Fiskerioversikt for uken som endte 30. september.

(1)

• l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 5. oktober 1950.

Nr. 40

Abonnement kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 30. september.

Værforholdene som i uken endte 30. september var delvis hindrende for fisket både i nord og

^~ør.

Av sild fiskes det frem- deles mest i Nordland og dernest i Sør- Trøndelag, hvor det pågår mussafiske. Fladensildfisket lå nede siste uke. Brislingfisket har gitt en rekke til dels bra fangster i Indre Hardanger. Ved Skagen har fisket også vært bra. Ved foregående uke-skifte ble det tatt til dels gode kveitefangster på Aktivnesset, liksom et par båter er innkommet fra Færøyane med gode fangster. I siste uke kom noen av deltakerne i fisket ved Vest-Grønland hjem, mange er underveis hjem. En enkelt linekutter som befinner seg på Bjørnøyfeltet melder om godt torskefiske. Fra Måløy meldes at en del kuttere har tatt meget gode pigghåfangster ved Shetland. Fisket langs kysten var forøvrig helst smått. Det samme kan sies om både makrell- og håbrandfisket.

Fet sild- og småsild fisket:

l

F~nnmark

ble det i uken tatt 500 hl småsild på Laksefjord. I Troms meldes det oppfisket 210 hl garns:ilcl

og

40 hl notsild- tils. 250 hl. Nordland har en del ,fiske på Helgeland

^og

på Herj angen i Ofoten.

Forekomstene synes .ti·l dels gode, n1en .S'tår dypt.

Det fremholdes at sjØten1peraturen er for hØy.

I

uken

<ble det av garnsi.ld .fisket 905 hl på Hdgeland. Av notsild ble det tatt på Rana 1210 hl, Sjona 530, Skille- botn 590, Halsfjord 610, Nord-Fold 1100, Eicls&jord

70 og på Herjangen 5160 hl -

tils. 9270 hl. Sam- let ukefangst for Nord-Nor.ge a'v not- og garnsi.ld

var

på 10 925 hl mot uken fØr 17 210 ..

på Skj Øra og dert•il har det i distriktet vært tatt noe blanclingsvare på I{ristiansunds-kanten. Av [etsild

er

det i uken lervert til salting 32 hl, .sildolje 8, wgn 172, :for/br.ukt fersk innenlands 17 - tils. 301 hl. Arv små- sild er det levert til hertmetikk 5015 hl, sildolje 256, agn 42, 'innenlands 18 hl - tils. 5331 hl.

I SØr-TrØndelag har det foregått en del mussa1Eske

Lenger sØr har

sJillcle~iskJet

vært uhertydelig.

Fladensildfisket:

Det har ikke rvær.t ·tr1ålere ute i siste uke.

^I(

van- turnet Øker .]rnidler6cl gjennom ettermelding·er ti.l 37 256 m.l, hvorav .iset og frosset .for e:l<ispor.t 12 508, saltet (ombord) 18 004, til henmetik:k 1519, sildolje

5037 og anv.endt fersk innenlands 188 hl.

43.9

(2)

Nr. 40, 5. oktober 1 Q50

Brislinqfisket:

Det har .i uken foregåt·t et ganske godt ·snurpefiske i det ·indre av Har,danger .på Eidfjord .og Osafj ord sa111t i SØdj ordsn11unning.en. V ær.et har vært dårlig og brislingen :srtår til dels dypt. Det har a:g·så vært tatt et pcur fcungster ved Skjolden og MariÆjØra i Sogn. Uk.efangsten dr.eier seg om 16 000 :sls::j ., hvorav 5___,600 .skj. fisket i Sogn, resten Hardanger.

Ved Skagen ·er det •gått rforholdsv1is bra med trå- lingen. Tnåle1•ne har hatt haling.er .på op\Ptil 100 skj. Fa:ngstene og deltake1lsen har vært så pas.s om- Æattende, at det nå er Æast·satt en fa.ngstrasjon på 10 skj. pr. mann, pr. ·bn:* pr. dag.

Det .er nå fisket tils. 269 551 s:kj. bris1ing, hvorav lO 025 'sikj. ti,l ansjos og 259 526 skj. til ihern1etikk

Vest-Grønland:

I

si:ste uke innkon1 til Ålesund fiskefartØyet m/s

»Chr. Bjelland« :med 250 a 260 tonn saltet torsk av egen .fangst. Til Haugesund kom :fi.skeÆartØyet »Kva- len« 1111ed ca. 150 'tonn •saltfisk av egen fang.st. Til Alesund k01m det desSJU·ten to fraktøfartØyer fra Fær- ingehavn med 350 og 575 tonn.

D.e.t opplyses at det i slutten av siste uke var inn- la·stet tils. 8500 tonn ·salttorsk i Færineghavn og at en regner å kon1n1e opp i :sa.mlet ,fangst på bort mot 11 000 .tonn i.ber.egnet i:kke 1lever:t ,fangst o;g den fangst .som fiskefartØyene fØrer hjem på egen kjØL Ellers lat·er .det nå 1ti.l å være mer alminnelig oppbrudd fra

Æ

eltet.

B jørnøyfisket:

Fra TromsØ oa_Jplyses det at et ,fartØy er gMt ut på ny tur til feltet og at et fartØy befinner seg på feltet.

Dette har meldt av at .fisket nå er godt.

Bankfiske't for ØVJ'ig:

Til Ålesund innkom i si

¹

ste helg to fartØyer fra FærØyane, som på ·lmr.t tid hadde fått •god .fangst- 20 og 12 tonn kveite. Ved rfon··ige ukeskLfte var det en del bankfar·tØyer - l 0-12

i

tallet - som fi.sket ved Aktivnes·set. Di·s.se filds:: brukt

^2~3

dØgn og hadde fang•ster Ifra 2000 til 6000 l<ig kveite. SanTLet fiskeut- bytte 1på MØr.e

i

.siste uke var på 127 .tonn, hvorav 5 tonn torsk, 4 tonn sei, 11 tonn .lange, 6 tonn lb:rosme, 2,4 tonn hyse, 65 tonn kvei·te, 3 tonn skate, 5 tonn hå, 1,3 tonn stØrje samt dessuten noe skalldyr.

^NiålØ:Y

crnelder at en del S•tØrre .fiskefartØyer nå har opptatt drift

etter pigghå

ved Shetland. Fisket har vært godt med opptil 40 000 kg på en ukes tur. Tilosanl- men hle det ·innbrakt 118 000 kg fordelt på 4 fang- sier. For Øvd1g ;hadde lVI-å lØy i siste uke bare noen få hundre kilo fisk

^Andenes

melder at linelfisket etter lange og kveite.fis:ke n1ed garn fren1deles er hovedbe-

skj eftigelsen. I ttken ble det innbrakt 20,5 tonn lange, 2,2 tonn brosn1e, 0,6 tonn blåkve.ite, 14 tonn kveite og l tonn annen .fis:k- tils. 38,3 tonn.

^Tro1nsø

n1el- der at fisket for tiden er y.tter•s.t smått - ikke nok til byens ferskfisl<ibehov.

I

lØpet av to uker er det bare blitt innbrakt 1,6 .tonn kveite og ca. 100 kg annen fisk, dessuten reker.

Fisket i Finnmark var også .mindre i siste uke.

Det skyldte.s ,ruskevær. Ukefangsten var på 1069 tonn .mot 2067 tonn uken !fØr. Av partiet nevnes 64 tonn torsk, 97 tonn hySie, 3 tonn brosme, 18 tonn kveite, 19 tonn &.lyndre, 1,5 tonn steinbit, 97 tonn uer og 770 tonn •sei. Antakdig er den .store uerfangst en trålfangst. Bort·s.et.t fra 500 k.g, ·s.om ble iset, ble all uer oppmalt til t1nel. A:v ukens .seifangst på 770 tonn ( uk:en fØr 1860 li:onn) ble 179 .tonn oppn1alt, 286 tonn he11:gt, 144 tonn saltet, 40 tonn filetert og 121 tonn iset.

