- Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeiopet pa postglro- konto 5052857,

Fiskets Gang

I

Utglll av Fiskerldirektoren 66. ARGANG NR. 13

-

3. JULI 1980

Utgis hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Redaklor:

SIGBJØRN LOMELDE Kontorsjef

Redaksjon:

DAGMAR MELiNG KARI OSTERVOLD TOFT BERIT MARCUSSEN GULLESTAD

VIDAR HØVISKELAND GUNNAR CHRISTENSEN Redsekr.

Fiskels Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykk: A.s John Grieg

- Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeiopet pa postglro- konto 5052857, PA konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 90.00 pr. ar. Denne pris gjelder ogsA for Danmark.

Finland. Island og Sverige. Øvrige utland kr. 110.00 pr. Ar.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 800 114 kr. 225 112 kr. 400 116 kr. 150 113 kr. 300 118 kr. 125 Omslagets 4. side (Il? s.) kr. 400.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS

SOM KILDE ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

Mat eller energi? Kan boigekraltverk skade fisket?

Food or energy? Can wave-power-stations harm fishery?

403

Svenskegrensen åpnes for okt norsk Iiskeeksporl?

The Swedish border opens for increased fishexport from Norway?

407

Nybygg, kJop og salg av fiskefartoyer over 100 brt.

februar-Juni 1980

New buildings. buying and selllng fishing vesseis over 100 gr!.

Februaw-June 1980

409

Fiskeindustrien i Peru har store problem: Totalkvoten mindre i år enn i fjor

The fishindustry in Peru has great problems. Totalquota less

41 5

this year than last year

innholdsforlegnelse for 'Fiskets Gang' Januar-juni 1980

Index for 'Fiskets Gang' January-June 1980

425

Lover og forskrifler Law and reguiations

Statistikk Staiistics

Forslde: Lossing av selskinn I Tromso [folo: S. Lomeide)

Hvordan kan belgekraftverk plasseres seringsproblemer. Statskraftverkene langs norskekysten for ikke -å skade sender etter dette m s t e samtlige fiske- fiskeriene? Det er statskraftverkene risjefer informasjon om bnrlgekraftver- som nå sper fiskeriinteressene om dette kene. Dette for a t fiskerisjefene skal f a r forsrak med belgekraft settes i gang. kunne vurdere bnrlgekraftens innvirk- I Fiskeridirektoratet mgttes statskraft- ning på fiskeriene. Fiskerisjefenes utta- verkene og d e fleste fiskerisjefene for lelser forventes innen sept./okt,

å diskutere bnrlgekraftverkenes lokali-

i

materiale fra statskraftverkene finnes tekniske opplysninger om de tre forskningsprosjektene som norske forskere arbeider med.

Dessuten sjekart over distriktene langs kysten der dybde- og topo- grafiske forhold kan gi muligheter for plassering av de forskjellige typer birlgekraftverk, Det er i en- kelte tilfeller tatt hensyn til kyst- fartens interesser.

Det foregår fiske langs hele kysten i stirrre og mindre omfang

p& forsklellige tider av gret. Det er

derfor vesentlig

&

bli klar over fiskets omfang p i kyststrekningene og pa hvilken &rstid fisket foregar.

Dette for & forsøke & unngh at

Barlgekraftverk langs norske- kysten md t a hensyn til fiske- riinteressene; Ved lokaliser- ingsvurderinger som er viktige for flsket.

belgekraftverkene kommer i kon- flikt med store fiskeriintersser.

Fiskerisjefene er bedt om a kiassi- fisere kyststreknlngene som kan vmre av interesse for balgekraft -

etter en grov skala som lyder:

Svært viktig, middels viktig og mindre viktig. Videre er det av be- tydning & f& klarlagt hvilken type fiske drives hvor: F.eks. tr&iing, notflske, gam, line osv. Dette fordi noen redskapstyper kan bie mer berørt av bnilgekraftverkene enn andre.

F. G.

nr.

13, 3.

juii

1980

403

eventuelt etter omforming til elek- trisk energi.

Det er på det rene at det vil bli sideeffekter, både positive og ne- gative, ved plassering av utstyr for utvinning av bølgeenergi. Disse effekter vil både i størrelse og form være sterkt avhengig av den geo- grafiske plassering. Spesielt vil det bli spersmål om hensyn til annen bruk av havområdene (skipsfart, fiske, miljø), og en stor oppgave som påligger er

å

kartlegge de enkelte fiskerier for

å

kunne vur- dere disse brukerinteressene mot hverandre.

Det er ialt 3 norske bøigekraft- prosjekter:

Svingende bøye el. .dupp)>, svingende vannsøyle og fokuse- ringsprlnsippet. I det etterfølgende gir vi en kort beskrivelse av disse med krav til lokalisering.

Teknisk beskrivelse

Svingene bpye, eduppenn.

Beyene svinger

i

takt med hav- bølgende, og pga. en styrt pumpe- effekt kan de trekke energi ut av en bølgekamplengde som er be- tydelig større enn bøyens tverr- snitt. Hver bøye tenkes å ha en diameter på 6-8 m og en høyde på ca. 18 m. Stempelstangen er forbundet til en treg masse som er

~ l g . 1. Svingende boye, dupp^. forankret mot avdrift. Vanndypet

C

^bør Plasseringen ^{være fra 70-100} av boyene

^m,

^se tenkes ^{fig. 1.}

Analysen av hvor på kysten bøigekraftverk helst kan plasseres utifra en totalvurdering vil ikke munne ut

i

forslag om 6 bygge bølgekraftverk, men inngå

i en

ny vurdering. Denne nye vurderingen skal legges til grunn hvis det blir bestemt at bølgekraftverk skal byg- ges.

-

Da vil den nye vurderingen avklare hvor kraftverkene blir plas- sert.

Energiinnhold

å

være i rekker pa 5-6 bøyer med ca. 100 m avstand mellom rekkene, se fig. 2.

Mindre fartøyer kan passere mel- lom bøyene, og avstanden mellom rekkene kan f.eks. tilpasses vlktige innseilinger, fiskeplasser 0.1. Noen spesiell sikkerhetsavstand til bøy- ene skulle ikke være nødvendig.

Kraftoverføringen til land vil skje via kabler, og der kablene ikke kan graves ned vil det bli restriksjoner på oppankring og fiske med bunn- redskap.

Svingende vannsøyle

I stedet for en bøye som svinger kan belgeenergien overføres ti svingninger i en vannsøyle. Denne type er konstruktivt sett en platt- form som står pa havbunnen. se fig. 3. Bunnen ber helst være hori- sontal uten behov for kostbar planering. Det gunstigste vanndyp er ca. 40 m (ev. 4 0 - 5 0 m), og kon- struksjonen b w stå relativt fritt.

Diameteren på konstruksjonen kar bli rundt 20 m, og den vil rage god over havoverflaten. Ytelsen for er.

enhet vil være rundt 1 MW.

En tenker seg ogs8 her flere en- heter på en rekke, og det er viktig at balgene kommer inn parallelt med søylerekken. Heller ikke her skulle det være nødvendig med noen spesiell sikkerhetsavstand til konstruksjonene. Kraftoverføringen til land vil som for bøyeprosjektet skje via kabel.

Det totale energiinnhold i bøl- gene som årlig ruller inn mot norskekysten er ansl6tt til

å

være omtrent 600 tWh. I årsmiddel er effekten anslått til omtrent 24 k w pr. meter kystlengde utenfor skjær- gården. Imidlertid vil bare en brøk- del av det teoretiske energiinnhol

kunne utnyttes i praksis, og da Flg.2. Mulig plasserlngsmensjer for svingende beye.

404 F.

G.

nr.

13, 3.

juli

1980

Fokuseringsprinsippet

På samme måte som lys kan fokuseres ved hjelp av et bren- glass, kan havbølger fokuseres ved hjelp av en

li hav balg el in se^,.

En rekke neddykkete plane ele- menter kan tilsammen virke som en linse og dermed samle bølgefron- ten til et smalere område med til- svarende større intensitet i energi, dvs. større bølger med større par- tikkelhastighet.

En tenker seg

å

samle en bøige- front på 3-10 km lengde ca. 3- 10 km fra land. Linsene plasseres

i et vanndyp p& min. 40-50 m, mens iinseelementene ligger 15- 30 m. under vannflaten.

Ideen er at den konsentrerte bølgefront med høye bølger kastes opp på land og føres i en renne til et høyereliggende magasin. Her- fra utnyttes energien i et konven- sjonelt vannkraftverk, se fig. 4.

En forestiller seg kraftverkstør- relse på minst 60 MW.

Fig. a. Svlngende vannsnyle.

I ^I

OPPgi

oss som kilde

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde. Redaksjonen noterer stadig at forskjellige aviser og tidsskrifter overser denne anmodning. Vi håper dette vil bedre seg.

