Har bilkjøring blitt symbolpolitikk for å fremforhandle kvinne- og borgerrettigheter i Saudi-Arabia?
En studie av bevegelsen ’Women to Drive’
Av Oda Misje Haug
Masteroppgave i Religion og Samfunn ved Det teologiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Høst 2015
Har bilkjøring blitt symbolpolitikk for å fremforhandle kvinne- og borgerrettigheter i Saudi- Arabia? En studie av Women to Drive, en bevegelse som protesterer på kjøreforbudet for kvinner i Saudi-Arabia. Oppgaven bruker Women to Drive som utgangspunkt for å diskutere muligheter for sosial og politisk endring, økte borgerrettigheter, medinnflytelse og deltagelse gjennom sosiale bevegelser i Saudi-Arabia.
Copyright Oda Misje Haug
År 2015
Har bilkjøring blitt symbolpolitikk for å fremforhandle kvinne- og borgerrettigheter i Saudi- Arabia?
Oda Misje Haug http://www.duo.uio.no Trykk: Webergs trykkeri
Sammendrag
I denne oppgaven vil Women to Drive undersøkes, en bevegelse som protesterer på den religiøst begrunnede praksisen om at ingen kvinner tillates å kjøre bil i Saudi-Arabia. Ved undersøkelser av bevegelsens organisering, strategier og protester i perioden 2011-2014 ønsker jeg å bidra med forskning om bevegelsen i seg selv, samt å bidra med forskningsdata om protest- og sosiale bevegelser i Midtøsten, med et hovedfokus på sosiale bevegelser i Saudi-Arabia.
I oppgaven undersøkes også kjøreforbudet for kvinner i seg selv, og hvordan forbudet får implikasjoner for kvinner, familien og samfunnet for øvrig. Ved hjelp av teori om patriarkalsk forhandling kan bevegelsens strategier være med på å beskrive patriarkalske systemers natur i sin midlertidige og konkrete form, og avsløre hvordan Women to Drive motstår, bidrar til og tilpasser seg de patriarkalske spillereglene i Saudi-Arabia. Ved en diskusjon av Women to Drive sine sosiale og politiske rammebetingelser for rettighetsforhandling tydeliggjøres utfordringer og dilemmaer i det politiske landskapet bevegelsen befinner seg i.
Som det fremkommer i avhandlingen, bruker Women to drive bilkjøring som symbolpolitikk for å fremforhandle kvinne- og borgerrettigheter i Saudi-Arabia. Bilen brukes som et utgangpunkt for å stille krav, men også for å belyse statens diskriminerende politikk mot kvinner.
Forord
Først og fremst vil jeg takke aktivistene tilknyttet Women to Drive for å ha takket ja til å være informanter og for å ha delt sin kunnskap om bevegelsen. En stor takk går også til min veileder, Ingvild Flaskerud, for grundige innspill og gode diskusjoner i løpet av oppgaveskrivingen. Det å skrive masteroppgave har i perioder vært krevende, men det har også vært en lærerik og givende prosess. Takk også til mine medstudenter for nyttige og inspirerende skriveseminarer.
Jeg vil også takke mine tidligere kollegaer på Den norske ambassaden i Riyadh for et særdeles innholdsrikt og minneverdig opphold i Saudi-Arabia.
Videre vil jeg takke Reier Møll Schrøder for all god hjelp, og for å ha vært en positiv drivkraft til prosjektet i seg selv. Takk Hege, Silje og Frøydis for korrekturlesing.
Oslo, 14.januar 2016
”The struggle is not about driving a car,
the struggle is about being in the driver’s seat of your own destiny”
Saudisk aktivist, Manal al-Sharif under Oslo Freedom Forum (2012).
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG ... 6
FORORD ... 8
INNHOLDSFORTEGNELSE ... 12
KAPITTEL 1 ... 14
1.1PROBLEMSTILLING ... 15
1.2EKSISTERENDE FORSKNING ... 16
1.3HVORFOR EN OPPGAVE OM KVINNEAKTIVISME I SAUDI-ARABIA? ... 17
1.4BEHOV FOR YTTERLIGERE FORSKNING ... 18
1.5SENTRALE BEGREPER ... 18
1.6.1 Symbolpolitikk ... 18
1.6.2 Patriarkat ... 19
1.6.3 Feminisme ... 20
1.6STRUKTUR ... 23
KAPITTEL 2 – METODISKE TILNÆRMINGER ... 25
2.1BETYDNINGEN AV SOSIALE SFÆRER ... 25
2.2FORSKNINGSMETODE ... 25
2.3TEKSTANALYSE ... 26
2.4INTERVJU ... 28
2.4.1 Informantenes bakgrunn ... 29
2.5PRIMÆR OG SEKUNDÆRKILDER ... 30
2.6SAMMENLIKNING ... 31
2.7MODELLER ... 32
2.8FORSKNINGSETISKE OVERVEIELSER ... 32
KAPITTEL 3 – TEORETISK LINSER ... 34
3.1PATRIARKALSK FORHANDLING ... 34
3.2SOSIALE BEVEGELSER I EUROPEISK KONTEKST ... 35
3.2.1 Protestbevegelse eller sosial bevegelse? ... 36
3.3SOSIALE BEVEGELSER I MIDTØSTEN ... 37
3.4MOBILISERINGSMETODER ... 38
3.5WOMEN TO DRIVE ... 39
KAPITTEL 4 – DEN ARABISKE VÅR I MIDTØSTEN ... 41
4.1FOLKELIGE OPPRØR I TUNISIA OG EGYPT ... 41
4.2ARABISK VÅR I MONARKIENE PÅ DEN ARABISKE HALVØY ... 43
4.3SAUDI-ARABIAS RELIGIØSE ALLIANSE – OG FORHOLDET TIL SINE BORGERE ... 44
4.4MYNDIGHETENES RESPONS PÅ PROTESTER UNDER DEN ARABISKE VÅR ... 46
4.4.1 Myndighetenes reaksjoner på protester fra sjia-minoriteten ... 47
4.4.2 Saudi Civil Political Rights Association ... 49
KAPITTEL 5 - KJØREFORBUDET ... 50
5.1KJØNNSSEGREGERING OG «KVINNEN» SOM POLITISK VIRKEMIDDEL ... 50
5.2VERGESYSTEMET ... 52
5.3KJØREFORBUDET SOM IDEAL:DET RELIGIØSE LEDERSKAPETS TOLKNING ... 53
5.4STATENS IMPLEMENTERING AV KJØREFORBUDET ... 55
5.5KJØREFORBUDET I PRAKSIS ... 56
5.5.1 Økende bevegelsesfrihet: utvikling i arbeids- og utdanningssektoren ... 57
5.5.2 Utenlandske sjåfører, kjønnssegregering langs nasjonale linjer ... 58
5.5.3 Den sosiale betydningen av kjøreforbudet ... 59
5.6OPPROP, PROTESTER OG SAUDI-ARABIAS KOSMOPOLITISKE MODERNITET ... 61
5.6.1 Første kjøreprotest ... 63
5.6.2 Saudi-Arabias kosmopolitiske modernitet ... 64
KAPITTEL 6 – BEVEGELSENS METODER FOR PROTEST ... 68
6.1GATEPROTESTER ORGANISERES OG DOKUMENTERES ... 68
6.2KOLLEKTIVE POLITISKE MÅL IDENTIFISERES OG ET FELLES SOLIDARITETSGRUNNLAG ETABLERES 70 6.2.1 Rekruttering ... 70
6.2.2 Opphev kjøreforbudet for kvinner ... 71
6.2.3 Kvinner må gis fulle statsborgerrettigheter ... 72
6.2.4 Etterfølgelse av menneskerettigheter ... 75
6.2.5 Etterfølgelse av Basic Law ... 76
6.2.6 Større folkelig deltagelse i beslutningsprosesser hvor det er teologisk uenighet ... 79
6.3AVDEKKING AV HISTORIER SOM STATLIGE MEDIER IGNORERER ... 81
6.4DIGITALE MEDIER BRUKES SOM METODE FOR Å FÅ INTERNASJONAL OPPMERKSOMHET ... 81
6.4.1 Respons fra det internasjonale samfunn ... 83
KAPITTEL 7 – WOMEN TO DRIVE: I UTVIKLING OG ENDRING ... 83
7.1MOTREAKSJONER PÅ WOMEN TO DRIVE ... 84
7.2MYNDIGHETENES BRUK AV STRAFF MOT AKTIVISTENE ... 86
7.3WOMEN TO DRIVE:FRA PROTESTBEVEGELSE TIL SOSIAL BEVEGELSE ... 88
7.4KJØREBEVEGELSEN I ET STØRRE PERSPEKTIV:SOSIAL BEVEGELSER OG LOKAL FORHANDLING I MIDTØSTEN I NYERE TID ... 90
7.5PATRIARKALSKE FORHANDLINGER ... 91
7.6EN VELLYKKET BEVEGELSE? ... 93
KONKLUSJON ... 96
LITTERATURLISTE ... 97
RAPPORTER ... 103
NETTSIDER ... 104
LOVER ... 110
Kapittel 1
I den årlige rapporten ”Global Gender Gap” (2013) ligger Saudi-Arabia på 127. plass av 136 land i målinger av kvinners rettigheter. Rangeringen måler likestilling innen politikk, utdannelse, arbeidsliv og helse (Global Gender Gap 2013:11). Kvinners posisjon i Saudi-Arabia knyttes til den konservative sunni-muslimske hanbali-lovskolen, som siden den saudiske statens opprettelse i 1932 har brukt islam som kilde for sitt styre. Religion og politikk er uløselig sammenvevd i Saudi-Arabia, og kongen har som "Vokter av de to hellige moskeer" i Mekka og Medina ansvar for å opprettholde islamske verdier. En av praksisene som Saudi-Arabia er unike for i verdenssammenheng er et kjøreforbud for kvinner. Kjøreforbudet baseres på tolkninger av segregeringssystemet, som i Saudi-Arabia gjennomføres ved at kvinner og menn skilles fysisk fra hverandre på en rekke offentlige steder. Kjøreforbudet vil ifølge religiøse lærde også beskytte kvinnens moral, hvilket kontrolleres av hennes mannlige verge, som har overoppsyn med kvinnens bevegelser utenfor hjemmet. Koranverset som legitimerer forbudet (sure 4:34), og gir menn makt å bestemme over sine kvinner (døtre, koner og søstre) er med på å danne grunnlaget for relasjonen mellom mann og kvinne i Saudi-Arabia.
