Ny Kjelling transformatorstasjon i Gildeskål kommune i Nordland fylke Konsesjonssøknad

(1)

Konsesjonssøknad

Ny Kjelling transformatorstasjon i Gildeskål kommune i Nordland fylke

Utarbeidet av:

(2)

(3)

Nordlandsnett AS Pb. 1410

8002 Bodø

23.10.2017

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091, Majorstua

0301 Oslo

Søknad om konsesjon for ny 132/22 kV transformatorstasjon ved Kjelling i Gildeskål kommune i Nordland fylke

Nordlandsnett AS søker med dette om konsesjon og tillatelse til ekspropriasjon samt forhåndstiltredelse for å bygge ny 132/22 kV transformatorstasjon på Langmyra, sør for Kjellingsundet i Gildeskål kommune i Nordland fylke.

Konsesjonssøknaden må sees i sammenheng med konsesjonssøknaden for reinvesteringen av 132 kV luftledningen fra omsøkte Saltstraumen transformatorstasjon til Sundsfjord transformatorstasjon.

Det søkes etter følgende lovverk:

• Søknad om konsesjon og drift av nevnte anlegg i medhold av lov av 29.06.90 nr.50 energiloven, § 3-1.

• Søknad om ekspropriasjonstillatelse i medhold av lov av 23.10.59 nr. 3 oreigningslova, §2 nr. 19.

• Søknad om forhåndstiltredelse i medhold av lov av 23.10.59 nr. 3 oreigningslova,

§25.

Bodø, 23.10.2017 Nordlandsnett AS

Harald M. Andreassen Direktør

(4)

Sammendrag

Nordlandsnett AS søker med dette anleggskonsesjon for bygging av ny 132/22 kV transformatorstasjon ved Kjelling i Gildeskål kommune. Transformatorstasjonen vil etableres på 132 kV ledningen fra Sundsfjord til omsøkte Saltstraumen transformatorstasjon, og vil knyttes til 22 kV produksjonsradial fra diverse småkraftutbygging i Beiardalen. Det søkes også om midlertidig tilkobling til den eksisterende 132 kV ledningen Sundsfjord – Hopen for å idriftsette den omsøkte stasjonen når den er ferdigstilt.

Det et stort behov for reinvesteringer i eksisterende regionalnett, siden mye av dette ble bygget på 60-, 70- og 80-tallet og nærmer seg slutten av sin tekniske levetid.

Dagens regionalnett har begrensninger som fører til pressede driftssituasjoner. En oppgradering av regionalnettet vil øke forsyningssikkerheten i området.

I kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn er det også et betydelig potensial for ny fornybar kraftproduksjon. Kapasiteten i regionalnettet er imidlertid begrenset og tillater kun at en liten del av potensialet kan realiseres.

Nordlandsnett utførte i 2014 en konseptvalgutredning (KVU) for å finne den mest samfunnsøkonomisk gode løsningen for utfordringene nevnt over. I KVU-en ble et område fra Hopen i nord, Sundsfjord og Beiarn i sør og Rognan og Fauske i øst utredet. På bakgrunn av analysene som ble utført i KVU-en er det planlagt reinvestering av 132 kV ledningen Sundsfjord – Hopen, samt etablering av Saltstraumen transformatorstasjon, begge tiltak omsøkt parallelt med denne søknaden. I forbindelse med nevnte reinvesteringer, og på etterspørsel fra utbyggere av planlagt småkraft i Beiardalen, ble det utført en samfunnsøkonomisk analyse som viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å etablere Kjelling transformatorstasjon for å transportere ut kraft fra planlagte småkraftverk i Beiardalen.

Nordlandsnett har som mål å inngå minnelige grunneieravtaler for det omsøkte tiltaket. Det er imidlertid søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven for å kunne erverve nødvendige rettigheter for å starte bygging før skjønn evt. er avholdt.

(5)

Innhold

Sammendrag ... ii

1 Generelle opplysninger ... 1

1.1 Presentasjon av tiltakshaver ... 1

1.2 Kontaktinformasjon ... 1

1.3 Hva det søkes om ... 2

1.3.1 Anleggskonsesjon ... 2

1.3.2 Ekspropriasjonstillatelse ... 2

1.3.3 Forhåndstiltredelse ... 2

1.4 Anleggenes beliggenhet ... 2

1.5 Konsesjoner som påvirkes av omsøkte tiltak ... 3

1.6 Samtidige søknader som påvirkes av det omsøkte tiltaket ... 3

1.7 Eier og driftsforhold ... 4

1.8 Øvrige tillatelser ... 4

1.8.1 Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner ... 4

1.8.2 Lov om kulturminner ... 4

1.8.3 Forhold til naturmangfoldloven ... 4

1.9 Fremdriftsplan ... 5

2 Forarbeider ... 6

2.1 Forarbeider i forkant av konsesjonssøknad ... 6

2.2 Forhold til offentlige instanser i etterkant av konseptvalgutredningen ... 7

2.2.1 Nordland fylkeskommune ... 7

2.2.2 Reindriftsforvaltningen ... 8

2.2.3 Beiarn kommune ... 8

2.2.4 Gildeskål kommune ... 8

2.2.5 Forhold til grunneiere ... 8

3 Beskrivelse av anlegget ... 9

3.1 Begrunnelse ... 9

3.1.1 Begrenset kapasitet for ny produksjon ... 9

3.1.2 Konsekvenser dersom det ikke gis konsesjon for omsøkt løsning ... 10

3.2 Kjelling transformatorstasjon ... 10

3.2.1 Systemdata ... 13

3.3 Systemløsning ... 13

3.4 Sikkerhet og beredskap... 14

3.5 Sikkerhet mot flom og skred ... 14

3.6 Bianlegg ... 14

3.6.1 Transport og adkomst ... 14

4 Økonomisk beskrivelse av anlegget ... 16

(6)

4.2 Forutsetninger ... 17

4.2.1 Økonomiske forutsetninger ... 17

4.2.2 Investeringskostnader ... 17

4.2.3 Drift og vedlikehold ... 19

4.2.4 Avbruddskostnader ... 19

4.2.5 Tapskostnader ... 19

4.2.6 Inntekter ... 20

4.3 Resultat ... 21

5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 22

5.1 Arealbruk ... 22

Dagens situasjon ... 22

Konsekvenser ... 22

5.1.1 Arealtyper og bruken av området ... 22

Konsekvenser ... 23

5.2 Bebyggelse og bomiljø ... 23

5.2.1 Forhold til bebyggelse og elektromagnetiske felt. ... 23

5.2.2 Støy ... 23

5.3 Friluftsliv og rekreasjon ... 23

5.4 Landskap ... 25

5.5 Kulturminner og kulturmiljø ... 28

5.6 Naturmangfold ... 29

5.6.1 Generelt ... 29

Konsekvenser ... 29

5.6.2 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse ... 30

Konsekvenser ... 30

5.6.3 Naturtyper... 31

5.7 Inngrepsfrie naturområder ... 31

Konsekvens ... 32

5.8 Reindrift ... 32

Konsekvenser ... 32

5.9 Andre naturressurser ... 33

5.9.1 Jordbruk ... 33

(7)

5.9.2 Skogbruk ... 33

Konsekvenser ... 33

5.9.3 Husdyrhold ... 33

Konsekvenser ... 33

5.9.4 Geologiske ressurser samt grunnvann ... 33

Konsekvenser ... 34

5.10 Samfunnsinteresser ... 34

5.11 Luftfart og kommunikasjonssystemer ... 34

5.12 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet ... 34

6 Avbøtende tiltak og forbedrende tiltak ... 35

6.1 Planlagte avbøtende tiltak ... 35

6.2 Mulige avbøtende tiltak ... 35

7 Offentlige og private tiltak ... 36

7.1 Offentlige og private tiltak ... 36

7.1.1 Adkomstvei ... 36

8 Vurderte, men ikke omsøkte alternativer ... 37

8.1 Alternativ 1 (Ved steinbrudd i Evjen, bestående trase): ... 37

8.2 Alternativ 2 (Ved revolveringsmast i Evjen, bestående trase): ... 38

9 Litteraturliste ... 39

10 Vedlegg til søknaden ... 41

A. Kart over Kjelling ... 41

B. Situasjonsplan Kjelling ... 41

C. Oversiktstegning Kjelling ... 41

D. Ortofoto over Kjelling ... 41

E. Forenklet enlinjeskjema Kjelling ... 41

F. Melding sikring konsesjonspliktig anlegg (unntatt offentligheten) ... 41

(8)

1 Generelle opplysninger

1.1 Presentasjon av tiltakshaver

Tiltakshaver er Nordlandsnett AS (Organisasjonsnummer: 990 892 679) som er eiet av Bodø Energi AS, Dragefossen Kraftanlegg AS og Salten Kraftsamband AS.

