Bakgrunn for vedtak
132 kV Langeland–Stord
Tysnes og Stord kommuner i Hordaland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Haugaland Kraft Nett
Referanse 201302833-96
Dato 28.03.2019
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Anine Mølmen Andresen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Haugaland Kraft Nett tillatelse til å bygge og drive en om lag 18 km lang ny 132 kV luftledning fra Langeland transformatorstasjon på Tysnes til Stord transformatorstasjon ved Litlabø. Ledningen skal bygges etter traséalternativ C3a på Stord.
Ledningstraseene som har fått konsesjon er vist med blått på kartene under.
Figur 1: Konsesjonsgitte ledningstraseer vist med blå strek. Tysnes til venstre, Stord til høyre.
Samtykke til ekspropriasjon
NVE gir samtidig Haugaland Kraft Nett ekspropriasjonstillatelse til erverv av nødvendig grunn og rettigheter til bygging og drift av 132 kV Langeland – Stord. Det forventes at Haugaland Kraft Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Hvorfor gis det konsesjon til ny kraftledning?
Eksisterende ledninger mellom Langeland og Stord er gamle og nærmer seg sin tekniske levetid. Det er derfor behov for å bygge en ny ledning for å sikre forsyningen. Når den nye ledningen er bygget skal de to eksisterende ledningene på strekningen rives.
NVE mener den traseen vi gir konsesjon til er den totalt sett beste traseen. Byggingen av den nye ledningen gjør videre at de to eksisterende 66 kV ledningene mellom Langeland og Stord kan rives.
Dette vil frigi areal, som etter NVEs vurdering er en positiv virkning av den nye kraftledningen. Dette er spesielt positivt i Tysnes kommune, hvor ledningen bygges i lia bak bebyggelsen, mens den eksisterende ledningen langs fjorden og nær bebyggelse kan rives.
NVE har i konsesjonen satt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 3
1.1 Historikk i saken ... 3
1.2 Omsøkte tiltak ... 3
1.3 Søknad om ekspropriasjon ... 8
1.4 Utforming av ledningen ... 8
2 NVEs behandling av søknaden ... 8
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 9
2.2 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning ... 9
2.3 Innkomne merknader ... 9
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 9
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 10
3.2 Vurdering av visuelle virkninger og virkninger for landskap og friluftsliv ... 12
3.3 Vurderinger av virkninger for naturmangfold ... 16
3.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og allmenne interesser ... 23
3.5 Oppsummering av konsekvensene og sammenlikning av de ulike traséalternativene ... 26
3.6 Vurdering av vilkår og behovet for avbøtende tiltak ... 27
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 28
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger og konklusjon ... 28
4.2 NVEs vedtak... 29
5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 29
5.1 Hjemmel ... 29
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 29
5.3 Interesseavveining ... 30
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 30
5.5 Forhåndstiltredelse ... 31
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 32
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 34
1 Søknaden
Den 27.02.2018 søkte Haugaland Kraft Nett om tillatelse til å bygge en ny 132 kV kraftledning fra Langeland transformatorstasjon på Tysnes til Stord transformatorstasjon ved Litlabø på Stord.
Haugaland Kraft Nett søker om konsesjon etter energiloven, og de søker også om
ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven. Den 18.10.2018 sendte Haugaland Kraft Nett inn tilleggssøknad for et nytt traséalternativ på Stord.
Begrunnelsen for tiltaket er at de to eksisterende 66 kV-ledningene mellom Langeland og Stord er gamle og nærmer seg sin tekniske levetid, og det er derfor nødvendig å erstatte disse for å sikre strømforsyningen. De eksisterende ledningene mellom Langeland og Stord skal rives etter at den nye ledningen er bygget.
1.1 Historikk i saken
NVE ga i 2013 Sunnhordaland Kraftlag tillatelse til å bygge en ny 66 kV-ledning fra Langeland transformatorstasjon til Stord transformatorstasjon. NVE sitt vedtak ble påklaget, og i klagene kom det frem et forslag til en annen trasé på Stord som ikke tidligere hadde blitt vurdert. NVE påla derfor Sunnhordaland Kraftlag (nå Haugaland Kraft Nett) å utrede og vurdere å søke om det nye alternativet.
På grunn av dette ble saken klagen aldri oversendt til Olje- og energidepartementet for endelig klagebehandling.
Haugaland Kraft Nett sendte i februar 2018 en ny søknad til NVE. NVE har valgt å behandle denne søknaden som en ny sak, og vi vil fatte et nytt vedtak som kan påklages. Klagene på vedtaket fra 2013 vil derfor ikke oversendes Olje- og energidepartementet.
1.2 Omsøkte tiltak Tysnes
På Tysnes søker Haugaland Kraft Nett om å bygge 100 meter med 132 kV jordkabel ut fra transformatorstasjonen, og deretter en ca. 5,6 km lang 132 kV luftledning til Skårakulten, der den kobles sammen med eksisterende luftledninger og sjøkabler og så krysser fjorden. Ledningen er i all hovedsak planlagt å gå i den samme traseen som de fikk konsesjon til i 2013. Denne traseen følger samme trasé som eksisterende ledning (L2) på strekningen, og er vist med blå strek i figur 2 på neste side. De grønne strekene er eksisterende ledninger som vil bli revet etter at den nye er bygget.
Figur 2: Oversiktskart Tysnes. Omsøkt trasé vist med blå strek, ledninger som er planlagt revet er vist med grønn strek.
Stord
På Stord søker Haugaland Kraft Nett om fire alternativer fra koblingen mot eksisterende luftledninger og sjøkabler på Ramnaskukken. Det går i dag to parallelle luftledninger på strekningen, L1 og L2.
Disse er vist med grønt i kartene i figur 3 og 4 og vil rives etter at den nye ledningen er bygget.
Alternativ B: I dette alternativet følger den nye ledningen den eksisterende traseen for ledningene L1 og L2. Strekningen er ca. 13 km. Traseen er vist med rødt i figur 3 og 4 under.
Alternativ C1: I dette alternativet vil den nye ledningen bygges parallelt med eksisterende 300 kV- ledning på Stord et stykke, før traseen går ned i skogen på nedsiden av 300 kV-ledningen. Dette traséalternativet møter C3a-traséforslaget ved Vatnadalen, og deretter vil ledningen gå i samme trasé
som alternativ B inn til Stord transformatorstasjon. Dette traséalternativet er ca. 12,2 km. Traseen er vist med blått i figur 3 og 4 under.
Alternativ C3a: I dette alternativet vil den nye ledningen følge den eksisterende 300 kV-ledningen litt lenger enn alternativ C1, før denne også skrår nedover mot Vatnadalen, og møter traséalternativ C1, og videre går inn i samme trasé som alternativ B. Alternativet er 12,2 km langt. Traseen er vist med blått i figur 3 og 4.
Alternativ C4: I dette alternativet går alternativet likt med C3a, før ledningen krysser under
eksisterende 300 kV og går parallelt med denne på vestsiden av ledningen inn til 300 kV. Ledningen følger altså 300 kV ledningen på hele strekningen. Alternativet er 12,4 km langt. Det er vist med blå stiplet strek i figur 3 og 4 og eksisterende 300 kV-ledning er vist med svart.
Haugaland Kraft Nett prioriterer alternativ B, C1 og C3a likt og alle disse alternativene prioriteres foran alternativ C4.
Riving av ledninger
Haugaland Kraft Nett søker også om å rive de to eksisterende ledningene (L1 og L2) mellom Langeland og Stord, vist med grønt i figur 2, 3 og 4.
Riggområder
Haugaland Kraft Nett søker om tillatelse til å anlegge riggområder, og har lagt frem forslag til
riggområder i søknaden. Det fremkommer av søknaden at riggområdene er tenkt å være midlertidige.
Fortsatt drift av sjøkabler
Ledningene på Stord og Tysnes er knyttet sammen med 66 kV sjøkabler over Langenuen. Disse skal ikke skiftes ut foreløpig, og Haugaland Kraft Nett søker om tillatelse til å koble sammen og fortsatt drifte kablene.
Figur 3: Første halvdel av omsøkte og vurderte trasealternativer på Stord.
Figur 4: Andre halvdel av omsøkte og vurderte trasealternativer på Stord.
1.3 Søknad om ekspropriasjon
Haugaland Kraft Nett søker også om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendige arealer, i medhold av ekspropriasjonsloven § 2. De søker om bruksrett til nødvendig areal til fremføring av ledningen, og rettigheter for nødvendig transport. De søker også om rett til å etablere nødvendige rigg- og
anleggsplasser i forbindelse med anleggsvirksomheten.