Redaksjonen

Flg. 4. Belgekraftverk som samler belgeenergien. En rekke elementer eller

'ilinseru

Linseelenmentene skal forankres

er lorankrel I ef dyp 20-50 m,

4

mot avdrift, og for

å

markere posi- sjonen til disse tenker en seg

å

la tårn bryte overflaten. Skip og båter kan uten videre passere over line- elementene mens fiskeredskaper vil bli forbudt.

I fokuseringsområdet vil det o p p stå et fareområde i størrelsesorden 1-2 km radius fra land pga. de høye bølgene som kan få en høyde på 15-20 m såfremt de innkom- mende dønninger er

2

m høye.

E4 bølgekraftverk bør selvsagt ikke plasseres på slike steder der farvannet fra før er vanskelig, sterkt trafikerte leier må unngås, og sist men ikke minst må en ta hensyn til fiskeriene. Det kan være av in- teresse å nevne at duppen og svin- gende vanns~yie - da de csuger*

ut energi av bnlgene - vil dempe bølgeheyden på lesiden.

Det vll trolig måtte innføres en sikkerhetssone rundt bølgekraft- verkene slik det er gjort rundt olje- installasionene i Nordsiøen. I even-

Lokalisering

Mens dupp og svingende vann- søyle pga. sin fleksibilitet kan plas- seres på en rekke steder langs kysten, vil en lokalisering for et verk basert på fokuseringsprin- sippet stille så helt spesielle krav at kun et mindre antall steder vil oppfylle disse betingelsene.

tuelle sikkerhetssoner 'må en anta at fiske blir forbudt, og at fiskerne må betale også for denne formen for energiproduksjon med tapte fiskefelt.

Vi vil tro at det er duket for om- fattende diskusjoner om hvor og hvor høyt bølgende eventuelt skal gå(

foreligger: Bind 1 tar opp temaene:

I-NY TT PA TRYKK *I

råsto~ler, h,ei~estoffer.

. .

fwrste,andsbe.

I

handiing og kjeling.

Universitetsforlagets iærebokserie:

<cprosesser og produkter

i

norsk fiskeri- industri nav konsulent Torbjwrn Peder- sen har utkommet med

2

nye bind.

slik at serien

i

alt teller

3

blnd

til

nå.

Neste år forventes de to siste bindene

å

utkomme.

Bind

2

har vært

pti

markedet en tid

- Denne ble anmeldt

i FG

nr.

6. 27.

Bind

3

behandler frysing og frosne fiskevarer. Denne er del to av bind

2.

Bekene er beregnet som lærestoff

i

videregående skoler der det gies opplæring i fiskeindustrifag, som stette- litteratur for studenter som tar hoyere utdanning

i

flskeindustrifag og for per- soner som har sttt daglige virke

i

ulike grener av fiskeindustrlen.

F. G.

nr.

13, 3.

juli 1980 405

Velkommen til Trondheim og Nor-Fishing '80 -den 8. inter- nasjonale Fiskerimessen

-

ⁱ

Nidarøhallen 11.-17. august.

Nor-Fishing, som er

an

av

denne vakre middelglderbyen.

Vi invilerer deg ogsB til B delta

P& Nor-Rshings seminarer: Nor-Fishing '8C

Diskferdige fiskeriprodukter fra Trende- planlegge faste fremtidige leveranser av lag til Midt-Sverige kan bli stormarked : fiskeprodukter over kjelen fra Trendelag.

Det er matet i Midtnordensamarbeidet For å kunne sikre faste leveranser av stort Norge-Sverige på Freya10.ogll.junisom omfang til Midt-Sverige må Trendelag åpner slike muligheter. H e r mettes norske knytte kontakter med nordfylkene for å og Midt-Svenske fiskeriinteresser for å supplere trønderfisket.

Svenske splsevaner er vesentlig forskjellige fra norske. De fleste yrkesaktive svensker spiser mld- dag på jobben og Ikke i hjemmet.

Dette fordi svenskene far kjøpt

, billige middagskort på sin bedrift.

Disse middagskortene gir i tillegg til ti være ~billlge, skattemessige fordeler og gjør det billigere å splse p& jobben enn l hjemmet. Ordnin- gen er et resultat av at svenskene har lengre arbeidsdag enn nord- menn, avbrudt av en times splse- pause ved 12-tiden.

Svenskene er derfor interessert i porsjoncpakket *diskferdig* fisk som kan tilberedes på kort tid i bedriftskantinene - eller for de hjemmeværende - ^{I hjemmet.}

Foreløpig er denne fiskeekspor- ten pa planleggingsstadiet. Til nå har det ikke vært faste leveranser til Sverige fra Trendelag - og de leveransene som har vært har minket i omfang de siste årene.

Den avtalen det nå forhandles

om vil gi en fast organisert leve- ranse til Midt-Sverige.

Det er meningen at et sentralt organ skal ta seg av eksporten av

Svenskene spiser sitt

hovedmdltid billig p& jobben

- med skattefordeler.

fisk - slik at handelen blir sam- ordnet og godt organisert.

Flere store svenske distribusjons- interesser er interessert l en avtale med Trønderne. I enkelte områder av Midt-Sverige har volumet av enkelte fiskeslag vært sti lite at en spesiell markedsføring og introduk- sjon av disse kan være nødvendig.

For eksempel spiser gjennomsnitt- lig midt-svensker fiskemiddag en gang i uken, mens syd-svensker

spiser fiskemiddag

2

ganger ukent- iig.

FrByamøtet konkluderte videre at svenskene I første rekke er in- teressert i fersk, foredlet fisk. Pro- duktene bør i størst mulig utstrek- ning være foredlet og pakket til

*diskferdlgn vare, klar for salg til konsument.

Det er av avgjørende betydning at varene har god kvalttet, er skik- kelig emballert med etiketter og at datostempling eventuelt benyttes.

Varedeklarasjon må også frem- gå.

Handteringsforskriftene for fisk er trolig strengere l Sverige enn l Norge på enkelte områder.

De? ble også uttrykt interesse for hel, emballert (vakumpakket) fisk som f.eks. laks, aure, makrell og krabbe.

Det er en fordel med et produkt- råd som kan vurdere aktuelle fiske- produkter og gi nærmere lndika- sjoner på hvilke produkttyper.

F. G.

nr.

13, 3.

jul1

1980

407

--- ^{- .}

Svenskene snsker ikke fersk Ilsk l norsk bslydnlng av ordet, men ferdig Illberedle mlddagsporsjoner som kan serveres p& bedriftskantiner i mid- dagspausan.

hvilken emballasje. vekt m.v. som det i første rekke bør satses på. I intrduksjonsperioden bør det satses

på et begrenset antall produkter.

Spisevanene er på enkelte om- råder svært forskjellige mellom Sverige og Norge. Det er derfor av betydning å ta hensyn til dette så- vel i produksjonssammenheng som i produkt- og markedsføringssam- menheng.

Nye konverteringsmetoder bør vies oppmerksomhet. Konservering med kullsyre

(COz)

i forbrukerpak- ning og transportemballasje bør vurderes nærmere.

Hver enkelt av deltakerne fra Sverige ble bedt om

å

ta opp spørsmålet om utvidet samarbeide om salg av norsk fisk og fiskepro- dukter med sin bedriftlsammen- slutning. Skriftlig reaksjon avven- tes fra norsk side. Kontaktpunkt er Jarle Wanvik.

Representanten for tilvirkerne fra Helgeiand uttrykte interesse for

å

delta l samarbeidet om omsetning av fisk og fiskeprodukter l Sverige.

Helgeland har et betydelig fiske- kvantum pr. &r.

Det var enighet om

å

arbeide videre med prosjektet. Jarle Wan- ivk står som prosjektleder.

Det tas sikte p&

å

avholde et møte i Sverige i september hvor det opprettes en arbeidsgruppe for viderføring av arbeidet.

Prøvefiske etter brisling

Frå 7. til 18. juli skal det setjast lgong prøvefiske etter brisling.

Dette er ei følge av at Norges Sildesalslag og Feitsildfiskernes Salslag har innført fangstforbod av brisling fram til 22. juli. Even- tuelle sperreliner vert kunngjorde i Fiskerimeldinga seinast 18. juli i ar.

Lausund er ein av dei som har satsa på dette fisket, og han fortei at 200-300 kg. sild for natta har vore vanleg. Han seier at han ikkje har fått så mykje sild i garna tid- legare år. Han får ikkje seld silda far det er opna for eit eventuelt sildefiske, og må difor kasta den på sjøen att.

personar har søkt konsesjon på lakseoppdrett og ein p& produk- sjon av smolt. I tillegg har det kome mange førespurnader om etablering i bransjen.

Eit trålrederi i Lofoten?