Bodø Energi AS er et energiselskap heleid av Bodø kommune Selskapet ble dannet i 1907 som Bodø Elektricitetsværk, senere skiftet selskapet navn til Bodø elverk. I 1992 ble selskapet omdannet til aksjeselskapet Bodø Energi AS. Fra 2007 gikk selskapet over til konsernform med Bodø Energi som morselskap og fire underselskaper.

I 2010 ble det avsluttet et byttekjøp mellom Bodø Energi AS og Salten Kraftsamband AS, der Salten Kraftsamband AS kjøpte opp kraftstasjonene i BE Produksjon AS, og Bodø Energi AS kjøpte opp regionalnettet til SKS Nett AS, og etablerte selskapet Nordlandsnett AS. Det nye selskapet, som ble konstituert den 19.11.2010, eies 85,4 % av Bodø Energi AS, 10,1 % av Dragefossen Kraftanlegg AS og 4,5 % av Salten Kraftsamband AS.

Nordlandsnett AS driver nettvirksomhet i Salten regionen. Selskapet eier og driver det meste av regionalnettet i Salten, i tillegg til distribusjonsnettet i Bodø, Beiarn, Gildeskål, Saltdal, Rødøy, Lurøy og Træna kommuner. Selskapet har rett over 39 000 nettkunder og en kraftomsetning på 2 675 GW på regionalnettsnivå, og ca. 1 000 GWh på distribusjonsnettsnivå.

Nordlandsnett AS omtales heretter som Nordlandsnett i denne konsesjonssøknaden.

1.2 Kontaktinformasjon

Firma Nordlandsnett AS

Adresse Postboks 1410 8002 Bodø Kontaktperson Trond Storjord

Bjørn B. Pedersen

Epost trond.storjord@nordlandsnett.no bjorn.b.pedersen@nordlandsnett.no Telefon 992 90 217 (Trond)

959 46 132 (Bjørn)

Spørsmål om saksbehandlingen og høringsuttalelser rettes til Norge Vassdrags- og energidirektorat (NVE)

NVE, PB 5091 Majorstua 0301 OSLO

(9)

1.3 Hva det søkes om

1.3.1 Anleggskonsesjon

Nordlandsnett søker herved om anleggskonsesjon i medhold av lov av 29. juni 1990

«Energiloven», §3-1 for bygging og drift av følgende anlegg:

• Etablering av Kjelling transformatorstasjon med transformering 132/22 kV.

Det søkes også om midlertidig omkobling av den eksisterende 132 kV ledningen Sundsfjord – Hopen slik at Kjelling transformatorstasjon kan settes i drift før den planlagte fornyelsen av ledningen Sundsfjord – Hopen er ferdigstilt.

1.3.2 Ekspropriasjonstillatelse

Nordlandsnett AS har som mål å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneiere.

Det søkes om ekspropriasjonstillatelse i medhold av 23.10.59 nr. 3 oreigningslova § 2, for å kunne erverve de rettigheter som er nødvendig for å bygge anleggene.

Denne tillatelsen vil bli brukt ovenfor de grunneiere der vi ikke lykkes med minnelige avtaler.

Nordlandsnetts rettigheter i forbindelse med ledningene som saneres vil tilbakeføres til grunneier.

1.3.3 Forhåndstiltredelse

Det søkes i medhold av lov av 23.10.59 nr. 3 oreigningslova, § 25, om rett til å påbegynne byggingen av anleggene før rettslig skjønn er avholdt for å fastsette i hvilken grad det skal betales vederlag for de rettigheter som erverves.

1.4 Anleggenes beliggenhet

Det omsøkte anlegget er tenkt plassert på Langmyra, rett sør for Kjellingsundet i Gildeskål kommune i Nordland fylke. Plasseringen er vist i kartet i Figur 1-1.

(10)

Figur 1-1: Plassering av transformatorstasjonen ved Kjellingsundet.

1.5 Konsesjoner som påvirkes av omsøkte tiltak

Det omsøkte tiltaket vil påvirke følgende konsesjoner:

Sundsfjord – Hopen: 1384 E-66, 4311 E-58, 1558 E-59

Hopen transformatorstasjon: 261 E-57, 6809/66H, 3142 E-78, 4311 E-58, 4742/87 Sundsfjord transformatorstasjon: NVE9704772

1.6 Samtidige søknader som påvirkes av det omsøkte tiltaket

Parallelt med denne søknaden sender tiltakshaver inn to konsesjonssøknader. Nordlandsnett ber om at de til sammen tre søknadene sees i sammenheng:

• Konsesjonssøknad for reinvestering av den delen av ledningen Sundsfjord – Hopen som går fra den planlagte Saltstraumen Transformatorstasjon til Sundsfjord

(11)

• Konsesjonssøknad for oppgradering av 132 kV ledningen fra Hopen til omsøkte Saltstraumen transformatorstasjon.

Denne konsesjonssøknaden for Kjelling er transformatorstasjon som vil inngå i den reinvesterte ledningen mellom Saltstraumen og Sundsfjord.

1.7 Eier og driftsforhold

Nordlandsnett vil eie og drive det omsøkte tiltaket.

1.8 Øvrige tillatelser

1.8.1 Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner

Anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi er unntatt reguleringsbestemmelsene i plan og bygningsloven (pbl), med unntak bestemmelsene om konsekvensutredning av kap. 14 og om stedfestet informasjon i kap 2. Unntaket medfører bl.a.:

• Konsesjon kan tildeles uavhengig av planstatus

• For kraftledninger skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer.

• Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema.

Siden anlegget ikke medfører krav om forhåndsmelding og konsekvensutredning iht. § 14 i pbl skal virkning av tiltaket utredes som en del av søknadsbehandlingen. Virkninger av det omsøkte tiltaket er beskrevet i kapittel 5 nedenfor.

1.8.2 Lov om kulturminner

Sametinget utførte høsten 2016 undersøkelser av eventuelle konflikter mellom det omsøkte tiltaket og samiske kulturminner langs traséen Sundsfjord – Hopen, inkludert plasseringen av det omsøkte tiltaket. Konklusjonen av disse undersøkelsene er det ikke er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner /17/. Nordland fylkeskommune har også utført undersøkelser av eventuelle kulturhistoriske minnesmerker i området der tiltaket er planlagt. Fylkeskommunen har ingen kulturminnefaglige merknader til plasseringen av tiltaket.

1.8.3 Forhold til naturmangfoldloven

Det omsøkte tiltaket er planlagt i uberørt terreng i Kjellingsundet. I kapittel 5.6 er tiltakets påvirkning på naturmangfold vurdert. Det er vurdert til å ikke få nevneverdige konsekvenser for naturmangfold. Miljø, transport og anleggsplan (MTA)

Nordlandsnett vil før anleggsstart utarbeid en miljø-, transport og anleggsplan (MTA) som skisserer opp hvilke tiltak som må gjøres for å unngå unødige terrengskader og andre

(12)

miljøulemper som følge av anlegget. Planen vil være et bindende dokument for utførende entreprenører.

En MTA vil bli utarbeidet basert på vilkår fastsatt fra konsesjonsmyndighet NVE sant Nordlandsnett egne miljøkrav. Planen blir normalt utarbeidet i samråd med berørte interesser og skal forelegges NVE for godkjenning før oppstart av anleggsarbeider. Sentrale element i en MTA vil typisk være:

• Oversikt over miljøsensitive områder hvor anleggsvirksomhet må ta hensyn.

• Beskrivelse av hvordan planene skal følges opp og eventuelle avvik håndteres.

Transport i forbindelse med anleggsarbeidene vil foregå fra eksisterende veier. Det kan oppstå behov for transport foregå med helikopter for enkelte komponenter.

1.9 Fremdriftsplan

Følgende tidsplan er lagt for gjennomføring av prosjektene. Ved eventuell klagebehandling i OED kan det påregnes lengre behandlingstid. Figur 1-2 viser fremdriftsplanen kun for Kjelling transformatorstasjon, mens Figur 1-3 viser fremdriftsplanene for de samtidige konsesjonssøknadene; ny linje Hopen til Sundsfjord og ny transformatorstasjon ved Saltstraumen.

