132 kV Skjerka - Honna - Logna

(1)

Agder Energi Nett

132 kV Skjerka - Honna - Logna

Tilleggssøknad

Trasejustering på strekningen Skjerka Honna

2013-04-23 Oppdragsnr.: 5131440

(2)

132 kV-ledning Skjerka – Honna - Logna 2013-06-26 | Side 2 av 20

Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

Innhold

1 Innledning 6

1.1 Bakgrunn og innhold 6

1.1.1 132 kV-ledning Skjerka – Honna - Logna 6

2 Søknader og formelle forhold 7

2.1 Søknad om konsesjon for bygging og drift 7

2.2 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 8

2.3 Planbehandling etter plan- og bygningsloven 9

2.4 Andre nødvendige tillatelser 9

2.4.1 Oppfyllelse av utredningsplikten 9

2.4.2 Private interesser og grunneiere 9

2.4.3 Andre nødvendige tillatelser 9

2.5 Forholdet til offentlige og private planer 9

2.6 Kostnader 10

3 Beskrivelse av nytt trasealternativ (AI), Skjerka - Honna 11

3.1 Teknisk løsning 11

3.2 Trasebeskrivelse 14

3.3 Konsekvenser 16

Alternativ AI 16

Alternativene 1.2.I og 1.2.II 17

4 Bruk av eksisterende veier og terrengtransport ved bygging og drift

av ledningen 18

5 Referanser 19

6 Vedlegg 20

(4)

Forord

Agder Energi Nett søkte om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kV- ledning mellom Skjerka - Honna - Logna november 2012. NVE har med bakgrunn i innkommende høringsuttalelser bedt Agder Energi Nett om å se på en alternativ ledningstrase mellom Lognefjell og Honna.

Agder Energi Nett legger med dette frem en tilleggssøknad på et nytt trasealternativ på strekningen Lognefjell (Vondebergi) – Honna. Traseen er utarbeidet etter flere møter og befaringer med berørte grunneiere og Åseral kommune. I tillegg er det gjort en mindre justering av traseen øst for Skjerka transformatorstasjon, etter kryssing av vannet Øre.

Som en følge av trasejusteringen inn til Honna transformatorstasjon er det sett på to nye trasealternativer for tilknytning av Smeland Kraftverk til Honna transformatorstasjon. Begge trasealternativene konsesjonssøkes.

Tilleggssøknaden oversendes NVE som behandler den i henhold til gjeldende lovverk. Det ønskes uttalelse til omleggingene, samt en vurdering i forhold til tidligere konsesjonssøkte løsninger. Uttalelse sendes til:

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Maj.

0301 OSLO

Tilleggssøknaden er utarbeidet av Norconsult i samarbeid med Agder Energi Nett. Spørsmål kan rettes til: Prosjektleder Anne Tove Sløgedal Løvland, tlf.

994 07 330, e-post anne.tove.slogedal.lovland@ae.no.

Utredningene og informasjon om prosjektet for øvrig finnes på Internettadressen:

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Nett/?soknad=2399&type=

51

Arendal juli 2013

Torhild P. Fjermedal Anne Tove S. Løvland Seksjonsleder Nettutbygging senior prosjektleder

(5)

(6)

1 Innledning

1.1 BAKGRUNN OG INNHOLD

Agder Energi Nett søkte om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kV-ledning mellom Skjerka – Honna og Logna i november 2012 [1].

NVE har med bakgrunn i innkommende høringsuttalelser bedt Agder Energi Nett om å se på en alternativ ledningstrase mellom Lognefjell og Honna.

1.1.1 132 kV-ledning Skjerka – Honna - Logna

I høringsrunden kom det inn flere innspill fra grunneierne i området om at de ønsket traseen utenom de gode skogområdene. Agder Energi Nett har hatt flere møter og befaringer med grunneierne for å finne en trase som kan være akseptabel for alle parter.

Omsøkt løsning vurderes som et teknisk og økonomisk bra alternativ og Agder Energi Nett har på bakgrunn av gjennomførte tekniske, økonomiske og miljømessige vurderinger funnet det riktig å konsesjonssøke en ny trase. Ny trase er omtalt som trasealternativ AI.

