Visning av Et arbeidsprogram for Egede instituttet i 1960 -årene

(1)

E T A R B E I D S P R O G R A M F O R E G E D E I N S T I T U T T E T I ~ ~ ~ o - ~ % R E N E

a v

OLAV G U T T O R M MYKLEBUST

Pd Bgede Instituttets represmtantskapswte 1 mai 1960 la jeg som leder av Instituttet frem en utferlig betenkning om virksomheten,

-

I lys av de erfarlnger vi har gjort

&en Instituttet ble grunnlagt i 1946. Den del au betenk- ningen som angdr de konkrete arbeidsoppgaver, g j a g i s ne- denfor. Bom man vil se, skorter det tkke pd planer og pro- sjekter. Den store hindring har vtert og er mangelen pd ekonomiske midler. De sp~rsmdl som knvtter seg ti1 denne side av virksomheten, og de administrattve sprrrsmdl i det hele, tas ikke med her. Det sier seg selv at ogsa disse spersmdl md bli tilfredsstillende lest om Instituttet hslt ut skal kunne vlrkeliggjsre sin id&

-

^0,^U.^M.

Det jeg har si om Instituttets arbeidsoppgaver i de nzr- meste i r , kan samles om felgende punkter: biblioteket, publikasjoner, forsknings- og studieprosjekter og spesielle oppgaver i forbindelse med misjonsvitenskapelig undervisning og forskning.

A. Biblioteket.

Ved utgangen av 1959 hadde Egede Instituttets bibliotek ca. 4.500 bind. Dette tall innbefatter ferst og fremst beker, men o g s i i r g m g e r av tidsskrifter og misjonsblader, bro-

~ j y r e r osv. At dette ~spesialbibliotek for misjonsspersmil~~

(som vi gjerne kaller det) er s i pass rikholdig og representa- tivt s m det er, gir i og for seg grunn bide ti1 gled'e og tilfreds- het, men stillingen e r dessverre langt fra bra. Jeg sikter ti1 felgende kjensgjerninger:

1. En he1 del beker er ihke bare gamle (de kan som kjent vaere like verdifulle for det!), men tilhprrer den kategori av 110

(2)

publihasjoner som utelukkende har ehistoriskx interesse. En he1 del er ogsi bare av <<populaerr karakter. Misjonsvitenskape- lige publikasjoner, saerlig av nyere dato, har vi bare et be- grenset antall av.

2. Mangfoldige baker, kanskje de fleste, later meget til- bake B anske hva innbinding og forfatning i det hele angir.

VBre tidsskrifter, som vi er s B stolte av, har vi i en irrekke ikke hatt r i d ti1 B koste innbinding p i ,

-

selvsagt en ufor- svarlig uordningr.

3. Det budsjetterte belap ti1 innkjap av baker og abonne- ment pB tidsskrifter

-

i de si'ste 7 i r kr. 1.000,OO pr. Br

-

har vaert helt utilstrekkelig ti1 B mate endog de mest beskjedne krav hva nyanskaffelser angL. Stillet overfor alterna- tivet <<b@ker eller tidsskrifter)> har vi funnet det riktig B satse p i de siste. En vesentlig del

-

kr. 2.800,00 av i alt kr. 4.700,00, sl1ts.i ca. 60 O/o

-

har i de siste 5 &r gBtt ti1 abonnement p i tidsskrifter. En lang rekke av verker vi burde h.a anskaffet ti1 biblioteket, har vi mittet sette en strek over. Enhver som kjenner litt ti1 hva utenlandske baker (saerlig tyske og ameri- kanske) koster i dag, vil f o r s t i hvilken i grunnen umulig oppgave vi har satt overfor n i i en irrehke n i r det gjelder innkjap av litteratur ti1 biblioteket.

4. En gjennomgripende revisjon av bfblioteket er nadvendig om dette skal effektivt kunne tjene sitt formil. Denne revisjon m i ogsi omfatte det katalogsystem vi hittil har brukt.

