Bakgrunn for vedtak
132 kV Kulia–Kristiansand
Kristiansand, Lindesnes og Vennesla
kommuner i Agder fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Agder Energi Nett AS
Referanse 201904745-11
Dato 16.03.2020
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Martine Hamnes
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Agder Energi Nett tillatelse til å bygge og drive en 9,6 km lang ny 110 (132) kV kraftledning fra Kulia transformatorstasjon i Kristiansand kommune til Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla kommune. Ca. 6 km av den nye ledningen vil gå i eksisterende trasé.
NVE gir samtidig tillatelse til riving av ca. 45,6 km med 110 (132) kV kraftledninger mellom transformatorstasjonene Kulia og Hallandsbru, og Bjelland og Kulia.
Hva gir NVE konsesjon til?
Bygge og drive ca. 8,9 km 110 (132) kV luftledning og 0,7 km 110 (132) kV jordkabel mellom Kulia og Kristiansand transformatorstasjoner.
Rive dagens ca. 10,6 km lange 110 (132) kV ledning mellom Kulia og Hallandsbru transformatorstasjoner.
Rive ca. 35 km 110 (132) kV ledning mellom Bjelland og Kulia transformatorstasjoner.
Kraftledningen er en del av dagens ca. 54 km lange L1-ledning mellom Skjerka og Kulia transformatorstasjoner.
Ombygging ved og demontering av bryterfelt i Kulia transformatorstasjon.
Bygge nytt bryterfelt i Kristiansand transformatorstasjon.
Rive bryterfelt i Hallandsbru transformatorstasjon.
Samtykke til ekspropriasjon
NVE gir samtidig Agder Energi Nett ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av 110 (132) kV Kulia–Kristiansand. Det forventes at Agder Energi Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Hvorfor gis det konsesjon til ny kraftledning?
Eksisterende kraftledninger mellom Kulia og Bjelland, og mellom Kulia og Hallandsbru nærmer seg teknisk levealder og er derfor moden for utskifting. Agder Energi Nett vurderer at dagens nett er av en slik forfatning at ledningene enten må reinvesteres eller rives i løpet av ca. fem år.
Det omsøkte tiltaket vil medføre en ny og kortere kraftledning. NVE vurderer at tiltaket vil forbedre forsyningssikkerheten på 110 kV-nettet mellom Kristiansand by og Kvinesdal.
Den nye ledningen vil beslaglegge 132 dekar nytt areal, hvorav 48 dekar er som følge av utvidet ryddebelte i eksisterende trasé. Når den nye ledningen er bygget, kan Kulia—Hallandsbru og Bjelland–Kulia L1 rives og dermed frigjøres areal på inntil 575 dekar.NVE har i konsesjonen satt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 3
1.1 Søknad etter energiloven ... 4
1.2 Søknad etter oreigningslova ... 5
1.3 Utforming av ledningen ... 5
2 NVEs behandling av søknaden ... 7
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 7
3 NVEs vurdering av Agder Energi Nett sin søknad etter energiloven ... 8
4 Vurdering av behov ... 9
4.1 Dagens nettsituasjon ... 9
4.2 Beskrivelse og vurdering av tekniske forhold ... 9
4.2.1 Luftledning ... 9
4.2.2 Jordkabel ... 10
4.2.3 Master ... 10
4.2.4 Transformatorstasjoner ... 10
4.3 Vurdering av kostnader ... 10
4.4 Vurdering av alternative løsninger ... 11
4.5 Fornyelse av anleggskonsesjon for Kulia transformatorstasjon ... 14
4.6 Konklusjon ... 15
5 NVEs vurdering av virkninger for miljø og areal ... 15
5.1 Vurdering av visuelle virkninger ... 15
5.1.1 Visuelle virkninger for landskap og friluftsliv ... 15
5.2 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 19
5.3 Vurdering av naturmangfold ... 19
5.3.1 Kunnskapsgrunnlaget ... 20
5.3.2 Virkninger for fugl ... 20
5.3.3 Virkninger for flora, vegetasjon og naturtyper ... 21
5.3.4 Samlet belastning for naturmangfold ... 22
5.3.5 Kostnader ved miljøforringelse ... 22
5.3.6 Oppsummering ... 22
5.4 Vurdering av skogbruk og jordbruk ... 23
5.5 Vurdering av bi-anlegg ... 23
6 NVEs vurdering av vilkår og avbøtende tiltak ... 24
6.1 Miljø-, transport- og anleggsplan ... 24
6.2 Riving av eksisterende ledninger... 24
7 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 25
7.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 25
7.2 NVEs vedtak... 26
8 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 26
8.1 Omfang av ekspropriasjon ... 27
8.2 Interesseavveining ... 27
8.2.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 27
8.2.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 27
8.3 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 28
8.4 Forhåndstiltredelse ... 28
9 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 29
1 Søknaden
Agder Energi Nett søkte 26. april 2019 om konsesjon for å bygge en ny 110 (132) kV kraftledning fra Kulia transformatorstasjon i Kristiansand til Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla.
Begrunnelsen for søknaden er at dagens kraftledning fra Bjelland til Kulia er i så dårlig forfatning at den må fornyes. Fremfor å fornye dagens kraftledning, ønsker Agder Energi Nett heller å rive denne, og bygge ny kraftledning fra Kulia til Kristiansand. Ved å bygge omsøkte kraftledning kan også ledningen fra Kulia til Hallandsbru rives.
Figur 1: Eksisterende nett i det aktuelle området. De rosa strekene viser hvilke ledninger som det søkes om å rive, mens den tykke blå streken som er innringet viser omsøkt ny trasé. Øvrige streker indikerer Statnetts sentralnett og Agder Energi Netts regionalnett.
Søknaden består av følgende tiltak:
Nye nettanlegg
Ca. 9,6 km 110 (132) kV kraftledning mellom Kulia og Kristiansand transformatorstasjoner.
Ny forankringsmast for Skjerka–Bjelland linje L1 med avgrening til Bjelland kraftverk
Bygge om 110 kV-bryterfelt i Kulia transformatorstasjon
Bygge nytt 110 kV-bryterfelt i Kristiansand transformatorstasjon.
Riving
Rive dagens 110 (132) kV-ledning mellom Kulia og Hallandsbru transformatorstasjoner, lengde ca. 10,6 km.
Rive dagens 110 (132) kV-ledning L1 mellom Bjelland og Kulia transformatorstasjoner, lengde ca. 35,0 km.
Demontere høyspenningsanlegg knyttet til Kulia–Hallandsbru i Hallandsbru transformatorstasjon.
Demontere høyspenningsanlegg knyttet til Skjerka–Kulia L1 i Kulia transformatorstasjon.
Agder Energi Nett sendte inn en tilleggssøknad 10.01.2020 om fornyelse av anleggskonsesjon for Kulia transformatorstasjon. I forbindelse med omsøkte tiltak i Kulia transformatorstasjon, ønsker Agder Energi Nett å samtidig fornye anleggskonsesjonen til stasjonen.
1.1 Søknad etter energiloven
Ny 110 (132) kV luftledning og jordkabel fra Kulia til Kristiansand
Agder Energi Nett søker om å bygge de første 6 km av ledningen i ca. samme trasé som dagens Kulia–
Kristiansand-ledning. Ved Rebåsheia søkes det om å vinkle ledningen nordover, og bygge den den delvis parallelt med Kristiansand–Krossen-ledningene i ca. 2,9 km, fram til kabelendemasten ved Mørkevann. Deretter søkes det om å legge en ca. 0,7 km lang jordkabel fram til Kristiansand transformatorstasjon. Det siste kabelstrekket er nødvendig for å ikke komme i konflikt med et avfallsanlegg, et planlagt datasenter og Statnett sin 420 kV-ledning.
Rive 110 (132) kV-ledning mellom Kulia og Hallandsbru
Det søkes om å rive ca. 6 km av ledningen mellom Kulia og Hallandsbru, og utvide rettighetsbeltet til 30 meter slik at den nye ledningen Kulia–Kristiansand kan bygges i samme trasé som dagens ledning.
Videre søkes det om å sanere ca. 4,6 km av Kulia–Hallandsbru-ledningen fra Rebåsheia til Hallandsbru transformatorstasjon, og tilbakeføre terrenget til opprinnelig stand.