Figur 1-2: Fremdriftsplan Kjelling transformatorstasjon

Figur 1-3: Fremdriftsplan for Sundsfjord – Hopen og Saltstraumen og Kjelling transformatorstasjoner

Aktivitet H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 Konsesjonssøknad

Juridiske avklaringer

Prosjektering, planlegging, avklaring Velge entreprenør

Byggefase

1 Hopen - Saltstraumen 2 Saltstraumen - Kjelling 3 Kjelling - Sundsfjord Kjelling transformatorstasjon Saltstraumen transformatorstasjon Sluttbefaring og overføring til drift

2020

2015 2016 2017 2018 2019 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027

(13)

2 Forarbeider

2.1 Forarbeider i forkant av konsesjonssøknad

Nordlandsnett har gjort en rekke forarbeider i forbindelse med det omsøkte prosjektet, som må sees i sammenheng med andre planlagte prosjekter i nærliggende områder. Dette kapittelet beskriver de viktigste forarbeidene som er utført.

Det er et betydelig potensial for ny fornybar produksjon i kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Kapasiteten i regionalnettet er imidlertid begrenset og tillater kun at en liten del av potensialet kan realiseres. Dette er belyst i flere rapporter, bl.a.:

• «Nettanalyse – Inntak av ny kraftproduksjon i Gildeskål og Beiarn» /1/

• «Samordning av nett og produksjon på 66 kV radial Hopen – Beiarn» /2/

• «Småkraft i Bodø og Beiarn» /3/

• «Samordning av nett og produksjon Bodø, Beiarn og Gildeskål» /4/

De viktigste tre utfordringene i de nærliggende områder kan sammenfattes slik:

• Anlegg med kort gjenværende levetid

• Begrenset kapasitet for ny produksjon

• Forsyningssikkerheten i Bodø-området

For å finne den mest samfunnsøkonomisk gode løsningen på de nevnte utfordringer utførte Nordlandsnett i 2014 en konseptvalgutredning (KVU) /4/. KVU-en utredet et område fra Hopen i nord, Sundsfjord og Beiarn i sør og Rognan og Fauske i øst. Det utredede området er vist i Figur 2-1 nedenfor.

KVU-en /4/ diskuterer følgende løsninger for å avhjelpe utfordringene som er beskrevet ovenfor:

• Investeringer i nett

• Styrbare komponenter som øker kapasiteten i strømnettet

• Systemansvarlig kan benytte virkemidler som å endre prisområdene, legge begrensninger på overføringskapasitet eller benytte regulerkraftmarkedet til å regulere belastningen i nettet.

Av de ulike løsningsalternativene ovenfor konkluderer KVU-en med at det kun er investeringer i nettet som vil løse utfordringene som er beskrevet. Det er i KVU-en utført en samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for investeringer i nettet. Det alternativet som kommer best ut i denne analysen innebærer bl.a. at 132 kV ledningen Sundsfjord – Hopen skal reinvesteres. Reinvestering og økt kapasitet i denne ledningen gir muligheter for å etablere en ny transformatorstasjon som kan transportere ut kraft fra planlagte kraftverk i Beiardalen. Etter ønske fra småkraftutbyggere med prosjekter i Beiardalen har Nordlandsnett utført en nærmere økonomisk analyse av denne muligheten, som er gjengitt i kapittel 0.

(14)

Figur 2-1: Figuren viser området som er utredet i konseptvalgutredningen /4/.

2.2 Forhold til offentlige instanser i etterkant av konseptvalgutredningen

Nordlandsnett var i kontakt med kommunene Bodø, Beiarn og Gildeskål, Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune, Kystverket, Reindriftsforvaltningen, Sametinget, Statens vegvesen, Statskog og Nordlandsnett Dnett i egen organisasjon (22 kV nettet), i forbindelse med planene om reinvestering av 132 kV ledningen Sundsfjord – Hopen. Planene om å etablere Kjelling transformatorstasjon ble nevnt for Nordlandsnetts Dnett, Nordland fylkeskommune, Bodø kommune, Beiarn kommune og Sametinget.

2.2.1 Nordland fylkeskommune

Fylkeskommunen sier at det er mange kjente arkeologiske kulturminner ved Kjellingstraumen.

De utførte høsten 2016 undersøkelser i området, og har vurdert det til at det omsøkte tiltaket ikke kommer i konflikt med kjente kulturminner.

(15)

2.2.2 Reindriftsforvaltningen

Reindriftsforvaltningen i Nordland er underlagt fylkesmannsembetet, og Nordlandsnett har mottatt svar fra Fylkesmannen. Kjelling transformatorstasjon vil være plassert i Saltfjellet reinbeitedistrikt. Fylkesmannen sier at kystområdene i Gildeskål kommune anvendes som vinterbeiteområder av reindriften, med en gradvis flytting mot høyereliggende fjellområder i sommermånedene. Reindriftsforvaltningen uttaler at vinterbeiter er minimumsbeiter eller knapphetsfaktorer for de berørte reinbeiteområdene, og således vil nye arealbeslag eller forstyrrende virksomhet på disse årstidene kunne ha direkte negativ påvirkning på distriktenes totale produksjonspotensial. Fylkesmannen vil videre komme med en spesifikk vurdering av tiltaket når mer konkrete planer foreligger.

2.2.3 Beiarn kommune

Det omsøkte tiltaket ble nevnt i møte med Beiarn kommune, men kommunen hadde ingen innvendinger mot plassering av tiltaket.

2.2.4 Gildeskål kommune

Gildeskål kommune uttalte i brev av 13.03.2017 /18/ at de foretrekker den omsøkte løsningen, fremfor å bytte om plasseringen av kontrollbygget og apparatanlegget, da dette passer best inn i terrenget. Videre henviser de til de nødvendige søknader som må godkjennes før avkjørselstillatelse kan gis.

2.2.5 Forhold til grunneiere

Nordlandsnett har vært i kontakt med begge de aktuelle grunneierne, og begge har uttrykt at de er villige til å selge eiendommene til tiltakshaver.

(16)

3 Beskrivelse av anlegget

Dette kapittelet beskriver nødvendige tiltak som omsøkes ifm bygging av ny 132 kV transformatorstasjon med 132/22 kV transformering.

Tiltaket som omsøkes er vurdert med hensyn til natur, miljø og samfunn.

Nullalternativet som beskrevet i kapittel 4.1 er i denne sammenheng et scenario der det ikke gis konsesjon for transformatorer og koblingsanlegg ved nye Kjelling transformatorstasjon og stasjonen ikke bygges.

3.1 Begrunnelse

Breivikelva kraftverk i Beiarfjorden har per i dag konsesjon. I tillegg er det konsesjonssøkt tre andre kraftverk i Beiardalen: Galtåga-, Gamåga- og Savåga kraftverk. Disse fire kraftverkene ønsker å knytte seg til Nordlandsnetts regionalnettlinje Sundsfjord – Hopen, ved at det etableres en ny transformatorstasjon i Kjelling. På bakgrunn av resultat fra den samfunnsøkonomiske analysen, ref. avsnitt 0, er det beste samfunnsøkonomiske alternativet å bygge ut Kjelling transformatorstasjon som omsøkes i denne søknaden.

Etablering av nye Kjelling transformatorstasjon bedrer fleksibiliteten i nettet, da det etableres et nytt delepunkt i 132 kV kraftledning Hopen – Sundsfjord.

Nye Kjelling transformatorstasjon omtales i Kraftsystemutredning midtre Nordland. Beskrivelse og begrunnelse av tiltakene er beskrevet i kapittel 6.10.3 i kraftsystemutredningen 2016-2035 /11/.

3.1.1 Begrenset kapasitet for ny produksjon

Det er betydelig potensial for ny produksjon i Beiarn. Nye kraftutbygginger stiller større krav til fleksibilitet og noe av nettet må forsterkes for at enkelte utbygginger kan realiseres.

Innenfor det utredede området er det per i dag flere kjente kraftverksprosjekter, med en total installert ytelse på ca. 40 MW, presentert i tabellen under. Det er i dag 6,9 MW ledig på radialen Hopen – Oldereid – Beiarn. Det er allerede gitt konsesjon på kraftverk i området, slik at det ikke er ledig kapasitet på 66 kV radialen Hopen – Oldereid – Beiarn til kraftverkene i småkraftpakke Beiarn. Det er derfor nødvendig å oppgradere dagens regionalnett for å kunne ta imot dagens kjente kraftverksprosjekter. Ved en større oppgradering bør nettet bygges med en slik kapasitet at man også kan ta imot fremtidige kraftverksprosjekter. Dette for at strømnettet ikke skal være begrensende for den samfunnsmessige utviklingen.

