark, men med lite potensial for rødlistede arter (Larsen og Gaarder 2010).

Hogstspor viser at skogen har vært i jevn bruk, og er nå trolig moden for hogst igjen. Flatehogst er vurdert som en større trussel for lokaliteten enn gjennomhogst (Larsen og Gaarder 2010).

Lokaliteten Bergetjønne vest er en rikmyr med partier med glissent tresjikt av furu og en del oppslag av bjørk. Største trusselen mot lokaliteten er inngrep som medfører drenering.

Tabell 2-6 Registrerte naturtyper på strekningen Tolstadåsen – Skriduskardet.

Kvivlingen nordøst Gammel furuskog Lokalt viktig (C-verdi) Noe økt påvirkning Bergetjønne vest Rikmyr Lokalt viktig (C-verdi) Ingen endring

Selve endringen fra tremaster til kompositt- og stålmaster vil ikke ha noen direkte konsekvens for noen av de registrerte naturtypene. Utvidingen av ryddebelte vil ikke ha noen vesentlige konsekvenser for naturtypene på strekningen Tolstadåsen – Vågåruste der utvidelsen bare blir 1 m. For rikmyra i

(23)

2017-05-08 | Side 23av 27

lokaliteten Bergetjønne vest er verdiene ikke primært knyttet til tresjiktet, og hogst blir ikke vurdert som en vesentlig trussel mot det biologiske mangfoldet.

For den gamle furuskogen ved Kviligen nordøst og kalkskogen i Toldstadskridu nedre vil utvidingen av ryddebelte medføre en liten økning i negativ påvirkning.

Kulturminner

Sør for Tolstadåsen går ledningen gjennom et område med kulturminner (se Figur 2-15). Utvidingen av ryddebelte medfører ikke at noen av disse blir direkte påvirket. Det nærmeste kulturminnet er et steinbrudd med status uavklart. Kulturminner som ligger nærme traséen vil bli merket i anleggsfasen for å unngå inngrep innenfor sikkerhetssonen.

Figur 2-15Kulturminner på Tolstadåsenvil ikke bli direkte berørt av krafledningen eller ryddebelte.

Skillebrytere Vågåruste

NVE har i sin innstilling stilt krav til bryterbestykning i T-avgreining på Vågårusten. Det vises i den forbindelse til NVEs innstilling om nettilknytning av Nedre Otta vannkraftverk side 12;

«T-avgreninger gir generelt redusert fleksibilitet og medfører dermed økte avbruddskostnader i forbindelse med feil eller revisjoner sammenlignet med en fullverdig systemkobling. NVE mener at det bør etableres effekt-og skillebrytere på avgangen fra T-avgrening mot Rosten-Vågåmo for å unngå at feil på denne forbindelsen eller i krafttransformeringen i Rosten skal medføre utkobling av forsyningen fra Vågåmo mot Nord-Gudbrandsdalen. Videre anser NVE at detbør etableres en skillebryter på

(24)

avgangen mot Vågåmo i T-avgreningen på Vågåruste. Dette for å muliggjøre innmating av produksjon fra Rosten og Nedre Otta mot Nord-Gudbrandsdalen under feil på forbindelsen Vågåmo–Vågåruste.

NVE mener at forsyningen mot Nord-Gudbrandsdalen må gjøres uavhengig av feil i

krafttransformeringen i Nedre Otta kraftverk ved at skillebryter etableres på høyspent siden av planlagt krafttransformering i Nedre Otta kraftverk.»

Effektbryteranlegget som beskrevet av NVE har en stipulert investeringskostnad på 8 millioner kr.

Drift- og vedlikeholdskostnader kommer i tillegg. Det må etableres permanent vei til anlegget for montasje, drift og vedlikehold. I tillegg må det etableres 22 kV stasjonsforsyning til anlegget; et relativt omfattende tiltak på grunn av lange avstander til nærmeste uttak.