1.4 Utforming av ledningen
Ledningen er planlagt bygget med H-master i kompositt, med komposittisolatorer. Mastene vil normalt være mellom 13 og 18 meter høye, og avstanden mellom ytterfasene vil vanligvis være 9 meter. I vinkelpunkt eller master med spesielt behov for forsterking vil ledningen bygges med stålmaster.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og
naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
Figur 5: H-mast
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV Langeland–
Stord av 27.02.2018 ble sendt på høring 05.04.2018. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 01.06.2018. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i avisa Sunnhordaland
(11.04.2018 og 20.04.2018) og Bladet Tysnes (12.04.2018 og 19.04.2018), og i Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøte med Tysnes kommune 23.04.2018 og Stord kommune 24.04.2018.
Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland var også invitert til disse møtene, men deltok ikke.
NVE arrangerte to offentlige møter i forbindelse med høringen av søknaden:
23.04.2018 på Onartun på Tysnes
24.04.2018 på SKL sitt hovedkontor på Stord
I løpet av de samme dagene som NVE avholdt kommune- og folkemøter i forbindelse med høring av konsesjonssøknad gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene.
2.2 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning
På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden og egne vurderinger, ba NVE om at Haugaland Kraft Nett skulle utrede alternativ C4 på Stord. Haugaland Kraft Nett søkte om alternativ C4 i søknad av 18.10.2018. NVE sendte søknaden på høring den 26.10.2018, og fristen for å komme med uttalelse ble satt til 02.12.2018. Høringen ble kunngjort i avisa Sunnhordaland 31.10.2018. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
2.3 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 15 høringsuttalelser til første høring av søknad om ny 132 kV Langeland–Stord. Vi mottok også 7 uttalelser til høring av tilleggssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B.
Stord kommune ser fordeler og ulemper med alle traséforslagene. Statens vegvesen foretrekker en av traseene på fjellet, da disse ikke vil være i konflikt med ny E39. Fylkeskommunen viser til at parallelle ledninger på fjellet med liner i ulik høyde, vil kunne øke kollisjonsrisikoen for fugl. Fylkesmannen mener konsekvenser for landskap og hule eiker er mangelfullt beskrevet. Det er flere privatpersoner som er opptatt av hensynet til naturmangfold og dyreliv, spesielt til hjorten i området. Grunneiere og privatpersoner tar opp forskjellige forhold knyttet til egne interesser. Flere av de som har sendt inn innspill til de omsøkte traseene på Stord er opptatt av at ledningen fører til inngrep i produktiv skog.
Mange av disse grunneierne ønsker at ledningen skal bygges etter alternativ C4, hvor ledningen går parallelt med 300 kV-ledningen helt frem til Stord transformatorstasjon.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt tiltak har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne
merknader. Først vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv vurdert. I de neste kapitlene vurderes konsekvenser for temaene kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og andre allmenne interesser. Til slutt er det et kapittel om vurdering av vilkår og vurderinger av avbøtende tiltak.
Alternativ B på Stord, og den omsøkte løsningen på Tysnes, er det samme som NVE ga konsesjon til i 2013. Våre vurderinger av disse traseene er ikke vesentlig endret siden 2013. Vi vil derfor inkludere våre tidligere vurderinger der vi mener det er hensiktsmessig.
I kapittel 3.5 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens vi i kapittel 5 vurderer søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
Haugaland Kraft Nett søker om å erstatte de to eksisterende 66 kV-ledningene på strekningen med én 132 kV ledning, og å fortsatt drive og parallellkoble de to eksisterende sjøkablene over Langenuen, inkludert kortere luftledningsstrekninger på hver side sjøkablene. Den nye ledningen vil bli driftet på 66 kV, frem til sjøkablene og de resterende luftledningene blir reinvestert og bygd for 132 kV.
Vurdering av behovet
Det er flere årsaker til at Haugaland Kraft Nett søker om å få bygge en ny 132 kV kraftledning mellom Langeland og Stord:
1. Dagens parallelle 66 kV-ledninger er bygget for henholdsvis 55 og 66 år siden. Disse er vurdert av Haugaland Kraft Nett til å være i så dårlig teknisk stand at det vil være lønnsomt å bygge nytt. Dette skyldes økte vedlikeholdskostnader grunnet høy alder, og økte
avbruddskostnader på grunn av en høyere feilsannsynlighet.
2. Det er begrenset overføringskapasitet på dagens ledninger sammenliknet med behovet i fremtiden. Dagens overføringskapasitet er ca. 65 MW.
3. Langeland–Stord utgjør sammen med Årskog–Stord underliggende reserve til Stord transformatorstasjon ved utfall av 300 kV-transformatorer.
Årskog–Stord skulle egentlig rives innen 2023, men Haugaland Kraft Nett har søkt om å få beholde ledningen til transformatorene i Stord skal reinvesteres. Haugaland Kraft Nett skriver at en overgang til 132 kV på Langeland–Stord vil være nødvendig for å opprettholde reserven til og fra Midtfjellet transformatorstasjon når Årskog–Stord fjernes. NVE mener at behovet for oppgraderingen av ledningen er godt begrunnet.
Teknisk beskrivelse og vurdering av anlegg Haugaland Kraft Nett søker om følgende:
en ny 132 kV ledning fra Langeland transformatorstasjon til Stord transformatorstasjon på totalt 18-19 km, bestående av
o ca. 5,6 km enkeltkursledning mellom Langeland og Langenuen, med tverrsnitt Feal 240
o ca. 12–13 km enkeltkursledning mellom Langenuen og Stord, med tverrsnitt Feal 240
o 100 meter jordkabel ut fra Langeland transformatorstasjon, med tverrsnitt PEX 3x1x1200 mm2
tillatelse til å rive begge av dagens 66 kV-ledninger mellom Langeland og Stord
tillatelse til å fortsatt drive og til å parallellkoble eksisterende 66 kV sjøkabler over Langenuen Ved å parallellkoble eksisterende 66 kV sjøkabler økes overføringskapasiteten fra dagens 70 MVA til 94 MVA. Dermed vil sjøkablene være den begrensende komponenten etter at ny 132 kV-ledning er på plass, men Haugaland Kraft Nett skriver i søknaden at økningen i overføringskapasitet vil være tilstrekkelig frem til de skal spenningsoppgradere hele forbindelsen fra 66 kV til 132 kV. Da må sjøkabelanlegget over Langenuen skiftes ut, og det må gjøres oppgraderinger i Stord og Langeland transformatorstasjoner.
I 2013 fikk Haugaland Kraft Nett konsesjon til å bygge ledningen med spenningsnivå 66 kV. I ettertid har de gjort større utredninger for nettet i Sunnhordaland. I etterkant av denne utredningen bestemte Haugaland Kraft Nett seg for å søke om Langeland–Stord med 132 kV i stedet for 66 kV. Utredningen viste at økt belastning i regionalnettet vil kunne føre til at spenningsfall vil bli den største utfordringen, og at en gradvis overgang til 132 kV ansees som fremtidsrettet. Nytten av en overgang til 132 kV inkluderer lavere tapskostnader og lavere avbruddskostnader, og er mer tilpasset lastøkningen som er forventet i Sunnhordaland. Overgang til 132 kV er også en forutsetning for at Årskog–Stord kan rives når transformatorene i Stord reinvesteres, uten at dette vil ha store konsekvenser for
leveringspåliteligheten. En oppgradering til 132 kV i området vil bli en realitet i fremtiden, selv om det kan gå 15–20 år før det gjennomføres.
Merkostnaden ved å bygge Langeland–Stord med spenningsnivå 132 kV ble beregnet til å ligge på 3–
5 MNOK, ekskludert sjøkabler. NVE likevel at det er fornuftig å klargjøre for 132 kV nå, ettersom ledningen vil ha en levetid mye lenger enn 15–20 år.
Økonomisk vurdering og sammenlikning av alternativene
NVE mener det er nødvendig å reinvestere i ny ledning. Det betyr at vurderingen dreier seg om å sammenlikne ulike ledningsalternativer. Haugaland Kraft Nett har i søknaden og tilleggssøknaden lagt ved et kostnadsoverslag og en samfunnsøkonomisk sammenlikning for de ulike traséalternativene.
