P Abonnement kr. 10.00 pr. Ar tegnes ved alle postanstalter og

33. årg.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kuri hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

Bergen, Torsdag

4.

desember 1 9 4 7 . Nr.

49

- P- -- P

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. Ar tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektirens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.00, ellers kr. 16.00 pr. Ar.

A n n o n s e p r i s : Pristariff f i e s ved henvendelse til Fiskeridirekferens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ,Fiskenytt-.

Uken som endte

29.

november.

Udmerket linefiske i Østfinnmark og godt seifiske for Andenes.

Det tas småsild og mussa i Troms og Trøndelag, men det er knapt om høvelig agnsild.

I uken isom endte 29. november var det noe ruskete vaerforho~ld a Sør-Nlorge og gjennomgående noe bedre vaerforhold nordpå. Sild~efieket ga logså i sistie uke en del fangster i Senjadi~striktiet i Troms og i Trønde- lag. Briislingfisket ga nloen ifå fangster i Sogn

og

i Vestf jorden ved Tønsberg. Br,isling.trålingen i Skagerak er ,delvis avsluttet og det later til at de n~orske deltakere er fiornøyd med utbyttet. Bankfisket i Vest-Norge, lilreleldes håbrandfislret i Nordsjøen var hem~met av ruslre~va~. I VesBerålen tas det tiil deils gode seifangstter med garn for både Andlenes og Bø.

I Finnmark fortsetter det gode lliaefislre fra Vardø- BåCsdjord. Rusefisllret holder steg godt. Kyslhf,islreriene bor øvrig g a variabelt utbytte, til dels sinlått utbytte grunnet vaerforhlolldene.

Sildefisket.

I løpelt av siste uke har f~orsø~lrsfartøyet »Uran«

foretatt undersøkelser i fjorder på strekningen fra Tromsø nordovw på Finn~narlrslrysten i ~ n t i l Lalrse- fjord. Enlrelte steder har vaert påvist .bil dels bra forelromster, men i Finnmarlr er ,det for tiden ingen notbriuk. Gansike loven'de synles en meldling om &ore- lcolmster i Kva~lsiuindet nordifor Tromsø.

I Senjadistri~ktet har det og~så i siste uke foregått fiske etter simåfa~lkn krill. Tatt i betraktning at det er 30-40 notbru'k tiil istede

eir

fangstutibyttet, soim i uken lrom opp ,i 13 3001 hl alt levert til sildlemel, llite. Ellers har de4 i Ulsfjolr,d vært tatt 300 og p å Malangen 500 bl krill, slom er levert ti,l stildemel. Denne lrril er meget småfallen og gir psailctislr talt olvehode ikke noe oljeutbytte lav beiydning, derimot et bra mel.

På Helgeland ser det miadrle blra ut for sildlefisket.

I slutten av uken ble det tatt 400 hl bllandingssild på Breivik i Gildesliål, som b!le ilevert til sildolje.

På Oppebyfjorden i Trøn~del~ag foreg,ililr det også i siste uke en del ifiiske, men det vtar delvis uværs- h1indrungS Ulrepautlielt siettieis (til 41000 bl ileveilt, !til hermetikk.

l Taondheimsifjorden foregilclr det ganske bra fislrc

ved Levangel og derbil noe fiske li Åsenfjord. Uk'e-

partiet var på 12.000 hl, hvorav lelvert til salting 700,

hermetillrlr 800, siildolje 85010, agn 1.700 og innen-

landsbruk 3G0 hl. Etter hva det opplyses har her-

metilrkind~ustrien nå gått med på

å

ta hovesild (ilrlre

låssatt sild) også i Noregs Sildesalslags diistrilrt. B e

første partier ble levert 2. desember, nemlig ca. 400

hl rnulssa, som ble fisket ved Levanger. Det opplyses

for øvrig at #det nå e r ganlsike bra forelgomster av

imussa ved Levanger. Denne opptrer (til dels ren,

l

^{Nr. 4Q,4.} desember 1947

til dels e r det atslrilli~g småfislc ,i blant, således opptil 30 p~st. utkast.

Lenger sør har diet tikke floregått sildefsislre av be- tydning.

I Brislingfisket.

Også i folrløpne uke h a r det )vært tatt noe brilsling i Lpsterfj10,rden ,i Sogn. Brislingen står dypt og uke- partiet ligger n'eppe over 2500 skjepper.

I Oslofjorden har det iforegått litt brislingbasting ii V~estf)orden ved Tønsbe~g. Ulkepartiet skall være på 4-500 iskjepper levert til ansjosframstilling, mens brislingen vestpå anvendes til rø:liing, altså sardiner.

Det meldes n å at 'de samlete f,angster lf~or de enkelte no,rslie ldeltalrere i brisl~ingtrålingen ved Skagen lig- ger opptil 4 a 5 tønner. En'l~elte båter har sluttet av, men det later til at de solm har holdt ut e r fornøyde med resulitatet. Det skal vsrie 3 Egersundese og 3 Karimøybåter som har deltatt, dertil et fartøy østfra, et frfa Bergzri log et fra Kristiansand S. O m dette er den faktis~ke deltakelse er irnildlert,id ikke sikkert.

Fra Møre o g Måløy meldles det om en del ruske.

'vær li siste uke. Det ble imed ver1,diereiser og kort drifts- tild. Alesluind ,mielder om et ukeparti inklusive krabbe på 178 tonn, hvloraiv bare 27-28 tonn banlafislr, derav mest hå. Fos Måløy var partilet 38,8 tonn, hvorav

8

tonn lange, 3,5 tonn brosme og 18 tonn ha.

Fisket, min foregikk p å Norskerevet, var hindret av ruskevær log resulterte i 5 flangster p å tils. bare 20.000 kg, som ble levert i )Bengen.

Seifisket.

1 Det later nå til at det skal slå til med seifiske logså for Bø

ⁱ

Vesterålen. Det (meldes således at 2 garn- s~kjøyter h a r tatt 3000 og 4000 kg isei på Ytteregga.

Fra Andenes meldes det lom fulllt utror siste uke og bra seifangster nord av Kilakken. Båtene får 50 til 1000 stykker gj'ennomsnittlig ca. 400 stk. Ulreatbyt- tet al11 sei var p å 214 tonin, dertil ble det ila~ndbrailit mindre mengdler torsk, lange etc, og 245 hl lever.

&t ler lett avsetning på seilen.

Fli n n m a r li. Det rne1,dles lom meget godt fiske for Vandø, Båtsfjord, Berlevåg log Mehamn. Det tas

meget gode linefangster, især av torsk og hyse, og det opplyses at det til ,dels h a r vaert noe van~ske~lig

å

bli av ined \fisken. H u r t i g u t a n e h a r gått fullastete sarover og etter hva det meldles lasber

n å

2 direkte- båter for Englanid log 1 for Holland iset fisk.

Skreifisket.

F r a Trlomsø meldes at det var m~eningen

å

prove bankfis~ket for

å

undersøke (olm skreien skulle være saget opp. Imidlertid h a r det 'vært umulig

å

flå høve-

~lig agn, hvorfor det fo,relapig e r blitt med hensikten.

Ruse fisket.

Dette fiske hmolder iseg godt. I iu'ken ble dlet tilført Mosjøen 35 1300 idig levende torslr, Trondheim 40000

>kg, Ån~d~a~lsn~es 12 000 kg og Bergen 20 000 kg.

Trondheim ble dessuten tilført 5000 lrg levenrde sei.

I(ysffisRel for ovrig.

Fra Tromsø meldes lom godt småfilske innlenskjærs.

Byen ble i sislte uke tilifø,st 17 tonn torslr, 3 tonn lrveite, 6 tonin hysje log 0,4 tonn flyndre. For øvrig meldes dlet om variable fore!lro~mster og fangster. Stavanger melder at det er liten aktivitet. F r a Sønlandet mejldes det om en ukefangst av 5000 (kg sei log lyr flor strek- ningen Langesund-Fleilclrefjord. Det var en del ruskevær.