Rive 110 (132) kV-ledning mellom Bjelland og Kulia
Det søkes om å rive seksjon Bjelland–Kulia Linje L1 (ca. 35 km), som er en del av Skjerka–Kulia Linje L1. Traseen vil så langt det er mulig tilbakeføres til opprinnelig stand. I avgreiningspunket til Bjelland kraftverk søkes det om å sette opp en ny avspenningsmast i tre, og bygge om avgreiningen til kraftverket slik at kraftverket fremdeles blir tilknyttet Skjerka–Bjelland.
Tiltak ved transformatorstasjoner
Agder Energi Nett søker å gjøre nødvendige tiltak ved Kulia og Kristiansand transformatorstasjoner for å klargjøre for den nye kraftledningen. Samtidig søker de om å fjerne høyspenningsutstyr i Hallandsbru transformatorstasjon tilknyttet ledningen Kulia–Hallandsbru, og å fjerne
høyspenningsutstyr tilknyttet Kulia–Bjelland L1 i Kulia transformatorstasjon.
Alle tiltak ved de ulike transformatorstasjonene vil foregå inne på de respektive stasjonsområdene.
Fornyelse av anleggskonsesjon for Kulia transformatorstasjon
Dagens konsesjon for Kulia transformatorstasjon utløper 1. januar 2021. For fortsatt å drive
transformatorstasjonen må konsesjonen fornyes. Agder Energi Nett har ingen planer om å utvide eller endre Kulia transformatorstasjon utover det som er beskrevet i søknad om anleggskonsesjon for Kulia–Kristiansand. De ønsker fortsatt å drifte følgende anlegg i Kulia transformatorstasjon:
To transformatorer med ytelse 25 MVA og omsetning 110 (132)/22 kV
Utendørs koblingsanlegg med åtte bryterfelt og nominell spenning 132 kV. Anlegget driftes inntil videre med 110 kV spenning.
Ca. 100 meter lang jordkabel fra samleskinne til transformator med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt TSLF 1x400mm2 Al
Nødvendig høyspenningsanlegg 1.2 Søknad etter oreigningslova
Agder Energi Nett søker også om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova § 2 punkt 19 for nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av de elektriske anleggene. Det søkes om bruksrett for areal til kraftledning. Videre søkes det også om tillatelse til forhåndstiltredelse etter Oreigningslova
§25.
1.3 Utforming av ledningen
Agder Energi Nett søker om å bygge den nye ledningen hovedsakelig med komposittmaster.
Stålrørsmaster vil bli benyttet i store vinkler, avspenningsmaster og endemasten på Kulia.
Kabelendemasten ved Mørkevann vil bli bygget i stål. Agder Energi Nett planlegger å benytte farger på mastene som er best mulig tilpasset omgivelsene.
Figur 2: Komposittmast (t.v.) og H-mast i tre fra dagens ledning (t.h.). Bilder: Agder Energi Nett.
Figur 3: Eksempel på stålrørsmast (t.v.) og kabelendemast (t.h.). Bilder: Agder Energi Nett
Mastehøyden vil være 10-20 meter, med gjennomsnittlig spennlengde på ca. 200 meter.
Gjennomsnittshøyden vil være ca. 18 meter, mot dagens 12,5 meter. Det søkes om rettighetsbelte på 30 meter. Byggeforbud og ryddebelte søkes utvidet til 30 meter fra dagens 25 og 22 meter.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 15. mai 2019. Fristen for å komme med merknader ble satt til 27. juni 2019. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Søgne og Songdalen Budstikke, Fædrelandsvennen, Vennesla tiende og Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring: Agder-Telemark Skogseierforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – Region Sør, Fortidsminneforeningen i Vest-Agder, Forum for natur og friluftsliv Agder, Fylkesmannen i Agder, Kristiansand kommune, Kristiansand og Opplands Turistforening, Marnardal kommune, Midt-Agder Friluftsråd, Naturvernforbundet i Vest- Agder, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Vest-Agder, Norsk Ornitologisk Forening, Songdalen kommune, Statnett SF, Vennesla kommune, Vest-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Vest-Agder fylkeskommune, Vest-Agder Natur og Ungdom.
Agder Energi Nett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden, og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok tre høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. I tillegg mottok Agder Energi Nett brev fra en berørt grunneier i forbindelse med arbeidet med å inngå avtale om forhåndstiltredelse. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Agder Energi Nett kommenterte uttalelsene i brev av 20. august 2019.
Vennesla kommune (06.06.2019) har ingen merknader til konsesjonssøknaden.
Agder Energi Nett skriver at de tar Vennesla kommunes kommentar til etterretning, og at de vil holde kommunen orientert om videre framdrift for prosjektet.
Vest-Agder fylkeskommune (26.06.2019) opplyser om at det er registrert musvåk ved traseen, og at det i tilknytning til Hommevannet er hekkende fiskeørnpar. Videre skriver de at traseen kommer i berøring av flere registrerte kulturminner, og ber Agder Energi Nett ta kontakt med
Fylkeskonservatoren i god tid før tiltaket skal gjennomføres.
Agder Energi Nett skriver at de tar med opplysningen om det hekkende fiskeørnparet i de videre planene, og vil undersøke eventuelle tiltak for å hindre at paret blir forstyrret. De løfter frem restriksjoner for helikopterbruk under hekkeperioden som et mulig tiltak. Videre skriver de at de allerede har tatt kontakt med fylkeskonservatoren i Vest-Agder. Planen er å gjennomføre arkeologisk registrering høsten 2019.
Bulk Infrastructure AS (26.06.2019) skriver at trasé og plassering av endemast ved Mørkevann er avklart. De er positive til at det skal tilrettelegges for eventuelle krysninger med fremtidige
kraftkabler, VA-anlegg og annen infrastruktur. Bulk påpeker at kablene må forlegges beskyttet i omstøpte trekkerør grunnet sprengning og masseforflytning ved videre utvikling av området. Videre ber de om å bli orientert i forkant av planlagte strømstans i forbindelse med anleggsfasen. Bulk foreslår også å legge 50 kV Steinsfoss–Augeland og 132 kV Kristiansand–Krossen 1 og 2 i jordkabel for å begrense arealbruken dagens kabler har.
Agder Energi Nett skriver at de vil holde løpende kontakt med Bulk i forbindelse med
detaljplanlegging av kabelen, og bekrefter at kabelen planlegges lagt i trekkerør som støpes inn. Det vil også så langt som mulig tilrettelegges for at Bulk kan krysse kablene eller legge infrastruktur parallelt med Agder Energi Nett sine kabler. Det planlegges også å legge ekstra trekkerør for fremtidig behov, men endelig antall vil først bli klart under detaljprosjekteringen. Endelig plassering av kabelendemast vil bli diskutert med Bulk slik at den i minst mulig grad legger begrensninger på Bulk sine planer i området. Agder Energi Nett har sett på muligheten for å sanere Steinsfoss–Fossen- ledningen på seksjonen Steinsfoss–Augeland, men det er så langt ikke tatt endelig stilling til fremtiden for denne ledningen. De skriver at dersom den rives, kan det åpne opp for enten å fornye Krossen- ledningene i denne traseen, videreutvikle næringsområdet slik Bulk ønsker, eller at Statnett bygger en ny 420 kV-ledning fra Kristiansand til Kvinesdal. Agder Energi Nett ønsker ikke å bygge om
dobbeltledningen Kristiansand–Krossen slik Bulk foreslår, av forsyningsmessige årsaker.
Ludvig Ilebekk (30.07.2019) er berørt grunneier av gnr. 27, bnr. 6 i Kristiansand kommune. Ilebekk sendte brev til Agder Energi Nett i forbindelse med arbeid med å inngå avtale om forhåndstiltredelse.
Han bekrefter i brevet at han er tilfreds med trasévalg for anleggsveier, men etterlyste bekreftelse fra Agder Energi Nett på veistandard. Videre skriver Ilebekk at han ikke kan akseptere trasévalget for selve kraftledningen, og ber om at denne flyttes nord-øst, nærmere eiendomsgrensen. Den omsøkte traseen deler opp eiendommen hans slik at et ca. 50-100 meter bredt belte vil ligge nordøst for kraftledningen. Grunneier mener at den nye ledningen vil legge store begrensninger på muligheten til å utnytte denne delen av eiendommen, og at store verdier bortfaller.
