Bakgrunn for vedtak
132 kV Bjerkreim-Opstad
Bjerkreim, Time og Hå kommuner i Rogaland
fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Lyse Elnett
Referanse 201605364-31
Dato 24.01.2018
Notatnummer
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Simen Sørlie
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Lyse Elnett tillatelse til å bygge og drive en 18 km lang kraftledning med nominell spenning 132 kV samt en ny transformatorstasjon. Kraftledningen skal bygges mellom Bjerkreim transformatorstasjon til ny Opstad transformatorstasjon. Ledningen berører Hå, Time og Bjerkreim kommuner. Ny Opstad transformatorstasjon bygges på tomt ved siden av eksisterende Opstad transformatorstasjon som skal rives. NVE gir samtidig Lyse Elnett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av anleggene.
Hva gir NVE konsesjon til?
18 km lang 132 kV kraftledning
Ny Opstad transformatorstasjon
Riving av dagens Opstad transformatorstasjon
Midlertidig og permanent omlegging av kraftledninger ved Opstad transformatorstasjon for bygging av ny transformatorstasjon
Hvorfor gis det konsesjon til ny kraftledning?
NVE mener at tiltaket er viktig for å sørge for tilstrekkelig effekt inn til den sørlig delen av Jærnettet, og det legger til rette for å kunne fornye kraftledningsnettet på Jæren som er preget av alder og slitasje.
Hva er virkningene av nettanleggene og hvordan kan disse reduseres?
Ledningen og transformatorstasjonen vil være godt synlig i det åpne Jærlandskapet ved Opstad og ledningen vil kunne medføre noe økt kollisjonsrisiko for fugl og berøre forekomster av kystlynghei.
NVE har i konsesjonen satt vilkår til utformingen av ledningen og gjennomføringen av anleggsarbeidet.
Luftspenn over Litlamoset vil medføre økt kollisjonsrisiko for fugl, og det settes vilkår om å merke topplinen over vannet med fugleavvisere.
Tilbakeføring av matjord over tomta der eksisterende Opstad transformatorstasjon står.
Det settes vilkår om at det skal utarbeides en miljø- transport- og anleggsplan, som blant annet skal sikre at berørte interesser rådføres i detaljplanleggingen og i gjennomføring av
anleggsarbeid. I tillegg skal det i denne planen omtales spesielt:
o En beskrivelse av hvordan landbruksarealer skal ivaretas på best mulig måte ved prosjekteringen av mastepunkter.
o Tiltak for å redusere virkninger for kystlynghei.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 3
1 Søknaden ... 4
1.1 Omsøkte tiltak ... 4
2 NVEs behandling av søknaden ... 6
2.1 Forskrift om konsekvensutredning ... 6
2.2 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 7
2.2.1 Høring av tilleggsutredning ... 7
2.2.2 Andre relevante konsesjonssaker ... 7
2.3 Innkomne merknader ... 7
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 8
3.1 Vurdering av behovet og alternative forsyningspunkt ... 8
3.2 Vurdering av tekniske løsning ... 9
3.3 Teknisk vurdering av Oppstad transformatorstasjon ... 9
3.4 Vurdering av kraftledningen mellom Bjerkreim og Kartavoll ... 10
3.5 Vurdering av kraftledningen mellom Kartavoll og Opstad ... 10
3.5.1 Vurdering av kabel som alternativ til luftledning ... 10
3.5.2 Vurdering av visuelle virkninger ... 12
3.5.3 Vurdering av Opstad transformatorstasjon ... 17
3.5.4 Vurdering av virkninger for landbruk ... 18
3.5.5 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 19
3.5.6 Vurdering av naturmangfold ... 19
3.6 Anleggets utforming og avbøtende tiltak ... 26
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 28
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 28
4.2 NVEs vedtak... 29
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 30
5.1 Hjemmel ... 30
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 30
5.3 Interesseavveining ... 31
5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 31
5.3.2 Vurdering av alternative løsninger ... 31
5.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 32
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 32
5.5 Forhåndstiltredelse ... 32
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 33
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 35
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden(e), konsekvensutredning og tilleggssøknad(er)
1 Søknaden
Lyse Elnett meldte i juni 2016 planene om en spenningsoppgradering av overordnet distribusjonsnett på Sør-Jæren. Bakgrunnen for dette prosjektet er en sterk befolkningsvekst som har gitt et økt energi- og effektforbruk i Sør-Rogaland og på Jæren.
For 30 år siden var effektforbruket i Hå, Klepp og Time kommuner rundt 100 MW, mens
maksimalverdien vinteren 2015/2016 ble målt til ca. 213 MW. Lyse Elnett forventer at forbruket øker til mellom 350 og 400 MW i 2060. Samtidig er mange komponenter i strømnettet gamle og nærmer seg sin tekniske levetid. Byggingen av eksisterende strømnett ble i all hovedsak gjort i perioden fra 1960-1980. Kombinasjonen aldrende strømnett og økende forbruk gjør at det er behov for
forsterkninger i Jærnettet.
I søknad av 17.05.2017 søker Lyse Elnett om å bygge en 18 km lang kraftledning fra Bjerkreim transformatorstasjon til ny transformatorstasjon på Opstad. Lyse Elnett har over tid arbeidet med en forsterkning av Jærnettet ved overgang fra 50 kV til 132 kV systemspenning. Et nytt 132 kV forsyningsnett på Jæren vil være avhengig av sterke punkter i transmisjonsnettet for innmating i det underliggende distribusjonsnettet. Statnett SF er i gang med å bygge en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim kommune. Stasjonen bygges med 132 kV uttak for Lyse Elnett AS. For å mate kraft fra denne stasjonen inn i det fremtidige Jærnettet, søker Lyse Elnett AS i henhold til energiloven av 29.06.1990 § 3-1 om konsesjon for bygging og drift av de elektriske anleggene. I medhold av lov om oreigning av fast eiendom § 2 punkt 19, søker Lyse Elnett også om ekspropriasjon av nødvendige grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig adkomst og transport. Lyse Elnett søker videre om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
1.1 Omsøkte tiltak
Lyse Elnett søker om å bygge en cirka 18 km lang 132 kV kraftledning mellom Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune via Kartavoll i Time kommune til Opstad
transformatorstasjon i Hå kommune. Søknaden omfatter også en ny transformatorstasjon på Opstad.
Figur 1: Trasé 132 kV Bjerkreim-Opstad
Traseen mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Kartavoll er 7 km, og er fastlagt gjennom konsesjon for nettilknytning av Måkaknuten vindkraftverk, NVE ref. 200703409-219 og det er ikke vurdert alternative løsninger for denne strekningen. Lyse Elnett søker om å montere ledningen på konsesjonsgitt dobbeltkurs masterekke sammen med kraftledningen til Måkaknuten vindkraftverk de første 7 km fra Bjerkreim transformatorstasjon til Kartavoll. På denne strekningen planlegges det å bruke tårnmast av vinkelstål og tiltaket er omfattet av konsesjonen nevnt over.
Videre fra Kartavoll til Opstad transformatorstasjon er traseen 11 km og Lyse Elnett søker om å bygge enkeltkurs kraftledning med H-master i kompositt og vinkel- forankringsmaster som H-master i stål som vist i figur 2.
Figur 2: Bæremast i kompositt til venstre, vinkel- forankringsmast i stål til høyre
Beskrivelse av omsøkt trasé Kartavoll – Opstad.
Den omsøkte traseen til Opstad krysser under eksisterende 300 kV-ledning Kjelland – Stokkeland rett sør for Mellomstrandsvatnet ved Kartavoll. Nettilknytningen av Måkaknuten vindkraftverk fortsetter nordover og krysser ikke 300 kV-ledning Kjelland – Stokkeland. Omsøkt trasé skrår over åsen vest for Storafjellet. Videre er traseen over Litlamoset, og føres mellom gårdene Myrane og Skjeret. Traseen passerer sør for Høg-Jæren vindkraftverk og deretter mot vest på sørsiden av gårdene Tjelmsenga, Nygard og Åna fengsel, men på nordsiden av gårdene Myrvoll, Småvarden, Elvarulla, Bjorheim og Tvihaug. Cirka 500 meter sørvest for Åna fengsel møter traseen eksisterende 50 kV ledning Kjelland – Opstad som på de siste 400 meter bygges om slik at begge ledningene føres parallelt inn på et
innstrekkstativ til en ny Opstad transformatorstasjon. Innføringen i ny stasjon planlegges med jordkabel.