Levendefisk:

.Fra Hel.geland-Sn1Øla ble det

ⁱ

uken levert til Trondheim 35 tonn lev. torsk, til Bergen 23 tonn, .mens ·en ;båt tlned 9 tonn var underv-eis til Oslo med :beregnet anko1nst 3. ols::tober. V æret har

^~forvoldt

en del. svikt i rusefis:ket.

Fisket for øvrig:

Stavanger melder om bra f·isketilgang tross uvær.

I

uken ble det tilfØrt 30 000 kg lyr, sei, hyse og flyn- ch··e. SØrlandet har hatt smått f:isk,e med sa:mlet uke- tilgang tor Skagerakkysten ·på 7-8000 kg.

1V.f

akrellfisket:

Også dette &i·ske var smått nred ukefangst på 8500 kg, hvorav 5760 kg ttis:l<!et for Egersund (Ognabuk- ten) . Av gydd til her.me,tikk ble det dessuten levert 172 •skj. Tilsamn1en er det levert 2502 skj. gydd 61 h en11etikk

TI åbrandfisket:

Det ble en uke,fangst på 4 tonn fordelt på ·småfang- ster.

Slwlldyr:

Skagerakkysten n1ekler o:m en samlet tilgang hittil på 30 tonn

hummer

siden rf.iskets begynnelsle 15.

.sept.ember.

Fiskern~

for-skutteres 111ed 5 kr. pr. kg.

Av reker hadde Skagerakky;sten 5000 kg, Ålesund 500 k·g, TromsØ på 14 dager 11100 kg, prLs kr. 1,90

·pr. kg. En del rel<ielf•iskere i

Tron1sØdistr~iktet

sies å

ha lagt opp. De fant .fisket lite lØnnsonrt. Av

^krabbe

h3Jdde MålØy tilgang på 5000 kg, MØre 21 500 kg.

(3)

Ut-

landet.

Nye fiskeindustrielle tiltak på Akranes, Island.

Althy.dubladid<< har hatt en ,samtale med Sturlungur BØdvarsson, som forteller at det nå ventes en tysk spesialist i fiskenedlegging til Akranes. En håper å få nye og bedre maskiner. Markedet for hermetikk er godt, sie:r han, og han ville kunne ha ,::olgt syært meget til England, dersom det ikke hadde vært mangel på bokser.

En har på Akranes .særlig lagt ned fiskeboller o.g pud- ding, likeledes rogn, som har vært 1godt likt i utlandet og kmgt fra har vær.t regnet .som dårligere enn den norske.

Det er tanken å prØve å sende noe rogn til Hellas, hvor det skal være marked for den.

T·o tyske spes.ial.ister .skal komme for å sette i gang ut- nytting av silderisp, som inneholder verdiful.le .stof>fer, ·som blant annet kan benyttes til kunstige perler. Disse mennene Yil også .tilrettelegge fo.r montering av maskiner til pro- dul{Jsjon av fiskelim, som nytter f.iskeavfall som råvare. Nå blir elet hvert å.r importert en mengde fiskelim tiltross for at det ·er .overflod av råvarer.

Endelig har en i tankene å utnytte limvannet, 1nen det er noe som folk 'tenker på i hele landet. Store verdier .går nå tapt. Maskiner som utnytter disse verdier, vil ha betalt seg selv etter få måneders full drift.

Det hollandske sildefiske.

I uken ¹S0111 endte 16. september ble elet i hollandske havner ,ilandbrakt tils. 17 243 tØnner fiskepakket saltsild samt 339 640 l{Jg fe·rsksild. Siden sesongens begynnelse er det blitt ilandbrakt til>s. 270 313 tØnnet saltsild mot 243 764 tnr. på samme tid i 1949. Av si.lclen .opplyses 190 768 tnr. å vær.e matjessild, 45 805 tnr. fullsilcl, 32 230 tnr. steurharing og 1510 tnr. ijle harin.g.

Det svenske sildefiske.

Av oppgave fra Fiskeriintenclenten i GØteborg :fremgår det at de.t i ·uken son1 endte 9 . .sep.te.mber ble iJandbrakt l tonn garn,s.ild, 26 tonn dan1ptrålsild o,g 1751 tonn llliOtortrålsiJ.d.

Det alt ·overveiende ble fisket på Flade111grunn. Siden sesongens begyn11dse 1. juli er det blitt ilanclbrakt 13 475 tonn

±ersksild, hvorr;:w . .det !etter .ilandbringelsen ·er saltet 8860 tonn. Dertil er det innbrakt 1300 tonn sj Øsal,tet >Sild. Tallene i fjo.f var fØlgende: 15 922 - 8867 - 688.

Iakttakelser angående ka-operasjonsplanene i de japanske fiskerier.

Mr. Howa-rd H. G01·don, ·Som er »Visiting Expel't, F.isheries Division, Natural Resources Section<<, har skrevet nedenstående angående Hskersamverket i Japan som vi gjengir i .oversettelse fra »Commercial Fishe.rma111«s august·

nummer.

»Japan .oppsatte lnCJge.t klokt sitt »Fisheties Rights Re- form Program og de1nokra.tis~rin,gen av :fiskei'·SJamvirke·

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-23. sept.

1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset l Filet !saltet IHengt tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 1037 244

-

560 233

Sei. 1226

,

267 714 245

l . ' ' . . • . . . l -

Lange • • • • • l . l . l .

}

⁸⁴ ⁵² ^- ²³ ⁹

Blålange ...

Brosme ... 56 2

-

²² ³²

Hyse ... 61 61

-

- -

Kveite ... 103 103

- - -

Svartkveite ... 76 76 -

- ^-

Uer l • • • • l • • • • • • • 176 176

- -

^-

Steinbit ... 22 - 22

-

^-

Annen fisk ... 9

l

9

-

_{- - -}

-

_{- - -}

-

I alt 2 850 990 22 1319 519 Leverkvantum 2685 hl, hvorav utvunnet 1234 hl damptran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.

lagene inntil spØrsmålet var blitt mØye undersØkt. I seks- månede,rsperioclen fra l. juli 1949 til l. januar 1950 ble det i medhold av den nye lov om fiskerisamvirkeselskaper organis·ert 3679 kooperative :sel,skaper. Når det gjelder mas.se- dannel·se av kooperativer er dette en rekord som ingen annen nas.j on kan fremvise maken til. Na,turlig vil de.t bli spurt oss .om noe som er blitt iverksatt så ha.stig kan være fornuftig 1gj ennomfØr1t og få varige tilrfreds.s•tiHende f,Ølger.

Et seksti drugers intenst .studium av spØrsmål.e.t, .omfat- tende konferanser med direktØrer og ledende menn fra 40 koopera,tive selskaper har overbevist meg om at dannelsen

·skjedde f.or fort til å bli fullstendi1g vellyldæt medmindre det dras omsorg for n1ere og bedre veiledning. Rimelig finan- siell .stØtte bØr 1også gis hurti.gst. F.iskerikooperativ·ene står ved en lmrsvei .og de .skr.itt s-om tas i lØpet av de ne>S.te par år vi·l være bestem1nende f.or om de skal bli vellykkete eller mislykkete.

Fra et lovmessig :standpunl<)t har det ikke vært noe å si på dannelsen ~av disse kooperativer. Med enkelte ~unntakel~

ser har opphevelsen av det feudalistiske herredØmme og innsettelse av dem,okra6ske :firemga:ngsmåter vært fullfØr·,t.

