Bakgrunn for vedtak
Ny 132 kV Bremangerlandet - Rugsundøy
Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver SFE Nett
Referanse 201104378-300
Dato 09.08.2017
Notatnummer KN-notat 15/2017
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Sissel Jakobsen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir SFE Nett AS tillatelse til å bygge en ny 132 kV kraftledning mellom ny Bremangerlandet transformatorstasjon og ny Rugsundøy koblingsstasjon.
Kraftoverføringen vil bestå av 10,5 km luftledning. Det gis også tillatelse til å bygge og drive
Bremangerlandet transformatorstasjon og Rugsundøy koblingsstasjon. Anleggene ligger i Bremanger kommune. SFE Nett gis samtidig samtykke til ekspropriasjon av grunn og rettigheter til bygging og drift av anleggene.
Hva gir NVE konsesjon til?
Ny Bremangerlandet transformatorstasjon
Ny Rugsundøy koblingsstasjon
Ca. 10,5 km ny 132 kV kraftledning mellom Bremangerlandet transformatorstasjon og Rugsundøy koblingsstasjon
Samtykke til ekspropriasjon
NVE gir samtidig SFE Nett ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av de konsesjonsgitte anleggene. Det forventes at SFE Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Hvorfor gis det konsesjon til ny kraftledning?
Bremangerlandet vindkraftverk har fått endelig konsesjon etter klagebehandling i Olje- og energidepartementet (OED).
Kraftledningen er nødvendig for å overføre produksjon fra Bremangerlandet vindkraftverk til regionalnettet på Rugsundøy.
Hvordan redusere de negative virkningene av kraftledningen?
Luftspenn over Skatestraumen vil medføre økt kollisjonsrisiko for fugl, og det settes vilkår om å merke linene over fjorden med fugleavvisere. Det settes også vilkår om at det skal utarbeides en miljø- transport- og anleggsplan, som blant annet skal sikre at berørte interesser rådføres i
detaljplanleggingen og i gjennomføring av anleggsarbeid og skogrydding. Før anleggsstart skal det undersøkes om det er hekkeaktivitet i en registrert hubrolokalitet. Dersom det pågår hekking, skal planen beskrive mulige tilpasninger av anleggsarbeidene for å ta hensyn til hubroen i hekkeperioden.
Med den konsesjonsgitte traseen vil kraftledningen stort sett ha god bakgrunnsdekning. Krav til merking for luftfart samt vilkår om fugleavvisere vil gjøre spennet over Skatestraumen godt synlig, men ellers mener NVE at ledningen generelt vil være lite framtredende i landskapet. Det stilles derfor ikke særlige vilkår om kamuflerende tiltak for å redusere synligheten, men i miljø-, transport- og anleggsplanen skal SFE Nett vurdere aktuelle områder for bruk av refleksdempende materialer/farger på komponenter.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknader ... 3
1.1 Omsøkte tiltak ... 4
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning ... 4
1.3 Vurderte alternativer som ikke er omsøkt ... 5
2 NVEs behandling av meldingen og søknadene ... 6
2.1 Melding med forslag til utredningsprogram ... 6
2.2 Høring av konsesjonssøknader, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon ... 6
2.2.1 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning ... 7
2.3 Innkomne merknader ... 7
2.4 NVEs samordning av søknader om vindkraftverk og kraftledninger ... 7
3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven ... 8
3.1 Vurdering av konsekvensutredningen ... 8
3.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 8
3.3 Kabel som alternativ til luftledning ... 9
Nasjonale føringer for kabel som alternativ til luftledning ... 9
3.4 Vurdering av visuelle virkninger ... 11
Hovedpunkter fra fagutredning landskap ... 11
3.4.1 Ny 132 kV ledning ... 11
3.4.2 Bremangerlandet transformatorstasjon ... 13
3.4.3 Rugsundøy koblingsanlegg ... 14
3.5 Vurderinger av virkninger for friluftsliv ... 15
3.6 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 16
3.7 Vurdering av naturmangfold ... 16
3.7.1 Naturmangfoldloven § 8 - kunnskapsgrunnlaget ... 17
3.7.2 Vurdering av virkninger for naturmangfold ... 17
3.6.3 Naturmangfoldloven § 9 – føre-var-prinsippet ... 19
3.6.4 Naturmangfoldloven § 10 – samlet belastning ... 19
3.6.5 Naturmangfoldloven § 11 – kostnadene ved miljøforringelse ... 21
3.6.6 Naturmangfoldloven § 12 – miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ... 21
3.8 Vurdering av virkninger for kommunikasjon og luftfart ... 21
3.9 Anleggets utforming og avbøtende tiltak ... 21
3.9.1 Vilkår om å redusere visuelle virkninger ... 22
3.9.2 Vilkår for å redusere virkninger for fugl ... 23
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak ... 24
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 24
4.2 NVEs vedtak... 25
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 26
5.1 Hjemmel ... 26
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 26
5.3 Interesseavveining ... 27
5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 27
5.3.2 Vurdering av alternative løsninger ... 27
5.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 27
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 27
5.5 Forhåndstiltredelse ... 28 Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Høringsuttalelser til ny 132 kV ytre ring Nordfjord
Vedlegg C: Høringsuttalelser til tilleggssøknad 132 kV ytre ring Y Nordfjord
1 Søknader
SFE Nett søkte i medhold av energiloven § 3-1 den 07.01.2013 om å bygge en ny ca. 67 km lang 132 kV ledning (”Ytre ring Nordfjord”). Søknaden var begrunnet med å øke forsyningssikkerheten i ytre Nordfjord og å tilknytte Hennøy og Bremangerlandet vindkraftverk til den nye sentralnettstasjonen i Ålfoten. Ledningen var planlagt som en ring fra Bryggja til Deknepollen, via Oldeide til omsøkte Bremangerlandet vindkraftverk, videre over Bremangerlandet mot sørøst og over Frøysjøen til Hennøy, via Svelgen og til Ålfoten. Sammen med eksisterende ledninger mellom Bryggja og Åskåra/Ålfoten ville omsøkte ledninger danne en ring.
I januar 2013 var det usikkert hvor mye ny produksjon som skulle mates via Svelgen til Ålfoten. Det var sett på scenarioer hvor produksjonen fra Bremangerlandet, Hennøy og Guleslettene vindkraftverk kunne føres denne veien. SFE Nett hadde derfor utredet ulike løsninger på strekningen, hvor en ny dobbeltkursledning ville kunne overføre produksjonen fra alle de tre vindkraftverkene. Det ble kun søkt på løsninger for Bremangerlandet og Hennøy vindkraftverk med en ombygging av eksisterende 132 kV-ledning mellom Svelgen og Ålfoten, alternativt en temperaturoppgradering av eksisterende ledning dersom bare Hennøy skulle tilknyttes.
I tilleggssøknad om ”ytre ring Y Nordfjord” av 17.03.2014 var traseene for ny 132 kV-ledning endret til ikke å gå via Svelgen, men fra Ålfoten via Rugsundøy til Deknepollen. Tilknytning av
Bremangerlandet vindkraftverk ble i tilleggssøknaden omsøkt i hovedsakelig ny trasé som en radial fra kraftverket til ny koblingsstasjon på Rugsundøy.
NVE vurderte det som hensiktsmessig å ferdigbehandle nettilknytning for Hennøy vindkraftverk og ny 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen uavhengig av Bremangerlandet vindkraftverk med
tilhørende nettilknytning. Ny 132 kV Hennøy-Svelgen ble meddelt konsesjon den 08.10.2014.
Vedtaket er ikke påklaget. Ny 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen ble meddelt konsesjon den 15.06.2015. Vedtaket er påklaget og oversendt Olje- og energidepartementet (OED) for
klagebehandling.
I vedtak av 1.12.2015 avslo NVE søknaden fra SFE Nett AS om konsesjon for Bremangerlandet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning. Virkninger av kraftledningen ble ikke vurdert nærmere i NVEs vedtak fordi det fulgte av at NVE ga avslag til å bygge Bremangerlandet vindkraftverk. I vedtak av 6.6.2017 endret Olje- og energidepartementet NVEs avgjørelse med den følge at det ble gitt
konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk. NVES vedtak om avslag til ny 132 kV kraftledning Bremangerlandet – Rugsundøy ble samme dag opphevet av OED og sendt tilbake til NVE for ny behandling. I dette dokumentet behandles søknad om ny 132 kV Bremangerlandet - Rugsundøy som er begrunnet med tilknytning av Bremangerlandet vindkraftverk. Ledningen berører Bremanger kommune og er planlagt tilknyttet den konsesjonsgitte 132 kV ledningen Ålfoten-Rugsundøy- Deknepollen i et koblingsanlegg på Rugsundøy.