Det var llte reker på Sørlandet i siste ulre. Vær- forholdene hindret driften. Ukepartiet for Sørlan- det oppgis til 3000 kg, for Stavanger til vel 1000 kg.

Den

l .

desember gililt iteiniene i sjøen i Rogalan'd unnt8att for Soltiidal og Eigersund, hvor fisket be- gynte 15. oktlober. Det var glode værforhoId på \første fisltedag og etter hva det opplyses middells fangst- utbytte. Eksporten av h~uminer g å r fortsatt tregt..

I(rabbe.

På Mølre hadde en et ukeparti på 127 tonn. Det

store fislre fortsetter altså fremdeles. Det e r svaert

manige soim h a r kastet seg over krabbefisket på

Møre ,i å r og utbyttet h a r vært igodt - for de fiskere

s o n var gamle i traden utmerket. Måløy ble i

sliste uke tilført 7 (tonn (krabbe.

Nr. 49,4. desember 1947

Ferskfisktransporten med jernbane.

3. kvartal 1947 (alt i tonn.) Fisk brakt i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar til

22. november 1947.

Til

1

^{I alt}

Sendt fra

1 1 1

^Sve- _rige

¹ ₁

^Andre _land

_l

Fisltesort

Torsk..

. . . .

Hyse..

....

Lei..

. . .

Brosme . . . Kveite

. . .

17ly11dre

.

^,

.

. Uer

. . .

Steinbit..

..

---p

I alt

--p-

TvondJ6einz.

. . . Sild..

. . . . Fisk 3. kvartal 1. halvår

--p

111 -3019 Mot i fjor Bergen

Sild. . . Fisk . . . .

3. Irvartal l . halvår 1/1-3019 Mot i fjor

A

ndalsnes . . . Sild

Fisk

. . . .

-- 922,8 409,O ^p - 1331,8 3. kvartal

(

^{923.3/ 422.01 -}

1

^-

1

^1145,3

il Ierk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 43 138 hl Ennvidere oppgis 13 487 hl damp- tran, 168 hl anneri tran og 1857 hl rogn.

Mengde

tonn 36774

5 162 12425 441 1 8 4 5 511 434 1 0 8 2 58 674

Ilandbrakt fisli til T r o m s 0 i tiden 1. januar til

22. november 1947. 1. halvår

--

Anvendelse

--P-

Iset

1

^Filet

/

^{Saltet Hengt}

Anvendelse

Fisltesort

/

Mengde

1

^{-Iset p-}

¹

^Filet

¹

^Salte* Mot i fjor ^111-3019

^.

tonn

9665 967 1140

-

360

e

- -

12 132

N a r v i k Sild . . . Fisk

. . .

3. kvartal.

1. halvår

.

111 -3019 Mot i fjor tonn

19266 62 5 755 59 -

133 1 25 276 tonn

7 719 4 115 5 292 22 1 8 4 5

511 301 1 0 8 1 20 886

l i

^tnnn

i

^tonn

i

^tonn

i

^tonn

i

^tonn

tonn 124 18 238

-

-

-

-

--

-

380

Torsk

...

Sei.

. . .

Lange.

. . .

Brosme

. . .

Hyse

. . .

Kveite

...

Gullflyndre

. . . ...

Smørflyndre Uer

. . .

Steinbit

. . . ...

Håbrann

. . .

Maltrellstørje Reker.

. . .

Mosjøen

Sild . -

I

^-

I

^-

1

^-

1

^-

Fisk

.I

^{431,OI 80~71}

. . . .

--P .- ^-.-.-p 511,7

3. kvartal 431,O 80,7 - ^, 511,7

1. halvår

.

111 - 3019 . Mot i fjor A d r e stasj Sild

. . . .

Fisk . . .

3. lrvartal 1. halvår

.

L - --p

111--3019 Mot i fjor Iitle landel

I Andre.

...

t _- ^{-P p-} -1

-1

^P

=-

I a l d 466:l 195:11;7/ 1 5 8 8 3

-

_1,o

--

1 ^,,U:: 1

^o,,

. - - . -- - - -

-- 163,6 1,9

- 25,2

1 ^-

Melding fra Fiskeridepartementet.

1'å grunn av det diirlige silclefislie og cleil vanske-

Sild . . . . k I 58,51 1 8 7 6 203,O - Fisk . . .

3. kvartal 1. halvår

1

^449,l

lige agnsit~iasjon har prismyndighetene gitt Not- fisliarsaii~sli-ipf1,aden adgang til

å

saintylclie I at silcl

111 3019 . Mot i fior

av slørselse

13-16Y2

cm selges til agnforhandlere

til

gjeldende pris f,or salg til hermetikkfabriklier.

l) Herav 29,O til Sveits, 202,8 til Italia, 67,5 til Dan- mark og 0,4 tonn fisk til Finnland.

V,ideresalgsprisene for agn bilir uforandret.

Ut-

landet.

^:

Svensk ))Oversikt av fisket.<<

Avenska Vaatkustfiskarene s olrloberriuniiner shriver føl- gende (iorkortet) :

kor øyeblikket later det til at vestkystfisket slral g å en bekymringsfull periode i mote. Det er avsetningen det står på. Vinterens kiske baseres hovedsakelig på sild. Så langt tilbake en kan liuslre har denne vintersild v ~ r t en eksport- artikkel. Tyskland har kjøpt del meste i iset stand. Når n2 dette land ikke lenger opptrer som kjøper og vi heller ikke liar noe annet marked, er det rimelig at bekymringene hoper seg opp. I fjor kjøpie polakkene betydelige mengdesr salt og fersk Fladensild, men i å r har de ikke vmrt i markedet, tross at selgerne har gjort store aiistrengelser.

Det ser smått ut med utsiktene til å slutte forrelninger på Polen også. Polakkene har selv en trålerflåte som fisker for å dekke landets behov. Derine trålerflåte har basis i Gøteborg, og utrustes derfra.

Fisket i Nordsjøen har kastet lite av seg i sommer- månedene, og ytterst få båter har kunnet fylle sine kon- lingenter for direkte levering i England. I tideii 1. januar til 31. august andrar disse leveringer til 213 fangster til verdi 2% mill. svenske kroner, eller tredjeparten av fjorårs- forretnirigen i samme tidsrom.

Flere av høstfiskeriene har allerede pigått en tid. Hum- merfisket har gitt et middelmådig utbytte, men prisene har på grunn av de små tilførsler vært ganske høye.

Brislingfisket begynte i midten av september, men var til å begynne med helt mislykket. Brislingtrglerne sorn lan- der sine fangster i Gøteborg og Lysekil, og fisker i Katte- gat, har derimot gjort det bedre.

Trålfisket etter sild på Fladengrunn trakk seg mot over- gangen september-oktober sørover, og fartøyene holdt de første uker av oktober det gående på nordkailten av Dogger- bank. På denne tid gikk flere lag over til å fiske i hjemme- farvanli.

I november måned har fiskerne i stor utstrekning g i t t over til fiske i hjemmefarvanil, men fangstene har med unn- tak av enkelte dager vaert små.

November er vanlig e8n måned med rnegel u v a s og rela- tivt liten fangstmengde. Mange av motortråleriie har inn- rettet sitt fiske på brislingfaiigst. Trålerne har tatt rniddel- mådige brislingfangster, som for det meste lia!- v a r t solgt til bra priser. Lørdagene har imidlertid som vanlig v a r t dårlige dager for avsetriingfn, idet herinetil~lrfabril~lrei~e soin er den største avtaker, har hatt vanskelig for å skaffe seg nrbeidslrraft ved iilreslciftei.

Brislingtrålfisket tok til ved minedens begynnelse, og ei1 traff på ganske gode forelcomster mellom Måseslcar og Slragen. Varen var av ineget fin kvalitet.

Det har vmrt forsøkt med drivgarlifislce vest for Måse- skar, og mot midten av måneden ble det tatt gode fangster av stor sild. Dette tyder muligens på at den sild som trålerne fikk lenger vestpå nå har seget inn p i dypet utfor svenskekysten.

