Fri fra loven
Jesu ded ag misjanstealagien i Galaterbrevet
AV HALVOR MOXNES
ama forsta ]eSlt dod - et slJorsmal om sammellheng
Den korsfestede Jesus er utgangspunktet for hele Paulus' teologi.
Samtidig star det fast at han sjelden snakker om Jesu d.d i og for seg. Siden han skriver brev og ikke dogmatiske avhandlinger, henvender han seg oftest til en praktisk situasjon i den menighet han skriver til. Da rna vi sp.rre: hvorfor taler Paulus om Jesu d.d akkurat her, hva er hensikten? Hvordan avspeiler denne maten a bruke Jesu d.d pa hans forstaelse av hva Jesu d.d betyr? Nar han bruker «Jesus d.de for yare synder» eller tilsvarende uttrykk star det alltid i en konkret sammenheng. Den tolkning som ligger i
«for yare synder» star ikke alene, den er alltid omgitt av ord som viser hvordan Paulus forstar og bruker denne tradisjonelle beteg- nelsen.
Dette er Galaterbrevet et srerlig godt eksempel pa. I dette brevet star kapittel tre sentralt. Her finner vi en tolkning av Jesu d.d som Paulus antakelig har overtatt fra tradisjonen: «Men Kristus kjopte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for var skyld. For det star skrevet: Forbannet er enhver som henger pa et tre». 3 : 13. Dette horer til de ord som lett fester seg som
«kjerne-ord», som vi tror kan sta lesrevet fra enhver sammenheng.
Men nettopp her er det viktig a vrere klar over fortsettelsen i v. 14:
«Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle fa del i den velsignelse som var lovet Abraham, og for at vi ved troen skulle fa Anden som det var gitt lofte om». Jesu dod er fulgt av to
«for at» som uttrykker hensikten med, resultatet av denne dod.
Og her er hensikten umiskjennelig nok: det er misjollen som er resultatet av Jesu forsmedelige dod pa et kors!
Misjon og Jesu dad - hvordan henger de sammen? Henger ikke misjonen snarere sammen med Jesu oppstandelse? Det er den oppstandne Herre som gir misjonsbcfalingen i Mt 28:16-20. Slik er det ogsa hos Lukas: Gud har oppreist Jesus og gitt ham herre- dammet, derfor rna mennesker na omvende seg, Lk 24 :46, Apg 2 :32ff, 17 :30 ff. At det var vissheten om at Jesus var stall opp fra de dade som skapte kirken og misjonen er en akseptert «kjens- gjerning» innenfor forsokene pa a rekonstruere urkristendommens historic. Delte gjelder ogsa Paulus; i Apostelgjerningene berettes det hele tre ganger, i kap. 9, 22 og 26, at det var opplevclsen av a sta overfor den oppstandne Kristus som forte til hans omvendelse og utsendelse. Denne sammenhengen bekreftes ogsa av Paulus selv i en mye knappere beretning i Gall: 15 f: «Men Gud, - - , be- stemte at han ville apenbare sin Sonn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene». Det merkelige er at Paulus i resten av Galaterbrevet, vel det mest typiske misjons- skrift i Det nyc testamente, ikke mere taler om Jesus som den oppstandne, men bare som den korsfestede. Hva kan delle skyldes?
Jesu dod i misjonsforhynnelsen
Nar Paulus minner galaterne om sin forkynnelse, peker han pa hvordan den var sentrert rundt korset: «dere som har fatt den korsfestede Jesus Kristus malt for oynene deres», 3:1. Slik var det ogsa i Korint: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.» I. Kor 2:2. Her viser Paulus til den misjonsforkynnelse som er bakgrunn for brevene hans. Han gir ikke noen full fremstilling av den kristne tro, den forutseller han kjent fra sin misjonsvirksomhet.
Det gjelder ogsa Jesu dod, hvor vi kan forutsette at lidelseshistorien var samlet og kjent lenge for evangeliene ble nedskrevet. Tidlig nedfelte det seg ogsa formelaklige bekjennelser som uttrykk for den felles kristne tro. En slik tradisjon er det Paulus viser til i I. Kor 15:3-5. Delle kunne ogsa ullrykkes som lovprisning, som i Gall :3. Den opprinnelige forkynnelse har slik resultert i et stort felles materiale som var kjent for menighet og misjonrererl apostler. Dette materiale kan sa tas frem, aktualiseres, nar det er bruk for det. Det kan for eksempel skje i liturgien hvor nallverd- feiringen var en «ihukommelse» av Jesu dod, eller nellopp i bre- vene, hvor forfatterne minner menigheten om det de allerede vet.