I medhold av lov om oreigning av fast eiendom § 2 punkt 19, søker SFE Nett også om ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig adkomst og transport. SFE Nett søker videre om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
Figur 1: Oversiktskart over omsøkte anlegg. Kartet er hentet fra konsesjonssøknaden av 17.03.2014. Den omsøkte ledningen vises som en lilla/rød strek mellom nytt koblingsanlegg på Rugsundøy (gul trekant) og transformatorstasjonen i
Bremangerlandet vindkraftverk (rød trekant).
1.1 Omsøkte tiltak
For å tilknytte Bremangerlandet vindkraftverk til regionalnettet har SFE Nett søkt om å bygge:
En ny ca. 10,5 km lang 132 kV kraftledning fra Bremangerlandet transformatorstasjon til Rugsundøy koblingsstasjon.
Ny utendørs Bremangerlandet transformatorstasjon med:
o Tre stk. 132 kV bryterfelt med enkel samleskinne (utendørs luftisolert) o 132 kV inntrekkstativ
o To stk. 132/22 kV transformatorer (10 og 85 MVA) o Nødvendig 22 kV bryteranlegg
o Tilhørende kontroll-, service- og styringsanlegg
Ny Rugsundøy koblingsstasjon med et enkelt koblingsanlegg med effektbryter og skillebryter med jordingsfunksjon mot ledningen til Bremangerlandet vindkraftverk.
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning
Det søkes om å bygge ledningen på portalmaster i tre med traverser i galvanisert stål. Normal mastehøyde er 13-18 meter. For hele strekningen er det søkt om å benytte glassisolatorer i I-kjeder, alternativt komposittisolatorer. Der det er skog vil det normalt bli et ryddebelte på ca. 29 meter. Det vil være behov for å stive av mastene med riegler i vinkelpunkt og i forankringsmaster. I lange spenn vil det være nødvendig å benytte stålmaster. På Bremangerlandet vil det bli vurdert å bruke H-master i
kompositt på lynutsatte strekninger. SFE Nett ønsker å ta endelig stilling til valg mellom tre- og komposittmaster under arbeidet med detaljprosjekteringen.
Figur 2: Illustrasjon og bilde av mastetype som omsøkt.
1.3 Vurderte alternativer som ikke er omsøkt
Etter høring av søknaden ”132 kV ytre ring Nordfjord” av januar 2013, vurderte SFE Nett nye tekniske løsninger for å ivareta blant annet nettilknytning av Bremangerlandet vindkraftverk. Dette resulterte i foreliggende tilleggssøknad der omsøkte traseer over Bremangerlandet mot Hennøy, mellom Bremangerlandet og Deknepollen og plassering av transformatorstasjon på Bremangerlandet ble trukket (figur 3). Til den opprinnelige søknaden uttalte mange høringsparter seg negativt til disse alternativene. Uttalelsene til den opprinnelige søknaden av 2013 er sammenfattet i vedlegg B, men kommentarer til alternativer som er trukket er ikke videre omtalt i dette dokumentet.
Flere høringsparter har ønsket at vindkraftverket skal knyttes til Deknepollen med en sjøkabel via Husevågøy til Deknepollen, se kap. 3.3.
NVE slutter seg til SFE Nett sine vurderinger, og ser ikke grunnlag for å gå videre med de tidligere omsøkte alternativene som er trukket eller med andre, tidligere vurderte alternativer. NVE vil ikke kreve ytterligere opplysninger eller utredninger av disse alternativene.
Figur 3: Oversikt over alternativer fra opprinnelig søknad av 2013 som ble trukket i tilleggssøknad av 17.03.2014. Kartet er hentet fra tilleggssøknaden.
2 NVEs behandling av meldingen og søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Melding med forslag til utredningsprogram
SFE Nett sendte inn melding med forslag til utredningsprogram for ny 132 kV ytre ring Nordfjord den 12.07.2011. Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven kapittel VII-a.
Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat ”Bakgrunn for utredningsprogram” ref. NVE 201104378-54. Etter fremlegging for Klima- og miljødepartementet fastsatte NVE utredningsprogram for kraftledningen den 30.03.2012, ref. NVE 201104378-53.
2.2 Høring av konsesjonssøknader, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning, og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV ytre ring Nordfjord av 07.01.2013 ble sendt på høring den 09.01.2013. Fristen for å
komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 15.03.2013. Bremanger og Vågsøy kommuner ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort i Firdaposten, Fjordenes Tidende og Bremanger Budstikke to ganger i tidsrommet 16.01.2013-25.01.2013 og i Norsk lysingsblad 10.01.2013. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøte med Bremanger kommune 29.01.2013 og med Vågsøy kommune 30.01.2013. Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane var også invitert til møtene. NVE arrangerte offentlig møter i forbindelse med høringen av søknaden med
konsekvensutredning i Svelgen de 28.01.2013, på Bremangerlandet den 29.01.2013 og i Vågsøy den 30.01.2013. NVE og SFE Nett gjennomførte også befaring av utvalgte strekninger langs traseene.
2.2.1 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning
På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden med konsekvensutredning og egne vurderinger, ba NVE i brev av 03.05.2013 om at SFE Nett vurderte systemløsningen på nytt. SFE Nett sendte inn tilleggssøknad kalt ”ytre ring Y Nordfjord” den 17.03.2014. Det ble søkt om konsesjon etter energiloven § 3-1 og om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse etter oreigningslova §§ 2 og 25.
Tilleggssøknaden ble sendt på høring den 07.04.2014 med frist til uttalelse satt til 02.06.2014.
Bremanger og Vågsøy kommuner ble bedt om å legge søknaden til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort i Firdaposten, Fjordenes tidende og Bremanger Budstikke to ganger i tidsrommet 10.04.2014 - 09.05.2014 og i Norsk lysingsblad 25.04.2014. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg C.
NVE arrangerte informasjonsmøter om tilleggssøknaden med Vågsøy kommune den 14.05.2014 og med Bremanger kommune den 15.05.2014. Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane var invitert til møtene. Det ble arrangert et offentlig møte i Rugsund den 14.05.2014. NVE befarte utvalgte områder langs traseene den samme dagen.
2.3 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 45 høringsuttalelser til opprinnelig søknad om ny 132 kV ytre ring Nordfjord.
Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. SFE Nett kommenterte uttalelsene i brev av 19.04.2013. Til tilleggssøknaden mottok NVE 25 uttalelser, og SFE Nett kommenterte disse i e-post av 26.01.2015.
Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg C. Høringsuttalelser til traséalternativer som ikke lenger er omsøkt er ikke videre vurdert i dette dokumentet.
Mange er imot utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk og dermed også ny 132-kV-ledning fra Bremangerlandet til Rugsundøy. Flere har uttrykt bekymring for at ny ledning med spenn over Skatestraumen vil gi store visuelle virkninger for landskap, friluftsliv, kulturminner og reiseliv. Det er også trukket frem at luftspennet vil representere en kollisjonsfare for fugl i området.
2.4 NVEs samordning av søknader om vindkraftverk og kraftledninger
NVE har mottatt innspill fra flere av høringsinstansene om at utbyggingen av kraftledninger og vindkraftverk i Flora, Bremanger og Vågsøy kommuner burde behandles samlet slik at de samlede virkingene av tiltakene blir belyst.
NVE bemerker at samtlige søknader om vindkraftverk i fylket nord for Sognefjorden er
ferdigbehandlet hos NVE. Øvrige søknader om kraftledninger i kommunene er også ferdigbehandlet i NVE. Vedtak om konsesjon til ny 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen ligger til klagebehandling i OED. Øvrige konsesjoner i regionen er endelige. Sakene er følgelig vurdert i sammenheng med
hverandre, selv om enkeltvedtakene ikke er fattet på samme tidspunkt. Vi viser til relevante delkapitler i kapittel tre for vurdering av samlede virkninger av flere energianlegg i regionen.
3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av konsekvensutredningen, så vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv,
kulturminner og kulturmiljø vurdert. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og naturmangfold. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger,
konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av konsekvensutredningen
På bakgrunn av innkomne merknader, befaringer og egne vurderinger, avgjør NVE om utredningene oppfyller kravene i utredningsprogrammet og om det har kommet frem nye tema som bør belyses.
Konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant i konsesjonsspørsmålet, og gi kunnskapsgrunnlag for å fastsette vilkår i en eventuell konsesjon.
Konsekvensutredningene for ”132 kV ytre ring Nordfjord” og ”132 kV ytre ring Y Nordfjord” er utarbeidet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger og utredningsprogram fastsatt av NVE 30.03.2012. I notatet ”Bakgrunn for vedtak for ny 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen” av 15.06.2015, ref. NVE 201104378-263, har NVE vurdert konsekvensutredningene som omfatter ny 132 kV-ledning på strekningen Bremangerlandet - Rugsundøy. Vi viser derfor til kapittel 3.1 i nevnte notat for vurdering av kunnskapsgrunnlaget i denne saken. Høringsinnspill til kunnskapsgrunnlag og
gjennomførte konsekvensutredninger er også vurdert der.
Vi viser til ovennevnte notat av 15.06.2015. NVE mener at søknadene, konsekvensutredningene, høringsuttalelser og gjennomførte befaringer gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til at NVE kan fatte vedtak i saken. Etter NVEs vurdering er kravene i forskrift om konsekvensutredninger og det fastsatte utredningsprogrammet oppfylt.
3.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
Den opprinnelige søknaden fra SFE Nett var begrunnet både med økt forsyningssikkerhet til Måløyområdet og Bremangerlandet, og behovet for nettilknytning av blant annet Bremangerlandet vindkraftverk. NVE trengte mer informasjon om behovet for styrket forsyning til Bremangerlandet, og ba i brev av 03.05.2013 om at SFE Nett utdype dette. Vi ba også om at nettselskapet gjorde en
vurdering av en radiell løsning for nettilknytning av Bremangerlandet vindkraftverk.
I tilleggssøknaden av 17.03.2014, var produksjon fra vindkraftverket planlagt transportert til overliggende nett med en radial mot ny regionalnettstrasé over Rugsundøy. Nytt regionalnett ble meddelt konsesjon av NVE den 15.06.2015. Vedtaket ble påklaget og er oversendt OED for endelig avgjørelse.
Den radielle løsningen omfatter bygging av ny transformatorstasjon på Bremangerlandet med omsetning fra 22 kV til 132 kV og en ca. 10,5 km lang 132 kV-ledning til ny koblingsstasjon på Rugsundøy. Kostnadene for løsningen er i søknaden estimert til ca. 70 millioner kroner. Det vurderte alternativet med tilknytning mot Deknepollen via Husevågøy er estimert til å gi en merkostand på ca.
20 millioner kroner. NVE er enig med SFE Nett i at den teknisk og økonomisk beste løsningen for overføring av produksjon fra Bremangerlandet vindkraftverk, vil være å etablere en ny 132 kV-ledning fra ny transformatorstasjon på Bremangerlandet til ny koblingsstasjon på Rugsundøy. Herfra vil produksjonen kunne mates videre til nærmeste sentralnettspunkt i Ålfoten. Løsningen forutsetter endelig konsesjon til ny 132 kV Ålfoten – Rugsundøy – Deknepollen (for NVEs vurdering av denne og betydningen for tilknytning av Bremangerlandet, se NVE ref. 201104378-263).
Ledningen er en produksjonsradial for Bremangerlandet vindkraftverk, og kostnadene vil ved en eventuell utbygging dekkes gjennom anleggsbidrag fra Bremangerlandet Vindpark AS. Kostnadene ved tiltaket som behandles i dette dokumentet er derfor innlemmet i vurderingene av Bremangerlandet vindkraftverk. Vi viser til notatet NVE 200708328-132 for disse vurderingene. NVE legger videre til grunn at OED har omgjort NVEs vedtak vedrørende Bremangerlandet vindkraftverk og gitt tillatelse til bygging av vindkraftverket. NVE vil derfor ikke gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av
produksjonsradialen i seg selv, men vurdere om den gir akseptable virkninger for omgivelsene vurdert mot nytten i form av ny produksjon.
En 132 kV ledning til Bremangerlandet, kan på sikt også gi et nytt sterkt tilknytningspunkt for 22 kV nettet på Bremangerlandet og dermed bedre forsyningssikkerheten og kapasiteten.
3.3 Kabel som alternativ til luftledning
Mange av høringsinstansene har påpekt at tilknytningen i større grad burde vært omsøkt som sjøkabel.
Enten på hele strekningen direkte til Deknepollen eller på delstrekningen over Skatestraumen.
Nasjonale føringer for kabel som alternativ til luftledning
Forvaltningsstrategien for kabling av kraftledninger er beskrevet i Meld. St. nr. 14 (2011–2012)
«Nettmeldingen», som er behandlet av Stortinget. Den gjelder for slike anlegg i hele landet, og likebehandling er et viktig hensyn i forvaltningen.
Regjeringen har i nettmeldingen presisert kriteriene for når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regionalnettet (66 og 132 kV) skal bygges som luftledning:
«luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter
luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster
kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville ha vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø
kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere
spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen
kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn».
Bakgrunnen for forvaltningsstrategien er i hovedsak at kabling er betydelig mer kostnadskrevende enn å bygge luftledning, og at det ikke skal bygges anlegg som påfører brukerne av kraftnettet større kostnader enn nødvendig. Kabelanlegg er både dyrere i innkjøp enn luftledninger og krever graving eller kostbar sprenging av grøft. For 132 kV-ledninger er kabling i størrelsesorden 4–5 ganger dyrere som tommelfingerregel. I tillegg gir kabel beredskapsmessige utfordringer, da feil på kabelanlegg vanligvis tar betydelig lengre tid å finne og rette enn feil på luftledninger.
Forvaltningsstrategien forutsetter også at løsningen må være akseptabel ut fra andre hensyn, og dette vil eksempelvis være hensynet til forsyningssikkerhet og teknisk gjennomførbarhet, i tillegg til virkninger for natur og miljø. Dersom ledningen var planlagt som en del av det maskede nettet, ville vurdering i all hovedsak vært knyttet til om «luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster».
Miljøgevinstene skal i hovedsak være knyttet til visuelle gevinster.
Det er også de visuelle virkningene av fjordspennet over Skatestraumen høringsinstansene er mest opptatt av, og flere ber om at fjordkryssingen blir lagt som sjøkabel. NVE konstaterer at SFE Nett ikke har omsøkt sjøkabel ved kryssing av Skatestraumen. Kabling over Skatestraumen vil etter NVEs vurdering medføre vesentlige merkostnader sammenlignet med et luftledningsspenn, innføre flere komponenter i nettet og være teknisk utfordrende å gjennomføre. SFE Nett sier også i sine kommentarer til høringsuttalelsene at kabelendemaster på hver side av Skatestraumen vil gi større visuelle virkninger enn et luftspenn. NVE konstaterer at en kabelløsning vil gi synlige inngrep og installasjoner nærmere fjorden og der flere ferdes. Det å føre luftledningen ned til fjorden for en overgang til kabel, vil også være godt synlig. Selv med merkeplikt for et luftspenn, kan ikke NVE se at den visuelle ulempen ved en luftledning kan forsvare merkostnader og tekniske ulemper som en kabelløsning vil innebære. Kollisjonsfaren for fugl ville blitt eliminert og vært positivt med tanke på virkninger for sårbare fuglearter.
NVE har ikke sett grunnlag for å kreve utredninger av et spesifikt alternativ med sjøkabel over Skatestraumen ut i fra hensynet til risiko for fuglekollisjoner alene.
Grunneiere på Bremangerlandet v/ Ivar R. Varpe viser til avtale inngått med Bremangerlandet vindpark AS om leie av grunn hvor det går frem at nettilknytning til overliggende nett skal gjøres via kabler i grunnen. De mener at SFE Nett og Bremangerlandet vindpark AS skal samarbeide for å finne en løsning som ikke strider med avtaleverket. Det er ikke omsøkt jordkabel av SFE Nett. SFE Nett har i sine kommentarer til høringsuttalelsene påpekt at de tidligere har gjort rede for at de ikke forholder seg til denne avtalen, men fremmer den nettløsning de mener er riktig og i tråd med gjeldende nasjonal policy for kabling av anlegg på høyere spenningsnivå. NVE vil ikke legge privatrettslige avtaler om bruk av kabel som alternativ til luftledning til grunn for vår vurdering. Vi konstaterer at dette heller ikke er omsøkt av SFE Nett og at SFE Nett har utredet tiltaket med utgangspunkt i gjeldende kablingspolicy.
