Bakgrunn for vedtak
132 kV Kjønnagard - Myrkdalen
Voss kommune i Hordaland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Voss Energi
Referanse 201605237-36
Dato 28. juni 2018
Notatnummer KN-notat 7/2017
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Simen Sørlie
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Voss Energi tillatelse til å bygge og drive en 11.5 km lang kraftledning dimensjonert for nominell spenning 132 kV mellom Kjønnagard
transformatorstasjon og Myrkdalen koblingsstasjon. Kraftledningen skal inntil videre driftes på 22 kV.
Traseen ligger i Voss kommune i Hordaland fylke. NVE gir samtidig Voss Energi samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av anleggene.
Hva gir NVE konsesjon til?
11,5 km lang 132 kV kraftledning fra Kjønnagard til Myrkdalen. Traseen følger et
kombinasjonsalternativ mellom I og II ved Kjønnagard og i 2B til Myrkdalen, som vist på kartet under.
Hvorfor gis det konsesjon til ny kraftledning?
NVE mener tiltaket er viktig for å legge til rette for en sikker og tilstrekkelig strømforsyning av Myrkdalen. NVE forventer en forbruksøkning i Myrkdalen i fremtiden som ikke kan forsynes via dagens ene 22 kV kraftledning. Voss Fjellandsby har planer om mange nye hytter i Myrkdalen og dagens ledning til Myrkdalen har ikke kapasitet til å forsyne mer enn det som forbrukes i dag.
Hva er virkningene av kraftledningen og hvordan kan disse reduseres?
NVE mener ledningen vil være godt synlig på enkelte delstrekninger fra viktige friluftsområder og bebyggelse og ledningen vil kunne medføre noe økt kollisjonsrisiko for fugl. Valg av trase gjør at et område attraktivt som hekkeområdet for rovfugl i liten grad berøres og at ledningen legges lengst mulig bort fra bebyggelse. Ledningen vil berøre en forekomst av gråor heggeskog. NVE har i konsesjonen satt vilkår til utformingen av ledningen og gjennomføringen av anleggsarbeidet for å redusere virkningene til et minimum.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 3
1 Søknaden ... 4
1.1 Traséalternativer og utforming av ny 132 kV-ledning ... 6
1.2 Tilleggssøknad om riggplasser og kombinasjonsalternativ ... 6
2 NVEs behandling av søknadene ... 6
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 6
2.1.1 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning ... 7
2.2 Innkomne merknader til søknaden ... 7
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 8
3.1 Vurdering av traseer som ikke er omsøkt ... 9
3.2 Behov, tekniske og økonomiske forhold ... 9
3.1.2 Teknisk økonomisk vurdering av alternative spenningsnivåer ... 11
3.3 Vurdering av miljø- og arealvirkninger ... 14
3.3.1 Arealbeslag og visuelle virkninger ... 14
3.3.2 Vurdering av kabel som alternativ til luftledning ... 16
3.3.3 Friluftsliv ... 25
3.3.4 Landbruk ... 25
3.3.5 Naturmangfold ... 26
3.3.6 Elektromagnetiske felt ... 31
3.3.7 Andre planer i området – Statens vegvesen... 32
3.3.8 Riggplasser ... 33
3.4 Anleggets utforming og avbøtende tiltak ... 33
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 35
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 36
4.2 NVEs vedtak... 37
5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 37
5.1 Hjemmel ... 37
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 37
5.3 Interesseavveining ... 38
5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 38
5.3.2 Vurdering av alternative løsninger ... 38
5.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 39
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 39
5.5 Forhåndstiltredelse ... 39
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 40
Vedlegg B – Sammenfatnng av høringsuttalelser ... 42
Vedlegg C – Sammenfatning av høringsuttalelser til tilleggsutredningen ... 48
1 Søknaden
I søknad av 30.9.2016 søker Voss Energi om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og
forhåndstiltredelse for en cirka 11,5 km lang kraftledning dimensjonert for 132 kV spenningsnivå mellom Kjønnagard og Myrkdalen transformatorstasjon. Voss Energi har søkt om 7 trasealternativer for fremføring av kraftledningen. Kraftledningen skal inntil videre driftes på 22 kV.
Bakgrunnen for søknaden er å opprettholde en stabil og sikker strømforsyning til Myrkdalen i Voss kommune. Myrkdalen er godt tilrettelagt for ski – og alpinturisme med hotell og mange
fritidsboliger/hytter. Lastuttaket i Myrkdalen er, når det forbrukes mest i vinterhalvåret, på cirka 5 MW. Myrkdalen forsynes i dag med en 22 kV ledning. Voss Fjellandsby har planer om
videreutvikling av skidestinasjonen og har skissert at lastuttaket i Myrkdalen i 2020 vil kunne bli cirka 9 – 10 MW. Voss Energi mener det er sannsynlig at det kan bli høyere enn anslagene fra Voss
Fjellandsby.
Det er ifølge søknaden ikke mulig å forsyne Myrkdalen med mer enn cirka 5- 6 MW via dagens 22 kV ledning, før spenningsforholdene blir for lave og nettkvaliteten blir for dårlig. Voss Energi ønsker å beholde 22 kV ledningen for å forsyne Myrkdalen med to kraftledninger og dermed kunne levere strøm ved feil på en av disse kraftledningene.
Det er nødvendig med høyspentanlegg i Kjønnagard transformatorstasjon og en nettstasjon i
Myrkdalen i forbindelse med ny kraftledning. Disse anleggene vil være på 22 kV og vil kunne bygges i medhold av Voss Energi sin områdekonsesjon med de prosesskravene som følger av denne. På sikt, når kraftledningen skal drives med høyere spenning enn 22 kV, må det søkes om konsesjon for nødvendig transformering i Myrkdalen. Arealet som planlegges for dette i Myrkdalen er planlagt og vist på kart i søknaden. I Kjønnagard transformatorstasjon er det satt av plass til et fremtidig 132 kV bryterfelt.
Figur 1: Oversiktskart over omsøkte traseer
1.1 Traséalternativer og utforming av ny 132 kV-ledning
Den 11,5 km lange kraftledningen planlegges bygget som H-master i kreosotimpregnert tre. Voss Energi har søkt om 7 trasealternativer på delstrekninger i rødt i figur 1, men har vurdert og utredet flere som de ikke søker om å bygge (vist i blått). Traseene går fra Kjønnagard transformatorstasjon, over åsen i nordvest og mot Vinjadalen. I Vinjadalen er det søkt om tre alternativer med navn I og II, som går på hver side av Vinjadalselva. Det tredje alternativet i dette området er en kombinasjon av disse to ved å følge alternativ II til Vinjaelva for så å gå vest for elven og krysse den som i alternativ I.
Dette alternativet er ikke presentert i den opprinnelige konsesjonssøknaden, men omsøkt i e-post/brev av 18.6.2018. Fra Klypet/Bidne går traseen mellom gården Finner og Vinjebygda før den føres nordvestover mot Øyaset på nordøstsiden av Myrkdalsvatnet. Fra Tryningahaugen og frem til Øyestølane/Helgeland er det søkt om tre alternativer med navn 2A, 2B og 3 som vist i figur 1.
Trasealternativ 2A og 2B går stort sett mellom tregrensen på Svolefjellet og rv 13 til Myrkdalen skisenter. Alternativ 3 går lenger opp på Svolefjellet og delvis over tregrensa. Fra Øyestølane og nordøstover mot Myrkdalen er det kun omsøkt ett alternativ som følger langs skogsveien på østsiden av Myrkdalen.
1.2 Tilleggssøknad om riggplasser og kombinasjonsalternativ
Voss Energi har i tilleggssøknad av 6.11.2017 søkt om anleggskonsesjon, oreigningsløyve og forhåndstiltredelse for tre riggplasser ved bygging av ny 132 kV kraftledning mellom Kjønnagard og Myrkdalen transformatorstasjon. Ifølge søknaden er det behov for de tre riggplassene uavhengig hvilket av de omsøkte traseene det eventuelt blir gitt konsesjon til. I e-post av 18.6.2018 har Voss Energi søkt om en justering av traseen med et alternativ som delvis følger alternativ II og delvis følger alternativ I. Det er ikke søkt om ekspropriasjonstillatelse for denne justeringen.
2 NVEs behandling av søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og
naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. NVE har i medhold av energiloven § 2-1 ikke sendt tilleggssøknad om kombinasjonsløsningen mellom
alternativ II og I ved Kjønnagard på høring på bakgrunn at vi mener tiltaket er godt nok opplyst ved at alternativ I og alternativ II har vært på offentlig høring. Voss Energi har minnelige avtaler med grunneiere og justeringen vurderes ikke å ha negative virkninger for andre private eller allmenne interesser.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV av
30.09.2016, ble sendt på høring 10.11.2016. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 21.12.2016. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Avisa Hordaland, en gang i Bergens Tidende og på avisa-hordalnad.no i en uke.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøte med Voss kommune 30.11.2016. Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig
informasjonsmøte om prosjektet den 30.11.2016 på Myrkdalen Hotell.