Oftest skjer delle mer eller mindre klarl i formanende hensikt, f. eks. I. Kar 4:17, 2. Tim 2:14.'
Nar det gjelder bruken av utsagnene am Kristi dod i Galater- brevet, star vi nrermest ved en variant av «ihukommelsen». Paulus kan farutsette sam kjent lidelseshistarien ag den forste talkning av Jesu dod; delle har dannet basis for menighetens tra. Na minner han menigheten am delle, tildels med karle, stikkardpregede refe- l'anseI': «Kristi kors», «korsets anstab), «den kOfsfestede Jesus Kris- tus». Men det dreier seg tydeligvis am mer enn en paminnelse, det er agsa kritikk, ja til og med dam.
Kristi IlOrs sam "ritik"
Vi er vant til at nar det tales am J esu dad er hensikten a drive til amvendelse, gi trest, frelsesvisshet asv., alt etter situasjanen. Kart uttrykt kan vi si at talen am Jesu dod brukes i forkynnelse, til appbyggelse. Derfar er det egnet til a averraske nar vi finner at Paulus taler am Jesu dod i en polemis" sammenheng. Det vers vi tak sam utgangspunkt, Gal 3:13, star nemlig i et kapillel sam innledes djervt ag direkte med: «Ufarstandige galatere! Hvem er det sam har farhekset dere, -». Paulus benyller en svrert apen tone i brevene sine, han driver afte iherdig diskusjan med adressatene.
Men bartsett fra 2. Karinterbrev er det neppe nae brev sam av- slarer et sa spent farhald mellam apastel ag menighet sam Galater- brevet. «Ufarstandige - d.v.s. tapelige - galatere!» er ekstra haftig, men allerede brevinnledningen er illevarslende. I stedet for den vanlige takk til Gud for menighetens tra og kjrerlighet apner Paulus med en bebreidelse, I :6! Bebreidelser ag anklager kammer igjen agsa senere, sam i 4: II: «Jeg er redd for at alt mitt streY med dere har vrert fargjeves'» Til tider blir han direkte ironisk nar han henvender seg til dem, se f.eks. 4:21: «Si meg, dere sam viI sta under loven, horer dere ikke pa laven?» Paulus argumenterer hardt ag direkte, retter anklager, farmaner ag preyer a averbevise.
Innhaldet i brevet kan derfar neppe kalles «farkynnelse» i var forstand av ardet. Han star overfar matstandere, andre misjanrerer og kirkeledere sam er i ferd med a overbevise galatermenigheten am sitt syn.
DeUe synspunktet, at Det nye testamentc ikkc bare inneholder «kerygma», menogs~ ihukommelse, p3minnelse. er srerlig klarl utarbcidet av N. A. Dahl, Anamnesis (<<ihukommelsc») som motiv i de nytestamcntlige skrifter og den eldste kirke, NIT Arg. 47, 1946, s. 193-223.
Nar Paulus her taler om Jesu dod, skjer ogsa det i en sammen- heng hvor han diskuterer, hvor Jesu dod er et av de argumenter han bruker for a overbevise galaterne om at de er pa ville veier.
Nar han appellerer til dem at det er han og ikke motstanderne som forkynner det sanne evangelium, viser han til at han selv lider forfolgelse pa grnnn av Kristi kors, mens de andre vii slippe unna «korsets anstot», 5:1 I; 6:12. Paulus holder seg til Kristi kors, det er det sentrale i troen: «Men jeg vii aldri rose meg av noe annet enn av var Herre Jesu Kristi kors», 6:14. Tydeligst kommer det frem i 3:II: «Hvem er det som har forhekset dere, dere som har fatt den korsfestede Jesus Kristus malt for eynene deres?» Det dreier seg om den samme anklage somi 1:6: «Det undrer meg at derc
sa
snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nade, og er gatt over til et annet evangelium." Begge steder peker Paulus pa det som var grunnlaget for menigheten da den ble til.