Snurrevadfislrerrie har i nom tid tatt gode hyse- og rød- spettefangster ved Hanstholmen. Det ilar i høst også vmrt rikelig av små rødspette i Kattegat.

En del motortrålere har i det siste fisket iitfor Egersund og har tatt gode hysefangster. Takkelt være dette kunne en del båter få utnyttet sine lisenser for le,rering i Storbritannia, selv om det meste ble levert i Gøteborg. Hyse er nå blitt en sterkt etterspurt fisk, som blant annest finner avsetning i betydelige mengder i Stockholm.

Det gis nå prisgaranti for de mest alnrinrieligc fiskeslag.

Nyliig har styret for Vastkustfislc også bcdt om prisgaranti for lange hos Livsmedelskommissionen.

Y

2z.z.z.Tsz----

De-svenske sildeimportører er misfornøyde.

Bladet »Svenska Vastkustfisl<aren(ts noveinbernuinmer inrie- holder følgende artikkel:

At sildimportørene og fiskerne ikke riktig er av samme mening med hensyn til importen, forstår en fiillt ut av en uttalelse som direktør Lars Ryberg i Stockholm har gitt til bladet »Fri Kopenskap« av 23. oktober. Vi gjengir uttalelsen:

»Av den opprinnelig omforente importen av saltet islands- sild på 60000 tønner i handelsavtalen mellom Island og Sverige, kan vi som belrjent bare regnei nied a få høyst 15 000 tønner. Til dette kommer en import av ca. 50 000 tønner islandssild fra Norge. Dette utgjør tilsammen 65 000 tønner - et ganske ubetydelig og selvsagt utilstrekkelig kvantum sammenliknet med førkrigsnormalen på om lag 250 000 tønner.

For konservesindustrien blir kvantumet praktisk talt det samme som for saltsildhandelen.

F r a Norge får denne 30 000 tnr. islandssild, o g ytterligere reserveres 35 000 tønner av de svenske islandssildfiskernes fangster for konservering. Hvorvidt denne kbantitet vil vise seg tilstrekkelig til dekning av etterspørsel skal jeg la iisagt, lionservesfabrikkene dekreterer visstnok at de har vanslrelig- heter med å utnytte den tilgjengelige arbeidskraft, hvilket jo Iran synes merkverdig i disse tider da andre industrier beklager seg over mangelen på arbeidskraf;, men på den annen side synes man iiiiidlertid å mitte anta at mangelen på blikk skulle umuliggjøre pakning av større kvantiteter.

Derimot hersker det ikke tvil om at de 65 000 tønner saltet islandssild, som tillates omsatt fra 1. deisember, ikke tilndcr- inelsesvis dekker etterspørselen. Tallene fra førkrigstiden viser tydelig det som kan lronsumeres. Meg synes det mer- kelig at en i tider som disse, når det skal spares, tvinges til å kjøpe den ulike dyrere koiiserverte silden.«

Herr Ryberg framholder i forbindelse hermed at salgs- forbudet for islandssild, som n a r n ~ e s t skyldes ai myndig- hetene ønsker å få fladendden innarbeidet p i markedet, sil<l<erlig omfatter de beste salgsmåiieder aug~ist, september og olrtober, på en tid hvor blant aililet tilgangen på ny- poteter stimulerer etterspørselen, men at dette dog ikke inne- baerer noe tilbakeslag i avsetningen, så lenge som etter- sparselen er meget større enn tilgangen.

En av Stoclcholms større sildehandlere, herr A. Lindqvist, har også uttalt seg til samme blad og sier b k n t ~ ~ i ~ i l e t : »Jeg kan ikke hjelpe at jeg finner myndighetenes framferd i og med avsetningsstoppen av en vare til fordel for et øket konsum av en annen mindre ettertraktet vare, meget betenke- lig, for ikke å si direkte feilaktig. I dette tillelle kan en faktisk tale om konkurransebegrensnirig.(<

1939:

250.000 tnr

Som ovenstående klisje viser t a r sildehandleren seg bek tenkt om haken når Iian ser hvor langt importen har krøpet ned i forhold til 1939. Hvordan ville det vel v z r e om den store interessen sattes inn på å få svenskfanget sild Icjent og anerkjent først og fremst?

Så langt vi forstår ville det vel også viere mer lojalt mot våre myndigheter, og en hjelp i valutavansliene, om også sildehandlerne gikk inn for å handle svensk og begrense importen så meget som rnulig.

I

Sverige er der nå fremlagt forslag om fiske- redskapsforsikring.

~Stockholmstid~iingen« skriver den 15. iioveinber følgende:

En fiskeredskapsforsikring bygget p i 1ol;ale gjensidige forsikringsforeningtr Ioreslås av den i fjor nedsatte Iiommi- sjon. Initiativet til dannelse av fiskeredskapsforsil<ringsfore- takender bør kunne utgå fra a!lerede bestående fiskerorgani- sasjoner.

Koinmisjonen regner med at det må opprettes en forsik- ringsforening for vestkysten og en annen for sørkysten. På østkysten anbefaler kommisjonen at det dannes et antall foreninger med virkeoniråder begrenset til ett eller et par len.

Forsikringspremien sltal ikke baseres på verdien av red- skapet, men på fangstenes veirdi. Premien bør fastsettes til 1 prosent av bruttoverdien av solgte fangster. Ettcr som en p å denne måten fastsatt iorsikrinpspremie ikke kan varieres _- -

rned hensyn til uliklieler i risiliohenseende nielloni forsilcrete redskaper foreslår konrnis~orien en gradert egenrisilio. Red- s l i a ~ e r med stor tapsrisiko skal p& ilentie måte b a r e en større egknrisilro for forsiltringstakeren enn slike redskaper, som sjeldnere skades eller g i r tapt. Egenrisilioeris størrelse skal fastsettes overenssteminende med erfaring, og beregnes å ville variere niellom 20 og 40 prosent av qliadebel~pet.

Innen forsiliringskoreningene bør det dannes et fond så stort at det Iian utjevne normale variasjoner i skadeomfanget.

Av de oversliudd som måtte oppstå slial for det førstelhvert år avsettes 25 prosent til dannelse av et reservefond. Stats- støtte bør hovedsalrelig bare Iron-inie på tale ved liatastrofe- artete opphopninger av skader - alle norniale skader bør dekkes av fiskernes egne premier. Det fores1.i~ dog gitt visse organisasjonsbidrag.

Med hensyn til vanskelighet~ne som er forbundet med å beregne størrelsen av de påkrevde prtinier, loresliir Icoiiimi- sjonen premietilbakebetaling som regulator.

Nr. 49,4. desember 1947 Fisk b r a k t I land i M B r e og R o m s d a I fylke i tiden 1. januar - 22. november 1947.

I 1

Anvendelse

Fiskesort Mengde --

I I

^Iset

ⁱ

S a l t e t l ~ e n g t Her- inet.

. . .

Torsk

. . .

Sei.

. . .

Lyr

. . .

Lange

Blålange

...

. . . Brosme

...

Hyse

Lysing, kolmule

.

^.

. . .

Kveite

Gullflyndre, rødsp.

. . . .

Cmarflyndre..

Ål

. . . ...

Uer (rødfisk)

. . .

Steinbit

Makrell

. . . . . .

Skate, rokke Annen fisk

...

...

Håbrand

...

Pigghå

. . .

Makrellstørje Hummer

...

Keker

. . . ...

Krabbe

Talt Herav til:

Ålesund . . . Icristiansund N . . . Smøla

...

....

Bud-Hustad Ona- Bjørnsund Rremsnes

. . .

. . .

H a r a m . .

. . Søre S u n n m ø r e .

...

G ~ i p

Kornstad.

. . .

-- -

. . .