I løpet av de samme dagene som NVE avholdt kommune- og folkemøter i forbindelse med høring av konsesjonssøknad, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene.
2.1.1 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning
På bakgrunn av innspill under det offentlige møtet, innkomne merknader til søknaden og egne vurderinger, ba NVE i brev av 28.04.2017 om flere opplysninger i saken. NVE ba Voss Energi om å utrede og vurdere det som ble presentert som alternativ 4 i søknaden med trasé i Oppheimsdalen. I tillegg ba NVE om Voss Energis vurdering av effektutviklingen frem mot 2040. Voss Energi utredet alternative traseer i Oppheimsdalen. På bakgrunn av utredningen ønsket ikke Voss Energi å søke om å bygge kraftledning i Oppheimsdalen. Utredningen av alternativer i Oppheimsdalen og en
tilleggssøknad om tre riggplasser, ble sendt på høring den 9.11.2017 med frist for å komme med uttalelser satt til 6.12.2017.
2.2 Innkomne merknader til søknaden
NVE mottok totalt 26 høringsuttalelser til søknad om ny 132 kV kraftledning Kjønnagard -
Myrkdalen. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Voss Energi kommenterte uttalelsene i brev av 21.04.2017. Her følger en kort sammenfatning av uttalelsene.
Voss kommune anbefaler løsning 2B forbi kulturlandskapet på Ulvund. Kommunen mener alternativ II er bedre enn I av hensyn til et området med hekkende rovfugl, men ber NVE vurdere om
kraftledningen burde bygges som jordkabel fra Kjønnagard til Osen i Vinjadalen.
Fylkesmannen i Hordaland mener søknadens omtale av landskap og friluftsliv er mangelfull.
Fylkesmannen anbefaler alternativ 2A eller 2B fremfor alternativ 3. Fylkesmannen har lagt vekt på landskap og tall for tap av inngrepsfrie naturområder INON. Fylkesmannen støtter Voss Energi sin vurdering om at alternativ 4 ikke burde utredes mer detaljert.
Hordaland fylkeskommune vurderer trasealternativ 2B-II som det beste alternativet. Begrunnelsen er at alternativ 3 har større konflikt med friluftsliv og inngrep i områder uten tekniske inngrep i dag og 2A berører kulturlandskapet ved Ulvund. Fylkeskonservatoren viser til at det ikke er gjort
kulturminneregistrering av traseene jf. § 9 i kulturminnelova.
Uttalelser fra grunneiere, lokale interesseorganisasjoner og privatpersoner tar opp forskjellig forhold knyttet til egne interesser ved at de ikke ønsker en kraftledning i sitt område. Innspillene tar også opp temaer av mer allmenn karakter som innvirkning på naturmangfold og kulturlandskap. Det er kommet inn flest innspill om områdene ved Kjønnagard, Vinje og Ulvund. Det er flere som mener alternativ 4 burde vært utredet og at et trasealternativ i Oppheimsdalen er bedre enn de som Voss Energi har søkt om. Det er ingen uttalelser som mener det burde vært søkt om alternativ 1.
Høringsuttalelser til tilleggsutredningen
NVE mottok 66 høringsuttalelser til tilleggsutredningen om trasealternativer i Oppheimsdalen.
Uttalelsene er sammenfattet tematisk i vedlegg C. Voss Energi kommenterte uttalelsene i brev av 30.01.2018. I korte trekk går innspillene til utredningen ut på følgende:
Det er få av uttalelsene som ønsker en trasé i Oppheimsdalen, men enkelte peker på at alternativet er det mest kostnadseffektive.
Konklusjonen til Voss Energi i utredningen er at Oppheimsdalen i dag er relativt uberørt av tekniske inngrep. På bakgrunn av landskapsverdier og at det er et mye brukt turområde, ønsker ikke Voss Energi å bygge kraftledning i Oppheimsdalen. De fleste høringsuttalelsene støtter opp under denne konklusjonen og er sterkt imot inngrep i denne dalen. Mange av innspillene forteller om bruken av Oppheimsdalen som turområdet sommer som vinter. Flere trekker frem at det er aktiv stølsdrift og at området er i nærheten av Verdensarvområdet ved Nærøyfjorden. Grunneiere i Oppheimsdalen ønsker ikke kraftledning i denne dalen og mener behovet for strøm i Myrkdalen bør løses med en
kraftledningen i Myrkdalen. Enkelte grunneiere mener mastene vil føre til ulempe og avgrensning for gårdsdriften og til eventuelle hytteutbygginger i Oppheimsdalen. Flere er bekymret for at en
kraftledning i Oppheimsdalen skal forstyrre trekkruter og hindre villreinen fra å bruke dalen. Det er flere som mener det er stor rasfare som kan skape problemer for kraftledningen.
Voss kommune er imot en trasé i Oppheimsdalen og trekker frem sterke friluftsinteresser og fine intakte stølsmiljø. Kommunen mener det utredete alternativ 4 går uheldig nært Sundsvålselva, en del av det verna Vossovassdraget. I høringsuttalelsen til tilleggsutredningen foreslår Voss kommune en justering av traseen i opprinnelig konsesjonssøknad. På strekningen mellom Kjønnagard og Vinje foreslår Voss kommune en løsning der kraftledningen følger alternativ II fra Kjønnagard til Vinjaelven ved utløpet av Oppheimsvatnet. Kommunen mener at traseen bør gå mot vest slik at den møter
alternativ I og følger denne videre mot Vinje. Voss Energi har valgt å søke om dette alternativet og dette er vurdert av NVE i kapitel 3.
Fylkesmannen i Hordaland mener konflikten med natur- og kulturminneverdier i Oppheimsdalen knyttet til landskap, friluftsliv og kulturmiljø, er større enn i Myrkdalen.
Voss Energi kommenterer i hovedsak at det er en teknisk og økonomisk god løsning å forsyne Myrkdalen med strøm via en kraftledning i Oppheimsdalen. Økonomisk er imidlertid forskjellen marginal etter Voss Energis vurdering. Voss Energi ønsker ikke å bygge en kraftledning i
Oppheimsdalen fordi de mener konflikt med uberørt natur, landskap og friluftsområder er større her.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne
merknader. Først gjøres en vurdering av traseer som ikke er omsøkt før det gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø vurdert. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene
naturmangfold og en vurdering av ikke omsøkte alternativer. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av traseer som ikke er omsøkt
I konsesjonssøknaden presenteres et trasealternativ 1 som Voss Energi ikke søker om å bygge.
Begrunnelsen er at det går gjennom et området som er definert som et helhetlig kulturlandskap med blant annet gården Ulvund. Her drives det aktivt med slått og sauebeite og eierne prøver å holde området i hevd slik det har blitt gjort tidligere. Under høringen av søknaden var det flere som uttalte at de var enige i Voss Energi sin vurdering å ikke omsøke dette alternativet.
I konsesjonssøknaden presenteres også et alternativ 4 med trase i Oppheimsdalen. Dette ble ifølge søknaden forkastet og ikke utredet eller omsøkt fordi området er benyttet mye til friluftsliv og at deler av området er et urørt stølsområdet med minimale naturinngrep fra før.
Under høringen av søknaden var det flere som utalte at de var enige i Voss Energi sin vurdering om å ikke utrede alternativet. NVE mottok samtidig flere høringsuttalelser som mener at en trasé i Oppheimsdalen er bedre enn de omsøkte og som etterlyste en utredning av alternativet. På bakgrunn av høringsuttalelser og egne vurderinger, ba NVE om at Voss Energi skulle utrede alternativ i Oppheimsdalen på linje med alternativ 2 og 3 og eventuelt omsøke det. Voss Energi konkluderer i tilleggsutredningen at de ikke ønsker å søke om å bygge kraftledning i Oppheimsdalen. Alternativet er ifølge Voss Energi en like god teknisk og økonomisk løsning som de omsøkte, men Voss Energi mener det er et dårligere alternativ av hensyn til landskap og friluftsliv.