Han uttrykker det som skjedde teologisk: det var Gud som kalte dem! og gir et sterkt visuelt bilde av forkynnelsens innhold: de hadde fatt malt Kristus for eynene! I sak sier begge uttrykkene det samme, de viser til forkynnelsen av Jesu ded. Na minner Paulus galaterne om deres fortid, og hans anklage er at hvis de felger hans motstandere, har de forlatt denne basis, de er «gatt over til et annet evangelium». Den nye forkynnelse de har begynt a hore pa ferer ikke bare til at de fjerner seg fra tal en om Jesu ded som menighetens grunB,men den eri seg selv en han mot Kristus. Hvis denne forkynnelse er sann, sier Paulus at «da dede jo Kristus til ingen nytte»! Det er det skarpeste angrep han overhodet kan rette, her trengs ikke flere argumenter!
Jeslt dod og dislwsjonen om den lovfrie hedningemisjon
Hvilken forkynnelse, hva slags here dreiet det seg om? Paulus' anklager er sa skarpe at man minst ma fa inntrykk av at det galdt bevisst kjetteri, fullstendig avvisning av Kristus som kirkens grunn- voll. Slik ville nok verken galaterne eller de sakalte «falske bredre»
oppfatte det. De var kristne som Paulus, de bekjente Jesus som Guds utsendte Messias - og det er ikke urimelig a tro at de felte Paulus' angrep urettferdig og i IlVert fall alt for voldsomt.
Det problem som utleste slike haftige argumenter, ville vi antakelig henvise til den praktiske teologi: det gjaldt kirkens misjonspraksis. Man kunne si at det var spersmal om hvilket
akkommodasjonsprinsipp man skulle falge: skulle man tilpasse seg jadenes tradisjoner eller gi fritt rom for hedningene uten noe hav om omskj<erelse og lovoverholdelse? Det er sparsmlilet om den lovfrie hedningemisjon som er hovedtemaet i Galaterbrevel;
og Paulus avslarer at delte er et sparsmlil som ikke bare dreier seg om !Jroksis, det er tvert imot et avgjarende teologisk sparsmlil. Kri- teriel han bruker for li avgjare delte sparsmlil er Jesu dad, det kommer igjen gang pli gang som det absolutte argument' Her glir han ut over den rene paminnelse av hva galatennenigheten alle- rede vet. De benekter holler ikke atJesus dade, men Paulus under- sh'eker at det dreier seg om den relte forstlielse av Jesu dad. Han snakker ikke om en tolkning av Jesu dad i lase luften. Paulus stlir i en diskusjon hvor han ser hele silt arbeid som forgjeves hvis man ikke anerkjente hans standpunkt: misjon uten hav om at hednin- gene skulle la seg omskj<ere eller holde loven, se 2:2-10. I 2:21 selter han motstandernes standpunkt pli spissen: «For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da dade jo Kristus til ingen nytte».
Motstanderne hevdet at troen pa Jesus som Messias malte stli i sam- menheng med Moseloven, for del' hvor loven ble holdt, del' val' Guds folk.
Delte avviser Paulus ved a minne om den grunnleggende er- faring fra menighetens farste tid: de hadde falt Anden! - og dermed val' de «de siste dagers hellige». Andsutgydelsen val' noe Gud hadde lovet i Messiastiden, Andens komme harte sammen med oppreltelsen av Guds rike (se Apg. 2)! A fli Anden betad at man til harte Guds folk - og na hadde galaterne flilt Anden ttten li hoi de Moseloven. Nlir Paulus derfor spar: «Fikk dere Andell ved hjelp av gjerninger som loven hever, eller val' det ved li hare og tro?» ville ingen v<ere i tvil om hva han sikter til: val' det i synagogen Anden ble gilt, eller del' hvor budskapet om Jesus ble forkynt? Erfaringen fortalte at det val' under Paulus' talerstol at tilharerne fikk Andenl Forkynnelsen av den korsfestede Jesus og mOltagelsen av Anden harte ulaselig sammen; derfor bruker Paulus samme ultrykk nar han avviser at de hedningekristne ma holde deler av loven: «da dade jo Kristus til ingen nylte», 2:21, og «Har dere opplevd alt delte (d.v.s. a fli Anden) til ingen nytte - ?» 3:4.
Men galaternes erfaringer val' ikke alene bevis godt nok, nlir motstanderne kunne paberope seg at de hadde tradisjonen, histo-
2 Sc 2,21; S,I, lSI; 5,1, 11,6,12-14.
rien, ja Skriften selv pa sin side. Og uten sammenheng med denne Guds fOl·tid kunne det heller ikke veere noen fremtid sammen med Gud! Det val' utgangspunktel bade for Paulus og motstanderne, en forutsetning sam ingen jode kunne dromme am a sette seg ut over.