Det er svært lite som skiller alternativ B, C1 og C3a. Alternativ C4 er vurdert til å være 5–6 MNOK dyrere enn disse alternativene. Dette skyldes noe høyere investeringskostnader, og litt høyere driftskostnader. Det er ikke beregnet avbruddskostnader i søknadene, siden det er antatt å være svært liten forskjell mellom alternativene.
De skriver også at det er noe mer usikkerhet rundt kostnadene ved alternativ C4, fordi de klimatiske lastene kan være større. Dersom dette er tilfellet, innebærer det at ledningen må bygges med stålmaster i stedet for kompositt, som vil gi dyrere mastepunkter. I tillegg til dette vil alternativ C4 måtte krysse under eksisterende 300 kV, som kan vanskeliggjøre vedlikehold og skape et sårbart punkt.
NVE mener at alle de ulike alternativene kommer likt ut når det gjelder behovet og vurderinger av de økonomiske nyttevirkningene. Det er små tekniske forskjeller. Dette innebærer at alternativ C4 kommer dårligst ut i den økonomiske vurderingen, ettersom dette er ca. 5 MNOK dyrere.
3.2 Vurdering av visuelle virkninger og virkninger for landskap og friluftsliv
Kraftledningens synlighet avhenger av hvilken landskapstype den går gjennom, i hvilken grad omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor mennesker ferdes.
Tysnes
På Tysnes er ledningen i all hovedsak omsøkt å gå i samme trasé som eksisterende ledning (L2), mens ledning L1 langs fjorden fjernes. Dette mener NVE gir reduserte visuelle virkningene sammenliknet med dagens situasjon, ettersom eksisterende ledning L1 ligger nær boliger og hytter, og generelt er mer synlig i landskapet.
Selv om den nye ledningen bygges med høyere spenningsnivå og litt større master, mener NVE at selv den ikke vil medføre vesentlig endrede visuelle virkninger sammenliknet med i dag. Ledningen vil gå i skogsterreng i lia, som gir god bakgrunnsdekning, og den vil generelt være lite synlig i landskapet.
Det ligger et hus i nærheten av Langeland transformatorstasjon, ca. 35 meter fra den planlagte ledningen. Ledningen går i høyden bak huset, og vil bli liggende lenger unna enn den nærmeste ledningen som går der i dag. NVE mener dette er en forbedring i forhold til dagens situasjon. Ut over dette har traseen på Tysnes god avstand til boliger.
Stord
Alternativ B på Stord er omsøkt i eksisterende trasé, som ligger i skogsterreng nedenfor fjellet. Det er ingen boliger i nærheten av traseen. Det nærmeste huset ligger rett ved innføringen til Stord
transformatorstasjon. Ledningen vil gå ca. 60 meter unna huset, i eksisterende trasé og høyere i terrenget. Ledningen kan også være synlig fra veier som benyttes for å komme opp på fjellet og når man ferdes i skogsterrenget. NVE mener at det ikke er vesentlige negative visuelle virkninger ved dette alternativet. Alternativ B vil heller ikke medføre inngrep i områder som ikke er berørt av en kraftledning i dag, og det vil derfor ikke ha vesentlig endrede landskapsvirkninger.
Alle de omsøkte C-alternativene vil på hele eller deler av strekningen gå i åpent fjellandskap, uten bakgrunnsdekning i skog. Ledningen vil derfor være synlig for de som ferdes i området, om en av disse traseene velges. Det er noen hytter i området, og det er registrerte friluftsområder. Ledningen vil imidlertid gå parallelt med eksisterende 300 kV-ledning, og NVE vurderer at en ny parallell ledning ikke vil gi store endringer i det visuelle inntrykket eller opplevelsen av landskapet.
Alternativ C1 og C3a vil etter hvert gå ned fra fjellet og inn i et skogsområde som i dag ikke er berørt av en kraftledning. Traséalternativ C1 vil gi ny trasé over en ca. 2,5 km hvor det ikke går noen
kraftledning i dag, mens alternativ C3a følger eksisterende 300 kV ledning lenger, og vil gå ca. 1,8 km i nytt skogsterreng. Det mest synlige med en ledning i skogsterreng er ryddebeltet. Ettersom ledningen i disse alternativene vil gå ned fra fjellet i skogen, vurderer NVE at ryddebeltet kan være synlig fra større avstander. Vi mener allikevel at de visuelle virkningene av disse alternativene er begrenset.
Området er allikevel preget av at det blant annet er enkelte veier, og det er heller ikke lange avstander til eksisterende luftledninger. Det kan derfor ikke sies å ha et urørt preg, selv om disse alternativene vil føre til nye inngrep. Etter hvert vil ledningen i alternativ C1 og C3a gå inn i samme trasé som
alternativ B inn til Stord transformatorstasjon.
Alternativ C4 er omsøkt parallelt med eksisterende 300 kV ledning og vil ikke berøre områder som ikke er berørt av en kraftledning i dag. Det er en hytte som ligger i nærheten av ledningen. Mildrid Bønes Høgås og Eivind Vågslid Skjæveland skriver i deres høringsuttalelser at de har en hytte som ligger nær den eksisterende 300 kV-kraftledningen. Haugaland Kraft Nett skriver at hytta ligger 71 meter unna midtfasen til eksisterende 300 kV-ledning, og den vil ligge 26 meter unna senterlinjen på ledningen dersom den bygges etter alternativ C4. NVE er enig i at en ny ledning nærmere hytta enn den eksisterende vil kunne gi større visuelle virkninger enn i dag. Vi mener at virkningene kan begrenses gjennom å søke å plassere mastepunktene slik at de ikke direkte er i synsfeltet for hytta.
Oppsummering visuelle virkninger: NVE mener at de visuelle virkningene av ledningen er små, uavhengig av alternativ. På Tysnes vurderer vi at det vil bli en visuell forbedring sammenliknet med dagens situasjon, ettersom eksisterende ledning langs fjorden kan rives. På Stord vil alternativ B gå i eksisterende trasé i skogen, og det er ingen boliger i nærheten, mens C-alternativene vil gå i et mer åpent fjellandskap. C1 og C3a gir et nytt ryddebelte i skogen som kan være synlig på avstand, og C4 vil gå i nærheten av en hytte. NVE mener generelt at det ikke er vesentlige visuelle virkninger av noen alternativer på Stord, men at alternativ B sannsynligvis gir de minste visuelle virkningene.
Friluftsliv
Virkninger for friluftsliv er også knyttet til visuelle virkninger og virkninger i områder som benyttes til rekreasjon. Haugaland Kraft Nett har i søknaden vist til ni ulike friluftsområder av stor verdi som kan bli berørt av den nye ledningen.
Tysnes:
På Tysnes er det to områder som blir berørt, Salsborgo–Øykjafjellet (1) og Flakkavågen (2). Disse er vist i kartet i figur 6.
Haugaland Kraft Nett vurderer at virkningene for Salsborgo–Øykjafjellet ikke vil være vesentlig endret fra i dag, ettersom ledningen bygges i samme trasé, men virkningen er vurdert til å være liten negativ, fordi ledningen blir litt større enn eksisterende. For Flakkavågen vurderer de at det er positive virkninger, fordi eksisterende 66 kV-ledning (L1) kan rives. NVE mener konsekvensene for
friluftslivet på Tysnes er små, og ikke vesentlig endret fra i dag.
Figur 6: Friluftsområder Tysnes.
Stord:
På Stord er det kartlagt flere friluftsområder. Figur 6 viser kartlagte friluftsområder i Stord kommune.
Områdene i kartet under er ikke helt samsvarende med friluftsområdene vist til i søknaden. NVE antar at dette er fordi oppdatert informasjon har blitt lagt inn i Naturbase etter utarbeidelse av søknaden. Vi vil derfor legge kartleggingen i Naturbase til grunn i våre vurderinger. De mørkerøde områdene har verdi «svært viktig», mens de lysere områdene er vurdert som «viktig».
Alle alternativene berører ytterkanten av friluftsområdet «Hustrudalen» ved innføring til Stord transformatorstasjon. Haugaland Kraft Nett har i søknaden beskrevet at dette området allerede er preget av mange ledninger på grunn av nærhet til transformatorstasjonen, og at den nye ledningen ikke vil gi vesentlig endret påvirkning på området. NVE er enig i denne vurderingen.