I forbindelse med de store oljefunnene som ledet til store sosioøkonomiske omveltninger på 1960- og 70-tallet har forholdet mellom religiøse tolkninger og kongefamiliens styre til stadighet blitt utfordret. Dette var et resultat av at Saudi-Arabia i over en kort periode gikk fra å være et lite utbygd beduin-land til å bli en av de mest teknologiske moderniserte statene i regionen. Denne utviklingen har skapt et vakuum hvor tradisjon, og religion i møte med innovasjon, modernisering, globalisering og teknologi forsøkes å balanseres av den regjerende kongefamilien. Dette er fortsatt en utfordring i dagens Saudi-Arabia. I dette utfordres blant annet den religiøse tolkningen om kvinners bevegelsesfrihet under det eksisterende vergesystemet. I dette vakuumet har blant annet Women to Drive1 oppstått, en bevegelse som protesterer på kjøreforbudet for kvinner. Da politiske organisasjoner og offentlige samlinger forbys i Saudi- Arabia, har sivilsamfunnet svært begrensede muligheter til å opponere mot kongehusets avgjørelser. Internett har imidlertid revolusjonert måten kommunikasjon foregår på, og muliggjør at flere mennesker både kan konsumere og produsere kunnskap (Ginsburg 2008 i Salmod
1 Women to Drive brukes i denne oppgaven som et samlebegrep på flere protestkampanjer arrangert av bevegelsen.
Valget av Women to Drive som samlebegrep på bevegelsen er også basert på at en oppheving av kjøreforbudet er det sentrale målet for alle deres protester og kampanjer
2012:213). Digitale medier har blitt en viktig arena for sivilsamfunnet til å ha kritiske diskusjoner utover ut over de myndighetsstyrte debattene, noe som også har vært sentralt for Women to Drive sitt sine kampanjer og protester. Ved å undersøke Women to Drive-bevegelsens organisering, strategier og protester ønsker jeg å bidra med forskning om selve bevegelsen, og myndighetenes behandling av politiske aktivister i Saudi-Arabia. Det vil undersøkes hvordan kjøreforbudet behandles og begrunnes av kongefamilien, det religiøse lederskapet og det saudiske folk.
1.1 Problemstilling
Denne studien vil besvare følgende forskningsspørsmål:
Har bilkjøring blitt symbolpolitikk for å fremforhandle kvinne- og borgerrettigheter i Saudi-Arabia?
Med dette spørsmålet som utgangspunkt diskuterer jeg i denne oppgaven muligheter for sosial og politisk endring, økte borgerrettigheter, medinnflytelse og deltagelse gjennom sosiale bevegelser i Saudi-Arabia. For å besvare forskningsspørsmålet vil jeg undersøke den sosiale bevegelsen Women to Drive i Saudi-Arabia. Her vil sosiale og politiske rammebetingelser for kvinners rettighetsforhandlinger tydeliggjøre utfordringer og dilemmaer i det politiske landskapet som bevegelsen befinner seg i. Hovedfokuset ligger på Women to Drive sitt forhandlingsrom i spørsmål om kvinne- og borgerrettigheter, men det vil også trekkes paralleller og gjøres sammenligninger med sosiale bevegelser i som oppsto i samme periode i regionen.
Forskningsspørsmålet vil besvares ved følgende arbeidsspørsmål:
1. Hva innebærer kjøreforbudet for kvinner i Saudi-Arabia?
2. På hvilket grunnlag forsvarer staten, de religiøse og familien kontroll av kvinners mobilitet?
3. Hvilke forhandlingsmetoder og krav tas i bruk for å markere motstand mot kjøreforbudet?
4. Kan en analyse av myndighetenes behandling av protest- og sosiale bevegelser i Saudi- Arabia etter den arabiske vår bidra til å synliggjøre variasjon i sosiale bevegelsers spillerom for rettighetsforhandlinger i landet?
Oppgavens hypotese er at Women to Drive har blitt symbolpolitikk. Forutsatt at denne hypotesen kan forsvares, så vil et sentralt oppfølgingsspørsmål bli. Et sentralt oppfølgingsspørsmål blir da:
5. Sett i lys av andre protest- og sosiale bevegelser i Tunisia, Egypt og Saudi Arabia de siste årene, hvordan kan vi forklare at "Women to Drive " har forblitt symbolpolitikk?
Arbeidsspørsmålene vil besvares i rekkefølgen som fremstilles over.
1.2 Eksisterende forskning
Kjøreforbudet nevnes i vitenskapelig litteratur som omhandler Saudi-Arabia, men det finnes svært lite informasjon om kjørebevegelsens organisering, strategier og protester. Women to Drive sine kampanjer nevnes kort i historiske gjennomganger, men bevegelsens strategi, metode og argumentasjon har ikke vært gjenstand for analyse. Her kreves det en grundig og kompleks analyse av de mekanismer som fører til at kjøreforbudet opprettholdes og hvordan det kritiseres lokalt, for å undersøke dens organisering strategier og protester. Oppgaven er et bidrag til dette.
Amelie Le Renard (2015), Madawi al-Rasheed (2014), Eman al-Hussain (2014), Isobel Coleman (2013), Cameron Abadi (2001) og Toby Jones (2011) har omtalt protestbevegelsens aktiviteter og virkning i korte trekk. Her har forskernes intervjuer med aktivister vist seg nyttig for å supplere og kontrollere at mine funn sammenfaller med andre forskeres beskrivelser av bevegelsen. Når det gjelder aktivistenes krav og forhandling har sosialantropologen Soraya Altori (2000) sine studier om ideer om statsborgerskap og kvinners deltakelse i den offentlige og private sfære i Saudi-Arabia vært nyttig. Ida Almestads (2013) masteroppgave om statsborgerskapskonseptet i Saudi-Arabia etter den arabiske vår har også vært et godt bidrag.
Av andre protestbevegelser i Saudi-Arabia har Toby Matthiesen (2015) undersøkt sjiaprotestene i Saudi-Arabia i perioden 2011-2014. Disse protestene hadde et større omfang enn Women to Drive-bevegelsen, og Matthiesens har avdekket protestens mobilisering, krav og metoder. Dette har gitt en ytterligere forståelse av sivilsamfunnets muligheter for mobilisering i Saudi-Arabia, og myndighetenes behandling av politiske aktivister i Saudi-Arabia. Rapporter skrevet av internasjonale organisasjoner som Human Rights Watch, Amnesty International og Freedom House som redegjør for diskriminering og fengsling av politiske aktivister og bevegelser har også vært svært nyttige. Professor ved Midtøsten-historie på Rutgers University Toby Jones sine betraktninger om sosiale bevegelser i Saudi-Arabia har også vært nyttig.
For øvrig er det skrevet mer om temaer knyttet til kvinners stilling i Saudi-Arabia.