Tekniske, økonomiske og miljømessige vurderinger av omsøkt løsning er redegjort for i kap. 3.

(7)

2 Søknader og formelle forhold

2.1 SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING OG DRIFT

• Agder Energi Nett søker i henhold til energiloven av 29.06.1990, § 3-1 [2] om konsesjon for bygging og drift av en ny 132 kV-ledning etter trasealternativ AI mellom Skjerka transformatorstasjon og Logna transformatorstasjon og alternativ 1.2.I og 1.2.II mellom Smeland kraftverk og Honna transformatorstasjon. Traseen er vist på kart i vedlegg 1og 3.

• Agder Energi Nett søker om å kunne bygge ledningen Skjerka – Honna – Logna med komposittmaster hvis det viser seg teknisk økonomisk riktig på

utbyggingstidspunktet. Dette er en endring i forhold til opprinnelig søknad fra november 2012.

• Strekningen Skjerka –Honna er konsesjonssøkt med line AL-59 454 (nov.2012).

Det søkes om å bruke line FeAl 95 på strekningen Honna-Logna.

Traséalternativ AI konsesjonssøkes som et alternativ i tillegg til tidligere konsesjonssøkte alternativ. Omsøkt justert trasealternativ AI er ca. 11 km lang og tilnærmet like lang som konsesjonssøkt trasealternativ A.

Tiltaket berører Åseral kommune i Vest Agder fylke.

(8)

Figur 1. Konsesjonssøkt trasealternativ AI og alternativ 1.2.I og 1.2.II

2.2 EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE

Agder Energi Nett tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. For det tilfelle at slike avtaler ikke fører fram, søkes det nå i medhold av oreigningsloven av 23.10.1959, § 2 punkt 19 [3], om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.

AI

1.2.I 1.2.II

(9)

Samtidig ber Agder Energi Nett om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.

2.3 PLANBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 01.07.2009. Det fremgår av lovens § 1- 3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kap. 2) og

konsekvensutredninger (kap. 14) gjelder for denne typen anlegg. Dette innebærer at det ikke kreves reguleringsplan for det omsøkte anlegget, heller ikke dispensasjon fra gjeldende kommunale planbestemmelser. Tiltaket kan også gjennomføres uavhengig av eventuelle regionale planbestemmelser.

2.4 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER 2.4.1 Oppfyllelse av utredningsplikten

Agder Energi Nett viser til utredningene presentert i konsesjonssøknaden av november 2012 og redegjørelse for konsekvensene i dette dokument. Agder Energi Nett mener at tilleggssøknaden med fagrapport Miljø dekker de vurderinger som påligger i henhold til energiloven med forskrifter og veiledere.

2.4.2 Private interesser og grunneiere

Det er utarbeidet liste over berørte grunneiere/eiendommer for de konsesjonssøkte trasejusteringene på bakgrunn av økonomisk kartverk og eiendomsregister (matrikkelen) pr. 05.07.2013 (vedlegg 5). I grunneierlista har vi søkt å få med alle grunneiere og rettighetshavere som kan bli berørt av det nye omsøkte ledningsalternativet. Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler.

Konsesjonssøker vil ta initiativ for å oppnå minnelige avtaler med alle berørte parter.

Tilleggssøknaden vil bli sendt til Åseral kommune, og alle kjente berørte

grunneiere/rettighetshavere og berørte interesser i området vil bli tilskrevet direkte med orientering om tilleggssøknaden.

2.4.3 Andre nødvendige tillatelser

Her gjelder de samme forhold som nevnt i konsesjonssøknaden av november 2012 kapittel 2.2.

2.5 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER

Alternativ AI går i sin helt gjennom LNFR- område. Alternativ 1.2.I og II går nede i dalen i et LNFR- område avsatt til fremtidig spredt bolig/næringsbebyggelse. Ellers går traséen i gjennom LNFR- område.

Forøvrig vises det til kapittel 5.2 i konsesjonssøknaden av november 2012.

(10)

2.6 KOSTNADER

Traseen er noe mindre tilgjengelig, men det går flere gode skogsbilveier inn til traseen som gjør at tilgjengeligheten er relativt god. I og med at traseen ligger høyere i terrenget og på mindre produktive skogsområder vil ryddebehovet være mindre i skogsområdene.