Bjerkreim transformatorstasjon
Statnett er gitt konsesjon for bygging av en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim for innmating av vindkraft samt et nettuttak tilpasset Lyse Elnett sine planer. Forberedende arbeid for bygging av stasjonen startet våren 2017.
Opstad transformatorstasjon
Dagens Opstad transformatorstasjon ble oppført i 1952 og er senere bygget på. Stasjonen er bygget i betong uten isolasjon og til dels i to etasjer. Eksisterende stasjonstomt er ca. 1500 m2, og eies av Hå kommune. Denne stasjonen søkes erstattet av en ny stasjon på nabotomten. Dagens stasjon vil fjernes når ny transformatorstasjon er i drift.
Lyse Elnett søker om å bygge ny Opstad transformatorstasjon som et innendørs gassisolert 132 kV koblingsanlegg (GIS- anlegg). Isolasjonsmedium vil være SF6 gass. Stasjonen omsøkes med tre stk transformatorer installert.
1 stk 160 MVA transformator med omsetning 132/50 kV
1 stk 20 MVA transformator med omsetning 50/22 kV
1 stk 25 MVA transformator med omsetning 50/22 kV
5 stk bryterfelt for forbindelser (Bjerkreim, Nærbø, Holen, Høg- Jæren vindkraftverk og Kjelland)
4 stk transformatorfelt for 132 kV/50 kV og 50/22 kV transformatorer samt jordslutningsspole.
1 stk bryterfelt for sammenkobling av samleskinner primært (50/132 kV)
1 stk reservefelt
Det nye stasjonsbygget vil oppføres etter gjeldende byggeteknisk forskrift så langt det passer for byggets formål. Det vil være et funksjonelt skille mellom 132 (50) kV og 22 kV anleggene i stasjonen.
Det søkes om å tilrettelegge adkomst til stasjonen fra Fv. 181. Avkjørsel og adkomstvei er planlagt ut fra behovet for transport av transformatorer til/fra stasjonsbygningen.
Omlegging av kraftledninger inn til ny Opstad transformatorstasjon
Det er behov for å legge om deler av eksisterende 50 kV forbindelser Kjelland – Opstad og 50 kV Nærbø – Opstad for å tilpasse de inn til ny plassering av Opstad transformatorstasjon. Lengden på kabelanlegget for Nærbø – Opstad øker med cirka 200 meter som følge av ny plassering av stasjonen.
I anleggsfasen vil det være behov for midlertidig kabling av 250 meter av kabelanlegget for Kjelland – Opstad forbi stasjonsområdet og inn i eksisterende stasjon.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Forskrift om konsekvensutredning
NVE har i brev av 28.10.2016, NVE ref. 201605364-2 vurdert og konkludert med at tiltaket ikke faller inn under bestemmelsene om melding i forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket er derfor ikke meldt men skal konsekvensutredes i sammenheng med søknad etter energiloven i henhold til
forskriftens § 3. NVE har innarbeidet forskriftens utredningskrav i veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg.
2.2 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV kraftledning Bjerkreim – Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon av 17.5.2017 ble sendt på høring 24.5.2017.
Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 1.8.2017. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Jærbladet og Stavanger Aftenblad samt i Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøte med Hå kommune 8.6.2017 og Bjerkreim kommune, Time kommune, Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland var også invitert til disse møtene.
NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden den 8.6.2017 på Karlsbu Kafe i Time kommune.
I forbindelse med møtene, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene.
2.2.1 Høring av tilleggsutredning
På bakgrunn av innspill under det offentlige møtet og i møte med kommunene, gjennomførte Lyse Elnett i samarbeid med konsulentselskapet Jøsok, teknisk og økonomiske vurderinger av jordkabel på deler av strekningen mellom Bjerkreim og Oppstad. NVE mottok utredningen 17.7.2017 og la den ut på våre nettsider før høringsfristen gikk ut.
2.2.2 Andre relevante konsesjonssaker
Den delen av kraftledningen som skal bygges på dobbeltkursmaster mellom Bjerkreim og Kartavoll har vært på høring to ganger tidligere som nettilknytning av Måkaknuten vindkraftverk. Først som enkeltkursmaster vedtatt 16.8.2013 og andre gang som konsesjonsgitt løsning med dobbeltkursmaster vedtatt 27.10 2016.
2.3 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 15 høringsuttalelser til søknad om ny 132 kV Bjerkreim-Opstad. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Lyse Elnett kommenterte uttalelsene i brev av 22.9.2017.
Høringsparter i saken mener det er positivt med styrking av kraftsystemet i området og er generelt positive til at Lyse Elnett prøver å dekke behovet ved en kraftledning fra ny Bjerkreim
transformatorstasjon. Høringsuttalelsene dreier seg derfor om løsningen og trasé. NVE har mottatt flere uttalelser om at kraftledningen burde bygges som jordkabel for å unngå ulemper for landbruk og bevaring av kulturlandskapet på Jæren. Dette inkluderer Hå kommune som spesielt trekker frem utsiktspunktet ved fylkesvei 504 med siktlinje over store deler av Jæren, og mot Stavanger.
Fylkesmannen anbefaler merking av liner over Litlamoset, på de høyeste punktene over Kartavoll, samt i de fuktige myrdragene der det er større forekomster av vadefugl. Det er flere grunneiere og naboer som ønsker alternativ 1.0 fremfor omsøkt alternativ 1.4 i området ved Litlamoset, først og fremst av hensyn til visuelle virkninger i landskapet.
Flere høringsuttalelser kommenterer Opstad transformatorstasjon. Hå kommune ber NVE vurdere en plassering øst for fylkesvei 181 på Åna fengsel sin tomt. Rogaland fylkeskommune forutsetter at endelig utforming av transformatorstasjonen med omkringliggende område, samt material og
fargevalg og avbøtende tiltak vil beskrives i MTA. Det samme gjelder plassering av anleggsområdet.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø vurdert. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en
oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av behovet og alternative forsyningspunkt
NVE mener det er behov for å reinvestere store deler av Jærnettet på grunn av alder og tilstand.
Statnett etablerer en transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim der plasseringen er valgt på bakgrunn av ny vindkraft i dette området. Det er økende last ved Opstad transformatorstasjon og området er i dag forsynt hovedsakelig nordfra (fra Stokkeland transformatorstasjon), men pga. svake forbindelser har nettet problemer med å levere den nødvendige effekten allerede i 2023-24, skriver Lyse Elnett. På Sør- Jæren er det ifølge søknaden få muligheter for å øke den lokale produksjonen for å møte kommende forbruksvekst. Det er heller ikke sannsynlig at tiltak innen energiøkonomisering eller omlegging av energisystemet tidsnok skal kunne forbedre kapasiteten eller dempe veksten. Sør-Jæren vil således være helt avhengig av en oppgradert infrastruktur for å sikre en pålitelig strømforsyning i de kommende årene.
Lyse Elnett mener det mest reelle alternativet til omsøkte løsning er å etablere 300/132 kV
transformering i Kjelland, og å oppgradere eksisterende 50 kV ledningsnett til Opstad. Lyse Elnett mener dette er en dårligere løsning blant annet fordi dette krever store kostnader i Kjelland, samt at ledningsnettet sør for Opstad er fra 2004 og tilstanden på ledningen er god. Lyse Elnett mener det totalt sett er billigere å bygge Bjerkreim-Opstad. Kostnaden i nåverdi for de ulike tiltakene er oppgitt i tabellen under.
Tabell 1: Oppsummering av kostnader (nåverdi) for de presenterte alternativene i konsesjonssøknaden. Differansen i pris for Opstad kommer av noe senere investering for alternativet Kjelland-Opstad.*Det må investeres 105 MNOK for 132 kV- transformering i Bjerkreim uavhengig av Lyse Elnett sitt uttak.
NVE mener det er et behov for å tilføre mer effekt i det sørlige Jærnettet og oppgradere ledningene i området. Vi mener videre det er fornuftig å etablere 132 kV-forsyning inn til Opstad. Dette
spenningsnivået er marginalt dyrere å bygge sammenliknet med eksisterende 50 kV, men et 132 kV- nett gir høyere kapasitet og bedre forsyningssikkerhet og planlegges for hele det fremtidige Jærnettet.
NVE mener det fremstår som rasjonelt med et uttak til Jærnettet fra Bjerkreim transformatorstasjon via Opstad. NVE mener avbruddskostnadene og tapskostnadene er mer gunstig for Bjerkreim – Opstad.