Agder Energi Nett skriver at de har vurdert muligheten for å justere ledningstraseen, men har kommet til at omsøkte alternativ er det beste alternativet på denne seksjonen. Den nye ledningen må bygges slik at det ikke vil være behov for utkobling av Kristiansand–Krossen. Det ønsker å unngå området som er regulert til lagring av avfall, slik at man unngår fremtidig konflikt. Agder Energi Nett har også lagt vekt på å legge ledningen så lavt som mulig i terrenget, lange spenn og å unngå vinkler.
3 NVEs vurdering av Agder Energi Nett sin søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av behov, så vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø vurdert. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og naturmangfold. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 7 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 9 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
4 Vurdering av behov
4.1 Dagens nettsituasjon
Agder Energi Nett ønsker å ruste opp regionalnettet i Agder. Bakgrunnen for søknaden er i første rekke at dagens ledning er fra 1956 og derfor er moden for utskifting. Agder Energi Nett vurderer at dagens nett er av en slik forfatning at ledningen enten må reinvesteres eller rives i løpet av ca. 5 år.
I store deler av Vest-Agder er spenningsnivået til regionalnettet driftet på 110 kV. Etter at Honna transmisjonsnettstasjon ble satt i drift i 2017, er det nå mulig å se på alternative løsninger på det øvrige nettet inn til Kristiansand by. En ny forbindelse mellom transformatorstasjonene Kulia og Kristiansand vil være kortere enn dagens traseer mellom Kulia og Skjerka. Kortere ledninger er lettere og billigere å vedlikeholde, og det er mindre sannsynlig at ledningene faller ut på grunn av feil. Ifølge analyser fra Agder Energi Nett vil en kortere forbindelse medføre en forbedring av forsyningssikkerheten til Kristiansand by.
Søknaden bygger på data og analyser fra «Regional kraftsystemutredning for Agder 2018–2037». I utredningen vises det til tre mulige fremtidige nettløsninger for 110 kV-nettet øst for Kulia
transformatorstasjon:
Alternativ 0: Reinvestering i dagens nett.
Alternativ 1: Etablering av ny ledning mellom Kulia og Kristiansand transformatorstasjoner.
Riving av ledning mellom Bjelland og Kulia transformatorstasjoner.
Forsterking av resterende nett.
Alternativ 2: Identisk med alternativ 1, med unntak av at eksisterende ledning mellom Bjelland og Kulia blir reinvestert.
Utredningen viser at en ny forbindelse mellom Kulia og Kristiansand transformatorstasjoner vil føre til en forbedring av forsyningssikkerheten. I dag er forsyningen til Kristiansand by delvis avhengig av de 54 km lange ledningene mellom Skjerka og Kulia. De to 110 (132) kV-ledningene Agder Energi Nett ønsker å rive, Bjelland–Kulia L1 og Kulia–Hallandsbru, ble satt i drift i 1956 og 1965 og er
henholdsvis 63 og 54 år gamle. Ved å erstatte dagens forbindelser med en kortere ledning fra Kristiansand transformatorstasjon og inn til Kulia, vil en kunne redusere tap i nettet og reduserte kostnader til drift og vedlikehold. Agder Energi Nett har vurdert at alternativ 1 er mest
samfunnsøkonomisk gunstig og har valgt å omsøke denne løsningen.
4.2 Beskrivelse og vurdering av tekniske forhold
4.2.1 Luftledning
Kraftledningen fra Kulia til Kristiansand transformatorstasjon vil gjenbruke deler av dagens trasé mellom Kulia og Hallandsbru transformatorstasjon, før den følger ledningen mellom Kristiansand transformatorstasjon og Krossen parallelt et stykke. Ledningen vil deretter gå over i nytt terreng, før den avslutter med et jordkabelstrekk inn mot Kristiansand transformatorstasjon. Det siste kabelstrekket er nødvendig for å passere et avfallsanlegg, et planlagt datasenter og Statnett sin 420 kV ledning.
Den omsøkte luftledningen er av typen 594-Al59 med et tverrsnitt på 349 mm2, eller tilsvarende.
Denne løsningen vil ha en maksimal overføringskapasitet på 281 MW når den driftes på 110 kV, eller 337 MW ved drift på 132 kV. Dagens overføringskapasitet på Bjelland–Kulia og Kulia–Hallandsbru
er på henholdsvis 184 MW og 140 MW. Lengden på den omsøkte luftledningen er på ca. 8,9 km. NVE vurderer at den omsøkte tekniske løsningen virker hensiktsmessig, og den tar hensyn til forventet økning av forbruk i regionen og en fremtidig overgang til 132 kV.
4.2.2 Jordkabel
Den omsøkte kabelen består av to jordkabler av typen TSLF isolert en-lederkabel, med et tverrsnitt på 1600 mm2. Dette vil gi en maksimal overføringskapasitet per kabel på 214 MW når den driftes på 110 kV, eller 257 MW ved drift på 132 kV. Totalt gir de to kabelsettene en overføringskapasitet på 418 MW ved 110 kV, som er tilstrekkelig for å håndtere overføringskapasiteten til luftledningen. Lengden på kabelstrekket er ca. 0,7 km.
Bulk Infrastructure ber i sin uttalelse om at Agder Energi Nett legger til rette for at fremtidige kraftkabler og vann- og avløpsanlegg kan krysse eller bygges parallelt med den omsøkte kabelen.
Agder Energi Nett skriver i sitt tilsvar at de vil i den grad det er mulig legge til rette for Bulks behov.
NVE mener den omsøkte jordkabelen vil gi en god totalløsning inn mot transformatorstasjonen. Vi mener videre at valg av kabeltype tar hensyn til en forventet økning i forbruk i regionen.
4.2.3 Master
Agder Energi Nett har i hovedsak søkt om komposittmaster, men ønsker å benytte stålrørsmaster for enkelte vinkelmaster, forankringsmaster og endemaster. Farger på mastene vil ifølge Agder Energi Nett tilpasses til omgivelsene. Fagverksmaster i stål ble vurdert, men Agder Energi Nett konkluderte med at disse ville blitt for dominerende i terrenget, og ville økt kostnadene i prosjektet. Tremaster ble ikke vurdert som aktuelt grunnet kort levetid. De kraftige faselinene og de to topplinene gjør også at tremaster ikke tilfredsstiller krav til styrke. NVE mener at Agder Energi Nett har omsøkt fornuftige mastetyper med tanke på terreng og tekniske forhold.
4.2.4 Transformatorstasjoner
Agder Energi Nett søker om å bygge nytt kabelfelt i Kristiansand transformatorstasjon. Det må støpes nye fundamenter, og kontrollanlegg for det nye feltet vil bli prosjektert og integrert i eksisterende kontrollanlegg.
I Hallandsbru transformatorstasjon søkes det om å demontere høyspenningsutstyr tilknyttet kraftledningen Kulia–Hallandsbru.
I Kulia transformatorstasjon søker Agder Energi Nett om å tilpasse bryterfeltet til Hallandsbru, slik at den nye ledningen kan overta dette feltet. Det søkes også om å demontere høyspenningsutstyr i bryterfeltet til Skjerka linje L1 når Kulia–Bjelland Linje L1 blir revet. Det vil være behov for å fornye eller bytte ut deler av det elektriske anlegget.
NVE konstaterer at det er behov for mindre ombygginger i transformatorstasjonene for å tilrettelegge for den nye tekniske løsningen. Alt arbeid ved de ulike transformatorstasjonene foregår inne på stasjonsområdene, og NVE vurderer at det ikke vil være nevneverdige negative virkninger for nærmiljøet ved disse tiltakene.
4.3 Vurdering av kostnader
Agder Energi Nett har presentert et kostnadsoverslag for den omsøkte løsningen (alternativ 1), samt de to andre alternativene som er hentet fra «Regional kraftsystemutredning for Agder 2018–2037».
Alternativ 0 innebærer at dagens nett reinvesteres, alternativ 1 innebærer den omsøkte løsningen og alternativ 2 er identisk med alternativ 1, med unntak av at den eksisterende ledningen mellom Bjelland og Kulia blir reinvestert. Kraftsystemutredningen tar for seg alle nødvendige investeringer i nettet øst for Kulia, ikke bare den omsøkte traseen. Kostnadene i Tabell 1 er derfor høyere enn kostnaden for det omsøkte tiltaket.