R i d og vei'ledning av fagfolk er nedvendig i denne sak. VArt bibliotek m i bli bygget opp etter de samme prinsipper og retningslinjer som gjelder for studie- og forskningsbiblioteker i vArt eget og i andre land.

5. Den skrikende plassmangel som biblioteket tidligere har lidt under, er n i lykkelig overvunnet i og med de nye lokaler vi holder ti1 i (siden 1958). Den store oppgave id'ag er B gjen- nomfare en nyordning, effektivisering og utvidelse av biblioteket. E t overslag jeg har gjort, viser a t vi m i gjere regning med en engangsbevilgming p i kr. 2.000,00 ti1 revisjonen (inkl.

nytt katalogsystem), en engangsbevtlgning p i kr. 2.000,00 ti1 111

(3)

innbinding av baker og tidsskrifter og en fast bevilgning pr. i r p& kr. 3.000,00 ti1 innkjap av nye baker og abonnement p i tidsskrifter.

B. Publikasjoner.

Vi kan skjdne mellom fdgende grupper av disse: Norsk Tfdsskrift for Misjon, pukilikasjoner av generell karakter og skriftserier.

1. Norsk Tidsskrift Por Misjon.

Av v i r e publikasjoner e r tidsskriftet uten samealigning det som har agitt>> best. Det har i de senere Hr hatt mellom 1150 og 1 2 0 0 slbonnenter, under v i r e forihold og for et tidsskrift i vaere et virkdig respek'taibelt tall. Men sdv8agt kan og bar det f i en lamgt starre utbredelse enn det har i dag.

2. Publikasjoner av generell karakter.

Av de baker som harer till denne kategori, stir .r<Nomk Hind- bok for Misjonn i en saerstilxng. Den farste utgave av denne bok kom i 1949, den annm i 1952. Det var v i r plan i sende u t en ny utgave i 1955 ( ~ g videre hvert tredje i r ) , men pla- nen m'itte oppgis av okonomiske grunner. Hverken Norsk Mi- sjonsnid eller v i r e misjonsselskaper s i seg i stand ti1 lenger i statte tiltgket. Dette m i beklages, for det er et behov for en publikasjon av denne a r t (med aktuell orientering, stattstikk, bibliografi osv.), og det burde vaevt mulig i skaff'e ti1 veie de f & busen kroner som trengtes. Vire bestrelbelser p&, i s t d e t for og som en fortsettelse av <.rNorsk Hindbok for Mi~jon,,, i f i utgitt en <<Nordisk Hindbok for Misjon~ (som nordisk felles- foretagende) farte dessverre ikke frem.

E t annet prosjekt hvis betydning det ?kke kan vaere delte meninger om, e r utgivelsen av et nytt misjonsablas. Som kjmt har dette institutt i de senere i r gjort gjentatte og energiske fors@k p i i lase denne oppgave, bl. a. gjennom henvendelser ti1 v i r e misjonsselskaper og ti1 Plere foplag. Men ,alle v i r e an- strengelser har vaert forgjeves.

(4)

3. Skriftserier.

Som kjent har imstituttet startet tre slike serier. I to av disse er det imictlertid bare kommet ut et par skrifter. Seriene mitte etter kort tid innstilles. Arsaken var igjen mangel p i mictler.

Den forste av de to serier som er opphort, er aEvangeliet i verden i d a g ~ , en serie skrifter som skulle behandle den aktuelle situasjon i den kristne verdensmisjon,

-

en serie i likhet med den Svenska Institutet for Missionsforskning har utgitt i flere i r , og som det fortjener megen honnor for.

Hensikten med den annen serie, uOccasional Paperm, var i t a opp, for et internasjonalt forum og p i verdensmisjonens sprik, spnrsm5dl av saerskilt interesse for misjonsforshningen og misjonstenkningen. De okonomiske vanskeligheter som etter f i Qr meldte seg for v i r t institutt, gjorde det umulig for oss i fortsette med prosjektet. S i sent som i 1959 hadde vi en foresporsel f r a dr. Sverre Holth, professor i systematisk teologi ved Trinity College, Singapore, om vi kunne utgi i v k serie aOccasiona1 Papers>> hans gjesteforelesninger ved Universitetet i Dublin 1958 om uA New Era in Christian Missionsa (jfr.