Den mest alv.a.rlige gj arte feil, synes bestå i en sviktende evne rtil å innse at koopera.tivene under det nye s.tyresett er forre.tningsorganer, som må ha tilstreld<:elig forretnin~g.svo

lum til s.ikring av en fullgod ctriftsba>sris. Resultatet er, at elet er blitt dannet et altfor .srtort antall små kooperativer uten tilstrekkelig kapital.

,Dette har forelwmmet i den utstrelming at .over halvJ parten av de nye kooperativer er ute av stand til å drive noen lØrnn.som forretningsfØr·sel for medlemmene. Fo~r å rette på dette .må de entten s1utJte seg sammen med en eller flere andre koopemtiver inntil d tils,trekkelrig for·retni.ngsvolum oppnås .og .underby,gge drii·ten Økonomisk sett, ell.er de må begrense :seg til ·s>Os.ial vi,rksomhet eller undev.isningsvirk""' somhet. Fors.Øk f.r.a så små enheters side på å 'skafte lØnn""' so.m drift kan ba·re r·e,su1tere i fiasko, som lett vil kunne H't

(4)

Nr. 40, 5. oktober 1950

Fisk brakt i land i Mør e og R o m s d a i fylke i tiden 1. januar-23. sept. 1950.

l

^Saltet!

H~ft:{t

^!Hengt'^Fiske-

Iset _mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk!)

.

^'

...

^{2 076} ¹⁴⁶¹ ⁶⁰⁹ ⁶ ^- ^-

Sei ... ²)8 771 2..g47 1676 79 3 408 661 Lange ... 4 360 658 3 702 - - -

Blålange ... 189 4 185

-

^- ^-

Lyr ... 62 62 - - -

-

Brosme ... 1696 297 1390 - 9

-

Hyse ... 703 701 l l - -

Kveite ... ³)1 754 1754

-

^-- ^-

-

Gullfl., rødsp ... 21 21 - - - -

Smørflyndre ... 23 23 - - -

-

Steinbit ... 9 9 -

-

^- ^-

Skate og rokke 329 328 - ^- ^- l

Annen fisk .... 118 117

-

^-

-

^l

Håbrand ... 350 349

-

^- ^- ^l

Pigghå ... 1240 1151 -

- -

89

Makrellstørje .. ⁴)797 773 - 24 -

-

Hummer ... 81 81 -

- -

-

Reker ... 46 46 - - -

-

Krabbe

..

^'

....

⁵⁵ ^l_{- - -}

-

- - - -⁵⁴ ^-

--- ^-

I alt 22 680 10 783 7 563 164 3 417 753 Herav til:

Ålesund ... 10 732 5 830 4739

-

¹⁶³

-

Kristiansund N. 1883 l 531 309 34 9

-

Smøla ... 1433 262 46 - 1114 11

Bud-Hustad 652 330 292 2 23 5

Ona-Bjørnsund 656 284 372

- - -

Bremsnes

...

^{2 763} ⁴⁷⁰ ¹⁶⁵ ^{52 1368} ⁷⁰⁸

Haram ... 243 156 35 42 lO

-

Søre Sunnmøre 3 047 1273 1575 34 165 -

Grip ... 500 214 - - 286

-

Kornstad ... 771 433 30

-

²⁷⁹ ²⁹

Lever 6 924 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³⁾Herav 158 tonn på fryseri.

4) Herav 100 tonn på fryseri.

et o-1nf>an1g ·s,tort nok til

å

bringe hele det kooperat,ive pr.o~

g-mm .i miskreditt.

Det er 'et v,anskeli-g problem å finans1ere ·fiskerkoopera~

tive,r v.esentlitg f.ordi det .i mange tilfeller .ild~e er blitt sØrget f.or et kre.clittgrUilmla.g, .og fordi planleggelsen .har vært util- str,ekkelig i andre. Regjeringen kan .ikke ventes å skaffe hele den kapital kooperativene :beh_øver, selv når det f.or.e- lig1ger et ,g,unt ,grunnlag f,or lån1giving. Fiskerne må innse dette og f.å i .stand ·et .sys.te.m med .spa·r:eavsetninger baser.t på pr.osenter av sa1gsutbyttet for fa;ngstene, som de,res andel i finansieringsvanskene.

Like betydningf.ullt er utviklingen av et leder.skap med vidsyn, evne .til forretningsn11ess•ig bedØmmelse o.g med det mo.t som l~reves til å holde fast ved et langsiktig o.g vanske- lig .problem. Her er det igjen ibetydnin1gsfullt at kooperati-

vene tår et torretningsvoi-u111 o.g et utby.tte, s.om vil tillate ansettelsen av en kapabel heltids-bestyr.e.lse.

Det :gjennomsnittlige lokale ko.oper.ativselskap, s.om dri- ver .selvste1ndig kan ild<:e gjØre seg håp om å utsette noe

·stØrre for medlemm:ene Økonomisk .s-ett. Det er gjennom sammenslutning med stort f.orretningsvolum ,at disse fore- takender kan håpe på å 1skape se.g en plass i for-retningsver- denen .og dr.ive .store fm-.r-etninger på like fot. Dette er ens- betydende med at sammenslutninger burde ibl,i dannet omkring felles oppgaver med sikte på -et betydeHg forretnings- volum av både .omsetning ·og i.nnkjØp, is·tedenfor å begrense seg til en prefektuml linje. Den nåværende begrensning i henhold til Fisheries Coopera;tive Law angående .sttØ.rrelsen a·v s·a.mmenslutruingene fremibyr ingen hindring. En nasj.o- nalsammenslutning i forretnings.Øyemed ville .skape et mono- pol og bli like usunt som i alle andre næringer.

Fiskerne i Japan er for tiden i en vanskelig :situasj.on.

Denne består i lave fØ·r.s.tehåndspris.er for fangsten på den .ene s1ide og kj.empehØye pr.iser på dr,i.f,tsmidler på den annen.

Sammetnslutni.nger !Sammensatt av -effektiv,t l.edete kooperativer, som 1selv er ve.ladministrerte, er det beste våpen fiskerne har til å bekjempe dette problem med. Gjennom innkjØP av .store kvanta kan de kontrollere kvalitet og ser- vice og ha <stor .innflytelse på prisen. Gjennom .omsetnings- ytelser i altle stadier inkLudert f,orbruksmarkedet kan de ut- Øve en meget .gavnli.g ,innflytelse på fiskernes inntekter; 25 ps1t. av det samlede volum av f,or.retnin.ger gj o·rt av fiskere,

l~an behandlet på denne måte få overmåte innflytelse på inn- tel<ttene til .samtlige fiskere.

Under de nåværende Økonomiske forhold gir samvirket fiskerne de beste midler 1til opprettholdelse av en anstendig levestandard. De har nå fått en velforn1:e.t lov om k.oopera- .sj.on i medhold av hvilken de ha·r organis·e<t·t seg på demo- kratisk ,må,te og 1gj envunnet herredØmmet over sin forret- ning.svirksomhe.t. Om det skal .falle heldig ut vil bero på at det finnes et dyktig lederskap, på klok planle1gging, på at det .dannes et sunt Økonomisk grunnlag :På et velinformert medlemsskap, som gir elet sin loyale stØtte.

Kanadisk selskap kjøper to moderne trålere i Wales.

Som kjent .er det blitt g1tt kanadiske fiske.redere adgang til innkjØp av ny og s.econdhand •tonnasje blant annet fra England. Nylig ble to tråler,e hjemmehØrencle i Cardiff s·olgt .til et kanadisk s.elskap. Det v,a.r f.ar·tØyene »Flatholm«

og »Gateholm« - 1to meget moderne oljebrennencle fartØyer som bl·e ,sjØsatt i desember i fj.or. Fra Fish Tracles Ga- zette).

Frossen islandsk uer til

USA.