Forskjellen i avbruddskostnader vil være svært liten, men med lengre avstand fra Kjelland vil gi høyere risiko for avbrudd, gitt alt annet likt. Det er uansett ikke avgjørende for valg av alternativ.
Et alternativ til forsyning fra både Bjerkreim og Kjelland, kan være enda en forbindelse i tillegg til en som allerede er planlagt fra Fagrafjell til Opstad. Dette forutsetter minst én ekstra transformator i Fagrafjell, noe som ikke er omsøkt av Statnett i konsesjonssøknad for denne stasjonen.
NVE mener fordelen med Bjerkreim sammenliknet med uttak fra Kjelland og Fagrafjell, er å utnytte transformatorer som i hovedsak vil benyttes for opptransformering av produksjon. Dette bidrar til at alternativet er billigere å bygge. Uttaket vil i Bjerkreim være i en transformatorstasjon som det også mates inn produksjon fra vindkraft. Dette gir en bedre utnyttelse av transformatoren. Det er kortere fra Bjerkreim til Opstad enn fra Fagrafjell eller Kjelland. Samtidig gir det bedre forsyningssikkerhet i området om distribusjonsnettet blir knyttet til flere punkter i transmisjonsnettet. NVE mener at omsøkte kraftledning fra Bjerkreim transformatorstasjon til Opstad transformatorstasjon er rasjonell og fremstår som den beste og raskeste måten å få styrket innmatingen til Jærnettet.
3.2 Vurdering av tekniske løsning
Den omsøkte ledningen er av typen 685 Al-59 som gir en overføringskapasitet på 1600 A pr. leder, eller totalt 370 MW for hele ledningen. Dette er nok til å dekke hele forbruket til Jærnettet frem til 2060 ifølge Lyse Elnett sin effektprognoser. Lyse Elnett anslår totalkostnaden for byggingen av kraftledningen til 70 MNK som tilsvarer 3900 kr/m.
NVE mener det er fornuftig å bygge en så sterk forbindelse som dette, da besparelsen ved å bygge en ledning med mindre dimensjoner er forholdsvis liten. For eksempel vil en ledning med 260 MW overføringskapasitet gitt en besparelse på ca 10 %.
3.3 Teknisk vurdering av Oppstad transformatorstasjon
Opstad blir en stor stasjon med totalt 10 bryterfelt som er isolert for 132 kV, men flere felt vil driftes på 50 kV. Stasjonen vil ha en 132/50 kV overgangstransformator med ytelse på 160 MVA. Grunnen til at hele stasjonen ikke kan driftes med 132 kV fra dag én, er koblingen til Nærbø og Bø som
sannsynligvis vil driftes på 50 kV en god stund fremover. I tillegg er det mulig å utnytte restlevetiden for de to 50/22 kV- transformatorene i eksisterende Opstad. Lyse Elnett vil gradvis legge om til 132 kV drift på hele stasjonen, og løser dette ved flere seksjoneringsmuligheter av samleskinna.
Total investeringskostnad for Opstad er anslått til 180 MNOK. NVE har gått gjennom kostnadene for de ulike elektriske komponentene og mener anslagene er realistiske. Lyse Elnett ønsker å bygge stasjonen med gassisolerte bryterfelt (GIS løsning). En GIS løsning vil ta mindre plass samtidig som det er vurdert å være en rimeligere løsning på dette spenningsnivået.
Det er etter NVEs vurdering lite sannsynlig at det oppstår feil i nye gassisolerte bryterfelt. Hvis en feil oppstår er derimot faren for lange utetider stor. For en så viktig stasjon som Opstad kan dette være svært kritisk. Det er derfor viktig å utforme anlegget med tanke på gassrom og muligheter for seksjonering slik at det er mulig å drifte store deler av anlegget selv om én enkeltfeil skulle oppstå i
anlegget. NVE forutsetter at Lyse Elnett tar de nødvendige forhåndsregler når det gjelder reservedeler og sikring mot langvarige utetider. NVE forutsetter at utføringen er slik at det ikke oppstår lekkasjer av klimagassen SF6 som brukes som isolasjon mellom de elektriske komponentene.
Ut fra en økonomisk vurdering er NVE enig med Lyse Elnett sin vurdering av det er fornuftig å bygge ny stasjonsbygning fremfor å reinvestere i den gamle. Dette er fordi eksisterende er preget av slitasje og det vil være kostbart å utbedre stasjonsbygningen til en tilfredsstillende standard.
Vurdering av kraftledningen mellom Bjerkreim og Kartavoll
NVE har tidligere vurdert og konsesjonsgitt trasé og master de 7 km fra Bjerkreim
transformatorstasjon til Mellemstrand/Kartavoll. Her går traseen i hovedsak parallelt med eksisterende 300 kV- ledning Kjelland – Stokkeland. Vi viser til våre vurderinger av denne traseen i NVE ref.
200703409-220 der endringen fra enkeltkursmast til dobbeltkursmast for den strekningen er det relevante for denne saken. Vi ser ikke grunnlag for å gjøre ytterligere vurderinger av miljø- og arealvirkninger av denne strekningen og vil basere oss på tidligere vedtak.
3.4 Vurdering av kraftledningen mellom Kartavoll og Opstad
NVE vil i det videre vurdere virkninger av de cirka 11 km med ny kraftledning fra Kartavoll sør for Mellomstrandsvatnet til Opstad transformatorstasjon.
3.5.1 Vurdering av kabel som alternativ til luftledning
Mange av høringsinstansene har påpekt at det bør vurderes om kraftledningen skal bygges som jordkabel på hele eller deler av strekningen mellom Kartavoll og Opstad transformatorstasjon, først og fremst av visuelle hensyn. Lyse Elnett har etter møte med kommunen og det offentlige møtet som NVE arrangerte, engasjert Jøsok Prosjekt for å lage en tilleggsutredning om bruk av jordkabel inn til Opstad transformatorstasjon. Dette resulterte i en rapport av 12. juli 2017 som ble lagt ut på NVE sine nettsider under høringen av søknaden.
Hå kommune ønsker at alle kraftledninger bygges som jordkabler. Det er spesielt i området fra Jæren vindpark til Opstad transformatorstasjon at kabel burde vurderes, mener kommunen. Området er en del av «Flatjæren» og kommunen, sammen med flere høringsparter, skriver at kraftledningen vil bli mest synlig i dette området.
Nasjonale føringer for kabel som alternativ til luftledning
Forvaltningsstrategien for kabling av kraftledninger er beskrevet i Meld. St. nr. 14 (2011–2012)
«Nettmeldingen», som er behandlet av Stortinget. Den gjelder for slike anlegg i hele landet, og likebehandling er et viktig hensyn i forvaltningen.
Regjeringen har i nettmeldingen presisert kriteriene for når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regionalnettet (66 og 132 kV) skal bygges som luftledning:
«luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter
luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster
kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville ha vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg
eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø
kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere
spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen
kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn».
Bakgrunnen for forvaltningsstrategien er i hovedsak at kabling er betydelig mer kostnadskrevende enn å bygge luftledning, og at det ikke skal bygges anlegg som påfører brukerne av kraftnettet større kostnader enn nødvendig. Kabelanlegg er dyrere i innkjøp enn luftledninger og krever graving eller kostbar sprenging av grøft. For 132 kV-ledninger er kabling i størrelsesorden 4–5 ganger dyrere som tommelfingerregel. I tillegg kan kabel gi beredskapsmessige utfordringer, da feil på kabelanlegg vanligvis tar betydelig lengre tid å finne og rette enn feil på luftledninger.
Forvaltningsstrategien forutsetter også at løsningen må være akseptabel ut fra andre hensyn, og dette vil eksempelvis være hensynet til forsyningssikkerhet og teknisk gjennomførbarhet, i tillegg til virkninger for natur og miljø. Dersom ledningen var planlagt som en del av det maskede nettet, ville vurdering i all hovedsak vært knyttet til om «luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster».
Miljøgevinstene skal i hovedsak være knyttet til visuelle gevinster.
Det er også de visuelle virkningene av en kraftledning høringsinstansene er mest opptatt av. I tillegg hevder flere at det er lett og dermed rimelig å bygge jordkabel i dette området. I rapporten som Lyse Elnett har fått utarbeidet er det vurdert tre alternativer for kabel i området mellom Kartavoll og Opstad. Figur 3 viser en grov oversikt over de trasealternativer som ble utredet.