Alternativ B er det alternativet som berører flest friluftsområder. Dette er den samme traseen hvor ledningen går i dag, så NVE legger til grunn at ledningen ikke er til hinder for friluftslivet. Alle C- alternativene berører et svært viktig friluftsområde på fjellet. Her går det allerede en 300 kV-ledning, og NVE mener at en ledning parallelt med denne ikke vil påvirke utøvelsen av friluftslivet i vesentlig grad. Alternativ C4 er det alternativet som berører færrest kartlagte friluftslivsområder. Alternativ C3a og C1 vil ikke berøre andre kartlagte friluftsområder enn de som er berørt av alternativ B/dagens ledning, men de vil delvis gå i en annen del av området. Dette gjelder spesielt det kartlagte friluftsområdet «Vatnadalen».
Figur 7: Friluftsområder Stord
Stord kommune skriver i sin høringsuttalelse at alternativ C3a vil gi et større sammenhengende område uten ledninger, ettersom de eksisterende ledningene kan rives. De vurderer derfor at C3a er alternativet som gir minst virkninger for friluftslivet. Kommunen har ikke uttalt seg til
tilleggssøknaden om alternativ C4.
NVE konstaterer at ingen av de omsøkte alternativene går i et friluftsområde som ikke allerede er berørt av en eksisterende kraftledning. Vi mener derfor at ledningen, uavhengig av alternativ, ikke er til hinder for utøvelse av friluftslivet. Oppsummert er det alternativ C4 som berører færrest kartlagte viktige eller svært viktige friluftsområder, mens alternativ B berører flest.
Kommunen har også uttalt at enkelte av de områdene hvor det er planlagt riggplasser normalt fungerer som utfartsparkeringer og det er uheldig å beslaglegge parkeringsplasser i anleggsperioden. Haugaland Kraft Nett har opplyst til NVE at den riggplassen de primært ønsker å bruke er det foreslåtte området som ligger i nærheten av Lundsæter. Lagringsbehovet er størst når det skal gjennomføres
mastemontering, i perioder ut over dette vil behovet være knyttet til lagring av annet materiell og anleggsmaskiner. NVE mener at Haugaland Kraft Nett bør tilstrebe å begrense perioden hvor de beslaglegger hele parkeringsplassen. En bruk av riggområdene og tidspunkter for anleggsarbeidet skal omtales i en eventuell MTA-plan.
Kommunen ønsker at det heller etableres riggplass et annet område, som kan fungere som en ny parkeringsplass etter anleggsperioden. NVE vurderer at dette kan være positivt for utøvelsen av friluftslivet, men dersom dette skal være aktuelt, må Haugaland Kraft Nett søke om tillatelse fra kommunen. NVE kan ikke gi konsesjon til et permanent riggområde som skal benyttes til andre formål
etter anleggsperioden. Midlertidige riggområder kan avklares gjennom miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA-planen), som skal godkjennes av NVE før anleggsstart.
Kommunen skriver også at deres nye turkart potensielt kan bli utdatert ettersom de nåværende
ledningene er lagt inn i det gjeldene turkartet. Kraftledninger brukes ofte for å orientere seg når man er i naturen. De ønsker derfor at det skal legges inn som avbøtende tiltak at det trykkes opp et nytt kart etter den nye ledningen er bygget og de gamle er revet. NVE legger til grunn at ledningstraseen som vi ev. gir konsesjon til, gjøres tilgjengelig i digitale kartverk, som for eksempel NVE Atlas, slik at den kan legges inn i oppdaterte turkart i etterkant. Å ha ansvar for produksjon av turkart er ikke et nettselskaps oppgave, og ligger utenfor det vi anser for aktuelle vilkår om avbøtende tiltak for det konkrete tiltaket. Vi forutsetter imidlertid at Haugaland Kraft Nett bidrar med nødvendig kartgrunnlag og informasjon om anlegget til bruk i nye turkart, om kommunen ønsker det.
3.3 Vurderinger av virkninger for naturmangfold
Virkningene for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg hovedsakelig til risiko for fuglekollisjoner, elektrokusjon av fugl, forstyrrelser for vilt i
anleggsperioden og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon.
Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering.
Risiko for fuglekollisjoner og elektrokusjon vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. Fugleavvisere kan redusere faren for kollisjon mellom fugl og line. Virkningene av forstyrrelser kan reduseres ved å unngå støyende anleggsarbeid i sårbare perioder for viltet.
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 leggs til grunn som retningslinje ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 skal drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til saken karakter og risikoen for at
naturmangfoldet blir skadet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken bygger på tiltakshavers beskrivelse av tiltaket og vurdering av konsekvenser i søknad og tilleggssøknader, innkomne høringsuttalelser og følgende datakilder:
Miljødirektoratets Naturbase
Artskart inkludert artsobservasjoner fra Artsdatabanken
Norsk rødliste for arter 2015
Norsk rødliste for naturtyper 2018
Fylkesmannen i Hordaland mener at beskrivelsen av hule eiker er mangelfull i søknaden. Både Fylkesmannen og Stord kommune påpeker at når det skal gjøres arbeid innenfor Sjoalemyra naturreservat, må det gjøres i samråd med Stord kommune som er forvaltningsmyndighet for
naturreservatet. Flere høringsparter er opptatt av konsekvenser for fugl og hjort, men det er ingen som har uttalt at de mener kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig.
På bakgrunn av en totalvurdering av den foreliggende informasjonen, mener NVE at
kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i denne saken. Det er ikke behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn (naturmangfoldloven § 9).
Med utgangspunkt i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget vil vi i det følgende vurdere hvordan det omsøkte nettanlegget påvirker naturmangfoldet. Avslutningsvis vil vi vurdere sumvirkninger av det omsøkte nettanlegget og andre kjente eksisterende og planlagte tekniske inngrep.
NVE vil i vurderingene fokusere på arter/naturtyper som står på den norske rødlisten, prioriterte arter, jaktbare arter eller norske ansvarsarter, rovfugl og viktige eller utvalgte naturtyper. Samtidig omtaler vi kun arter eller naturtyper som tiltaket vil kunne få vesentlige virkninger for.
Naturtyper Tysnes
Det omsøkte traséalternativet berører ikke registrerte naturtyper på Tysnes, men den går i nærheten av enkelte registrerte naturtyper. Eksisterende ledning L1 som skal rives når den nye ledningen er bygget, går gjennom den registrerte naturtypen «Skato», som er rik edellauvsskog. NVE vurderer at det omsøkte tiltaket ikke vil gi vesentlige konsekvenser for naturtyper på Tysnes. Det er viktig at Haugaland Kraft Nett tar hensyn til de registrerte naturtypene dersom anleggsarbeidet kan påvirke disse. Dette skal omtales i en miljø-, transport- og anleggsplan.
Stord
I søknaden står det at de omsøkte alternativene vil berøre flere viktige eller utvalgte naturtyper på Stord. NVE mener at denne beskrivelsen til dels er upresis. Det er mange registrerte naturtyper på Stord, også i nærheten av områdene hvor ledningen er søkt om å gå, men ikke alle som er nevnt i søknaden blir direkte berørt av den nye ledningen. Se figur 7, hvor naturtyper er vist med grønn skravering.
Figur 8: Registrerte naturtyper Stord. Kilde: NVE Atlas.
Det er kun ledningens alternativ B som direkte berører registrerte eller utvalgte naturtyper.
Disse er gjennomgått under.
Hule eiker: I og i nærheten av alternativ B (eksisterende trasé) ved Hetlesæter er det registrert forekomster av den utvalgte
naturtypen «hule eiker». Hule eiker er definert som eiketrær med en diameter på minst 63 cm eller en omkrets på minst to meter i
brysthøyde, og eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Hule eiker er beskyttet etter naturmangfoldloven, og så mange som 1500 arter kan holde til i disse trærne.
Det er registrert fem eiketrær i nærheten av traséalternativ B, og de har blitt vurdert til verdien «viktig».
Noen av de hule eikene ligger i eksisterende ledningstrasé, men ikke alle. De som er i
dagens trasé bærer preg av å ha blitt klippet ned for å ikke vokse opp i ledningene. NVE konstaterer at
Figur 9: Registreringer av naturtypen «hule eiker». Kilde:
Naturbase
konsekvensene for de hule eikene av en ny ledning etter alternativ B vil være omtrent som i dag, men at det kan innebære at trærne fortsatt må klippes/kappes for å holdes lave. Alternativ B kan derfor ha negative konsekvenser for den utvalgte naturtypen hule eiker. NVE vil imidlertid påpeke at det ikke er sikkert at trærne vil komme seg igjen dersom det ikke vil gå ledning i traseen lenger, ettersom det er en viss sannsynlighet for at trærne er døde.