Tabell 1: Samfunnsøkonomisk sammenligning av de tre ulike alternativene. Alternativ 1 kommer best ut. Tabell hentet fra søknaden til Agder Energi Nett.
Alternativ
Investeringskostnad nåverdi (MNOK)
Endring i kapitalisert tap i forhold til alt. 0
(MNOK)
Endring i avbruddskostnad
(MNOK)
Totalkostnad (MNOK)
0 303-404 - - 303-404
1 197-263 -20 Marginale
endringer
177-243
2 315-421 -26 Marginale
endringer
289-395
Analysen viser at pakkeløsningen i alternativ 1 vil koste ca. 100 MNOK mindre enn de øvrige løsningene (se tabell 1). Agder Energi Nett har derfor valgt å kun søke om alternativ 1.
Investeringskostnaden for kun de omsøkte tiltakene er estimert til ca. 101 MNOK.
Agder Energi Nett har anslått at den omsøkte løsningen vil koste 24,0 MNOK for 8,9 km luftledning, og 20,9 MNOK for to kabelsett på 0,7 km. Dette gir en kostnad på henholdsvis 2,7 MNOK/km for luftledning og 14,9 MNOK/km for jordkabel. Til luftledningen ønsker Agder Energi Nett i hovedsak å benytte komposittmaster, og noen stålrørsmaster. For tiltak i Kulia og Kristiansand
transformatorstasjoner har Agder Energi Nett beregnet at investeringskostnaden vil være henholdsvis 3,7 og 5,2 MNOK.
Agder Energi Nett har ikke anslått kostnader til drift og vedlikehold. NVE har derfor tatt utgangspunkt i en årlig kostnad til drift og vedlikehold på 1% av investeringskostnad på ledninger og på 2% på transformatorstasjoner. Over en periode på 40 år gir det en kostnad på 12,4 MNOK for det omsøkte alternativet, og 24,3 MNOK for nullalternativet.
Avbruddskostnader er ikke beregnet fordi alle aktuelle forbrukspunkter er forsynt fra to eller flere regionalnettsledninger. Analyser gjennomført av Agder Energi Nett viser at forsyningssikkerheten vil bli forbedret med det omsøkte alternativet.
NVE har ikke gjort detaljerte analyser av kostnadene, men mener 101 MNOK virker som et realistisk estimat på investeringskostnadene. Basert på alderen og lengden på eksisterende ledninger, er det sannsynlig at en ny og kortere trasé vil gi sikrere drift, og mindre vedlikeholdskostnader. Avstanden fra Kulia transformatorstasjon til nærmeste sentralnettstasjon blir redusert fra 71 til 10 km. Den økte forsyningssikkerheten er ikke prissatt i NVEs vurdering.
4.4 Vurdering av alternative løsninger
Agder Energi Nett har undersøkt flere mulige traseer innenfor utredningsområdet, men har valgt å kun søke om et alternativ. Omsøkte løsning går i hovedsak i samme trasé som dagens ledning, men ved Rebåsheia vil den vinkle nordover og fortsette parallelt med Krossen-ledningene.
Agder Energi Nett har vurdert tre andre alternativer i tillegg til omsøkte løsning. I tillegg har NVE mottatt innspill på alternative løsninger fra grunneier av eiendom gnr. 27, bnr. 6 i Kristiansand kommune, og fra Bulk Infrastructure. Disse er nærmere beskrevet og vurdert nedenfor.
Figur 4: Oversikt over alternative traseer for det siste strekket av kraftledningen som Agder Energi Nett har vurdert.
Krysse Krossen-ledningene og deretter bygge parallelt med Statnett sine HVDC-ledninger
Agder Energi Nett vurderte å bygge den nye kraftledningen slik at den krysset Krossen-ledningene ved Rebåsheia, fremfor å vinkle traseen og bygge den på vestsiden av disse ledningene, slik omsøkt.
Ledningen ville deretter krysse over vannet Rebåstjønna og en merket sti. Videre ville ledningen gått parallelt med HVDC-ledningene til Statnett, og i jordkabel det siste strekket inn til Kristiansand transformatorstasjon
Kryssing over Krossen-ledningene vil være utfordrende i anleggsfasen, men også i forbindelse med vedlikehold av ledningen. Agder Energi Nett ønsker derfor å unngå kryssing dersom det er mulig.
Agder Energi Nett påpeker at å bygge parallelt med HVDC-ledningene er et ledningsmessig godt alternativ, men tiltaket vil da beslaglegge ca. 50 dekar som er regulert til avfallsanlegg og ca. 100 dekar som er regulert til datapark. Det siste stykket må ledningen legges i kabel for å unngå kryssing av Statnett sin 420 kV-ledning. Agder Energi Nett har vært i møter med både Datapark N01 og Avfall sør. Begge parter mener at en luftledning over deres regulerte områder vil være problematisk, og vil legge begrensninger for videre utvikling av områdene. Tiltakshaver har ikke vurdert eventuelle
kostnader for erverv av rettigheter for ledningen gjennom disse områdene, men antar at det dreier seg om relativt store beløp. Etter en samlet vurdering har Agder Energi Nett besluttet at det ikke er aktuelt å søke om dette alternativet.
NVE mener det vil medføre unødige driftsmessige utfordringer knyttet til en kryssing av Krossen- ledningene. Dersom tiltakshaver må erverve rettigheter innenfor de regulerte områdene til dataparken og avfallsanlegget, vil dette trolig medføre en fordyring av prosjektet, og vil også hindre fremtidig utvikling av de aktuelle arealene. NVE er enig i Agder Energi Netts vurderinger, og har ikke bedt dem om å vurdere denne traseen nærmere.
Parallelt med Krossen-ledningene, gjennom avfallsanlegget og dataparken
For å samle eksisterende inngrep, så Agder Energi Nett på mulighetene for å bygge parallelt med Krossen-ledningene, og ikke vinkle rundt på vestsiden av avfallsanlegget slik den omsøkte løsningen gjør.
Agder Energi Nett påpeker at dette alternativet vil være i konflikt med både datasenteret og avfallsanlegget. I tillegg har Statnett signalisert at de har behov for en «ledig» trasé parallelt med Krossen-ledningene til en mulig fremtidig ledning til Kvinesdal. Agder Energi Nett ønsker så vidt det er mulig å unngå både Datapark N01 og Avfall sør. De ønsker ikke å låse Statnett sine muligheter for en ny ledning til Kvinesdal. Samtidig vil Agder Energi Nett selv ha behov for å bygge parallelt med Krossen-ledningene ved fornying av dagens ledning. Agder Energi Nett har derfor besluttet at også dette alternativet er uaktuelt å søke om.
Dersom tiltakshaver må erverve rettigheter innenfor de regulerte områdene til dataparken og avfallsanlegget, vil dette trolig medføre en fordyring av prosjektet, og vil også hindre fremtidig utvikling av de aktuelle arealene. NVE mener det er viktig at tiltaket også tilrettelegger for fremtidig utbygging og fornying av nettet der dette vil være nødvendig. På den måten kan man i større grad planlegge for å hindre at det i fremtiden må bygges i helt nytt terreng for å komme frem. NVE er derfor enig i Agder Energi Netts vurderinger, og har ikke bedt tiltakshaver om å vurdere denne traseen nærmere.
Ny ledning mellom Krossen-ledningene og Statnetts HVDC-ledning
Agder Energi Nett undersøkte et alternativ hvor den nye ledningen ville krysse Krossen-ledningene.
Traseen ville så vinkle nordover og gå midt mellom Krossen-ledningene og Statnetts HVDC-ledning.
Dette alternativet vil berøre både avfallsanlegget og dataparken. Tiltaket vil også spre inngrepene.
Agder Energi Nett ønsker ikke å søke om dette alternativet fordi det er i konflikt med godkjente reguleringsplaner, og ikke er ønskelig i forhold til naturmiljøet.
NVE mener det vil medføre unødige driftsmessige utfordringer knyttet til en kryssing av Krossen- ledningene. Dersom tiltakshaver må erverve rettigheter innenfor de regulerte områdene til dataparken og avfallsanlegget, vil dette trolig medføre en fordyring av prosjektet, og vil også hindre fremtidig utvikling av de aktuelle arealene. Videre mener NVE at det ikke er ønskelig å spre inngrepene i en slik grad at urørt areal blir unødig beslaglagt. NVE er enig i Agder Energi Netts vurderinger, og har ikke bedt dem om å vurdere denne traseen nærmere.