NOTM 1958 s. 129 ff.), men styret fant a t det ville Mi s i kost- bart i trykke forelesningene a t det ikke kunne forsvare & utgi dem.

Den tredje serie, den uviten&apelige>> (offiisieB titel: aAv- handlinger utgitt av Egede Instituttet),), har hatt en langt bedre skjebne enn de to nevnte. Alt i alt er i t t e bind gitt ut i denne serie. Forklaringen p i dette ved forste oyekast noe eiendommelige fenomen er den verdifulle hjelp Norges almenvitenskapelige forskningsrid har ydet ti1 utgivdlsen av de fleste av disse anbeider. Betydelige belop er imidlertid gitt o g s i av Det norske bibelselskap Csom finansierte utgivelsen av nr.

2 i serien) og Norges Finnemisjonsselskap (som betalte halv- parten av omkostningene i forbindelse med utgivelsen av nr.

51, videre Det vitenskapelige Forshingsfond av 1919 og Egede Instituttets Fond for spesielle form31 ((halvdelen av nr. 7) og Den norske kirkes landsfond samt visse misjoner, finnaer og

8 - Narsk Tidsskrift far Misjon. - 11. 113

(5)

enkeltpersoner (halvdelen av nr. 8 ) . Vi hadde hipet i kunne utgi i v i r serie aAvhandlinger,> misjonsprest Jorgen Ruuds store studie: <Taboo. A Study in Malagasy Customs and Be- liefs, (1960), men forskjellige forhold gjorde a t det ble Univer- sitetsforlaget og ikke Egede Instituttet som kom ti1 i utgi boken.

De publikasjoner, resp. serier av publikasjoner som er nevnt ovenfor, er alle av den a r t a t de fortjener i bli tatt rned i et arbeidsprogram k r Egede Instituttet. Det er i onske a t det i irene som ligger foran oss, m i bli mulig B skaffe ti1 veie de okonomiske midler som trenges ti1 forlagsvirksomheten.

C. Forskraings- og studieprosjekter.

Grensen mellom disse to typer av prosjekter er ikke lett i trekke, for ovrig heller ikke grensen mellom denne nye gruppe og den foregiende (<(Publikasjonerx). De forskjeklige rnomen- ter i fopbindelse rned dette punkt i arbeidsprogrammet 'an sammenfattes slik :

1. ~Norges misjonsforeningerx: Dette er en arbeidsoppg'ave som vi i Elere i r har onsket i g i i gang med, men som vi har mittet la ligge av mangel p i midler. V i r t land har i alt ca.

19 000 misjonsforeninger (jfr. Norsk Hindbok for Misjon, utg.

1952 s. 185 ff.), og det er av stor betydning i fA klarlagt - sta- tistisk, okonomisk, geografisk, sosiologisk og kirkehistorisk

-

den i sanmhet imponerende bevegelse det her er tale om. En undersokelse som denne vil ogsi i h0y grad komme det prak- t'iske mimsjonsarbeid ti1 gode. Undersokelsen vil nodvenaigvis mitte t a tid. Innsamlingen og analysen av det omfattende ma- teriale v?l kreve ansettelse av en szerskilt medarbeider samt ekstra kontorhjelp, ((Kristen innsats for uloste oppgaver), har vzert s i vennlig B bevilge et engangsbidrag p i kr. 5 000,OO ti!

dette fom&l. De midler vi trenger utover det nevnte belop, m i skaffes ti1 veie p& annen mite. Undersokelsen vil anslags- vis belope seg ti1 'kr. 25 000,OO. Hertil kommer s i tryknings- utgiftene.