Noen høringsparter har påpekt at nettilknytningen av Bremangerlandet vindkraftverk burde gjøres med en sjøkabel via Husvågøy til Deknepollen. I tilleggssøknaden er det vurdert en radiell tilkobling av Bremangerlandet vindkraftverk via Husevågøy og videre mot Deknepollen, kalt alternativ 1.2.A.
Alternativet er ikke omsøkt med begrunnelse i at det vil gi en merkostnad på ca. 20 millioner kroner, og at miljøulempene ikke er vurdert til å være mindre enn ved omsøkt radial mot Rugsundøy. NVE er enige i denne vurderingen.
3.4 Vurdering av visuelle virkninger
Med visuell påvirkning menes hvordan tiltaket visuelt vil påvirke temaene landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø.
Hovedpunkter fra fagutredning landskap
Tiltaket er planlagt gjennom to landskapsregioner; 20.6 ”Kystbygdene på Vestlandet”, underregion
”Bremangerlandet/Stadt” og landskapsregion 21.8 ”Ytre fjordbygder på Vestlandet”, underregion
”Hornelen”. Landskapet som blir berørt av kraftledningen er samlet vurdert til middels/stor verdi i fagutredningen.
Området rundt Oldeide og fjellpartiet mot Berleporten er beskrevet i fagutredningen som et
kystfjellplatå som i nasjonal sammenheng er en lite utbredt landskapstype. Kystfjellplatå kjennetegnes av flate fjellformasjoner med enkelte markerte høydedrag og daldrag. Landskapets store former og lave vegetasjon danner store åpne landskapsrom. På den aktuelle traséstrekningen er kystfjellplatået relativt fritt for tekniske installasjoner og brukes mye til friluftsliv i tilknytning til hytter i området.
Den markante fjellformasjonen Hornelen (860 moh.) er et nasjonalt viktig landemerke. Fjorden på sørsiden av Rugsundøy er et område der sentrale skipsleier møtes; Frøysjøen, Skatestraumen og Nordfjorden via Rugsundstraumen. Et mektig naturlandskap med fjord og fjell rundt Skatestraumen med bratte, høye fjellsider, men også en tydelig strandflate med bebyggelse. Det er fastboende på både nord- og sørsiden av Skatestraumen, men store deler av bebyggelsen fungerer i dag som fritidshus. På sørsiden i retning Oldeide er det en smal strandflate og bratte fjellsider. Det er lite bebyggelse på strekningen, og veien ligger nær vannkanten. Fjellområdet mellom Hornelen og Oldeide ligger delvis inne i området med stor regional verdi, delvis i området kategorisert som vanlig forekommende landskap i henhold til landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane gjennomført av Sogn og Fjordane fylkeskommune.
3.4.1 Ny 132 kV ledning
Det er beskrevet i fagutredningen at tiltaket vil få god bakgrunnsdekning mellom Bremangerlandet transformatorstasjon og Oldeidstunnelen. Ledningen vil være lite eksponert fra bebyggelsen i Oldeide, men noe mer synlig sett fra fjorden. Ved forsering av fjellkanten over Oldeidstunnelen vil ledningen bli mer synlig.
Fra Oldeide og videre til Svoranibba er det omsøkt to alternative traseer. Alternativ 2.0 - 2.1.A - 1.0.A følger ytterst langs Svorasåta mot Oldeidstunnelen (jf. kart i figur 1). Ved dette alternativet er det ifølge fagutreder viktig å legge ledningen så langt inn fra kanten som mulig for å unngå at den fremstår i silhuett sett fra fjorden. Alternativ 2.0 – 1.0 – 1.0A går lavere i terrenget sør for Svorasåta.
Alternativet blir ikke synlig fra fjorden og vil få bedre bakgrunnsdekning i landskapsformene.
Fra Svoranibba mot Skatestraumen går traseen i et urørt landskap, men ledningen vil være lite synlig da området er lite i bruk. Spennet over Skatestraumen krever flymerking og vil bli godt synlig fra bebyggelsen langs begge sider av fjorden, fra Risøya, turområdene på Rugsundøya og Hornelen og fra fjorden. Luftspennet vil være et merkbart innslag i landskapet. Krav til flymerking utelukker
muligheten for kamuflerende tiltak på master og liner. Traseen videre mot Rugsundøy koblingsstasjon går i samme trasé som eksisterende ledning på Rugsundøya.
Figur 4: Visualisering av fjordspenn over Skatestraumen. Mastene og linene er merket for luftfart. Illustrasjonen er hentet fra konsesjonssøknaden av 17.03.2014.
Figur 5: Visualisering av fjordspenn over Skatestraumen. Linene er merket for luftfart.Illustrasjonen er hentet fra konsesjonssøknaden av 17.03.2014.
Tiltaket er samlet gitt middels til stor negativ konsekvens for landskap ved alternativ 2.0 - 2.1. A - 1.0.
A, og middels negativ konsekvens ved alternativ 2.0 – 1.0 – 1.0 A.
Bremanger kommune ønsker at ledningen kables over Skatestraumen, og at alternativ 2.0 – 1.0 – 1.0.
A over Svorasåta velges fremfor alternativ 2.0 - 2.1. A - 1.0. Sogn og Fjordane fylkeskommune ønsker også alternativet som går over Svorasåta. Flere høringsinstanser er negative til luftspennet over
Skatestraumen på grunn av visuelle virkninger for landskap, kulturminner, reiseliv og friluftsliv og ønsker kabling ved kryssing av fjorden, eller eventuelt tilknytning mot Deknepollen over Husevågøy.
Rune Eikeland og Janne Midtbø foreslår nettilknytning av Bremangerlandet vindkraftverk via kabel fra Oldeide til Deknepollen. Grunneierne på sørsiden av Rugsundøy foreslår tilknytning av
Bremangerlandet vindkraftverk i sjøkabel fra Berleporten til Biskjelsneset for å unngå luftspenn over Skatestraumen. FNF er sterkt imot Bremangerlandet vindkraftverk og dermed også tilhørende
nettilknytning. Dersom vindkraftverket og ny 132 kV ledning fra Ålfoten til Rugsundøy likevel blir en realitet, ber de om at ledningen kables i Skatestraumtunnelen, eventuelt legges som sjøkabel mellom Kolset og egnet ilandføringspunkt lengst mulig vest på Bremangerlandet.
NVE konstaterer at luftspennet over Skatestraumen vil gi visuelle virkninger som berører landskap med middels/stor verdi, store kulturminneverdier og populære friluftsområder, og at krav til
flymerking utelukker kamuflerende tiltak. Etter vår vurdering er det luftspennet over fjorden som vil gi de største visuelle virkningene langs den omsøkte traseen. Kryssingen vil være godt synlig både fra fjorden og fra populære friluftsområder, se neste kapitel.
Når det gjelder de to trasealternativene fra Oldeide mot Svoranibba, slutter NVE seg til Bremanger kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, som mener at alternativ 2.0 – 1.0 – 1.0 A ved Svorasåta er den beste løsningen med tanke på visuelle virkninger. Ledningen vil på strekningen ikke være synlig fra fjorden ved valg av dette alternativet, og bakgrunnsdekningen vil bli bedre enn ved valg av alternativ 2.0 - 2.1. A - 1.0. A.
Ledningen over Oldeidstunnelen vil være synlig fra fjorden, men avstanden vil etter vår vurdering være såpass stor at ledningen ikke vil fremstå som dominerende. Vi konstaterer at det ikke har kommet innspill til strekningene Rugsundøy koblingsstasjon – Skatestraumen og Skatestraumen – Berleporten.
Etter NVEs vurdering er det luftspennet over Skatestraumen som vil gi de største visuelle virkningene ved tiltaket. Krav til flymerking utelukker kamuflerende tiltak.
3.4.2 Bremangerlandet transformatorstasjon
SFE Nett har søkt om å bygge og drive Bremangerlandet transformatorstasjon som en utendørs stasjon med en bygning for kontroll-, service- og hjelpeanlegg på ca. 300-350 m2 (Figur 6). Det er oppgitt i søknaden at det er behov for et areal på ca. to daa til den nye transformatorstasjonen.
Transformatorstasjonen er planlagt plassert på østsiden av Blandevatnet, i overgangen mot høyfjellet.
Landskapet i området er vurdert til middels verdi i fagutredingen. Området er i dag fritt for inngrep, men forutsetningene for bygging av transformatorstasjonen er at Bremangerlandet vindkraftverk blir etablert. Transformatorstasjonen vil ha forholdsvis små dimensjoner sammenliknet med vindturbinene og adkomst- og internveiene. Det er antatt i fagutredningen at stasjonen ikke vil være synlig fra bilveien mellom Oldeide og Oldeidstunnelen, men videre vurdert at stasjonsplasseringen bør trekkes noe lenger nord/vest dersom den vil vise seg å være synlig fra Oldeidstunnelen.
