132 kV Knardalstrand - Hellestveit Naturmiljø
J03 2018-12-20 LJR ÅH ÅH
B02 2018-09-13 LJR TK ÅH
Sammendrag/konklusjon
Det er foretatt en undersøkelse av naturmangfold i et område på Knardalstrand i Porsgrunn kommune i forbindelse med en konsesjonssøknad. I området ble det funnet to naturtypeområder i tillegg til flere hule eiker (etter Miljødirektoratets definisjon). Foruten dette synes ikke området å inneholde noen spesielt store naturverdier. I tillegg ble det gjort en inventering av fugletrekk i området, hvor det vurderes at det forekommer et tydelig fugletrekk mellom Porsgrunnselva og Frierfjorden.
1 Innledning
I forbindelse med konsesjonssøknad for området Knardalstrand – Roligheten i Porsgrunn kommune er det gjennomført en vurdering av naturmiljø i området.
2 Metode
Området har blitt utredet for naturtyper, utvalgte naturtyper og arter av nasjonal forvaltningsinteresse ved hjelp av eksisterende data og feltarbeid.
For kartlegging og identifisering av naturtypelokaliteter benyttes håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning, 2006). Det er i denne utredningen ikke gjort endringer i de naturtypebetegnelsene som er benyttet i kildematerialet. Ny metode for inndeling og klassifisering av naturtyper i Norge (NiN) er ennå ikke kommet i praktisk bruk og er derfor ikke benyttet i denne utredningen. For utvalgt naturtype Hule eiker er Miljødirektoratet (2012) lagt til grunn.
Norsk rødliste 2015 (Kålås, Viken , Henriksen, & Skjelseth, 2015) er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er:
• RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct)
• CR – Kritisk truet (Critically Endangered)
• EN – Sterkt truet (Endangered)
• VU – Sårbar (Vulnerable)
• NT – Nær truet (Near Threatened)
• DD – Datamangel (Data Deficient)
• NA – Ikke etablert reproduserende i Norge
2.1 Feltarbeid
Området ble av økolog Lars Jørgen Rostad kartlagt for arter av nasjonal forvaltningsinteresse, fugletrekk, nøkkelbiotoper og naturtyper innenfor og i nærhet til planområdet.
2.1.1 Fugletelling
For å få en oversikt over fugleaktivitet i luftrommet rundt potensielle ledningsstrekk fra Knardalstrand til Roligheten ble det gjennomført en fugletelling. Fulltellingen ble gjennomført ved å telle alle
passerende fugler i luftrommet mellom Knardalstrand trafostasjon og Herøya i et tidsrom på 45 minutter.
2.2 Eksisterende datagrunnlag
I tillegg til befaringen er følgende eksisterende kunnskapsgrunnlag lagt til grunn:
Data Beskrivelse Kilde Lenke
Naturtyper Kart over
naturtyper med faktaark
Naturbase Kart.naturbase.no
Geologiske forekomster
Berggrunn, løsmasser og geosteder
Norges Geologiske Undersøkelser (NGU)
geo.ngu.no/kart/berggrunn/
Miljøregisteringer i skog (MiS)
Kart over MiS- figurer med faktaark
NIBIO/Kilden Kilden.nibio.no
Vilt Kart med
artsregistereringer
Artsdatabanken artskart.artsdatabanken.no/app
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Rød- og svartelistearter
Artsdatabanken Artskart.artsdatabanken.no/app
3 Naturmangfold
3.1 Naturgrunnlag
Tiltaksområdet ligger helt nord i Frierfjorden og omfatter utløpet til Porsgrunnselva. Områdene på selve Herøya er allerede kraftig og nedbygd og har fra før svært begrenset potensiale for
naturmangfold. Knardalstrand preges av sørvendte og til dels rimelig bratte områder med eksponert nakent berg, rasmark og grunnlendt mark hvor det naturlig ikke forekommer skog. Det forekommer enkeltstående trær her, typisk av arter som tåler å stå tørt og eksponert på grunt jordsmonn, som eik, lind og til dels ask. Enkelte steder, spesielt i kløfter eller områder med flatere terreng, er jordsmonnet dypt nok til at det kan forekommer treklynger. Høyere i terrenget, hvor topografien blir flatere, preges områdene av skog. Det aller meste av skogområdene preges av skogsdrift og er dominert av gran, med innslag av enkelte gjenstående og relativt utviklede bestand eller enkeltindivider av edellauvtrær
3.2 Geologi
Berggrunnen består i stor grad av granittisk gneis. Store steler av området er nakent berg i dagen, med enkelte områder dekket av fluviale avsetninger lavest i terrenget og moreneavsetninger enkelte steder høyere i terrenget. Berggrunnen er ikke av den art at den gir opphav til spesielt rik vegetasjon, men moreneavsetningen kan bestå av bergarter som kan gjøre det.