Lever hl

tonn 1 026 2)6 384 1

o

6 133 21 1 1 800 760

A

944 3 1 15 25 4 3 5 261 83 136 1225

-

77 64 2 235

tonn 965 l)5 035 1

o

753 34 348 755 - 935 31 15 25

3 3 5 261 83 136 1 223

A

77 64 199

tonn tonn t o n n 5 5

- 1

⁶

718 279 302

l) Herav 65 tonn filet. 2, Herav 50 tonn brukt til fislremel.

I-iver fislier sorn tilsluttes en av Forsiliririgsforeriingene skal gå inn iiied hele sin redsliapsniasse. l<oniiiiis~o~ieii tilrår også at fiskerne på de liyststrelininger hvor det er behov for båtforsikring, stimuleres til også å ordne med båtiorsiliring samtidig ined at redskapsforsikringen skal organiseres. Til slutt foreslås forsl<jellige måter for offentlig liontroll og overvåking av foreningenes virlcsomhet.

Det

hollandske sildefiske.

.

I uken som endte 13. noveniber ble det av holldridslie fiske- Idrtwyer i egne havner !Iniidbralct h 3 319 fiskpakliete !ønner saltsild samt 2102 tonn fersksild. Siden sesongens begyn-

l ^Nr.

^{49,4. desember 1947}

nelse den 17. niai er det blitt ilandbrakt tilsariiiqieri 237930 tønner niatjeesild, 218 568 tønner fullsilci, 291 931 tønner steurharing (overgangssild) og 28 777 tønner ijlehdring (tom- sild). Tilsammen 777206 tønner fiskepakhet saltsild, hvortil kommer 28571 tonn sild ilandbrakt i fersk stand.

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 22. noveinber ble det I Sverige ilaiid- brakt 17 tonn garnsild, 221 tonn tr5lsild og 388 tonn snurpe- sild. Trålsilden er tatt ved Haken, nordvest av Shagec og i Kattegat, snurpenotsilden V. Måseskar og Tockeii. Siden sesongens begynnelse 1. juli er der ilandbrakt 177 tonn garn- sild, 25 992 tonn trålsild, 411 tonn snurpesild, tilsanimen 26580 tonn iiiot 23 119 tonn i samme tidsrom foregående sesong. I inneværende sesong er det blitt saltet 12 948 tonn sild, mot i foregående sesong 10 281 tonn.

Bioloaen

dr.

Clark om det sterkt reduserte

Svensk landssammenslutning av fiskere.

Ved et møte mellorn representanter for Ostl<~istfisl<ar~~as, Sydl<ustfiskariias, Insjofisl<arnas og Vastkustfiskariias central- forbund samt Skåiies fiskareforbund i Gøteborg 19. november besluttet man å danne en landssam~nenslutning for alle sven- ske fiskere. Navnet på den nye sainmenslutnigiieil blei Sve- riges fisltares riksforbund. Det ble utsett et styre bestående av: Herrer Hilmer NIyrgreii og Folke Jonssrin fra Ostkust- fiskarna, herr Knut Carliind f r a Sydkiistfiskarna, heirr Hans Levin f r a Skånes fiskareforening, herr Gøsta Høgsirørn fra Insjofiskarna og herrene R~irger Utbult og Samuel Corne- liusson fra Vastkustfiskarna.

Norsk ferskfisk til Storbritannia

1.

kvartal

1948.

Rådgjerder til iiiotvirltning av ventete clårl~ge transportfor- hold, gitt av fiskeriattasje Carsten Hansen.

I en l~ressekonferarise 18. 11ove.rnber påpekte Sir Stnfford Cripps de britiske jernbaners sterkt nedsatte evne til å av- vikle godstrafikken til vinteren, på grunn av mangel på riil-

-

sardinfiske på Stillehavskysten. lende materiell og samtidig stigende transl~ortbeliov.

Eksempelvis nevnte han at inan til vinteren villle få å Biolog Di-. Frances N. Clark i »Marine Fis!leries« skal million tonn l<ull og niillioner tolln jern og ifølge opplysninger i »San Francisco Commercial Neilvs« for stål elin siste og at man 5 k 000 færre 4. novembei-, ha uttalt at sardinindustrien på Vestkysten frues jernbanevogner til denne transport. Sir i;tnEford

med undergang. Årsaken hertil er at industrien i lang tid så fordret jernbailearbeiderne til å seg overtidsarbeid til å si har skrapt bunne11 hva sardinbestanden angår enhver tid, søndag som hverdag, for at godsvognene !<unne

Dr' 'lark at det var en tid da sardinei', 'Oin bli holdt i best mulig stand, og ba fraktkirndene holde folk gyter utenfor Mexicokysten, hadde sin vandring så langt nord i beredsl<ap for lossing av jernballegods til el1 llvill<en soln som til Britisk Columbia. Etter hvert som det ble fanget mer l,elst tid på så vogneile l<oln å tjene som gods- og mer fisk innskrenket sardinen sine vandringer nordover. lagre, men stadig rullende materiell.

I siste sesong er der i det hele tatt ikke fisket sardiner Selv om reparasjon og nybygging av jernbanegodsvogiler utenfor Britisk Columbia, Washington og Oregon.

blir betydelig påskyndet, riegnet Sir Ctaiford Cripps med en Tilførslen til fabrikkene rundt San Francisco og Monter- Inangel på tilsammen 100 OOC vogner til trarisport av rey har vært helt minimale. jern, stål o g alle andre varer til vinteren.

Fra t o ~ ~ s e s o n g e n i 1936-1937 øket fai'gsten fra Det ,,i, erindres at forholdene omkring innlandstranspor{erl 28 000 tonn til hele 800 000 tonn. av norsk ferskfisk fra Tyne Commission Ouay var ten~melig

I depresjonsårene ble sardinen ytterligere beskattet ved at sikdemelfabriltl<er (reduction plants) opererte på havet utenfor kysten, og tok imot fangst uhindret av de begrens- ninger som de respektive stater hadde fastsatt sorn maksimal- fangster. Millioner av sardiner ble fanget og brukt til frain- stilling av mel og olje.

I mange å r Ilur det v ~ r t drevet undersøke1,ser angående Arsaken til nedgangen i sardinbestanden. Havstrøinmen, !<ri- gen og lorandring i havvannets saltholdighet her er blant annet blitt acført som grunnen for sardinens iorsvin~ien.

Men, hevder Dr. Clark, den virkelige årsak er at det har vært fisket »større l<v:rnta sardiner enn tinturen tiar repro- dusert..

Etter toppsesongeii i 1936- 37 liar den årlig? fangst på grunn av eltstraordinare gode gyteforhold holdt :eg på 0111- kring 600 000 tonn.

Nå derimot er fangsten I,atastrofll l(1ia1111. Nordvest- fiskerne er arbeidsløse. San Francisco-sesongen har bare gitt en avkastning på under 100 tonn. Monterrey-szsongen p i ca. 5000 tonn. Fiskefartøyene har derfor @att til fiskefeltene i det sørlige IZalifornia, men endog der har fisket vrert betydelige under de tidligere års gje~inonisnitt. I den første fangstmåned innbrakte fisket 62 000 tonn mot 85 000 tonn i samme tidsrom i forrige sesong, og det til tross for at der i å r fiskes med dobbelt så mange båter.

-

prekære under kukd'e,perioden i 1. kvartal i år. De norske ruteskip o g atskillige ekstrabåter brakte samtidig store mengder norsk vintersild til Ministry of Food og ferskfisk til privatimportørene for lossing på Tyne Cominission (_)uuy.

Der oppstod de største vansker med å skaffe jernbanevogner i tilstrekkelig antall til videretransporten av alle disse varer.

For første gang siden krigens slutt tillot rilyndiglietene bil- materiell anvendt til transport av fisk over lange distanser, for å forebygge en opphopning av de lett bedrevelige varer, men likeveil gikl< innlai~dstransporten tregt.

Ifølge S i r Stafford Cril~ps'suttalelser 18. novernber lian man vel g:t ut fra at der også for fisltetransporten blir inn- skrenl<iii~~g i jernbaitciies vognirlateriell I<otriii~eiide vinter, samrneiilil<iiet ined siste vinter.