(17)

Tabell 3-1 Kjente kraftverksprosjekter i området

Kraftverk Tiltakshaver Omsøkt effekt (MW)

Heståga og Troåga kraftverk SKS Produksjon AS 3,80

Mårberget kraftverk NGK Utbygging AS 4,31

Breivikelva kraftverk SKS Produksjon AS 9,90

Gamåga kraftverk Clemens Kraft AS 2,00

3.1.2 Konsekvenser dersom det ikke gis konsesjon for omsøkt løsning

Det er vurdert flere alternative løsninger for hvordan kraftverkene i Beiarn skal kunne mates inn på regionalnettet dersom det omsøkte tiltaket ikke realiseres. Blant annet via en ny linje Rognan – Vesterli og oppgradering av eksisterende linje Hopen – Oldereid. Disse løsningene har imidlertid veldig høye investeringskostnader og er ikke vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomme.

3.2 Kjelling transformatorstasjon

I denne søknaden omsøkes nytt 132 kV utendørs koblingsanlegg, ny transformator samt nytt kontrollbygg med innendørs 22 kV koblingsanlegg i nye Kjelling transformatorstasjon. I vedlegg B er det vist en situasjonsplan over omsøkt løsning.

Transformatorstasjonen etableres ved Indre Kjelling, øst for eksisterende 22 kV fjordspenn over Beiarfjorden vist i Figur 3-1 og nordvest for eksisterende 22 kV ledning. Se oversiktskart over plassering av transformatorstasjon i vedlegg C.

(18)

Figur 3-1 Eksisterende 22 kV fjordspenn over Beiarfjorden

Området for Kjelling transformatorstasjon er delvis flatt med ulendt terreng rundt. Det må påregnes grunnarbeider med sprenging for å opparbeide tilstrekkelig areal for ny tomt og ny vei. Gjennom tiltenkt areal for ny transformatorstasjon går det i dag noe tele/lavspent linjer.

Disse må omlegges ifm. opparbeidelse av ny tomt. Figur 3-2 viser terrenget ved ny tomt, eksisterende 22 kV ledning og eksisterende tele-/lavspentledning gjennom tomta. Eksisterende 132 kV ledning Hopen – Sundsfjord passerer sør for planlagt transformatorstasjon. Denne linja er planlagt sanert når ny 132 kV ledning Saltstraumen – Sundsfjord settes i drift.

(19)

Figur 3-2 Området hvor nye Kjelling transformatorstasjon er tenkt plassert sett fra 22 kV fjordmast mot øst.

Omsøkte tiltak i Kjelling transformatorstasjon:

• 1 stk. 132/22 kV transformator med ytelse 16 MVA, uten sjakt

• 3 stk. 132 kV felt, samt 1 stk. felt for jordslutter og måletransformator

• Nødvendig innstrekkstativ og samleskinner

• Servicebygg med kontrollanlegg og innendørs 22 kV koblingsanlegg

• T-avgreining fra eksisterende linje fra Sundsfjord

Transformatorstasjonen har en samlet transformatorytelse på 16 MVA. Ny transformatorstasjon er derfor vurdert som en klasse 1 stasjon iht. Beredskapsforskriften §5.2.

Nytt 132 kV koblingsanlegg vil etableres som et utendørs luftisolert anlegg med enkel samleskinne.

Enlinjeskjema for omsøkt løsning er lagt ved i vedlegg D.

Nytt 22 kV koblingsanlegg vil etableres som innvendig kapslet luftisolert anlegg. 22 kV koblingsanlegg plasseres inne i servicebygget, som vist i planskisse i vedlegg B.

Totalt arealbeslag for 132 kV koblingsanlegg innenfor stasjonsgjerdet er på om lag 3000 m².

(20)

Følgende dimensjoner er lagt til grunn for arealbeslaget:

• Fundament for 132/22 kV transformator mål: B x L = 5 x 8 m

• 132 kV felter: B x L = 10 x 18 m (forutsatt enkel samleskinne)

• Kontrollbygg for kontrollanlegg og 22 kV innendørsanlegg: B x L = 16 x 20 m

Situasjonsplan over omsøkt transformatorstasjon er vist i vedlegg B.

Adkomsten til anlegget skjer via ny vei fra Kjellingveien. Plassering er vist på oversiktskart i vedlegg C.

Det er planlagt at Kjelling transformatorstasjon bygges før ny linje mellom Hopen og Sundsfjord oppgraderes. Det vil derfor være nødvendig å lage en T-avgreining fra eksisterende linje fra Sundsfjord for å koble Kjelling transformatorstasjon til nettet. Dette vil være en midlertidig tilkobling frem til ny linje mellom Hopen og Sundsfjord er bygget. Forslag til T-avgreining er gitt i vedlegg A. Dette vil på et senere tidspunkt være en del av linjen mellom Sundsfjord og Kjelling, og er tatt med i konsesjonssøknaden for ny linje. Det er derfor ikke behandlet videre i denne søknaden.

3.2.1 Systemdata

132 kV koblingsanlegg

Driftsspenning 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Type koblingsanlegg Utendørs luftisolert med enkel samleskinne 132/22 kV transformator

Omsetningsforhold 132/22 kV

Ytelse 16 MVA

Plassering Utendørs på oljegrube uten sjakt

3.3 Systemløsning

Omsetningsforhold på transformatoren er valgt på bakgrunn av at eksisterende regionalnett i området har spenningsnivå 132 kV og at planlagt produksjon fra omsøkte kraftverk mates inn på 22 kV nettet.

Installert ytelse på transformatoren i Kjelling er valgt på bakgrunn av ytelsen på kraftverkene med planlagt tilknytning til regionalnettet via Kjelling transformatorstasjon. Følgende fire kraftverk er inkludert i vurderingen:

Tabell 3-2: Kraftverkene i tabellen er planlagt tilknyttet omsøkte Kjelling transformatorstasjon.

Navn Installert effekt Årsproduksjon

Breivikelva 9,9 MW 27,1 GWh

(21)

Total installert effekt på de fire omsøkte kraftverkene er 11,9 MW. En transformator med ytelse 16 MVA vil dermed også åpne for at evt. ytterligere ny produksjon kan mates inn på regionalnettet via Kjelling transformatorstasjon.

Kjelling transformatorstasjon er planlagt delingspunkt i 132 kV nettet mellom Saltstraumen og Sundsfjord transformatorstasjoner. Kjelling transformatorstasjon er plassert slik at det er hensiktsmessig å samordne tilknytning av ny småkraft i Beiarn.

Nye Kjelling transformatorstasjon skal tilknyttes 132 kV regionalnett via omsøkt oppgradert 132 kV ledning til Hopen- og Sundsfjord transformatorstasjoner (se avsnitt 1.6 for samtidige søknader som påvirkes av det omsøkte tiltaket).

3.4 Sikkerhet og beredskap

Tiltakshaver eier allerede nett i området og har etablert beredskap for drift og vedlikehold.

Tiltakshaver har ingen spesiell montørvakt for regionalnett, men har inngått generelle beredskapsavtaler med Frost Kraftentreprenør AS og enkelte lokale aktører. Tiltakshaver deltar i eBeredskap som er et nasjonalt samarbeid om tyngre komponenter til kraftforsyningen. Det er også formalisert et lokalt beredskapssamarbeid «El Beredskap Salten». Denne avtalen omfatter bistand og hjelp til hverandre innenfor kompetanse, materiell og utstyr, aggregater og personell.

Reservemateriell for driften av regionalnettet er lagret på Fauske. Her finnes materiell som reservetransformator, effektbrytere, måletransformatorer, kabellengder, liner etc. de har også utstyr for transport og montasje.

Ifm. etablering av Kjelling transformatorstasjon etableres en ny adkomstvei med avkjøring fra Kjellingveien, se avsnitt 3.6.1.

3.5 Sikkerhet mot flom og skred

På området for Kjelling transformatorstasjon går det i dag en bekk gjennom området. Det kreves at bekk omlegges eller legges i rør, samt at det gjøres tilstrekkelig dreneringsarbeid ifm.

etablering av tomt. Transformatorstasjonen plasseres på et åpent område og skred er ikke vurdert som et problem.

3.6 Bianlegg

3.6.1 Transport og adkomst

Det er prosjektert en adkomstvei til det omsøkte anlegget som vist i Figur 3-3 nedenfor. Denne veien tar av fra Kjellingveien rett nord for det eksisterende 22 kV fjordspennet over Kjellingsundet.

Adkomstveien er ca. 100 m lang.

(22)

Figur 3-3: Kartet viser den prosjekterte adkomstveien til omsøkte Kjelling transformatorstasjon. Veien tar av fra den kommunale Kjellingvegen like nord for det eksisterende 22 kV fjordspennet over Kjellingfjorden.