Uavhengig av hvilken trasé som eventuelt får konsesjon, så skal eksisterende ledning i nærheten av de hule eikene rives. Det er viktig at trærne hensynstas i forbindelse med anleggsarbeidet, og dette skal omtales i MTA-planen.
Ledningens alternativ B går videre gjennom følgende registrerte naturtyper:
Øvrevadhaugen aust: Er naturtypen hagemark, og er vurdert som lokalt viktig. Trærne blir i dag holdt nede under eksisterende kraftledninger. NVE vurderer at det kan være positivt for denne naturtypen dersom ledningen bygges etter et av C-alternativene.
Hjartåsen nord og Hjartåsen sør: Begge er naturtypen oseanisk nedbørsmyr. Hjartåsen nord er en del større enn Hjartåsen sør. I beskrivelsen i naturbase kommer det frem at lokalitetene har intakt hydrologi, men karplantefloraen er artsfattig. Lokalitetene er også preget av at det går kraftledninger der i dag, og er derfor vurdert som lokalt viktig (C-verdi). NVE vurderer at det kan være positivt for disse naturtypene dersom ledningen bygges etter et av C-alternativene.
Naturreservat
Dagens to 66 kV-ledninger går gjennom den sørøstlige delen av Sjoalemyra naturreservat. Haugaland Kraft Nett søker om alternativ B i dette området, men har justert traseen slik at dette alternativet går utenfor naturreservatet. NVE vurderer derfor at byggingen av en ledning etter alternativ B ikke vil gi konsekvenser for naturreservatet.
Uavhengig av hvilken trasé ledningen bygges etter, vil det være nødvendig å rive eksisterende 66 kV ledning innenfor naturreservatet. Stord kommune skriver i sin høringsuttalelse at Haugaland Kraft Nett må søke om dispensasjon for å rive ledningene her.
NVE konstaterer at ingen av de nye omsøkte alternativene berører naturreservatet. Når de eksisterende ledningene skal rives, må Haugaland Kraft Nett skaffe nødvendige tillatelser fra kommunen. NVE vil i en konsesjon sette vilkår om at det skal utarbeides en plan for rivingen, og denne planen kan inngå som en del av miljø-, transport- og anleggsplanen.
Flora
Det er ifølge artskart ikke registrert noen rødlistede arter i nærheten av den omsøkte traseen på Tysnes.
Det er registrert enkelte rødlistede arter i nærheten av traseen til ledningen som skal rives. Det er viktig at rivingen av ledningen ikke påvirker disse artene, og dette må omtales i MTA-planen.
På Stord er det registrert rødlistede arter i eller svært nær en eller flere av de omsøkte traseene. NVE vil gå gjennom disse under. Vi har ikke inkludert arter som er registrert mer enn 100 meter fra de omsøkte traseene.
Bustsivaks: det er registrert bustsivaks i/like ved eksisterende ledningstraseer inn til Stord
transformatorstasjon. Alle alternativene med unntak av C4 er søkt om å gå i samme trasé. Bustsivaks er kategorisert som sterkt truet (EN). NVE konstaterer at arten vokser i eksisterende trasé og at den er
lavtvoksende. Vi mener gjennom god detaljprosjektering av mastepunkter vil konsekvenser for arten unngås.
Barlind: det er registrert barlind i eksisterende trasé for 300 kV-ledningen, ca. 40–50 meter unna trasé C3. Barlind er et bartre og er klassifisert som sårbar (VU). Det er ikke gjort observasjon av barlind i omsøkt trasé, og NVE vurderer at dersom det er trær i nærheten av traseen vil konsekvensene kunne begrenses gjennom tilpasning av mastepunkter.
Alm: det er registrert Alm (truet, VU) ca. 100 meter sør for det omsøkte traséalternativet C1. NVE vurderer at det ikke er sannsynlig at arten vil bli påvirket dersom ledningen bygges etter alternativ C1.
Ask: det er registreringer av ask (truet, VU) i nærheten av eksisterende trasé/alternativ B.
Observasjonene er ca. 40–60 meter unna traseen. Ask er et blomstrende løvtre. NVE vurderer at ettersom ledningen skal bygges i eksisterende ryddebelte, får den nye ledningen ingen konsekvenser for ask.
Skoddelav: registreringen av skoddelav er i eksisterende ledningstrasé og i omsøkt alternativ B.
Skoddelav er en lavtype, som er klassifisert som nær truet (NT). Skoddelav vokser primært på bergvegger, men også av og til på trær. NVE vurderer at arten ikke vil bli vesentlig påvirket dersom ledningen bygges etter alternativ B.
Oksetungesopp: Sopptypen oksetungesopp (nær truet, NT) er registrert ca. 50 meter fra eksisterende trasé / alternativ B. Den lever som parasitt på eik, og er ofte ansvarlig for uthulingen av eiketrær. NVE viser til våre vurderinger av hule eiker over.
Oppsummert konstaterer NVE at virkningene for rødlistede arter totalt sett er små. Haugaland Kraft Nett skal i MTA-planen legge frem en beskrivelse av ledningen med mastepunkter, og beskrive eventuelle konsekvenser for rødlistede arter av anleggsarbeidet.
Fugl
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for
forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en sårbar periode. Hva som faktisk vil skje dersom ledningen bygges i traseen det er søkt om er vanskelig å si, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om
anleggsarbeid pågår, mens i andre tilfeller er det registrert at reir blir forlatt. I driftsfasen er det fare for kollisjon med linene som er hovedulempen for fugl.
Hvorvidt en kraftledning vil ha negativ innvirkning på en art har sammenheng med artens adferd og fysiologi, dvs. hvor sårbar arten er for forstyrrelser, hvor og når arten flyr og hvor god den er til å navigere unna hindringer i luften. Kraftledninger med spenning opp til 66 kV kan ta livet av fugl som følge av elektrokusjon, men det er 22 kV ledninger som utgjør den største risikoen. 132 kV ledninger har større avstand mellom strømførende liner, og det anses at ledninger på dette spenningsnivået ikke vil medføre vesentlig fare for elektrokusjon.
Svært mange av fugleartene i Norge, herunder rødlistede arter, vil ha en atferd og fysiologi som gjør at de ikke vil påvirkes av kraftledninger i særlig grad. Dette gjelder for eksempel små spurvefugler.
Disse er for små til å være utsatt for elektrokusjon, og har en adferd og flyveevne som tilsier at kollisjoner skjer svært sjeldent og tilfeldig. Slike fugler kan imidlertid bli fortrengt av at
kraftledningsgaten ødelegger deres leveområde. Andre fugler har en adferd eller fysiologi som tilsier
at de vil bli mer påvirket av kraftledninger, enten fordi de er svært sårbare på hekkeplassen, eller at de har en størrelse, adferd eller flyveevne som tilsier at de er utsatt for elektrokusjon, for eksempel traner eller rovfugler. I dette dokumentet vil NVE vurdere de artene som vi anser at en kraftledning kan ha en reell virkning for. Dette kan også inkludere arter som ikke er rødlistede.
NVE har mottatt flere innspill om tiltakets påvirkning på fugl. Hordaland fylkeskommune skriver at det er et registrert område for storfugl i nærheten av ledningstraseene, området «Storedalen–Skoltane–
Kalderåsen». De mener alternativ B er det alternativet som vil gi minst potensiell konflikt med storfugl, da det bare er den sørvestlige delen av alternativet som
går i det registrerte området. Alle C-alternativene vil medføre parallelle ledninger i ulike høyder på fjellet, som kan bidra til at kollisjonsfaren øker. Fylkeskommunen mener videre at i det registrerte storfuglområdet bør det ikke foregå anleggsarbeid, spesielt ikke helikoptertrafikk, i perioden 15. februar til 15. juni.
Norsk ornitologisk forening, avd. Sunnhordaland skriver at en ledning i dagens trasé i Vatnadalen vil være skadelig for hønsehauken som hekker i området.
Storfugl: Området «Storedalen–Skoltane–Kalderåsen» er et område som i Miljødirektoratets faktaark er beskrevet som et
«område som særleg utmerkar seg som leveområde for storfugl».
Området er vist med grønt i kartet til høyre. Eksisterende 300 kV-kraftledning, og alle C-alternativene går gjennom deler av dette området. Ledningens alternativer C1 og C3a vil berøre en større del av området enn dagens 300 kV-ledning, og de vil berøre nye skogsområder hvor det ikke går ledning i dag.
Alternativ B er det alternativet som i minst grad berører storfuglområdet.