(6)

2. Undersokelse om Lars 0. Skrefsrud som misjonaer og samfunnsreformator : Forhandlinger er innledet med mis jons- prest Olav Hodne om utgivelse i v i r serie ((Avhandlingers av denne undersclkelse som han i en irrekke h a r arbeidet med, og som han har f i t t okonomisk hjelp av Norges almenvitenskapelige forskningsrid ti1 fullforelsen av.

3. (<Christian Missions and British Expansion in Southern Rhodesian: Om dette emne h a r misjonsprest Per Hassing (i Metodistkirken), som i 1959 ble knyttet ti1 Universitetet i Boston som professor i misjonsvitenskap, skrevet et stnrre arbeid (doktoravhandling). Hassing har henvendt seg ti1 oss med foresporsel om det vil vaere mulig for Egede Instituttet

% utgi denne undersnkelse i sin serie (<Avhandlingers. Vi h a r svart a t vi vil gjerne utgi hans arbeid, forutsatt a t de nodven- dige midler kan skaffes ti1 veie.

4. aKirke og misjon hos H. P. S. Sohreuder. Eln idkhistorisk undersokelse)> : Denne undersokelse, som jeg selv arbeider med, vil forhipentlig v e r e trykkferdig i lopet av 1961. Det er tan- ken B ntgi o g s i denne i v i r serie ((Avhandlingern.

5. Trykning av kildeskrifter, f. eks. Hans Egedes korrespondanse rned de hermhutiske misjonzrer p i Gronland og Hans Egede-manuskriptet f r a 1725 som dr. N. Bloch-Hoell h a r skrevet om i NOTM 1960 s. 98-113: Disse kildeskrifter bOr absolutt trykkes, og ingen er naermere ti1 i t a initiativet ti1 dette enn det institutt som b e r e r Hans Egedes navn. Hva omkostningene a n g i r , tor vi vel h a e t berettiget h i p om velvillig stotte f r a vitenskapelige fonds, resp. Norges almenvitenskapelige forskningsr5d. Jeg vil szrlig understreke betydningen av a t den nevnte (<korrespondanse>) blir trykt. Det dreier seg her om doknmenter av stor kirkehistorisk verdi. I mange i r har det vaert min tanke i f i gjort noe med denne sak, men Ilerrnhut (mhvor brevene e r oppbevart) ligger i @st-Tyskland, og det har som kjent vaert meget vanskelig i komme inn der. Imidlertid h a r dr. Bloch-Hoell nylig antydet den mulighet a t mannskript- avdelingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo sikrer seg en mikrofilmkopi av doknmentene. Denne mulighet bnr absolutt 115

(7)

undersakes naemere

-

rned sikte p i utgivelse av <ekorrespon- dansenx i bokform, rned innledning og note-apparat.

6. En undersakelse av hva folk

-

i by og bygd, innen de forskjellige yrker, aldersgrupper osv.

-

forstir rned ~misjon,, resp. hva de vet om mnisjonx: Denne undersakelse, som

-

om riktig gjennomfart

-

ogsi vil f i stor praktisk betydning, bar utfmres i naert samarbeid rned et institutt for menings- mUing, f , eks. Norsk Gallup Institutt A/S, Oslo, som bl. a.

har offentliggjort en serie undersmkelser om kristelig holdning og virksomhet, analysert etter kjmnn, aldersgrappe, inntekt, by/land, landsdel og yrke.

7. En undersakelse av nye former h r kristen innsats fra vesten blant folkene i Asia og Afrika, i farste rekke <<misjons gjennom werdsligex yrker: Her igjen dreier det seg om en arbeidsoppgave rned ipenbare praktiske aspekter og perspek- tiver. Andre lsand

-

saerlig Storbritannia og Sveits

-

har i filere i r beskjeftiget seg inngiende rned dette sparsmil, og en studieferd ti1 disse land og utarbeidelse av en rapport om de tiltak sm er satt i gang og de ellfaringer som er gjort, vil danne et godt grunnlag for v i r egen <<norskea stil- lingtagen.