Arvid Wiik meiner at mykje talar for at dei to trålrederia i Lofoten,

Star interesse for Vågafisk i Svolvær og Lofoten Trairederi i Stamsund, vil måtte

i'lykje sild i makrell- lakseoppdrett inngå eit organisatorisk samarbeid

fangstane som ein lekk i den strukturendring

Fiskerirettleiaren på Lyngseidet, som både styresmaktene og tråi- Sunnmorsposten melder at det Knut sverd ru^. seier til bladet nærlnaa sialv leaa --

ODD

. . til.

har vore mykje sild i makrellfangs- Tromsø at det'er stor interesse for ei-to iederia har idag 10 farty.

tane som er tekne med drivgarn lakseoppdrett og smoltproduksjon Wiik reknar med at tre av dei m5 Utenfor sunnmørskysten. Harald i Storfjord, Lyngen og Kåfjord. 5 takast ut av fisket.

408 ^F.

G.

nr.

13. 3.

juli

i980

Nybygg, kj0p og _salg

av fislefccrt0yer over 100 brt.

f e b ~ n z c c ~ ~ - juni 1980

av Thor B, Melhus Nybygg Solgt til utlandet

April 1980: April 1980:

J-35-J «Anny Kræmern M - 3 1 9 - H 0 «Havsnurpa

166,51156, fot (50,6 m.l.l.), 477 brt, 150,9/141,6 fot (46,O m.l.l.), 414 brt, LIZY, 2400 bhk MaK motor. Bygge- LJQK 1150 bhk Wichmann motor nr. 96 ved Storvik Mek. Verksted - endret 1970. Byggenr. 11 ved

MS,

Kristiansund for Hagb. Kræ- Smedvik Mek. Verksted Als, Tjør- mer MS. Tromsø. Frysehekktr&ler. vag. Levert 1.1967 til KIS A l s La-

fjord & Co. (Alf Msgster), Storebø1 Bergen. Forlenget 16 fot ved Bred- rene Lotre AiS Flytedokken, Hauge- sund i 1969. Solgt 12.1977 til P/R Nicolai Remsy, LeinøyIAlesund.

Solgt 4.1980 til The General Deve- lopment & Fisheries Co. of Nami- bia Ltd, Waivis Bay, Sør Afrika.

Ringnotsnurper.

M-153-H@ «Kvalsund Senior»

117,0/109,2 fot, (35,6 m.l.l.), 296 brt, LDQA, 600 bhk Alpha motor fra 1971. Byggenr. 7 ved Hjelmas Slip

& Mek. Verksted, Hjelmås

i

LindBs.

Levert 1.1965 til Mads Kvalsund PIR, Nerlandsøy/Ålesund. Senere overtatt av PIR Kvalsund Senior (Jørg Kvalsund). Nerlandssy. Solgt 2.1960 til PIR Eros (Johs. Bj. Eg- gesbø), EggesbøneslAlesund. Solgt 4.1960 til England.

Gamle trofaste c<Auslholmr, slst eld av pailrederlet Blankholm & Relte, er gatt ut av lisket. (Foto: Per Alsaker).

Nybygget '~NeselJordr av LlndBs. Le- vert frå H. & T. Nordlvelt Sklpsbyggerl, Nordtveitgrend, I l t Olav Pollen, Alver- sund. (Foto: Lars Helge Isdahl).

M a i 1980:

H-10-1 «Nesefjord»

106.9/100,8 fot (32,6 m.l.l.), 236 brt, LJBT 1125 bhk Caterpillar motor.

Byggenr. 72 ved H. & E. Nordtveit Skipsbyggeri, Nortveitgrend for Olav Pollen, Alversund. Industri- ' -

fisklråler. Levert 2415.

F. G. nr. 13. 3. juli 1980

409

Innkjøpt fra utlandet

Februar 1980:

M - 4 - H «Havskjer»

132,71123,l fot (40,4 m.l.l.), 457 brt, LJAE, 1540 bhk Nohab Polar motor.

Byggenr. 103 ved A l s Hommelvik Mek. Verkster, Hommelvik. Levert 8.1966 som MIS aINGOo ill PIR før

MIS ING0 (Gunnar Karlsson

&

Ingemar Johansson), Grundsund, Sverige. Solgt 1971 til PIF Kimbil

(Poul

Hansen).

Torshavn og om- .~.==.:>

dopt *cKALLSEVNIn. Solgt 1976 til

..

PIR

Havskjer

(Olaf Strand). Leps-

-

oy1Ålesund og omdøpt .HAV- SKJER.. Overført 11.1979 til Merry- band Ltd, CambornIPenzanze Cornwall, England. Tilbakeføtt 2.

1980 til PIR Havskjer (Olaf Strand), LepsøyIÅlesund. Ringnotsnurper.

Solgt innenlands

Februar 1980:

N-98-ME «Langskjær»

129,61123,9 fot (39.7 m.l.l.), 250 brt, JWVV. 320 bhk Wichmann motor.

Byggenr. 15 ved A l s Leirvik Sveis, Leirvik på Stord. Levert 5.1958 Karl Hust-d og Hjalmar Torrissen, Vall- sjeell'Bodø. Overtatt 1969 av Hjal- mar Torrissen, Bodø. Overtatt 2.

1980 av A l s MIS Langskjær (Odd

<<Msrebaw ligger nå på Stelnsey ved Stavanger og er dept ~Strllbasn. Hun går ut som fiskelaitey. (Foto: Dag Bakka jnr.).

Hjalmar Torrissen), LekneslBodø, og omregistrert til N-76-VV. Reke- frysetråler.

,'Tornado,, er solgt ti1 Sortland og om- dept

til

<,Ole

gull vik^).

(Foto: Thor

B.

Melhus).

136,9/127,2 fot (41.7 m.i.1.). 319 brt, LMGR, 780 bhk Normo motor.

Skrog pabegynt av N S Elektro- sveis, Sagvåg for færøyisk regning før verftet gikk konkurs. Skroget fullfort av AIS Leirvik Sveis, Lelr- vik på Stord som byggenr. 10. Ut- rustet ved Gerh. Voldnes A l s Skipsbyggeri, Fosnavåg som byg- genr. 3. Levert ,7.1964 som MIS

*REMBAKK* til Alfred Remsy og Johannes Bakke, RemøylÅlesund.

Solgt 1967 til Toralv Rønstad PIR, Kjerstad Ålesund og omdøpt eRØNSTAD-. Solgt 1971 til Harald Iversen, Nordsmøla og omdøpt -INGAR IVERSEN,,. Ombygd 1971 til rekefrysetråler. Senere overtatt av Harald Iversen PIR. Forlenget 1974 ved Kvernhusvik Mek. Verk- sted. Omdøpt 1978 til *TOR-

RAND.. Solgt 1980 til WS Atle ,

Remme & Co., Alesund og regi- 1

strert som M-80-H.

M-41-U «Sjann~iy» 1

174,6/161,7 fot 53,2 m.l.l.), 760 brt.

^l _l

JXNC, 1925 bhk Wichmann motor.

Byggenr. 31 ved Sandnessjøen Slip

&

Mek. Verksted, Sandnessjøen.

Levert 6.1975 til KIS AIS Sjannøy

&

Co. (Ole Garnes), Garnesgrendl Ålesund. Solgt 1960 til PIR Brsd- rene Østebøvik (Egil Østebøvik), Muslandsv~glHaugesund og reg+

strert som R-41-TV. Ringnotsnur- per.

Mars 1980:

T-22-LK «Rongos»

166,8/152,8 fot (50,8 m.l.i.), 459 brt, I

LKMG, 790 bhk LewislDoxford

1

,

motor. Byggenr. 238 ved John Lewls & Sons Ltd, Aberdeen. Le- 1

vert 9.1953 som tråler .BEN LUIS 1

til Richard Irvin

&

Sons Ltd, North

^l

ShieldsIAberdeen. Solgt 1967 til

I

Jens Rong PIR. RoflglBergen. Solgt 1971 t11 Bjarne Roar Bendiksen, 1

GibostadlTromse. Solgt 1980 til PIR Rongos (Kare Misje & Co.), I

Bergen for ombygging til -Stand by,,-fartøy for oljevirksomheten i Nordsjøen. Utgår som fiskefartøy.

M-40-H «Nornes»

109,0/100,9 fot (33,2 m.l.l.), 178 brt, JXHX, 800 bhk Stork motor. Bygge- nr. 30 ved Ørens Mek. Verksted,

410

^F.

e.

nr. 13, 8. juli

isw

<<Eger>> ble Imndemnert

l

februar. (Folo:

Dag

Bakka

jnr.).

Trondheim. Levert 3.1964 som .HUGINN Il. til Huginn HIF, Vest- mannaeyjar. Solgt 1974 til Nils Sigurdsen PIR, Flekkerøy/Kristian- sand o gomdøpt <cNIWECO*. Over- tatt 1977 av Werner Sigurdsen, Flekkerøya. Solgt 1977 til PIR Sø- viknes (Lauritz Seviknes), Syvik- grend og omdøpt .NORNES*. Over- tatt 1.1980 av Statens Fiskarbank avd. Alesund. Soigt 3.1980 til PIR Smines (Kare S. Lausund), Kjer- stad og omdøpt .SMINESI. In- dustrifisktrt3ler.