Professor i kjønnsstudier Elanor Dumato (1992) sin forskning på utdanning, likestilling, nasjonalidentitet og religionens rolle for kvinner i Saudi-Arabia har vist seg nyttig, samt May Yamani (2000) sine undersøkelser av saudiske kvinner og menns identitet. Den saudiske sosialantropologen Madawi Al-Rasheed har utgitt flere bøker om Saudi-Arabia. Her har spesielt
”Gender, Politics and Religion in Saudi-Arabia” (2013) gitt et innblikk i sosiopolitiske utviklinger for kvinner i Saudi-Arabia. Studier av saudiske kvinners bruk av offentlige rom har også vist seg nyttige for å forstå de sosiale implikasjonene av kjøreforbudet. Dette har blant annet Sosialantropologen Amelie Le Renard (2014) forsket på. Le Renard har også undersøkt hvordan unge saudiske kvinner forholder seg til kjøreforbudet i dagliglivet.
1.3 Hvorfor en oppgave om kvinneaktivisme i Saudi-Arabia?
Som nevnt ovenfor finnes det ingen analyser av bevegelsens strategier og metoder i engelskspråklig forskningslitteratur, noe som danner utgangspunktet for denne oppgaven.
Bevegelsen har ikke fått stor oppslutning lokalt, men er godt kjent både innad i Saudi-Arabia og internasjonalt. Women to Drive-bevegelsen er kanskje liten, men det er fremdeles av interessant å undersøke aktivistenes protestmetoder og argumentasjon i dette svært konservative landet.
Kjøreforbudet er også en praksis som får store konsekvenser for halvparten av den saudiske befolkningen, og en studie av Women to Drives protester muliggjør også at kjøreforbudets normer og praksis undersøkes. Formålet med oppgaven er å bidra med forskningsdata om protest- og sosiale bevegelser i Midtøsten, med et hovedfokus på protestbevegelsen i Saudi- Arabia. Noen refleksjoner om aktivisters spillerom og klima for kritikk vil også fremgå, og oppgaven kan derfor bidra til teoretisering rundt hvordan sosiale endringer forhandles frem.
Spesielt vil jeg videreutvikle teori om «patriarkalsk forhandling». Jeg mener også at kvinners posisjon under det gjeldene kjøreforbudet bør belyses, da vestlige mediers omtale av forbudet tegner et ensidig bilde av en svært sammensatt tilværelse for kvinner i Saudi-Arabia. Ved å fokusere på bevegelsen som kritiserer kjøreforbudet muliggjøres en vinkling hvor kvinners plass i offentligheten undersøkes, med vektlegging av de endringer aktivistene selv ønsker. Dette håper jeg vil være med på å vise kvinner som aktive aktører i Saudi-Arabia, og synliggjøre det faktum at kvinner lever i en tilværelse langt mer kompleks enn tidligere narrativ har fremstilt dem som.
1.4 Behov for ytterligere forskning
Det kreves ytterligere studier av Women to Drive-bevegelsen, særlig innenfor en arabiskspråklig diskurs. Det ville også vært interessant å undersøke om argumentene har ulike uttrykk etter hvilket språk aktivistene publiserer på. Min oppgave tar for seg Women to Drive sine protester og aktiviteter frem til 2014, kun et par måneder innen Kong Abdullah (regjerte 2005-2015) døde.
Den nyinnsatte Kong Salman har under sitt første år som konge levd opp til sitt yrke som en mer konservativ konge enn sin eldre bror som ofte ble omtalt som en reformvennlig konge (New Yorker 11.januar 2016). En av informantene mine uttalte bevegelsens muligheter for å få gjennomslag for sine saker under Kong Salman som lite sannsynlige; ”We knew that King Abdullah was open, liberal and very progressive and we wanted to do something while he was alive. Now it is basically a lost case.” (Reem intervju mars 2015). Det vil derfor være behov for ytterligere forskning på hvordan kjøreforbudet behandles og kritiseres under den nye kongens styre. Her kan det være interessant å fortsette en analyse om hvorvidt sosiale bevegelsers forhandlingsrom utvides, innstrammes eller forblir den samme over den kommende tiden.
1.5 Sentrale begreper
For å kunne undersøke oppgavens problemstilling og arbeidsspørsmål kreves flere presiseringer, da flere begreper ikke kan brukes uten å knyttes til et teoretisk fundament. Begrepet feminisme er blant annet et svært ladet begrep i Saudi-Arabia. Konteksten og bruken av begrepet trenger derfor å presiseres. Under vil følgende begreper defineres og forklares ut fra oppgavens vinkling;
Symbolpolitikk, patriarkat og feminisme.
1.6.1 Symbolpolitikk
Ordet symbol er avledet av gresk symbolon, og betyr ”det som kan forenes”. Begrepet brukes om flertydige tegn med komplekse og flytende betydninger. Symboler fungerer slik at mennesker gir opplevelser, situasjoner og konstellasjoner et generelt betydningsinnhold (Gilhus og Mikaelsson 2001:80-84). Symboler tas også i bruk for å fremme budskap på lett tilgjengelige måter. Her kan det skapes et grunnlag for begeistring og tilslutning på en helt annen måte enn fullstendige, presise og nyanserte resonnementer åpner for (Rasch 1993:12). For Women to Drive har kjøreforbudet for kvinner blitt brukt som et symbol for mer grunnleggende diskusjoner om blant annet kvinners rettigheter. Symboler er tegn eller bilder som forestiller en ting, og som samtidig anskueliggjør eller betyr noe annet. Betydningen av symboler er kulturtubetinget, og i denne sammenhengen er følgende avgrensning hensiktsmessig: ”Symbol er gjenstandar, handlingar,
relasjoner eller språklege formasjonar som står tvetydig for eit mangfald av meining, som kallar fram kjensler og driv folk til handling” (Cohen 1976 i Rasch 1993:11). Noen ganger forstås symbolpolitikk som pseudopolitikk, altså noe som kommer i stedet for, eller til fortrengsel for realiteter. Handlingen har en annen reell begrunnelse enn det som oppgis, da de virkelige motivene ikke tåler dagens lys (Rasch 1993:11). Siden arenaene for debatt er begrenset i Saudi- Arabia, er spørsmålet mitt om det er lettere å ta oppgjør med strukturer i samfunnet gjennom enkeltsaker og symbolsaker? Ved nærmere studie av bevegelsen ønsker jeg å undersøke hvorvidt kjøreforbudet brukes som utgangspunkt for å kritisere praksiser og institusjoner. Har aktivistene valgt å arbeide for en oppheving av kjøreforbudet fordi det å stille et symbolsk krav er lettere enn å kritisere mer dyptgående og kontroversielle samfunnsstrukturer? Saudiske borgere har svært begrensede muligheter for organisering og ytringsfrihet. Hvordan argumenter og protestformer vil justeres etter disse begrensningene kan kun bli spekulasjoner fra min side, men det er påvist at selvsensur er utbredt i Saudi-Arabia (Freedom House 2013). I tillegg anklages ofte kvinnelige aktivister i Saudi-Arabia for å ha dårlig moral. I et samfunn hvor ære og skam (se kapittel 5) står sentralt, kan kvinnelige aktivisters dårlige rykte ikke kun påvirke henne selv, men også familien.
Dette har vist seg å være et effektivt verktøy for å hindre at kvinner arbeider for kvinners rettigheter (Wagner 2012:3). Det er dermed rimelig å anslå at aktivistene tar nøye overveide avgjørelser om hvilke saker som annonseres og hvem som kritiseres.
1.6.2 Patriarkat
Da Saudi-Arabia er et ytterst patriarkalsk samfunn, er forståelse av begrepet patriarkat nødvendig for å forstå samfunnsorganisering og hvilken posisjon aktivistene forhandler ut fra. Grunnet den patriarkalske organiseringen av samfunnet brukes teori om patriarkalsk forhandling som rammeverk for Women to Drive-bevegelsens forhandlinger, noe jeg vil gå nærmere inn på i kapittel 3. Begrepet patriarkat skal i dette tilfellet forstås som ”et hierarkisk system preget av menns makt over kvinner og menn av lavere rang» (Gilhus og Mikaelsson 2001:143).