Der er grunn til ;i tro at der i 1. kvartal l948 vil bli skipet atskillig større inengder norsk vintersild og ferskfisk til Storbritanriia eini tilfelle var i 1. kvartal i år. Selv om v a r e t over nyttår ikke skulle bli så kaldt som i begynnelsen av dette Ar .må der regnes rned store transportvansker o111 all no8rsl< sild og fisk med ruta- og eil<strabhter blir losset i Tyne.

J e g forutsetter at det over nyttår blir aktuelt å anvende en del ekstrabåter til fersl<fisl<trrinsporten fra Norge, og vil anbefale at disse destineres til Griinsby. Derved vil de?

norske fisk kunne fordeles fra to knutepunkter, Tyne og

NY. 49, 4. desember 1947 Grniisby, soiii ei- iiiiistillet p2 fisl<etiarisport både pr. jern-

bane og lastebil. Loiido~i-i~lil~ortøre~ie vilie til dels kunne :tiide eget bilmateriell til Grimsby for å hente fisken.

Tyne-importørene har en så vidt stor k~indekrets i Midt- Liiglaiid at også de sikkert gjerne vil I<jøpei en del fisk for lossing i Grimsby.

Ved en slik fordeling av ferskfisken på to lossehavner, for å lette videretransporten i England i den norske hoved- tesong for sild og fisk, tror jeg de norske eksportører kom- nier å tilfredsstille alle sine gamle kunder blant i~iiportørene i Tynedistriktet, Airidt-England og London.

Den britiske trålerfederasjon foreslår overfor regjeringen større maskevidde.

Vi gjengir fra »The Fishing News. 22. noveinber:

»British 'Trawler Federation« har foreslått overfor re- gjeringen at Storbritannia bør g å i spissen i gjennomføringen av større maskevidde, uten å vente på fiillstendig ratifilia- sjon f r a de andre land som bereres av overbesl<atnings- konferansens kjennelse.

Regjeringen overveier imidlertid for nzrværende å øke ini~iin~uinsstørrelsen av den fisk sorn tillates ilandbrakt og solgt i Storbritannia. British Trawler Federation har under- streket at dette vil være nytteløst med. mindre niaskevidden sartitidig bl,ci øket, idet ~~iiderrnålsfisl<en bare ville bli av- stengt fra oinsetning, men ikke fra å bli fanget og drept.

Federationen understreker at en like stor vektmengde som den av småfisk ilandbrakte blir drept iiiider tråling og styr- tet p h j ø e n igjen.

En ~ v e r b e s k a t n i n ~ s d e b a t i Parlamentet.

D-et har nylig v z r t ført en debatt i House of Coniinoii~

i det britiske parlament om overbesl<atningsproblemet. Det viktige spørsin81 ble debattert med stort alvor. En gjengir

»i-ish Trades Gazette«s referat i bladets utgave for 22.

november d. å.:

»Vi vet ~t rnalvnreforsy~~ingene i Europa er sd knappe ot del(e alene ka11 friste til i overbeskatle, men hvis vi iliRe begrenser ove1~6eskatrzirzgen vil vdr fislzerin~riizg bare gi tiggere~zs sltjerv fil dem sorn gjjør arbeirlet. Grn:znvolle~z vil Illi rykket bort under n ~ e r i n g e n innen hort tid.«

Disse advarende ord om virkningen av fortsatt overbe- ukattiing av Nordsjø- og vestl<ystbanl<e~ie ble uttalt av par- I;iiiie~iisinedleii~met for Lowestoft, Mr. Edward Evans, under clebatten om dette spørsmål i underkuset siste uke.

Mr. Douglas Marshall (Bodmin) åpnet debatten niecl å Esaiilsette krav om at det måtte bli opprettet en »White Fisli Coniinission, og sa: I løpet av 2% å r har jeg gjentagne ganger bedt iilinisteren om å opprette en »White Fisli Coin- iiiiscio~i«. I loven av 1938 står det følgeiicle: Det skal ullprettes en l<o~iin~isjon inider ~ i a v n White Fisli Coii~riiissioii.

Del var i 1938 og nå er vi i 1947.

I 1916 ble det satt opp en internasjonal lioiivensjoii oiii vare.tal<elseii av viktige fiskebanlcer i iiærhete~i av cle britiske oyei. Ilvor inange land har ratifisert denne I<onvensjo~i?

Ilel er blitt meg ineddelt at nedgangen i noidsj~f:ingstene er nieget betydelig, og at gje~i~ioiii~i~iitsstorrelseri av fiskeii cr i~~elget rilindre enn for. Jeg har lier et brev fra en skipper som skriver, at innen ennå et Rr vil de .:om tråler i Nordsjøen ikke være i stand til å tjene til livets opphold.

Vestkystsaken er absolutt forferdende med hensyn til lysingbestanden. Overbeskatningen her skyldes. hovedsakelig

det i~itcrisiverte spanske fiske. Jeg ber Uiiderhuzet bemerke seg hvordan disse flåter Iiar øket. De er blitt li1 en veri- tabel armada. Den splnske lysingfangst i 1945 viste vold- som økning, og totalfangsten ble rel<ordinessig. Gjennoni- snittlig er den lysing som fås i Spania K Ib. De tar både stor og små fisk, og selger dem i forskjellig prisl<lasse.

Dette til samiili~,nlikning med 6 d pundet i England. Er det 115 dette tidspunkt tilrådelig ikke å invitere Spania til å delta i den rådgivende komite som ble opprettet etter den nilernasjonale konferanses møte. Med mindre det lar seg gjøre å få en operasjonsavtale, kan det hele resultere i en sørgelig slutt for en havn som for eksempel MilEord Haven.

La oss iklte glemme: den store sikkerhetsverdi Milford Haven og liknende havner hadde under krigen og nytlen derav.

Landbruks- og fiskeriministeren har framsatt visse for- slag irred hensyn til l<ontrollen med de fiskestørrelser soin tas. Jeg holder her i min hånd en »Dover sole. og »dab.

(2 flyndrefisl<er) som er nøyaktig av de størrelser soin fore- slås. Jeg har tatt med meg disse to fiskene for at mini- steren ved selvsyn kan overbevise seg om hvilke størrelser han foreslår. Dle er små. Det er blitt foreslått at hvis fisk under en viss størrelse fås, da skal de ikke ilandbringes.

Men det stanser ikke neddrepingen av umoden fisk. Det inedfører bare at småfisken styrtes tilbake i havet; i stedet for å bli ilandbrakt. Problemets eneste løsning er å komme til enighet om størrelsen av maskene i de redskaper soin brukes.

I dag spurte jeg »the Parliamentary Secretary to the Admiralty. om han kunne gi oss en forsikring om at an- tallet av fiskerivaktskip ikke ville bli redusert. Svaret var følgende: »Jeg beklager ikke å kunne gi noen forsikring heroin, men enhver midlertidig nødvendig svekkelse av flo- t i l j e n ~ styrke vil ikke berøre dens evne til å yte fiskeflåten behørig beskyttelse.. For et utilfredsstillende svar. Herr ministeren er meget vel bekjent med at det er absolutt nød- vendig å beholde disse fartøyer.

Nå kommer jeg til det jeg anser som det viktigste, og til et forslag soin jeg har den aller største tro til. Det er på tide at det utnevnes en s;erskilt nlinister (Parliamentary Secretary) for fiskerinæringen - en minister son1 kunne samarbeide med landbruksministeren, son1 nå også er fislieri- minister.

Fiskerinæringens saker utgjør et heit arbeid for en Iiianii, og en bør ha en minister til å ta seg av disse sllterie, så at saliene ikke blir lagt til her og der, når landbruksn-iiiiistereii har ledige stunder Fra landbruksaffærene.