3.3 Naturtyper
Sørvendte berg og rasmark
I og i nærhet til et større areal av tiltaket ble det utformet en naturtype sørvendte berg og rasmark.
Området er en mosaikk av åpen grunnlendt mark, nakent berg og mindre flekker med tresatt areal der jordsmonnet er dypt eller stabilt nok. Det meste av arealet er vendt mot sør-øst og derfor temmelig varmeutsatt med et lokalt varmt klima, selv om det hadde vært varmere om det var vendt mot sør eller sør-vest. Deler av området har ofte rimelig bratt helning, stedvis på grensen til skrenter. Dette,
sammenstilt med soleksponeringen, gjør at området framstår som temmelig tørkeutsatt, og det ble
reflektert i dets flora som var dominert av tørketolerante arter. På grunn av det lokalt varme klimaet er det aller meste av trevegetasjonen sammensatt av ulike edellauvarter, blant annet ask (VU) og eik.
Flere av eikene var tilsynelatende rimelig små og unge, men nærmere undersøkelser viste at flere av de var gamle til tross for størrelsen, noen med antydning til hulhet – sannsynligvis skyldes dette at de vokser rimelig skrint og tørt med lite jordsmonnkontakt, i tillegg til at de utsettes for jevne forstyrrelser fra beite og steinsprang.
Slike lite tresatte sørvendte områder med varmt lokalklima er viktig for en rekke rødlistede plante- og insektsarter. Blant annet blåvingegresshoppe og sangsikade forekommer i slikt habitat i Telemark innen rimelig stor geografisk nærhet til området, slik at det er potensiale for disse også her. Det ble ikke funnet noen rødlistede planter, moser eller lav innenfor naturtypeområdet (foruten foryngelse av ask (VU)), men det ble funnet gode forekomster av blankstorkenebb, en karplante som i Norge må regnes som uvanlig og temmelig eksklusiv.
I forhold til regionen framstår ikke området som temmelig spesielt. Området har dog potensiale for flere rødlistearter, og ved dokumentasjon av flere av disse kunne områdets verdi ha blitt oppjustert.
Området tilegnes derfor Lokalt viktig (C) verdi, i det øverste sjiktet.
Figur 1. Blankstorkenebb.
Figur 2. En relativt gammel eik som har utviklet seg på svært skrint jordsmonn.
Figur 3. Sørvendte berg or rasmarker, her grunnlendt mark med typisk vegetasjon. Skogen får ikke fotfeste her.
Figur 4. Luftrommet mellom Knardalstrand trafostasjon og Herøya.
Rik edellauvskog
Dette området skilte seg tydelig ut fra områdets øvrige skogarealer ved at det i stor grad var dominert av større edellauv- og bartrær. Det ble blant annet utfigurert 5 hule eiker innenfor naturtypeområdet (se under). Området synes å være relativt godt utviklet, og bar ingen tegn til moderne skogsdrift.
Likevel er området rimelig lite og samtidig avgrenset av store områder med kultivert granskog. Derfor har området både relativt liten egenverdi i tillegg til å sannsynligvis ikke være spesielt viktig i
landskapssammenheng eller i tilknytning til andre lignende områder i et eventuelt metaområde for naturtypen i regionen. Området ble saumfart etter eikegreinkjuke (NT), men den lot seg ikke finne.
Sannsynligvis er det for lite kontinuitet i omkringliggende skogsmark til at denne klarer å opprettholde en metapopulasjon her, til tross for forekomst av mye substrat (stor eik).
Figur 5. Rik edellauvskog med flere store eiker.
Figur 6. Rik edellauvskog med flere store eiker.
Hule eiker
Det ble funnet flere forekomster av utvalgt naturtype Hul eik (Figur 7). Ingen av eikene som ble funnet var synlig hule, men slo ut under omkrets ved brysthøyde på over 200 cm. Hule eiker er viktig substrat og levested for svært mange utrydningstruede insekts- og sopparter, som ruteskorpe (NT),
oksetungesopp (NT), og eremitt (CR). Siden de kartlagte eikene ikke var synlig hule er de neppe av særlig stor verdi for slike arter i dag, men vil kunne komme til å bli det om de får utvikle seg fritt på en naturlig måte.
3.4 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Rødlistearter
Det ble registrert flere forekomster av større og etablerte individer av ask (VU) i og i nærhet til den planlagte krafttraséen.
En gulspurv (NT) ble observert revirmarkerende i det åpne landskapet sør for trafostasjonen. Denne buskspurven er knyttet til kulturlandskap og åpne områder i nærhet til tresatt areal og buskvegetasjon.
Svartelistearter
Langs veibanen sør i tiltaksområdet ble det registrert flere svartelistearter, blant annet platanlønn og rødhyll I tillegg så det aller meste av området ut til å være infisert av rødhyll (SE), og denne dukket typisk opp i forstyrret skogsmark eller skogsmark i tidlig suksesjon. Siden bærene til denne arten spres av fugler er den i liten grad hindret av spredningsbarrierer og er derfor gjennomgående spredd til det aller meste av skogsmark i Sør-Norge.