Båndleggelse av areal på eiendom gnr. 27, bnr. 6, Kristiansand kommune
Ludvig Ilebekk har i sitt innspill skrevet at han ikke er enig i valg av trasé for kraftledningen. Det omsøkte tiltaket vil medføre at det vil være en langt og smal del av eiendommen hans mellom den nye
kraftledningen og Kristiansand–Krossen-ledningen. Dette arealet vil det være vanskelig å utnytte, og Ilebekk mener derfor at tiltaket i realiteten vil medføre båndleggelse av langt større areal enn det som er skissert. Ilebekk foreslår at kraftledningen forskyves mot nord-øst, nærmere eiendomsgrensa.
Agder Energi Nett skriver i sin kommentar at de har vurdert muligheten for å justere ledningstraseen, men har kommet til at det omsøkte alternativet er det beste på den aktuelle strekningen. Årsaken er at den nye ledningen må kunne bygges slik at det ikke er behov for utkobling av Kristiansand–Krossen- ledningen. Det er også lagt vekt på å unngå område som allerede er regulert til lagring av avfall, for å unngå konflikt med fremtidige sprengningsarbeider og lagring av avfall. Den nye vinkelmasten ved Bymyrheia står på samme plass som dagens mast på Kulia–Hallandsbru-ledningen. Avstanden mellom de to ledningene vil bli ca. 60 meter. Etter å ha vurdert terrengforholdene og sikkerhetsavstanden til eksisterende ledningen har Agder Energi Nett kommet til at den beste løsningen vil være å gradvis øke avstanden fra eksisterende ledninger til ca. 130 meter, før ledningen vinkler vestover. En medvirkende årsak til det omsøkte alternativet er for å legge til rette for å bygge ledningen med så lange spenn som mulig, og for å unngå vinkler.
NVE har forståelse for at den nye kraftledningens plassering vil medføre en stor ulempe for grunneier, og at den vil redusere mulighetene for utnyttelse av arealet som havner mellom de to kraftledningene.
Samtidig er det viktig å bemerke at det aktuelle arealet i dag er regulert til landbruks-, natur- og friluftformål, og det dermed allerede foreligger restriksjoner på mulighet for utnyttelse av arealet gjennom kommunale planbestemmelser. Etter NVEs vurdering er det viktig å holde tilstrekkelig avstand fra avfallsanlegget, blant annet av hensyn til leveringssikkerheten. Samlet sett mener NVE at det omsøkte alternativet har færrest negative virkninger, og er enig med Agder Energi Netts
vurderinger.
Bulk Infrastructure
Bulk Infrastructure har fremmet to forslag for fremtidig endring av kraftledningene Kristiansand–
Krossen 1 og 2, og Steinsfoss–Krossen. Disse kraftledningene beslaglegger i dag store arealer Bulk kunne hatt interesse av å utnytte. Bulk foreslår at disse ledningene på sikt legges om, at Agder Energi Nett utreder et alternativ der dagens dobbelkursledning erstattes av en enkelkursledning, og at det bør legges til rette for kabling av ledningene over deres eiendom parallelt med omsøkte trasé.
Agder Energi Nett har sett på muligheten for å sanere Steinsfoss–Krossen-ledningen på strekningen Steinsfoss–Augeland, men det er så langt ikke tatt endelig stilling til fremtiden for denne ledningen.
De skriver at dersom den rives, kan det åpne opp for enten å fornye Krossen-ledningene i denne traseen, videreutvikle næringsområdet slik Bulk ønsker, eller at Statnett bygger en ny 420 kV-ledning fra Kristiansand til Kvinesdal. Agder Energi Nett ønsker ikke å bygge om dobbeltledningen
Kristiansand–Krossen slik Bulk foreslår, av forsyningsmessige årsaker.
NVE registrerer at Agder Energi Nett per dags dato ikke har konkrete planer for endringer av de aktuelle kraftledningene, og vi vil derfor ikke vurdere disse nærmere.
4.5 Fornyelse av anleggskonsesjon for Kulia transformatorstasjon
Agder Energi Nett søker om fornyelse av eksisterende anleggskonsesjon. De skriver i søknaden at de ikke har noen planer om øvrige utvidelser eller endringer i transformatorstasjonen, utover det som er beskrevet i kapittel 4.2.4. Dagens konsesjon varer til 01.01.2021, og søknad om fornyelse av
konsesjon skal gjøre senest 6 måneder før den utløper.
NVE ser ingen forhold som taler for at anleggskonsesjonen ikke kan fornyes.
4.6 Konklusjon
NVE mener at det er det omsøkte alternativet som er den beste tekniske og økonomiske løsningen. En ny og kortere trasé gir også bedre forsyningssikkerhet til regionen.
5 NVEs vurdering av virkninger for miljø og areal
5.1 Vurdering av visuelle virkninger
Med visuelle virkninger menes hvordan tiltaket visuelt vil påvirke landskapet, landskapselementer og de som bor eller ferdes i landskapet.
NVE vil understreke at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad vil være subjektiv. For noen mennesker vil en kraftledning oppleves som sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger.
Ofte oppleves denne typen inngrep som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har vennet seg til det. I beskrivelsen av visuelle virkninger må det derfor skilles mellom synligheten av anlegget og opplevelsen av det som landskapselement.
I vurderingen av de visuelle virkningene er strekningene delt inn i tre delstrekninger/delområder;
- Kulia–Aurebekk, ca. 2,3 km - Aurebekk–Rebåsheia, ca. 3,7 km
- Rebåsheia–Kristiansand transformatorstasjon, ca. 3,6 km
Den omsøkte ledningen skal i de første 6 kilometerne fra Kulia transformatorstasjon gå i omtrent samme trasé som dagens ledning. Mastene vil i snitt være 5 meter høyere, ledningen kraftigere og ryddebeltet litt bredere enn det som er i dagens trasé. De visuelle virkningene vil derfor oppleves mest nær ledningen, men vil i liten grad berøre nye arealer.
NVE gjør også oppmerksom på at virkninger av omsøkte tiltak på de tre berørte
transformatorstasjonene, bi-anlegg og sanering av kraftledninger vurderes i egne kapitler.
5.1.1 Visuelle virkninger for landskap og friluftsliv Kulia–Aurebekk
Landskapet mellom Kulia transformatorstasjon og Aurebekk er preget av større skogsområder og enkelte myrpartier. Denne delen av det omsøkte tiltaket vil i hovedsak gå i samme trasé som dagens ledning. Den nye ledningen avviker noe fra eksisterende trasé ut fra stasjonen, og nye mast 2 er flyttet ca. 30 meter østover i forhold til dagens vinkelmast. Dette innebærer at det må hogges noe granskog ved Rypevann, for å sikre at disse trærne ikke faller på ledningen. Videre nordover til Ramshei går ledningen gjennom furuskog, og vil passere flere myrområder. Traseen her er godt ryddet, men det vil være behov for å hogge en del furuskog for å utvide traseen til 30 meter, fra dagens 22 meter. Fra Ramshei mot Aurebekk krysser ledningen noen mindre områder med dyrkbar mark. Ledningen vil krysse en mye brukt tur- og sykkelsti, før den fortsetter opp mot utkikkspunktet på Trollheia. Den nye masten på Trollheia vil bli stående tilnærmet på samme sted som dagens mast.
Figur 5: Kart over den omsøkte kraftledningen mellom Kulia transformatorstasjon og Aurebekk.
Ledningen vil i liten grad være synlig fra bebyggelse, med unntak av ut fra Kulia transformatorstasjon, og ved Aurebekk. Nærmeste bolig ved Kulia vil være ca. 75 meter fra ledningen, og på Aurebekk vil avstanden til nærmeste bolig være ca. 55 meter fra ledningen. Mastene vil være litt høyere og ledningen litt tykkere, og synligheten vil dermed øke noe i forhold til dagens situasjon. Den største endringen blir at ryddebeltet blir bredere, og dette kan øke synligheten for friluftsliv nær traseen. NVE vurderer at den omsøkte ledningen mellom Kulia transformatorstasjon og Aurebekk vil gi små nye visuelle virkninger.