133,2/126,2 fot (403 m.l.l.), 292 brt, LEOL, 600 bhk Wlchmann motor fra 1961 - innsatt 1965. Byggenr.

170 med John H. Mathis Co..

Camden, New Jersey, USA Levert 6.1946 som traler <<PAN TRADES ANDROS* for pan Trader Inc., Boston, Mass., USA Solgt 1949 til Hochseefischerei H. Freese, Bre- merhaven. Solgt 1.1956 til Johs.

Østensja

&

Thoralf Eiken, Hauge- sund. Overtatt 2.1956 av A l s Liv (Johs. Østensjo), Haugesund og omdept «POLAR TAAL* Forlenget 1957. Solgt 1964 til Søren Ver- mundsen PIR,HaugesundlKopervik og omdøpt <cAUSTHOLM.. Solgt 1.1977 til PIR Blankholm & Reite (Reidar Biankholm), LeinøyIAie- sund. Solgt 3.1980 til Myklebust Mek. Verksted Als, Gurskebotn, antakelig for ombygging. Ringnot- snurper. Utghr av fiske.

M-5-A «Longva i//»

197,31184.3 fot (60,l m.l.l.), 851 brt, LMDE, 2400 bhk Deutz motor.

Byggenr. 122 ved A.M. Liaaen NS, Alesund. Skroget byggenr. 15 ved Hasund Mek. Verksted NS, Ulstein- vik. Levert 9.1973 til A/S Longva- tral, Alesund som fabrikkhekk- traler. Soigt 1980 til Geophysical Company of Norway A/S (GECO), Oslo og ombygd til seismisk un- dersøkelsesfartøy ved Ulstein-Hatlø A/S. Omdopt .GECO DELTA* og ommalt til 981 brt. Utgår av fiske.

April 1980:

M-18-AK ciTornadon

108.6/101,3 fot (33,l m.l.l.), 191 brt, JWNX, 600 bhk Alpha motor fra 1971. Byggeni'. ved N S Tittelsnes Mek. Verksted, Tittelsnes. Levert 7.1957 som M/S «SKARHOLM. til Tørres Kristoffersen PIR, Veda- vagen. Solgt 1962 til Hans N. Sæ- vik PIR, Fosnav&g/Åiesund og om-

døpt uZETAI. Solgt 1967 til John Rindarøy PIR, Aukra og omdøpt uTORNADO~. Solgt 1980 til Hali- vor Gullvik. Sortland og omdøpt ti1 NOLE GULLVIKm. Registrert som N-740. Ringnotsnurper.

115,61110,l fot (35,2 m.l.l.), 206 brt, LCTI, 860 bhk Alpha motor fra 1967.

Byggenr. 10 ved AIS Leirvik Sveis, Leirvik pa Stord. Levert 1955 som MIS ,'VALDERDY>> fil Johan J. Val- derhaug, Valderøy/Alesund. Solgt 1973 til Sevrin E. Kjerstad PIR, Kjerstad/Alesund og omdøpt ,*LEPSØY,,. Overtatt 1976 av Knut Kjerstad PIR, Kjerstad Solgt 1978 til PIR Trygve Habet, Midsund og omdøpt <.HAVBRIS,,. Solgt 1980 til PIR Reitan

&

Dyrnes (Karsten H.

Reitan), Innsmøla/Kristiansund og registrert som M-382-SM. Industri- fisktraler.

M-1540 ~Harayfjordn

92.0186.1 fot [28,0 m.l.l.1, 116 brt, JWQF. 375 bhk Normo motor fra 1964. Byggenr. 10 ved A l s Eidsvik Skipsbyggeri, Uskedalen. Levert 19577 som MIS sRELINu til Rolf Kvalsund PIR, Nerlandsøy/ Alesund.

Forlenget 1960. Soigt 1966 til Lars J. Morsund PIR, Hareyl~lesund. og omdøpt sMORSUNDn. Solgt 1972 til Ingvald Furnes PIR. Vigrafile- sund og omdept -FURNES.. Solgt 1976 til PIR Harøyfjord (Rune Hatle- hoi), HareyIAiesund og omdøpt

&.M.

Senlora, Ildlegere «KOS

6v,

ble kondemnert

l

mars. (Folo: Dag Bakka jnr.).

F.

Q. nr.

13, 3.

juli

1980

411

wHARØYFJORDn. Solgt 1980 til PIR Harøyfjord (Knut Ole Mykle- bust) MyklebustIAlesund. Industri- fisktråler1 småkvalfanger.

M-11-VD «Marebas»

166,21178,3 fot (57,4 m.l.l.), 653 brt, LAGW. 1500 bhk Deutz motor fra 1962. Byggenr. 931 ved Howaldst- werke A.G., Kiel. Levert 3.1951 som tråleren WMØRETRAL I. til AIL Møretrål. Kridtiansund. Overtatt 1961 av Statens Fiskarbank avd.

Alesund. Overtatt 1962 av N S Møretrål I (Elling Aarseth), Aiesund.

Solgt 1966 til PIR Mørebas (Inge Nærø), LeinøylAlesund og ombygd 1967 til ringnotsnurper og omdøpt til cMØREBAS>>. Solgt 1972 til Vart- dal Fiskeriselskap N S (Johs. K.

Vartdal). VartdalIAlesund Overtatt 1976 av PIR Mørebas (Johs. K. Vart- dal), Vartdal. Solgt 1980 til Simon Møkster, Stavanger som skal be- nytte en del av utstyret ombord.

Kondemneringstllskudd er gitt for fartøyet. (Møkster kaller fartøyet som ligger ved rederens kal ph Steinsøy i Stavanger for -STRIL- BAS. - Ikke registrert). Utghr som fiskefartøy.

M a l 7980:

T-527-T «Nordvarg»

162,0/155,2 fot (49,4 m.l.l.), 571 brt, LLDE. 2400 bhk MaK motor fra 1970 Byggenr. 503 ved Akers Mek. Verk- sted N S Oslo. Levert 1944 som is-

OgsB

"Holberg. ble kondemnert

i

mars.

(Foto: Thor B. Melhus).

/ ^{* . .#it}

^la. _L

bryter SIS A AAS EN FJORD* til Westergaard

&

Co, Oslo. Etter krigen overtatt av Den Norske Stat.

Solgt 1959 tll Skips-NS Nordfisk (Helge Jakobsen), Tromsø og om- bygd til fangst- og ekspedisjons- fartøy. Omdøpt til aNORDVARG,,.

Solgt 1980 til KIS N S Norvarg &

Co., Tromsø.

T-95-G «Lance»

199,8/180,8 fot (60,7 m.l.l.), 960 brt, LGKI. 3200 bhk MaK motor. Bygge- nr. 64 ved Sterkoder Mek. Verksted NS, Kristiansund N. Levert 7.1978 til Enok Martinsen. Myrlandshau- gen/Harstad. Selfangei'/rlngnot- snurper med fabrlkklekspedlsjons- fartøy. Solgt 1980 på 3. gangs tvangsauksjon til Den Norske Stat ved Norges Sjøkartverk, Stavanger b1.a. for bruk som oppmhlings- og ekspedisjonsfartøy i arktiske strøk.

Utgår som fiskefartøy.

ntiemmelf~ordu, av Haramsuy, ble kon- demnert

i

mars. (Foto: Dag Bakka lnr.).

H-8-AV «Grethe Kalve»

143,3/134,1 fot (43,7 m.l.l.), 342 brt, LCOD. 720 bhk Alpha motor fra 1956. Byggenr. 74 ved Kaldnes Mek. Verksted NS. Tønsberg.

Levert 11.1927 som Dlhvalbåt .HERKULES ID til Hvalfanger-NS Vestfold. Sandefiord. 1 1934 om- døpt .VESTFOLD IVm. Solgt 1939 til Walter Rau Neusser Oelwerke Bremen A.G. (Neuss A.G.), Bremen og omdøpt URAU Xln.

Under 2. verdenskrig rekvirert av Deutsche Kriegsmarine. Solgt 1950 til Hans O. Vindenes, Vinneseidet1 Bergen og ombygd til fiskefartøy under navnet VANNA G.. Forlen- get 1957. Solgt i974 til Henry Kalve.

Bakkasund og omdøpt .GRETHE KALVE.. Solgt 1980 til Simon Møkster, Stavanger og omdøpt

<~STRILMØY. antakelig for ombyg- ainq til ustand-by*-fartøy. Utaår ,om fiskefartøy. .

I Mars 1980: l

T-95-LK «Alvenes»

Guttorm ~ndersen, roms sa. ^Solgt

1970 til Torgils Jakobsen, Tromsø.

Solgt 1972 til Otto og Bjørgvin Godt- libsen PIR, Finnsnes/ Tromsø. Solgt 1978 til Ingvart Jensen, Silsand.

412

^F.