If.Øl,ge islandske avismelc1inger sk:al det ha vist seg å være s·tme muligheter ,fo.r salg av fross.en islandsk uer i USA. Den vare som hit•til har vært sendt ,til det amer.ikan~

ske marked er blitt .svært godt mottatt selv om det har måt~

tet gjØres noen .endri111ger 1ned paknirngen. Ue.ren blØg.ges ikke. Et f,ry.s.ehus har i •sommer frosse,t 80 tonn. Ved fry·

singen nyttes ca. 30 pst. av Hsken, mens r.esten går til fiske~

.mel. Da det synes å være umåtelige mengder uer i farvannet omlcr·in.g hland, som hittil visstnok f.or ·det meste har vært upåaktet, vekker .de ny,e muligheter .for av.setn.Lng av fross.en uer atskillig oppmerksomhet,

(5)

Fetsild og småsildfisket 1/1--23/9 1950.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild¹⁾

l

^Småsild ^Fetsild¹⁾

hl ^l hl hl

Fersk eksport ...

- ^-

⁴¹⁵

Saltet ... 28 540 2106 1373

Hermetikk ...

..

³⁸⁴ ^{5 541} ¹⁸⁸¹

Fabrikksild ... 104 844 88170 21511 Agn ... 7 541 6 568 12 242

Fersk innenlands ... 1356 331 l 721

Total 142 665 102 716 39143

1) Inkluderer forfangstsild.

Det portugisiske sardinfiske slår påny godt til.

Det 'portugisiske sa.rdinfiske .og næringen som knytter seg til den hCllr nylig vært hdt på bunnen. Den portugrsiske re,gj er ing hadde >S,ammenkalt !nØter fur å f1inne e:n lØsning på næring~ens p.wblemer. Nå, i.micUertid, etter et f.ravær på ca. 2% år er sa1rdinen på ny kommet tilbake til den portu- gis·iske kyst og i .slike n1engder, at det er for me,get av den.

Enkelte dager er det kommet inn så mange fullastede båter, at fisker,ne ;ikke har vær,t i •stand til å få .solgt .sardinene selv til ,gjØdsel, .og tolk \Tiil ikke engang bringe fangsten bort ,selv når de slipper å betale.

Under normale markedsforhold har hermetikkindustrien prioritet på kjØP· Når fabril{jkene har fått hva de trenger, blir resten av rf·angsten la:stet på lastebiler og fØ·Dt til byer og la,ndsbyer rundt i hele landet - for 1i P.ot·.tugal Sipiser alle sardiner.

Om la,g 20 000 mann er heskjdtiget i sardinfisket og om lag 20 000 anbeidere, mest kvinnelige, miheider i hermetikk- faJhr.ikkene. De fleste av landets 182 hermetikkfabrikker h<l!r vært ute av drift .siden j>anuau inntil ,sardinene kon1 tilbake i •slutten av augmst. Nå 1a:rbeides det med toppbelastning i alle f.abdkker - i ma;nge av dem 24 timer i dØgnet

Forretningsmessig •går det også godt. Ved •s1iden av den etterspØrsel som er oppstått !på grunn av den 1tidligere .lave produksjon vi·se•r ame1r.ikanske importØrm· betydeli-g inter- esse, og ma:n1ge betaler mer .enn normal .pris for å sikre seg frenrskyndet levering.

På grunn av den .store etter•spØr.sel etter sardiner unde1r kr.igen Øket fiskefl.åten fra 272 •skip i 1939 •til 424 i 1944. I år er det .samlede r.eg1istr.erte antall 394 fartØyer, hvorav 370 er aktivt engasjert i fisket. For å hindre ove,rbeskat- ning av portugi's·iske farvann har regj.er.ingen forbudt byg- ging av 111ye far·tØyer siden 1944 unntatt .som erstatning

f.or eldre skip. '

Sar.dinek•spor.ten stå:r som oftest på annen til fj.e.rcle plass i P or.tugals utenrikshandel konkurrerende med portvin· >Samt .farvede .og tryk•te saker. (Fish T.rades Gazette 23. septem- ber 1950).

l

^Småsild ^Fetsild

1)

l Sm~sild

^Fetsild¹⁾

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

3 733 2 054 9954 2 469 13 687

281 424 416 30 337 2 803

45 451 21 40119 2 286 91111

30 218 18 5 619 126 373 124 007

14470 6 206 1102 25 989 22140

1398 4137 3 738 7 214 5 467

l

^{95 551} ^{12 860} ^{60 948} ^{194 668} ^{259 215}

Fiskeprisene volder vansker for stektfisk- handlerne i England.

Si1gnaturen »Chipper« i »The Fishing Nevvs<< skl·1iver i utgaven av hla!Clet for 23. september, at dersom s.i·ste ukes pdse.r skal være typisl<Je f.or de priser som slm.l betales frem- over vinteren n1å mange s.tekeæ on1a.rbe.ide s.in1e salgspriser .og la s1ine varesorter bli 1gjens.tand for ny omhy.ggelig over- veielse. Forri.ge uke fantes elet overhode .Hd(e noe billig.

Selv halv-punds flyndre kos.tet 14 sh. p.r. stone, mens fisk av beste :stØrrelse alle k.ostet mer enn en guinea pr. stone.

»Chipper« dveler dernest ved spØr.små,let om å benytte seg av f.rossen fisk istedenfor fersk, og skriver: Gjennom- sn1tsstekeren vil ikke gjØre seg selv .skade dersom han hol- eler spØrsmålet ·frosne fileter åpent. Prisen på ferske fileter kan nå et punk.t, hvor de ikke lenger danner et lØnnsomt forsLag, og dersom han kan kjØpe rf.m.sne fileter Hl noe omkring halvpar.ten av pr,isen på ferske, er ·saken verdt å tenke over.

Tilslutt skriver »Chipper<<: Det er en vei .mange sterkere slår inn på i da.g for å hjelpe seg .gjennom når ferskfisken blir f.or dy1·. Det er hermetisk rogn. Det kan være mange argumenter for og imot å slå inn på en vei, som ifØl.ge naturen ikke har sesong. Men mange mennesker har er- far·inger i bruk av ,f,rosne næringsmidler og f,inne.r dem vel- smakende. Å selge rogn i .seiptember er ikke mer unaturlig enn å spise »fer,ske« j ordlbær på juletider. Hermetisk ,rogn er 1g.odt. Den t•aper seg tkke og prisen er uforanderlig.

Nyfundlands fiskere går i land.

Hundrer av nyfundlandske bank.fiskere hadde i slutten av juli fartØyet sine skonnerter ag vendt tilbake til sine hjemsteder. I .det nrinste 10 sk:onnenter er berØrt hera.v. En ga;ranti på $ 120 pr. måned fangst eller i,l<Jke fmrgst, som en av skonnerteie.rne .tilbØd, ble for1ms.tet. Fol·kene påstår at de ikke tjener ·tilstrekkeli~g med de nåværende pr.iser, og det opplyse·s .at noen allerede har sØkt 01111 bidrag av regj e- ring.en. (Ca111adian Risherman september 1950).

(6)

Nr. 40, 5. oktober 1950

Makrellfisket pr. 23/9 1950

¹).

Anvendelse

Hjemmeforbruk ...

Ferskeksport ...

Frysing ...

al ting • • • • • • • • l • • • • l • •

s

H R D F F

ermetikk., ...

øy king

...

iverse - agn ...

orm el

... '.

iletering ...

I alt kg 12 306

-

- -

-

460

- - -

12 766

kg kg

--

5 188 771 5 298 673 1182 364 2 325 413 1565 034 3 496 482 842 503 692 285 830 073}

12 099 275 245 371408

182 322

-

25 440 - 10 200 014 12 088 098

1) Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

Hertil kommer 2 330 kg gydd.

Fisk brakt i land F i n n m a r k tiden l januar til 30, september 1950.

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet! Hengt' Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 35 547 2 065 227 15 906 ¹) 17 349

-

Hyse ... 5 248 4 398 77 31 742 - Sei ... 22 754 796 50 5 198 10 729 5 981

Brosme

...