D. Spesielle oppgaver i forbindelse med misjonsvitenskapeLig undervisning og forskning.

De oppgaver vi her sikter til, refererer seg ti1 tre f'orskjellige

<plan>>: det norske, det nordiske og det internasjonale i videre forstand.

1. Det norske plan.

a. Akademisk misjonsundervisning: Det er en kjensgjerning a t denne i v i r t land - ti1 forskjell f r a andre land, i farste rekke USA

-

ikke har f i t t den plass i det teologiske sbudium den fortjener. Det vi etter min mening bmr arbeide for i denne sak, er fmlgende:

For det fmrste: Anerkjennelse av misjonsvitenskap som obli- gatorisk studie- og eksamensfag ti1 teologisk embetseksamen.

Under den nivzrende ordning har misjonsfaget bare en be-

(8)

skjeden plass under apracticuma, dvs. ved de praktisk-teologiske seminarer (hvor det ogsi kan vaere gjenstaud for muntlig prove). Men det tor vaere innlysende a t faget saklig og logisk horer hjemme under <<theoreticum>), dvs, det aegentligez teologiske studium, det som forer frem ti1 tedlogisk embetseksamen.

For det annet: Det er naturlig i kombinere misjonsvitenskap med religionshistonie, en disiplin som forlengst har fibt teologisk anerkjennelse og som det regelmessig holdes aksa- men i, enten skriftlig <<biprove 1, eller muntlig (i forbindelse med Det gamle testamente). Det er ogsi meget som taler for en kombinasjon av misjonsvitenskap og konfesjonskunnskap, resp. konfesjonskunnskap og ekumenikk. Denne siste disiplin burde for ovrig ogei hos oss prinsipielt v z r e represented gjennom en selvstendig laerestol.

For det tredje: Ved begge vire teologiske fakulteter burde det, ved siden av lzrestolene i de tradisjonelle teologiske disipliner, ogsH vaere en lzrestol i misjonsvitenskap. Universitetet i Oslo har enni ikke opprettet en sl$k laerestol, noe det snarest bor gjore. Menighetsfakultetet har som kjent hatt en lere- st01 i faget siden 1939, eller rettere: siden 1944, da det tidligere adjunkt-stipendiatur i kirkehistorie med saerskilk for- pliktdse ti1 i foredra misjonsfag ble omgjort ti1 et lektorat i misjonsvitensk~ap, og 1946, da dette lektorat ble omgjort ti1 et dosentur i samme disiplin. For begge fakulteter m i milet vaere opprettelse av professorater i misjonsvikenskap.

b. Misjonsvitenslmpelig forskning: Vi trenger et organ

-

^et

spesielt organ og et samlende organ

-

for denne i v i r t laud.

Egede Instituttet som helhet kan, slSk det n$ er bygget opp, i'kke gjme tjeneste som et slikt organ. Det m i enten konsen- trere seg om forsknings- og studieoppgavene (jfr. ovenfor) eller organisere innen sin midte en egen misjonsvitenskapelig avdeling. Selvsagt kan vi ogsi danne et selvstendig selskap for misjonsforskning, men det naturlige er uten tvil a t Egede Instituttet

-

som n i er blitt kjent bide innenfor og utenfor Norges grenser som et sentrum for misjonsforskning

-

pH

117

(9)

en eller annen m i t e blir det uorganw som her etterlyses, som samlingspunkt for norsk missiologisk vitenskap og som binde- ledd mellom norsk og uterilandsk forskning p i dette felt. Med- lemskap avgjares i hvert enkelt tilfelle av ufellesskapet~ selv, p i gmnnlag av vitenskqelige kvalifjlkasjoner. Ogsi utenlandske missiologer m i kunne bli medlemmer.

2. Det nordidke plan.

LzeresOoler i misjmshistonie, resp. misjonsvitenskap er i lapet av de siste 40-50 i r opprettet ved universitetene i Kabenhavn, Lund, Upps&la, Arhus og Heksinki smt ved Me- nighetsfakultltet i Oslo. Det er videre

-

dels i ti'lknytning ti1 de nevnte instihlsjoner, dels uavhengig av disse

-

^grunn-

kagt misjonsVitenskapelilge institutter (Oslo, Uppsala, Arhus og Helsinki) og selshaper (Sverige og Finland), eller organi- sert misjonsvitensltapelSge konferanser for prester (Danmank).