G. nr. 13,

3.

juli

t980

~

_{~ -,-}

"

_{2.. ....<.}

~

..+.,>.:>.c:.--'

-

^{. ---}

F ^.

^.

.

.:-

?

^:

F .

i . : : *,L

,"

^L ,.. c%:: ,:i.~:$ ^{-;. . . .}

~. ~ . ~ ~ . -.

.

^{~ Z}

.

^~. ^.

*Markusson,,, tidlegare <aMajalas, ble Mo; 1980:

_..-.

kondemneri

I

mal. (Foto: Dag

Bakka 1nr.l. _{. .} M-5-VD «Kirkholmen»

Loddetrålerlreketråler. Forliste 191 3-1980 i ytre Varangerfjorden 6 n.mil fra Kiberg etter lekkasje på .vei til Vadsø med lodde. Alle 5 om-

bord ble reddet.

T-25-1 «Nordfolk»

95,0/92,6 fot (28,9 m.l.l.), LAKR, 127 brt, 450 bhk Wichmann motor fra 1965. Bygd 1945 ved Frank Curtis Ltd, Totnes, Devon som MIS aCLIXBY*. Solgt 1947 til Northern Trawlers Ltd (John Bennett), Grimsby. Solgt 1952 til Thorvald Bj.

Bie, Espevær/Haugesund og om- døpt eRAMSHOLM-. Ombygd 1952.

Solgt 1954 til PIR Skog & Borch (Johs.

C.

Borch), Breivolll Hamnvik og omdøpt til <NORDFOLK,,. Over- tatt 1974 av Helge Skog PIR., Brei- voll. Overtatt 1977 av PIR Skog

&

Frantzen (Svein Johan Frantzen), Hamnvik.

Industriflsktråler/seisnur-

per. Forliste etter lekkasje på loddefeltet nord for Hammerfest 8/3-1980 under lasting av lodde.

Mannskapet på 4 reddet.

April 1980:

T-9-T «Polarfangst»

112,6/104,7 fot (34.4 m.l.l.), 204 brt, LIBQ, 700 bhk Wichmann motor fra 1967. Byggenr. 236 ved Lindstøl Skips- & Bitbyggeri, Risør. Levert 1949 som M/S sSJANN0Yn til PIR Sjannsy (Oskar Garnes), Garnes- grend1Alesund. Solgt 1875 til Paul Stark, Tromsø og omdøpt *POLAR- FANGST.. Selfanger. Forliste etter lekkasje under selfangst i Vester- isen 16/4-1980.

137,61127.5 fot (41,9 m.l.l.), 284 brt, JXEA, 1100 bhk MWM motor fra 1967 - innsatt 1974. Byggenr. 18 ved N S Ankerløkken Slip

&

Mek.

Verksted, Florø. Levert 4.1959 til Vartdal Fiskeriselskap A/S (Johs.

K. Vartdal), Vartdal/Alesund. For- liste etter grunnstøtting vel Kvaløy- t&a lykt 112 n.mil nord for Karmøy under tett t i k e om kvelden 515- 1980 på vei fra Haukesund til flske- feltet I Nordsjøen. Fartøyet sank etter kort tid. 2 mann omkom. 4 ble reddet.

Kondemnert

Februar 1980:

H-34-BN «Eger»

128,9/121,4 fot (39,3 m.l.1.). 261 brt, LMAK, 540 bhk Normo motor fra 1969. Byggenr. 160 ved Bolssnes Verft, Molde. Levert 12.1955 til AfS

Egerfangst (Bernt Nesje), Bergen.

Overtatt 1966 av P/R Harald Stene- vik & Co., Bergen. Forlenget 5,5 m.

ved Kragerø Slipp & Mek. Verksted i 1975. Ringnosnurper. Strøket av Skipsmatrikkelen 2812.

Mars 1980:

T-34-H «j. M . Seniorx

139,7/131,3 fot (42,6 m.l.l.), 297 brt, LDKY, 1000 bhk Wichmann motor fra 1974. Byggenr. 666 ved Smith's Dock Co. Ltd, Middlesbrough.

Levert 7.1920 som Dlhvalbåt *KOS 6. til N S Kosmos (Anders Jahre), Sandefjord, Solgt 1962 til Bjarne Marksusen

&

Ottar Jensen, Harstad og ombygd til fiskefartøy. Omdøpt 1962 til "J.M. SENIOR.. Senere overtatt av Bjarne Markussen, Har- stad. Ringnotsnurper. Strøket av Skipsmatrikken 1713.

M-235-H ~ B ~ r n m e l f j o r d n

135,6/127,7 fot (41,3 m.l.1.). 338 brt, LCBF, 900 bhk Wichmann motor fra 1966. Byggenr. 857 ved Smith's Dock Co. Ltd., Middlesbrough.

Levert 9.1928 som Dthvalbåt *GOS IIIu til Hvalfangerselskapet Peia- gos, Tønsberg. Solgt 1952 til Mathias P. Eidesvik PIR, Bømlo og ombygd til fiskefartøy. Omdøpt t11 sBBMMELFJORD*. Solgt 1959 til Johan P. Aakre PIR, Haramssyl Alesund. Forlenget 1962. Ringnot- snurper. Strøket av Skipsmatrik- kelen 1313.

nVslundu

ble

o#s$ kondemnert

i

mal.

(Foto:

Thro

B. Melhue).

F. G. nr. 13. 3. jul1 1980

413

M - 2 6 H D «Hindar#y»

136,6/128,5 fot (41,6 m.l.1.),296 brt, LJGD, 660 bhk Vølund motor fra 1958. Byggenr.

68

ved A/S Moss Værft

&

Dokk, Moss. Levert 10.1936 som Dlhvalbkt <<POL VIIn til Hval- fangerselskapet Polaris A/S (Mei-

som

&

Melsom), Larvik. Solgt 1947

til Hvalfangerselskapet Antarctic A/S (Anton von der Lippe), Tøns- berg og omdøpt -KLEGG,,. Solgt 1957 til Sigerfjord Sildindustri, Si- gerfjord og ombygd til fiskefartøy.

Omdøpt MSIGERFJORD,,. Overtatt 1965 av Hallvard Gullvik PIR, Sort- land. Overtatt 1975 av Karsten Gull- vik PIR, Sortland. Solgt 1976 til Walter Jensen, HareidlÅlesund og omdøpt «HINDARØYn. Rlngnot- snurper. Strøket av Skipsmatrik- kelen 1413.

296 ved Nyland Verksted, Oslo. Le- vert 4.1929 som Dlhvalbåt USTAR Xiin til Hvalfangerselskapet Ross- havet Als, Sandefjord. Solgt 1936 til Hvalfangerselskapet Blaahval A/S. Sandefjord og omdøpt *HVAL V.. Overtatt 1945 av Den Norske Stat. Solgt 1949 til Kr. Gjølberg, Oslo og omdøpt "FINNHVAL 11..

Solgt 1953 til Kristoffer Drønen PIR,

Torangsvkg/Bergen og ombygd til fiskefartøy. Omdøpt til aSTAALØYn.

Solgt 1971 til Nils O. Sandtorv PIR, HiellestadlBergen og omdøpt GBRENNHOLM~. Overtatt 1976 av PIR Brødrene Sandtorv (Nils O.

Sandtorv), Hjellestad. Forlenget 1959. Ringnotsnurper. Strøket av Skipsmatrikkelen 2613.

April 1980:

l-2s-l &vert Maan»

M-39-SM «Holberg»

151,5/139,2 fot (46,2 m.l.l.), 420 brt, LNAL, 720 bhk Alpha motor fra 1957. Byggenr. 90 ved Danziger Werft (The International Shipbuil-

ing

&

Engineering Co. Ltd), Danzig.

Levert 10.1938 som damptråler MREGENSBURG,, til H. Bischof

&

Co.. Bremerhaven, Solgt 1956 til Ingolf Solbjørg, Alesund og omdøpt eAALESUNDSTRAALn. Solgt 1972 til KIS Noralf Støbakk & Co., God- øy og omdøpt «STØBAKK,,. Solgt 1977 til PIR Neerland

&

Holberg (Herman Reitan Neerland), Vest- smøla og omdøpt aHOLBERGo.

Ringnotsnurper. Strøket av Sklps- matrikkelen 1013.

108.9/103,1 fot (33,2 m.l.l.), 182 brt LLDQ, tre, 300 bhk Wichmann motor fra 1960. Byggenr. 3 Ved 'Svelvik Slipp & Motorverksted,

Svelvik. Levert 1944 til Sivert Maan, Hammerfest. Overtatt 1945 av Si- vert Maan's dødsbo ved advokat Paal Fjellstad, Hammerfest. Solgt 1951 til Annie Dyrctad PIR, Hamn- vik. Senere overtatt av Arnulf

Thrane PIR. HarstadlHamnvik.

Ringnotsnurper. Strøket av Skips- matrikkelen 914.