Abraham sam far for hedningemisjonen
Det val' derfor nodvendig for Paulus a vise at galaternes erfaringer val' i samsvar med Skriften, at han og ikke motstanderne hadde gudsfolkels historie pa sin side. Og gudsfolket startet med Abra- ham, stamfaren. Aile jeder sa pa seg selv sam Abrahams barn, det val' bevisel pa at de 110rte til Guds folk. Derfor val' det viktig for de kristne a hevde at ogsa de val' Abrahams barn' I jodedommen val' Abraham forst og fremst den sam Gud sluttel pakten med, den ferste sam ble amskaret, Gen 17. Abraham val' et forbilde for alle senere jeder; han val' trofast mot Guds pakt i alle fristelser, selv i den sterste; kravet am a ofre Isak, Gen 22. Delte val' bak- grunnen for den vanlige talkning av Gen 15:6 i jededommen: «Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham sam retteferdig» - det beted at Abraham val' trofast mot Gud og hans krav'
Slik forstiltt ville Abraham nettopp veere et eksempel pa at Guds folk val' a finne blant dem sam holdt loven, de omskarne.
Paulus begir seg altsa rett inn i lovens hule nar han bruker Abra- ham sam eksempel pa det stikk motsatte! Han gjer det ved dristig a gi Gen 15:6 en helt ny fortolkning. Istedet for a talke verseti lys av Abrahams trofasthet i provelser i Gen 17 og 22, ser han det i sammenheng med Gen 12 og 18, Guds lefte am at «Gjennom deg skal alle folkeslag bli velsignet>,. Folkeslagene betyr hedninge- folkene, de sam er utenfor loven. Dermed blir Abrahams tro ikke lenger a forsta sam trofasthet i provelser, men sam tillit til leftel am at Guds velsignelse en gang skulle na ut til hedningene - ogsa galaterne. Delle er den rette kontinuitet med Guds historie: «Skrif- ten forutsa at Gud vii rettferdiggjore hedningene ved tro», 3:8;
3 Nir dct gjelder denne argumentasjonen hos Paulus, se Gal 4:21-31, Rom 4;
9:6-12. Ogsa hos evangelistene spiller den en stor rolle, sa:r1ig hos Lukas, 3,8: 13,16; 16,19-31; 19,9; Apg U-8, se ogs! Joh 8,SO-59.
4 En grei ovcrsikt over tolkningshistorien gir F. Hahni Genesis 15:6 im Ncucn Testament, Problcme biblischer Theologic, v. Rad·Fcstschrift, Miinchen 1971, s. 90-107.
derfor er det de som tror pa Jesus Kristus og har fatt Anden som er Abrahams barn. Loftet til Abraham gikk i oppfyllelse blant de hedningekristne galatere da de fikk Anden!
Riktignok sa ogsa jodene pa Abraham som far til de hedninger som ble omvendt, men havet var at de ble omskaret og holdt loven.
Paulus ma derfor straks besvare det avgjorende sporsmal: hvordan kunne oppfyllelsen av loftet til Abraham om at hedningene skulle bli tatt inn i Guds folk ga ntenom loven? Han begrunner dette i 3:10-25, en slags parentes, som han sa trekker konklusjonen av i v. 26 ff. Han har tre teser om hvorfor loven ikke skal gjelde i hed- ningemisjonen: I. Loven ble opphevet ved Jesu dod v. 10-14.
2. Loftet om velsignelsen som skulle komme, ble gitt Abraham lenge for Moses fikk loven, derfor har loftet prioritet fremfor loven, v. 15-18. 3. Loven var helt fra begynnelsen av tidsbeslemt og midlertidig, v. 19-25. Dette er tre forskjellige mater a argumen- tere for det samme pa, konklusjonen pa aile avsnittene har samme innhold: loftet blir gitt ved troen, IiI aile som tror - uten at de holder seg til loven, v. 14, 18, 22, 24. Dette er sammenhengen nar Paulus sier at Kristi dod avskaffer loven, v. 13. I 2:20 f og 3:1ff har han brukt Kristi dod som det absolutte argument mot at loven hadde noen gyldighet, men forst na gir han en nrermere forklaring pa "vorfor Jesu dod har denne virkning.