Figur 3: Alternative traseer for jordkabel
Alternativ 1 er 132 kV luftledning fra Kartavoll til Myrvoll, og 132 kV jordkabel fra Myrvoll til Opstad transformatorstasjon. Ny jordkabel går i dette alternativet i hovedsak langs eksisterende vei og total lengde på deltrasealternativ 1 er 6,4 km og erstatter 5 km luftledning.
I alternativ 2 er det luftledning frem til Myrvoll for så i hovedsak å følge omsøkt trase med jordkabel til Opstad transformatorstasjon. Lengden på kabelen er 5,8 km og erstatter 4,6 km luftledning.
Alternativ 3 er luftledning frem til vestsiden av vannet Litlamoset. Herfra føres 132 kV forbindelsen til Opstad transformatorstasjon hovedsakelig langs eksisterende vei. Total lengde på deltrasealternativ 3 med kabel fra Litlamoset til Opstad transformatorstasjon er 10,1 km og vil erstatte 8,7 km luftledning.
Det er forventet at luftledning på den aktuelle strekningen vil koste cirka 4 MNOK pr km og kabel 12 MNOK pr km. Tabell 2 viser kostnadene for hhv luftledning og kabel i de tre ulike alternativene.
Tabell 2: Kostnader for luftledning og kabel for tre ulike alternativer
NVE konstaterer at jordkabel vil koste minst 50 millioner kroner mer enn det omsøkte alternativet. En jordkabel vil båndlegge en del mark og måtte graves ned i grøft. Ulike metoder for å legge kablene er diskutert i kabelrapporten. For å båndlegge minst mulig areal ved kabel, er de alternative kabeltraseene utredet i tilknytning til veier og alternativ 2 i tilknytning til elv. Kabeltraseene vil ha behov for å krysse en betydelig andel veier, både offentlige og mindre private grusveier som vil stenges i en anleggsperiode. NVE mener en unngår noen virkninger av å bruke kabel istedenfor luftledning, men samtidig får noen andre ulemper av et kabelinngrep. Dette er imidlertid ikke avgjørende i NVEs vurdering om kabel som et alternativ til luftledning i denne saken.
En luftledning som omsøkt vil bli synlig i landskapet, særlig på den vestre halvdelen av traseen. NVE mener imidlertid de visuelle virkningene er moderate (se vurdering i kap 3.5.2). Etter nøye vurdering av kabel som alternativ til luftledning og med utgangspunkt i gjeldende kablingspolicy, konkluderer NVE at kabel ikke vil gi gevinster for bomiljø, nærfriluftsområder eller miljø som kan forsvare en merkostnad på 55-85 millioner kroner. NVE mener derfor det er fornuftig at Lyse Elnett ikke har søkt om kabelalternativ. NVE ser ikke grunnlag for å pålegge ytterligere utredninger av kabling på dette spenningsnivået på denne strekningen.
3.5.2 Vurdering av visuelle virkninger
Utgangspunktet for vurdering av visuelle virkninger er hvordan tiltaket innvirker på landskape.
Synligheten av en kraftledning avhenger av hvilken landskapstype den går igjennom, hvordan omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor folk ferdes. Det vil gjennom en ledningstrase variere hvor synlig ledningen blir og hvor mange som ser den. Vurderingene av en kraftledning med hensyn til landskap og visuelle virkninger vil dermed variere langs traseen. Betydningen av denne kraftledningen for friluftsliv og kulturminner er i hovedsak knyttet til visuelle virkninger, dvs, i hvilken grad ledningen er synlig og hvordan den
oppleves i og fra brukte friluftsområder og kulturminneområder, og i liten grad til direkte
arealbrukskonflikter. Virkningene for friluftsliv og kulturminner vurderes derfor i dette delkapittelet om visuelle virkninger.
Den omsøkte kraftledningen vil mellom Kartavoll og Opstad være i en helt ny trasé og vil gå igjennom et helhetlige og sammenhengende jordbruks- og heiområdet. Det er generelt lite bebyggelse i nærheten av traseen da den ikke går i nærheten av tettbebygde områder. Ved Skjeret, og mellom Tjelmsenga og Opstad er det enkelte bruk hvor ledningen vil være nærmere enn 200 meter fra bolighus og vil gi negative visuelle virkninger fordi det er åpne landskap. Området traseen går i ligger innenfor tre ulike landskapsregioner og strekker seg fra et kupert terreng i øst med bergkoller og daler i et variert mønster, gjennom det bølgende morenelandskapet på Høg-Jæren, for til slutt å ende opp i det vide og åpne slettelandskapet på Låg-Jæren i vest. Terrenget synker fra rundt 360 m.o.h ved Storafjellet ovenfor Kartavoll og ned til 74 m.o.h på Opstad. Landskapsområdet på Låg-Jæren og Høg-Jæren er storskala og åpent med terrengformer som gir lang sikt.
NVE mener H-masten som Lyse Elnett søker om er en god estetisk løsning i landskapet som
kraftledningen planlegges i. Etter NVEs syn er det en god løsning å bruke stålmaster for vinkelmaster da vinkelmaster i kompositt vil kreve omfattende bardunering som kan skape problemer for blant annet jordbruk. Denne typen brune stålmaster likner på de brune komposittmastene og de ulike materialene vil ikke bryte ledningens visuelle stiluttrykk. Etter NVEs syn fremstår mastetypene samlet med et godt helhetlig preg.
Lyse Elnett søker om å krysse 300 kV kraftledningen på høyryggen vest for vestenden av Mellomstrandsvatnet. I en høringsuttalelse har Magne og Mona Undheim spilt inn forslag til en mindre omlegging av traseen på egen eiendom (gnr 51, bnr 3). NVE har bedt Lyse Elnett om å kommentere innspillet og Lyse Elnett har kommet fram til at dette kan gjennomføres uten vesentlige kostnader for prosjektet og uten negative konsekvenser for øvrig. Forslaget medfører at traseen må flyttes inntil 40 meter mot nord over en strekning på ca. 350 meter som vist i kart i figur 4. NVE støtter denne endringen som kun vil berøre eiendommen til grunneierne som har fremmet forslaget.
Det er i dette området ved Buevegen at kraftledningen videre skal føres på konsesjonsgitt dobbeltkursmaster mot Bjerkreim.
Figur 4: Justering av trasé ved Mellomstrandsvatnet
Kartavoll - Skjeret
Figur 5: Trasealternativer mellom Skjeret og Kartavoll
Det er vurdert flere trasealternativer vestover fra Kartavoll - alt 1.0, 1.2, 1.3 og 1.4 – se kart i figur 5.
Kun alternativ 1.4 er omsøkt. Alle alternativene vil krysse det åpne myrområdet på Myrane. Herifra foreslås linjealternativene over vannet Litlamoset, før de ledes opp i det karakteristiske heiområdet rundt Ulvårudla og opp mot Stora fjellet. På grunn av terrengstigningen vil fjernvirkningen av tiltaket være særlig fremtredende. Den visuelle påvirkningen av alle alternativene i dette åpne landskapet vurderes derfor å ha stor konsekvens for landskapet i fagrapporten. Av alternativene vurderes 1.0 å synes minst da dette alternativet ligger i enden av vannet. Det omsøkte alternativet 1.4 vurderes å ha størst påvirkning på landskapsbildet, da denne traseen føres opp til toppen og kanten av fjellryggen ovenfor Kartavoll. Det omsøkte alternativet vil bli synlig fra fylkesvei 504, og fra boliger og steder ved Kartavoll. Ved kryssingen av Litlemoset, vil også 300 kV Kjelland – Stokkeland ses på toppene i bakgrunnen – se visualisering under.
Bildet 1: Visualisering ved kryssing av Litlamoset
Turområdet rundt Ulvarudlå har gode muligheter for turgåing, jakt og fiske. Området er et prioritert regionalt turområde i fylkesdelplan for friluftsliv og idrett. Området har flere turalternativ og
rundturer. Fra toppen av Ulvarudlå er det en vidstrakt utsikt over landskapsområdet. Eksisterende 300 kV ledning går igjennom området fra sør mot nord, og vindparken på Høg-Jæren er synlige i dag og NVE mener den omsøkte kraftledningen ikke endrer landskapsopplevelsen fra dette området. Det er tilrettelagt for parkering fra nord, men området har også tilkomstmuligheter fra Litlamoset i sørvest.