Patriarkatet omtaler ofte kun menns dominans over kvinner, men undersøker ikke kvinnens handlingsrom eller muligheter. Tas denne forståelsen i bruk fjernes kulturelle og historiske nyanseringer vedrørende samspill mellom kjønnene. Det tar oppmerksomheten bort fra aktørers evne til å selv beskytte egne interesser (Kandiyoti 1991:26). Deniz Kandiyoti (1991) undersøker heller patriarkatet ved å se på hvilke ”spilleregler” kvinner er underlagt, og hvilke ulike strategier kvinner tar i bruk for å omgå patriarkalske restriksjoner. Dette er særlig nødvendig i studiet av
muslimske kvinner, da studiet av dem i lang tid har blitt basert på ahistoriske tolkninger av islam som ikke tar hensyn til historiske utviklinger eller ulike tolkninger av religionen, og dermed heller ikke kvinners posisjoner og synspunkt (Kandiyoti 1991:1). Kandiyotis måte å anvende begrepet patriarkat er i denne sammenhengen mer fruktbar. Her er det ikke tilstrekkelig å ta utgangspunkt i islam eller islamsk kultur nå man vil undersøke strategier for å omgå patriarkalske restriksjoner i muslimske samfunn. I stedet må man undersøke hvordan:”Modern states and variations in the deployment of Islam in relation to different nationalisms, state ideologies and oppositional social movements are of central relevance to an understanding of the condition of women” (Kandiyoti 1991:3). Jeg er derfor mer interessert i å undersøke hvordan religionen brukes, enn hvorvidt teologiske tolkninger følges eller ikke. Her vil også sosioøkonomiske og politiske utviklinger inngå i oppgaven.
1.6.3 Feminisme
Begrepet feminisme brukes ofte av forskere som omtaler aktivister og grupperinger når de definerer kvinnebevegelser eller politiske aktivister. Her behøves en gjennomgang av hva som inkluderes i konseptet feminisme, da begrepet kan vise til et stort utvalg av tolkninger og perspektiver (liberale, marxistiske, radikale, sosialistiske, kulturelle, postmoderne og post- strukturelle). Feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet femina, noe som betyr kvinne.
Begrepet har sin opprinnelse i USA og Europa, og betegner kvinner frigjøringskamp som har foregått siden tilbake på 1700-tallet. Det å snakke om feminisme som en enhetlig bevegelse er derfor en lite hensiktsmessig måte å gå frem på. Definisjonen må derfor sees ut fra hvilken kontekst den brukes i. I sin definisjon av feminisme, sier Stetson og Mazur (1995) følgende: ”an ideology, policy, organization, or activity is feminist to the extent that it has the purpose of improving the status of women as a group and undermining patterns of gender hierarchy”
(Stetson og Mazur 1995:16). Da feminisme har sitt utspring i vesten kan det settes spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig å direkte overføre begrepet til Midtøsten. Miriam Cook (2001) forklarer i boken ”Women Claim islam” hvordan hun har forsøkt å finne et tilsvarende arabisk ord eller betydning som beskriver kvinner som ønsker å endre forventningene til kvinners roller og ansvar i samfunnet. I mangel på et egnet ord har begrepet feminisme blitt tatt i bruk, da Cook vektlegger at feminisme ikke kun bør knyttes til en ideologi knyttes til politiske bevegelser. Det er ifølge henne heller en epistemologi, en holdning, og en måte å forstå kjønn på i samfunnet.
Miriam Cooke er ikke alene om å ta i bruk begrepet feminisme utenfor en vestlig kontekst. Mai
Yamani (1996) var en av de første forskerne som gjorde begrepet islamsk feminisme kjent i boken ”Feminism and Islam: Legal and Literary Perspectives”. Begrepet brukes både som noe forskere anser seg som, men også som noe sosiale bevegelser eller organisasjoner kan være. Den islamske feministen og sosiologen Fatima Mernissi er et eksempel på førstnevnte. Mernissi arbeider ut fra et syn på at islam som en egalitær religion, tolket av menn i en tid hvor patriarkalske tradisjoner ble opphøyet (Mir-Hosseini 1996 i Moghadam 2008:12). Islamsk feminisme, eller muslimsk feminisme, er en global bevegelse, og promoterer kvinners rettigheter innenfor en islamsk diskurs. Her brukes islam som kilde for å promotere likestilling mellom kjønnene. Ved at Koranen tolkes på nytt og settes inn i sin historiske kontekst mener islamske feminister at den kan løsrives fra de patriarkalske og lokale tradisjonene den ble påvirket av da den ble nedskrevet. Majoriteten av muslimer er enige om et sett prinsipper og praksiser2, men gjennom islamsk feminisme synliggjøres en av flere motstridende tolkninger av religionen (El Fadl 2005:6). Ziba Mir-Hosseini forklarer at islamsk feminisme kun kan forklares ved å undersøke islamske feministers dynamikk og potensiale i den muslimske verden. Som med andre feminister er posisjonen deres ”local, diverse, multiple and evolving” (Mir Hosseini 2006:640).
I artikkelen ”Nye utfordringer til islamsk feminisme; Kvinneaktivismens mange ansikter i Sudan og Iran” presenterer Marianne Bøe og Liv Tønnessen (2011) ulike former for kvinneaktivisme. I Sudan består en gruppe kvinneaktivister av islamske feminister som tolker Koranen og Sunna på en måte som fremstiller kvinner og menn som like ovenfor loven både i den offentlige og private sfære. Aktivistene ser løsninger for kvinners rettigheter innenfor islam, og disse kan også forenes med internasjonale menneskerettigheter som kvinnekonvensjonen og andre internasjonale konvensjoner (Bøe og Tønnessen 2011:333).
Islamsk feminisme er som vist også et bredt begrep som anvendes og tolkes ulikt. Kvinner i Midtøsten kan også sies å kjempe en ”dobbel” kamp mot de autoritære regimene; en kamp om politiske rettigheter for alle, og en kamp om at kvinner skal få de samme rettighetene som menn (Kendra Heideman og Mona Youssef 2012:14 i Khamis 2013:888).Jeg vil ikke gå nærmere inn på debatter om hvordan de teologiske tolkningene om kvinners posisjon har utartet seg, da dette ikke er fokus for oppgaven. I kapittel 6 vil Women to Drive sin posisjonering i denne debatten diskuteres.
2 troen på en gud, at Muhammad var guds sendebud og at bønn bør gjennomføres fem ganger hver dag
I denne oppgavens undersøkelse av sosiale bevegelser legges det fokus på hva som sies, men her er det også interessant å undersøke hvilken effekt og gjennomslagskraft det kan ha. De strategiske fordelene med islamsk feminisme er at den kan oppfattes som nærmere knyttet til stater med sterk islamsk innflytelse, da det fremforhandles rettigheter uten at kvinners religiøse identitet utfordres. I islamsk feminisme inkorporeres ideer fra ulike muslimske og ikke- muslimske intellektuelle og aktivister, men de mener at islam i seg selv støtter kvinners likeverd (Coleman 2013:loc253-261). Isobel Coleman (2010) påstår at islamske feminister har et bedre utgangspunkt for å lykkes i Midtøsten da de der i større grad appellerer til grasroten. Ved at arbeidet for å styrke kvinners rettigheter holdes innenfor et islamsk rammeverk er sannsynligheten for å få støtte fra lokale og religiøse ledere større enn hvis de opprinnelige vestlige feministiske idealene anvendes (Coleman 2013:loc270-78). Sekulære bevegelser og organisasjoner derimot er vanligvis startet opp av urbane intellektuelle og mangler ifølge Coleman kontakt med resten av folket. Begrepet sekulær brukes her for å skille mellom religion og politikk, og distinksjonen gjøres for å tilkjennegi ulike tilnærminger til spørsmålet om kvinners rettigheter (Bøe og Tønnessen 329:2011). De ”sekulære” hører ofte til på venstresiden i politikken og mener at religionen ikke skal avgjøre forhold i offentligheten (Morin 2009:387).
Feminisme og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner ansees i Midtøsten som vestlig fundamenterte prosjekter som kun bygger på sekulær-liberale forutsetninger (Mahmood 2004). I Midtøsten kjemper disse mot bedre organiserte og finansierte mer populære islamske bevegelser og deres nettverk. Med dette har sekulære feminister såpass dårlig mobiliseringsgrunnlag at de islamske feministene sannsynligvis vil oppnå mer, og dermed ha bedre muligheter for å fremme likhet mellom kjønnene. Islamske feminister anses som mindre truende enn sekulær feminisme (Coleman 2013:loc353), som anses som dårlig for moralen og en trussel for samholdet i familien.
En annen vanlig oppfatning blant muslimer er at feminister oppfordrer kvinner til å ”kaste sjalet”3 (Wagner 2012:2). Ut fra en saudisk kontekst mener mange saudiere at vestlige feminister fokuserer for mye på individets rettigheter, noe som ifølge dem vil tilsidesette familien og lokalsamfunnet. Formålet om at alle skal ha like rettigheter bryter med den grunnleggende islamske tanken om at menn og kvinner er ”forskjellige men like” (Wagner 2011:2).