For å redusere kostnadene i tilknytning til dette anlegget har produsentene bedt Eidefoss Nett om å se på alternative løsninger. Foretrukket løsning er en enklere bryterbestykning i Vågårusten bestående av kun skillebrytere i alle 3 retninger. Dette alternativet innebærer vernkommunikasjon med

fjernutløsning for ledningens endebrytere i Vågåmo, Rosten og Nedre Otta. Løsningen er utredet, omsøkt og godkjent av Statnett i henhold til gjeldende systemkrav.

Ved revisjoner og eventuell jordfeil på linjen anser Eidefoss Nett denne løsningen for å være likeverdig sammenlignet med en fullverdig vernbasert systemkobling, da man i slike situasjoner har tid til å planlegge koblingene. Fleksibiliteten vil også være den samme som ved fullverdig systemkobling.

NVEs argument for å etablere effektbryter mot Rosten i T-avgreining er å unngå at feil på forbindelsen mellom Rosten og T-avgreining eller i krafttransformeringen i Rosten skal medføre utkobling av forsyningen fra Vågåmo mot Nord-Gudbrandsdalen. Det skal presiseres at feil på

krafttransformeringen i Rosten ikke medfører utfall av linjen da transformeringen er beskyttet av egne vern og effektbrytere lokalt i stasjonen. Når det gjelder linjefeil som følge av overstrøm på strekningen Vågåmo-Rosten-Nedre Otta vil dette medføre utkobling av hele ledningsstrekket. En slik type feil vil normalt likevel ikke føre til strømavbrudd for forsyningsområde Otta da Nedre Otta kraftverk vil forsyne dette området i separatdrift. Totalt sett vil altså forsyningssikkerheten bedres for forsyningsområde Otta i forhold til dagens løsning, selv med kun skillebrytere i T-avgreining. Det skal legges til at 66 kV- linjen mellom Vågåmo og Otta kun har hatt 2 utfall siste 12 år, og da som følge av lynoverspenning.

T-avgreiningen er tenkt utført med innstrekkstativ i stål med samleskinne. Anlegget bygges slik at det er tilrettelagt for senere utvidelse av effektbrytere. På den måten kan driftserfaringer avdekke

eventuelt behov for effektbrytere slik at overinvestering unngås.

Eidefoss ønsker altså å omsøke gjeldende konsesjon til å omfatte innstrekkstativ i stål, samleskinne og skillebrytere i alle 3 retninger i T-avgreining på Vågårusten.

Kostnader

Effekt-og skillebrytere ihht. NVE sine beskrivelser vil ha en investeringskostnad på ca. 8 mill. kr. Det enklere effektbryteranlegget som nå er omsøkt er stipulert å ha en kostnad på 1,5 mill. kr, noe som medfører en innsparing for Eidefoss på 6,5 mill. kr.

Grunneiere

Endringen vil ikke medføre at nye grunneiere blir berørt.

Konsekvenser

Endringen i forhold til opprinnelig konsesjonssøkt løsning med T-avgreining uten skillebrytere omfatter et noe større arealbeslag for innstrekkstativ og samleskinne. Endringen er ansett som ubetydelig for alle fagområder.

(25)

2017-05-08 | Side 25 av 27 Den vurderte løsningen med fullt effektbryteranlegg ville ha medført et større anlegg, enten innendørs (GIS anlegg) eller utendørs (luftisolert anlegg), med permanent adkomstvei. Denne løsningen hadde medført et betydelig større arealinngrep og større visuelle konsekvenser.

(26)

Referanser

Larsen, B.H. og Gaarder, G. 2009. Nedre Otta kraftverk i Sel og Vågå kommuner i Oppland.

Konsekvenser for flora og vegetasjon, fugl og annet vilt. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:56.

ISBN:978-82-8138-387-6.

Melby, M. W. 2011. Nedre Otta kraftverk. Sel og Vågå kommuner, Oppland fylke.