(23)

4 Økonomisk beskrivelse av anlegget

Som beskrevet i kapittel 3.1.1 og 3.3 er fire kraftverk i Beiardalen planlagt tilknyttet Kjelling transformatorstasjon. De fire kraftverkene er vist i Tabell 3-2. I denne samfunnsøkonomiske analysen er det vurdert kost- og nytteeffekter ved etablering av det omsøkte tiltaket og tilknytning av de fire kraftverkene.

Plasseringen av Kjelling transformatorstasjon er vist i kartet nedenfor:

Figur 4-1: Kartet viser tenkt plassering av Kjelling transformatorstasjon, ved utløpet av Beiardalen.

I tillegg til de fire kraftverkene er det eksisterende Nordlandselva kraftverk i analysen antatt å mate til Kjelling transformatorstasjon i de scenarier der denne blir bygget. Dette er fordi dette er antatt å redusere nettap.

Fire ulike scenarier er vurdert i analysen. Disse er beskrevet nedenfor.

4.1 Nullalternativet og alternative scenarier

For Nullalternativet legges dagens situasjon til grunn: ingen utbygging av transformatorstasjon på Kjelling, og ingen utbygging av de fire aktuelle småkraftverkene. De øvrige alternativene inkluderer innmating fra småkraftverkene til Kjelling transformatorstasjon. Følgende scenarier er analysert:

Alternativ 0 1 2 3

Kjelling

transformatorstasjon

X X X

(24)

Galtåga kraftverk X X

Gamåga kraftverk X

Eksisterende Nordlandselva kraftverk mates inn mot Kjelling

X X X

4.2 Forutsetninger

Forutsetningene i beregningene er listet opp i avsnittene nedenfor.

4.2.1 Økonomiske forutsetninger

Parameter Verdi Kilde

Internrente 4 % NVE

Økonomisk levetid 40 år NVE

Startår for analyse 2019 Nordlandsnett

Driftskostnader 1,5 % av capex NVE

4.2.2 Investeringskostnader

Investeringskostnader for Kjelling transformatorstasjon og de fire småkraftverkene som er planlagt tilknyttet til denne, er vist nedenfor.

Tallene er justert til 2016-verdier. I analysen er de videre indeksjustert med 2 % per år frem til 2019.

Investeringskostnader for småkraftverk:

Parameter Verdi Kilde

Investeringskostnader Breivikelva

kraftverk 118,4 MNOK Konsesjonssøknad

Investeringskostnader Galtåga

kraftverk 75,4 MNOK Konsesjonssøknad

Investeringskostnader Gamåga

kraftverk 25,0 MNOK Konsesjonssøknad +

Sweco erfaringstall Investeringskostnader Savåga

kraftverk 53,0 MNOK Konsesjonssøknad +

Sweco erfaringstall

(25)

Investeringskostnader for Kjelling transformatorstasjon:

Parameter Verdi Antall Sum Kilde

Transformator 30 MVA inkl.

transport

4,0 MNOK 1 4,0 MNOK Sweco

erfaringstall

132 kV bryterfelt 2,1 MNOK 3 6,3 MNOK Sweco

erfaringstall

22 kV bryterfelt 0,5 MNOK 5 2,5 MNOK Sweco

erfaringstall

Kontrollanlegg 2,0 MNOK 1 2,0 MNOK Sweco

erfaringstall Trafocelle inkl. oljegrube 1,0 MNOK 1 1,0 MNOK Sweco

erfaringstall

Jordingsanlegg 1,0 MNOK 1 1,0 MNOK Sweco

erfaringstall Opparbeiding av tomt, inkl.

drenering

erfaringstall

Vei 1,0 MNOK 1 1,0 MNOK Sweco

erfaringstall Bygning for 22 kV og

kontrollanlegg

erfaringstall Spole 22 kV inkl. fundament 1,0 MNOK 1 1,0 MNOK Sweco

erfaringstall Stasjonstrafo, hjelpeanlegg

AC/DC, brannvarsling

erfaringstall

Gjerde 175 meter 0,64 MNOK 1 0,1 MNOK Sweco

erfaringstall

Rigg 1,0 MNOK 1 1,0 MNOK Sweco

erfaringstall Endemaster for 132 kV linjer

inkl. fundamenter

erfaringstall

Fibertilkobling 0,5 MNOK 1 0,5 MNOK Sweco

erfaringstall Prosjektadmin/byggeledelse 7 % av

capex

2,0 MNOK Sweco erfaringstall Prosjekteringskostnader 7 % av

capex

2,0 MNOK Sweco erfaringstall Byggherrekostnader 10 % av

capex

2,9 MNOK Nordlandsnett Uspesifisert/uforutsett 15 % av

capex

4,3 MNOK Sweco erfaringstall

Sum 39,4

MNOK

(26)

4.2.3 Drift og vedlikehold

Drift og vedlikehold av Kjelling transformatorstasjon er anslått til 1,5 % av capex, i henhold til NVEs veileder. Dette utgjør ca. 400 000 kr per år. Over 40 års økonomisk levetid gir dette en nåverdi på ca. 8 MNOK.

4.2.4 Avbruddskostnader

Avbruddskostnader er satt til null, da det er antatt små forskjeller mellom nullalternativet og de øvrige alternativene.

4.2.5 Tapskostnader

Det er beregnet tap i transformatoren. Tap av overført kraft er beregnet til 1,5 % med en brukstid på 1500 timer per år. Tomgangstap er antatt å være 0,5 % med en effekt på 30 kW. Dette gir følgende verdier for tapt kraftoverføring:

Alternativ Tap i transformator Tap over økonomisk levetid på 40 år Alternativ 1 350 000 kWh 3,8 MNOK

Alternativ 2 388 000 kWh 4,2 MNOK Alternativ 3 433 000 kWh 4,7 MNOK

Det er beregnet tap i produksjonsradialene fra småkraftverkene, basert på lenge og type radial oppgitt i konsesjonssøknadene. Beregningene gir følgende verdier:

Alternativ Tap i produksjonsradial Tap over økonomisk levetid på 40 år

Alternativ 1 30 000 kWh 0,3 MNOK

Det er også beregnet en reduksjon i tap av kraft overført fra Nordlandselva kraftverk.

Nordlandsnett har beregnet forskjellen mellom tap i nullalternativet og alternativ 1 til å være ca.

538 MWh per år. Dette gir en nåverdi over økonomisk levetid på 5,8 MNOK.

(27)

4.2.6 Inntekter

Inntekter (verdi av transportert kraft samt elsertifikater) er vist nedenfor. Beregningene er gjort med reelle verdier.

Parameter Verdi Kilde

Kraftpris 2016 – 2020 0,2 kr/kWh Sweco

Elsertifikatpris 2016 – 2020

0,15 kr/kWh Sweco

Elsertifikatpris 2021 – 2034

0,25 kr/kWh Sweco

Det er utført netto nåverdiberegninger av inntektene til samfunnet for de ulike alternativene, over den økonomiske levetiden på 40 år. Denne verdien for de ulike alternativene er som følger:

Alternativ Netto nåverdi av inntekter til samfunnet

Alternativ 0 0

Alternativ 1 290 MNOK

(28)

4.3 Resultat

Resultatet av analysen er vist i Figur 4-2 nedenfor. Nytteverdien av transformatorstasjonen overstiger klart kostnadene i alle alternativene, sammenlignet med nullalternativet. De samfunnsøkonomiske fordelene øker når flere småkraftverk inkluderes i analysen, og alternativ 3 kommer klart best ut.

Figur 4-2: Sammenstilling av kostnader og nytteeffekter av Kjelling transformatorstasjon. Kostnadene inkluderer investeringskostnader for transformatorstasjonen og fire småkraftverk, tap i produksjonsradialer fra småkraftverkene og i transformatorstasjonen, driftskostnader og prisstigning frem til 2019. Inntektene inkluderer verdien av overført kraft.

Tallverdiene er vist i tabellen nedenfor.

Kostnader

Inntekter til

samfunnet Nytteverdi

Alternativ 0 0 MNOK 0 MNOK 0 MNOK

Det er utført en sensitivitetsanalyse der kraftpris (inkludert elsertifikatpris) er variert inntil +/- 20

%. Resultatet, som vist i tabellen nedenfor, viser at alle de vurderte utbyggingsalternativene gir positiv samfunnsnytte, selv ved moderate variasjoner av kraftprisen.