Solidariteten med familien skal derfor overgå individets rett. Dette tolkes med utgangspunkt i Sure 33.35:
3 slutte å følge den islamske praksisen hvor håret tildekkes
Indeed, the Muslim men and Muslim women, the believing men and believing women, the obedient men and obedient women, the truthful men and truthful women, the patient man and patient women, the humble men and humble women, the charitable men and charitable women, the fasting men and fasting women, the men who guard their private parts and the women who do so, and the men who remember Allah often and the women who do so - for them Allah has prepared forgiveness and a great reward (Sure 33.35 oversatt Quran.com4)
Coleman merker seg også at mange saudiske menn anser vestlige feminister som forkjempere av skilsmisse, løssluppenhet og som ødeleggende for kjernefamilien. Ordet feminisme utløser så negative konnotasjoner at ordet i seg selv kan ødelegge muligheten for å utvikle en grasrot- bevegelse som arbeider for at kvinner skal få flere rettigheter i Saudi-Arabia. Da kvinnelige aktivister trenger støtte fra maktpersoner i Saudi-Arabia vil ikke en sekulær bevegelse bare slå feil, den kan også direkte motarbeide aktivistenes sak (Wagner 2012:2).
1.6 Struktur
I kapittel 2 vil det metodiske rammeverket for oppgaven presenteres, i tillegg til informasjon om primær og sekundærlitteratur, samt etiske implikasjoner. I kapittel 3 vil de teoretiske perspektivene legges frem i. Her innledes kapittelet med mer inngående teori om patriarkalsk forhandling, før jeg presenterer teori om sosiale bevegelser samt en kort skissering av organiseringer av sosiale bevegelser i Midtøsten. Avslutningsvis presenteres modell for mobilisering. I kapittel 4 vil sentrale elementer ved den arabiske vår presenteres, med fokus på Egypt, Tunisia og Saudi-Arabia. I dette kapittelet vil også den religiøse alliansen mellom kongehuset og det religiøse lederskapet presenteres. I kapittel 5 undersøkes det hva kjøreforbudet for kvinner i Saudi-Arabia innebærer (arbeidsspørsmål 1 og 2). Her undersøkes det religiøse lederskapet og myndighetenes omtale og behandling av kjøreforbudet. Her vil også kvinners oppfattelse og behandling av kjøreforbudet presenteres. Deretter vil det gjøres rede for forhandlingsklimaet som protesten oppsto i. I kapittel 6 presenteres bevegelsens forhandlingsmetoder (arbeidsspørsmål 3). I kapittel 7 vil motreaksjoner og myndighetenes respons på sosiale bevegelser under den arabiske vår undersøkes. Deretter vil Women to Drives utvikling i 2011-2014 diskuteres opp mot teori om patriarkalsk forhandling. Deretter gjøres en
4 Jeg har i dette tilfellet valgt å bruke en engelsk oversettelse av koranverset, da den klarere skiller mellom kjønnene enn hva en norsk oversettelse gjør (Koranen, engelsk oversettelse)
sammenlikning av Women to Drive sine krav og metoder, sett opp mot protestbevegelsene i Tunisia og Egypt, før oppgaven runde av med en diskusjon hvor jeg vil se på om bilkjøring har blitt symbolpolitikk for å fremforhandle kvinne- og borgerrettigheter (arbeidsspørsmål 4 og 5).
Kapittel 2 – Metodiske tilnærminger
I det følgende vil jeg diskutere de metodiske tilnærmingene som ligger til grunn for oppgaven.
For å forstå de metodiske valg som har blitt gjort, vil jeg først innlede med å redegjøre for betydningen av sosiale sfærer i Saudi-Arabia.
2.1 Betydningen av sosiale sfærer
Professor i sosiologi Mimi Sheller beskriver bilen som ansvarlig for en utvisking av grensene mellom offentlige og private aktiviteter. Nye oppfinnelser og teknologi innen transport endrer kjønnsroller, da spesielt kvinners bevegelighet utenfor hjemmet (Sheller 2004:230-31). Sheller beskriver også at bilen i auto-mobile kulturer har blitt avgjørende for måten vi lever i den fysiske verden. Bilen er med på å endre måten hvorpå mennesker anskuer verden, samt sin egen kapasitet til å interagerer med denne verdenen (Sheller 2004:228). Her forstås det private som arenaer knyttet til husholdet, og det offentlige som sfærer utenfor det inter-familiære plan (Makhlouf 1979:25) Ut fra en saudisk kontekst vil jeg påstå at bilen til visse tidspunkt anses som en forlengelse av den private sfære. Dette gjelder i tilfeller hvor verge eller et mannlig familiemedlem sitter i førersete, da mannens tilstedeværelse gjør det offentlige trygt og hjemlig.
Når kvinner oppholder seg i bil alene eller med en sjåfør, behandles rommet som offentlig, fordi vergen ikke er tilstede for å beskytte kvinnen fra farer (som ulykker eller brudd på segregeringspraksis). Skillet mellom den private og offentlige sfære er derfor ikke nødvendigvis knyttet til det romlige, men til en opplevelse av det som gir en følelse av trygghet. Denne forskyvingen av det private og offentlige er i høyeste grad kjønnet, da kvinner må ta flere forhåndsregler enn sine mannlige familiemedlemmer. Bilen spiller en sentral rolle for måten samfunnet er organisert på i Saudi-Arabia, men har en svært ulik funksjon for kvinner enn for menn. Måten de sosiale sfærene organiseres for kvinner får en avgjørende rolle for måten offentlige rom anvendes. Med grunnlag i det religiøse lederskapets anbefalinger legger staten føringer for hvordan det offentlige rom kan brukes for kvinner og menn, mens familien og verge tar en avgjørende beslutning om hvorvidt kvinnen tillates å benytte seg av disse.
Segregeringspraksis og vergesystemet vil presenteres ytterligere i kapittel 5.
2.2 Forskningsmetode
Her vil de metodiske grepene for oppgaven presenteres. Deretter vil primær og sekundærkilder presenteres før jeg avslutningsvis gjennomgår etiske problemstillinger knyttet til datainnsamlingen og feltarbeidets begrensninger. Oppgaven baserer seg på kvalitativ metode, da
det er gjort lite forskning på feltet jeg undersøker. Kvalitative intervjuer viser til kvalitetene, det vil si egenskapene eller karaktertrekkene ved de sosiale fenomenene vi studerer (Repstad 2007:16). Da det finnes svært lite informasjon om kjørebevegelsens organisering og strategier har en fleksibel tilnærming vært nødvendig ved innsamling av data. Karakteristisk for kvalitativ forskning er at det søkes en forståelse av sosiale fenomener, enten ved nær relasjon i felten ved intervju eller ved analyser av tekst og visuelle uttrykksformer. Denne metoden er nyttig i innhentingen av førstehåndskunnskap om tematikken (Thagaard 2002 12-17). Kvalitativ metode åpner for en fleksibel tilnærming, noe som kan være en fordel i et nytt felt (Halvorsen 2011:133).
Metodene tatt i bruk i denne oppgaven er tekstanalyse av et utvalg tekster fra det digitale rom, samt intervjuer med representanter fra bevegelsen. Majoriteten av datamaterialet er hentet fra det digitale rom. Det er stor nødvendighet for mer forskning på dette feltet og mitt arbeid er ikke uttømmende for aktivistenes aktiviteter, holdninger og strategier. I dette er det også nødvendig å problematisere betegnelsen «innsamling av data», da begrepet data i kvalitativ forskning innebærer en nær kontakt med det som studeres. Data kan ikke betraktes som noe som er gitt
«der ute» utenfor forskerens forståelse av virkeligheten som studeres. Forskeren utvikler til en viss grad data i samarbeid med deltakere i felten, da det vi betegner som data er preget av måten forskeren forstår de tilgjengelige observasjoner, utsagn, tekst og visuelle uttrykk (Thagaard 2013:32). En utfordring har vært at det har vært vanskelig å finne informanter og arenaer hvor en kan kommunisere med aktivistene.
2.3 Tekstanalyse
I tekstanalyser stiller forskeren spørsmål til teksten og spørsmålet springer ut av et ønske om å vite noe om en bestemte eller flere tekster. I denne undersøkelsen har det digitale sosiale medier stått sentralt ved innsamling av data, da det er den viktigste arenaen for kritisk debatt i Saudi- Arabia. Protestbevegelsen har brukt sosiale medier aktivt for å fremme kampanjer og argumentere for en oppheving av kjøreforbudet. Viktigheten av internett for sivilsamfunnet i de arabiske landene synliggjøres av at mange grupper tok i bruk internett da andre former for politisk kommunikasjon var og er utilgjengelig. Internett har åpnet for at innhold som tidligere ville sensureres i statlige medier nå kan publiseres. For aktivistene i Women to Drive er digitale medier viktige, og på grunn av den vanskelige innsamlingen av data har også digitale medier blitt viktige kilder og metoder i oppgaven.