Konsekvensutredning. Tema: Friluftsliv og reiseliv. Miljøfaglig Utredning rapport2011-44, ISBN 978- 82-8138-505-4.Nedre Otta kraftverk

(27)

2017-05-08 | Side 27av 27

Vedlegg

Vedlegg 1 Oversiktskart Nedre Otta -Vågåsruten Vedlegg 2 GrunneierlisteNedre Otta –Vågårusten

(28)

Tegnforklaring

Ny 132 kV Nedre Otta - Vågårusten Ny 66 kV Nedre Otta - Tolstadåsen Konsesjonsgitt trasé

Deponi Nedre Otta Naturtype stor verdi Naturtype middels verdi Naturtype liten verdi

±

Tolstadåsen

Skriduskardet

Tolstadskridu

Nedre Otta

(29)

VEDLEGG 2 Grunneierliste Nedre Otta - Vågårusten

Knr Gnr Bnr Navn Adresse PostnrPoststed Eierandel Merknad

515 11 1 GARMO ARE OTTADALSVEGEN 2173 2682 LALM andel: 1/2

GARMO SØLVI KARIN ØIEN OTTADALSVEGEN 2173 2682 LALM andel: 1/2

515 10 6 EVENSEN EGIL OTTADALSVEGEN 2327 2680 VÅGÅ andel: 1/1

515 10 4 RINDHØLEN KJELL ØYOMSVEGEN 8 2680 VÅGÅ andel: 1/1

515 10 3 LARSEN JONAS OTTADALSVEGEN 2407 2680 VÅGÅ andel: 1/1

515 10 5

RUSTEN HARALD MAGNE RUSTVEGEN 871 2680 VÅGÅ andel: 1/1

515 9 23 andel: 1/1

515 202 3

STATENS VEGVESEN INDUSTRIGATA 17 2619 LILLEHAMMER andel: 1/1

Eiers kontaktinstans:

STATENS VEGVESEN, INDUSTRIGATA 17, 2619 LILLEHAMMER

515 202 2 andel: 1/1

515 10 1 SNERLE MATHIAS OTTADALSVEGEN 2128 2682 LALM andel: 1/1

515 9 9

ULSLETTEN BJULA MARIE RUSTVEGEN 778 2680 VÅGÅ andel: 1/1

515 9 29 andel: 1/1

515 9 28 FLAGESTAD IVAR OTTADALSVEGEN 1917 2682 LALM andel: 1/1

515 9 27 BJØRKLUND SVEIN TORE ØYAVEGEN 6 2680 VÅGÅ andel: 1/1

515 9 2

BJØRKAAS INGEBJØRG NEDRE FURUMOEN 10 8515 NARVIK andel: 1/4

BAARDVIK KJERSTI GUDLAUG HØGLIA 46 2640 VINSTRA andel: 1/4

VOLDHEIM ASTRID BJØRNSTADRKAAS INGEBJØRG BJELLUNDVEIEN 50 8534 LILAND andel: 1/4 BJØRNSTAD ANDERS KRONPRINS OLAVS VEG 3 A 2819 GJØVIK andel: 1/4 515 26 1 HÅKENSTAD PÅL TOSTEN SKOGBYGDSVEGEN 154 2680 VÅGÅ andel: 1/1 515 9 1 BJØRNSTAD JON GUSTAV OTTADALSVEGEN 1925 2682 LALM andel: 1/1

515 8 1 ULSLETTEN TOVE KOLBOTTVEGEN 31 2682 LALM andel: 1/1

515 9 7 FLAGESTAD IVAR OTTADALSVEGEN 1917 2682 LALM andel: 1/1

(30)

515 6 1 BOLSTAD STEINAR JARLEIF KLEBERVEGEN 164 2682 LALM andel: 1/1

515 5 1 SKOGUM PER ØYVIND KLEBERVEGEN 254 2682 LALM andel: 1/1

515 1 14 SNERLEBAKKEN KJELL KLEBERVEGEN 104 2682 LALM andel: 1/1

515 1 1 TOLSTAD HANS KVARBERG KLEBERVEGEN 158 2682 LALM andel: 1/1 515 1 20 ULSLETTEN JOHN TORE OTTADALSVEGEN 1443 2682 LALM andel: 1/1

517 215 1 VEGGUM OLA VEGGUMSVEGEN 914 2670 OTTA andel: 1/1