Mr. Edward Evans (Lowestoft) fortsatte clebatten og ilt- talte: Jeg tror at vi kari skapes om til et fiskespisende folk sammenlil<iiet for eksernpel med de romersk-l<atolsl<e inicldel- Iiavsfolk, dersom vi byr frain ikke biix en got1 kvalitet, iiieii også et rikt utvalg. Det gis overhodet ikke inuligheter for at Nordsjøbestanderi si<al ta seg OII~I, med mindre en sørger for at iiinoden fisk får bli i havet og vokse seg gyteferdig.

Mr. W. S. Dutliie (Bdtiff): Mitt innlegg i debatten oiii- fatter kystfisket. Med snurrevad- og trålfisket er utryddel- sen av iimodeii fisk uunngåelig. Våre anstretigelser bør gå it på a få &et niasl<estørrelseri så meget soin mulig.

Der er også andre krefter soin forminsker bestanden på bankene. En av disse eir at en styrter iisolgt fisk tilbake i havet. Det forurenser bunnen og dreper ungfisk eller til- trekker skadedyr.

Mr. Marshall: Også torskehoder.

49,4. desember 1947

Mr. Duthie: Jeg vil innstendig anmode lierr iniiiisteren oin å la undersøke måter og midler hvorpå våre spiselige fiskearters naturlige fiender kan bli ødelagt. Den verste av disse antar jeg pigghåen er. I Orkenøy- og Shetlanclsom- rådene er hysen rett o g slett forsvunnet på grunn av de enorme invasjoner av pigghå i disse områder. En annen fiende er breiflabben, som er et glubskt rovdyr. En som ble fisket hadde 3 store hyser i niageposen og en anilen større fisk i munnen. Hvis fruktbare undersøkelser Itunne lede til utryddxgsecn a v disse fiender, tror jeg at mange av våre bekymringer om fisket ville falle bort som følge av at så meget mer ungfislt ville få anledning til å vokse opp.

Squadron-Leader Kinghorn (Great Yarmouth) : Overbe- skatningen har allerede uttømt Nordsjøen. Jeg tror at det trenges noe mer enn rett o g slett en økning i masltestørrelse og forbud mot trål i visse områder. Det later til at Nord- sjøen og andre fiskebanker fremdelies er de rene mysterier for menneskeheten. Silden har forlatt oss ennå en gang i denne sesong. H a r vi virkelig tilstrekkelig Itunnsltaper til å kunne fastslå hva som skjer med silden? Et av de for- hold som slår mecg med den største engstelse, er at vi nå står overfor en av de vendepunkter i historien der silden forlater oss og t a r veien annet steds heil. Noe slikt hendte i Middelalderen, da silden begynte å forlate baltislie farvann for å vise seg ved våre kyster o g Ila grutinen til vårt silde- fiske. En grunn til at vi har dette niinisteriuin med til- knyttete funksjoner, er at det skal bli anledning til å finne ut hvorfor vi kan fravriste havet rundt våre strender nærings- midler, slik vi gjør det. \li har behov for meget mer forsk- ning.

Mr. George Brown (Joint Parliamentary Secretary to the Ministry of A. and F. - ministerens representant) uttalte som svar på de framsatte spørsmål, følgende: Med hensyn til The White Fish Commission, slilc som vi oppfatter det opprinnelige forslag, er vi ikke sikre på at det vil bli så effektivt som forutsatt i den form, men vi er alvorlig inter- essert i å undersølte hva vi kan gjøre etter disse retnings- linjer.

Med hensyn til vitenskapelig organisasjon og forskning uttalte Mr. Brown: For England og Wales har vi nå 3 s inder søl tel ses fartøyer i sjøen. Vi har ei1 stor tråler for fjerne farvann, som ikke er sjøsatt ennå, men den nærmer seg fullførelse. Vi har »the Marine Biological Association.

i Plymouth, som nylig fikk en bevilgning fra regjeringen, med et forsøksfartøy. Vi'har et stort forsøkslaboratori~ini i Lowestoft med en stab på 40 medlemmer, som vi akter å forøke etter hvert som det blir folk å få. I det hele på dette område av forskningen og i alt det som har med havets probleriler å gjøre, tør jeg uttale, at vi foretar oss svært meget.

Fra januar til oktober i å r ble det styrtet på sjøeil 609 toiiti fisk, representerende oin lag 0,07 pst. av de ilaiidbraltte ineiigder. Personlig synes jeg dette er meget beldagelig, men at saken ikke er på langt ilær så alvorlig som jeg engang trodde.

Med hensyn til overbesltatiiingsproblen~et har det i dag av mange talere vært omtalt nødvendigheten av fi få avtaler med andre lands regjeringer. Vi gjør hva vi Itaii for å gjennomføre saken, men alle må hiislte på at ei1 her har å gjøre med mange forskjellige regjeringer, som samtlige har e11 q l e r flere vansker med sine egne fiskere. Hittil har Danmark, Norge, Polen, Sverige og selvsagt vi selv ratifisdri overenskomsten. Det er hans majestets regjerings mest al- vorlige hensikt å f å istandbrakt flere ratifiltasjoner.

P å den første internasjoriale konferanse ble det foreslått opprettet en rådgivende komite, som nå har hatt 2 møter.

Hvert av de representerte land kom til enighet om en inn- rømmelse de var rede til, og selv om innrømmelsene ikke var så vidtgående som ønskelig, må disse betraktes som et skritt i den riktige retning. Dlet ble anbefalt å danne en fast rådgivende komite som skulle påta seg en årlig gjen- nomgåelse av fiskeriaktiviteten i Nordsjøen. Jeg kan imid- lertid ikke bekrefte at denne er kommet i gang. Faktum er at komiteen fremdeles bare er ei forslag. Vi har godtatt hele innstillingen, og vi gjør hva vi kan for også å f å andre land med på saken.

Ut fra de beviser vi har og gjennom anslag fra våre egne fiskere angående utstrekningen av den spanske over- beskatning, er det helt korrekt at våre egne fiskere i 1946 tok langt større fangst rør og sørvest av Irland enn vi gjorde før krigen. P å grunnlag av meldinger innkommet til meg, Iran det ikke sis at pareja-fisket medf~irer fangst av umoden fisk. En har ei1 tilbøyelighet til å glemme at disse par-trålere ikke kan operere året rundt, og at for eksempel uvær vil bety et alvorlig avbrudd. P å den annen side betyr dette fiske likevel en riket beskatning.

Med helnsyn til spørsmålet om å la Spania ha en represen- tant i deil faste rådgivende Itorniti er dette et vanskelig problem. I desember 1946 vedtok IJNO er resoliis~on aii- gående Francoregjeriilgens deltaltelse i internasjonale orga- nisasjoner under UNO's formynderskap. Vedtakelsen av deilne resolusjon har ført til vansker, og nettopp dette for- hold er kjerriepunlttet i spørsmålet om spai~ierne og den faste rådgivende komite.

Forskjellige frekk i USA's .spar på korn. (og spis mere iisk) kampanje.<<

Vi gjengir følgende delvis i utdrag og delvis in exteiiso f r a forskjellige »Fish and Wildlife Service«-sirkulærer:

Innenriksmiriistereii (secretary of the interior), lierr J. A.

I<ri!g, bekjentgjorde den 7. olctober at han pålegger fiskeri- næringen å se til at det blir gode forsyninger av fislt og andre sjøprodukter på alle landets markeder på tirsdager og torsdager, så vel som på den tradisjonelle fiskedag fredag.

President Truman han henstillet til nasjonen om å g i av- kall på kjøtt på tirsdager og avkall på fjerkre og egg på torsdager, for derved å ltuiine konservere ilnrings111iddelfo~- syninger.

»Fislterii~nriiigei~ har alltid gjort særskilte anstrerigelser for å f å fram gode forsyninger av fislt i mange varieteter på fredager,. sa iniienriltsini~iister I<rug. ,>Fra nå av venter vi at iinringeri også vil sørge for tilsvarende gode for- syninger på de nye lrjøtt- og eggløse dager. Næringen har alltiti prøvd å få husniødreiie til å bruke fisk o g s i 13% andre dager enti fredager - de vil derfor sikkerlig gripe deriile nye anlediiing ined begge hender..