³⁶⁵

-

^- 104 261

-

Kveite ... 935 921 14 ^-

- -

Blåkveite .. 237 ²)231 6 - -

-

Flyndre .... .')13 513 - -

- -

Uer ... 150 53 - - - 97

Steinbit .... 4427 2 601 1822 4 - -

~~-~~-- - I alt 70 176 11578 2196 21243 29 081 6 078 Leverkvantum 62 769 hl, utvunnet 24165 hl damptran, 1537 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 579 tonn rotskjær. ²) Herav 9 tonn frosset.

lslandssilden blir billigere i Sverige og det er ingen fare for saltsildmangel.

I nr. 9 av »Svensk Fiskhandel« for 1950 opplys.es at

J

ordbruksniinmclen i samråd med priskontwllnemnden fra den 18. 1september har innfØrt normalpriser på .saltet, suk- kersaltet o,g krydret islandsild. V ed .sal.g til engroshancllere er priser sv. kr. 1,087:1 pr. kg, til detaljister 1,15. Normal- priser ved salg til konsunrent gjelder bare i GØteborg, hvor prisen blir kr. 1,55 og i Stockholm hvor den blir kr. 1,60 pr. kg.

De på denne måte fastsatte priser betyr i realiteten at islandssilden blir en femØring b.illiger·e enn i 1948, da det også var fastsa'tt normal priser. I fj m· ble det tillempet e.t noe mer innviklet arrangement, som ikke tillater direkte

sammenlikning, men selv da holctt islanclssilclen seg tross rik tUgang -noe dyrere.

Prisfallet tyder på at den utslagsgivende .saltsildhanclel i riket ikke har villet benyt•te seg av en åpenba.r mangel på islandsilcls til å få o•pp prisene. Pri:::111eclsettelsen er visselig ikke av o1nfattencle stØr·r·else, men den er verd anerkj en- nel.se, særskilt fordi elet er kjent at .sal.tsilclimportØrene har hatt store vansker å kjempe med som fØlge av feilslått .is- landsfiske og at de har vært nØdt til å gå til kmnpletterings- innkjØp til hØyere pris·er .enn de opprinnelige fastsatte.

Noen ege.ntlj,g mangel på saltsild behØver det svenske publikum ikke å frykte, sier disponent GØsta H. von Matern i GØtebar.g, som Svensk Fiskhandel har tal,t med. Vi får desverre ikke hjem på langt næ'r all den islandssild, som vi r.egnet med opprirnelig. Islendingene .selv har ikke fanget hva de håpet på.

Hva den etter.traktecle Nordlandssilden angår har islendingene frem til begynnelsen av s·eptember ikke saltet mer enn rundt 54 000 tnr. De .l~alkulerte imicller.ticl med rundt en kvart millio111 tØnner, hvorav de hadde forhåndssolgt 190 000. Svenske kjØpere regne.t med å få 80 000 tØnner, men nå får vi nok være fornØyd cler.s.om vi får mer enn 22 000 opptil 25 000.

N orclm,ennene og våre egne garnbå.ter har også hatt et dårlig fiske. Det er mange båter •som bare har fått krnappe 20 pr.osent av elet de var utrustet for.

Vi har dekket oss inn med en del såkalte Faxasild, som ble fisket i hØst ut·fo.r SØr-Island og er en tanke mindre, men likevel av fin kvalitet.

Forts. s. 447.

TO l L 8 U GT. 2 8 - OS L O - TLF. 4 2 6 7 9 3

(7)

Tegn forsikring på fiskefarkoster i Assuranceforeningen

Kontor: Jakhelln-

NORDLYS

Telegr.adr. : Nordlys

gården, BODØ Telefon 84

Egne fonds pr. 1/1 1950 kr. 573.000,-

Bodø Skibsverft & Mek. Verksted A.s

Reparasjoner og ombygging av stål- og treskip. Jern- og metallstøperi. Elektrisk sveising. Dykkerfartøy. Reparasjoner av motorer og dampmaskiner. Wincher, Tannhjulspumper, Startflasker etc. av eget fabrikat. 3 stk. slipper, 1801165 og 130 fot. 900 tons skip landsettes. Telefoner 43 og 1090. Telegramadr. cSkipsverfteu.

OLAF MARTHINUSEN

-

^BODØ

Telefon 421 Innkjøp og eksport av fersk fisk Telegr.adr.:

Privat 544 utsalg Falckodden (Dampskipsl<aien) "Omar"

HENRY FRIBF\KK, Bodø

Telefon 938 b

Telegramadresse : Fribakk

Radio - ~kibsradioanlegg - Båtlys- Ekkolodd Rep.verksted for radio og båtlysanlegg

MATHISEN & MATHISEN

Telefoner : 5 -569 NARVIK Telegramadresse :

Privat 600 Mathisens

Trelastforretning - Alt i trelast Sagbruk, Høvleri • Kasser etc.

Bekledningsplater • Herdete, halvhårde, hårde, porøse

SPEDISJON

-

TOLLKLARERING

-

BEFRAKTNING

A.S KLIPPFISKEKSPORT, BODØ

Telegramadresse : Bodøklipp - Telefon 934, 661, privat 796

Eksport av Klippfisk

og

Saltfisk RAGNAR SCHJØLBERG • BODØ

Telegramadresse : Ragnar Telefon 201 • 637 • 127 Klippfisk- Tran - Frosne produkter

Fryseri - Kjøleanlegg

A;S,

Wede/splads 4, OSLO

En undersøkelse av de midlere vindforhold ved J ^{a n M a} ^y ^{e n}

september.

og Nord-Island fiden 1. juli-15.

Av statsmeteorolog Are Skar stein.

Værvarslinga på Vestlandet.

SpØrsmålet .om hvorvidt elet lar seg gjØre å drive år- visst sildefiske med en stØrre flåte i farvatnene ved Jan Mayen, er i de·t siste bliltt .sterkt aktuelt. P•å grunn av de dårlige havneforhold på Jan Mayen blir været der i den tiden fisket for·egår, av avgjØrende betydning. Etter anmod- ning av Eskerilwnsulent Finn Devold har jeg foretatt en undersØkelse .av de gjennomsnittlige vindforhold i månedene juli, a:ugust og fØ.rste halvpart av september henholdsvis i området ved Jan Mayen og på det vanlige silclef.ehet ved N orcl-Island.

Norge har som kjent en værstas}on på Jan :Mayen.

Denne sender hver tredje time ut en værobservasjon som bl. a. gir vindretning o1g -styrke på stasjon en ved obs.erva- sjonstiden. På :samme måte får vi hver tredje tinre obser- v.asj.oner fra 3 værstasj aner på Nord-Island: Bolunga.rvik, Akureyri og RaufarhØfn. En .direk.t.e sammenlikning mellom vindstyrkene på disse s·tasjoner vil imidlertid være av

liten verdi. Det gjelder nemLig for alle disse stasjon er at de vindstyrker som måles der, er sterkt påvirket av stasjo- . .nens beliggenhet og lendet omkring. P.å havet like utenfor

kan både vindretning o.g -s.tyrke være en helt annen. Stasj a- nene .er, som vi sier, lite representative når det gjelder vindob:servasjoner. Særlig gjelder dette for stasjonene på Nord-Island; Jan Mayen gir god overensstemme.lse ved noen vindretnin1ger, dårlig ved andr-e. Observasjoner fra skip i diss.e farvatn .er sjeldne, men :i de tilÆelle en har slike, gir ¹e ofte en 1god illustrasjon til elet som er sa.gt ovenfor om uove.renss.temmelsen mellom den vind som meldes av vær- stasjonene på land og den som blåser på havet utenfor. Et par eksempler :

Den 23. august 1938, ld. 14, melder ·et skip på sildefeltet utenfor Norcl-Islancl.om sterk austlig kuling. Akureyri mel- eler samtidig om l·aher sØraust bris, mens Bolungarvik har svak vind,

(8)

Nr. 40, 5. oktober 1950

Den 27. aug'US•t 1938, kl. 08, har Bolungarvik laber nord- nordaust br.iis og Akureyri flau vind . Samtidig melder et skip like utenfor kysten om ,s.terk nordnor.daust kuling.