Haugaland Kraft Nett skriver i søknaden at de mener at kollisjonsrisikoen ikke vil øke vesentlig ved en ny ledning parallelt med eksisterende 300 kV. De skriver også at dersom det viser seg å være
fugletrekk på tvers av ledningsretningen, foreslår de å montere fugleavvisere.
Det er kjent at storfugl kan kollidere med kraftledninger, og at dette kan føre til redusert bestand i enkelte områder. NVE vurderer at isolert sett er det positivt at ledningen bygges med H-mast med lineoppheng i ett horisontalt plan. I de alternativene hvor ledningen går parallelt med eksisterende 300 kV-ledning på fjellet, kan kollisjonsrisikoen øke ettersom de to ulike ledningene har linene i ulik høyde. Storfugl lever imidlertid mest i skogsområder, og alternativ C1, C3a og B vil gå i skogen i det registrerte skogfuglområdet. For å gjøre ledningen mer synlig for fugl, kan det monteres fuglemerking.
NVE konstaterer at det er usikkert hvorvidt merking av ledningen i skogen har effekt for storfugl.
Merking er imidlertid et relativt billig tiltak som ikke har vesentlige virkninger for andre interesser. Vi mener derfor at for å være føre var bør ledningen merkes i de delene av storfuglområdet hvor den går i skog, dersom et av disse alternativene får konsesjon.
Fylkeskommunen har uttalt at de mener at anleggsarbeid bør unngås i perioden 15. februar til 15. juni av hensyn til storfugl. NVE mener dette kan være gunstig for å ta hensyn til storfugl i hekkeperioden, spesielt dersom ledningen skal bygges i ny trasé i skogen. Dersom et av alternativene hvor det skal bygges ny trasé i skogen får konsesjon, må derfor Haugaland Kraft Nett ikke gjennomføre
Figur 10: Registrert storfuglområde vist med grønt.
anleggsarbeid og helikoptertrafikk i perioden 15. februar til 15. juni i områder hvor det skal hugges ny trasé i skogsterreng.
Med merking av linene og begrensning av anleggsarbeidet i hekkeperioden mener NVE at konsekvensene for storfugl vil kunne begrenses, og være akseptabelt.
Hønsehauk: Norsk ornitologisk forening har sendt inn høringsuttalelse hvor de skriver at trasévalget i Vatnadalen vil være skadelig for hønsehauken som hekker i området. De ber om at ledningen flyttes lengst mulig vekk fra hekkeområdet, og at eventuell fjerning av skog gjøres i vinterhalvåret utenom hekketiden. Hønsehauk er kategorisert som nær truet (NT) i norsk rødliste for arter. Det er anslått en bestandsnedgang de siste 18 årene på mellom 5 og 10 %. Negativ påvirkning skjer først og fremst gjennom hogst på landsbasis. NVE konstaterer at alle de omsøkte alternativene krysser Vatnadalen, men at området med hønsehauk er registrert i artskart sørvest for alternativ B, og lenger unna C- alternativene.
Dvergdykker: Det er gjort en observasjon av dvergdykker i nærheten av alternativ C4 ved fjellet Mennene. Den nøyaktige stedfestingen av observasjonen er usikker. Dvergdykker er klassifisert som sårbar (VU). Dykkere flyr raskt, men har ikke god evne til å manøvrere raskt unna hindringer i lufta.
Dette gjør at de kan være utsatt for kollisjon med kraftledninger. De er imidlertid sterkt knyttet til ferskvann. For disse fuglene vil fugleavvisere ha en god effekt dersom ledningen skal krysse
eventuelle viktige ferskvannslokaliteter. NVE mener at slike tilfeldige kollisjoner er sjeldne og vil ikke påvirke bestandene verken lokalt eller nasjonalt.
Det er ifølge Artskart ikke registrert andre rødlistede fuglearter langs de omsøkte traséalternativene.
Annen fauna
Det er mange høringsuttalelser skriver at det er en stor hjortestamme i området hvor ledningen er planlagt. De mener at en ny ledningstrasé parallelt med 300 kV-ledningen på hele strekningen vil ha minst negative virkninger for hjortetrekket. NVE kjenner ikke til forskning som tilsier at hjort skyr kraftledningsgater. Dyrene kan bli forstyrret som følge av anleggsarbeidet, men dette vil være forbigående, ettersom anleggsarbeidet kun varer en begrenset periode. Ut over dette mener NVE at tiltaket ikke vil ha noen virkning for hjort. Det varige arealtapet i driftsfasen er ubetydelig og har liten eller ingen negativ effekt. En eventuell ryddegate kan være positivt for hjorten, ettersom de får bedre beitetilgang ved at det kommer oppslag av urteaktige planter og små løvtrær i kraftledningsgaten. En slik positiv kanteffekt er godt dokumentert for hjortevilt.
Oppsummering og vurdering av konsekvenser for naturmangfold
NVE vurderer at konsekvensene for naturmangfoldet av den nye ledningen på Tysnes er små. Det vil være positivt at eksisterende ledning L1 rives, da denne berører naturtypen Skato i tillegg til at det er flere rødlistede arter registrert i nærheten av den traseen.
På Stord vil C-alternativene ikke direkte påvirke registrerte eller utvalgte naturtyper, og det er kun alternativ B som direkte vil påvirke naturtyper. Blant annet er det registrert fem eksemplarer av den utvalgte naturtypen «hule eiker» i traseen. NVE vurderer imidlertid at konsekvensene ved alternativ B også er begrenset ettersom det går to parallelle ledninger der i dag. Vi mener likevel det vil være mest positivt for de registrerte naturtyper at ledningen bygges etter et C-alternativ, og at området hvor dagens ledninger går, frigjøres etter at disse er bygget. I tillegg vil det kunne rives ledninger som i dag går i Sjoalemyra naturreservat.
Det går allerede ledninger i området i dag, men NVE er ikke kjent med hvorvidt disse er utsatt for fuglekollisjoner. Alle de omsøkte C-alternativene kan medføre noe økt kollisjonsrisiko i et storfuglområde. NVE mener konsekvensene kan avbøtes med fuglemerking og begrensninger på tidspunktet for anleggsarbeidet. Videre krysser alternativ B Vatnadalen, nærmest det registrerte hekkeområdet for den rødlistede arten hønsehauk. NVE vurderer at alle alternativene kan ha virkninger for fugl, men at dette ikke er av avgjørende betydning for trasévalg
I denne saken er det lite annen fauna i området som kan bli påvirket, bortsett fra hjortevilt. NVE anser virkningene for hjortevilt som små, uansett hvilken trasé som velges.
Totalt sett mener vi at det er C-alternativene har minst virkninger for naturmangfoldet. Forskjellene mellom disse alternativene er så små at det ikke er hensiktsmessig å skille dem.
Vurdering av samlet belastning på økosystemer, § 10.
Etter naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningene på et økosystem vurderes ut fra den samlete belastningen det er eller vil bli utsatt for. Ifølge forarbeidene (Ot. Prp. 52 (2008–2009), s. 81–82) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og
påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende og forventede fremtidige inngrep.
På Tysnes skal ledningen gå i et skogsterreng hvor det ikke er mange andre inngrep, men ledningen skal følge eksisterende trasé, slik at NVE vurderer at det ikke vil være en vesentlig endret påvirkning på økosystemet. I tillegg vil den nye ledningen gjøre det mulig å fjerne en ledning som går i, og i nærheten av, registrerte naturtyper, og dette vurderer NVE at er positivt for naturmangfoldet.
Området ledningen går i på Stord framstår etter NVEs syn ikke som uberørt. Det er preget av flere kraftledninger, og det er også flere mindre veier opp på fjellet. Alternativ B går nærmest områder med spredt bebyggelse, men fortsatt i god avstand. Det er flere ledninger som går inn til Stord
transformatorstasjon. NVE kjenner ikke til at det er planlagt ytterligere kraftledninger eller kraftverk som kan gi økt belastning på de samme økosystemene.
3.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og allmenne interesser Kulturminner og kulturmiljø
Ifølge søknaden er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner i nærheten av de omsøkte ledningstraseene, verken på Tysnes eller Stord. Det er heller ikke registrerte
kulturmiljøer/kulturlandskap eller SEFRAK-bygninger.
Hordaland fylkeskommune skriver i sin høringsuttalelse at de ikke har opplysninger om automatisk fredede kulturminner eller andre kulturminner med høy verneverdi som kommer i konflikt med traséalternativene. Det er likevel et potensial for funn av hittil ikke registrerte kulturminner, og alle traséalternativene vil utløse krav om arkeologisk registrering for å avgjøre om tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner.