NVE mottok 66 høringsuttalelser i forbindelse med høring av tilleggsutredningen. NVE mener at alternative traseer i Oppheimsdalen er godt nok utredet med Voss Energi sin tilleggsutredning av 6.11.2017. NVE konstaterer at motstanden mot en trasé gjennom Oppheimsdalen er betydelig. Både kommunale og regionale myndigheter mener dette alternativet vil medføre høyere konfliktnivå enn de omsøkte alternativene. NVE mener at innspillene er godt underbygget med argumenter for at dette vil gi betydelig ulemper, spesielt for friluftlivsinteresser og kulturmiljø. Vi mener det er grunnlag for å mene at denne traseen totalt sett vil ha flere ulemper for natur og nærmiljø, enn de omsøkte traseene.
Med bakgrunn i konsesjonssøknaden og tilleggsutredningen sammen med innkomne høringsuttalelser, konkluderer NVE med at det finnes bedre alternativer enn å bygge kraftledning i Oppheimsdalen.
NVE har derfor ikke sett grunnlag for å be Voss Energi om omsøke den vurderte traseen i Oppheimsdalen og denne traseen vil ikke bli vurdert videre i dette notatet.
3.2 Behov, tekniske og økonomiske forhold
I dette kapittelet vil NVE vurdere behovet for omsøkte tiltak. Det gjøres først en vurdering av samfunnet sitt behov for strøm og en robust infrastruktur, deretter vurderes det konkrete behovet som utløser Voss Energi sin søknad om ny 132 kV Kjønnagard – Myrkdalen. Videre vurderes de tekniske utformingene av omsøkt kraftledning og alternative spenningsnivå.
I Norge er forsyningssikkerheten i stor grad knyttet til kraftsystemets evne til å kontinuerlig levere strøm til sluttbruker. I motsetning til de fleste andre varer som kjøpes og selges, så kan ikke strøm lagres. Den strømmen som sluttbruker etterspør, må produseres et eller annet sted i akkurat det samme sekundet som den brukes. Det gir noen utfordringer, både for produsenten av strøm og for
overføringen av strøm fra produsentene til forbrukerne. Strømforbruket varierer over døgnet, året og mellom år. Grunnlaget for fornybar kraft varierer med blant annet nedbør og vind, men ikke likt med forbruksprofilene. Kraftsystemet må være i stand til å håndtere variasjonene og vi skiller mellom behovene for effekt og energi. Med energisikkerhet mener vi at det er nok tilgang til kraftproduksjon for eksempel i løpet av et år. Med effektsikkerhet mener vi at kraftsystemet kan produsere nok og ikke
minst overføre nok kraft i kraftledninger til å dekke etterspørselen til enhver tid uten vesentlige avbrudd eller begrensninger. Det betyr at når alle skal bruke mye strøm samtidig må kraftledningene som skal forsyne et området kunne overføre nok strøm. I Myrkdalen vil det typisk være
etterspørselstopper om vinteren når det er kaldt og det er fullt på hotell og i hytter samtidig som skianlegget er i drift. Det tar tid å bygge kraftledninger og derfor planlegges de for å kunne dekke slike etterspørselstopper også i fremtiden med den veksten som forventes i forbruket.
Et annet aspekt ved forsyningssikkerhet er kraftsystemets evne til å håndtere ekstraordinære hendelser.
Bedre forsyningssikkerhet i kraftsystemet kan oppnås ved å bygge nye anlegg som gir økt
reservekapasitet til flere punkter i nettet, eller vedlikehold og reinvesteringer av eksisterende nett og produksjonsanlegg som reduserer sannsynligheten for feil. En gradvis økning i forbruket uten at det gjøres nettforsterkninger, vil over tid kunne gi svekket forsyningssikkerhet, og øke sårbarheten ved feil i nettet.
Tiltaket er begrunnet i forbruksøkning i Myrkdalen som følge av videreutvikling av Myrkdalen Fjellandsby. Det oppgis i konsesjonssøknaden at maksimalt effektforbruk i Myrkdalen per 2016 er på ca. 5 MW, men at dette vil stige kraftig. Myrkdalen blir i dag forsynt via en 22 kV forbindelse fra Kjønnagard. Basert på analyser utført av Jøsok Prosjekt, mener Voss Energi at dagens 22 kV
forsyning har nærmest nådd sin begrensning. Ved lastuttak over 5-6 MW i Myrkdalen, vil man ifølge Voss Energi, få problemer med spenningskvaliteten. Reiseliv Vest-Norges høringsuttalelse oppgir at det har vært flere vinterdager de siste årene hvor det har vært nødvendig med utkoblinger.
Reiseliv Vest-Norges høringsuttalelse oppgir at det er bygd ut ca. 700 fritidsboenheter i Myrkdalen og at Myrkdalen Fjellandsby har godkjente planer og grunnavtaler for ytterliggere 3000 fritidsboenheter.
Det er da planlagt en utbyggingstakt på 40-50 fritidsboenheter per år. Reiseliv Vest-Norge oppgir også at denne utbyggingstakten sannsynligvis vil øke til nærmere 100 fritidsboenheter per år.
Voss Energi har tidligere blitt overlevert en overordnet plan og utbyggingshastighet for årene 2012 til 2020 fra Myrkdalen Fjellandsby. Voss Energi har estimert at effektforbruket vil kunne stige til ca. 9- 10 MW innen 2020 og sannsynligvis enda høyere. I 2040 har Voss Energi estimert at effektbehovet vil være rundt 30 MW. Til sammenligning ble det i konsesjonssøknad for 132 kV kraftledningen mellom Urdland – Kjønnagard fra 2012, oppgitt at effektbehovet i Myrkdalen sannsynligvis vil utgjøre rundt 25 MW i 2042.
Voss Energis effektprognose tar utgangspunkt i at effektbehovet for nye leiligheter og hytter holdes fast gjennom hele analyseperioden. Man kan også se for seg at nye hytter vil bli mer energieffektive enn dagens standard, noe som indikerer et lavere energi- og effektbehov. På den andre siden kan utbredt bruk av elbiler, gjennomstrømsvarmere og andre effektkrevende produkter kunne gi en stor økning i effektbehovet. NVE mener derfor at det ikke er usannsynlig at effektbehovet for hytter vil holde seg på dagens nivå.
NVE mener at forbruket i Myrkdalen vil øke utover dagens forbruk på 5 MW. Det er imidlertid usikkert hvor stor denne økningen vil være fremover, men mye tyder på at det kan bli en betydelig økning. NVE mener det ikke er kapasitet til å knytte til nytt forbruk i dagens nett og det vil være behov for nettforsterkninger. Ettersom Myrkdalen ligger i enden av 22 kV radial (med tilnærmet ingen reserve), mener NVE at ytterliggere en kraftledning inn til Myrkdalen er nødvendig.
3.1.2 Teknisk økonomisk vurdering av alternative spenningsnivåer
I konsesjonssøknaden er det kun omsøkt et systemtekniskalternativ med ulike trasévalg. NVE har allikevel valgt å undersøke alternative systemtiltak med 50 kV ledning og 22 kV ledning som gir følgende alternativ:
0-alternativet
Ifølge Voss Energi er nullalternativet ikke aktuelt da det ikke finnes nettkapasitet i dagens 22 kV nett for å kunne opprettholde en god og sikker strømforsyning til Myrkdalen. NVE har gjennomført lastflytsimuleringer i NetBas som bekrefter at dagens 22 kV er utilstrekkelig for lastøkning utover dagens forbruksnivå. Et nullalternativ vil ikke kunne oppfylle tilknytningsplikten etter energiloven og er ikke utredet videre.
Konsesjonssøkt tiltak 132 kV
Konsesjonssøkt tiltak innebærer ny 132 kV kraftledning mellom Kjønnagard og Myrkdalen på 11,5 km. I første omgang vil planlagt ny 132 kV ledning bli driftet på 22 kV og tiltaket krever da utvidelse av 22 kV anlegg i Kjønnagard og Myrkdalen. På sikt er det planlagt at spenningen heves til 132 kV. I konsesjonssøknaden er det antatt at dette skjer i 2028. Dette vil da kreve at det etableres en ny 132/22 kV transformatorstasjon i Myrkdalen.
Alternativt tiltak 50 kV
NVE har vurdert et alternativt tiltak hvor det bygges en ny 50 kV ledning istedenfor omsøkt 132 kV ledning. Dette tiltaket krever at det etableres ny 50/11 kV trafostasjon i Myrkdalen i dag sammen med bygging av ledningen fordi denne ledningen ikke har kapasitet nok med drift på 22 kV.
Alternativt tiltak 22 kV
NVE har vurdert et alternativt tiltak hvor det bygges en ny 22 kV ledning istedenfor omsøkt 132 kV ledning. Dette vil kun kreve utvidelse av 22 kV anlegg i Kjønnagard og Myrkdalen. Dagens
transformator i Kjønnagard er stor nok til å håndtere en fremtidig lastøkning i Myrkdalen.