Tre av de nordiske land har sine egne misjonsbtdsskrifter (Dan- mark, Sverige og Nonge). Hittil har det imidlertid i'kke v z r t noe kontakt- og samarbetdsorgan for sllle disse tiltak.

I en artikkel i v i r t tidsgkrift for flere i r siden satte jeg frem forslag om et <Nor&sk utvalg $for misjondorskninga (se NOTM 1954 s. 67 f . ) , ti1 gjensidiig hjelp og inspirasjon. Av oppgaver for detite utvalg nevnte jeg: utgivelse av et nordisk misjonsleksikon, utgivelse av en hindbak i misjonsvitmekap, utgivelse av e t m,isjonsvitenskapelig irssknift, utafieidelse anr en misjonsvitengkapelig sanrkahlog (for de nordiske land) og utarbeidelse av bibliognafiske vefledninger ti1 misjonsforsk- ningen (som helhet) samt utdeling av stipendier ti1 mtsjons- forskning. Den sahlige berettigelse av disse oppgaver er enda starre i dag, for sividt nye tiltak er kcnnmet bil siden denne skisse ti1 unordlakw arbeidsprogram ble offentliggjort. Selv- sagt kan ogsi andre oppgaver nevnes.

Bakgrunnen for forslaget om utgivelse av et misjonsvitenskapelig irsskrift som nordisk fdllest?lbzk er den kjensgjerning a t de misjonstidsskrifter vi har, flake har vzrt, ikke er og forelabig vel heller ikke bar bli <<rene>) rni~jonwitenskapelige fagtidsskrifter. Det bar imidlerrtid vzere anledning ti1 i f %

(10)

,

trykt missiologiske avhandlinger p i annen mite, f. eks.

- t

som foreslitt

-

ⁱ^itsrerskilt irsskrift for dette formil: Acta Missiologica Scandinavica (eller hvilket navn man n i vil gi det). I den nevnte arbikkel i NOTM 1954 (8. 68, jfr. NOTM 1951 s. 4, 6) understrekte jeg sterkt onskeligheten av et nordisk misjonsleksikon, beregnet p i <<misjonsvenner,, prester, lerere osv., a l t s i et ufolkelig~ oppslagsvel'k, men samtidig av vitenskapelig karakter og kvalitet.

3. Det internasjonale phan i videre forstand.

De forskjellige t i l b k ti1 fremme av m ~ s j m s ~ o r s k n i n g i de nordiske land er b%de f i og beskjedne sammenlignet med hva andre land kan oppvise i dette stykke. Selv om de evangeliske kirker ikke har nidd s i langt som den romersk-hatol- ske kirke hva rnisjonsviten$kapelig innsats angir, er det i Arenes l0p dog utrettet betydelige king ogsi her: tallrike professorater (eller andre lrererstillinger) i misjonsvitenskap ved universiteter og teologiske hwyskoler, en misjonwitenskit.pe- lig litteratur som sivel i kvalitet som i omfang avkrever den dypeste respekt, misjonsvitenskapelige spesialbiblioteker, mi- sjonsvitemkapeltge selskaper og institutter, misjonsvitenskapelige tidsslrrifter og skrifksetier osv. Ti1 forskjel'l f r a de mmersk- katdske missiologer h'ar de protestantiske missiologer hittil sbnt sett operert en'keltvis, i beste Eall