Trasealternativ AI går ikke parallelt med eksisterende ledninger, noe som gjør byggearbeidene enklere, mindre behov for utkobling og arbeid nær høyspent.

Kostnadene for det omsøkte alternativet AI er derfor vurdert å være tilsvarende som for konsesjonssøkt alternativ A.

Agder Energi Nett ønsker å bygge denne strekningen med komposittmaster såfremt det kostnadsmessig sett kommer rimelig likt ut som tremaster. Agder Energi Nett vurderer terrenget mellom Skjerka og Honna slik, at en her kan dra nytte av noe høyere master og lengre strekk mellom hvert mastepunkt. Norconsult har i sitt forprosjekt kommet fram til, at kostnadene kan komme rimelig likt ut. (vedlegg 22 til konsesjonssøknad av nov.2012).

Norconsult skriver at dette baserer seg på den erfaring som foreløpig foreligger fra

utbyggere og energiselskap, men peker også på usikkerheten på grunn av liten erfaring.

Agder Energi Nett ønsker erfaring med en lengre sammenhengende strekning med komposittmaster.

(11)

3 Beskrivelse av nytt trasealternativ (AI), Skjerka - Honna

3.1 TEKNISK LØSNING

Ledningen er i søknaden av november 2012 beskrevet med trestolper. Agder Energi nett søker om tillatelse til, alternativt å kunne benytte komposittmaster. Masteutførelsen blir i stor grad lik master med trestolper se Figur 2.

Figur 2. Prinsippskisse for konsesjonssøkt 132 kV-mast med trestolper eller kompositt.

Valg av materiale (tre eller kompositt) vil først bli avklart når ledningen er detaljprosjektert og prisene på komposittmaster kontra tremaster på det aktuelle tidspunktet er kjent. Det kan være aktuelt å bygge deler av ledningen med trestolper og deler med

komposittmaster.

For å klare å spenne over vannet Øre fra Skjerka til Hauaren må det brukes stålmaster, slik det er på dagens ledninger over vannet. Det kan i tillegg, på enkelte utsatte

strekninger eller på teknisk krevende punkter være behov for stålmaster, men dette vil ikke bli avklart før ledningen er detaljprosjektert. Figur 3 viser eksempel på aktuell stålmast.

(12)

Figur 3. 132 kV-stålmast.

Ledningen vil bli bygget med tilsvarende liner som konsesjonssøkt november 2012.

Ledningens utseende og dimensjoner er beskrevet i konsesjonssøknad av november 2012 [2].

På strekningen hvor ledningen fra Smeland kraftverk går sammen med ledningen fra Skjerka vil det bygges en dobbeltkursledning. Det kan også være aktuelt med toppline for kommunikasjon hele veien fra Smeland kraftverk til Honna transformatorstasjon.

Ledningen vil her bygges med gittermaster i stål og vertikaloppheng.

(13)

Figur 4. Mastetegning dobbeltkurs gittermast i stål. Ryddebelte og Byggeforbudsbelte ca. 29 meter. Gjennomsnittlig mastehøyde ca. 20-25 meter.

Figur 5. Kartbildet viser traseene for ny ledning fra Smeland kraftverk til Honna transformatorstasjon (rød strek). Blå strek er trase for ny ledning fra Skjerka. Der hvor rød og blå strek går parallelt vil ledningen bli bygget på felles masterekke (dobbeltkursledning, se Figur 4).

Alt. 1.2.I Alt. 1.2.II

(14)

3.2 TRASEBESKRIVELSE

Øst for Skjerka er traseen lagt om etter innspill fra grunneier. Traseen går noe lenger sør og følger i større grad den gamle 22 kV-traseen før den kommer inn i konsesjonssøkt trase fra november 2012.

Figur 6. Trasejustering øst for Skjerka. Grønn strek viser konsesjonssøkt trase fra november 2012. Blå strek viser justert trase som omsøkes.

Etter innspill fra Grunneier det sett på muligheten for å legge ledningen på østsiden av veien helt frem til Fiskeland/Rovledalsheii, men terrenget er sidebratt og skredutsatt. I tillegg er det på en strekning sørøst for Fiskeland ikke plass mellom veien og fjellet.