Transformatorstasjonen er vurdert å gi liten negativ konsekvens i fagutredningen.
NVE konstaterer at plasseringen av transformatorstasjonen er justert i forhold til opprinnelig søknad i tråd med innspill fra Bremangerlandet Vindpark AS og Bremanger kommune. Justeringen ivaretar
landskapet i større grad, og det blir derfor ikke ledning gjennom det populære turområdet Klungresetdalen.
NVE vurderer at Bremangerlandet transformatorstasjon er planlagt godt innpasset i landskapet, men vi vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at synlighet fra
Oldeidstunnelen og justering av stasjonen vurderes ved detaljprosjektering. Vurderingen skal omtales i en miljø-, transport- og anleggsplan. Visuelle virkninger av transformatorstasjonen er etter NVEs vurdering neglisjerbare sett sammen med vindkraftverket.
Figur 6: Illustrasjon av Bremangerlandet transformatorstasjon. Tegning er hentet fra tilleggssøknaden.
3.4.3 Rugsundøy koblingsanlegg
SFE Nett har søkt om å bygge og drive Rugsundøy koblingsstasjon som et enkelt koblingsanlegg med effektbryter og skillebryter med jordingsfunksjon mot ledningen til Bremangerlandet vindkraftverk (jf.
figur 7). Nettsikkerheten for denne løsningen ivaretas ved hjelp av vernsamarbeid for tre brytere. Dette vil være vern knyttet til effektbrytere i Ålfoten, Rugsundøy og Bremangerlandet. Koblingsanlegget bygges ved landtaket for konsesjonsgitt sjøkabel til Angelshaugneset. Området ved koblingsanlegget er preget av bukter med fritidsbebyggelse med adkomst fra sjøen. Det er en badeplass i Skorpepollen.
Ifølge fagutredningen ligger plasseringen godt tilpasset i terrenget slik at anlegget vil bli lite synlig fra bebyggelsen i Skorpepollen.
Bremanger kommune har i sin uttalelse påpekt at badeplassen i Skorpepollen må skjermes ved
etablering av ledningen. NVE viser til våre vurderinger i notatet NVE 201104378-263 der ovennevnte landtak er vurdert. Koblingsanlegget vil medføre flere og høyere master. NVE legger til grunn at plasseringen er tilpasset i terrenget og at koblingsstasjonen er delvis skjermet av terrengformasjonene.
Etter NVEs vurdering vil de visuelle virkningene av koblingsanlegget være moderate både sett fra fritidsbebyggelsen og badeplassen.
Figur 7: Skisse av koblingsanlegg på Rugsundøy. Tegning er hentet fra tilleggssøknaden.
3.5 Vurderinger av virkninger for friluftsliv
Den omsøkte kraftledningen berører ifølge konsekvensutredningen områder som har middels/stor verdi for friluftsliv og reiseliv. Virkningene er knyttet til de visuelle virkningene av ledningen og ikke arealbruken i seg selv. Skatestraumen er viktig for båtferdsel, og det er flere fiskeplasser ved holmene og øyene både vest og øst for Skatestraumen. Platået på Hornelenhalvøya er avmerket som et viktig friluftsområde med nasjonal verdi i fylkesdelplan for arealbruk. Det går en mye benyttet tursti fra Hornskor til Hornelen inne i dette området. Området ved Svorasåta er ikke mye benyttet til friluftsliv, mens Oldeide er en innfallsport til turområdet videre vestover på Bremangerlandet. Sør for Svorasåta ligger det et turområde som benyttes mye av lokalbefolkningen. Skatestraumen og Hornelen er trukket frem som viktige for reiseliv med både nasjonale og utenlandske besøkende. Hele traséstrekningen er vurdert å ha liten verdi for fritidsboliger.
Kraftledningen er vurdert å gi middels negativ konsekvens for friluftsliv og liten negativ konsekvens for reiseliv i fagutredningen. Alternativ 2.0 – 1.0 – 1.0 A er prioritert fremfor alternativ 4.0 – 2.0 – 2.1.
A – 1.0. A på grunn av bedre bakgrunnsdekning fra Svorasåta. Bremangerlandet transformatorstasjon er vurdert å gi liten negativ konsekvens for friluftsliv og ubetydelig konsekvens for reiseliv.
I konsekvensutredningen er det luftspennet over Skatestraumen som er vurdert å gi de største virkningene også for friluftsliv. Spennet er vurdert å være særlig synlig fra turområdene på Rugsundøy. Spennbukkene og det lange, høye spennet, er vurdert å redusere områdets attraktivitet betydelig. Stien fra Hornskor opp til Hornelen vil bli visuelt påvirket, men det er vurdert at avstanden er såpass stor at kraftledningen ikke vil fremstå som dominerende. Fjordspennet vil også gi visuelle virkninger for friluftslivet på sjøen, og for reiseliv knyttet til opplevelse av fjordlandskapet.
Rune Eikeland og Janne Midtbø mener at trasé 4.0 øst for Lågeide/Berleporten vil komme i konflikt med nasjonalt/regionalt viktige friluftsområder, og at luftspennet over Skatestraumen vil ha store negative virkninger for friluftsliv. Sogn og Fjordane Turlag, Eikeland, Midtbø og andre ønsker at fjordkryssingen legges i sjøkabel av hensyn til blant annet friluftsliv.
NVE konstaterer at ledningen vil synes godt fra områder med stor verdi for friluftsliv og reiseliv, herunder friluftsområder på Rugsundøy, viktige områder for båtliv og turstien fra Hornskor til
Hornelen. Etter vår vurdering er det luftspennet over Skatestraumen som vil gi de største virkningene.
Vi viser til kapittel 3.3 om sjøkabel over Skatestraumen. Når det gjelder strekningen mellom
Berleporten og Skatestraumen, er området relativt urørt og NVE mener at opplevelsen av urørt natur vil kunne bli negativt påvirket av kraftledningen. NVE mener at alternativ 2.0 – 1.0 – 1.0 A ved Svorasåta vil gi noe mindre virkninger for friluftsliv og reiseliv knyttet til fjorden.
Tiltaket vil gi visuelle virkninger for områder med stor verdi for friluftsliv og reiseliv, først og fremst knyttet til luftspennet over Skatestraumen. NVE mener at alternativ 2.0 – 1.0 – 1.0 A vil gi minst virkninger for friluftsliv knyttet til fjorden.
3.6 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
I konsekvensutredningen er det vurdert to kulturmiljøer langs den berørte strekningen; Tangane og Skatestraumen. Tangane fort ligger vest på Rugsundøy og var et av flere tyske kystfort i Nordfjord.
Fortet var i drift frem til 1950-årene. Fortet er i svært god forfatning og en sjeldent god representant for tyske kystfort fra andre verdenskrig.
Området rundt Skatestraumen er et av de rikeste arkeologiske funnområdene på Vestlandet med spor av boplasser fra eldre steinalder, gjennom bronsealderen og frem til jernalderen. Kulturmiljøet inneholder automatisk fredete kulturminner. Skatestraumen inngår i en viktig kulturhistorisk kontekst med stor tidsdybde, der både Rugsund og helleristningsfeltet Vingen inngår. Kulturmiljøet er vurdert til å ha stor verdi i fagutredningen.
Det er vurdert i konsekvensutredningen at kraftledningen vil gi visuelle virkninger for Tangane fort, og svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene noe. I dag er det få moderne inngrep i området som forstyrrer opplevelsen av oversikt over fjordene.
Ledningen vil ifølge fagutredningen ikke berøre boplassene ved Skatestraumen direkte, men gi visuelle virkninger og svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene.
Bremangerlandet transformatorstasjon vil ikke berøre kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner eller kulturmiljø.
Mange høringsinstanser peker på at fjordspennet over Skatestraumen vil gi indirekte negative virkninger for kulturmiljøer. NVE slutter seg til dette. For ytterligere vurdering av sjøkabel ved kryssing av Skatestraumen viser vi til kapittel 3.3 om kabel som alternativ til luftledning.
NVE legger til grunn at tiltaket ikke vil komme i direkte konflikt med kjente kulturminner eller kulturmiljøer. Kraftledningen vil imidlertid gi visuelle virkninger for kulturmiljøene ved Tangane fort og Skatestraumen og kan bidra til redusert opplevelsesverdi ved begge kulturmiljøene som følge av luftspennet over Skatestraumen.