-

og det er et tamme- lig nytt fenomen

-

bare pA unasjonal, basis. Det har

-

sett i internasjonal sammenheng

-

vent liten eller ingen kontakt mellom forskerne, heller ikke mellom de forskjellige biblio- teker, institutter osv. Det kan ikke vrere tvi0. om a t der er et virkelig behov for samaribeid her. Hva jeg skrev om dette i den nevnte arbikkel i NOTM 1954 ( ~ S m ' a r b e i d e i misjons- forskningen,)), har fremdeles sin fulle gyldighet: uSom stillingen er, kjenner vi hve~andre ofte bare av nrwn. Vi vet som regel svrert lite om den virksomheten vi hver for oss driver, og som dog gjelder en og samme sak. Vi har ganske silkkert meget i lrere av hverandre. Gjennom samdeling av ideer og erfaringer og gjennom en v i s samordning av bestrebelsene vil vi kunne n i meget lengre enn vi gjnr n i - uten i gA ttl 119

(11)

ekstra foranstaltninger og uten i nevneverdig grad i oke utgiftene ti1 dette arb0ide.a

De konkrete former det samarbeid det her er tale om, bor ta, har jeg ved et par anledninger vaert inne p i i v i r t tidsskrift (jfr. foruten den nevnte artikkel i 1954 o g s i arti'kkelen xEgede Instituttet fem i r a i 1951). En relativt fyldig behand- ling av sporsmilet har jeg gitt i min brosjyre <An Internatio- nal Institute of Scientific Missionary Research,, (1951). Jeg er i dag mere overbevist enn noensinne om berettigelsen og n~dvendigheten av et internasjonalt forskningsinstitutt for mi- sjonwporsmil, med bl. a. et missiologisk fagtidsskrift ( p i engelsk, tysk og fransk) og en missiologisk skriftserie, begge av h0y standard. E t institutt, e t tidsskrift og en skriftserie av den vitenskapel'ige kva'itet det her gjelder, har protestantisk mkjonsvitenskap enni ikke evnet i skape, mens romersk- katolsk misjonsvitenskap har flere institutter, tidsskrifter og skriftserier av denne kv81itet.

Romersk-katols'ke misjonsforskere har dessuten i en i r - rekke hatt sine spesieNe kongresser for d r ~ f t i n g av misjonsvitenskapelige sporsm%l. P i protestantisk hold har vi enni ikke f i t t noe tilwarende. Mitt forslag fra 1954

-

jfr. N O W 1954 s. 68

-

om en internasjonal konferanse av evangelivke missiologer er l?ke fjernt f r a sin virkeliggjorelse i dag som den gang. Jeg vil imidlertid gjerne gjenta dette forstag her.

Likesi forslaget om et verdensforbund av evangeliske missiologer. I 1955 gjorde Egede Instituttet e t Eorsok p i i om- sette disse tanker i handling. E t memorandum, utarbeidet av lederen, ble lagt frem p i et mote i Hamburg d. 8. hvor euro- pbiske misjonsforskere droftet felles oppgaver og problemer.

Men v i r t initiakiv forte ikke frem. Det arbeidsutvalg motet nedsatte, og som bl. a. ogsi skulle behandle v i r t forslag, tridte aldri i funksjon.

Ansikt ti1 ansfkt med erfaringer som disse kan det synes fiifengt i arbeide videre med sp~r8mUet. Men likesi naturlig og nodvendig som det er a t andre vitenskaper,

M.

a. ogsi religions- historie og teologiske disipliner som Det gamle testamente og

(12)

7

Det nye testamente, i dag har sine spesidle internasjonale sammenslutninger, internasjonale kongresser, internasjonale fagtidsskrifter osv., likesi naturlig og nvdvendig er det a t misjonsvitenskapen

-

en internasjonal vitenskap om noen er det!

-

f i r sin internasjonale sammenslutning, sin internasjonale kongress, sitt internasjonale fagtidsskrift osv.

Som jeg tidligere har fremholdt (jfr. bl. a.

NOTM

1951 s. 61, m i Egede Insbituttet aldri bli et isolert fenomen. Det er viktig a t det stadig er seg bevisst a t det som institutt, ikke bare for misjonsforskning, men for misjonsforskning, s t k i en verdenssammenheng, og a t det bare kan virkeliggjme sin id6 i denne verdenssammenheng.

- ~