Kvinner må gis fulle statsborgerrettigheter

Til tross for omfattende urbanisering og modernisering i den saudiske staten er den patriarkalske familiestrukturen ifølge Mai Yamani (2000) fremdeles bærende for det sivile samfunnet i Saudi-Arabia. Familien fungerer som en identitetsmarkør som i stor grad styrer måten sosial

organisering utføres på. Soraya Altorki (2000) mener at begrepet statsborgerskap ikke er hensiktsmessig å bruke i Saudi-Arabia overhode, da kvinners deltagelse avgjøres av familien.

Derfor mener hun at statsborgerskap heller ses ut fra familien som enhet, enn av den vestlige ideen om statsborgerskap (Altorki 2000:215). Dette har imidlertid blitt tatt opp igjen til diskusjon, blant annet i Ida Almestad (2013) sin masteroppgave ”Debatter om statsborgerskap i Saudi-Arabia, en studie av online mobilisering for rettigheter i kjølvannet av den arabiske våren”. I oppgaven viser Almestad til at familien som enhet siden 2011 har blir utfordret av ideen om statens organisering av statsborgerskap. Her fremkom det at visse segmenter¹⁹ i befolkningen utfordrer dagens statsborgerskap organisert i familieenheten til fordel for enkeltindividets rettigheter (Almestad 2013:47). Women to Drive inngår i denne trenden, da de presiserer at enkeltindivider har en rekke rettigheter og plikter i møte med myndighetene.

”Since rights of citizens is guaranteed by the Basic Law adopted by the state and on which our government is founded, we will exercise this right, and the state has to support us and provide us with protective laws for us to practice it safely” (Saudi Woman 31.august 2012)

Det igangsettes en patriarkalsk forhandling med staten, da de i stor grad kun forholder seg til kvinnens verge i juridiske spørsmål. I sitatet over fremsettes et krav om at staten bør gi kvinner beskyttende lover. Dette kravet kan sees i sammenheng med at vergesystemet ikke fungerer i dagens moderne samfunn. Dette problemer uttrykkes blant annet under et intervju med en av mine informanter i 2015:

”Society grows and become more complex, the guardianship is no longer working in a modern society. The complexity of it is far beyond. The whole family is affected, it’s not a women’s issue, the driving in particular is not a woman issue, it is a family issue. It is a society issue. And it cannot last.” (Reem intervju mars 2015).

Vergesystemet er som vi ser ifølge Reem ikke bare en byrde for kvinner, men for hele familien, og samfunnet som sådan. Enkeltindividets rettigheter bør derfor ikke avgjøres med utgangspunkt i kjønn. I Reems argumentasjon fremstilles også krav om at kvinner som enkeltindivider skal ha samme verdi som en av motsatt kjønn, og at kvinner skal ha like rettigheter som menn. I en film publisert på YouTube anmodes det om at saudiske kvinner skal                                                                                                                          

19  Sjia-minoriteten, kvinner, liberale, salafister  

ha de samme sivile, politiske og juridiske rettighetene som menn. I filmen beskrives det at Basic Law ikke respekteres, da halve befolkningen diskrimineres blant annet ved implementeringen av kjøreforbudet for kvinner. I stedet argumenterer aktivistene for at det må utarbeides et lovverk som kan sikre kvinnene disse rettighetene:

”It will include, but are not limited to the following: To be recognized as a person before the law with the same duties and rights as a male citizen with the same age, in terms of self-representation for all legal, commercial and social matter.” (Youtube 7.mars 2011)

I filmen oppfordrer kvinnene til at det bør utvikles kvotesystemer som sikrer kvinners representasjon i alle beslutningsnivåer i offentlig sektor og statlige verv (YouTube: 7. mars 2011). Med dette legger kvinnene opp til et oppgjør med patriarkalske familiestrukturer. I et intervju med CNN uttaler Manal al-Sharif ved spørsmål om hva hun og bevegelsen arbeider for:

”Full citizenship. Just being treated as an adult, not as a minor. I can take decisions in my life without asking for someone’s permission” (CNN 26.april 2012). Ved å bruke bilkjøring som utgangspunkt har Women to Drive satt i gang i debatter om kvinners mobilitet og posisjon i Saudi-Arabia. Her fremheves kvinners posisjon i utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet som et bevis på hvordan det saudiske samfunnet har utviklet seg positivt etter at reformer for kvinner ble innført. En videreføring av disse reformene vil være å oppheve kjøreforbudet, noe som aktivistene mener at uten problemer vil kunne gjennomføres i Saudi-Arabia. Kvinnene ønsker å ta del i utviklinger i Saudi-Arabia, men mener at kjøreforbudet hindrer dem fra dette. De fremhever at kvinner kan utgjøre en viktig ressurs utenfor hjemmet, noe myndighetene allerede har tilrettelagt for i utdannings og arbeidssektoren. En oppheving av kjøreforbudet vil dermed styrke kvinners muligheter til å ta ytterligere del i utviklingen av landet.

”We women are fully aware that society will not advance unless its advancement is with our support, our efforts, our productivity and with us. However his has become virtually impossible due to the overwhelming financial burden and emotional stress that we are forced to undertake just to access transportation” (SaudiWoman 31.august 2012)

Samtidig påpekes det at kostnadene knyttet til transport er en av hindringene for at kvinners utvikling av landet, da det utgjør en stor finansiell utgift for familien. Her er det ifølge kvinnene en gjensidig avhengighet; myndighetene er avhengig av kvinners deltagelse for å holde tritt med de økonomiske utviklingene, da kvinner er avgjørende for å øke landets produktivitet. Av denne årsaken vil det være hensiktsmessig også for myndighetene å lette den økonomiske byrden som kjøreforbudet representerer. Her presenterer aktivistene også en rekke krav over hvordan kvinner bør gis subsidier og kostnader knyttet til å få utenlandske sjåfører til Saudi-Arabia bør dekkes av myndighetene (Women 2 Drive 2011). Women to Drive stiller krav til at kjøreforbudet skal oppheves, men presenterer også en rekke løsninger som skal hjelpe kvinner dersom kjøreforbudet ikke oppheves. Her belyses et interessant moment da kvinnenes argumenter er pragmatiske ved at de ikke kun forsvarer en oppheving av kjøreforbudet på grunn av en religiøs feiltolkning, men at de arbeider på flere måter for å styrke kvinners medvirkning i samfunnet.