Alternativ - 20 % - 10 % 0 + 10 % + 20 %

Alternativ 0 0 0 0 0 0

Alternativ 1 59 MNOK 88 MNOK 117 MNOK 146 MNOK

175 MNOK Alternativ 2 106

MNOK

151 MNOK

196 MNOK 242 MNOK

287 MNOK

-400,0 -200,0 0,0 200,0 400,0 600,0 800,0

Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3

MNOK

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

Kostnader Inntekter Nytteverdi

(29)

5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

5.1 Arealbruk

Dagens situasjon

Kommuneplan for Gildeskål

Nåværende status for området i kommuneplanen for 2007 – 2019 (planid: 200706) er fremtidig LNF-område m/ spredt fritidsbebyggelse. Fremtidig hovedvei er markert gjennom tiltaksområdet. Eksisterende samlevei grenser mot tiltaksområdet (nordlandsatlas.no 2016).

I kommuneplan på høring (planid: 201304) for perioden 2014 – 2025 er tiltaksområdet satt av til Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, og hensynsone for høyspenningsanlegg.

Fremtidig hovedvei er fortsatt markert gjennom tiltaksområdet og eksisterende samferdselsanlegg (veg) grenser mot tiltaksområdet.

Andre planer er ikke kjent for området.

Konsekvenser

Tiltaket vil medføre nedbygging og båndlegging av noe areal. Stasjonstomten båndlegger et areal på 3000 m². I tillegg båndlegger adkomstveien med grøfter et areal på 1950 m². T- avgreiningen fra eksisterende linje fra Sundsfjord båndlegger et areal på 21240 m², inkludert en buffer på 16 m på hver side av linje. Imidlertid vil dette på et senere tidspunkt være en del av oppgraderingen av linjen mellom Sundsfjord og Hopen, og arealbeslaget er tatt med i den søknaden.

Tiltaket vil beslaglegge et begrenset areal fra landbruk, natur, friluftsliv og reindrift, som er det dominerende arealformålet i nåværende og foreslått kommuneplan.

I henhold til plan- og bygningsloven er anlegg for omforming av elektrisk energi (jfr. energiloven

§3-1) unntatt fra kapittelet om kommunal, regional og statlig planlegging. Konsesjon kan dermed tildeles uavhengig av planstatus. Det er ikke nødvendig å søke dispensasjon fra eksisterende planer selv om trafoanlegg vil kunne utelukke andre formål. Etter energiloven er det anledning til å bestemme at en konsesjon får virkning som en statlig arealplan, for å unngå kommunale reguleringsprosesser i strid med gitte konsesjoner.

En konsesjon erstatter praktisk talt en områderegulering og miljø- transport og anleggsplan erstatter detaljregulering. Virkninger av det omsøkte tiltaket er beskrevet i dette kapittelet.

5.1.1 Arealtyper og bruken av området

Området er preget av berg, myr og spredte trær. I dag er tiltaksområdet benyttet som beiteland for husdyr og rein. Det er ført en lavspenningsledning og en teleledning gjennom tiltaksområdet.

(30)

Konsekvenser

Tiltaket beslaglegger et begrenset areal av beitelandet. Eksisterende ledninger må legges om.

5.2 Bebyggelse og bomiljø

Transformatorstasjonen er planlagt ca. 200 m fra nærmeste bebyggelse. På grunn av høydeforskjell og terreng vil stasjonen mest sannsynlig ikke være synlig for nærmeste naboer.

5.2.1 Forhold til bebyggelse og elektromagnetiske felt.

Fra nærmeste bebyggelse til Kjelling transformatorstasjon er det ca. 200 m og magnetfeltet vil være redusert til et minimum i denne avstanden og under utredningsgrensen på 0,4 uT.

Transformatoren er av de største kildene til magnetfelt. Magnetfeltet fra transformatorer reduseres med avstanden til denne omvendt proporsjonalt i tredje. Det vil si at hvis man dobler avstanden til trafoen reduseres magnetfeltet til 1/8.

5.2.2 Støy

Kjelling transformatorstasjon er ikke i umiddelbar nærhet til eksisterende bebyggelse.

Nærmeste nabo er ca. 200 m unna. I denne avstanden vil støy fra stasjonen være redusert til et minimum. Mellom boliger og transformatorstasjon er det også litt vegetasjon som vil bidra til å dempe støy.

Transformatoren avgir støy tilsvarende ca. 60 – 70 dB målt 1 m fra transformatoren. 100 m unna vil støy fra transformatorene være redusert til mindre enn 34 dB.

I anleggsfasen vil bolighus mellom stasjonsområdet og FV 812 måtte påregne støy ifm.

anleggstrafikk. Anleggsarbeidene vil imidlertid være av midlertidig art, og i hovedsak foregå i et avgrenset område. Det må også påregnes støy ifm. bygging av ny ledning inn til transformatorstasjonen.

5.3 Friluftsliv og rekreasjon

Statlig sikrete friluftslivsområder

Det er ikke registrert statlig sikrete friluftslivsområder innenfor tiltaksområdet. I en avstand på 1-2 km ligger Kjellingstraumen statlig sikret friluftslivsområde med regional bruksverdi, vurdert som svært viktig. Området er tilrettelagt med adkomst, benker/bord, bål/grillplasser, informasjonsskilt/-tavle, parkeringsplass, sti/gangvei, søppelstativer og toalett. Området er

(31)

reinlav, krekling, grasarter og tyttebær. På vestsida av brua er det et plantefelt av furu. For det meste er det et tynt lag med løsmasser på fjellet. Små myrparti.»

Turstier og turisthytter

Den norske turistforening har ikke registrert turstier, løyper eller turisthytter i området.

Norgeskart viser en sti vest for planlagte Kjelling trafo, se Figur 5-1.

Informasjon om lokale turmål, startpunkter for turer, viktige turstier og utkikkspunkter er ikke undersøkt spesielt eller har ikke vært tilgjengelig. Det er imidlertid sent en henvendelse til Bodø og Omegns Turistforening for innhenting av slik informasjon. Det er ikke kommet frem ytterligere informasjon om tiltaksområdet for Kjelling trafo.

Figur 5-1 Sti vises med rød stiplet linje like vest for planlagt ny Kjelling trafo.

Kartlagte friluftsområder

Kjellingfjæra (ID: FK00000049) er registrert som et nærturterreng med «langgrunn fjære som egner seg for å gå. Leire og sandfjære. Vårmarksområde – en del sjøfugl».

Opplevelseskvaliteter og tilgjengelighet rangeres høyest, etter bruksfrekvens, egnethet for aktivitet og kunnskapsverdi. Området er registrert, men ikke verdssatt. I dag krysses lokaliteten av 22 kV fjordspenn. Lokaliteten er langstrakt.

I fjellområder i nærheten ligger også andre turområder.

(32)

Konsekvenser

Ny Kjelling trafo vil trolig ikke være særlig synlig fra Kjellingstraumen (statlig sikret friluftslivsområde) eller Kjellingfjæra (registrert nærturterreng). Ny atkomst kan få ulik grad av synlighet, ut fra hvordan den plasseres i terrenget, men vil ikke berøre lokalitetene direkte.

Trafoen kan nok bli synlig fra høydene i omkringliggende turområder, men vil trolig ikke dominere bildet på den aktuelle avstanden. Tiltak om utforming kan for øvrig beskrives gjennom en miljø-, transport og anleggsplan.

Tiltaket vurderes ikke å få vesentlige konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon.

5.4 Landskap

Avsnittet er basert på eksisterende kunnskap. Det er ikke utført en selvstendig analyse av landskapet med verdikriterier som mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast, tilstand og hevd, innstrykkstyrke og utsagnskraft, lesbarhet og tilhørighet og identitet. Temaet er forenklet beskrevet. For kartlagte landskapstyper er det gitt en objektiv vekting basert på representativitet og sjeldenhet. Men dette er bare en av flere faktorer som normalt vektes i en verdivurdering.

Tiltaksområdet ligger i landskapsregionen Fjordbygdene i Nordland og Troms:

Hovedformer: Fjordtrau, formen varierer med breddegrad fra spisse tinder til rolige åser.

Landskapets småformer: Øyer- halvøyer, eid, strandflater, fjordbrem. Godt løsmassedekke, korte fjordarmer forsetter som U-daler.

Fjord og vassdrag: mest korte fjorder, noen lange. forgreinete fjordmunninger, smalere fjordløp innover, korte vassdrag

Vegetasjon: Bjørkeskog dominerer, men stor variasjon, rike løvskogtyper, furuskoger i fjordbunner, karrig kystfuruskog utover, mye granplanting, graslier i gjengroing, store myrareal.

Jordbruksmark; fjordbrem, strandflater, eid og daler, storfe, sau, geit, rester av eldre verdifull kulturmark

Bebyggelse og tekniske anlegg: fiske, jordbruk, båtbygging, industri, bureisning, fraflytting, nyere bebyggelse, nordlandslån, handelssteder, markabruk. Hovedleia (riksvei 1).