NVE konstaterer at det ikke er kjente kulturminner som påvirkes av tiltaket. Vi forutsetter at kulturminnelovens bestemmelser følges av Haugaland Kraft Nett. Nødvendige arkeologiske undersøkelser må være gjennomført før en eventuell godkjenning av en miljø-, transport- og anleggsplan.
Arealbruk
Ledningen medfører et rydde-/rettighetsbelte på 29 meter. Dette gjelder også der hvor ledningen eventuelt går parallelt med eksisterende 300 kV-ledning. Ledningen vil totalt beslaglegge et areal på ca. 164 daa på Tysnes, og ca. 353–378 daa på Stord, avhengig av traséalternativ. Alternativ C1 har et arealbehov på ca. 353 daa, C3a har 353,5 daa, C4 har ca. 361 daa og B har ca. 378 daa.
Det vil frigis mer areal som følge av at eksisterende ledninger kan rives enn det som beslaglegges av den nye ledningen. Netto reduksjon i beslaglagt areal vil være mellom 59 og 84 daa, avhengig av traséalternativ.
Skogbruk
Alternativ B er omsøkt i eksisterende trasé, og vil ikke medføre inngrep i områder som ikke er berørt av kraftledninger i dag. Det samme gjelder for alternativ C4, som er omsøkt å gå parallelt med eksisterende 300 kV-ledning. Alternativ C1 og C3a vil medføre et nytt ryddebelte i skog på delstrekninger som i dag ikke er berørt av en kraftledning. Traséalternativ C1 vil berøre ca. 2,5 km hvor det ikke går noen kraftledning i dag, mens alternativ C3a vil gå gjennom 1,8 km nytt
skogsterreng.
Dersom ledningen bygges etter et C-alternativ vil det frigis skogsareal der hvor eksisterende ledning går i dag, og det vil bli frigitt mer areal enn det som blir beslaglagt ved en ny ledning etter ett av C- alternativene. Selv om ryddebeltet vil bli værende fordi gjengroing tar tid, mener NVE at det vil være en positiv virkning.
Haugaland Kraft Nett skriver i søknaden at den nye 132 kV-ledningen vil gå gjennom områder hvor det er skogsdrift. Det er i søknaden gjort noen forenklede beregninger av arealbehovet fordelt på bonitet. De viser at man får en netto reduksjon i arealbehovet i skogsområder på Tysnes. Også på Stord vil netto beslaglagt skogsareal reduseres ved å bygge ny 132 kV-ledning. Det er mange av grunneierne som tar opp skogbruk og virkninger for skog i sine høringsuttalelser, ettersom de fleste eier produktiv skog i området. De mener at de økonomiske beregningene også burde inkludert kostnadene for grunneiere ved at areal båndlegges, og at det er utfordrende å gjennomføre skogsdrift nær ledningstraseen. Alle skogeiere som har uttalt seg mener at alle C-alternativene er bedre enn alternativ B, men de ønsker primært at ledningen skal bygges etter alternativ C4.
NVE konstaterer at flere av ledningstraseene går gjennom produktiv skog, som er verdifull for grunneierne. Ved alternativ B vil det ikke bli behov for å hogge ny skog, da eksisterende trasé kan gjenbrukes. Alternativ C1 og C3a innebærer at det må hogges 2,5 km eller 1,8 km ny ryddegate i et område hvor det ikke er hogget i dag, samtidig som det frigis skogsområder i eksisterende trasé.
Alternativ C4 innebærer at det ikke må hogges skog av vesentlig betydning for skogsdriften, og det vil også frigis areal i eksisterende trasé. NVE mener at alternativ C4 er det beste alternativet når det kommer til skogsdrift, men vi mener at alle alternativene har akseptable konsekvenser.
Flere grunneiere har innspill til at ledningen kan påvirke hvordan de skjøtter skogen, og de er også opptatt av hvilken erstatning de får for tapt skog. Dette er et privatrettslig forhold mellom grunneiere og Haugaland Kraft Nett, og ikke en del av konsesjonsbehandlingen. Noen høringsparter mener også at dersom et av C-alternativene velges, må Haugaland Kraft Nett pålegges å rydde opp og beplante den gamle traseen. NVE forutsetter at Haugaland Kraft Nett rydder opp når de skal rive eksisterende ledning, men vi mener det ikke er grunnlag for å pålegge selskapet å plante ny skog i eksisterende trasé. Rettigheter til rydding av skog og erstatning for skogen, forutsetter vi er oppgjort en gang for alle i forbindelse med etablering av de gamle ledningene i sin tid.
Et av de mulige riggområdene på Tysnes, er på et område som brukes som velteplass for tømmer nesten hele året. Grunneier mener det er viktig at anleggsarbeidet ikke går ut over driften. NVE mener at med god planlegging og dialog med grunneiere, vil anleggsarbeidet kunne tilpasses og
gjennomføres så skånsomt som mulig for skogsdrift og annen næringsvirksomhet. Vi forutsetter at dette følges opp av Haugaland Kraft Nett, og at riggområder fremkommer i MTA-planen.
Infrastruktur
Det er planlagt ny E39 på Stord. Statens vegvesen skriver at de foretrekker C-alternativene på fjellet, da alternativ B kan komme i konflikt med den nye veien. NVE konstaterer at alternativ B er det eneste alternativet hvor det er en potensiell konflikt med kjent, fremtidig infrastruktur.
Drikkevannskilder
Stord kommune skriver i sin høringsuttalelse at C-alternativene krysser et område som er regulert til sikringssone for drikkevannskildene Tysevatnet-Ravatnet, som er reservevannkilde for kommunen.
Stord kommune er svært restriktive til all aktivitet innenfor nedslagsfeltet, og for drikkevann er alternativ B best. NVE vurderer at det primært er anleggsarbeidet som kan påvirke reservevannkilden.
Vi mener at med god planlegging og tilpasning av anleggsarbeidet, vil dette kunne gjennomføres på en måte som hindrer avrenning til drikkevannskilden, dersom et av C-alternativene får konsesjon. I driftsfasen er det ingen konsekvenser for drikkevannskilden. I en MTA-plan skal Haugaland Kraft Magnetfelt
Mildrid Bønes Høgås og Eivind Vågslid Skjæveland har en hytte som ligger på fjellet Mennene på Stord, 74 meter i luftlinje vest for den eksisterende 300 kV-ledningen. Denne hytta vil bli berørt dersom ledningen bygges etter alternativ C4, som vil gå mellom 300 kV-ledningen og hytta. I sin høringsuttalelse til tilleggssøknaden er de også bekymret for magnetfeltnivået fra de to ledningene.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet - DSA (tidligere Statens strålevern) er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra DSA og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. Størrelsen på magnetfeltet avhenger av strømstyrken gjennom ledningen eller anlegget, avstanden til anlegget og hvordan flere feltkilder virker sammen. Magnetfelt øker med økt strømstyrke, avtar når avstanden til ledningen øker og varierer gjennom døgnet og i løpet av året. Magnetfelt trenger gjennom vanlige bygningsmaterialer og er derfor vanskelig å skjerme
Grenseverdien for magnetfelt fra strømnettet er 200 µT, og befolkningen vil normalt ikke bli eksponert for denne typen verdier. Forskning på magnetfelt fra kraftledninger har forsøkt å finne en
sammenheng mellom elektromagnetiske felt og helseeffekter. Det er ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for elektromagnetiske felt, så lenge verdiene er lavere enn
grenseverdien på 200 µT.
For å ta høyde for at det fortsatt eksisterer en liten vitenskapelig usikkerhet på området, skal det imidlertid ved etablering av nye kraftledninger ved eksisterende bygg vurderes tiltak som kan redusere magnetfeltet dersom det ved boliger, skoler eller barnehager overstiger 0,4 µT i årsgjennomsnitt.
Hytter regnes ikke som steder for varig opphold, og er derfor ikke omfattet av forvaltningsstrategien.
NVE vurderer at det ikke er nødvendig å gjøre tiltak for å begrense magnetfeltet, om trasé C4 velges.
Det er ingen boliger, skoler eller barnehager langs traseene som vil få gjennomsnittlig magnetfelt over 0,4 µT. Eksponering for magnetfelt vektlegges derfor ikke i valg av trasé.