} esn dod - under lovells forbanuelse
Som tidligere nevnt er utgangspunktet 3:13: «Men Kristus kjeple oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for var skyld. For det star skrevet: Forbannet er enhver som henger pa et tre». Idette verset bruker Paulus overtatt histent og jodisk materiale. Han lar opp jodenes anklage mot de histne: den Messias de holdt seg til var falsI<. forbannet av Gud; det kunne man se pa selve den forsmedelige maten han dode pa. Skriften selv, Deut 21 :23 sa om slike: «Forbannet er hver den som henger pa el tre».
Den evenlucile jediske anklagen bak Gal 3:13 ville derfor lyde:
«Jesus kom under forbannelse, for det star shevet: - - ».
Skriftstedet fra Deut 21 taler egentJig ikke om selve hemettelses- maten, men om en ekstra nedverdigelse for en som var hemettet for blasfemi eller avgudsdyrkelse; liket ble etterpa hengt opp til spott og spe. Men en tekst fra Qumran viser at allerede i ferkristen
tid ble korsfestelse tolkol sam uttrykk for Guds forbannelse.' Og i
«Dialog med jeden Tryfon» forteller Justin (ea 150 e. K.) at dette var det store anstet for jedene: at Jesus opplevet skammen og for- bannelsen ved a bli korsfestet som en forbryter og gudsspotter.' Det val' ikke tomme ord nar Paulus sa: «men vi forkynner en kors- festet Kristus. For jeder er dette anstetelig - », I.Kor 1:23.
Paulus og de kristne talte derfor midt imot jedenes inderligste religiese overbevisning nar de forkynte Kristus som den kors- festede. Allerede kristne fer Paulus hadde pa forskjellig mate forsekt a komme til rette med hvorlor Jesus dede slik. De hadde tatt opp jedenes anklage am at den korsfestede val' forbannol, men hadde forandret he Ie anklagen ved a tilfeye «for Val' skyld»:
«han kom under forbannelse for vilr skyld». Dol val' en mening med Jesu ded, den val' til beste for de troende.
J
eSlt ded er lovens dedFerst Paulus ser Jesu ded innenfor et absolutt motsetningsforhold tilloven. I 3:10-12 ferer Paulus en innviklet diskusjon etter rab- binske fortolkningsprinsipper; her tar han opp innvendinger mot- standerne kunne bruke. Dol ser ut til at Skriften motsier seg selv, sier den ikke bade at «den rettferdige skal leve ved tro» og «Den som holder budene, skal leve ved dem»?' Men for Paulus star det fast at loven lkke kan gi liv, 3:21, etter at Jesus kom, er det bare troen som kan ta imot Guds velsignelser, 3:22. Utgangspunktet for Paulus var at han som rettferdig og strengt lovtro fariseer ble overveldet av Gud som viste ham at na val' Jesus veien til Guds frelse for alle folk, 1:15f. Denne Jesus val' det de hadde forbannet, han og de andre jeder, i sin iver for Gud og Guds lov. Slike re- sultater val' det lovtroskapen fikk - de hadde forbannet Guds senn!
Derfor matte Paulus snu helt rundt og si «de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse», 3:10. Loven hadde for-
5Nahumkommentaren, 4QpNah 1. 8, se E. Nielsen og B. Dtzen: D0dehavs- teksterne, Kbh. 1959, s. 39.
6 Dialog med Tryfoll, 32:1; 89:1-2.
7 Til delle problem se en interessant artikkel av N. A. Dahl hvor Gal S fAr bred behandling: Motsigelseri Skriftcn - et gammelt hermcneutiskt problem.
STK 3'g. 45, 1969, s. 22-36.
bannet Guds senn, derfor val' na loven selv forbannet. Jesu ded val' det groveste ullrykk for lovens maktmisbruk - og nettopp ved det ble dens makt brull.
Her er det ikke tale am at loven hal' krav pa menneskene, krav sam de ikke klarer a oppfylle, og at Jesus derfor del' for a oppfylle det sam mangler. Tanken am soning, med bakgrunn i Det gamle testamentes offerforestillinger, val' ikke fremmed i urkristendom- men; den val' en del av tradisjonen sam ogsa Paulus kan benylle.
Men her er hans hensikt en annen, a understreke at etter J esu komme hal' loven aldeles ingen krav pa mennesker lenger. Tvert i mot, uten no en rell harden gjort mennesker til slaver under seg, og na er de befridd fra slaveriet! Befrielsen kom med Jesus. 14:4 er det ikke Jesu ded, men inkarnasjonen sam er knyllet til frigje- ringen, men resultatet er det samme: «Men i tidens fylde sendte Gud sin Senn, fedt av en kvinne, fedt under loven, forat han skulle kjepe fri dem sam val' under loven, sa vi skul1e fa barnekap,.