141,5/134,5 fot (43,l m.i.l.), 299 brt, LIQD, 870 bhk Vøiund motor fra 1971. Byggenr. 448 ved N S Akers Mek. Verksted, Oslo. Levert 9.1929 som Dlhvalbåt uA.N.-5. tll Falk- 144,1/134,8 fot (43,9 m.l.l.), 299 brt,

LNVK, 700 bhk Wichmann motor fra 1956 - endret 1961. Byggenr. 9 ved Ankeriøkken Slipper

&

Mek.

Verksted, Florø. Levert 5.1956 som .STALTIND. til A/S Havfisk, Melbu.

Solgt 1966 til Sivert Grøntvedt PIR, AnsneslTrondheim. Forlenget 1971.

Solgt 1974 til Jon Iversen PIR, Nordsmøla og omdøpt til STOR- RAND.. Solgt 1976 til Dragsnes &

Voldsund (Jon Dragsnes), Ulsteln- vik og omdøpt eØYBAS.. Rlngnot- snurper. Strøket av Sklpsmatrlk- kelen 1713.

H-38-BN «Brennholm»

142,2/132,6 fot (43,3 m.l.l.), 330 brt, LDJK, 900 bhk Wlchmann motor fra 1966 - endret 1976. Byggenr.

land Shipowners Ltd (Anton von der ILppe, Tønsberg). London. Rek- virert 10.1940 av The Royal Navy og omdøpt H.M.S NOKAPI.. Tll- bakelevert rederiet 12.1945. Solgt 12.1952 til Johan Landsnes PIR, Skudeneshavn for ombygging til fiskefartøy ved Skudnes Notbarkeri

&

Mek. Verksted, Skudeneshavn.

Omdøpt 1953 til 'WØLUND., For- lenget 24.5 fot 1962 ved A/S Hauge- sund Sllp. Ringnotsnurper. Strøket av Skipsmatrikkelen 1014.

M a i 1980:

l-20-BK «Markusson»

158,0/150,0 fot (48,l m.l.l.), 420 brt, LMSL, 1050 bhk Wichmann motor fra 1966. Byggenr. 91 ved A/S Moss Værft & Dokk ,Moss. Levert 9.1947

som Dlhvalbåt *SUDERDY IXn til Hvalfangstselskapet Suderøy (Knut Knutsen 0.A.S). Haugesund. Solgt 1954 til Brødrene Sæbjørnsen NS.

HarøylMolde og omdøpt til .BERG ANDREAS,,. Solgt 1965 til Oddvar

Johansen Majala, Havøysund og ombygd til ringnotsnurper i 1966.

Omdøpt 1966 til xMAJALA.. For- lenget 1968. Solgt 1972 til Malde- vin Hansen, Sandøy i Senja og om- døpt til ~MARKUSSONW. Ringnot- snurper. Strøket av Skipsmatrik- keien 2715.

H - 5 8 4 «Sangolt»

137,&/130.0 fot (42,O m.i.i.), 342 brt, LLJO, 600 bhk Wichmann motor fra 1960. Byggenr. 103 ved N S Moss Værft

&

Dokk, Moss. Levert 10.1942 som D/hvalb&t ttSODWINDn til Deutsche Kriegsmarine. Over- tatt av Den Norske Stat l 1945 og omdøpt til "NOR 111.. Solgt 1950 til A/S Thor Dahl Hvalfangerselskap.

( N S Thor Dahl). Sandefjord og om- dept *THORSTREIF.. Solgt 1960 fil Ole Torrissen

&

Sønner, Halsal Bodø og ombygd til fiskefartøy ved Brødrene Lothe N S Fiytedokken, Haugesund. Omdøpt 1960 til .TOR- RIS.. Solgt 1971 til PIR Sangolt (Hans Lie Sangolt), SkogsvågIBer- gen og omdøpt aSANGOLT.,. Ring- notsnurper. Strøket av Skipsmatrik- kelen 915.

Navneendringer

Mars 1980:

M-56-H «Valderray»

111.4/104.5 fot (33.9 m.i.i.\. 297 brt.

c.

LHWR, 0ddvln' iongva, ~ongva:

.LONGVABAKK».

M a i 1980:

F-55-6 «Furnes»

99,4/93,3 fot (30,3 m.i.l.), 199 brt.

LEDH, PIR Sverre Paulsen, Me- hamn. I forrige oversikt oppgitt å ha fått navnet MKARMØYFISK. -

men dette ble ikke godkjent av Sjøfartsdirektoratet og fartqet er nå omdøpt til «MEHAMNFJORD..

juni 1980:

l - 9 - H «Goel Egeden

220,1/- fot (67,l m.l,l.), 984 brt, JXRE, A/S Nordtrhi (K]. Rollness), Harstad. Omdøpt tll .HANS ECIEDEn Igjen etter endt charter.

414

^{F. G. nr.}

^13,

^3.

^juii

ⁱ⁹⁸⁰

!I!otallrvoteii miindre i år enn ⁱ fjor

Kampen mellom den private og statlege fiskeindustrien

i

Peru påghr framleis for fullt

Fiskemjolfabrikkane truga av konsumfiskindustrien

Konsumfiskfabrikkane produse- rer ein raskt aukande del av Peru

sitt fiskemjøl, og Pescaperu sin posisjon som leiande fiskemjøl- fabrikant er truga. Fiskemjølet som er produsert ved hermetikkfabrik- kane held imidlertid Ikkje alltid kvaiitetskrava, og Fiskerideparte-

Pescaperu si nye leiing får problemar 8 stri med framover. Konsernet sin posisjon som leiande pro- dusent av fiskemjsl er truga, og den gamle lei- inga måtte gå av fordi det vart mangel p 8 fiske- olje fnnanlands.

For tida er feigeinntekter for fabrikkanlegg ei vik- tig inntektskjelde.Private firma leiger anlegga

til

den statlege verksemda.

TAMBO OE MORA

mentet har no sett ph bremsane for vidare ekspansjon. For første gong er kvotane like store til konsum- og industrifiske. Totalt skal det takast opp 3 mill. tonn fisk

i 1980,

i

i970

var totalfangsten

3.5

mill. tonn. Industrltr&larane I Peru får Ikkje fiska nord for 16°n.br. Talsmenn for Industilen Det oppstår imidlertid elt pro- har sagt al dette mellom anna skuldast dei sterkt reduserte ressursane

-

^{og at}

blem med kvotane. Industritrål- del m& fiska der s& Ikkle chilenarane flskar opp alL Særleg anslosbestanden fl&ten sin kvote inneheld omlag valdar mange hovudbry.

600.000

tonn spansk makrell. Dette

F. G. nr. 13. 3. juli i980

415

fiskeslaget har dei ikkje sett i år!

Konsumfisktrålarane sin kvote be- star av 700.000 tonn sardinar og 800.000 tonn andre fiskesortar.

Eit anna problem er at industri- flaten berre får fiska frå den chilenske grensa og nordover til 16'n.br., og det ser ikkje ut til at dette området vert utvida.

Ny leiing i Pescaperu I februar i år var den peruanske regjeringa på leiting etter ny topp- leiing til Pescaperu. Den gamle lei- inga vart pressa til

å

gå av etter mykje innanlandsbråk om fiskeolje.

Det vart nemieg for lite olje att til innanlands forbruk etter at 78.000

tonn vart eksportert i 1979. Pesca- Peru forsikra då at det skulle vera meir enn nok fiskeolje att til den lokale marknaden.

Probiema byrja I septemberlok- tober då dei oppdaga at restrik- sjonane på fisket og konsekvent lav produksjon av fiskeolje, ville føra til at dei ikkje greidde a dekkja etterspurnaden innanlands. Fram til juni i år er det difor blitt impor- tert 32.800 tonn fiskeolje, mest frå USA.

Kor stort tapet vert, er ikkje klart før innkjøpa er avslutta. men ein reknar med at det vert stort. Olja må nemleg seljast til siste års pris i Peru, medan prisen på vefds- marknaden stadig går oppover.

Flskarorganlsas]onane fryktar at botn skal forsvlnna ut av Pescaperu, og at det skal koma pB private hender. OgsA okonomlen I Peruanske fisker1 er p& sviktande grunn om dagen.

u

Ny innkomstkjeldert Pescaperu har leigd ut eit par av fabrikkane sine til konsumfiskin- dustrien i eit forsøk på

å

kompen- sera for den store nedgongen' i ansjosfisket. Leasing avtalene er eit teikn på at den statlege fiske- mjølproduksjonen og det statlege

marknadsføringskompanlet gzir med minimal kapasitet.