3.7 Vurdering av naturmangfold
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
3.7.1 Naturmangfoldloven § 8 - kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for at naturmangfoldet blir skadet. SFE Nett har fått gjennomført utredninger av tiltaket. Til grunn for utredningene ligger bruk av Miljødirektoratets nettjeneste ”Naturbase”, Artsdatabanken, kartbase til Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norsk Ornitologisk Forenings fugleatlas, kommunal kartlegging av biologisk mangfold i Bremanger, relevante utredninger fra arbeidet med 420 kV kraftledning Ørskog – Sogndal og kontakt med lokale og regionale ressurspersoner. Det har også vært gjennomført befaringer i området for å vurdere planlagt trasé for ny 132 kV-ledning Bremangerlandet – Rugsundøy. Dette er i tillegg til innkomne merknader benyttet som informasjonsgrunnlag i
vurderingene nedenfor. NVE vurderer at denne informasjonen sikrer et tilstrekkelig
kunnskapsgrunnlag ut fra sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og at dette er i samsvar med kravene i naturmangfoldloven § 8.
3.7.2 Vurdering av virkninger for naturmangfold
Vurdering av virkninger for naturmangfold ved bygging av kraftledninger med spenning 132 kV knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og til direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås ved justering av trasé eller masteplassering, og med tilpasning av anleggsarbeidene.
I anleggsfasen kan aktivitet og terrenginngrep forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at individer trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid er generelt en sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i området og ledningens utforming og plassering i terrenget. Kraftledningsgaten kan ha en positiv virkning for hjortevilt ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir forbedret beite sammenliknet med tilstanden før
ledningen ble anlagt. Hvilke virkninger en ny kraftledning rent faktisk vil gi er det vanskelig å forutsi, fordi mange faktorer spiller inn. Fugl og annet dyreliv reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om det pågår anleggsarbeid i nærheten, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt.
Det er registrert hekkelokaliteter for sårbar rovfugl i nærheten av den omsøkte traseen. Tiltakets mulige virkninger på de enkelte artene blir nærmere vurdert under. Fjordspennet over Skatestraumen vil gi en kollisjonsrisiko for både sjøfugl og rovfugl.
Fugl
Ifølge konsekvensutredningen har Bremangerplatået en artsfattig, men særegen fuglefauna med høyfjellsarter som vanligvis finnes lenger nord langs kysten. Rike sjøfuglområder i fjorden trekker til seg rovfugl, og det er flere hekkelokaliteter for rovfugl innenfor influensområdet til begge
traséalternativene. Hekking av havørn, kongeørn og hubro er registrert i nærområder til traseene. Det
er vurdert i fagutredningen at rovfuglene i hovedsak søker næring langs kysten, men at de i gode smågnagerår også kan søke næring i høyereliggende landområder. Fjordspennet over Skatestraumen vil utgjøre en kollisjonsrisiko for både sjøfugl og rovfugl, og er i konsekvensutredningen vurdert å gi stor negativ konsekvens for fugl. De to traséalternativene mellom Berleporten og Oldeide er vurdert som likeverdige med hensyn til kollisjonsfare for fugl.
Når det gjelder Bremangerlandet transformatorstasjon er det vurdert at denne ikke vil påvirke fuglelivet i vesentlig grad.
Flere høringsparter peker som fagutredningen på kollisjonsfare for fugl som følge av fjordspennet over Skatestraumen. NVE er enig i at fjordspennet kan utgjøre en kollisjonsrisko for fugl som flyr langs kystlinja eller som trekker mellom sjøen og høyere områder under næringssøk. Vi vil derfor sette krav til at ledningen skal merkes med fugleavvisere over Skatestraumen. I vurderingen av fugl har vi lagt vekt på rødlistede arter og rovfugl som er registrert med hekkeplasser/reirlokaliteter langs traseene.
Fjellrype
Det er kjent fra forskningslitteraturen at hønsefugler er spesielt utsatt for kollisjon med kraftledninger.
Rype er derfor generelt utsatt for kollisjon med luftledninger, og en ny luftledning i leveområdene til fjellrype vil kunne føre til økt dødelighet. Imidlertid vil kollisjonene være tilfeldige enkelthendelser som kan skje hvor som helst langs ledningen i fjellrypas leveområder. NVE mener derfor at det ikke er gode avbøtende tiltak som kan benyttes for å redusere kollisjonsrisikoen for fjellrype. Fjellrypa er oppført som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter 2015. NVE konstaterer at hekkebestanden er anslått til 200 000 til 400 000 individer, og at rødlistestatusen kommer som følge av en langvarig nedadgående trend i bestanden. Bestanden er fortsatt så stor at det drives jakt på arten. NVE mener at eventuelle kollisjoner mellom fjellrype og den nye kraftledningen vil være så fåtallige at dette ikke vil ha særlige virkninger for bestanden, hverken lokalt eller regionalt.
Havørn
Havørnbestanden i Norge er anslått til 3000-4000 par. Havørn er ikke rødlistet, men er norsk ansvarsart og Norge er forpliktet til å opprettholde en levedyktig bestand. Det er tre hekkelokaliteter for havørn i nærområder til traseen. Kraftledningen vil kunne medføre økt kollisjonsfare for havørn.
Imidlertid har rovfugler et velutviklet bifokalt syn, som gjør at de sannsynligvis ser lufthindringer bedre enn andre fuglearter. NVE mener den største faren for havørna i dette prosjektet er fjordspennet over Skatestraumen, da havørna vil kunne kollidere med linene i en eventuell jaktsituasjon. NVE vil sette krav om at linene over fjordspennet skal merkes med fugleavvisere, og dette vil trolig bidra til en betydelig redusert kollisjonsrisiko for havørn sammenliknet med et umerket fjordspenn.
Kongeørn
Den norske bestanden av kongeørn er i vekst, og arten ble tatt ut av rødlista i 2010. Det er registrert én hekkelokalitet for kongeørn i nærhet til ledningstraseen. Arten er utsatt for elektrokusjon og kollisjon med kraftledninger. Elektrokusjon er normalt kun et problem på mindre ledninger opp til 66 kV og er ikke et relevant tema i denne saken. Imidlertid kan kongeørn kollidere med linene. Som andre rovfugl har kongeørn godt utviklet bifokalt syn, noe som bidrar til at de ser ledningene lettere. NVE mener at et mulig avbøtende tiltak ville være å merke ledningene med fugleavvisere. Imidlertid er det ingen områder som peker seg ut med særlig høy risiko når det gjelder kollisjonsfare for kongeørn. Eventuell merking vil etter NVEs oppfatning derfor ikke kunne gjennomføres målrettet, og merking av hele ledningen vurderes ikke som aktuelt. Kongeørn vil kunne kollidere med linene. Etter NVEs vurdering vil dette gjelde enkeltindivider og vi mener at kraftledningen ikke vil påvirke bestanden av kongeørn hverken lokalt eller regionalt.
Hubro
Hubrobestanden i Norge antas å være på mellom 350 og 600 par. I Sogn og Fjordane er hubroen svært sjelden i indre strøk, og i senere år også i tilbakegang langs kysten. Arten er rødlista som sterkt truet (EN). Hubro er sårbar for menneskelige forstyrrelser, særlig i hekkeperioden, og økt menneskelig aktivitet i et hekkeområde kan medføre fortrengning. Virkningene for hubro kan omfatte forstyrrelser i anleggs- og driftsperiodene og kollisjon med kraftledningen. Det er én registrert hubrolokalitet i nærområdet til ledningstraseen. NVE legger til grunn at avstanden er såpass stor at det ikke er sannsynlig at anleggsarbeidet vil forstyrre hubroen. Imidlertid er hubro så sårbar for forstyrrelser i hekkeperioden at anleggsarbeider kan virke negativt for bestanden lokalt dersom de medfører at hekking oppgis. Hubroen har sin mest sårbare periode fra starten i hekkeperioden i februar frem til ungene er ute av reiret i juni. NVE vil derfor sette vilkår i konsesjonen om at SFE Nett kartlegger eventuell hekking og i miljø-, transport- og anleggsplanen vurderer mulige tilpasninger av anleggsperioden.