.Den 28. august 1938, kl. 14, rappor.terer stasjonen på Jan Mayen stiLle, mens det samtidig blåser liten til stiv nord- kuLing like vest for Øya.

Islenchng.ene har også en værs·tasjon på Øya Grimsey, .alts·å midt ute på sildefeltet .. Denne .stasjohen må antas å gi gode vindobserv•asjorner, men dessiVerre tas ikke Grimsey med i de daghge utsendelser av værobservasjonet; f.ra Island. · Observasjonene derfra komm,er derfor ikke med på våre værka.r,t; de er bare tilgjengelige ⁱform mt måneds- og års- oversikter som gir den midlere V1indstyrke på stasjon en.

Nedenfor er gjengitt den midle.re vinds·tyrke i måneclei1e i uli, august og september for henholdsvis Gri,msey og Jan ivra)~en for årene 1927-44.

Grimsey ..

Jan Mayen

Juli 2,4 3,0

August 2,5 3,3

Sept.

3,1 3,7 Tallene er middeltall for vindstyrken etter Bea•ufor.t- skalaen : O = .stil.le, l = Hau vind, 2 = Slvak vind, 3 = lett bris, 4

=

lab.e.r bris, 5 = fnisk br.is, 6

=

liten kuling, 7

==

stiv kuling, 8 = .stet~k kuling, 9 = liten storm, 10 = full storm, 11

==

.sterk s.torm, 12

=

^orkan.

I gjennomsnitt l]gger altså vindstyrken :på Grimsey melJom syak vind og lett bnis i juli/augmst, og så ^~icltoi"\rer le.tt bnis i septenl!ber. På Jan Mayen ligge.r den hele tiden noe hØyer·e, mellom lett og labe.r bris.

En sli-k opplysning om den midlere vindstyrke er imicl-

lertid av liten· verdi. De.t fiskerne har bruk for å vite, er v.el: l. Hvor mange clage•r med arbei.dsvær kan en i gjen- nomsn]tt rekne med å få .på hvert av de to fel,tene? 2. Hvor mange stmmdager må en være forberedt på å få ved Jan l\1ayen?

For å kunne S(Var.e på det fØrste spØrsmåle.t har jeg :gått igjennom VervarsHnga på V estla:ndef s vær.k:a:r,t for måne- dene juli, au.gus.t og f.Ør,ste halvpar,t av september i år,ene 1930-50, i alt 16 år (eler f.ordig·g~e.r ikke kart for okkupa- sj.onsårene). På værkartene trekkes alltid linjer, isobarer, gjennom ·s.teder son1 har samtne ,lufttrykk. For,skjellen i lufttrykk fra en isobar til den nes•te er 5 miLlibar. Nå er elet en bestemt sammenheng mellom isobar-Rvstand og vincl- .styrke: Jo mindre aJV,stancl fra •isoba:r,ene, desto stØr,re vindstyrke på vedkommende sted. T1il en bestemt avstanclmeUom isobare,ne svarer en bestemt vindsty.rke. Ved å måle ut av- standen mellom isobarene over et bestemt område på vær- kar.te.t kan .en derfor få greie på hv.or ste.rl<: vind eler i Øye- bi·ld(Je,t er i vedkommende område, selv om en ikke har pålite- lige vi111dobse.rva,:;;joner der.frra. :Metodens påLitelighet er sj Ølvsajgt a;vhengig av hv.or nØyaktig isobarene kan trekkes.

I de områder elet her gjelder, er der få observa,:;;j.oner og derfor orfte vanskeli1g å tr.ekke isobarene nØyal(Jti,g. Det.te v·Ll nreclfØ·re en viss unØyahitghet i resuhate.t fo.r hvert enkelt av områdene, men metoden skulle likevel .gi en verc.tirfull sammenlikning mellom dem.

Resul·tatet av undersØkelsen framgår ·av nedenstående tabell:

Midlere an.tall dager med vindstyrke:

Midlere antall dager med vindstyrke

Laber bris eller mindre

l

Opp til frisk bris

l

Opp til liten kuling

l

Stiv kuling eller mere J.-M.

l

^N.-Is1.

l

^J.-M.

l

Juli ... 17,6 18,0 6,8

August ... 13,4 16,0 9,2

1. -15. septbr .. 5,4 6,6 3,8

IfØlge opplysninger rfra fagkyndig hold .rekner en at vindstyrker til og med laber hr.is ^g~irgode fiskeforhold både for snurpere og clrivgarnsbå.ter; i frisk br.is arbe.ide.r snurperne vanskeligere mens garnbåtene · ikke sjeneres noe stØrre; i liten kuling må snurperne i alm:innehghet innstille mens stØrre garnbåter kan clr~ve, om enn med .noen vanske- lighet. Blåser det stiv kul,ing eller mer, må også ga.rnbåtene inns,tille.

0111skrevet etter dette s,ier ela ovenstående tabell : I hele tidsrommet l. j uli-15. septem:ber kan snurperne ved Jan Mayen i gjennomsnitt vente å få 36 dager med godt arbeids- vær, 20 cla.ger med mindre hra a~rbeidsvær og 21 cla.ger med for sterk vind .til at de kan dr.if,te. De tilsvarende .tall for Nord-Island er 40, 18 og 19. Jan 'Mayen gir altså i alt 36

+

²⁰

=

56 dager med arbeidsvær for snurperne, mens Nord-Island gir 40

+

18

=

58. Tallet på gode arbeids- dager .er do,g· 4 s,tø.rre ved N orcl-Islancl.

Garn båtene kan ved Jan M~ayen i gjennomsnitt yen te å N.-Isl.

l

^J.-M.

l

^N.-Isl.

l

^J.-M.

^l

^N.-Isl.

7,3 4,2 3,5 2,4 2,1

7,6 4,8 4,1 3,7 3,4

2,8 2,3 2,6 3,4 3,1

få 56 dager med bra arbeidsvmr, 11 dager med dårlig ar- beiclsvær o.g 10 da.g·er med for sterk vind. For Nord-Island er de tilsvarende tall 58, 10 01g 9. For garnbåtene gir a.1tså Jan Mayen bare en fiskedag ^m~ndreenn N mel-Is.l,and.

Dette er som sagt gj ennoms,nittet f.or de undersØkte 16 år. Forholdene kan var.iere meget fra år til år. I så måte er 1950 et go.dt eksempel. Sammenlag·t fo.r hele 6den l. juli -· 15. september finner en nemlig i år fØlgende tall:

Antall dager med vindstyrke Laber ^J 0 t'l Opp til Stiv bris eller

l

^f.P~ ^b¹^• ^liten ^kuling

mindre ns ns kuling eller mere

Jan Mayen

...

³⁶ ¹⁹ ¹² ¹⁰

N.-Island

...

²⁰ ²⁰ ²¹ ¹⁶

-

(9)

Disse ta11 v.i,ser at ogsa med omsyti til været hadde det l,Ønt se,g å gå til Jan Mayen - feMet .i år, iallfall i j-uli og

•aUg1Us·t. I fØrste halvdel av septe1nbe.r var det bes.t ved Nord- Island.

SpØrsmålet" om hvor mange stormdager en må være forberedt på å få under fisket ved Jan ]\.Ila yen, e•r meget viktig, Øya har ingen havn som flåten kan sØke ly i, og båtene er derfor he.nvis·t til å ri .en eventuell storm av i le a.v Øya.