I mangel på et fysisk sted å igangsette offentlige samtaler og debatter gir internett et viktig virtuelt rom for politisk kommunikasjon (Howard og Hussain 2013:5). Dette åpnet nye dører for sosiale bevegelser til å oppnå politiske mål som tidligere hadde vært vanskelig å nå.
Det digitale rom fungerer som en erstatning for formelle kvinneorganisasjoner, og har erstattet tradisjonelle medier og formelle klassiske kanaler for mobilisering (al-Rasheed 2013:157).
Politiske diskusjoner i det digitale rom kalles ”cyberaktivisme”, og tar utgangspunkt i multimedier (bruk av tekst, lyd, grafikk, animasjon, video og interaktivitet for å formidle informasjon) (Khamis 2013:883). Helt presist defineres cyberaktivisme som ”the act of fusing the Internet to advance a political cause that is difficult to advance offline” (Howard 2011:145).
Cyberaktivisme har blitt en form for selvråderett, en måte å utøve kontroll over egen person og identitet på, samtidig som en ”gjør noe” i møte med et patriarkalsk hierarki og en autoritær stat (Khamis 2013:883). Generelt sett tas internett i bruk av grupper og enkeltindivider som ønsker å promotere sin forståelse av verden. Denne formen for aktivisme praktiseres også av ekstremistiske islamister5 som deler videoer av henrettelser eller deler kjente religiøse lederes prekener (Darnell 2006 i Howard 2011:145). Saudi-Arabia har et eksepsjonelt høyt antall Twitter-brukere og er landet i den arabiske verden med flest aktive Twitter-brukere (2,4 millioner brukere). Disse utgjør over 40% av alle aktive brukere i regionen (Mourtada mfl 2013).
Saudi-Arabia har også den høyest antall YouTube-seere i verden per capita (BBC 23.januar 2015). Internett har vist seg å være stedet hvor de mest kraftfulle og ærlige debattene tar i Saudi- Arabia. Unge mennesker kan leve virtuelle liv som går langt ut over de strenge restriksjonene i det saudiske samfunnet (Hammond 2008:347).
I denne oppgaven tas det utgangspunkt i et utvalg tekster og videoer hentet fra blogger og sosiale medier. Blogg er en forkortelse for web-logg, og er en personlig nettside som oppdateres ofte, gjerne flere ganger om dagen (Fagerjord 2008:151). Studiet av nettsider gir grunnlag for analyser av hvordan firmaer og privatpersoner presenterer seg selv gjennom tekst og bilder. Her kan man gi en karakteristikk av den personen man ønsker å fremstå om (Fagerjord i Thagaard 2013:151). Blogging om kvinners erfaringer kan være med å på styrke kvinners stilling på en måte som ikke har vært mulig ”offline”, da kvinner ofte ikke har tilgang til den offentlig sfære
5 Defineres som ideologisk retning som framhever at religionen islam ikke bare berører den enkelte trosforhold, men innholder gudegitte retningslinjer som bør styre også samfunnsmessig, juridiske og politiske forhold i muslimske samfunn. For de fleste islamister innbærer dette synet et krav om at sharia anses som basis for lovverket (Utvik 2011:25).
(Oreoluwa Solomu 2007 i Khamis 2013:883). ”Sosiale medier” er betegnelsen på nettsteder der brukere leverer innholdet og kommuniserer med hverandre (Gripsrud 2011:39). Twitter ble opprettet i 2006 og er et sosial medium hvor brukere oppretter brukerkontoer hvor man kan publisere korte meldinger på inntil 140 tegn. Emneknagger6 tas aktivt i bruk. Facebook er også et sosialt medium hvor brukere oppretter profiler, publiserer tekst, bilder, videoer og private beskjeder. På YouTube kan brukere laste opp egne videoer og se andres, og er et sosialt nettsted hvor brukerne preger innholdet og kommuniserer seg imellom. Det er imidlertid også en kanal for etablerte produsenter og reklamekanal for ulike produkter (Gripsrud 2011:40). Blogger og sosiale medier har gitt nye og varierte muligheter for at kvinner kan utvide sin innflytelse og kontakt med mennesker de tidligere ikke har hatt mulighet til å interagere med. Eksternt har aktivisme i det digitale rom hatt innflytelse på tradisjonelle medier, og kan bidra til å svekke statskontrollerte medier. Internett har åpnet et rom hvor arabiske kvinner kan artikulere sin identitet i den offentlige sfære, og muliggjør dermed aktivisme ”utenfor” husets fire vegger til tross for restriksjoner i konservative familier eller samfunn (Khamis 2013:882-887). Data fra det digitale rom har utgjort en stor del av materialet mitt, men det har også blitt utført intervjuer med aktivister i bevegelsen, noe jeg vil ta for meg under.
2.4 Intervju
I en periode under arbeidet med studien arbeidet jeg ved den norske ambassaden i Riyadh.
Ambassaden var ikke involvert i mitt feltarbeid, som ble gjennomført utenfor min arbeidstid ved ambassaden. Alle fremstillinger og fortolkninger i denne oppgaven er gjort av undertegnede.
Intervjuer med tre aktivister knyttet til protestbevegelsen ble gjennomført i perioden september 2014 – juni 2015. Majoriteten av intervjuene ble gjennomført i Riyadh, men enkelte intervjuer ble gjort via telefon fra Norge. Under intervjuene valgte jeg en delvis strukturert tilnærming, hvor temaene var fastlagt på forhånd, men rekkefølgen på spørsmålene ble bestemt underveis. Noen av dataene vil derfor være basert på enkeltindividers beretninger om bevegelsen. For å tydeliggjøre forskingsprosessen vil jeg gjøre rede for hva som er referat fra intervjusamtaler og hva som er vurderinger og kommentarer.
Ved å kontakte aktivister som var fremtredende i kampanjene på email kom jeg i kontakt med en håndfull aktivister. Det var imidlertid vanskelig å komme i kontakt med aktivister mens
6 symbolet # oppfulgt av et ord, brukes for å gruppere meldinger og forenkle søk i sosiale nettverk
jeg var i Norge, men etter å ha møtt aktivister i Riyadh ble jeg satt i kontakt med flere aktive i bevegelsen (snøballmetoden). Flere av informantene har selv kjørt bil under kjøredemonstrasjonene og har blitt arrestert og avhørt av politiet. Informantene ble valgt basert på et strategisk utvalg. Kvaliteter som avgrenset informantenes tilknytning til bevegelsen ble avgjort på grunnlag av to kriterier: Personers deltagelse i offentlige protester og/eller et engasjement i den løst sammensatte bevegelsen. Intervjuer jeg har foretatt med representanter fra bevegelsen reflekterer ikke alle involverte enkeltindividers synspunkter på bevegelsen og kjøreprotestene. Det er derfor mulig at aktive representanter har andre oppfatninger, strategier og holdninger enn de inkludert i oppgaven.
Flere av deltagerne i protestbevegelsen har gjentatte ganger blitt avhørt og arrestert i korte perioder, og av hensyn til informantens integritet og privatliv har jeg valgt å anonymisere intervjuene. På denne måten gis kravene til konfidensiell behandling av opplysninger prioritet fremfor kravet om å legge til rette for etterprøvbarhet. Jeg har også måtte ta en overveielse om hvilke konsekvenser forskningen kan ha for deltagerne, da «forskere har et ansvar for å unngå at de som utforskes utsettes for skade eller andre alvorlige belastninger» (Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora i Thagaard 2013:30). Ved oppstarten til intervjuene forsikret jeg informantene mine om at intervjuene ville anonymiseres, og at det ikke skal være mulig å spore informasjonen tilbake til dem. Jeg anser ikke aktivistenes intervjuer med meg som risikabelt for dem selv, da forskningsmaterialet har blitt anonymisert.
Valget om å skrive på norsk begrenser også oppgavens rekkevidde, og vil begrense antall personer som kan gjenkjenne personer eller utsagt i oppgaven. Lett gjenkjennelig informasjon har blitt endret. I noen tilfeller har trekk ved empiriske beskrivelser også blitt endret for å sikre at informantene ikke gjenkjennes. Noe materiale har av hensyn til informantene blitt utelatt, men har i det store og hele bidratt til økt forståelse for bevegelsens aktiviteter, mål og handlinger.