Naturtyper og vegetasjon
Naturtypeverdiene på Bremangerlandet er vurdert å være små og knytter seg i det vesentlige til beitemarker og kystlynghei. Omsøkte tiltak kommer ikke i konflikt med registrerte verdifulle naturtyper eller truede arter. En registrert forekomst av purpurlyng (NT) ligger like under trasé 4.0, men mye tyder på at registreringen er unøyaktig og at forekomsten befinner seg lengre ned mot Berlepollen. NVE legger til grunn at god planlegging av anleggsarbeidet, kan gjøre det mulig å unngå direkte konflikt med en purpurlyngforekomst.
Det har ikke kommet innspill om naturtyper og vegetasjon i forbindelse med høringen. Etter NVEs vurdering er det lite sannsynlig at tiltaket vil medføre virkninger for verdifulle naturtyper eller rødlistede arter. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at det skal undersøkes hvorvidt forekomsten av purpurlyng kan bli berørt av tiltaket. Dersom artsforekomsten kan bli berørt, skal det gjøres vurderinger i miljø-, transport- og anleggsplanen av hvordan negative påvirkninger kan begrenses.
Oppsummering av virkninger for naturmangfold
Etter NVEs vurdering er de største ulempene for naturmangfold knyttet til kollisjonsfare for fugl ved fjordspennet over Skatestraumen. Ved en eventuell konsesjon vil vi sette vilkår om at linene markeres med fugleavvisere. NVE mener at dette trolig vil bidra til en betydelig redusert kollisjonsrisiko sammenliknet med et umerket fjordspenn. Anleggsfasen vil også representere en ulempe fordi anleggsstøy kan virke forstyrrende for hekkelokaliteter for rovfugl. Tiltaket er vurdert ikke å påvirke naturtyper eller vegetasjon. I en konsesjon vil NVE sette vilkår om at hekkeaktivitet for hubro undersøkes og at anleggsarbeidene eventuelt planlegges slik at forstyrrelser av hekking unngås.
3.6.3 Naturmangfoldloven § 9 – føre-var-prinsippet
Fordi kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig, og fordi tiltaket etter NVEs vurdering ikke vil true arter, verdifulle naturtyper, verneområder eller økosystem, mener vi at det ikke er behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, jf. naturmangfoldloven § 9.
3.6.4 Naturmangfoldloven § 10 – samlet belastning
Etter naturmangfoldloven § 10 skal påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede
belastningen det er eller vil bli utsatt for. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) ss. 81-382) er
det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, og ikke
virkningene av det enkelte tiltaket. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og deres påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til eksisterende inngrep og forventede inngrep i fremtiden.
Kraftledninger
Ny 420 kV Ørskog – Sogndal er ferdig bygd og idriftsatt og ca. 46 km av denne går gjennom
Bremanger kommune. NVE har tidligere gitt konsesjon til ca. 28 km med ny 132 kV kraftledning fra Ålfoten via Rugsundøy til Deknepollen, som er planlagt med et fjordspenn over Rugsund. Det er også gitt konsesjon til å bygge en ny 132 kV fra Svelgen til Ålfoten til erstatning for eksisterende 132 kV på samme strekning.
For vurderinger av virkninger for naturmangfold i den enkelte sak, henviser vi til våre vurderinger i respektive saksdokumenter. Det er særlig økt kollisjonsfare for fugl som følge av flere fjordspenn til Rugsundøy, som er relevant for vurdering av samlet belastning på naturmangfold i denne saken. Ved realisering av 132 kV Ålfoten – Rugsundøy – Deknepollen og 132 kV Bremangerlandet – Rugsundøy, vil det bli luftspenn fra øst over Rugsund og over Skatestraumen fra sør. Etter NVEs vurdering kan de to luftspennene bidra til noe økt kollisjonsrisiko for fugl i området rundt Rugsundøy. NVE mener at en utbygging av kraftledningen vil bidra til noe økt belastning for naturmangfold, jf. naturmangfoldloven
§ 10. Etter NVEs vurdering vil tiltakene likevel ikke innvirke på artenes bestandsutvikling og tiltakene vil derfor ikke utgjøre en samlet belastning av betydning.
Vindkraftverk
Det foreligger endelig konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk (80 MW), Hennøy vindkraftverk (50 MW) i Bremanger kommune i tillegg til Guleslettene vindkraftverk (160 MW) i Bremanger og Flora kommuner. For NVEs vurderinger av naturmangfold, henviser vi til egne vurderinger i respektive saksdokumenter.
En eventuell etablering av de planlagte vindkraftverkene med nettilknytning og øvrige kraftledninger beskrevet over, vil samlet sett kunne øke kollisjonsfaren for fugl ytterligere. Videre kan pågående anleggsarbeid og vindkraftverk i drift sammen gi økt press på hekkelokaliteter for rovfugl som er sårbare for forstyrrelser under hekking. Etter NVEs vurdering vil tiltakene ikke ha betydning for artenes bestandsutvikling.
Vannkraftverk
NVE har meddelt konsesjon til flere små vannkraftverk i Bremanger kommune de siste årene. Vår erfaring er at nettilknytning for småkraftverk er begrenset til spenningsnivå 22 kV. Noen av
småkraftverkene i Bremanger vil tilknyttes gjennom 22 kV luftledning, men disse er korte og vurderes ikke å ha betydning for vurdering av samlet belastning.
Med hensyn til forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5, gir vannkraft og 132 kV
kraftledning virkninger for ulike arter og funksjoner i økosystemet. Vannkraftverk påvirker i hovedsak flora og fauna tilknyttet den vannstrengen som berøres. NVE mener på bakgrunn av dette at bygging av vannkraftverk ikke påvirker de samme artene og naturtypene som omsøkte kraftledning.
En eventuell etablering av de planlagte vindkraftverkene med nettilknytning og øvrige kraftledninger beskrevet over, vil samlet sett kunne øke kollisjonsfaren for fugl. Videre kan pågående anleggsarbeid og vindkraftverk i drift sammen gi økt press på hekkelokaliteter for rovfugl som er sårbare for forstyrrelser under hekking. NVE vurderer at utbygging av
kraftledninger i området kan bidra til en økt samlet belastning for naturmangfoldet, jf.
naturmangfoldloven § 10. Vi mener at denne belastningen ikke er så stor at det vil påvirke artenes bestandsutvikling.
3.6.5 Naturmangfoldloven § 11 – kostnadene ved miljøforringelse
Naturmangfoldloven § 11 sier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. NVE vil hensynta naturmangfoldsloven § 11 gjennom vilkår til en eventuell konsesjon for eksempel knyttet til gjennomføring av anleggsarbeidet.
3.6.6 Naturmangfoldloven § 12 – miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Ifølge naturmangfoldloven § 12 skal skader på naturmangfoldet unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikker og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene.
NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de
samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon vurdere avbøtende tiltak og sette vilkår for å minimere skadene på blant annet
naturmangfoldet. Vi viser i den sammenheng til våre vurderinger i kapittel 3.8.1. NVE mener at naturmangfoldsloven § 12 vil bli ivaretatt gjennom vilkår til en eventuell konsesjon.
3.8 Vurdering av virkninger for kommunikasjon og luftfart
Forsvarsbygg er opptatt av at ledningen skal være til minst mulig hinder for luftfarten, og mener at ledningen skal være mest mulig synlig for lavtflygende fly og helikoptre. Avinor har gitt innspill om at ledningen generelt kan utgjøre et hinder, og at den må merkes i henhold til krav i forskrift om
rapportering, registrering og merking av luftfartshinder. Grunneierne på sørsiden av Rugsundøy viser til at det i senere år har vært flere skipsuhell i Skatestraumen, og er bekymret for at fjordspennet kan være til hinder for redningshelikoptre.
SFE Nett har i søknaden spesifisert at spennet over Skatestraumen vil bli merkepliktig. NVE gjør oppmerksom på at forskriften om merking av luftfartshindre er endret med virkning fra 01.09.2014.
Dette var etter at SFE Nett sendte inn søknaden. Dersom det gis konsesjon til luftledningen, forutsetter NVE at SFE Nett forholder seg til gjeldende forskrift og at kraftledningen merkes etter gjeldende retningslinjer. NVE legger til grunn at kraftledningen som følge av krav om merking ikke vil være til hinder for redningshelikoptre.
3.9 Anleggets utforming og avbøtende tiltak
NVE har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette vilkår som en kraftledning skal bygges og drives etter. Vilkår om avbøtende tiltak – tiltak som reduserer antatte negative virkninger – vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer.
NVE viser til energilovforskriften § 3-5 som omhandler vilkår i konsesjon for elektriske anlegg. Under bokstav b) om miljø og landskap heter det: «konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.»