Det ligg og føre planar om

å

leige bort kaiar som ligg ledige ved Pescaperu sine fiskemjøl- fabrikkar i Chimbote. Båtar som kjem med fisk til.konsumfiskindu-

Det minkar på ressursane i havet utanfor Peru. For- skarane meiner ansjosbe- standen er på eksistens- minimum. Samstundes ut- vidar Pescaperusin aksje- kapital og regjeringa vil påleggja ein del av fiske- industrien å plassera pengar i sitt lokalmiljni.

strien i byen må no *stå i kø>? for

å

få kai~lass. Ei slik <'stette. frå

+

~ e s c a ~ e ' r u til hermetikkindustrien kan imidlertid føra til eit sterkare statleg engasjement i hermetikk- industrien. Pescaperu må allereie no hjelpa til å finansiera Pepesca, den overdimensjonerte statlege hermetikk- og fryseverksemda.

30 av Pescaperu sine

37

fiske- mjølfabrikar har stått stille sidan november i fjor då det vart lagt restriksjonar på fisket.

M i n i m a l t med fisk i sjraen Ein industrielgar har uttalt at ansjonsressursane utanfor Peru er så små at fisket av den grunn berre er tillete i den sørlege delen av landet. -Vi må fiska der, eller fer chiienerane med ressursanen, seier han.

Det perulanske havforsknings- Instituttet reknar med at bestanden var mellom 800.000 og 1,5 mill.

tonn ved Inngongen til 1980. Dette er på det næraste eksistensmini-

416

F. G.

nr.

13, 3.

juli

$980

mum, i gullalderen for ansjons- fisket var bestanden omlag 20 mill.

tonn. Men også her er fiskarane meir optimistiske enn forskarane, dei reknar med at bestanden er omlag 4 mill. tonn. Fiskarane har sagt at dei har sett store stimar med ansjos langs kysten i heile vinter, medan havforskarane seier dette er fordi ansjosen står meir konsentrert no. Fiskarane er likevel samde l at bestanden ikkje er stor nok til

å

setja igong nok0 storfiske.

Til no i år har Pescaperu sine båtar fiska omlag 320.000 tonn, sel- skapet har ein kvote på 1,5 mill.

tonn alle fiskesortar inkludert. Fis- karføderasjonen prøver å få pressa dette kvantumet opp l 2 mill. tonn.

Fiskarane protesterer og mot pla- nane om

å

redusera fiskeflåten frå

500

til 200 båtar. Dei ser på det som eit forsøk på å ta strupetak på Pescaperu og på den måten få det over på private hender.

I mellomtida har regjeringa auka aksjekapitalen til Pescaperu med S1.2,3 bill. for

å

betala gjelda i nasjonalbanken. I gjelda inngår mellom anna importavgift og skat- tar på utstyr som vart importert til ifskemjølfabrikkane i fjor.

Inga marknadsfaring for fryseindustrien

Enno eln gong er fiskeriminis- teren og fiskeindustrien i tottane på kvarandre. Denne gongen er det kravet frå regjeringa om betre marknadsføring på lokalplanet som

har fått industrien til å reagera.

Kravet er at fryse- og tørr-salte- verksemdene - som hovudsakleg

handlar på eksportmarknaden -

skal nytta 30 prosent av sin skatte- frie reinvesteringssum til lokal marknadsføring.

Sumen skal mellom anna nyttast til

å

danna lokale marknadsførings- selskap, kjøpa opp nye aksjar i eksisterande marknadsføringssei- skap, kjøpa eller byggja opp inn- stallasjonar for marknadsføring og kjøpa inn frysebilar. Planane for slike reinvesteringar skulle vera regjeringa i hende innan 9. juni.

Kravet kjem som følgje av av- tala meilom industrien og staten om at desse selskapa skal selje ein viss del av sin produksjon (for augnebiinken 12 prosent) til Epsep, det statlege konsumfiskkompaniet, til ein pris sett av fiskerideparte- mentet. Desse prisane .er under kostnadsnivået, hevdar industrien, som og seier at dei ikkje har til hensikt

å

subsidiera det lokale marked.

Industrien vil kjempa Imot, sær- leg så lenge det statlege selskapet konkurrerar på meir fordelaMige premissar. Epsep erstatta mange private marknadsføringsfirma då det vart starta for å marknadsføra fisk innanfor Peru sine eigne gren- ser i byrjinga av 70-talet. Regje- ringa la eit plaster på såret ved å styra dei private marknadsførings- selskapa inn på eksportmarknaden for

å

få tak i hardt tiltrengt utan- landsk valuta.

I dag må del 10 selskapa som

Fiskets Gang over på EDB

Nylig gikk vi over til 4 benytte Fiskeridirektoratets EDB-anlegg ved ufsending av Fiskets Gang f i l abonnenfene. I den første tiden kan det tenkes at enkelte av leserne ikke får tilsendf alle nr., eller at adresselappene er mangelfullt eller galt utstyrt. I sa fall ber vi sri mye om unnskyldning, og haper leserne vil ha t4lmodighet med oss til systemet er innkjørt. Vennligst kontakt oss umiddeibarf der- som fell skulle oppstal

I forbindelse med innfaringen av EDB-rutiner bes abonnentene ogs4 være oppmerksom på følgende:

I. Betalingsfrist for 1980-abonnementet er utgangen av august.

Etter den tid blir abonnementet stoppet automatisk.

2. Abonnementet løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger.

V4r postadresse e c Fiskets Gang, postboks 185, 6001 Bergen.

Vi treffes ellers p4 telefon nr. (05) 23 03 00.

Redaksjonen

driv i fryse- og tørr-salte bransjen selja 515 tonn fisk i månaden til Epsep. I tillegg må dei selja direkte på den lokale marknaden dersom ikkje det statlege selskapet kan stabla innkjøpssUmen på beina.

<<Grunnen til dette er at Epsep ikkje lengre får den fisken del treng frå fabrikktrålarane. og det går utover oss*, seier ein talsmann for industrien.

Talsmenn for fiskeristyresmak- tene seier imidlertid at dette er ein form for fiskeavgift som Industrien må betala fordi del nytter landet sine naturressursar. spescaperu betalar avgift på sin fiskemjøipro- duksjon, og når konsumfiskindu- strien nå står for 40 prosent av den produksjonen, finn vi ingen grunn til at dei skal sleppe unna,,, seier talsmenn for styresmaktene.

Nytt kjølemaskineri til Skagerak

Norsk Kjeleindustri A/S i Stav- anger hadde det mest gunstige til- bodet på nytt kjølemaskineri til Skagerakfisk SIL i Kristiansand, og vil truleg få kontrakten pa le- vering.

Amerikanske import-

Amerikanarane vil no ha utfylt Fisheries Certificate of Origin for kvar leveranse av fisk frå utlandet.

I eit brev Fiskeridirektøren har sendt Fiskeridepartementet heiter det at det burde være tilstrekkeleg med ei erklæring om at fisket etter laks, kveite, størje m.v. føregår på ein slik måte at sjøpattedyr som er truga ikkje vert berørde. Ei slik er- klæring bør kunne nyttast av eks- portørar av norsk laks til USA og av utanlandske eksportørar av impor- tert laks frå Noreg. Eln trur at norske utanriksstasjonar i vedkom- mande land likevel vil måtta med- verke til ein ordning. spesielt når det gjeld eksport av raykt og annan videreforedla norsk fisk.

F. G.

nr.

13, 3. juli 1980

«FG» oversikt over fiske 16.-29. juni 1

aite sei, bra malqrell og

Bra fiske på Skagerak- kysten

190 tonn blanda fisk er ført i land til Skagerakfisk dei to siste vekene.

I

veke 25 vart et i tillegg og teke 2 tonn sil, men veke 26 gav ikkje sildefangstar. Elles var rekefangs- tane bra, samla vart det ilandført 115 tonn rå reker og 12 tonn rå.

Dei eksporterte også 13 tonn ål i kvase til Danmark.

Men no stilnar det nok av. Dei fleste tar ferie frå neste veke.

Fabrikkane stoppar og då tar også dei fleste fiskarane ferie.

Lite fiske i Østfold

Dei fleste båtane i Østfold ligg

i

opplag og driv med båtpuss, så det er lite fisk som vert ført i land.

Dessutan har veret vore dårleg den siste tida, nok0 som og sjølv- sagt har verka inn på fisket. Dei to vekene vart det til saman ført i land 8,5 tonn fisk, 2,5 tonn kokte reker og 2,6 tonn rå reker.

Pause på Finnmarkskysten

Berre ein trålar kom til Vadsø i siste periode. Det var '4adsøgutt>, som leverte 33.000 kg fisk i veke 26.

Til Vardø kom i veke 25 juksa- fangstar frå 200-400 kg på snøret, snurrevafangstar frå 5000-9000 kg. Fløytlinefangstar var 120 kg på stampen, medan blåkveitelinene berre gav fangstar på 50 kg stam- pen. På steinbitline var fangstane mellom 90-100 kg på stampen til Vardø

i

veke 25.

Til Båtsfjord kom det i veke 25 fløytlinefangstar frå 90-120 kg på stampen. Snurrevadfangstane var gode, frå 5.500-13.000 kg. medan blåkveitelinefangstane var

90

kg på stampen. Juksafangstane var 'frå

veke 25 var 120 kg på stampen.