2.4.1 Informantenes bakgrunn
Jeg kom i kontakt med 4-5 aktivister, og møtte flere av dem en eller flere ganger i løpet av mitt opphold i Riyadh. Aktivistene var kvinner i aldersgruppen 25-60 år, og kan sies å tilhøre den det Mai Yamani beskriver som den ”saudiske urbane middelklassen7”. Personer knyttet til den saudiske urbane middelklassen er tilknyttet arbeid i offentlig sektor, og kan deles i et høyere
7For en skissering av klassesystemet, se Yamani 2000:153-154
stratum bestående av leger og ingeniører, mens det lavere stratum består av lærere og industriarbeidere. Et trekk som kjennetegner middelklassen er at ansettelse av tjenestepiker og sjåfører er utbredt (Yamani 2000:153-54). Jeg vil i hovedsakelig gjengi data fra intervjuer med tre aktivister; «Reem», «Noora» og «Sharifa”:
”Reem” er 45 år, enslig og bosatt i Riyadh med sin datter. Hun bor i en av Riyadhs mer velstående bydeler og kan sies å tilhøre det høyere stratum av den saudiske urbane middelklassen. Reem tok del i kampanjen i 1990 etter å ha hørt om bevegelsen gjennom bekjente i sin omgangskrets, og er fremdeles aktiv i bevegelsen. I møtene med Reem ble hennes brennende engasjement for kvinners rettigheter raskt synlig, samtidig med en matthet over
”systemets” motstand for å fremme sårt tiltrengte reformer ikke kom gjennom. Protestbevegelsen ble et sted for Reem å vise sitt engasjement for å fremme sine egne og andre kvinners rettigheter.
Reem har tatt førerkortet utenfor Saudi-Arabia.
”Shaifa” er 31 år, gift og bosatt i Jeddah med sine to barn. Hun er utdannet journalist men er for tiden hjemmeværende. Shaifa tilhører den lavere delen av den saudiske urbane middelklassen, dette vist ved at hennes familie ikke har råd til en privat sjåfør. Hun oppdaget bevegelsen ved emneknaggen #women2drive på Twitter, og bestemte seg kort tid etter for å ta del i bevegelsen.
Shaifa tok året etter førerkortet på ferie i San Fransisco. Etter å ha vært aktiv i flere kjøredemonstrasjoner sluttet Shaifa å kjøre bil, da hun fryktet at hun ville bli fengslet på grunn av sin aktive rolle i bevegelsen.
”Noora” er 26 år, gift og har to barn. Noora arbeider for tiden i offentlig sektor, og tilhører det høyere stratum av den urbane middelklassen. Noora har reist mye utenfor Saudi-Arabia og har gjennom aktiv bruk av sosiale medier frontet bevegelsen på flere ulike medier.
2.5 Primær og sekundærkilder
Oppgaven baserer seg på primærdata med informanter tilknyttet Women to Drive. I tillegg brukes skriftlig primærdata fra opprop og bloggposter som bevegelsen har publisert i det digitale rom. Her tas det utgangspunkt i engelskspråklige opprop publisert på www.change.org, en nettside hvor privatpersoner og organisasjoner kan opprette underskriftskampanjer. Data fra
aktivistenes nettside www.right2dignity.wordpress.com, www.oct26driving.com har blitt tatt i bruk, samt at flere av bevegelsens opprop har blitt publisert på den kjente saudiske bloggeren Eman al Nafjan (www.saudiwoman.me) sin hjemmeside. Internett byr imidlertid på spesielle kildekritiske utfordringer, da det ikke er mulig å med sikkerhet vite hvor informasjonen kommer.
Mulighetene for forfalskninger er mange, og innholdet kan endres uten at det blir markert (Østbye 2007 i Thagaard 2013:151). For å styrke relabiliteten har jeg derfor anvendt flere metoder og fokusert de sentrale funnene der hvor dataene fra intervju og det digitale rom sammenfaller med tidligere forskeres beskrivelser av bevegelsen. Informasjon fra media i form av nyhetsartikler og annen litteratur om Women to Drive brukes også som en del av oppgavens datamateriale.
Mine undersøkelser begrenser seg til den engelskspråklige debatten, og ved at jeg ikke følger debatten på aktivistenes førstespråk kan sentrale elementer utelates. Jeg anser det likevel som nyttig å undersøke den engelsk-språklige diskursen i seg selv, da Women to Drive viser et ønske om å dele sitt budskap til andre utover den arabisk-talende befolkningen ved å opprette egne engelskspråklige blogger og opprop. I tillegg brukes skriftlig sekundærdata i form av annen forskning og rapporter publisert av menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty.
2.6 Sammenligning
Hovedfokuset i oppgaven ligger på sosiale bevegelser og forhandlingsrommet for Women to Drive. Da bevegelsen vokste frem under den arabiske vår var det naturlig også å se på andre protest- og sosiale bevegelsers metoder og argumenter, noe som vil gjøres i kapittel 4 og 7.
Sammenlikningen mellom de sosiale bevegelsene skjer i samme periode, geografiske region og mellom land med samme statsreligion. I denne undersøkelsen av de sosiale bevegelsenes krav og metoder har en modell hvor mobilisering settes i system blitt tatt i bruk (se kapittel 3.4).
Sammenlikning er en grunnleggende kognitiv strategi som nødvendigvis inngår i vitenskapelige sammenhenger, blant annet i metaforbruk og klassifikasjonssystem; den er innbakt i metoder og terminologi. Religionsvitenskapelige studier er ofte sammenlignende, noe som knyttes til Max Müller, religionvitenskapets fars uttalelse om at ”Den som kjenner én, kjenner ingen” (Gilhus mfl 2001:36). Samtidig innebærer sammenlikning en modifisering av sannhetskrav for det som sammenlignes, da religionsviteren setter der som sammenlignes i en relasjon som bestemmes av dennes forskningsinteresser (Strausberg 2006:34-35). For at sammenligninger skal være
vitenskapelige, må de utføres innenfor et teoretisk rammeverk. Det dreiser seg om generaliseringer som gjør rede for størst mulig datamengder med færrest mulig karakteristikker.
Sammenligninger er dermed modeller heller enn beskrivelser og gjennom sammenligninger foretas en forenkling av virkeligheten hvilket krever kritisk refleksjon (Gilhus mfl 2001:39). I oppgaven vil en sammenligning med alternative protest- og sosiale bevegelser i Egypt og Tunisia kunne bidra til å forstå situasjonen i Saudi-Arabia.
2.7 Modeller
I undersøkelse av Women to Drives mobiliseringsmetoder i tillegg til de anvendt i Tunisia og Egypt, tar jeg i bruk Philip N. Howard og Muzammil M. Hussains (2013) modell for mobilisering i Midtøsten. En modell er en analytisk konstruksjon hvor sentrale trekk ved et fenomen eller en situasjon fremheves på bekostning av beskrivelser av nyanser eller variasjoner.
Formålet med å bruke en modell er å presentere en forenklet fremstilling av sentrale mønstre og sammenhenger (Thagaard 2013:196). Miles og Huberman (1994) argumenterer for at kvalitative data egner seg til å utvikle forklaringsmodeller som analyserer komplekse årsaksforhold.
Forklaringsmodellen ønsker å forklare forholdet mellom årsak og virkning, men kan komme til å gi en overforenklet forståelse av sammenhenger mellom fenomener som studeres. Dermed er det en utfordring å utvikle modeller som fanger opp kompleksiteten av den virkeligheten vi studere, uten av den overforenkles (Miles og Huberman 1994 i Thagaard 2013:197). For å unngå dette vil denne oppgaven anvende modell for mobilisering for å belyse bevegelsens metode og argumentasjon. I tillegg vil bevegelsenes utvikling, påvirkning og utfall undersøkes og supplere modellen, noe som forhåpentligvis vil bidra til å fange fenomenets kompleksitet. Interne og eksterne sosioøkonomiske og politiske faktorer vil også undersøkes.
2.8 Forskningsetiske overveielser
Det viste seg å være utfordrende å skaffe informanter. Den begrensede responsen fra aktivistene kan forklares ut fra flere årsaker; Flere av aktivistene beskriver å ha blitt truet av myndighetene om at tilknytning til bevegelsen vil medføre fengsling. Myndighetenes behandling av aktivistene setter restriksjoner som naturlig vil dempe den offentlige debatten og kan også føre til at aktivister ikke vedkjenner en tilknytning til bevegelsen. Flere av aktivistene har også skrevet under på kontrakter om at de ikke skal ha kontakt med vestlige medier eller diplomater. Ettersom jeg arbeidet for den norske ambassaden i perioden kan derfor min rolle der ha medført at
kvinnene har brutt kontrakten med myndighetene. Jeg vil komme tilbake til myndighetenes behandling av aktivistene og bevegelsen kommer i kapittel 6.