NVE har ansvar for å følge opp vilkår, jf. energilovforskriften § 7-2. NVEs miljøtilsyn er ansvarlig for å følge opp at konsesjonsvilkår som omhandler natur og landskapsmessige forhold blir fulgt.
Miljøtilsynet godkjenner eventuelle miljø-, transport- og anleggsplaner og kan ved besøk i
anleggstiden følge opp at vilkår og godkjente planer følges av utbygger. Miljøtilsynet vil også følge opp at anleggsområdene blir ordentlig ryddet og satt i stand slik vilkår og detaljplanene krever.
I kapittelet under vil vi diskutere aktuelle avbøtende tiltak for en ny 132 kV kraftledning fra ny Bremangerlandet transformatorstasjon til ny koblingsstasjon på Rugsundøy.
3.9.1 Vilkår om å redusere visuelle virkninger
Negative estetiske virkninger av en kraftledning kan reduseres ved traséjusteringer, ved å begrense skogrydding og ved å kamuflere ledningen. Traséjustering er det mest virkningsfulle avbøtende tiltak for en kraftledning. SFE Nett har søkt alternative traseer langs deler av strekningen. Vi viser til relevante delkapitler i kapittel tre hvor alternative traseer er vurdert.
For å dempe visuelle virkninger av en kraftledning kan ledningen kamufleres. De viktigste kamuflerende tiltakene er å velge hensiktsmessige maste- og isolatortyper og eventuelt farging av master, traverser eller liner. Matting av blanke metallkomponenter kan bidra til å redusere reflekser.
NVE har erfaring med at slike tiltak kan gjøre ledninger mindre synlige på avstand . Gjennomførte kamufleringstiltak som følge av pålegg fra NVE er evaluert i rapporten ”Kamuflasjetiltak på kraftledninger ” (NVE-rapport nr. 4-2008). Rapporten gir også råd om tiltak på kraftledninger for å redusere det visuelle inntrykket i landskapet. NVE har også laget en rapport om tiltak i
transformatorstasjoner for å redusere eller forbedre det visuelle inntrykket av denne typen
installasjoner i landskapet; ”Visuelle virkninger av transformatorstasjoner” (NVE-rapportnr. 63-2012).
Effekten av kamuflerende tiltak er best der kraftledningen har bakgrunnsdekning mot mørkt terreng, for eksempel skog og annen mørk bakgrunn, og i områder som er preget av bart fjell og vegetasjon.
NVE mener derfor at kamuflerende tiltak bør begrenses til områder med egnet bakgrunnsdekning, og der en kraftledning i vesentlig grad vil prege landskapet eller områder med betydelig bruk. I
Stortingsmelding nr. 14 (2011-2012) fremheves betydningen av bruk av kamuflerende tiltak på kraftledninger, men at dette må avveies mot hensynet til å unngå fuglekollisjoner og behovet for tilstrekkelig skogrydding av sikkerhetsmessige årsaker. Bruk av kamuflerende tiltak skal også veies opp mot merkostnader for gjennomføring av ulike tiltak.
SFE Nett har primært søkt om å bygge kraftledningen med portalmaster i tre med traverser i galvanisert stål. Det vil bli vurdert å bruke H-master i kompositt på utvalgte strekninger på
Bremangerlandet. Byggeforbudsbeltet er i søknaden oppgitt å være ca. 29 meter. I mastepunkt med stor mekanisk last og i vinkelpunkt med liten vinkel er det behov for å forsterke mastene med riegler/kryssavstivere.
Fagutreder har ikke foreslått avbøtende tiltak for å dempe visuelle virkninger på strekningen.
NVE mener at omsøkt mastetype vil passe godt inn i landskapet og at vekslende bart fjell og skog vil danne en god bakgrunnsdekning for de brune tremastene. Spennet over Skatestraumen må flymerkes, og kan derfor ikke kamufleres. Der hvor ledningen bygges med tremaster mener NVE det ikke vil være aktuelt å fargesette mastene da disse vurderes å ha god bakgrunnsdekning. Mastene gråner også over tid, og vil bli mindre visuelt fremtredende med årene. Når det gjelder eventuelle komposittmaster på Bremangerlandet, er det ikke hensiktsmessig å kamuflere disse da de vil bli lite fremtredende i terrenget. NVE har erfaring med at visuell eksponering kan reduseres dersom lavere vegetasjon under ledningen ikke blir fjernet og mener at lav vegetasjon bør få stå på steder hvor ny 132 kV-ledning går gjennom skog.
SFE Nett har søkt om å få benytte glassisolatorer på hele ledningens lengde, alternativt
komposittisolatorer. Glassisolatorer kan gi refleksjon fra sollys og dermed bli mer synlig i fint vær.
For å dempe gjenskinn i isolatorene kan det benyttes komposittisolatorer i stedet for glassisolatorer.
NVE mener SFE Nett skal vurdere bruk av komposittisolatorer på strekninger der refleksjon av sollys kan bli visuelt eksponert. Dersom det er nødvendig med glassisolatorer på grunn av mekanisk last eller lignende, skal eventuell bruk av silikonbelagte glassisolatorer vurderes. Vurderingene skal inngå i en miljø-, transport- og anleggsplan (se under). NVE mener også at det bør benyttes matte liner på hele strekningen for å redusere refleksjon av sollys og synlighet i fint vær.
Ledningen er omsøkt med ståltraverser. NVE mener at matte liner, matting av ståltraverser, og av riegler i master som må forsterkes, vil redusere synligheten av ledningen og gi en bedre visuell løsning. NVE mener tiltaket skal bygges med matte liner, ståltraverser og riegler.
3.9.2 Vilkår for å redusere virkninger for fugl
Når det gjelder forstyrrelser på hekkelokaliteter for rovfugl i influensområdet, hevder fagutreder at skadepotensialet kan reduseres betydelig ved å unngå anleggsarbeid i rovfuglenes hekkeperiode.
Forslag til avbøtende tiltak er derfor å legge anleggsarbeid utenom hekkeperioden som spenner fra 1.april til 20. juni, og at spesielle hensyn innarbeides i et miljøoppfølgingsprogram. SFE Nett har kommentert forslaget, og mener at perioden mellom 1. april og 20. juni er gunstig for anleggsarbeid.
De påpeker at en fullstendig anleggsstopp i perioden vil være svært kostbar og medføre betydelige forsinkelser i anleggsarbeidet. De ser det som mer hensiktsmessig å innarbeide hensyn til rovfugl i en MTA-plan, der eventuelle restriksjoner på anleggsarbeid må vurderes konkret for hver art og lokalitet.
NVE vil sette vilkår om at det før anleggsstart skal undersøkes om det er aktivitet i den registrerte hubrolokaliteten i influensområdet. Dersom det er aktivitet i hekkelokaliteten skal det beskrives i MTA-planen hvorvidt det er mulig å ta hensyn til hubro i hekkeperioden gjennom å legge
anleggsarbeidet i dette området til et annet tidspunkt på året. NVE konstaterer at kongeørn og havørn ikke er rødlistede arter, og legger til grunn at eventuelle påvirkninger fra anleggsarbeidene på hekking ikke vil påvirke bestandsutviklingen lokalt.
NVE har vurdert at en ny ledning i spenn over Skatestraumen kan medføre en kollisjonsrisiko for fugl, og vi vil sette vilkår om å merke fjordspennet med fugleavvisere.
3.9.3 Miljø-, transport- og anleggsplan
NVE har myndighet til å fastsette pålegg om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) for bygging av anleggene som er omsøkt. SFE Nett beskriver i søknaden at de vil utarbeide en slik plan som vil beskrive hvordan anleggsvirksomheten skal gjennomføres.
Fylkeskommunen har vært opptatt av at anleggsarbeidene skal gjøres med helikopter. SFE Nett beskriver i søknaden at det ikke er behov for permanente anleggsveier, og at midlertidige veier vil bli omtalt i MTA-planen.
NVE forutsetter at terrenginngrep begrenses i størst mulig grad under anleggsarbeidet og at opprydding vil bli gjort på en skånsom måte. Etter NVEs erfaring kan en MTA-plan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved sanering, bygging, drift og vedlikehold av kraftledninger og transformatorstasjoner. Planen er forpliktende for entreprenør og byggherre. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at det utarbeides en MTA-plan. Planen skal drøftes med Bremanger kommune, grunneiere og rettighetshavere. Planen skal godkjennes av NVE før
anleggsstart. NVE har utarbeidet en veileder for utforming og innhold i MTA, og det forutsettes at planen følges. Veilederen finnes på www.nve.no.