Ved Fiskeland er det sett på en mulighet for å legge traseen øst for veien for å få større avstand til bebyggelsen og unngå kryssing av dyrket mark. Det er dårlige grunnforhold i området og det er vanskelig å finne gode mastepunkt. Dette sammen med bratt terreng øst for veien gir utfordringer med å finne gode løsninger for en kryssing av veien. Omsøkt alternativ A er lagt noe øst for dagens 22 kV-ledning, som skal kables, slik at avstanden fra bebyggelsen på Fiskeland til ny ledning blir større enn den er i dag til 22 kV-ledning. Det vurderes også som mulig å unngå eller ha færre mastefester på dyrka marka nord for Fiskeland. Med bakgrunn i dette er det derfor ikke omsøkt en trasejustering på strekningen. Men det vil, i detaljprosjekteringen av ledningen, bli lagt vekt på å finne en løsning som gir så stor avstand til bebyggelsen som teknisk økonomisk mulig og at en i størst mulig grad unngår mastepunkt på dyrket mark.

(15)

Fra Vondebergi til Honna er traseen lagt om etter innspill, diskusjon og befaring med grunneierne på strekningen. Hovedargumentasjonen for å justere konsesjonssøkt trase har vært forholdet til bebyggelse og skog.

Figur 7. Trasejustering Vondebergi - Honna. Grønn strek viser konsesjonssøkt trase fra november 2012. Blå strek viser justert trase (AI) som omsøkes.

(16)

3.3 KONSEKVENSER

For generell konsekvenser av 132 kV-ledningen vises til miljøvurderinger i konsesjonssøknaden av november 2012.

Det vurderes som en stor fordel at ledningen, etter alternativ AI, kan bygges uten utkobling av dagens ledning. I tillegg unngår man nærføringsproblematikk flere steder ned i dalen. Omsøkt alternativ A har flere nærføringer, bl.a. nærføring til en hyttetomt som vist på figuren under, hvor beregnet magnetfelt vil være over 0,4 mikro Tesla.

Figur 8. Figuren viser hytte ved Torsland som ligger innen for 40 meter(skravert felt) fra senter av ledningen (blå strek) som er beregnet avstand hvor magnetfeltet vil være over 0,4 mikro Tesla.

Ledningen ligger noe mer klimatisk utsatt i og med at den går høyere i terrenget, men unngår i langt større grad skred og rasutsatte områder. Tilgjengeligheten er også noe dårligere enn for alternativet ned i dalen, men det er fler gode veier inn til traseen og tilgjengeligheten for drift og vedlikehold vurderes som god.

Behovet for rydding av traseen vurderes også som vesentlig mindre ettersom den generelt går i mindre produktive skogsområder.

Det er utarbeidet en egen fagrapport med miljøvurderinger av trasealternativ AI, 1.2.I og 1.2.II [4]. Under er det gitt et sammendrag av vurderingene i rapporten.

Alternativ AI

Alternativ AI følger terrengformene på en god måte slik den er foreslått og kommer i liten grad i konflikt med landskap, bebyggelse, kulturminner, friluftsliv, landbruk og skogbruk. Dette alternativet skiller seg vesentlig fra det tidligere omsøkte alternativet nede i dalen som hadde store nærføringskonflikter. Alternativ AI vurderes som et vesentlig bedre alternativ enn konsesjonssøkte, da det i denne vurderingen er valgt å vektlegge de positive effektene av å unngå nærføring til boligene. Nytt traséalternativ vil kunne medføre en viss kollisjonsfare for blant annet skogsfugl (orrfugl og storfugl).

(17)

Effektene av sanering av eksisterende ledning tas også med i den samlede vurderingen av tiltaket.

Eksisterende ledning krysser elvesletta og elva nær sentrum av Kyrkjebygd, går svært tett på bebyggelsen enkelte steder, og er svært godt synlig i dalen og det vil gi svært store positive effekter for landskap og bebyggelse å sanere eksisterende ledningen og flytte ledningen opp på heia.

Når det gjelder skredfare og kommuneplanens arealdel viser det seg at alle alternativer går tett opp mot aksomhetsområder /faresoner, men alternativ AI er vesentlig mindre utsatt enn konsesjonssøkt alternativ A.