Både Karten, Kartakalven og Synesvarden er topper i et sammenhengende friluftsområdet som strekker seg i øst-vestlig retning. Det åpne terrenget gir god utsikt, og særlig fra høydepunktene er det god utsikt over landskapet. Traseen er cirka 2 km fra Kartakalven og cirka 3 km fra Synesvarden. Fra disse toppene er det utsikt mot Litlamoset som kraftledningen krysser over. NVE mener den omsøkte kraftledningen vil bli synlig, men ikke dominere i utsikten da avstanden til kraftledningen er mellom 2 og 3 km. Samtidig er det vindparken som vil være den tekniske installasjonen som vil være mest synlig. Områdene har flere turløypealternativer med rundturer og turstier som forbinder de ovennevnte toppene med hverandre. Hovedtilkomsten til områdene er fra parkeringsplasser som er etablert langs Tovdalsvegen og Buevegen, samt ved Holmavatnet (Holmavatn Misjonssenter). Fra Holmavatnet går det en meget populær rundtur via Synsvarden og Steinkjerringa. Her er det utsyn mot Høg-Jæren vindpark og kraftledningen planlegges i forkant av vindparken og vil være synlig men lite fremtredende, etter NVEs vurdering.
Skjeret - Opstad
Figur 6: Trasé mellom Skjeret og Opstad
For den delen av alt. 1.0 og alt.1.2 som føres langs nordsiden av Bueveien, vil eksisterende
vindkraftanlegg på Høg-Jæren etter NVEs syn tone ned virkningene av kraftledningen i landskapet.
Det er vindturbinene som vil dominere synsinntrykket av tekniske inngrep på Høg-Jæren.
Bildet 2: Fra fylkesvei 504 ved Elvarulla mot nordøst. Kraftledningen er visualisert i forkant av vindparken.
For strekningen fra Skjeret til Opstad vil både alternativ 1 og alternativ 1.1 (figur 6) bli ført over et vidåpent jordbrukslandskap nede på Jærsletten og som etter NVEs mening vil synes godt i hele området. NVE mener det er i dette området kraftledningene vil ha størst visuell virkning. Hå
kommune har skrevet i sin uttalelse at kraftledningen vil være synlig fra fylkesvei 504 som på enkelte punkter i dette området har siktlinje mot store deler av Jæren og mot Stavanger. NVE mener det ikke finnes bedre alternative traseer for luftledning, men jordkabel på strekningen ville fjernet de visuelle virkningene. Synlighet i seg selv er ikke et tilstrekkelig argument for å velge jordkabel og vi viser til vurderingene i kapittel 3.5.1.
Alternativ 1.0 vil påvirke hovedinnkjørsel til fengselet visuelt. Alternativ 1.1 går gjennom kulturmiljø 1-10. Krigsminnene i utmarka til fengselsområdet blir etter NVEs vurdering mer påvirket av alternativ 1.1 enn 1.0. Kraftledningen vil i det omsøkte alternativet 1.0 gå i ytterkant av kulturminneområdet i god avstand fra selve fengselet og kulturmiljøet som det utgjør. NVE legger til grunn at kulturmiljøet ikke blir vesentlig visuelt påvirket av ledningen.
3.5.3 Vurdering av Opstad transformatorstasjon
Lyse Elnett har etter en teknisk vurdering, konkludert med at det er lite hensiktsmessig med utvidelse av eksisterende stasjon. Det er sprekkdannelser i yttervegger med korrosjon i armeringsjern og det vil kreve omfattende arbeider for å bygge om stasjonen fra 1952 slik at den kan tilfredsstille krav i beredskapsforskriften.
NVE har i forbindelse med forslag til utredningsprogram til melding om spenningsoppgradering fra 50 kV til 132 kV Vagle – Opstad («Jærnettprosjektet») vurdert ulike plasseringer av Opstad
transformatorstasjon. NVE konkluderte med at Lyse Elnett måtte utrede to ulike lokaliseringer for stasjonen. Etter utredning av disse to alternativene, har Lyse Elnett valgt å omsøke ett av alternativene.
I søknaden forklares dette med at omsøkte alternativ vil gi enklere tilknytning av kraftledningen og at det andre alternativet ligger innenfor et areal definert som aktsomhetsområdet for flom. NVE støtter Lyse Elnett sine vurderinger og mener den omsøkte plasseringen av Opstad er den mest fornuftige.
Figur 7: Visualisering av ny Opstad transformatorstasjon
Opstad transformatorstasjon ligger åpent og med fullt innsyn fra passerende veier og omkringliggende arealer. Det er etter NVEs mening derfor viktig at utformingen av stasjonen tilpasses omgivelsene best mulig og at det brukes design, materialer og farger som gjør bygningen minst mulig fremtredende i landskapet. Lyse Elnett har forsøkt å finne et arkitektonisk utformingsuttrykk for stasjonen som kan harmonere og tilpasses med plasseringen i terrenget. Transformatorstasjonen planlegges orientert mot øst, slik at den mest synlige del av stasjonen vil være mot trafikken langs Fv. 181. Det er behov for å etablere brannskiller mellom transformatornisjene, og disse kan benyttes i varierende grad å påvirke uttrykket til stasjonen. I en eventuell konsesjon vil det settes krav om en «Miljø, transport og anleggsplan» for prosjektet der endelig utforming, farge og materialvalg må avklares. I søknaden visualiseres tre løsninger, en av dem i figur 7 over. Arealbehovet for en ny stasjon vil være ca. 6700 m2. Av dette utgjør stasjonstomt med vedlikeholdssone 105x60 meter (6300m2) og areal for
adkomstvei 400 m2. Bygget vil være i to etasjer. Transformatorstasjonen plasseres mot øst for å lette
adkomst til denne og for å beskytte anleggene mot saltråk og snø, samt for å redusere arealbruk for stasjon og adkomstvei.
Figur 8: Situasjonsplan ny Opstad transformatorstasjon.
Arealbehovet er større for ny transformatorstasjon enn dagens som skal rives. Dagens stasjon vises i situasjonsplanen i figur 8. Både omsøkt og dagens stasjon ligger ved siden av hverandre på det samme jordet. For å begrense tapet av matjord, kan det være aktuelt å sette vilkår i en eventuell konsesjon om at det skal legges matjord over tomten der dagens Opstad transformatorstasjon rives.
3.5.4 Vurdering av virkninger for landbruk
NVE har mottatt en høringsuttalelse fra Kristian Aarsland som skriver at han gjødsler med kumøkk og slangespreder. NVE har vært i kontakt med Kristian Aarsland og fått bekreftet at han sprer gjødsel med en slange på flere hundre meter som trekkes bak traktoren. Et mastepunkt på jordet vil være til hinder for denne metoden. NVE legger til grunn at linene ikke vil være noe problem da gjødselen spres langs bakken. Lyse Elnett har i kommentar til høringsuttalelsen sagt at de kan unngå mastepunkt midt på jordet i det aktuelle området. Etter samtale med Kristian Aarsland konstaterer NVE at
kraftledningen ikke vil være en begrensning for gjødslingen om mastepunktet kommer utenfor jordet.
Kristian Aarsland har også kommentert at kraftledningen vil gjøre det vanskelig å grave grøfter under kraftledningen og det krever eget kurs. Lyse Elnett har på telefon til NVE fortalt at de kan tillate graving under kraftledningen om de kontaktes før gravingen. De krever bare kurs av de som jobber med anleggsarbeider for kraftledninger over lengre perioder. NVE legger til grunn at Lyse Elnett må kontaktes av grunneier før graving i nærheten av ledningen om det ikke foreligger egen avtale med Lyse Elnett om annet. NVE legger til grunn at den omsøkte kraftledningen ikke vil legge særlige begrensninger for grøftegraving. Lyse Elnett planlegger å bygge kraftledningen med 10 meter overhøyde der det er dyrka mark for å ta hensyn til store landbruksmaskiner som brukes på Jæren.
Dette er høyere enn forskriftskravet men kan bygges med de planlagte mastetypene. Etter det NVE kjenner til er de største maskinene som brukes til landbruk i området er 6-7 meter i dag og vi mener derfor dette er tilstrekkelig overhøyde.
3.5.5 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Jæren er et området i landet hvor det er meget tett forekomst av kulturminner pr. arealenhet. Et stort antall kulturminner er registrert i de kommunene som blir berørt. Dette gjelder kulturminner fra alle perioder, og representerer vesentlige kulturminneverdier. Det er også stort potensiale for funn av hittil ikke kjente kulturminner under bakken.
Langs de ulike trasealternativene mellom Kartavoll og Opstad er det ifølge søknaden avgrenset totalt 7 ulike kulturmiljø, hvorav hvert av disse kan ha flere enkeltstående kulturminner innenfor grensene.