Aurebekk–Rebåsheia
Mellom Aurebekk og Mestadveien går den omsøkte traseen gjennom større skogsområder. Denne delen av ledningen vil avvike noe fra dagens trasé. Bakgrunnen for dette er et ønske om å øke
avstanden til et bolighus på Mestad. Fordi byggeforbudssonen økes fra 25 til 30 meter, ville boligen ha blitt liggende innenfor byggeforbudssonen, dersom ledningen bygges i samme trasé som dagens ledning. Agder Energi Nett søker derfor om å gradvis, over ca. 1,5 km, øke avstanden mellom ledningen og bolighuset. Avstanden vil bli ca. 85 meter. Like nord for bolighuset vil ledningen vinkle inn i dagens trase igjen, og fortsetter i denne frem til Rebåsheia.
Ledningen vil ikke krysse Krossen-ledningene, men vil vinkle nordover og gå parallelt med disse.
Terrenget er delvis kupert, og det må hogges både furuskog og løvskog i en bredde på 30 meter.
Fordi ledningen flyttes ca. 60 meter østover på Mestad, vil den berøre nytt areal i det statlig sikrede friluftsområdet Hestvannet. Det vil være behov for å hogge en del skog i området, men Agder Energi Nett påpeker at det vil bli stående igjen en buffer mot Hestvannet og Sagtjønn. Dette vil begrense synligheten fra vannene. Agder Energi Nett har vurdert å flytte ledningstraseen vest for boligen, men det ville ha ført til at ledningen ville ha kommet nærmere annen bebyggelse.
Figur 6: Kart over den omsøkte kraftledningen mellom Aurebekk og Rebåsheia.
NVE vurderer at det omsøkte alternativet vil ha positive virkninger for det aktuelle bolighuset på Mestad. Forskyvingen av traseen vil ikke medføre nye negative virkninger for annen bebyggelse. Den største endringen blir at ryddebeltet økes, og dette kan øke synligheten for brukere av området som krysser traseen. Vi vurderer at ledningen kan føre til økt synlighet fra Hestvannet friluftsområde. NVE mener det totalt sett ikke er snakk om vesentlige endringer av landskapsbildet.
Rebåsheia–Kristiansand transformatorstasjon
I det siste luftstrekket mellom Rebåsheia og Mørkevann, passerer ledningen først ca. 50 meter øst for en telekom-mast, for deretter å krysse Trågedalen der det går en merket tursti. Terrenget er kupert, og området er preget av en veksling mellom skrinn, fattig furuskog på høydedragene og løvskog i liene og dalførene. Ved kommunegrensen mellom Kristiansand og Vennesla, vinkler ledningen vestover, og vil gå parallelt med kommunegrensen og området som er regulert til avfallsanlegg. Ledningen vikler deretter østover, og krysser Mørkevann. De siste 700 meterne gjennom datasenteret legges ledningen i jord.
Figur 7: Kart over den omsøkte kraftledningen mellom Rebåsheia og Kristiansand transformatorstasjon.
NVE vurderer at den nye ledningen ikke vil gi vesentlig endrede visuelle endringer i det partiet den går parallelt med Krossen-ledningene. Strekninger hvor kraftledningen går i skogsterreng vil ryddegaten medføre mer synlighet enn selve ledningen. Dette vil likevel være mest synlig for friluftsliv i området. Det siste luftstrekket vil ledningen gå gjennom et område som i dag er lite brukt til friluftsliv. Agder Energi Nett skriver at potensialet til økt bruk trolig heller ikke er til stede, grunnet sjenerende støy og lukt fra avfallsanlegget. Det er også mange, store kraftledninger i området, samt et planlagt datasenter i området. NVE vurderer at det omsøkte tiltaket ikke vil medføre økte negative virkninger i dette området.
Oppsummering
NVE vurderer at den nye kraftledningen mellom Kulia og Kristiansand transformatorstasjoner samlet sett vil gi små nye visuelle virkninger for nærmiljøet, friluftsliv og landskap. Strekningen består hovedsakelig av skog, vekslende mellom skrinn naturskog på heiene, mens det i lier og dalfører er betydelig påvirket av skogbruk med plantefelt i ulike vekstfaser og noen hogstfelt. Det er også innslag av myrer, små tjern, noe bebyggelse og noe landbruksareal. Kraftledningen vil i stor grad bygges i eksisterende trasé, med unntak av partiet på ca. 2,9 km mellom Rebåsheia og Mørkevann.
NVE vurderer at det vil være i perioden med anleggsarbeid og rett etter, som kan gi mest visuelle virkninger for nærmiljøet. I denne perioden vil det være mye aktivitet i området, og det kan ta noe tid å venne seg til det nye landskapsbildet. Det vil også ta noe tid før vegetasjonen reetableres i kjørespor og lignende. Det er viktig at Agder Energi Nett sørger for rask og godt oppryddingsarbeid etter endt anleggsarbeid i områder som blir benyttet til friluftsliv og rekreasjon. Dette vil spesielt være i områder der turstier krysser traseen, og der anleggsarbeidet blir godt synlig for ferdende i terrenget.
5.2 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Agder Energi Nett har undersøkt i Riksantikvarens database Askeladden om det er kulturminner og kulturmiljø som berøres av kraftledningen.
Ved gården Mestad finnes det mange spor etter gammel landbruksvirksomhet. Langs bekken mellom Homevann og Lonane er det funnet rester av en gammel vannsag. Høyt i lia vest for Sagtjønn ligger det en godt bevart gammel hustuft av ukjent alder. I Fiskebudalen ligger det også en liten tuft av ukjent alder. I området Aurebekk er det ingen registrerte kulturminner innenfor undersøkelsesområdet.
Agder Energi Nett vurderer landskapet i planområdet til å ha middels verdi.
Fylkeskonservatoren i Vest-Agder gjennomførte en arkeologisk registrering i området høsten 2019.
Anleggsveier og kraftledning som krysser eller kommer i berøring med gamle veifar ble prioritert for registrering. Fylkeskonservatoren konkluderer med at ingen av de registrerte kulturminnene blir direkte berørt, men at to ligger veldig nær anleggsveier og kan komme i konflikt med
anleggsarbeidene. Dette gjelder en endestav, som markerer grensene til en gård, og er funnet i nærheten av avfallsanlegget, og et bjørnefjøs nær Hestvannet, brukt for å verne sau når det er bjørn i nærheten. Fylkeskonservatoren ber Agder Energi Nett om å legge veien utenom disse kulturminnene, samt å merke dem i terrenget slik at de ikke blir ødelagt ved et uhell.
Samlet sett mener NVE at tiltaket ikke vil få nevneverdige virkninger for kulturminner og kulturmiljø.
Det er kun snakk om at kraftledningen kan bli noe mer synlig fra enkelte kulturminner/kulturmiljøer som følge av større master. Det er likevel viktig at Agder Energi Nett tar hensyn til registrerte lokaliteter under anleggsarbeidet, og at det i størst mulig grad benyttes eksisterende anleggsveier og riggplasser. Der det er nødvendig med terrengkjøring må det tas hensyn til kjente automatisk fredede kulturminner (jf. kulturminneloven §3). NVE mener det derfor vil være nødvendig i en eventuell anleggskonsesjon å sette vilkår om at MTA-planen beskriver hvordan anleggsarbeidet skal
gjennomføres for å ta hensyn til endestaven ved avfallsanlegget og bjørnefjøset ved Hestvannet. NVE konstaterer at det er gjennomført undersøkelser arkeologiske registeringer i planområdet
(jf. kulturminneloven §9). Dersom det under anleggsarbeidet fremkommer automatisk fredede kulturminner, skal arbeidet straks stanses, og Agder fylkeskommune må kontaktes
(jf. kulturminneloven §8.2).
5.3 Vurdering av naturmangfold
Virkningene for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg hovedsakelig til risiko for fuglekollisjoner, elektrokusjon av fugl og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner og elektrokusjon vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og
mastetype/lineoppheng.
I henhold til naturmangfoldloven §7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§4 og 5 skal drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
5.3.1 Kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven §8 første ledd krever at vedtak som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken bygger på beskrivelse av tiltaket og vurdering av konsekvenser i søknaden.
Agder Energi Nett har utarbeidet temarapport om naturmangfold og friluftsliv. Det er gjennomført feltbefaring for omsøkt alternativ, og det er benyttet tilgjengelige åpne data.