Haii uttalte også at Fish and Wildlife S e r ~ i c e (illot- svarende vårt Fisl<eridirel<torat) ville gjøre liva de Ituiiiie for å hjelpe næringeil til å få flere detaljforretniiiger til å slcaffe seg det nødvendige utstyr for forhandling av fislceri- produlcter.

»Fiskerinæringen er en av de få viktige elementer i næringsmiddelbransjen, soiii iiå for tiden er i stand til hurtig å ekspansere sin produksjon. Bokstavelig talt vil millioner a v pund av næringsrik fisit bli gjort tilgjengelig av nærin- gen s å hurtig som det trenges.«

hr. 49,4. desember IQ47 Ministeren meddelte også at han hadde instruert Fish and

1Vildlife Service om å sette i gang en k a n ~ p a ~ i j e for å k r e husmødrene den mest økonomiske bruk av fisk.

Som antydet i et av disse sirkulærer for 3 ukers tid siden, var det ikke nødvendig mer enn akkurat å antyde overfor »Mr. Luckman's Citizens' Food Colnmittee(( i hvillteii grad fiskeriprodukter kunne være til hjelp Ior »spar på korn programmet«. Siste uke sammeilkalte han representanter ior tislterinæringen f r a hele landet. Han redegjorde for lidens vanskeligheter, o g spurte hvilke forslag de hadde ^I hjelpende retning. I løpet av 2 dagers disk~isjoner antydet disse representanter hva som kunne gjøres, samtykket i 5 gjøre saken kjent i hele næringen, og lovet siil egen med- virkning til programmets gjenriomføring. Dermed er øket produksjon og øket omselniilg for å kunne dekke enhver økning i konsumet av fisk og skalldyr det verv næringen har pålagt seg selv.

l-iskerikomiteen, under ledelse av J. Lawreiice Alpiieii (forhenværende president for Natioiial Fisheries Institute), har sendt følgende rapport til Mr. Charles Luckinari, foriiianii

I »Citizens Food Committeee :

»Foranlediget av Deres innbydelse, møttes represenlanter for fiskerinæringen i Washington i dag (24. oktober), og kom til enighet om måter og midler til økning .iv konsuillet og produksjonen av fisk og fiskevarer. I det etterfølgende skisseres i brede trekk de skritt de frammøtte deltakere me- ner bør tas, som vi foreslår, o g er villige til å underkaste oss, og som vi tror at næringen for øvrig vil tiltre:

1. Fiskerinæringen har tiltro til hensikten med »the Citizens Food Committeei<.

2. Fiskerinæringen samler seg i en felles a~lstretigelse for a få øket forbruket av fisk for å oppfylle heiisil<teil med følgende slagord: »Spar korri - bruk fisk«.

3. flvis følgen av reklame, annonsering eller andre tiltak fra Deres komites side blir en øltiet etteaspwrsel etter Iisk, tror denne næring at den kan deklte ettcrspørseleil fullt ut.

4. Hermed pålegger vi næringen å produsere dette øltete fiskekvantum samt produsere det til rimelige priser. Vi antar sikkert at en økning på 25 pst. over der normale hurtig kan bringes til veie dersom etterspørselen er der.

5. I betraktning av de 136 millioner pund frosseri fisk som for øyeblikket ligger lagret, og de 300 millioner pund som normalt vil bli produsert de kommende 90 dager, og de 80 millioner pund i ytterligere økriing som vi tror kari slraffm fil veie, mener vi at De trygt Itan pålegge ame- rikanerne å bruke fisk ennå en gang iilteiltlig. Den nå- vcerende beholdning av Eisl<eheri~ietil(l( og prod~iksjoneii herav i de Iroinme~ide 90 dager er ikke ineclregiiet i oveii- tiuvnte tall, men vil stå som en sikkerhetsmargin.

6. P å dagens møte, med deltakelse fra alle fr;~lrsjoiier i ilæringen, ble Deres planer bifalt fullt ul, og ei1 avtale om f~tllstendig samarbeid ble sluttet. Representanter for nærii~getn f r a Gloucester ineddelte Deres koiilite at det for i~ærværende ble sainlet inn midler til brulc for anl~ori- sering om fisk og kjennskapen til fisk. Planer for lokale annonseringsprogrammer ble framsatt av representanter for næringen fra Boston, New York, Kai~sas City, Cni- cago, Minneapolis, Buffalo, San Diego, Saii Pedro, Seattle og San Francisco. D d antas at lokale annonsekampanjer

kan utvides til å omfatte også andre byer i tillegg til den plan som nå er framlagt for Dem. - . - -

The National Fisheries Institute har en organisasjon, og har pengemidler som kan gi Dlem øyeblikkelig hjelp når riæringen skal informeres om dette program og det skal settes i verk. Instituttet søker nå midler til øyeblikkelig igailgsetteise av en nasjonal annonsekampanje til støtte for Uleres kampanje.

Nærværende komite setter pris p å å ha fått denne an- ledning, og vi lover fullstendig kooperasjon i Deres korn- spareprogram.

--p-F--

.

^«

Etter at Mr. Luckman hadde mottatt ovenstående rapport tiltalte han blant annet følgende:

»Jeg har aldri truffet noen som er så dypt, opprinnelig og alvorlig interessert i denne næringsmiddelsituasjon som U. S. A.% president. P å grunn av det dere allerede har foretatt og for den utviste interesse, vil jeg ta de nødvendige skritt for å bringe dette til hans personlige øyeblikkelige iindei-retning. Jeg er dypt takknemlig over at en næring så Iravelt opptatt som deres, kunne vise seg så interessert, inøie opp i Washingon p i så kort varsel og gjøre så gene- røse tilbud. På grunn av deres villighet til å øke prodult- sjonen, vil de prodiikter dere representerer snart kunne reg- nes med blant de næringsmidler som delte !and har rike- lig av.«

Bedre sildefiske fra East Anglia.

I uken 10.-15. november viste sildefisket mindre iland- brakte kvanta enn i de foregående 6 døgn. Fra mandag til lørdag ble det i Yarmouth ilandbrakt 776 drivgarnfangster på tilsammen 33 757 crans til verdi 132 334. Samtidig ble det i Lowestoft ilandbrakt 463 fangster på tilsammen L2 235 crans t i l verdi 85 768.

Om fangstene i ovennevnte like heter det seg, at disse var høyst moderate, imidlertid ble det lørdag ilandført meget store fangster, sål'edes kom 245 drivere inn til Yarmouth med 12 000 crans og 120 drivere til Lowestoft med b000 crans.

I begge byer ble det levert sild til så vel saltere som røkere, fryserier, hermetikkfabrikker og til ising For eksport.

De gode fiskeforhold varte ved også maidag, tirsdag og onsdag 17., 18. og 19. november. Det meldes imidlertid om store redskapstap til dels på grunn av for stor sildetyngde.

Markedsnytt.

Norges fersRfiskkvotc fil Storbritalinia.

Fra fiskeriattache Carsten Hansen, London, har en mot- tatt følgende:

I »Fiskets Gang« nr. 46, datert 13. november, side 547, siteres Ministry of Food's ovennevnte brev i norsk over- settelse, nien på et viktig punkt feilaktig.

»Fiskets Gaiig* angir som tillatt fiskesorr lir. 21: Fisk skdret i stykker.

Dette kunne oppfattes derhen a t fiskefilet skulle være til- latt. Importen av filet under ferslrfiskkvotei~ er imidlertid fremdeles forbudt.

Originalteksten anga som tillatt fiskesort nr. 21: cat fish (steinbit). Bedre engelsk hadde det vært å allgi steinbit med ett ord: cntfish, hvorved forvekslingen med cut fish (kappet, oppskåret fisk) hadde vært utelukket.

I Det ledende inerkr i barkestoff'

CALDACUTCH

F l S l < E X E N S V E N N

....

...

,,,,.........,.,,,.,,.,,,..l.......l

Den rette farge.

/ Forlenger fiskeredsl<apenes varighet.

i Recluserer reparasjon son1 kostningene. i

...