Anleggsarbeid og adkomstveier
Flere av grunneierne viser til at de eier gårdsveier/skogsbilveier som Haugaland Kraft Nett potensielt vil bruke i anleggsarbeidet. Enkelte syns at bruken av veier ikke er godt nok beskrevet i søknaden om konsesjon/ekspropriasjon. Det blir også påpekt det forventes at Haugaland Kraft Nett vedlikeholder veiene, og reparerer de dersom den blir ødelagt.
NVE forutsetter at Haugaland Kraft Nett vedlikeholder og reparerer veier de skal bruke. De har ikke søkt om å anlegge permanente nye veier, så de legger opp til å benytte eksisterende eller anlegge midlertidige veier i anleggsfasen. NVE påpeker at ingen nye, midlertidige veier er beskrevet eller vist på kart i søknaden. Haugaland Kraft Nett kan derfor ikke få en eventuell ekspropriasjonstillatelse for dette, og dersom de ønsker å anlegge midlertidige anleggsveier må de inngå avtale med grunneiere.
Anleggstrafikk og bruk av veier skal beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan. Denne skal utarbeides i dialog med grunneiere, og må godkjennes av NVE før anleggsstart.
Luftfart
Ledningen vil ikke medføre vesentlige konsekvenser for luftfart. Dersom Haugaland Kraft Nett i detaljplanleggingen avdekker spenn som potensielt kan være merkepliktige, forutsetter vi at forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre følges.
Naturskade
Haugaland Kraft Nett skriver at alle traséalternativene vil gå gjennom områder som er definert som aktsomhetsområde for snøskred. De skriver også at de ikke har utfordringer med snøskred på dagens ledninger, og de vurderer at snøskredfaren er minimal og akseptabel. NVE er enig i dette.
Ledningen går også gjennom et område definert som aktsomhetsområde for jord- og flomskred.
Haugaland Kraft Nett anser risikoen som liten, og det er ikke registrert noen skred i området. For å unngå at den nye ledningen øker risikoen for skred i området foreslår de at all underskog (kratt, busker etc.) blir stående i de områdene som er vurdert som aktsomhetsområder. NVEs undersøkelser i NVE Atlas viser at det er mindre deler av de konsesjonssøkte traseene som går i nærheten av et
aktsomhetesområde for jord- og flomskred. Det kan imidlertid være fornuftig å sette igjen underskog for å ikke øke risikoen for skred og vi mener at en vurdering av behovet for dette skal omtales i miljø-, transport- og anleggsplanen.
Ledningen går også gjennom et område definert som aktsomhetsområde for steinsprang. Haugaland Kraft Nett anser risikoen som minimal, og viser til at det gjennom historien kun er registrert åtte steinsprang i nærheten av de omsøkte traseene.
NVE anser risikoen for naturskader på ledningen som liten, uavhengig av alternativ.
3.5 Oppsummering av konsekvensene og sammenlikning av de ulike traséalternativene Tysnes
På Tysnes er det kun søkt om ett traséalternativ. NVE mener generelt at konsekvensene av bygging av en ny ledning på Tysnes et små. Ledningen ligger ganske skjult i skogsterreng, med god
bakgrunnsdekning. Ledningen er lite synlig, og det er få eller ingen konsekvenser for friluftsliv eller naturmangfold. Ettersom eksisterende ledning som går langs vannet og i nærheten av boliger kan rives etter at den nye ledningen er bygget, mener vi at det omsøkte tiltaket totalt sett vil bidra til positiv endring i virkningene fra kraftledninger på Tysnes.
Stord
På Stord er det søkt om fire ulike traséalternativer – B, C1, C3a og C4. NVE vurderer at ingen av alternativene har store konsekvenser for friluftsliv og landskap, og det er heller ikke vesentlige visuelle virkninger.
Alternativ B er mest negativt for naturtyper og vegetasjon. Alle alternativene kan gi påvirkning på fugl, men alle C-alternativene påvirker i størst grad et registrert storfuglområde. NVE vurderer at konsekvensene for storfugl kan begrenses gjennom fuglemerking og tilpasning av tidspunkt for anleggsarbeidet.
Alternativ B, C1 og C3a påvirker skogsområder, og alternativ C4 vil være mest positivt for skogsdrift, da denne traseen stort sett går på fjellet, og derfor samlet vil frigi mest produktivt skogsareal.
Alternativ B går i eksisterende trasé og er det alternativet som i størst grad berører produktiv skog.
Dersom ledningen bygges etter et C-alternativ kan eksisterende trasé frigjøres, noe NVE mener er positivt.
Alternativ B, C og C3a har tilnærmet like investeringskostnader, mens alternativ C4 er ca. 5 millioner kroner dyrere. Selv om det kan være positivt å samle inngrep, mener NVE at nytten ved alternativ C4 ikke er så mye høyere enn alternativ C3a at det forsvarer ekstrakostnaden.
Den største ulempen ved alternativ C3a er en ny ca. 1,8 km lang trasé i et skogsområde hvor det ikke går en ledning i dag. Dette vil være negativ for grunneiere, men NVE mener denne ulempen er begrenset og ikke overstiger nytten ved traséalternativet.
NVE konkluderer derfor med at konsekvensene av ledningen er små uansett hvilket alternativ som velges, men etter en totalvurdering mener vi at det er mest samfunnsmessig rasjonelt å bygge ledningen etter alternativ C3a.
3.6 Vurdering av vilkår og behovet for avbøtende tiltak Miljø-, transport- og anleggsplan
Konsesjoner til nye kraftledninger gis med vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport, og anleggsplan (MTA-plan), som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Vi mener dette vil kunne bidra til at hensynet til blant annet naturmangfold og lokalmiljø kan ivaretas på en god måte under anleggsarbeidet. I denne planen skal Haugaland Kraft Nett blant annet beskrive gjennomføringen av anleggsarbeidet, og potensielle konsekvenser for rødlistede av arbeidet. Den skal også inneholde en plan for rivingen av eksisterende 66 kV-ledninger, og det skal omtales hvordan Haugaland Kraft Nett skal utvise spesiell varsomhet med tanke på hule eiker og Sjoalemyra naturreservat i forbindelse med rivingen.
Mastetype
Ledningen er omsøkt bygget med brune H-master i kompositt. Der hvor ledningen går i skogsterreng kan dette bidra til å dempe synligheten. På fjellet kan imidlertid grå master være mindre synlig. I tillegg vil alternativ C3a på fjellet gå parallelt med eksisterende 300 kV-ledning, som er bygget med grå stålmaster. Her kan det begrense de visuelle virkningene at ledningen bygges med grå master.
NVE mener derfor at Haugaland Kraft Nett bør gjøre en vurdering av om det er enkelte områder hvor det er mer hensiktsmessig å bygge ledningen med grå H-master i kompositt fremfor brune, og hva som eventuelt er ekstrakostnadene ved dette.
Vi vil gi konsesjon til å bygge ledningen med H-master i kompositt, og bygging av stålmaster i vinkelpunkter. Material- og fargevalg for enkeltmaster avgjøres i detaljprosjekteringen av ledningen.
En vurdering av fargevalg skal fremlegges for NVE før anleggsstart.
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har i dette notatet vurdert søknader om å få bygge en ny 132 kV kraftledning Langeland–Stord.
Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av fordeler og ulemper det omsøkte tiltaket har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til tiltak som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf.
energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv.). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger og konklusjon
Bakgrunnen for søknad om konsesjon og ekspropriasjon er at eksisterende ledninger på strekningen er gamle, og nærmer seg sin tekniske levetid. Det er derfor nødvendig å bygge ny ledning for å sikre strømforsyningen. NVE mener behovet for den nye ledningen er godt begrunnet.
Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på den traseen NVE mener totalt er mest samfunnsmessig rasjonell. For oversiktens skyld gis
oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 3 over.
Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad
Investeringskostnader Ca. 75 MNOK
Forsyningssikkerhet Sikrer forsyningen til Stord og Tysnes, da eksisterende ledninger er gamle.
Visuelle
virkninger/bebyggelse
Eksisterende ledning som går nær bebyggelse på Tysnes kan rives.
Ryddebeltet kan gi noen visuelle virkninger på avstand. Ledningen parallelt med eksisterende 300 kV gir begrensede visuelle virkninger.
Friluftsliv Vil ikke påvirke friluftslivet
vesentlig.
Kulturminner Ingen registrerte kulturminner nær
traseen Naturmangfold Eksisterende ledninger som berører
naturtyper og naturreservat kan rives.
Kan gi økt kollisjonsfare for storfugl på Stord.