Forenklet samfunnsøkonomisk vurdering
NVE har gjennomført egne økonomiske beregninger av disse alternativene. Kostnadsoverslagene er basert på Voss Energis konsesjonssøknad med 2016-priser. Videre er det benyttet en analyseperiode på 40 år og en kalkulasjonsrente på 4 %. NVE har lagt til grunn kostnader for alternativ 2AI som er det dyreste alternativet, men kostnadsdifferansen mellom de ulike omsøkte traséløsningene er cirka 1 MNOK. Alternativ traseer i Oppheimsdalen har lavere kostnader men ikke av en størrelse som er avgjørende for valg av trasealternativ.
Investeringskostnader, drift og vedlikehold
Voss Energis estimater for investeringskostnadene ligger noe over NVEs egne tall, men synes fornuftige og NVE har valgt å bruke disse tallene videre. Voss Energis kostnadsoverslag inkluderer ikke kostnadene for ny stasjon og ny trafo i Myrkdalen som er nødvendig ved en overgang til 132 kV eller 50 kV driftsspenning. NVE har anslått investeringskostnadene ved ny stasjon og transformator til 9,7 MNOK ved 132 kV og 9,0 MNOK ved 50 kV. Det er samtidig antatt at denne investeringen gjøres ti år etter at ledningen er bygget. Kostnadsreduksjonen ved å bygge 50 kV eller 22 kV ledning er anslått basert på NVEs egne kostnadstabeller. Årlige drift og vedlikeholdskostnader anslås til 1,5 % av investeringskostnaden som oppgitt i konsesjonssøknad.
Taps- og avbruddskostnader
Tapskostnadene har blitt estimert ved hjelp av lastflytanalyser i NetBas og NVEs prisbane for basisscenarioet. Det er da antatt, som i konsesjonssøknaden, at lasten i Myrkdalen er 7,2 MW de første 8 årene etter at ledningen bygges.Tapskostnadene er lavere i det konsesjonssøkte tiltaket uansett hvor mye effektuttak som legges til grunn i Myrkdalen. Tapskostnadene øker relativt mer i 50 kV og 22 kV alternativet enn i konsesjonssøkt alternativ ved høyt effektuttak i Myrkdalen. Avbruddskostnader er vurdert til å være tilnærmet identisk for alternativene.
Alternativt tiltak 22 kV kan ikke håndtere planlagt lastøkning i Myrkdalen
Det alternative tiltaket med ny 22 kV kommer klart best ut kostnadsmessig. Lastflytsimuleringer viser derimot at man vil kunne få spenningsproblemer når lasten i Myrkdalen nærmer seg rundt 12 MW, selv ved økt ledningsdimensjon. Som vist i figur 2, kan forbruket i Myrkdalen nærme seg denne grensen allerede rundt 2021 ifølge Voss Energis prognoser. Ved bruk av kondensatorbatterier kan muligens spenningen holdes innenfor grensene ytterligere noen år, men før eller senere vil 22 kV ledningen være utilstrekkelig. Det vil da være nødvendig å bygge en ny 50 kV eller 132 kV
kraftledning for å forsyne det økte forbruket, og 22 kV ledningen vil ikke lenger være nødvendig. Tatt i betraktning at kraftledninger har en levetid på godt over 40 år, mener NVE ett alternativ med en 22 kV løsning er lite fremtidsrettet.
Figur 2: Målt og prognosert effektbehov for Myrkdalen sammenlignet med overføringsgrense ved 22 kV
Alternativt tiltak 50 kV er lite fremtidsrettet
Det alternative tiltaket med 50 kV har noe lavere kostnader sammenlignet med det konsesjonssøkte tiltaket. Ifølge KSUen planlegges kraftledningen Voss – Urdland fornyet mellom 2020-2025 og det vil da tilrettelegges for 132 kV. Det vil da være tilrettelagt for 132 kV på hele strekningen Voss- Urdland – Kjønnagard. Samtidig skal hele 50 kV nettet i Vaksdal og Hardanger skiftes ut til 132 kV på sikt, slik at det vil være 132 kV driftsspenning i hele området. Det vil da være svært lite fremtidsrettet å bygge 50 kV fremfor 132 kV.
0 5 10 15 20 25 30 35
2011 2016 2021 2026 2031 2036 2041
Effektbehov [MW]
År
Målt lastuttak Voss Energis effektprognose Overføringsgrense ved 22 kV
Konklusjon tekniske og økonomiske forhold
NVE mener at det konsesjonssøkte spenningsnivået er det beste alternativet for å kunne møte planene om økt forbruk i Myrkdalen. De alternative løsningene vil ikke kunne forsyne det forventede forbruket og omsøkt løsning er samtidig fremtidsrettet med mulighet for oppgradering til 132 kV spenningsnivå i hele nettområdet.
Dersom det skulle vise seg at forbruket ikke øker som planlagt og kan forsynes via 22 kV, vil man med konsesjonssøkt tiltak ha overinvestert rundt 17 MNOK. NVE mener at det er sannsynliggjort at forbruket vil bli vesentlig, og vi mener at opsjonsverdien av å tilrettelegge for økt forbruk utover 10- 12 MW mer enn oppveier denne mulige merkostnaden.
I dag er Myrkdalen forsynt fra Kjønnagard med en 22 kV BLX-linje med tverrsnitt 99 mm2. Den nye kraftledningen er planlagt bygget med FeAl 185 og dimensjoneres for 132 kV. Kraftledningen har en maksimal overføringskapasitet på omtrent 220 MW ved 132kV driftsspenning, men vil være lavere ved 50 kV og 22 kV driftsspenning. NVE mener at tverrsnittet kan være noe overdimensjonert for å forsyne kun Myrkdalen. Til sammenligning er kraftledningen mellom Urdland og Kjønnagard bygget med FeAl 125.
Fordelen med et stort tverrsnitt på Kjønnagard-Myrkdalen er at dette gjør det mulig å drifte ledningen på 22 kV noen år ekstra før det vil være nødvendig med en spenningsoppgradering til enten 50 kV eller 132 kV. Større tverrsnitt vil gi ledningen høyere kapasitet gitt spenningsnivå. I planene skal det bygges ut cirka 100 hytter i året i Myrkdalen. Med denne økende etterspørselen vil et større
ledertverrsnitt dermed kunne utsette byggingen av en ny (132)50/22 kV transformatorstasjon i Myrkdalen og gi en kapitalgevinst. Samtidig vil det være relativt små kostnadsreduksjoner ved redusert ledertverrsnitt. NVE mener dette samlet gjør at valgt tverrsnitt er fornuftig.
Gjennomgående jordline
NVE har 9. januar 2018 mottatt e-post av Voss Energi om at de ønsker å bygge gjennomgående jordline med OPGW. Etter NVEs vurdering bør Kjønnagard-Myrkdalen bygges med gjennomgående jordline eller bygges tilrettelagt for at gjennomgående jordline kan monteres i etterkant. Ifølge KSUen er det planlagt en overgang fra 50 kV til 132 kV i hele området. Det vil da være naturlig at området driftes galvanisk sammenkoblet med BKKs eksisterende 132 kV-nett som er lavohmig jordet. NVE mener derfor det er sannsynlig at Kjønnagard-Myrkdalen kan bli driftet lavohmig jordet ved en oppgradering til 132 kV. Dette vil gi betydelig høyere jordfeilstrømmer og det er da viktig med gjennomgående jordline for å ha kontroll på feilstrømmene.
3.3 Vurdering av miljø- og arealvirkninger
Figur 3: Omsøkte alternativer
3.3.1 Arealbeslag og visuelle virkninger
Utgangspunktet for vurdering av visuelle virkninger er hvordan tiltaket innvirker på landskapet.
Synligheten av en kraftledning avhenger av hvilken landskapstype den går igjennom, hvordan omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor folk ferdes. Det vil gjennom en ledningstrase variere hvor synlig ledningen blir og hvor mange som ser den. Vurderingene av en kraftledning med hensyn til landskap og visuelle virkninger vil dermed variere langs traseen. Betydningen av denne kraftledningen for friluftsliv og kulturminner er i hovedsak knyttet til visuelle virkninger, dvs, i hvilken grad ledningen er synlig og hvordan den oppleves i og fra brukte friluftsområder og kulturminneområder, og i liten grad til direkte
arealbrukskonflikter. Virkningene for friluftsliv og kulturminner vurderes derfor i dette delkapittelet om visuelle virkninger. Det er ingen automatisk fredete kulturminner langs noen av de vurderte trasealternativene og det er derfor ikke noen videre vurderinger av dette. NVE minner imidlertid om krav om § 9 undersøkelser i lov om kulturminner ved en eventuell bygging av kraftledningen.