NVE mener hovedutfordringen med kraftledningen for tema kulturminner og kulturmiljøer er knyttet til strekningen med passering av området ved Åna fengsel der kulturminnene knyttet til fengselet står sentralt.
Åna fengsel er omfattet av Landsverneplan for Justissektoren. Formålet med vernet er: «… å sikre det helhetlige anlegget Opstad tvangsarbeidsanstalt oppført etter planen utarbeidet av
Justisdepartementet , og som den første og eneste i sitt slag, etablert som svar på Løsgjengerloven av 1900. Formålet med å frede utomhus arealet er å sikre det helhetlige anlegget med soneinndeling, sikre ny kontrollert utvikling, og ta vare på anleggets avsidesliggende og monumentale preg».
NVE legger til grunn at tiltaket ikke vil komme i direkte konflikt med kjente kulturminner.
Kraftledningen vil imidlertid gi visuelle virkninger for kulturmiljøene ved Åna fengsel, noe som er nærmere vurdert i kapittel 3.5.2 under visuelle virkninger. NVE mener kraftledningen ikke vil ødelegge for verneformålet med å sikre det helhetlige anlegget med soneinndeling, og ta vare på anleggets avsidesliggende og monumentale preg. En kraftledning vil innebære et inngrep, men likevel ikke endre opplevelsen av området vesentlig da det allerede er flere andre ledninger i området og eksisterende transformatorstasjon erstattes av en ny.
3.5.6 Vurdering av naturmangfold
Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. I vår saksbehandling skal vi vurdere eventuelle tap eller forringelse av
naturmangfoldet på sikt, jf. prinsippene i naturmangfoldloven § 7 jfr. 8-12.
Kravene til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken baserer seg på:
Søknad fra Lyse Elnett datert 17.05.2017.
Fagrapport fra Ecofact datert mars 2017.
Norsk rødliste for arter 2015
Norsk rødliste for naturtyper 2011
Nettportalen til artsdatabanken
Innkomne høringsuttalelser
NVE mener kunnskapsgrunnlaget for landskap, naturtyper og fugl som berøres av tiltaket er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. Det er ikke behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, tatt i betraktning at vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok.
Norsk rødliste for arter 2015 er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge. Norsk rødliste er basert på dagens kunnskap om arter i Norge, og er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Artene i Norsk rødliste er plassert i én av seks kategorier, hvorav «truede arter» omfatter kategoriene CR – kritisk truet, EN – sterkt truet og VU – sårbar. I tillegg til Norsk rødliste for arter finnes det en tilsvarende liste for naturtyper, kalt Norsk rødliste for naturtyper 2011. For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen.
I søknaden er det cirka 11 km med ny kraftledning fra Kartavoll til Opstad. Traseen går i uberørte naturområder i den østlige delen mot Kartavoll før den går over i jordbruksareal ned mot Opstad.
Vurdering av virkninger for naturmangfold ved bygging av kraftledninger med spenning 132 kV knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og til direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås ved justering av trasé eller masteplassering, og med tilpasning av anleggsarbeidene.
I anleggsfasen kan aktivitet og terrenginngrep forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at individer trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid er generelt en sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i området og ledningens utforming og plassering i terrenget. Kraftledningsgaten kan ha en positiv virkning for hjortevilt ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir forbedret beite sammenliknet med tilstanden før
ledningen ble anlagt. Hvilke virkninger en ny kraftledning rent faktisk vil gi er det vanskelig å forutsi, fordi mange faktorer spiller inn. Fugl og annet dyreliv reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om det pågår anleggsarbeid i nærheten, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt.
Det er rådyr og hare i området. Hjortevilt er generelt robuste mot nye inngrep i form av kraftledninger.
Anleggsarbeidet kan imidlertid virke skremmende for alt vilt. NVE mener tiltaket vil ha små konsekvenser for rådyr og hare.
NVE vil i det videre vurdere hvilke arter og naturtyper vi mener er relevante å vurdere virkningene for, som følge av de omsøkte tiltakene. Dette er relevant for vår vurdering av om
beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig.
Naturtyper og vegetasjon
Naturtypeverdiene i tiltaksområdet for ny kraftledning knytter seg i det vesentlig til den utvalgte naturtypen kystlynghei, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, og
kystmyr/intakt lavlandsmyr. Kystlynghei har vid utstrekning østover og sørover for traséområdet, med noen av de største forekomstene i fylket her. Under er en figur 9 som viser beliggenhet og vekting av viktige naturtyper i og ved traséområdet. Figuren er fra søknaden og vektingen er gjort av
fagkonsulenter. Det omsøkte alternativet følger alternativ fra vest i kartet alternativ 1.0, 1.2 og 1.4.
Figur 9: Områder med vekting av naturtyper. Kilde: fagrapport fra Ecofact
En liten del av det store kystlyngheiområdet ved Ulvarudla som har A-verdi og et mindre området ved Tjelmsenga (nr 5) med C-verdi vil bli berørt av alle trasealternativene. Det kan bli et sted mellom 5 og 10 master i området ved Ulvarudla som vil gi et direkte arealbeslag på ca. 50 – 100 m2 alt etter hvilket alternativ en ser på. Det omsøkte alternativet vurderes av NVE som det som gir minst virkninger for kystlynghei fordi det går i ytterkant av dette relativt store kystlyngheiområdet. Det går flere ledninger gjennom dette området i dag og selve mastepunktene beslaglegger svært begrenset med areal. Derimot vil muligheten for fortsatt skjøtsel av kystlynghei være avgjørende for hvilke konsekvenser en
kraftledning vil få. Lyse Elnett sier at brenning kan tillates dersom de får beskjed i god tid før det planlegges gjennomført. Lyse Elnett vil da kunne vurdere om det er behov for utkobling av ledningen.
Det må også være personell fra Lyse Elnett tilstede under brenningen for å ta vare på ledningen. Etter NVEs syn vil ikke kraftledningen gi begrensninger på skjøtsel av kystlynghei.
Gjennomføring av anleggsarbeidet vil ha betydning for påvirkning av kystlynghei. NVE mener at ved å legge opp til naturlig revegetering, hensynsfull kjøring, og tilbakeføring av lokale masser og
istandsetting kan bidra til å ivareta kystlynghei. NVE vil vurdere ved en eventuell konsesjon vilkår om at tiltakshaver skal vurdere slike tiltak for å redusere virkningene for kystlynghei. NVE mener at hensynet til kystlynghei ikke er av avgjørende betydning for valg av alternativ da det direkte inngrepet vurderes som lite og ledningen ikke vil begrense skjøtselsmulighetene.
Områdene merket som 2 og 3 i kartet er områder med kystmyr. I område 2 vil det ikke være behov for mastepunkt i myra, og for området 3 kan det bli aktuelt med ett mastepunkt. Det omsøkte alternativet vil berøre den nedre delen av myrområdet. Denne delen omfatter til en viss grad sumpige arealer, men disse arealene er inkludert for arronderingens skyld. NVE mener et mastepunkt her vil gi lite negative
virkninger for naturtypen kystmyr. Området merket 6 er et området med naturtypen «viktige bekkedrag». Lokaliteten er ved Tjelmsenga og vil bli direkte berørt av alternativene 1.0 og 1.1.
Naturtypen er i dag berørt av Høg-Jæren vindkraftverk, og er betydelig redusert siden lokaliteten ble registrert. Etter NVEs vurdering har det omsøkte alternativet lite virkninger for naturtypen, mens det vurderte alternativet 1.1 berører naturtypen noe mer.
Det er ikke registrert prioriterte arter innenfor området, men det foreligger noen funn av rødlistede plantearter. Det er registrert klokkesøte (VU) et større antall i kystlyngheiene i østre delen av
traséområdet. Trasealternativ 1.1 (ikke omsøkt) vil direkte berøre noen et par asketrær som vokser i en rekke langs en kommunal vei. Konsekvensene for denne forekomsten vurderes i søknaden til stor negativ, da ask har stor verdi og enkelttrær må hugges. Det omsøkte alternativet har ingen konsekvenser for ask.
Fugl
Det åpne kulturlandskapet i traséområdet huser en rekke arter som eksklusivt er knyttet til det åpne landskapet med våtmarksområder. Typiske hekkefugler er vipe (rødlistet EN), storspove (VU) og sanglerke (VU) som hekker i tilknytning til vannene i området. Vipe og sanglerke hekker med flere titalls par i traséområdet, mens storspove er en vanlig hekkefugl her. Det er observasjoner av syngende hanner av åkerrikse (CR) i området mellom Tjelmsenga og Opstad, men det er usikkert om hekking forekommer.