NVE har også undersøkt naturtyper og arter i det aktuelle området i Naturbase og Artsdatabanken, jf.
naturmangfoldloven §§4 og 5. En viss usikkerhet om hvorvidt vi besitter fullstendig kunnskap om de biologiske verdiene i influensområdet vil alltid være til stede. NVE mener at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i denne saken. NVE mener det ikke er behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, tatt i betraktning at vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok, og at konsekvensene for naturmangfold er godt nok utredet.
5.3.2 Virkninger for fugl
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for
forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det fare for kollisjon med ledningen som er den største faren for fugl. Hva som faktisk vil skje dersom ledningen bygges i eksisterende trasé som omsøkt, er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt.
Hvorvidt en kraftledning vil ha negativ innvirkning på en art har sammenheng med artens adferd og fysiologi, dvs. hvor sårbar arten er for forstyrrelser, hvor og når arten flyr og hvor god den er til å navigere unna hindringer i luften. Svært mange av Norges fugler, herunder rødlistede arter, vil ha en adferd og fysiologi som gjør at de ikke vil påvirkes av kraftledninger i særlig grad. Dette gjelder for eksempel små spurvefugler. Disse er for små til å være utsatt for elektrokusjon, og har en adferd og flyveevne som tilsier at kollisjoner skjer svært sjeldent og tilfeldig. Slike fugler kan imidlertid bli fortrengt av at kraftledningsgaten ødelegger deres leveområde. Andre fugler har en adferd eller fysiologi som tilsier at de vil bli mer påvirket av kraftledninger, enten fordi de er svært sårbare på hekkeplassen, eller at de har en størrelse, adferd eller flyveevne som tilsier at de er utsatt for elektrokusjon eller kollisjon, for eksempel traner eller rovfugler. Disse artene er ikke nødvendigvis
rødlistede, men er etter NVEs syn så fåtallige at en kraftledning likevel vil kunne ha en påvirkning på arten.
Agder Energi Nett oppgir i søknaden at det kun foreligger en registrering av rovfugl (musvåk) i nærheten av planområdet. Det er ikke påvist at arten hekker i området. Det er heller ikke registrert leik-plasser for storfugl eller orrfugl i området.
Vest-Agder fylkeskommune opplyser i sitt innspill at det er i tilknytning Homevann er registrert et hekkende fiskeørnpar. Homevann ligger ca. 1 km vest for omsøkte trasé.
Agder Energi Nett kommenterer at de tar opplysningen om det hekkende fiskeørnparet med i de videre planene for bygging av ledningen. De foreslår at det kan være aktuelt med restriksjoner på bruk av helikopter i hekkeperioden.
NVE vurderer at det omsøkte tiltaket ikke vil medføre økt fare for elektrokusjon av fugl i driftsfasen av anlegget. Det er likevel mulig at det kan medføre negative konsekvenser for fugl under selve anleggsarbeidet, og særlig dersom det utføres i hekkeperioden. NVE mener det derfor er viktig at Agder Energi Nett etterstreber å ta hensyn til eventuelle hekkeplasser til fiskeørn. MTA-planen bør beskrive hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres for å ta hensyn til rovfugl. NVE er enig i at eventuelle restriksjoner på helikopterbruk kan være et godt virkemiddel.
5.3.3 Virkninger for flora, vegetasjon og naturtyper
I området mellom Rebåsheia og Mørkevann er det registrert to lokaliteter med gammel eikeskog og seks lokaliteter med gammel ospeskog. Agder Energi Nett opplyser om at det er registrert en
ansamling av barlind rett best for Rebåstjønna. Det er ingen utvalgte naturtyper eller viktige naturtyper i området for planlagt trasé eller i nær tilknytning til denne. Det ligger lommer av edelløvskog inne i området, men for det meste i utilgjengelige skråninger og små daler som vil bli lite berørt. Ryddebeltet til den nye ledningen økes fra 22 meter til 30 meter, og det vil derfor måtte felles en del skog. Agder Energi Nett skriver at barlindforekomstene ligger lavt i terrenget, og i liten grad vil komme i konflikt med ledningen.
Det kan ikke fullstendig utelukkes at det eksisterer rødlistede planter i eller langs de omsøkte traseene.
Faren for at tiltaket skal påføre skade på viktige naturtyper eller påvirke bestandsutbredelse av truede arter vurderes likevel som liten. Med bakgrunn i dette kan ikke NVE se at planter, vegetasjon eller naturtyper vil påføres vesentlige skader som følge av tiltaket, ut over det som er tilfellet med eksisterende kraftledninger.
Blant fremmede arter er vinterkarse registrert ved Aurebekk og ved Kristiansand transformatorstasjon.
Parkslirekne er registrert ved Aurebekk, Sagtjønn og ved Bulk datasenter. Gravmyrt er registrert ved Mestad. Disse artene er i kategorien SE (svært høy risiko), og vil være viktig å være oppmerksom på i anleggsfasen. Forskrift om fremmede organismer setter en rekke krav til håndtering av svartelistearter for å unngå spredning. NVE vurderer at MTA-planen bør beskrive hvordan kan gjennomføres for å hindre spredning av svartelisteartene.
Etter NVEs vurdering vil de samlede konsekvensene for naturtyper og vegetasjon være små, dersom det utøves varsomhet under skogrydding, fundamentering av master og ferdsel. For vegetasjon er det anleggsfasen som medfører størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og opparbeidelse av anleggsveier. For naturtyper vil kraftledningen kunne medføre bortfall av areal ved at ryddegaten legger beslag på området som hugges. Ingen utvalgte naturtyper vil bli berørt av tiltaket.
I driftsfasen vil de direkte konsekvensene for naturtyper og vegetasjon i hovedsak dreie seg om mastefestene, skogryddebeltet og eventuelle kantsoneeffekter. Direkte konflikter med sårbar flora kan i stor grad unngås ved tilpasninger av mastefester, skånsomt utført anleggsarbeid og vilkår knyttet til driftsperioden, som for eksempel begrenset skogrydding.
5.3.4 Samlet belastning for naturmangfold
Etter naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningene av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen det er eller vil bli utsatt for. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s. 81-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede fremtidig inngrep.
Menneskelige inngrep i området er svært variert og landskapet er preget av landbruk, veier,
bebyggelse og hytter. Det er ingen store sammenhengene områder med urørt natur, men området er i stod grad dekket av skog. Det veksler mellom skrinn naturskog på heiene, mens liene og dalførene er betydelig påvirket av skogbruk med plantefelt i ulike vekstfaser og noen hogstfelt. I hele området finnes det i dag både distribusjonsnett og regionalnett, samt sentralnettanlegg helt nord i
tiltaksområdet.
Da ledningen bygges i tilnærmet samme trasé som dagens kraftledning, som så rives, mener NVE den ikke vil forsterke virkningen av de eksisterende inngrepene i vesentlig grad og at det dermed ikke oppstår sumvirkninger av tiltakene. Tiltaket vil også medføre at ca. 35 km med 110 (132) kV-ledning mellom Kulia og Bjelland transformatorstasjoner rives, uten at det bygges ny ledning på strekket.
Mellom Rebåsheia og Hallandsbru transformatorstasjon rives ca. 4,6 km med 110 (132) kV-ledning, som heller ikke skal bygges opp. Den nye ledningen vil ikke ha nye virkninger for dyreliv, vegetasjon eller naturtyper. Etter NVEs vurdering vil virkningene for naturmangfoldet ikke bli vesentlig endret sammenlignet med dagens situasjon.
5.3.5 Kostnader ved miljøforringelse
Naturmangfoldloven §11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet.
I naturmangfoldloven §12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av
driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften §1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Agder Energi Nett må gjennomføre for å
minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven §§11 og 12 er hensyntatt. NVE viser til vurderingene gjort i kapittel 6.2
«Vurdering av naturmangfold» og kapittel 7 «NVEs vurdering om vilkår og avbøtende tiltak».
5.3.6 Oppsummering
Det omsøkte tiltaket strekker seg over store naturområder, og NVE legger til grunn at tiltaket vil kunne få negative virkninger for naturtyper, dyreliv og vegetasjon, men at dette hovedsakelig dreier seg om virkninger fra anleggsperioden. NVE vurderer at kraftledningen i driftsfasen ikke vil true arter, verdifulle naturtyper, verneområder eller økosystem som sådan. I anleggsfasen vurderer vi at støy kan
forstyrre hekkende fugl, og vi menter derfor at det vil være nødvendig å sette vilkår om at MTA- planen skal beskrive hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres for å ta hensyn til hekkende fiskeørn.