Jesus val' fedt under loven, det viI si at han delte menneskenes liv og skjebne. Det er ogsa tanken nar Paulus sier at Jesus ble en forbannelse, han levet under loven og hans ded viste lovens ytterste resultat: det er den sam til sist dreper menneskene! Gud hadde vist Paulus og de kristne at han val' a finne i den Jesus sam loven hadde forbannet, clerfor val' loven na avskaffet sam makt.
Den lovfrie heclningemisjon - teologi 1lten prahtiske honsehvenser?
Resultatet val' na at veien sto apen for den lovfrie hedningemisjon.
Jesu ded og befrielsen fra loven hadde to «for at» i 3.14: «Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle fa del i den velsignelse sam val' lovt Abraham, og for at vi ved troen skul1e fa Anden sam det val' gitt lefte am". Med delte hal' Paulus legitimert biide sin tolkning av Abrahamhistorien, v. 6-9, og sin forstaelse av galatermenighetens andserfaring, v. 1-5; og konsekvensen av delle val' at alle hindringer for den lovfrie hedningemisjon na val' ryddet vekk.
Del val' en konklusjon sam de fleste i urkirken ikke val' villige til a trekke. Snarere val' det store grupper sam sto pa Lukas' stand- punkt slik han forteller am hedningemisjonens tilblivelse i Apostel- gjerningene: det val' det faktum at ikke-jeder fikk Anden sam tvang igjennom dapen av de ferste hedningekristne, Apg 10 og II,
men dette ferte ikke til noe oppgjar med loven. Tvert om, det var de kristne jeder som var det egentlige Guds folk, de hedninge- kristne, uomsk~rne val' mermest «assosierte medlemmer»,8 og et minimum av loven skulle gjelde ogsa for dem, Apg 15. Antakelig var Paulus den som tapte i konflikten i Galatia, og hans konse- kvente standpunkt farte en halvglemt tilv<erelse i urkirken. Etter hvert ble sparsmalet om tilharighet til Israel ved omskj<erelse uaktuelt for den kristne misjon. De jadekristne ble redusert til sekter i utkanten av Romen-iket og de hedningekristne okkuperte Det gamle testamente som sin bok. Loven ble ikke lenger sett som paktstegn som viste tilharighet til jedefolket, men ble tolket legalis- tisk, vi ville kanskje si moralistisk.
I denne omtolking ble loven staende ved siden av Kristus. Bade i den tidligere og den senere fase av denne tradisjon kunne loven og Jesu dad forkynnes side om side, uten at man sa noe motset- ningsforhold. Derfor kunne forkynnelsen av Jesu dad og spars- rna let om lovens plass i hedningemisjonen sta isolert, som to ad- skilte omrader. Det er mot denne fredelige samordningsteologi at Paulus protesterer kraftig. Han sier at spersmalet om misjons- praksis bare kan besvares som et sparsmal om hva J esu dad inne- b<erer. Vt fra sin egen misjonssituasjon: den lovlydige fariseer som matte Jesus Kristus, trekker Paulus denne slutning: Jesu dad pa korset, forbannet av loven, var det sted hvor Gud matte velge side. Han kunne ikke hare sammen med bcide Jesus og loven - og Gud hadde valgt Jesus!
Derfor er Jesu dad den begivenhet som avgjar kirkens misjons- praksis. Loven og Jesus kan ikke blandes. De kristne rna ogsa velge, vii de v<ere der hvor Jesus - og Gud! - er, er en akkommoda- sjon med loven og omskj<erelsen umulig. Kravet om at de hed- ningekristne skulle omskj<eres matte avvises. For omskj<erelsen, loven, satte skiller mellom mennesker, mellom jader og ikke-jader.
Men der hvor loven satte ski lie, {llmet Jesu dad for alle. Det er som avslutning pa denne diskusjonen i kapittel 3 vi finner de kjente ordene: «Her er det ikke jade eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle en i Kristus Jesus», v. 28. Men det betyr ikke at sammenhengen med Israel, med Guds fortid kultes over, tvert imot fortsetter Paulus i v. 29: «Og harer dere Kristus til,
8 DeUe synspuukt er bredt utfort av J.Jcrvell i Luke and the people of God, Minn. 1972.