Juksafangstane var 200 kg på snøret og

_.

snurrevadfanastane -

5.000 kg.

Kjøllefjord fekk inn juksafangs- tar på 300 ka på snøret oa line- fanistar på 120' kg på snøret.

I veke 26 kom det til Vardø juksa- fangstar på 300 kg, fløytline 120 kg, steinbitline frå 6000-7.500 kg og srlurrevadfangstar fra 4.000- 7.000 kg.

Båtsfjord fekk inn fangstar tekne med juksa frå 200-500 kg, fløyt- linefangstane var på 90 kg. Det same var blåkveitelinefangstane, medan snurrevadfangstane vra frå 1.500-8.500 kg.

Fløytlinefangstar på 110 kg, juksafangstar på 250 kg og snurre- vadfangstar på 1.500 kg kom inn til Berlevåg i veke 26.

Elles vert det meldt at dei fleste trålarane har fiska opp kvotane sine og no tek til me sommarpus- sen.

Dei fleste er gått over t i l laks på Trandelagkysten

Husvær fekk linefangstar opp til 4.000 kg på sjøveret i veke 25. 1 veke 26 kom det ein banklinebåt med 20 tonn etter 14 dagars bruk.

Den veka fekk dei og inn brosme- fangstar opp til 500 kg. juksa- fangstar opp til 200 kg og garn- fangstar opp til 700 kg på 2 netters bruk.

Til Helgeland kom det inn fangs- tar pa 200 kg samfengt fisk etter 1 døgns bruk. Det same kvantumet vart teke på juksa i veke 25. medan det i veke 26 vart teke opp til 400 kg på juksa. Linefangstane var opp i 5.000 kg i veke 26.

Stokkøy fekk inn linebåtar med opp til 1.600 kg brosme på l dag i veke 25. Denne veka kom det og inn 2 banklinebatar med 140 tonn bankfisk til Stokkøy. I veke 26 kom det inn linebåtar med fangstar opp til 2.000 kg.

200-500 kg på snøret. «EldbjsrglrBI» kom

til

Alesund med

200

tonn Ilsk

i

veke

26,

men .Husby senion, Fløytlinefangstane til Berlevåg i lok rekorden

i

bankfiskfangst med

140

tonn lange og

2

tonn brosme.

418

F. G.

nr.

13, 3. juli i980

Til Trondheim kom qEidborg~

inn med 33 tonn bankfisk, og det var melt inn 87 tonn frosne reker frå Grønland.

Maursundvær hadde ingen fangstar denne perioden. Fiskarane her ute har rusta om. og driv no laksefiske. Dei som ikkje har kon- sesjon til

å

drifta etter laksen, har teke ferie. Dei små fangstane i resten av distriktet skuldast og at laksefisket er l full gong.

Liten aktivitet i Kristiansund

og frå Øyfjordhavet vert det meldt om snurrevadfangstar opp til 2.000 kg torsk og hyse.

På Torsvåghavet vart det teke smålinefangstar frå 200-600 kg i veke 25, og på Andfjorden juksa- afngstar opp til 900 kg i veke 26.

,<Anny Kræmer,, kom frå Tromsø- flaket med 265 tonn blandingsfisk og frå Spitsbergen til Kaidfjorden kom det ein fangst på 32 tonn fersk fisk og 25 tonn frossen fisk.

Godt med pale i Hordaland

Hordafisk kan melda om 427 tonn pale i veke 25. Denne veka hadde del i tillegg 24 tonn død fisk, 1 tonn levande torsk og 15 tonn pigghå.

Veke 26 var heller dårleg, berre 70 tonn pale vart omsett. 18 tonn død fisk og 12 tonn pigghå kom og på statistikken denne veka.

Rekordfangst av bankfisk Mykje bankfisk til Måløy

ti, *lesund

To linebåtar frå Shetland med Bankfiskflåten har ein tendens

,,Husby senior. kom til Alesund 66 og 85 tonn, samla 151 .tonn og til

å

koma i stim, og den siste

to trålfangstar på 3 og 10 tonn perioden har Måløy hatt helle 15 ^med 140 lange

Og

skallesei var alt Kristiansund kunne banklinebåtar Inne. I veke 25 vart i veke 25' vert sagt melda om i veke 25. det levert 500 tonn lanae oa å vera ny rekord nAr det gjeld . . .. .

Veka etter var det om mogeleg enno dårlegare.

Då

hadde dei to trålfangstar på 3 og 4 tonn med sei. og 1 linebåt med 60 tonn brosme frå Halten.

Seifisket er framleis ikkje kome skikkeleg igong, og heller ikkje trålflåten har fiska nok0 særs bra.

Eit par-tre banklinebåtar er imid- lertid på veg heim frå Shetland, men deira fangstar kjem ikkje p i papiret før i veke 27.

Store rekefangstar i Barentshavet

.Frantsen jnr.. kom til Bolla med 50 tonn reker som var tekne i Ba- rentshavet i veke 26. Frå Barents- havet kom tre rekefangstar til i perioden. Dei var p $23, 33 og 35 tonn. Frå Svalbard kom ~Kvaløy- fjord» med ein rekefangst på 30 tonn som vart levert i K.aldfjord. To rekefangstar frå Spitsbergen til Tromsø var på 10 og 25 tonn, og 1 rekefangst frå Ingøydjupet var på 6 tonn.

Tromsø kan elles meida om bra seinotfiske. Den. stdrste fangsten vart teken på Sørøyfeltet i veke 26.

Den var på heile 90 tonn. Elles var fangstane på Fugløyfeltet i veke 25 på 20 og 25 tonn og på And- fjorden var det fangstar opp i 6,5 tonn. Selgarnfangstar opp til 3.000 kg kom inn frå Øyfjordhavet.

Frå Egga kom det inn linefangs- tar rfs. ^2.000 tli 6.500 kg og på Tor- våghavet vart det teke linefangstar opp til 2.700 kg. Ein linestubbe på Tromsøflaket gav 45 tonn steinbit

brosme frå 8 båtar, veke 56 gav 600 tonn frå 7 båtar. Fangstane er tekne på Rockeall, Hebridene, Shetland og dei omkringliggjande felta.

M å l ~ y kan elles melda om totalt omsett 600 tonn Iåssatt levande sei.

Bra fiske i Rogaland

569 tonn fisk og reker er saldo for Rogaland fiskesalslag i dei to siste vekene. Veke 25 gav 106 tonn levande fisk. 102 tonn død fisk, 16 tonn pigghå og 24 tonn produk- sjonsreker.

Siste veka vart det omsett 150 tonn levande fisk, 106 tonn død fisk, 5 tonn piggh4, 50 tonn produk- sjonsrekerog 1 tonn kokte reker.

Også i Rogaland skal fiskarane ha ferie, i aile høve rekefiskarane.

Frå veke 28 tar produsentane fel- lesferie og då må fiskarane følgja med. Det vert imidlertid ikkje stopp i det andre fisket. det held vonaleg fram like godt som det er byrja.

Makrell til Flokenes i nord

Makrellfisket har halde seg jamnt del to siste vekene. Veke 25 gav 676,5 tonn og veke 26 651,5 tonn. Best har fisket vore på strekkja frå Haugesund til Bergen, og det synest som fiske har drege seg lengre nord langs kysten enn forrige periode.

DanKflSK.

Storfangst hadde og ,,Jon Longva.. Den leverte 160 tonn salta torsk og 260 tonn fikt. .Eld- borgtrål,, hadde 200 tonn og

<<Sjongnes. (tidlegare <<Anny Kræ- mer) 210 tonn, alle tre i veke 26.

.Fiskenes,, kom frå Island med 45 tonn kveite i veke 25.

Omsetninga i ei to veke var eJles ikkje sa stor. Veke 25 vart sumert med 1.100 tonn, veke 26 gav 1.620 tonn som resultat. Lange og salta torsk toppar statistikken.

Dårlig fiske i Svolvær

Dei fleste trålarane har fiska opp sin kvote, nok0 som har resultert i at Svolvær ikkje kan melda om ein einaste trålfangst den siste perio- den. Del som har nok0 att av kvoten har ikkje levert del to siste vekene.

Ein fangst kom i land i byrjinga av veke 27, men elles ventar dei til byrjinga av august med

å

fiska opp den siste slanten av kvoten sin.

No står dessutan fellesferien for døra hjå produsentane på Ande- nes. Det vil truleg føra med seg ein del føring av fisk til Vesterålen.

Kjøparane som pakkar fisk må jo prova

å

få avsetnad på fisken sin.

Litt småfiske er her. Dei større qarnbåtane som driv utanfor Trondnes har fangstar på 6.000- 7.000 kg blåkveite og blandafisk I veka. Smålinefisket utanfor Bø glr omlag 1.000 kg i veka, og til slutt kan dei mela o mein selgarnfangst på 25 tonn teken av skarh holmen^^

på Andfjorden.

F. G.

nr.

13,

3. Juli

1980

419