NVE har delt traseen i to underkapitler der vi vurderer arealbeslag og visuelle virkninger for
kraftledningen fra Kjønnagard til Øyaset med alternativene I og II og et kombinasjonsalternativ. I det neste underkapittel er kraftledningen vurdert fra Øyaset til Myrkdalen med alternativene 2A, 2B og 3.
Det er viktig å understreke at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad vil være subjektiv. For noen mennesker vil en kraftledning oppleves sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger.
Ofte oppleves denne typen inngrep som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har vennet seg til det. I beskrivelsen av visuelle virkninger må det derfor skilles mellom synligheten av anlegget og opplevelsen av det som et landskapselement.
NVE mener H-masten som Voss Energi søker om er en god estetisk løsning i landskapet som kraftledningen planlegges i. H-masten planlegges med trestolper som passer spesielt godt i de områdene det er skog langs traseen. I hovedsak er det søkt om å bygge med denne mastetypen, men i vinkelpunkt er det behov for en litt annen utforming fordi det blir større belastning på mastene. Dette må løses enten med tykkere stolpetømmer/flere mastebein og/eller bardunering. Dette medfører at vinkelpunkter ofte blir mer synlig ved at de er har kraftigere konstruksjon. Normal spennlengde er 200-250 m og mastehøyde er vanligvis 12-18 m (snitt 14-16). I e-post, brev av 15.5.2018 stadfester Voss Energi at de vil bygge kraftledningen med gjennomgående jordlinje med OPGW. Den
gjennomgående jordlinen vil være underliggende med unntak av innføring til stasjonene der den vil være overliggende. Ved overliggende (toppline), er det mastetype c under som er den aktuelle mastetypen.
Figur 4: Mastetyper
132 kV kraftledninger legger beslag på en del areal ved at det er nødvendig med et rettighetsbelte langs ledningstraseen. Innenfor rettighetsbeltet er det forbudt å føre opp viktige bygninger og ledningseier har rett til å rydde skog for å sikre ledningen mot trefall. For enkelte områder kan
ryddebeltet gi større visuell virkning enn selve kraftledningen. Voss Energi søker om et rettighetsbeltet for ny 132 kV ledning mellom Kjønnagard og Myrkdalen på 29 meter, eller 10 meter til hver side fra hver ytterfase på ledningene. Tabell 1 viser hvor mye areal som blir båndlagt for de ulike omsøkte alternativene. Alle traseene er mellom 11-12 km lange.
Tabell 1: Båndlagt areal
3.3.2 Vurdering av kabel som alternativ til luftledning
NVE har mottatt høringsinnspill fra flere som mener det bør vurderes om kraftledningen skal bygges som jordkabel på deler av strekningen. Forslagene begrunnes med at en kraftledning forringer kulturlandskap og kulturmiljø ved Kjønnagard og Ulvund. I tillegg er det noen som er bekymret for elektromagnetisk felt ved boligfelt på Framnesli.
Nasjonale føringer for kabel som alternativ til luftledning
Forvaltningsstrategien for kabling av kraftledninger er beskrevet i Meld. St. nr. 14 (2011–2012)
«Nettmeldingen», som er behandlet av Stortinget. Den gjelder for slike anlegg i hele landet, og likebehandling er et viktig hensyn i forvaltningen.
Regjeringen har i nettmeldingen presisert kriteriene for når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regionalnettet (66 og 132 kV) skal bygges som luftledning:
«luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter
luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster
kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville ha vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø
kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere
spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen
kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn».
Bakgrunnen for forvaltningsstrategien er i hovedsak at kabling er betydelig mer kostnadskrevende enn å bygge luftledning, og at det ikke skal bygges anlegg som påfører brukerne av kraftnettet større kostnader enn nødvendig. Kabelanlegg er dyrere i innkjøp enn luftledninger og krever graving eller kostbar sprenging av grøft. For 132 kV-ledninger er kabling i størrelsesorden 4–5 ganger dyrere som tommelfingerregel. I tillegg kan kabel gi beredskapsmessige utfordringer, da feil på kabelanlegg vanligvis tar betydelig lengre tid å finne og rette enn feil på luftledninger.
Forvaltningsstrategien forutsetter også at løsningen må være akseptabel ut fra andre hensyn, og dette vil eksempelvis være hensynet til forsyningssikkerhet og teknisk gjennomførbarhet, i tillegg til virkninger for natur og miljø. Dersom ledningen var planlagt som en del av det maskede nettet, ville vurdering i all hovedsak vært knyttet til om «luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster».
Miljøgevinstene skal i hovedsak være knyttet til visuelle gevinster.
En luftledning som omsøkt, vil bli synlig i landskapet. NVE mener imidlertid de visuelle virkningene er moderate, se vurdering i kapitel 3 om visuelle virkninger av kraftledningen. Etter en vurdering av kabel som alternativ til luftledning og med utgangspunkt i gjeldende kablingspolicy, konkluderer NVE at kabel ikke vil gi gevinster for bomiljø, nærfriluftsområder eller miljø som kan forsvare
merkostnadene ved kabling på dette spenningsnivået. Det er en dårlig teknisk løsning med innskutt kabel, det vil si kabel på en kortere del av strekningen mellom Kjønnagard og Myrkdalen, for eksempel ved Ulvund. NVE mener derfor det er fornuftig at Voss Energi ikke har søkt om kabelalternativ. NVE ser ikke grunnlag for å pålegge Voss Energi å utrede kabling på dette spenningsnivået på denne strekningen.
Vurdering av visuelle virkninger på delstrekningen fra Kjønnagard transformatorstasjon til Øyaset
Figur 5: Alternative traseer Kjønnagard til Øyaset
Alternativ I
Kraftledningen planlegges ut fra Kjønnagard transformatorstasjon i parallell med eksisterende kraftledning Urdland-Kjønnagard. Traseen knekker nordvest og opp i åssiden vest for Kjønnagard.
Videre herfra har Voss Energi omsøkt to delalternativer med romertall I og II som i hovedsak går på hver sin side av Vinjadalselva og E16 vist i figur 5 over. Både alternativ I og alternativ II krysser
turstien Oppheim-Lemme i starten. Ryddebeltet til alternativ I vil i tillegg direkte berøre cirka 100 meter av en tursti som er en avstikker fra Oppheim-Lemme turstien. Kraftledningen er her så tett på stien at den oppleves som et naturinngrep i et ellers uberørt området. Der alternativ I går vest for Vinjaelva følger den en tidligere trase til en 15 kV kraftledning. 15 kV kraftledningen har tidligere gått fra Vinjaelva vannkraftverk. Ledningen er fjernet, men spor av ryddebeltet er synlig i dag. I alternativ I planlegges det at kraftledningen skal krysse Vinjaelva og E16 rett nord for kraftverket. Dette er i et området uten boliger og et lite brukt friluftsområdet. NVE mener en kraftledning som følger alternativ I vil ha akseptable visuelle virkninger.
Alternativ II
Figur 6: Bildet fra Vassrondvegen og vestover, alternativ II med rød strek
Alternativ II vil bli mer synlig fra Øyjordi enn alternativ I fordi alternativ II går tett opptil og i forkant av en eksisterende mobilsende-mast og med det gå tettere på husene ved Kjønnagard. Kraftledningen i alternativ II vil gå cirka som vist med rød strek i figur 6. Det er flere store trær i området som etter NVEs vurdering vil bidra til at kraftledningen blir mindre synlig fra bebyggelsen. Som følge av at mastene er av tre er det etter NVEs syn ingen hensikt å kamuflere stolpene. Traversene planlegges i stål og om disse er blanke kan traversene være det mest synlige i dette skogslandskapet. Med tiden vil traversene bli mattere, og mørkere traverser vil etter NVEs syn redusere de visuelle virkningene. I kapittel om avbøtende tiltak vurderer NVE kamuflerende tiltak for kraftledningen. NVE har mottatt innspill av beboere ved Framnesli som utrykker bekymring for visuelle virkninger i alternativ II.
Beboere skriver at dette vil legge begrensninger for utvikling av boligfeltet. Alternativ II vil direkte berøre etablerte utfartsveier/turstier vestover mot Fjellet-Brileset-Vinje ved at kraftledningen krysser stiene. Kraftledningen vil i dette området ikke endre på turstiene, men ledningen vil være synlig fra områder som i dag ikke har kraftledning.
Kombinasjonsalternativ (I og II)
Figur 7: Kombinasjonsalternativet
Voss kommune har i sin høringsuttalelse skissert et kombinasjonsalternativ som Voss Energi har valgt å søke om i e-post/brev av 19.6.2018. Alternativet følger alternativ II mot utløpet av Oppheimsvatnet.