Noen av de viktigste viltområdene i traséområde er knyttet til våtmarker. Vannene Storamoset og Litlamoset er to vann som er lokalt viktige hekke-, nærings- og rasteområder for flere arter våtmarks fugler. I tillegg er det flere myrer, bekkedrag og småvann i traseområdet som huser vadefugler, andefugler og andre våtmarksfugler. Knoppsvane hekker ved Litlamoset og sangsvane bruker flere av vannene i og ved traseområdet om vinteren. Andre rødlistede arter registrert i området er sædgås (VU), vannrikse (VU), dvergdykker (VU), knekkand (EN), sothøne (VU), sivhauk (VU), men disse artene er mindre påvirket av en kraftledning enn de først nevnte.
Rovfugler
Rovfugl er i hovedsak store fugler som er utsatt for både elektrokusjon og kollisjon med
kraftledninger. Selv de minste rovfuglartene kan være utsatt for elektrokusjon i kraftledninger med spenning opp til 66 kV, men ikke på det omsøkte spenningsnivået 132 kV. Rovfugl jakter i lufta, og de fleste artene slår byttet i lufta eller på bakken i høy hastighet. Rovfugl vil derfor være utsatt for
kollisjon både når de seiler og når de slår byttet. Rovfugler blir lett forstyrret på hekkelokaliteten, og vil derfor kunne bli forstyrret i anleggsperioden.
Hubrobestanden i Norge antas å være på mellom 350 og 600 par. Arten er rødlista som sterkt truet (EN). Hubro er sårbar for menneskelige forstyrrelser, særlig i hekkeperioden, og økt menneskelig aktivitet i et hekkeområde kan medføre fortrengning. Virkningene for hubro kan omfatte forstyrrelser i anleggs- og driftsperiodene og kollisjon med kraftledningen. Arten har lengt vingespenn og arten er dermed utsatt for elektrokusjon men dette gjelder ikke for kraftledninger på 132 kV da avstanden mellom fasene er for stor selv for hubroen. Overgangssonen mellom Flat-Jæren og Jæren fjellbygd er et viktig hekkeområdet for arten. Hubroen har sin mest sårbare periode fra starten i hekkeperioden i februar frem til ungene er ute av reiret i juni. Ledningstraseen berører ett av de 21
overvåkningsterritoriene mellom Ålgård og Egersund. NVE mener det aktuelle tiltaket ikke vil vesentlig berøre hekkebestanden av hubro i fylket eller i regionen. De to parene hvis territorium blir
berørt, vil ifølge fagrapporten og søknaden trolig ikke forlate territoriet på grunn av tiltaket, og rekruteringsbestanden lokalt blir marginalt påvirket av tiltaket.
Havørn er vanlig forekommende i området ved Litlamoset hele året og frekventerer dalgangen mellom Bue og Storamoset og dette området inngår i et hekkeområdet for arten. Havørna er en norsk
ansvarsart. Det er også registrert én hekkelokalitet for kongeørn i nærhet til ledningstraseen. Som andre rovfugl, har kongeørn godt utviklet bifokalt syn, noe som bidrar til at de ser ledningene lettere.
NVE mener at et mulig avbøtende tiltak ville være å merke ledningene med fugleavvisere over Litlamoset da denne dalgangen brukes til rovfugltrekk og næringssøk.
Myrhauk og sivhauk er regelmessig forekommende i hele traséområdet, men haukene er mindre utsatt for kollisjon enn andre rovfugler.
Vadefugler
Vadefugler flyr raskt og er dyktige til å manøvrere i luften. Enkeltindivider vil derfor ikke være særlig utsatt for kollisjon. Imidlertid kan individer kollidere med kraftledninger når store flokker flyr sammen i trekkperiodene. Dersom en hel flokk passerer en kraftledning vil enkeltindivider kunne ha problemer med å manøvrere unna ledningene og dermed kollidere med linene. Dette gjelder særlig ved kjente rasteplasser på vår- og høsttrekket (våtmarksområder). Fugleavvisere på konkrete lokaliteter kan benyttes som avbøtende tiltak.
Det er observert vipe i området. Vipe er en fast hekkefugl i traséområdet, men med spredt forekomst.
Flere titalls par hekker trolig innenfor 0,5 km fra aktuelle traseer. Arten er rødlista (EN). Vipe har en aktiv fluktlek i tilknytning til hekkeplassene, og er sårbar for kollisjon med liner. Viper flokkes i nedre deler av traséområdet utenfor hekketiden. Kraftledningen vil i området mellom Kartavoll og Opstad gå igjennom hekkeområde for noen titalls par med vipe. Tiltaket vil medføre en kollisjonsfare for
hekkefuglene og deres unger og kan gi direkte redusert ungeproduksjon dersom hekkende viper blir forstyrret under anleggsarbeidet. Det er derfor en viss fare for at tiltaket kan påvirke den lokale populasjonen negativt, gjennom redusert ungeproduksjon.
Storspove hekker i tilknytning til Litlamoset. Hekkebestanden av storspove i Norge er vurdert å ligge i størrelsesorden mellom 2000 og 3000 par. I et studieområde på Jæren ble det registrert en nedgang i hekkebestanden de siste ti arene av en studieperiode mellom 1997 – 2011. Den er vanlig, men spredt forekommende hekkefugl i traséområdet. Det omsøkte tiltaket vil berøre noen få par hekkende storspover og en svært liten andel av hekkebestanden i fylket. Etter NVEs vurdering kan tiltaket føre til forbigående redusert ungeproduksjon på grunn av forstyrrelser, men NVE vurderer ikke at lokal populasjon påvirkes vesentlig. NVE mener at merking av ledningen over Litlamoset, vil kunne være et avbøtende tiltak.
Andefugler
Andefugler er utsatt for kollisjon med kraftledninger. De er ofte relativt store og tunge fugler som flyr raskt, men har dårlig manøvreringsevne i lufta. Vurderinger av andefugler kan begrenses til der ledningen krysser nær eller over ferskvann eller ved typiske våtmarks lokaliteter hvor de kan oppholde seg under trekket. Slike steder vil fugleavvisere kunne ha god effekt, og dette vil trolig redusere kollisjonsrisikoen betydelig. NVE mener at dersom man merker kraftledningen på relevante strekninger, vil risikoen for kollisjon med kraftledningen være en sjelden hendelse som ikke vil påvirke andeartene hverken lokalt eller nasjonalt. Knoppsvane hekker ved Litlamoset og sangsvaner bruker vannet om vinteren. Sangsvane er en art i fremgang som er kategorisert som livskraftig (LC).
Svaner er en art som er svært utsatt for kollisjoner med kraftledninger og eventuell merking av liner vil etter NVEs syn ha god virkning for svaner.
Andre fuglearter, rikser, spurver, dykkere, lommer
I Norge hekker åkerrikse spredt og meget fåtallig (under 25 par) i lavlandet rundt Oslofjorden og langs kysten opp til Trøndelag. Det er få konkrete hekkefunn, de fleste i Rogaland. Det er sannsynlig at området mellom Tjelmsenga og Opstad brukes som hekkeområder. Innenfor hekkeområdene forflytter fuglene seg delvis flygende, gjerne i eller under linehøyde. Den er ikke særlig utsatt for kollisjon med kraftledninger, og det vil i hovedsak være habitatødeleggelse som vil være kritisk for arten. Dette vil kunne avbøtes ved at man forsøker å unngå å plassere kraftledningens mastepunkter på innmark der åkerriksa har tilhold.
Sanglerke (VU) er vanlig forekommende i traséområdet. Sanglerke og andre spurvefugler er generelt vurdert å være mindre utsatt for kollisjoner enn større, mer manøvreringssvake fugler. Kraftledninger er ingen stor trussel, men kollisjonsrisikoen øker noe i sangflukten arten har om våren. Med tanke på hvor vanlig arten er på Jæren, vurderes bestanden ikke å bli vesentlig berørt.
Det er ingen opplysninger om at hettemåke (VU) hekker i området, men arten er vanlig i nedre del av traséområdet. Sothøne er en mulig hekkefugl i området, men med grunnlag i forekomst og sårbarhet mener NVE at arten ikke blir særlig berørt av tiltaket.
Vernet vassdrag
Den omsøkte kraftledningen skal bygges i nedslagsfeltet til det verna vassdraget Håelva.