I en intervjusituasjon er det viktig å være oppmerksom på maktforholdet mellom forskeren og personen som studeres. På en side har forskerens nærvær innflytelse på hvordan datainnsamlingen forløper, men deltageren gjør også et utvalg av hva den er villig til å bidra med, noe som ofte knyttes til hvordan vedkommende oppfatter forskeren (Thagaard 2013:19).
Jeg har derfor forsøkt å være oppmerksom på hvordan deltagernes atferd og måte å snakke om sitt engasjement i bevegelsen på, kan ha blitt påvirket av min tilstedeværelse. Det å komme utenfra som forsker påvirke kan påvirke historiene informantene forteller, og måten de velger å fremstille dem på. Le Renard beskriver flere utfordringer knyttet til feltarbeidet i Riyadh, blant annet at det var en forventning om at hun som vestlig kvinne skulle ta en posisjon som talsperson for kvinners rettigheter (Le Renard 2014:525). Dette opplevde jeg også som en utfordring ved kontakten med representantene fra Women to Drive. Ved bruk av kvalitativ forskning er relasjonen mellom informant og forsker viktig, da de valg som gjøres i forskningsprosessen kan få konsekvenser for personene som studeres (Thagaard 2006:22).
Et reliabilitetsproblem i oppgaven er at, som ellers i kvalitativ forskning, er at fakta ikke kan etterprøves. Bilforbudet er til en viss grad et ømfintlig tema i Saudi-Arabia, og det har derfor vært vanskelig å få sitatsjekk fra noen av informantene. For å styrke relabiliteten i datainnsamlingen vektlegger jeg som nevnt dataene hvor innsamling av data fra det digitale rom sammenfaller med data fra mine informanter. Beskrivelser fra andre forskere og mediehus som har vært i kontakt med aktivister vil også tas i bruk.
Grunnet svært begrenset informasjonsflyt i Saudi-Arabia har jeg måtte basere meg på sekundærlitteratur om myndighetenes og det religiøse lederskapets uttalelser om kjøreforbudet og kvinners stilling i Saudi-Arabia. Da kjøreforbudet for kvinner fremdeles er et sensitivt tema i Saudi-Arabia henvendte jeg meg ikke til noen av disse partene under mitt opphold i Riyadh.
Dataene jeg bruker for å belyse myndighetene og de religiøse lærde sine reaksjoner baseres på tidligere forskning, uttalelser fra myndighetspersoner i engelskspråklige medier, samt aktivistenes gjengivelser av møter og reaksjoner i forbindelse med kjøreprotestene. Begrunnelse for utvalget baseres på tilgjengelige kilder, da saudiske myndigheter i svært begrenset grad har uttalt seg om kjøreforbudet og hvordan den vil behandles i tiden fremover.
Kapittel 3 – Teoretisk linser
I følgende kapittel vil det teoretiske rammeverket for oppgaven presenteres. Innledningsvis vil teori om patriarkalsk forhandling legges frem, før teori om sosiale bevegelser presenteres. I undersøkelse av mobiliseringsmetoder tar jeg som nevnt i bruk Howard og Hussains modell for mobilisering i Midtøsten. Deretter vil sosiale bevegelser i Midtøsten, med særlig fokus på Tunisia og Egypt under den arabiske vår fremsettes. Avslutningsvis beskrives de sosiale bevegelsene i Tunisia og Egypt, før jeg ser kort på hvordan protestene under den arabiske vår har blitt behandlet i Saudi-Arabia. I oppgaven vil en induktiv fremgangsmåte benyttes. Den induktive fremgangsmåten er basert på en antagelse om at teoretiske perspektiver kan utvikles på grunnlag av akkumulasjon av empiriske studier. Her vil det opprinnelige datamateriale kunne suppleres med nye undersøkelser for å fremheve mønstre og sammenhenger (Thaagard 2013:197). Formålet er å utprøve, nyansere eller videreutvikle de teoretiske perspektivene som hypotesene er utviklet fra.
3.1 Patriarkalsk forhandling
I tidligere religionsvitenskapelige studier rettes ofte fokuset mot de normative elementene i religioner. Jeanette Sky (2007) kritiserer dette perspektivet, da den kun viser normsetternes versjon av religionen. Med et slikt fokus fjernes sentrale elementer; det fortelles om mennesker uten rase, kjønn eller sosial klasse, og det gis inntrykket av at religionen virker på samme måte for alle troende. Dette normative fokuset har dermed gått på bekostning av forskning om kjønn, med et resultat av at kvinnediskriminerende elementer i religioner ”videreføres” i tekstene som skrives om religionen (Sky 2007:18-19). I denne oppgaven vil forholdet mellom norm og praksis stå sentralt. Her vil både staten, det religiøse lederskapet, familien og kvinners posisjon undersøkes.
I denne oppgaven vil Deniz Kandiyotis (1988) teori om «patriarkalsk forhandling»
anvendes som et rammeverk for å studere protestbevegelsens forhandling av premissene for kvinners posisjon. Kandiyoti definerer «patriarkalsk forhandling» (patriarchal bargain) som et system hvor menn og kvinner innfinner seg med satte regler og kjønnsnormer, men at disse reglene hele tiden redefineres og reforhandles innenfor eksisterende normer (Kandiyoti 1988:286). Kandiyotis bruk av ordet ”forhandling” (bargain) beskriver ifølge henne en gjensidig forhandling mellom likeverdige parter. Til tross for at kvinner har en svakere posisjon i denne forhandlingen, er dette det mest dekkende ordet for å fremheve viktigheten av at det foregår
forhandling der begge parter deltar (Kandiyoti 1988:286). Begrepet «patriarkalsk forhandling»
kan brukes på ulike måter, uavhengig av klasse, kastetilhørighet eller etnisitet. Disse patriarkalske forhandlingene kan utgjøre en sterk påvirkningskraft som kan være med på å utforme kvinners kjønnede subjektivitet, og være førende for kjønnsideologi i ulike kontekster.
Patriarkalsk forhandling viser også til hvilket spillerom aktiv eller passiv motstand kan ha i en familie eller et samfunn, og representerer ikke tidløse eller uforanderlige enheter. Historiske endringer åpner for nye oppgjør med patriarkatet eller reforhandling av kjønnsrelasjoner.
Analyser av kvinners strategier i patriarkalske systemer kan beskrive dette systemets natur i sin kulturelle og midlertidige konkrete form, og avsløre hvordan menn og kvinner motstår, bidrar til, tilpasser seg, og viser sin uenighet om bruken av ressurser, rettigheter og ansvar (Kandiyoti 1988:285). I oppgaven vil måten Women to Drive forhandler under et sett av aksepterte tilgjengelige patriarkalske spilleregler undersøkes, men det tas også et oppgjør med patriarkalske strukturer i det saudiske samfunnet. En undersøkelse av de patriarkalske strukturene kan si noe om hvordan forhandlingsklimaet er i Saudi-Arabia er, og hva som skjer når aktivistene tar i bruk forhandlingsmetoder som ligger utenfor de etablerte patriarkalske strukturene. Dette vil jeg ta for meg i kapittel 7.
3.2 Sosiale bevegelser i europeisk kontekst
”Social movement theory” (SMT) har blitt en av de mest innflytelsesrike perspektivene i nåtidens samfunnsvitenskapelige forskning og har blitt brukt for å beskrive sosiale bevegelser i en europeisk kontekst. Sosiologen Mario Diani (1992) har satt følgende premisser for en sosial bevegelse: Det betegnes av en uformell interaksjon mellom individer, grupper og organisasjoner.
Nettverkene kan være løst sammensatt eller tett tilknyttet hverandre, og har resurser til å igangsette handling basert på en viss type meningsinnhold. Bevegelsen deler verdier og tilbyr tilhørighet til personene tilhørende gruppen. Ut fra denne ”kollektive identiteten” bekreftes bevegelsens verdier internt, men også utad. Aktørene som er involvert må anse seg selv som en del av den sosiale bevegelsen og må anerkjennes som det, både av opposisjonen og utenforstående. På denne måten blir den kollektive identiteten avgjørende for å trekke en grense for hva som ansees som en sosial bevegelse og ikke. Dette antyder imidlertid ikke at ideene og bevegelsens posisjon er homogene innad i bevegelsen. Her kan et vidt spekter av oppfatninger finnes, og konflikter kan på et hvilket som helst tidspunkt oppstå. Uenighet om begrepets innhold har ifølge Neil Stammers (2009) ledet til at sosiale bevegelser vanskelig lar seg skille fra andre