Kraftledningen vil gå over åskanten som vist i figur 6 før den knekker vest ved elva. Kraftledningen følger så alternativ I med kryssing av Vinjaelva og E16. Bakgrunnen for at alternativet ble foreslått av kommunen var å ta hensyn til hekkende rovfugl, se vurderinger av naturmangfold i kapittel 3.3.5, og samtidig unngå nærføring til boligfeltet på Framnesli. Alternativet går i samme trase som II øst for mobilsender-masten og vil dermed unngå de visuelle virkningene alternativ I har for turstien sørvest for denne masten. Sammenliknet med alternativ II, vil alternativet gå vest over åsen etter å ha passert mobilsendemasten. Dette vil etter NVEs vurdering gi færre visuelle virkninger for boliger på
Kjønnagard enn i alternativ II. Kombinasjonsalternativet unngår en trasé på Høgåsen som flere
høringsparter ikke ønsker. Kraftledningen følger i traseen der en 15 kV kraftledning gikk tidligere. Det er sannsynligvis behov for en ekstra vinkelmast i dette alternativet nede ved Vinjaelven. I figur 8 er det forsøkt å vise cirka hvor kraftledningen kommer ned (bildet er fra googlemaps og
mobilsendemasten er fjernet). Kraftledningen vil som følge av justeringen, være synlig fra veien, men ikke fra flere boliger. NVE mener de visuelle virkningene knyttet til kombinasjonsløsningen er de samme som første delstrekning av alternativ II.
Figur 8: Kombinasjonsalternativet med rød strek i Vinjadalen
NVE konkluderer at for temaet visuelle virkninger er alternativ I det beste og at et
kombinasjonsalternativ som delvis følger alternativ II og I er nest best. Alternativ II vurderes som dårligst på grunn av virkningene fra boliger på Kjønnagard/Øyjordi og boligfelt på Framnesli sammen med turstiene vestover mot Fjellet/Bidne.
Fra Klypet/Bidne frem til Øyaset er det ifølge søknaden, ingen gode alternative traseer og kun et alternativ omsøkes. Kraftledningen planlegges i åssiden mellom gården Finne og Vinjebygda før den føres nordvestover mot Øyaset på nordøstsiden av Myrkdalsvatnet. Etter NVEs vurdering har Voss Energi her funnet en akseptabel trase for å unngå ras. NVE mener den omsøkte kraftledningen vil bli synlig fra Vinjebygda ved Joker og kirken, men den har god avstand fra bygda og vil i hovedsak være skjult av skogen i dette området. Etter NVEs syn vil kraftledningen ikke oppleves som et dominerende landskapselement og vurderes å ha lite visuelle virkninger fra Vinje.
Vurderinger av visuelle virkninger for delstrekningen Øyaset – Myrkdalen
Figur 9: Alternative traseer 2A, 2B og 3
Kraftledningstraseen krysser veien opp til Øyaset og går over Kjerringhaugen og på oversiden av Øyafossen. Her planlegges traseen i et mer åpent landskap som illustrert i figur 10 fra
Øyaset/Ulvundstølen. Etter NVEs vurdering vil kraftledningen her bli synlig fra et mye brukt
turområdet i tilknytning til Ulvundstølene og Øyaset og fra stølene ved Vinjahaugen. Voss Energi har forsøkt å unngå de mest åpne landskapene ved å holde traseen vest for Tryningahaugen slik at
kraftledningen kan skjules delvis av skog. Dette er et meget bratt området og bilveien inn Myrkdalen er lagt i tunnel på grunn av rasfare.
Figur 10: Bildet tatt fra Øyaset/Ulvundstølen og illustrerer det åpne landskapet i området. Traseen går i granskogen i bildet.
Alternativ 2 (A og B) følger videre på nedsiden av nederste Ulvundstølen der alternativ 3 går høyere opp mot Svolefjellet mellom nederste og Øverste Ulvundstølen. NVE mener de visuelle virkningene i dette området er knyttet til om kraftledningen er synlig fra turstiene og området knyttet til stølene.
Etter NVEs vurdering er det mindre visuelle virkninger der kraftledningen går lavere ned i terrenget som i alternativ 2 enn i 3.NVE mener H-masten i tre passer spesielt godt i skog og i vurderingen av de visuelle virkningene legger NVE vekt på at alternativ 2B går i et skogsområdet der alternativ 3 delvis går over tregrensa. NVE mener alternativ 2 er bedre enn 3 av hensyn til visuelle virkninger og landskap. Selv om traseen går noe ned i skog er traseen også delvis i noe mer åpent landskap som illustrert i figur 10. NVE mener det kan være hensiktsmessig å kamuflere ledningen så mye som mulig i dette åpne landskapet ved for eksempel at kraftledningen bygges med komposittisolatorer.
Figur 11: Rød strek er tegnet av Voss Energi og skal vise at kraftledningen går lenger ned i terrenget sett fra Nederste Ulvundstølen.
NVE har mottatt høringsinnspill om at kraftledningen bør gå så langt ned som mulig slik at den ikke er synlig fra nederste Ulvundstølen. Voss Energi har kommentert at det ikke er mulig å endre traseen her vesentlig på grunn av det bratte terrenget ned mot Ulvund. Etter NVEs syn vil kraftledningen bli synlig blant annet fordi det vil være nødvendig med et ryddebeltet, men synligheten dempes ved at kraftledningen bygges lavere i terrenget. Fra Nedste Ulvundseter er det mellom 60 og 70 meter til kraftledningen som ligger på en kote 15 lavere i terrenget.
Figur 12: Avstand fra kraftledning i alternativ 2 til Nedste Ulvundsstølen
Området rundt gården på Ulvund er definert som helhetlig kulturlandskap. Alternativ 1 går gjennom dette området og det er noe av bakgrunnen for at det ikke ble omsøkt. Alternativ 2A berører området så vidt gjennom nordre deler av kulturlandskapet. Alternativ 2 B og 3 går utenom. Hordaland fylkeskommune og Voss kommune anbefaler 2B i sine høringsuttalelser.
Alternativ 2 ligger stort sett mellom tregrensen og Svolefjellet og riksvei 13, like i overkant av dyrkamark. Alternativ 3 føres lengre opp mot Svolefjellet og delvis over tregrensa i høyere områder.
For alternativ 3, hvor traseen føres opp mot Svolefjellet, vil ledningen gå opp i ca 800 moh. Selv om det vil være noen utfordringer med relativt høye islaster, så vil dette kunne håndteres med god margin ifølge søknaden. Alternativ 3 vil komme ned fjellet vist i figur 12, og alternativ 2 lenger ned i siden.
Etter dette er det en trase omsøkt som går nordøstover til Myrkdalen. Den følger stort sett de
lavereliggende områdene langs skogsveien på østsiden av Myrkdalen. NVE har mottatt høringsinnspill fra Bjørg Een Kvalfoss som er grunneier i området og heller ønsker alternativ 3 enn 2 fordi det er bedre for hennes mulighet til å utvide dyrka mark. Dette inkluderer en liten justering av trase i alternativ 3 som Voss Energi har kommentert at det er mulig å gjennomføre, men til noe høyere kostnader og mer skogrydding.
Figur 13: Omtrentlig trase i alternativ 2 og 3 stipulert i høringsuttalelsen til Ivar Husdal
NVE mener de viktigste visuelle virkningene for strekningen Øyaset – Myrkdalen er knyttet til hvordan kraftledningen oppleves fra merkede turstier og stølene. Kraftledningen innebærer et inngrep
i et kulturlandskap og det er viktig med gode traser for å dempe virkningene som landskapselement.
Den gamle kirkevegen fra Ulvund til Vinje ble benyttet fra år 1100- til ca. år 1700. I dag benyttes mange av disse rutene som turveier/stier. Både alternativ 2 og alternativ 3 vil krysse flere av disse gamle kirkevegene, samt ha nærføring langs dem. Stort sett er det strekningen Vinje-Ulvundstølene og nord for Vinje som har nærføring med kirkeveiene/turstiene. Dette innebærer kyrkjevegen mot Vinje, kyrkjevegen mot Oppheim med sti til Jakobskyrkja, og stier til Øyaset Ulvundstølene. Denne
strekningen er felles både for alternativ 2 og 3. NVE mener det er teknisk vanskelig å finne traseer som unngår disse stiene. NVE mener Voss Energi har funnet traseer som i stor grad tar hensyn til de visuelle virkningene fra stølene. Det er et bratt terreng som begrenser mulighetene for trasejusteringer.
Det er etter NVEs syn umulig å bygge en kraftledning i området uten visuelle virkninger fra det omfattende stinettet.