Fylkesmannen oppfordrer i sin uttalelse NVE som vassdragsmyndighet å ivareta de hensyn som er lov/forskriftskrav for slike vassdrag. I vernegrunnlaget til Håelva heter det:
«Vassdraget er del av et variert og særpreget landskap som strekker seg fra heiområdet innenfor kysten til utløpet i havet. Stort naturmangfold knyttet til kystprosesser, geomorfologi, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig bruk.»
Håelva er et av fire vernede kystvassdrag som drenerer til kystlinjen mellom Egersund og Stavanger.
Vassdraget har utløp i havet ved Hå og Håtangen, nord for Fuglavika og Obrestad fyr. De indre, østlige delene av vassdraget er sterkt forgreinet og her ligger en rekke små og store vann. Det største vannet er Storamoset. Det har et tilhørende vann Litlamoset som den omsøkte kraftledningen vil krysse over. Etter NVEs vurdering vil en kraftledning påvirke det visuelle inntrykket av vassdraget og dette er diskutert under delkapittelet 3.6, vurdering av friluftsliv. Kraftledningen vil ikke komme i direkte konflikt med naturmangfold i og ved vassdraget utover det som er diskutert tidligere i dette kapittelet.
Naturmangfoldloven § 10 - Vurdering av samlet belastning
Etter naturmangfoldloven § 10 skal påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede
belastningen det er eller vil bli utsatt for. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) ss. 81-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, og ikke
virkningene av det enkelte tiltaket. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre energitiltak og deres påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til eksisterende inngrep og forventede inngrep i fremtiden. For vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven § 10, legger NVE til grunn eksisterende kraftledninger i området og Høg-Jæren vindkraftverk sammen med ny Bjerkreim transformatorstasjon og ny vindkraft i området som skal tilknyttes denne stasjonen, med tilhørende kraftledninger.
Kraftledninger
Det planlegges en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim i tilknytning til 300 kV Kjelland -
Stokkeland. Bakgrunnen for den plasseringen av den nye transmisjonsnettstasjonen er at det bygges flere vindparker i dette området. Det planlegges bygging av kraftledninger fra vindparker til Bjerkreim transformatorstasjon. Vindparkene i sør vil tilknyttes via jordkabel. Vindparkene i nord vil knyttes til via en 132 kV kraftledning. Den omsøkte kraftledningen planlegges på samme masterekke som nettilknytningen for vindparkene i nord.
For vurderinger av virkningene for naturmangfold i den enkelte sak, henviser vi til våre vurderinger i de respektive saksdokumenter. Flere kraftledninger i et område vil gi økt belastning for fugl ved at risikoen for fuglekollisjoner øker. Etter NVEs vurdering er det positivt at den omsøkte kraftledningen koordineres med tidligere konsesjonsgitt nettilknytning av vindparker i nord på strekningen mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Kartavoll og på denne måten minimere den samlede belastningen for blant annet fugl.
Vindkraftverk
Høg-Jæren vindkraftverk er rett ved kraftledningstraseen og en kraftledning i tillegg til vindkraftverket vil øke kollisjonsfaren for fugl. Det er flere vindkraftverk under bygging/planlegging i den samme delen av fylket som tiltaket planlegges. Dette gjelder Måkaknuten, Stigafjellet og Faurefjellet nord for den omsøkte kraftledningen og Skinansfjellet, Bjerkreim og Gravdal sør for kraftledningen. Videre vil det pågående anleggsarbeidet med disse vindkraftverkene som er under bygging sammen med bygging av omsøkte kraftledning, gi økt press på hekkelokaliteter for rovfugl som er sårbare for forstyrrelser under hekking. NVE mener forstyrrelsen fra bygging av kraftledningen ikke vil ha vesentlig økt betydning for artenes bestandsutvikling.
Vindkraftverkene i Rogaland vil også medføre at viktige områder med kystlynghei blir berørt, i langt større grad enn med den planlagte 132 kV ledningen. Figuren under viser utbredelse av kystlynghei i den søndre delen av Rogaland og ledningstraseen i svart. Den omsøkte kraftledningen vil også berøre kystlynghei, men etter NVEs vurdering kun bidra marginalt i forhold til de samlede
utbyggingsplanene.
Vannkraftverk
Det er ikke konsesjonsgitt vannkraft i området der kraftledningen bygges. Den vannkraften som er konsesjonsgitt i Rogaland er langt unna tiltaksområdet og NVE mener den ikke har betydning for vurdering av samlet belastning. Det er dammer i Hagavatnet i Bjerkreim kommune som er et drikkevann. Med hensyn til forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5, gir dammer og 132 kV kraftledning virkninger for ulike arter og funksjoner i økosystemet. Dammer påvirker i hovedsak flora og fauna tilknyttet den vannstrengen som berøres. NVE mener på bakgrunn av dette omsøkte kraftledning ikke påvirker de samme artene og naturtypene som eksisterende dam i Hagavatnet.
Naturmanfoldloven § 11 og 12
Naturmangfoldloven § 11 sier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. NVE vil hensynta naturmangfoldsloven § 11 gjennom vilkår til en eventuell konsesjon for eksempel knyttet til gjennomføring av anleggsarbeidet. Fylkesmannen i Rogaland skriver i sin uttalelse at det i planleggings- og anleggsfasen må legges stor vekt på god linjeføring og anleggsarbeidet, jf. § 53 og § 12 i naturmangfoldlova. Ifølge naturmangfoldloven § 12 skal skader på
naturmangfoldet unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikker og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf.
energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon vurdere avbøtende tiltak og sette vilkår for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. Vi viser i den sammenheng til våre vurderinger i kapittel 3.8.1. NVE mener at naturmangfoldsloven § 12 vil bli ivaretatt gjennom vilkår til en eventuell konsesjon.
Oppsummering naturmangfold
NVE mener at den omsøkte kraftledningen sammen med de planlagte energianleggene beskrevet over, kan øke kollisjonsfaren for fugl. Videre kan pågående anleggsarbeid for vindkraftverkene, Bjerkreim transformatorstasjon og den omsøkte kraftledningene sammen gi økt press på hekkelokaliteter for rovfugl som er sårbare for forstyrrelser under hekking. Den omsøkte kraftledningen vil også berøre kystlynghei, men etter NVEs vurdering kun bidra marginalt i forhold til de samlede
utbyggingsplanene. NVE mener at en ny kraftledning fra Bjerkreim til Opstad som omsøkt vil bidra marginalt til noe økt belastning for naturmangfold, jf. Naturmangfoldloven § 10. Etter NVEs vurdering vil tiltaket ikke innvirke på artenes bestandsutvikling og tiltaket vil derfor ikke utgjøre en samlet belastning av betydning.
Sett i lys av inngrepenes omfang, kan ikke NVE se at de omsøkte tiltakene har vesentlig negativ påvirkning på den prioriterte naturtypen kystlynghei på sikt, eller andre naturtyper eller arter, jf.
Naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Vurdert opp mot nyttevirkningene av tiltakene mener vi ulempene for naturmangfoldet av de omsøkte tiltakene er små og ikke til hinder for den planlagte byggingen av Opstad transformatorstasjon og byggingen av ny 132 kV kraftledning fra Bjerkreim til Opstad.
3.5 Anleggets utforming og avbøtende tiltak
NVE har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette vilkår en kraftledning skal bygges eller drives etter. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak – tiltak som reduserer antatt negative virkninger vurderes konkret i hver sak basert på de opplysningene som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer. NVE viser til energilovforskriften § 3-5 som omhandler vilkår for konsesjon for elektriske anlegg. Under bokstav b) om miljø og landskap heter det:
«Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.»
NVE har ansvar for å følge opp vilkår, jf. energilovforskriften § 7-2. NVEs miljøtilsyn er ansvarlig for å følge opp at konsesjonsvilkår som omhandler natur og landskapsmessige forhold blir fulgt. NVE godkjenner en miljø-, transport-, og anleggsplan, og vil ved besøk i anleggstiden følge opp at vilkår og godkjente planer følges av utbygger. NVE vil også følge opp at anleggsområdene blir ordentlig ryddet og satt i stand.
Visuelt
NVE har tidligere konsesjonsgitt tårnmaster av stål for den delen av kraftledningen som skal bygges sammen med nettilknytningen av Måkaknuten vindkraftverk. Lyse Elnett ønsker å benytte bæremaster i kompositt mellom Kartavoll og Opstad. Det er søkt om å bruke H- master med planoppheng. Dette gir noe større trasébredde men lavere master enn med trekantoppheng. NVE mener denne mastetypen