3.5 Fugl og kollisjon
Kraftledninger og kraftmaster har en innvirkning på visse fuglearter ved at de utgjør en kollisjonsfare.
Dette gjelder spesielt kraftledninger, som spesielt i mørket og i skumringen er vanskelige å oppdage for fuglene. Kollisjon kan ofte medføre umiddelbar død eller varig skade for fugl. For dette er større fugler mest utsatt, eksempelvis andefugler, måkefugler, tranefugler, hønsefugl, rovfugler og ugler.
Fugler trekker og forflytter seg ofte langs dalfører, vann, våtmark og andre naturlige linjer i terrenget.
Det er derfor relevant å identifisere slike trekkområder i forbindelse med kraftutredninger.
I Porsgrunnselva og innerst i Frierfjorden er det registrert en rekke rødlistede arter i artskart:
sandsvale (NT), fiskemåke (NT), stær (NT), fiskeørn (NT), taksvale (NT), ærfugl (NT), dverglo (NT), hønsehauk (NT), sothøne (VU), dvergdykker (VU), svartand (NT), tundragås (NA), bergand (VU) og gulspurv (NT). Av disse kan fiskemåke, ærfugl, hønsehauk, tundragås, svartand og bergand regnes som utsatte for kollisjon med kraftledninger eller -master.
Fra fugletellingen på befaringsdagen ble følgende fugler registrert passerende i luftrommet mellom Knardalstrand trafostasjon og Herøya:
Art Antall
Gråmåke 17
Fiskemåke (NT) 2 Grønnsisik >1 (hørt) Gråsisik >1 (hørt)
Kråke 2
Grågås 5
Stillits 1
Storskarv 1
Låvesvale 4
Løvsanger 4
Sildemåke 1
Av disse er det gråmåke, fiskemåke, storskarv, grågås, kråke og sildemåke som kan regnes utsatt for kollisjon med kraftledninger og -master.
Fra eksisterende data og fugletelling vurderes det at det foregår et klart trekk og forflytningsområde fra Frierfjorden og oppover Porsgrunnselva. Det aller meste av fugletrekket består tilsynelatende av sjøfugler som flyttet seg ut og inn av fjorden, og fra befaringen ble det observert at disse ofte dro målrettet av sted like over vannoverflaten i god avstand til kraftledningene. Tallene fra fugletelling og eksisterende data viser at det aller meste av fugletrekket består av vanlig forekommende arter i
tilknytning til vann og våtmark, som gråmåke og grågås, med sporadiske besøk av rødlistearter. Det ble ikke registrert noen større rovfuglarter, men hønsehauk ble observert i terrenget langs
Knardalstrand, og denne er også tidligere registrert her, i tillegg til at musvåk og vepsevåk er ofte knyttet til slike områder.
Figur 7. Kart over naturmangfold.
4 Tiltakets virkninger
4.1 Naturtyper
Sørvendt berg og rasmark
Det er ikke planlagt å anleggsarbeid innenfor området til naturtypen. Det blir eventuelt en riggplass nord for Drangedalsveien, rett sør for naturtypen.
Rik edellauvskog
Naturtypen Rik edellauvskog ligger rett sør for den eksisterende 132 kV ledningen som skal rives. I forbindelse med riving vil det eventuelt bli kjørt i det eksisterende rettighetsbeltet, men dette vil ikke innvirke på naturtypen. Når ledningen er revet vil arealet frigis og naturtypen rik edelløvskog kan
«stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet Områdene som berøres av og som er i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet ble grundig undersøkt for fagtemaer av naturmangfold relevant for tiltaket, slik at området romlig sett kan anses som godt undersøkt. Området framstår som lite undersøkt fra før, men ved støtte på eksisterende data på fugl, og innhenting av data av flora og naturtyper ved befaring, synes kunnskapsgrunnlaget nå å være godt nok i forhold til tiltakets omfang ( §8). Der det er usikkerhet er føre-var-prinsippet lagt til grunn.
Det tas utgangspunkt i at tiltakshaver forholder seg til lovens §§ 11-12.
6 Avbøtende tiltak
6.1 Naturtyper
Sørvendte berg og rasmark
Om det skal foregå anleggstrafikk bør naturtypeområdet med sørvendte berg og rasmark unngås så fremt det lar seg gjøre.
Rik edellauvskog
Om det skal foregå anleggstrafikk bør naturtypeområdet med rik edellauvskog unngås så fremt det lar seg gjøre.
Hule eiker I anleggsfase
Om det skal foregå hogst eller anleggsarbeid i nærheten de registrerte hule eikene bør det
etterstrebes å legge opp til så skånsom hogst som mulig og unngå å måtte hogge eller skade rotnettet til større eiker så langt det lar seg gjøre innenfor det som er rimelig og praktisk mulig.