NVE mener alternativ 2B har minst visuelle virkninger fra merkede turstier og stølene. I 2B går kraftledningen i et området brukt til skogsdrift og beitedyr og unngår området definert som helhetlig kulturlandskap. NVE mener at kraftledningens visuelle virkninger er størst ifra kryssing av Øyfossen til forbi nederste Ulvundseter. I dette området bør det vurderes avbøtende tiltak for kamuflering av kraftledningen. Etter Krokane og der kraftledningen går langs skogsveien på østsiden av Myrkdalen, vurderes de visuelle virkningene som små da kraftledningen har god avstand til bebyggelse og traseen går i skogsterreng.
NVE mener at alternativ 2B totalt sett vil gi minst visuelle virkninger for bebyggelse, friluftsliv og fra viktige kulturmiljøer og at 2A er bedre enn alternativ 3.
3.3.3 Friluftsliv
Voss kommune har igjennom kommuneplanen og gjennom seinere kommunedelplaner, tilrettelagt for en storstilt utbygging av alpinanlegg og hytter, leiligheter og hotell i Myrkdalen. Byggingen er godt i gang og etter planen skal det bygges flere tusen nye hytter de nærmeste årene. Det er med disse planene nødvendig med mer strøm til Myrkdalen. Kraftledningen vil på denne måten bidra til positive virkninger for friluftsliv ved å tilrettelegge for denne utbyggingen.
Det er flere etablerte turstier i området der ny kraftledning planlegges. Kraftledningen kan bidra negativt til turopplevelsen ved at den er synlig. Som beskrevet under kapitelet om visuelle virkninger, er ledningen godt skjult av tett skog over store deler av traseen. På disse strekningene vil ledningen kun være synlig fra steder der en tursti krysser kraftledningstraseen. .
Ivar Husdal skriver i sin høringsuttalelse at Myrkdalen og Vinje med sine sør og vestvendte lier, har gode termiske forhold for å drive luftsport, for eksempel paragliding. Han mener en kraftledning høyt oppe i lia vil begrense mulighetene for slik sport. Voss Energi kommenterer at de ikke kjenner til at det utøves mye luftsport i de områder som kraftledningen planlegges i. NVE legger til grunn at det ikke er en utbredt bruk i dag, men det kan tenkes at området vil brukes mer i fremtiden om det blir helårsåpne heiser. Fremtidig muligheter for luftsport vil ikke tillegges avgjørende betydning.
3.3.4 Landbruk
De ulike trasealternativene går alle over dyrkamark som innebærer at dyrkamark delvis båndlegges.
Det at jordbruksmark er båndlagt betyr ikke at det ikke er lov å dyrke marken, men det kan gi
begrensninger i arbeid under linene og arealet for mastepunktene beslaglegges Voss Energi planlegger å bygge kraftledningen med 10m høyde over terreng ved montasjespenning og 0°C utetemperatur. Hva den minste høyden blir over terreng blir, avhenger av spennlengde og linetype. Voss Energi oppgir i e-
post av 15.5.2018 at typisk laveste høyde ved makslast på ledningen blir 9m. Dette er 2,3 m høyere enn forskriftskravet og NVE mener dette er tilstrekkelig overhøyde med tanke på maskiner som brukes i landbruket i området. I alle alternativene båndlegges cirka fire dekar dyrkamark ved Kjønnagard. I alternativ 2 båndlegges i tillegg cirka fire dekar dyrka mark like øst for Bygd, nord for
Myrkdalsvatnet. Voss Energi vil forsøke å plassere master i utkant av jordbruksmark.
Det drives skogbruk langs alle de vurderte trasealternativene. Generelt kan det sies at luftledninger skaper noen driftsulemper for skogdrift da det må tas hensyn til liner og stolper når det hugges trær, samt under transport av tømmer. Alternativ 3-II båndlegger minst skog med cirka 143 dekar med høyverdig skog som må hugges. Alternativ 2A-I er det trasealternativet som båndlegger mest
høyverdig skog med cirka 234 dekar. Alternativ 3 båndlegger både mindre høyverdig skog og mindre dyrka mark og NVE mener alternativet er bedre enn alternativ 2 (A og B) for tema landbruk.
3.3.5 Naturmangfold
Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. I vår saksbehandling skal vi vurdere eventuelle tap eller forringelse av
naturmangfoldet på sikt, jf. prinsippene i naturmangfoldloven § 7 jfr. 8-12.
Kravene til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken baserer seg på:
Søknad fra Voss Energi datert 30.09.2016.
Tilleggsutredning fra Voss Energi datert 6.11.2017.
Norsk rødliste for arter 2015
Norsk rødliste for naturtyper 2011
Nettportalen til artsdatabanken
Innkomne høringsuttalelser
NVE mener kunnskapsgrunnlaget for landskap, naturtyper og fugl som berøres av tiltaket er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. Det er ikke behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, tatt i betraktning at vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok.
Norsk rødliste for arter 2015 er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge. Norsk rødliste er basert på dagens kunnskap om arter i Norge, og er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Artene i Norsk rødliste er plassert i én av seks kategorier, hvorav «truede arter» omfatter kategoriene CR – kritisk truet, EN – sterkt truet og VU – sårbar. I tillegg til Norsk rødliste for arter finnes det en tilsvarende liste for naturtyper, kalt Norsk rødliste for naturtyper 2011. For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen.
Voss Energi søker om å bygge 11-12 km med 132 kV kraftledning med flere alternative
trasealternativer. Traseene går i uberørte naturområder flere steder mellom Kjønnagard og Myrkdalen.
Vurdering av virkninger for naturmangfold ved bygging av kraftledninger dimensjonert for 132 kV
spenning knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og til direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås ved justering av trasé eller masteplassering, og med tilpasning av anleggsarbeidene.
I anleggsfasen kan aktivitet og terrenginngrep forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at individer trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid er generelt en sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i området og ledningens utforming og plassering i terrenget. Kraftledningsgaten kan ha positiv virkning for hjortevilt ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir forbedret beite sammenliknet med tilstanden før
ledningen ble anlagt. Hvilke virkninger en ny kraftledning rent faktisk vil gi er det vanskelig å forutsi, fordi mange faktorer spiller inn. Fugl og annet dyreliv reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det for eksempel registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om det pågår anleggsarbeid i nærheten, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt.
Naturtyper og vegetasjon
I følge søknaden og søk i «Naturbase», går trasealternativ 2A og 2B ved Nesheim gjennom et naturområdet med den prioriterte naturtypen gråor-heggeskog. Fylkesmannen i Hordaland mener det mangler en utfyllende konsekvensanalyse og skriver at den mulige konflikten med gråor-heggskog ikke er synliggjort i søknaden. Alternativ 2A går helt i ytterkant og berører dette området i svært liten grad etter NVEs vurdering fordi det sannsynligvis er mulig å unngå mastepunkt. Alternativ 2B berører noe mer. I gråor heggskogområdet kan det være aktuelt med et til to mastepunkt i alternativ 2B. I en eventuell konsesjon vil NVE vurdere om det skal settes vilkår om begrenset skogrydding i dette området, se kapittel om avbøtende tiltak.
Det er ikke flere registrerte naturområder i direkte konflikt med ledningstraseene.
Fugl
Det er registrert flere rødlista fuglearter i områdene de omsøkte traseene går igjennom, men flere av observasjonene er gjort langt tilbake i tid (2000) og det er knyttet stor usikkerhet hvor i terrenget de er observert.
Ved Kjønnagard og i Myrkdalen er det gjort observasjoner av stær (NT), heipipilerke og gråtrost som er norske ansvarsarter. Disse artene vil imidlertid være lite påvirket av en ny kraftledning. I
fjellområdet (Fjellheimen) er det observert fjellvåk og kongeørn. I nærheten av alternativ II er det observert hvitryggspett.
NVE har mottatt høringsuttalelser om at det er orrfugl og rype i flere av terrengene kraftledningen går igjennom. I de høyere terreng opp mot Svolefjellet der kraftledningen følger alternativ 3, er det fjellrype i tillegg til lirype. For alternativ 2 er det lirype og orrfugl. Disse artene er jaktbare arter og NVE mener det ikke har vesentlig betydning for bestanden om det bygges en kraftledning i disse områdene. Det kan likevel tenkes at enkeltindivider dør pga kollisjon med kraftledningen.