En gjennomgåelse av Norsk Meteorologisk Årbok for årene 1921-48 gir fØl.gende midlere antall stormdage•r (dager med v:indsty.rker på lti.ten storm eller mer) på Jan Mayen:

ju1i august .september

0,9 1,3 2,8

I jul i må en altså i •gj enno.msnitt .regne med omtrent l -stormdag, i august er hyppti,gheten noe stØ.rre, og i septem-

·ber er den over dobbelt så stor igjen som i a:ugus't. Til sammenlikning kan nevnes at de tilsvarende tall fo·r Grimsey er

ju1i august ·september

0,2 0,2 l

Grimsey h3Jr altså gjennomsnittlig l .s,tormda.g hvert femte å:r i hver av nrånedene jul,i og august o.g l pr. år i .september. Tallene for Gr1imsey er tatt fra en tysk under-

U t l an d e t. Forts. fra s. 444.

Den svenske Flaclensi1clen må nå utfylle eventuelle mang- ler, og elet dr·eier ,seg he•r om en virkelig fin vare, uncler- str·eker disp. von Mathn. Prisdannelsen på denne sild er fr.i, og ela tilgangen har vær.t forholdsvis g.ocl, behØver man i det minste ·ik!ke å fa_·yk:.te hØyere priser.

De,t er clo,g hØyst sannsynlig at prisene vil stige når .de små lagre, som ^fo1~tiden li.g~ger på private hender, er blitt utsolgt. I iH:e ringe grad beror det .hele på den norske fet- silden, som er fladensildens vers.te konkur.rent og nå spises

med god appetitt fremforalt i Noori.ancl, hv.or den rfm gam- melt av har et ,s,ikkert marked.

Ennå en ·s,tor kj Øp.emuli.ghet .gjen står når den norske stor;silden lwmmer i ja.nua.r-februar neste år. Til den tid v.il da .og.så s.tilhngen være mer ove•r.siktlig og gi et 'sikrere grunnlag til bedØmmelse av importbehove.t.

Islands torskefiske.

IfØ1ge underretning fra Fiskifj elag Is1ands hadde Is- lands ·torske.fiskerier pr. 31. august 1950 et smnlet fa,ngst- utby.tte på 202 753 .tonn slØyd fjsk med hode (møt i fj,or

sa1nt~dig 202 453 tonn), hvorav saJltet 93 316 •tonn (i fjor 29 989 tonn), ekspo.rter.t iset 26 802 tonn (i fjor 99 036 tonn), anvendt .til filet 46 136 .tonn (.i fjor 70 761 .tonn), anvendt fer!Sk innenlands 1471 tonn (i fjor 2384 tonn), anvendt til rt:Ørrfisk 47 5 tonn (i fjor 59 tonn), til hermet ilde 64 to11n (i fjor 224 tonn), og anvendt ti melfabrikkene 34 489 tonn (i .fjor inte:t).

USA's import av bunnfisk større enn i fjor.

Importen av tol'sik, hyse! lysing, lyr, brosme og ue.rfiletel' l USA pr. utgangen a.v j,uli var på 40 580 082 ptmd mot 29 830 075 pund i samme tidsrom i fjor; Dette er 36 pst.

me.t·. I juli ble det importert 9 314 897 pund, hvora.v .tra

sØkelse »Ktimat.ologie des Europaischen Nordmeers<< utgitt av Deutsche Seewarte, Hamburg, ,i 1939.

Til slutt noe no:rd om de framherskende vindre.tninger, tatt fra den samme tyske undersØkelse. Ved Grimsey er aust den hyppigste vindretningen, ·i alle tre måneder, dernest kommer i jul i no·rc1aust, .nordvest .o,g vest, i augus·t sØraust, nordaus•t og nordves.t, i september sØraust, no.rcl.aust og vest.

'led Jan Mayen er også aust langt den hyppigste vindretningen i juli og august, dernest fØlger i juli sØraust, sØr .og nordvest, i august s•Ør, nordvest og norclaus,t. I s.eptem- her clerin10t, er nordvest den hyppigste vindre.tningen på Jan Mayen, fulg;t av aust og nord.

De vil<Jtigste resulateter av denne undersØkelse kan sam- menfattes slik:

l. Der er ·gjennomsnittlig noe sterkere vind ved Jan M·ayen enn ved N orcl-hlancl.

2. Forskjellen i antall da,g·er med arbeiclsvær er liten,

scm·l~g .for båter og redslmper som kan f.iske i o'PP t_il liten kuld:ng.

3. Risikoen for S,torm er atskillig S•tØrre ved Jan :iVIayen enn ved Nord-Island, og den e.r mer enn dobbdt så stor i september som i j ul·i og a u gust.

Canada 7 525 907 pund, Island l 367 378 pund, Danmark 156 071 pund, Norge 153 672 pund, Holland 2850 pund og SØraf.rika 19 pund. (Canadian Fisherman sept. 1950).

Litteratur.

Anders·s.on, K. A.: Sillbestancle,t och ;s;illfisket i Nordsjp11 och Ska1ge.rack. Sv. vastkustfisk. 1950, 324-325.

Biegler, Feter: Das Einsalzen v.on Her.ingen. Fischwaren u. Feinkos,tincl. 1950, 193-195.

Boer, P. A. de: Op,s.poren v·an vis m.et het Hughetsecho- loocl type M. S. 12. Visserij-nieuws 3 (1950), 42-45.

Cernigin, M. F.: Electrical fishing experiments without a net-. Comm. fishrev. 1950, no. -7, p. 51-52.

Chanot, V.: La peche Electrique. Peche mar. 1950, 347.

Pierlot, l\!Iaur~ice: Oterbord f.or spredning av fiskene.U. Pa- tent 77260. N.ticl.incl.'rettsv. 1950, 487.

Streitz,~g, Karl : Maschinelles Vvasche.m von Herin.gsfas- sern. Fischwaren

u.

Feinkostind. 1950, 199.

V·oll, A. : No en .synspunkter vedrØrende trålere og deres tekniske utstyr. N orw.ship.ne-.,,r,s 1950, 845-851.

Amano, K. & H. Utiyama: Simplified test on the fresh- ness of fish meat. 1-3. Jap. tekst, eng. res. Contl'.

C. fish, station, Jap::m, 2 (1950), 58, 70, 108.

Brandt, A. v.: HeDsteUttng von Heringsnetzen aus Perlon.

Fischereiwelt 2 (1950), 81--83, 97-98.

Flo:ting fish facto.l·y. Ne-..v American· design. Fish.news 1950, no. 1947, p. 16-17.

Hig.ashi, H., m. -fl. : Molecular clisti.llation of fatts a11d oils.

Japan. tekst, eng. res. Contr. C . .fish.station Japan, 2

(1950),

55. '

Kloster, Ole

&

Paul Kloster: Anordning' -ved .skinntlaings-' maskin for .fisle Patent nr. 77 233. N .tid. inctnsti'ireus-..r.

1950,

4/'4. . .

(10)

~ ~

<»

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 16. september 1950 og ukensom endte 16. september.

---·-- ^..

Fea.k _Frossen

Fersk Fersk Fet'Sk Fersk Fersk _bÆling Fræsen Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild starsil fetsild forfangst sild og små-sild sild i alt vårsild stotsild fetsild :forlangst sild og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndze

småsild lO~Ep~~

- - - -

Stat. _4031-36Ill'. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr, Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. _40~ ₄₀₃₁ ₄₀₃₄ ₄₀₃₃ ₄₀₃₅ _4041-46 _~ Stat. nr.

4041 4044 404a 4045 4051·16 4051 40~ 4052 4053 407 4061 ^4Qfu.

CJ4YP_ _{- - p}::::a -·- _l

tonn

l

^tonn

j

^tonn

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tenn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredxikstad

...

⁵³

_- _-

- - 53

- - - - - -

⁹⁴

- - - - - - -

O&lo

...