NVE mener det vil være viktig med et godt planlagt anleggsarbeid for å hindre spredning av svartelistearter innenfor tiltaksområdet. NVE mener det derfor vil være nødvendig i en eventuell anleggskonsesjon å sette vilkår om at MTA-planen beskriver hvordan anleggsarbeidet skal
gjennomføres for å hindre spredning av disse. I tillegg må mastepunkter i utsatte områder planlegges slik at disse ikke berører utsatte rødlistearter direkte. Samlet sett vurderer NVE virkningene for vegetasjon og naturtyper som akseptable.
5.4 Vurdering av skogbruk og jordbruk
Kraftledningen går gjennom områder hvor det hovedsakelig er skogbruksarealer av middels bonitet, men også større arealer med både lav og høy bonitet. Særlig i liene og dalbunnene er skogfeltene påvirket av skogbruk, med ulike hogstklasser og noen hogstfelt. Ledningen vil også krysse over dyrkbar mark på Aurebekk. Agder Energi Nett presiserer at det ikke vil bli stående master på dyrkbar mark.
Dagens ryddebelte er på 22 meter. Agder Energi Nett søker om at dette utvides til 30 meter for den nye luftledningen. For den 0,7 km lange jordkabelen søker de om et ryddebelte på inntil 15 meter.
Dette innebærer at det må hogges en del skog langs hele den omsøkte traseen.
Samtidig frigis areal når 4,6 km av ledningen mellom Rebåsheia og Hallandsbru transformatorstasjon rives, for å ikke bli bygget opp igjen. Det samme gjelder 35 km kraftledning mellom Bjelland og Kulia transformatorstasjoner. Agder Energi Nett vil i den grad det er mulig tilbakeføre disse traseene til opprinnelig stand.
NVE mener tiltaket vil få en liten positiv konsekvens for skogbruket mellom Rebåsheia og Hallandsbru, og mellom Bjelland og Kulia transformatorstasjoner. Samtidig vil tiltaket medføre et ryddebelte på 30 meter langs den nye kraftledningen, som vil medføre hogst av skog, og fremtidig beslag av skogsarealer. Samlet sett mener NVE ulempene for skogbruk og jordbruk som følge av den nye kraftledningen er akseptabel i driftsfasen av ledningen, og at de største negative virkningene vil være i perioden før den tidligere traseen har blitt revegetert.
5.5 Vurdering av bi-anlegg
Agder Energi Nett har ikke søkt om noen permanente nye anleggsveier eller riggplasser. Det er i hovedsak kun snakk om å benytte eksisterende skogsbilveier og midlertidige riggplasser for
premontering, lagring og parkering. Størrelsen på riggplassene vil variere fra ca. 0,5 til ca. 10 dekar.
Det vil også være aktuelt å etablere nye traktorveier eller kjørespor ute i terrenget. Midlertidig bianlegg skal fjernes etter endt anleggsvirksomhet, og områdene skal tilbakeføres. Kart over eksisterende skogsbilveier og punkter som kan bli aktuelle å benytte under anleggsfasen, er vedlagt konsesjonssøknaden.
NVE konstaterer at Agder Energi Nett ikke søker om varige bi-anlegg. I hovedsak vil det benyttes eksisterende skogsbilveier. Riggplasser og eventuelle nye veier vil fjernes og tilbakeføres etter endt anleggsvirksomhet. NVE forutsetter at MTA-planen finner hensiktsmessige løsninger for plassering og utformingen av nødvendige bi-anlegg. Som nevnt i kapittel 5.1.3 vil NVE sette vilkår om at MTA- planen beskriver hvordan anleggsarbeidet, herunder anleggsveier, kan hensynta automatisk fredede kulturminner.
6 NVEs vurdering av vilkår og avbøtende tiltak
6.1 Miljø-, transport- og anleggsplan
Energimyndighetene fastsetter i medhold av energiloven hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av en miljø-, transport- og
anleggsplan (MTA-plan), tiltak for å redusere estetiske eller andre ulemper, i tillegg til andre spesifikke krav til hvordan anlegget skal bygges. Vilkår om avbøtende tiltak vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av kraftledningen. Avbøtende tiltak er tiltak som reduserer antatte negative virkninger. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer.
Etter NVEs erfaring kan en MTA-plan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledninger. Denne er forpliktende for entreprenør og byggherre.
Agder Energi Nett beskriver hvordan anleggsvirksomheten er planlagt gjennomført. NVE forutsetter at terrenginngrep begrenses i størst mulig grad under anleggsarbeidet, og at opprydding vil bli gjort på en skånsom måte.
Vi mener en MTA-plan vil kunne bidra til at hensynet til blant annet naturmangfold og lokalmiljø kan ivaretas på en god måte under anleggsarbeidet, og for å redusere de totale negative virkningene av tiltaket. NVE vurderer at de største negative virkningene er knyttet til selve anleggsarbeidet. Måten disse gjennomføres på er derfor helt avgjørende for hvordan andre interesser påføres ulemper.
NVE mener at det skal utarbeides en MTA-plan, og at tiltakshaver må omtale følgende punkter spesifikt;
Hvordan opprydningsarbeidet etter anleggsarbeidet kan gjennomføres i friluftslivsområder som traseen berører.
Hvordan anleggsarbeidet og opprydningsarbeidet kan gjennomføres for å hindre spredning av fremmede arter.
Hvordan anleggsarbeidet kan ta hensyn til hekkelokaliteter til fiskeørn i hekkeperioden.
Hvordan anleggsarbeidet og eventuelt nye mastepunkter kan ta hensyn til registrerte kulturminner, særlig endestav nær avfallsanlegget og bjørnefjøs nær Hestvannet.
NVE har utarbeidet en veileder for utforming av MTA-plan. Der går det frem at tiltakshaver blant annet skal beskrive nødvendig transport og anleggstrafikk og foreslå en plan for istandsetting skal inkluderes. NVE forutsetter at denne veilederen følges ved utarbeidelse av en MTA-plan.
6.2 Riving av eksisterende ledninger
AEN har søkt om å rive følgende eksisterende ledninger:
Ca. 10,6 km 110 (132) kV ledning mellom Kulia og Hallandsbru transformatorstasjoner
Ca. 35 km 110 (132) kV ledning mellom Bjelland og Kulia transformatorstasjoner.
Kraftledningen er en del av dagens ca. 54 km lange L1-ledning mellom Skjerka og Kulia transformatorstasjoner
NVE vil sette vilkår om at det skal leveres en plan for riving av de eksisterende ledningene. Denne planen skal beskrive hvordan ledningene skal rives og hvordan området skal tilbakeføres til naturlig tilstand. Planen kan inkluderes i MTA-planen og skal godkjennes av NVE.
7 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert søknaden til Agder Energi Nett om å få bygge en ny 110 (132) kV kraftledningen Kulia–Kristiansand, riving av 110 (132) kV-ledningene Bjelland–Kulia og Kulia–Hallandsbru, samt ombygging av Kulia, Kristiansand og Hallandsbru transformatorstasjoner. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
7.1 Oppsummering av NVEs vurderinger
Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på traseene NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell.
Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad
Investeringskostnader 101 MNOK
Tapskostnader -20 MNOK
Forsyningssikkerhet utover avbruddskostnader
Reinvestering i gammelt nett som har nådd teknisk levealder. Ny og kortere trasé gir litt bedre forsyningssikkerhet.
Billigere å drive vedlikehold på.
Visuelle virkninger
Rive totalt 45,6 km med 132 kV ledning, hvorav 39,6 km ikke bygges opp igjen.
Kraftigere og ca. 5 meter høyere master, inntil 8 meter bredere ryddebelte.
Friluftsliv
Kraftledningen vil benytte 6 dekar mer av det statlig sikrede
friluftsområdet Hestvannet, sammenlignet med dagens kraftledning.
Kulturminner
Liten negativ visuell virkning for endestav ved avfallsanlegget og bjørnefjøs ved Hestvannet som følge av høyere master.
Naturmangfold Mulige negative virkninger for
fiskeørn i anleggsfasen.
Bebyggelse Økt avstand mellom kraftledningen og bebyggelse på Mestad.