Gjeldende underregioner: Gildeskål

I «Fjordlandskap i Nordland» (Simensen, 2009) beskrives Beiarfjorden som et område som skiller seg ut som mer dramatisk enn resten av underregionen. «Fjordløpet har skarpe retningsendringer og smale eid som bidrar til lokal variasjon innover fjorden. Flere

steder går bratte sva rett ned i fjorden.»

(33)

Landskapstyper i Nordland

Tiltaksområdet går gjennom følgende landskapstyper registrert i Natur i Norge:

• Kjellingsundet – Eitervika (ID: LAE0000437). Nedskåret fjordlandskap med infrastruktur- og jordbrukspreg. Omfatter nedskåret fjordlandskap. Landskapstypen er preget av inngrep med bygg og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, enkelte industriområder og tettsteder med omkringliggende jordbruksområder. Representativitet og sjeldenhet¹: 4

Tiltaksområdet er småkupert og preget av berg, myr og en bekk som renner gjennom området.

I dag er det ført en lavspenningsledning og en teleledning gjennom området. Høyspentledninger i distribusjons- og regionalnettet (22/132 kV) passerer også gjennom og forbi tiltaksområdet.

Konsekvenser

Konsekvensene av tiltaket for landskapet vil variere med plassering, utforming, fargevalg og vegetering, som kan gi varierende synlighet og dominans. Landskapstypen har allerede i dag infrastrukturpreg, og etablering av en trafo nær andre inngrep behøver ikke påvirke landskapet særlig. Terrenginngrep kan gi sår i landskapet. Trafoen plasseres bak en liten høyde, og det vil bli begrenset innsyn til trafo fra sjøsiden. Veien vil kunne bli synlig. Fra åser og fjell omkring vil trafoen kunne bli synlig, men i området finnes også andre bygninger, og trafobygget vil ikke utgjøre noen stor kontrast, dersom den plasseres og utformes i tråd med lokal byggeskikk.

Fremtidig tilkobling av lokal vannkraft som leveres med 22 kV spenning vil skje i innendørs koblingsanlegg. Utvending koblingsanlegg for 132 kV vil ha begrenset utstrekning og ikke dominere området. Dagens lavspentledninger og teleledninger må legges om. Gjennom tiltak beskrevet i en miljø- transport- og anleggsplan (MTA) kan påvirkningen på landskapet reduseres. Konsekvenser for landskap vurderes som ingen – små negative.

1 Representativitet og sjeldenhet er benyttet som objektive kriterier for vurdering for Landskapstyper i Nordland. Skalaen går fra 1-5 der 5 er høyest verdi. Kartleggingen gir et grunnlag for videre analyser som

(34)

Figur 5-2 Kjellingstraumen med tiltaksområdet i bakgrunnen. Kilde: Miljødirektoratet 2016.

(35)

5.5 Kulturminner og kulturmiljø

Det er ikke registrert kulturminner innenfor tiltaksområdet (kulturminnesøk.no 2016).

Fylkeskommunen har imidlertid informert om det er nødvendig å utføre undersøkelser etter kulturlovens § 9, ettersom det finnes en del kjente kulturminner i omegnen.

Like utenfor tiltaksområdet er det i vest registrert et helhetlig kulturlandskap kalt Indre og Ytre Kjelling, Beiarfjorden (ID: KF00000494). Området beskrives slik:

«To ganske tette bygder ytterst i Beiarfjorden, med småskalajordbruk på tradisjonelt vis; ikke bakkeplanering, nennsomt slått, men sannsynligvis artsfattig flora.

Indre og Ytre Kjelling ligger under bratte fjellsider og danner tilsammen en N-vendt bygd med små gårdsbruk rundt Kjellingosen. Her er tradisjonell hevd; omhyggelig slått av alle kantsoner, rundt trær og steiner og på smale teiger. Bekkefar og grøfter er holdt åpne. Det er beite i en ravinedal og oppover i lia, og noen eldre trær er beholdt i beitemarka. Landskapsformene i det kuperte terrenget (ikke bakkeplanert) fremheves av den nennsomme slåtten (som særlig preger Ytre Kjelling).

Den sure berggrunnen og den N-vendte eksposisjonen sannsynliggjør at kulturmarka er artsfattig. Områdets interesse skyldes landskapsmessige og kulturelle verdier. Bygdene, særlig ytre Kjelling, har stort landskapsmessig mangfold og fin helhet. Store arealer slås nøye og beites slik at den vakre topografien trer fram. Dette er uvanlig i dag siden kantsoner og forsenkninger i landskapet vanligvis gror igjen der store maskiner ikke kommer til.

Kjellingbygdene har et landskapsbilde som var vanlig i mange bygder tidligere, men som nå er svært særpreget. Antall gårdsbruk i drift er nå redusert til tre: et melkeproduksjonsbruk på ytre Kjelling og to små sauebruk på indre Kjelling.

Trusler: Omlegging av jordbruket vil medføre større gjengroing av kulturmarka. Lokaliteten er undersøkt i 1993. Avgrensningen på kartet er ikke basert på manuskart, men generelle beskrivelser i kulturlandskapsrapporten, og er derfor lite nøyaktig.»

(36)

Figur 5-4 Indre og Ytre Kjelling, Beiarfjorden (oransje område)

Konsekvenser

Det er ikke kjent at tiltaket vil få konsekvenser for kulturminner. § 9-undersøkelser vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag. Dersom nye kulturminner oppdages, skal arbeidet stanses i påvente av undersøkelser.

Et nytt trafobygg kan komme til å påvirke kulturlandskapsbildet noe i området, som ikke er nøyaktig avgrenset. Verdiene i området er hovedsakelig knyttet til hevd. Bygninger er ikke spesielt nevnt, men antas å inngå i verdiene. Ny trafo vil trolig ligge noe skjermet, men kan kanskje være synlig fra deler av området. Gjennom en MTA-plan kan plassering og utforming av bygg og gjerde tilpasses til stedet. Konsekvensene for kulturminner vurderes som ingen.

5.6 Naturmangfold

5.6.1 Generelt

På området for Kjelling transformatorstasjon er det i dag bart fjell og myr, og det renner en bekk gjennom området.

Konsekvenser

Tiltaket medfører at berg sprenges ut, området dreneres og bekken legges om eller i rør.

(37)

5.6.2 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Det er ikke registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse innenfor tiltaksområdet. Utenfor området er det hos artsdatabanken (2016) registrert noen norske ansvarsarter, som molte og gråtrost etc. Med ansvarsart menes at minst 25 % av europeisk bestand befinner seg i Norge.

Ansvarsartene det er snakk i dette området er vanlige og beskrives ikke nærmere.

I forbindelse med brakkvannsdeltaet Kjellingstraumen, like vest for tiltaksområdet, er det registrert hekkende teist, rødstilk og fiskemåke.

Teist er vurdert som sårbar (VU) på norsk rødliste (2015) og foretrekker grunne kystområder med øyer, holmer og skjær kombinert med taregrunner og overvintrer langs hele norskekysten.

Påvirkningsfaktorer er fremmede predatorer, forstyrrelser og høsting av artens næring.

Rødstilk er vurdert som livskraftig (LC) på norsk rødliste (2015).

Fiskemåke er vurdert som nær truet (NT) på norsk rødliste (2015) og hekker fra ytterste kyst til høyfjellet. Arten har tilpasset seg marine kystområder, ferskvannshabitater i lavlandet og i fjellet samt hustak i byer og tettsteder. De fleste overvintrer rundt Nordsjøen. Til forskjell fra andre deler av landet ser bestanden ut til å ha vært mer stabil i nordlige områder. Påvirkningsfaktorer er stedegne arter og byttedyr/næringskilde.

Det er sannsynlig at brakkvannsdelta benyttes av flere fuglearter, og at fugl trekker mellom slike lokaliteter. I motsatt retning av Kjellingosen i forhold til tiltaksområdet ligger brakkvannsdeltaet Evjeosen.

Konsekvenser

Tiltaket vil i liten grad kunne berøre kjente arter av nasjonal forvaltningsinteresse utenom eventuelle ansvarsarter som må forventes å være utbredt i området.