Rovfugler
Rovfugl er i hovedsak store fugler som er utsatt for både elektrokusjon og kollisjon med
kraftledninger. Selv de minste rovfuglartene kan være utsatt for elektrokusjon i kraftledninger med spenning opp til 66 kV, men ikke på det omsøkte spenningsnivået 132 kV. Rovfugl jakter i lufta, og de fleste artene slår byttet i lufta eller på bakken i høy hastighet. Rovfugl vil derfor være utsatt for
kollisjon både når de seiler og når de slår byttet. Rovfugler blir lett forstyrret på hekkelokaliteten, og vil derfor kunne bli forstyrret i anleggsperioden.
På strekningen Kjønnagard-Øyaset er det, ifølge Voss kommune, registrert ett hekkende rovfuglpar i nærheten av de omsøkte traseene I og II. Ifølge søknaden har Voss Energi prøvd å ta hensyn til dette under planleggingen av trasene. Alternativ II er lenger unna hekkeplassene til rovfuglene og konflikten reduseres ifølge kommunen, betraktelig ved å gå i alternativ II sammenliknet med alternativ I. Også Hordaland fylkeskommune mener alternativ II er det beste alternativet og at det trolig ikke medfører vesentlig negativ virkning. Der lina krysser Vinjaelva ved alternativ II like nedenfor utløpet av Oppheimsvatnet, mener Voss kommune det bør vurderes fugleavvisere fordi her vil sangsvaner og trolig også havørn være utsatt.
Voss kommune har i høringsuttalelse til tilleggsutredningen, fremmet en kombinasjonsløsning av alternativ I og II. Kombinasjonsløsningen følger alternativ II frem til brua sør ved Oppheimsvannet for så å følge alternativ I videre på vestsiden av Vinjadalen/elva. Bakgrunnen for å gå på denne siden av elva er for å holde avstanden til boliger på Framnesli og samtidig ta hensyn til det hekkende
rovfuglparet.
NVE mener rovfuglparet som hekker i området som berøres av kraftledningen, er av en art som bør tas hensyn til. Det er en art som ikke er så utsatt for å kollidere med kraftledningen, men som blir lett forstyrret på hekkeplasser. Rovfuglene kan dermed bli lett forstyrret av anleggsarbeidet og at skog hugges. Videre mener NVE den kan la seg påvirke av det permanente inngrepet en ryddegate gir. En grunneier skriver at Voss kommune har oppfordret til å ikke ta ut skog i området av hensyn til rovfugl.
Rovfuglparet kan bytte hekkelokalitet til andre områder og/eller innad i et området. NVE legger derfor mer vekt på å bevare biotopen enn akkurat den konkrete lokaliteten. Etter NVEs vurdering vil
alternativ II og kombinasjonsalternativet innebære mindre inngrep i biotopen enn alternativ I som går lenger inn i dette området. Det er vanlig at det er enkelte år rovfugl ikke hekker i et området men at de kommer tilbake om det er et området de trives i. NVE vurderer området vest for mobilsendemasten som et slikt område. Rovfuglene har akseptert mobilsendemasten og av hensyn til rovfugl mener NVE det er en fordel å samle inngrepene ved å gå øst for senderen.
Villrein og store sammenhengende områder med urørt preg (SNUP)
I søknaden er det beskrevet tap av inngrepsfrie naturområder (INON) og Voss Energi har benyttet kartgrunnlaget for INON. Dette er et godt utgangspunkt for å identifisere et større sammenhengende naturområde med urørt preg. Miljødirektoratet beskriver at de sammenhengende naturområdene i skog og fjell- og forbindelseslinjene mellom dem – har funksjoner som man ikke finner i naturen ellers.
Kraftledningens traseer er i nærheten av Svolefjellet (platået mellom Myrkdalen og Oppheimsdalen).
Dette er en del av et området kalt Fjellheimen som er definert som leveområdet for villrein. NVE vurderer Fjellheimen som et større sammenhengene naturområdet med urørt preg og som fungerer som ferdselskorridorer både for dyr og for turgåere. I kartet under er leveområdet for villreinen vist som det røde området. Området kraftledningen planlegges i er merket med blå strek. Figuren viser at kraftledningen berører i ytterkant av leveområdet. NVE mener det omsøkte tiltaket vil ha ubetydelig
virkninger for villrein. Samtidig mener NVE tiltaket ikke hindrer opplevelsen av dette
sammenhengende området med urørt preg. Alternativ 2 vurderes som noe bedre enn 3 for villrein og for inngrep i SNUP områder.
Figur 14: Villreinområdet i rød skravur, tiltaksområdet innringet i blått
Naturmangfoldloven § 10 - Vurdering av samlet belastning
Etter naturmangfoldloven § 10 skal påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede
belastningen det er eller vil bli utsatt for. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) ss. 81-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, og ikke
virkningene av det enkelte tiltaket. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre energitiltak og deres påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til eksisterende inngrep og forventede inngrep i fremtiden. For vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven § 10, legger NVE til grunn eksisterende kraftledninger i området sammen med endringene i Kjønnagard transformatorstasjon og på sikt ny Myrkdalen transformatorstasjon. NVE er tillegg klar over at Statens vegvesen planlegger ny trasé for E16 i området og at bakgrunnen for kraftledningen er en videre utvikling av Myrkdalen som skidestinasjon. Kraftledningen sammen med ny vei og hyttebygging som legger til rette for mer menneskelig aktivitet, kan øke den samlede belastningen. NVE vil i det videre se dette i sammenheng og gjøre vurderinger etter naturmangfoldloven § 10.
Kraftledninger
Det er flere kraftledninger som er tilknyttet Kjønnagard transformatorstasjon i dag. Holmen kraftverk fikk konsesjon 25.6.2014 og ligger i Aurland kommune. Samtidig meddelte NVE anleggskonsesjon for nettilknytning i en trasé sør for Oppheimsvatnet inn til Kjønnagard transformatorstasjon. Fra Kjønnagard transformatorstasjon går det en 132 kV til Urdland transformatorstasjon. I tillegg forsynes Myrkdalen i dag med en 22 kV ledning.
Dette omsøkte tiltaket vil sannsynligvis føre til at det på et senere tidspunkt vil bygges en Myrkdalen transformatorstasjon. Voss Energi har planlagt areal til dette som er skissert i denne søknaden.
Myrkdalen transformatorstasjon er ikke nødvendig nå og dermed ikke omsøkt.
For vurderinger av virkningene for naturmangfold i den enkelte sak, henviser vi til våre vurderinger i de respektive saksdokumenter. Flere kraftledninger i et område vil gi økt belastning for fugl ved at risikoen for fuglekollisjoner øker. Etter NVEs vurdering er det positivt at den omsøkte kraftledningen parallellføres med 132 kV Urdland-Kjønnagard ut fra Kjønnagard transformatorstasjon og på denne måten minimere den samlede belastningen for blant annet fugl i akkurat dette området som det er flere kraftledninger. I Myrkdalen er det i dag en 22 kV kraftledning og NVE mener den omsøkte ledningen bidrar marginalt til økt risiko for fuglekollisjoner.
Vannkraftverk
Vinjadalen kraftverk ligger i Vinjaelven og ble bygget i 1933. Det er et elvekraftverk med installert effekt 80 kW. Kraftledningen berører ikke vannstrengen og vil etter NVEs vurdering ikke berøre de samme artene som er berørt av disse kraftverkene.
Vannkraftverkene i området er langt unna tiltaksområdet og NVE mener de ikke har betydning for vurdering av samlet belastning. Med hensyn til forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5, gir dammer/vannkraftverk og 132 kV kraftledning virkninger for ulike arter og funksjoner i
økosystemet. Vannkraftverk påvirker i hovedsak flora og fauna tilknyttet den vannstrengen som berøres. NVE mener på bakgrunn av dette omsøkte kraftledning ikke påvirker de samme artene og naturtypene som eksisterende elvekraftverk i Vinjaelven.
Naturmanfoldloven § 11 og 12
Naturmangfoldloven § 11 sier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. NVE vil hensynta naturmangfoldsloven § 11 gjennom vilkår til en eventuell konsesjon for eksempel knyttet til trasejusteringer og gjennomføring av anleggsarbeidet. Ifølge naturmangfoldloven § 12 skal skader på naturmangfoldet unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikker og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon vurdere avbøtende tiltak og sette vilkår for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. Vi viser i den sammenheng til våre vurderinger i kapittel 3.4 om vurdering av avbøtende tiltak. NVE mener at naturmangfoldsloven § 12 vil bli ivaretatt gjennom vilkår til en eventuell konsesjon.
Oppsummering naturmangfold
NVE mener at den omsøkte kraftledningen først og fremst bidrar til den samlede belastningen på naturmangfold ved at den legger til rette for utvikling av Myrkdalen med hytter, hotell og som skidestinasjon. Det vil være anleggsarbeidet i forbindelse med byggingen av kraftledningen som