ⁱ

_- - -

l

- - - - -

-

- - -

¹⁰⁶ ¹⁹ -

-

²⁸

-

20 8

Kristiansaad S .••• 86

- - -

86

-

¹¹

- - -

⁸ ³ ⁵⁴²

- -

^-

-

⁵⁰⁷

-

^l

Egerstmd:

··· ^- ^- -

ⁱ ^- ^-

- ^-

^-

^- - -· -

20

- - - ^-

¹⁸

- ^-

Stavange~ ···~· 84

- -

^l

-

ⁱ ^- ⁸⁴ ¹⁵⁴⁵ ²²⁸ ⁹⁴⁶ ²⁶⁵ ¹⁰⁶

-

⁸⁶ ^l

- -

⁴ 24

-

8

Kopervik & • • • • • • • •

l 303 37 125 141

- -

²

-

- - - - - ^- - - - - - -

Haugesund •.••..•• 14389 14009 29 -

-

351 1178 356 545 277

- -

²⁷⁴ ²⁸

^-

²² ³¹ ¹⁴⁸

-

^l

Bergen .•...•.•. 23 054 1538 20 856

-

⁹¹ ⁵⁶⁹ ²⁵²⁰ ^{229 2291}

- - -

⁴⁴⁷⁰ ^{l 099}

^-

503 l 052

-

314 270

Florø ...••..•. 5119 356 4763

-

^-

-

³⁰⁴ ^- ³⁰⁴

- ^- -

l -

- -

^- ^- ^-

-

Måløy •.•••..••.•• Ålesund ••.•..•.•. 2297 4102 471 1826 241 3861

- - - - - -

l 002 2620 152 510 2110 850

- - - - - -

¹⁴¹⁰¹⁶⁶⁷ ²²⁴³³

- -

¹⁰¹4 338 48 -- 332 63 18 9 Molde ...•.•• Kristiansund N. 50 68

- - - - - -

^-

-

⁶⁸⁵⁰ ³³⁸⁶³⁷

- -

²⁴⁵637

- - - - -

93 ³²⁷17 ²⁶5

-

^-

- -

^lO⁶ ^-- 26 5

-

34

Trondheim .•.•..•. 243

-

⁵⁷

- -

¹⁸⁶ ⁶⁵⁵

-

⁵⁷¹

- -

84 l 038 116 - 16 367

-

²⁰⁴ 219

Bodø ..•...•••••••

- - - - -

^-

^- - - - -

^- 24

- - -

^l ^- ¹⁷ 6

Svolvær ....•...••

- - - - - - ^-

^-

^- -

^-

⁷⁶² ³¹⁶

-

⁷⁷ ¹¹⁰

-

⁵⁸ ⁷⁷

Tromsø • • • • (11 • • • • • 9

- -

⁷

- 2

lO

- -

¹⁰

- -

¹¹⁹⁷ ²⁸⁴

^- ^-

³⁶¹ ^- ²⁵⁷ ¹¹⁴

Hammerfest .••••. -

- - ^- - - -

-

- - -

^- 369 7 -

-

¹⁸² ^- ⁸⁷ 74

Vardø ..•.•.••..••

- - - - - - - - - -

^-

-

213

- - -

¹⁰⁸

-

²⁹ ⁷⁵

Andre ..••.•....•• 190

- - -

¹⁸² ⁸ ^-

-

- - -

760 34 - 6 16 446 118 31

I alt.~ 16615 31392 - - 7 -

359

1371 11123 1512 8 624

693

^1]::4 180 13 379 2192 - - -_~

2662 1143 1530 945

49744

-

I uken*) •.•. - - - -- - - -- - - -

162 - - - --6- - - - 84 ^l 22

- - - - -

^-

- - -

^-

-

- -

-

^- -

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tailene til nærmeste hele tonn vil summen av

uketaJJene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

Fersk _ål Fersk uer brosme Fersk pigghå Fersk håbrand Fersk Fersk laks Steinbit Fersk rogn Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund-fisk fisk l alt ^torske-filet frossen seifilet torsk Frossen ^frossenRund-sei Frossen filet hyse- frossen Rund-hyse Frossen _makrell annen Frossen tisk Tørrfisk i alt fisk i Klipp· alt

TOLLSTEDER - - -- - - -- - -- - - _{Stat. nr.} - - -- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4174.518.19

Stat.nr.

4-202-421s Stat. nr.

412 409 4056 4141 4142 41!1 410 416 62.6s.6s.6s 4171-31 4171 4201 4172 4202 4173 4203 422

423-431 433-38 439-43 8.112.13.15

l

tonn tonn tonn tonn

':"1':"1

^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn

Fredrikstad

...

94

- - ^- - ^- - - - - - - - - -

^-

- -

Oslo

... - - - -

^- ¹⁸

-

² ¹¹ 45 7

-

⁹ ^- ^-

- -

²⁹ ² ³

Kristiansand S. • ••

- - - - -

^l 3

- -

³¹ 17

- - - -

^- ^- 13 4

-

^lO

Egersund

... - - - - -

^l

-

- l -

- - -

^- ^- -

- - - -

Stavanger •.•.•••• 3

- ^-

³ ^l ⁶

^-

^- ³⁶ ³⁷²

- - -

lO -

-

³³⁹ ²³

- -

Kopervik •....•.•. 2

- - - - - -

^-

-

⁵⁰

-

^-

- - - -

⁵⁰

- - -

Haugesund ••..•...

- -

^- ⁴⁰ 2 l

-

^- ^l ⁴⁰⁵

-

- -

^-

-

347 58 63

-

Bergen ...•. 77

- -

³⁴³ 262 153 9 105 283 379 86 4 86 62 14

-

³ ¹²⁴ 3 808 1836

Florø •...•...

- - - - -

^l ^- ^- - -

- - ^-

^- ^- ^-

- - -

^-

Måløy ...• _l

- -

¹²⁰²

-

¹³

^-

⁵ ³² ²⁵⁵

- - -

^lO

- -

²⁸ ²¹⁷

-

⁹⁹

Ålesund •.•.•.•... l

- -

³²⁸

-

⁶

^-

¹⁰² ²¹⁷ ⁹⁵⁸ ¹⁵⁸ ³ ^- ⁸⁷

- -

¹⁸⁵ ⁵²⁵ ⁶⁵⁸ ^{10 054}

Molde •... Kristiansund N.

.. - _- - -

^-

-

^-138

- - -

¹²

-

⁶

-

¹⁸ 57 l 1714 20

-

449

-

16

-

321 ^-43

-

12

- - - -

⁸⁷³²⁰ -331 12 320

-

Trondheim ..•.•...

- -

^-

-

^l ¹⁰⁴

-

⁸ 3 696 293 lO 138 53 17

- -

¹⁸⁵ ²⁷⁶

-

Bodø •.•..•••...••

- - ^- ^- - -

^- ^-

-

1807 545 286 539 109 31

- -

²⁹⁷

-

⁵³³

Svolvær •...•••.

- -

^-

- -

^-

-

¹¹⁸ ⁶ 1987 l 061 122 413 11 46 22

-

³¹² ^{2 040}

-

Tromsø

... -

2 -

- -

38 - 139 2 640 204 - 216

-

⁷³

- -

¹⁴⁷ ³⁹³

-

Hammerfest •.•.•• -

- -

^-

-

- - 19

-

⁸⁶ ¹⁸ ^-

-

^-

- - -

⁶⁸

- -

Vardø ••••••••••••

- - -

^-

-

^l

- - -

¹⁷² ³⁴ ^-

- -

⁴²

- -

⁹⁶ -

-

.Andre .•...•••.. 96

-

^- ^-

-

⁹

-

² 2 344 92 l 85 - 8

-

⁶¹ ⁹⁷ - -

alt.~ - - -

2

...

-!:=>o

9

sn o A' r+ o

O"

~ ...

g

co