Produsert av råstoff fra egne oversjøiske plarztasjer uv:

"THE FORESTAL LAND, TIMBER & RAILWAVS CO. LTD.

LONDON E. C . 4.

Enerepreserota7tt~r for Norge:

A,S NORSK AWuENTINSK HANDELSKOMPANI

BERGEN, post bok^ 325. OSLO, Roald Amundsens gt. 1.

Tlf 15371

-

16071. Tlf. 41 51 18

-

41 2711.

S A L G K U N T I L I M P O R T Ø R E R O G N O T F A B R I I ' I c E R

Ilandbrakt fisk til M å l 0 y og omegn i tiden l. januar kil 22. november 1947.

I I

Anvendelse

Fiskesort

(

Mengde l y e t

1

^saltet

/ ^{s erme-}

_tikk

Torsk

...

Sei

...

Lange

...

Brosme

...

Hyse.

...

Kveite

...

Gullflyndre

...

Skate

...

Annen fisk..

...

8Håbrand

...

Pigghå

...

AI ...

Hummer

...

Reker

...

Krabbe.

...

tonn 384 1 092 973 167 75 91 12 2 1

o

12 3 529 1 1 6 6 303

tonn tonn

373 11

867 -

147 826

97 70

75

-

91 12

2 -

1

o

^-

12 -

3 529

-

1 -

1 6 -

6 -

-

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- {angst og andre produkter av fangst jan./okt.

1947.

Nr. 49, 4. desember 1947

Oktober I alt Fisk og fiskeprodukter Verdi Jan /okt.

1000 kr. 1009 kr.

Sild og i l s k . ,

. . . I

^{35 I92 273 847}

Hermetikk

...

10 679 93 523 Dyriske forstoffer unntatt hval-

/

^kjøttrnel

...

326 1 3 610 I Tran av fisk, vesentlig torsk.. 7 881 48 285

Tran av annen

...

^{1 0 3 2 9 817}

1

Fiskelim

...

76 398

I Klareskinn

. . .

7

i Melke, silderisp o. a. produkter 100 401

P-

!

55 616 429 918

I ^Stabburet -

H v a l f a n g s t :

Hval- og kobbekjøtt

. . .

Hval, bottlenose, sperm. tran og olje

. . .

Degras

. . .

Herdet fctt

. . .

Hvalbarder

. . .

Hvallever

. . .

A n d r e p r o d . a v f a n g s t : Seltran

. . .

Skinn av sel, kobbe og klapp- myss

...

Huder av hvalross og hvitfisk

Fiskematfabrikk

T e l e f o n 3912

Fredrikstad

T e l e f o n 2575

Kjgper fersk fik ^- makrellstørje, I

₁

makred håbrand, h vajhj~tt

Mange års arbeide - - -

l

₁₅₂

1

⁵⁴⁴ ₇

,

^{: ! 7}

r

⁴⁷⁴

32 - 506

har skapt båtmotoren

,,Fm Makk

Intet er skydd forhlage det beste på omr%det.

Alle tekniske forbed- ringer, men uten pris-

forhøyelse.

T E L E F O N 9 8 9

4 706 65 008 7 1 75 369

1 9 243 145 416

4 236 925 7 5 168

I SLEIPNER-MOTOREN I

er alltid foran Gullinedalje 1930

SIeipner Motorfabrik A.s, Fredriksstad

T E L E F O N 3 0 3 5

I Fredriksstad Preserving & Co, Als I

I F R E D R I K S T A D I

I Fiskehermetikkfabrikk I

A l t i

B R U K r O L J E K L R R

H A N S E N & C O . A.S

-

F r e d r i k s t a d

Etablert 1893

Norges Eksportråd

.-

Handalsutsending.

Hvis habil kandidat melder seg skal Norges Eksportråd ansette en reisende handelsutsending for arbeide over- sjøisk. For ansettelsesbetingelser se Eksportrådets tids- skrift ,,Norges Utenrikshandela, nr. 23, 1. desember 1947.

Abonner på Fiskets Gang!

m

Norges ufførsei SV fiskeprodukfer fra

1.

januar

til 22.

november

1947

og

i

uken som endte

22.

november.

Nord- sjasild Vgrsild

Tollsteder ^{og små-}

M

Rogn Damp-

fersk

/

^tran

⁽

^t%

/

^{'lank k: :}

1

^:

1

^Brun

m

^{tnr. tnr.}

Storsild tnr.

Rogn t"r.

Klippfisk i alt tonn Islandssild

tnr.

Herdet hval- Hai-

tran Tsrrfisk

i alt

tonn ^olje

tonn

5

Hval- olje- fettsyre

F OM kg

I

^{t n r}

I

^tnr.

1

^tnr.

/

^tnr.

I

^tnr*

tnr.

I

b

Fredrikstad

. .

Oslo2)

...

Kristiansand

.

Egersund

....

Stavanger . . . Kopervikll)

. .

Haugesund3) . Bergen4)

. . .

Florø

...

Måløyj)

...

Ålesund6)

. . . .

Molde.

. . .

Kr.sund7)

. . . .

Trondheim.

. .

Bodø

. . .

Svolværlo)

. .

Tromsø

. . .

Andres)

. . .

I alt 208 987

1

³²⁰

/

24 221

/

^{394 974}

1

143 397

I uken 3 631

1

-

/

^{120 15 505}

/

¹⁴²⁰

/

^-

1

¹⁹⁰

/

⁵⁷⁶

1

³⁹

1 - 1

⁷²¹¹ -

/

^{3631 201}

- 1

⁸⁰¹

- /

⁵⁴⁵

hia- Laks, Le- Annen Herdet Se'- Sildolje Sild, fersk Sild, raykt Krabbe fersk vende mer

Fisk, Silde- Tor- Annet Tang- Sel- Herme- Reker saltet mel skemel mel mei skinn tikk

tnr. tonn kg kg fersk ^å' tonn kg

tonn kg kg kg tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn

Fredrikstad

.

^{. 1622}

1

...

Oslo.. 1546 l Kristiansand. - Stavanger

. . . . l

Egersund i - 1 - I

. . .

Kopervik

.... - ..

Haugesund. -

...

Bergen 1136

Florø

...

Måløy

...

- - l Alesund

. . .

- l Molde

...

Krist,sund

_... - I

- ^I Trondheim

. .

^-

Bodø

...

_{- l}

Svolvær

. . .

- Tromsø

...

11

. . .

Andre .I -

-1-

I alt / 4 315

I uken

1

_P75

-

l ) Herav 12401 *nr. krydret. 2) 1389 tnr lett krydret sild, 1333 tnr. bottle-

nosetran, 2879 kg vitaminkonsentrat, 1270 kg kveiteolje, 26 tonn herm. torske- lever, 1555 tnr. brisling. S) 12 208 kg haifinner, 300 tnr. krydret storsild, 12 650 kg hvalkjøtt. ⁴⁾ 62 tonn stearin, 3260 kg rogn røykt, 522 tonn annen tran, 463 kg laks røykt, 67 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 392 tonn hvalkjøtt. 5) 27

tonn Bvalkjøtt 212 tnr. fetitsyre av tran, 20 tonn stearin, 43 300 kg leverpostei,

-

-11

^{- - - - -- - - -}

--

p - ^p --- ^p p p p - ^p-

21 tnr. bottlenosetran. ^?) 126 tonn fiskelim, 7500 kg saltede fiskeskinn, 28 tonn hvalkjøtt. 8) 7 tonn stearin, 740 kg kveiteolje, 19 fat høyvitaminholdig veterinær- tran. e) Veterinærtran. ^lo) 2000 kg fersk lever, 706 tonn hvalkjøtt. 'l) 200 tnr.

krydret storsild. 12) Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik.

131 Herav rundfrosset 189 tonn. 14) Frossen. 16) Herav 4549 kg krydret.

l3

^Herav

1274 tnr. veterinærtrae. l 7 ) Herav 12681 krydret, 3625 sukkers.