Det er ikke kjent hva slags ledelinjer og viktige inn- og utflyvningsruter som benyttes av fugl i området. Dersom fugl som trekker gjennom området kolliderer med eller benytter elementer fra trafoanlegget som sitteposter, kan det være en fare for at fugl skades i anlegget. Alle fugler kan være utsatt for kollisjoner med ledninger, liner og gjerder, selv om fugl med dårlig syn og dårlig manøvreringsevne er mer utsatt. Elektrokusjon vil være aktuelt for større fugl for elementer med liten avstand mellom strømførende deler eller strømførende deler/jord. For tiltaket vurderes imidlertid slike tilfeller å ha begrenset omfang pga. tiltakets begrensete utstrekning. Gjennom en miljø-, transport- og anleggsplan kan det for øvrig beskrives tiltak for å unngå slike skader.

Tiltaket vurderes ikke å få nevneverdig konsekvens for arter av nasjonal forvaltningsinteresse.

(38)

5.6.3 Naturtyper

Ca. 1 km vest for tiltaksområdet ligger brakkvannsdelta Kjellingosen (ID: BN00104817). Der er det registrert hekkende tjeld, rødstilk og flere par med fiskemåke (NT). I noe større avstand østover ligger brakkvannsdelta Evjeosen (BN00101518).

Figur 5-5 Brakkvannsdeltaområder vises som de to største områdene markert grønt.

Konsekvenser

Tiltaket vil ikke berøre naturtyper i området. Fugl kan imidlertid være knyttet til naturtypene og kan eventuelt trekke gjennom tiltaksområdet på vei mellom naturtypene. Se avsnitt 5.6.2.

5.7 Inngrepsfrie naturområder

Tiltaksområdet ligger i inngrepsnært område, se Figur 5-6, mellom kraftledning og vei.

(39)

Figur 5-6 Figuren viser at tiltaksområdet (rød ring) ligger utenfor inngrepsfrie områder (INON). Andre inngrep som vei og 132 kV ledning i nærheten gjør at tiltaket ikke vil påvirke INON.

Konsekvens

Den planlagte Kjelling trafo med atkomstvei vil plasseres i allerede inngrepsnært område. Den vil derfor ikke påvirke inngrepsfrie naturområder (INON).

5.8 Reindrift

Tiltaksområde ligger i Saltfjellet reinbeitedistrikt. Saltfjellet reinbeitedistrikt er Nordlands største distrikt med et øvre reintall på 3500 dyr i vårflokk før kalving. Distriktet har syv siidaandeler.

Vinterbeiter er minimumsbeiter eller knapphetsfaktor for det berørte reinbeiteområdet.

Kystområdene i Gildeskål kommune anvendes som vinterbeiteområder av reindriften, med en gradvis flytting mot høyereliggende fjellområder i sommermånedene (Brev fra Fylkesmannen 2014).

Tiltaksområdet er markert som vinterbeite (Kilden hos Skog og Landskap 2016).

Konsekvenser

Anlegget vil ligge tett inntil vei og bebyggelse, og anleggsarbeidet vil lite trolig ha vesentlig effekt på reindriften. Det er forutsatt at anleggsarbeidet skal gjennomføres i tett samarbeid med reindrifta.

I driftsfasen vil tiltaket gi et svært begrenset arealbeslag som vil ha lite å si for områdets totale produksjonspotensial. Konsekvensen av dette tiltaket vurderes ikke som vesentlige.

(40)

5.9 Andre naturressurser

5.9.1 Jordbruk

Det drives ikke jordbruk innenfor tiltaksområdet. Vest for tiltaksområdet drives det jordbruk med fulldyrket jord (AR5 i Kilden fra Skog og landskap).

Konsekvenser

Planene for tiltaket berører ikke jordbruksområder og konsekvenser er ikke vurdert for jordbruk.

5.9.2 Skogbruk

Vest for tiltaksområdet er det angitt små områder med noe impediment og middels bonitet (AR5 i Kilden fra Skog og landskap). Det er ikke angitt noe bonitet i øvrig del av tiltaksområdet, som her vurderes som impediment.

Konsekvenser

Tiltaket berører ikke skogbruksområder og konsekvenser er ikke vurdert for skogbruk.

5.9.3 Husdyrhold

Området benyttes som beite av Nordre Meløy og Gildeskål beitelag for sau, storfe og geit.

(Kilden 2016).

Konsekvenser

Kjelling trafo etableres og gjerdes inn og gir et begrenset arealbeslag innenfor et større beiteområde. Konsekvensen vurderes som ubetydelig.

5.9.4 Geologiske ressurser samt grunnvann

Vest for tiltaksområdet er det tykk strandavsetning som er vurdert å ha et begrenset grunnvannspotensial (Granada 2016).

Det er ikke registrert energibrønner, drikkevannsbrønner eller grus-, pukk eller andre bergressurser eller -rettigheter i området.

(41)

Figur 5-7 Grunnvannspotensialer

Konsekvenser

Tiltaket berører ikke geologiske ressurser. Atkomstveien kan komme til å tangere strandavsetningen, men vurderes ikke å få konsekvenser for grunnvann.

5.10 Samfunnsinteresser

Tiltaket vil ha behov for varer og tjenester i anleggsfasen, deriblant anleggsarbeid, innkjøp av komponenter og materiell og transport av materiell. En del av arbeidet kan forventes å utføres av lokale selskaper og vil skape lokal sysselsetting.

5.11 Luftfart og kommunikasjonssystemer

Tiltakshaver er ikke kjent med noe sensitivt kommunikasjons-, navigasjons- eller radaranlegg som kan påvirkes på noen måte av det omsøkte tiltaket.

5.12 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet

I normal drift er det ingen utslipp fra det omsøkte anlegget. Støy og elektromagnetiske felt er beskrevet i kapitlene nedenfor.

Det vil før anleggsfasen utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som beskriver tiltak mot uønskede utslipp og forurensning under byggingen av anlegget.

(42)

6 Avbøtende tiltak og forbedrende tiltak

Nedenfor er planlagte og mulige avbøtende tiltak listet opp.

6.1 Planlagte avbøtende tiltak

• Minimalisere arealbeslaget fra anleggsområder innenfor viktige naturtyper

• Beskytte viktige naturtyper mot transportskader

• Tilpasse anleggsdriften til hekke- og yngletiden.

• Velge farge på master som begrenser synligheten i terrenget

• Unngå permanente anleggsveier der det ikke er nødvendig

• Revegetering av anleggsplasser

6.2 Mulige avbøtende tiltak

• Velge farge og taktekking som begrenser synligheten i terrenget.

• Velge utforming av bygg og gjerder som harmonerer med omgivelsene.

• Etablere vegetasjonsskjermer

• Begrense grøfter og veibredde og revegetere veikanter. Kamuflere skjæringer.

Revegetere anleggsplasser

• Isolere deler av anlegget som kan forårsake elektrokusjon

• Utforme/merke ledninger og gjerder for å unngå at fugl kolliderer.

• Unngå bruk av sterke klimagasser og forurensende gasser i gassisolasjonsanlegg

(43)

7 Offentlige og private tiltak

7.1 Offentlige og private tiltak

7.1.1 Adkomstvei

Det er planlagt en adkomstvei til Kjelling transformatorstasjon, som nærmere beskrevet i avsnitt 3.6. Adkomstveien vil krysse en privat eiendom. Nordlandsnett er i dialog med grunneierne og har som mål å inngå minnelige avtaler for de inngrep veien medfører.

(44)

8 Vurderte, men ikke omsøkte alternativer

To alternative plasseringer for det omsøkte tiltaket ble vurdert i planleggingsfasen. De to er beskrevet nedenfor.

8.1 Alternativ 1 (Ved steinbrudd i Evjen, bestående trase):

Figur 8-1: Alternativ plassering av det omsøkte tiltaket ved steinbruddet på Evje.

En alternativ plassering av en ny transformatorstasjon kan være ved steinbruddet på Evjen.

Bedriften som driver steinbruddet holder på med utvidelser av anlegget, noe som medfører senkning av terrenget under bestående kraftledning, og dette området kan muligens brukes til plassering av en ny (132/22 kV) transformatorstasjon. Vi vil da være avhengig av anleggsveien til steinbruddet for å komme inn til transformatorstasjonen.

Bedriften kan være interessert i en slik løsning. Denne løsningen medfører en del ombygging av distribusjonsnettet i området.

(45)

8.2 Alternativ 2 (Ved revolveringsmast i Evjen, bestående trase):

En annen mulig plassering av transformatorstasjonen kan være ved revolveringsmasten i Evjen.

Dette vil imidlertid medføre en del opparbeidelse av området og avkjøring til anlegget. Området er forholdsvis begrenset, og en er usikker på om det vil romme et utendørsanlegg med doble samleskinner. Etablering av anlegget vil også medføre store kostnader i forbindelse med grunnarbeidet og sprengning.