Alternativ AI ligger rett øst for aktsomhetsområder for snøskred, unntatt ved Vondebergi der alternativet passerer gjennom et slikt aktsomhetsområde.

Aktsomhetskart er grove oversiktskart som identifiserer en mulig fare for snøskred og steinsprang. Kartene sier ingenting om sannsynligheten for dette. Mer detaljerte faresonekart må utarbeides for å si noe om sannsynlighet for snøskred og steinsprang. Aktsomhetsområdene for steinsprang er noe mindre enn for snøskred. Likevel går alle ledningsalternativer tett opp mot slike områder.

Alternativene 1.2.I og 1.2.II

Alternativene 1.2.I og 1.2.II fra Smeland til Honna vurderes alt i alt som nokså likeverdige. Begge har sine fortrinn og ulemper for de ulike teamene. For tema landskap og naturmiljø vil alternativ 1.2.II være å foretrekke, mens det for tema jord- og skogbruk er alternativ 1.2.I som vil være å foretrekke.

Alternativ 1.2.II er noe mer berørt enn alternativ I når det gjelder aktsomhetsområder.

(18)

4 Bruk av eksisterende veier og terrengtransport ved bygging og drift av ledningen

I søknaden fra november 2012 er det ikke redegjort for hvilke veier og riggplasser som kan være aktuelle å bruke i forbindelse med bygging av ledningen. Omtalen beskrevet i dette kap. dekker alle de konsesjonssøkte traseene.

I tillegg til offentlige veier, er det kun de private veiene og traséer for terrengtransport som er vist på kart i vedlegg 3 og 4 som skal benyttes.

Nødvendig transport vil skje på det ordinære vegnettet i likhet med all annen trafikk.

Det er ikke behov for tiltak på eksisterende offentlige veier.

Angitte adkomstraseer og riggplasser vil være aktuelle å bruke både for tidligere konsesjonssøkte traseer og riving av eksisterende ledning.

Terrengtransport

Terrengtransport er bare tillatt på traséer vist på kart i forbindelse med rydding og hogst i traséen og for transport av personell, maskiner og utstyr inn til mastefundamentene. Terrengkjøring i ledningstraseen er tillatt for samme formål. For å komme fram kan det være behov for å avvike noe fra traseen, der hvor det f.eks. er skrenter eller vann som gjør det umulig å holde seg innenfor rettighetsbeltet.

I forbindelse med skogrydding av ledningstraséen vil nødvendig terrengtransport mellom ledningstraséen og opparbeidet vei i hovedsak foregå langs traséer som er merket på kart. Men det er ikke mulig på forhånd å angi eksakt hvor all kjøring vil foregå. Dette vil blant annet være avhengig av vær og føreforhold. Kartfestede traséer må derfor betraktes som veiledende.

Riggområdene som er vist på kart i vedlegg 3 og 4 er ikke nøyaktig avgrenset, men angitt som områder hvor det er ønskelig å anlegge riggplasser.

(19)

5 Referanser

1. Agder Energi Nett. 2012. Konsesjonssøknad. Fornying av regionalnettlinje Skjerka-Honna-Logna (132kV/110 kV). Åseral i Vest-Agder.

2. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. Energiloven av 29.06.1990 nr. 50

3. Lov om oreigning av fast eigedom. 23.10.1959 nr. 3

4. Norconsult AS. 2013. Miljørapport. Tilleggsutredning ny 132 kV-ledning Skjerka Honna

(20)

6 ^Vedlegg

Vedlegg 1: Trasekart AI Skjerka –Honna –Logna

Vedlegg 2: Trasekart justert trase mellom Skjerka – Honna

Vedlegg 3: Kart over adkomstveger og kjørespor til trasé til AI med avgreining til Smeland kraftstasjon og eksisterende trase

Vedlegg 4: Kart over adkomstveger og kjørespor til alle omsøkte traseer Vedlegg 5: Grunneierliste

Vedlegg 6: Miljørapport fra Norconsult

Vedlegg 7: Notat fra Norconsult, tillegg Miljørapport, arter unntatt offentlighet.