SELVHJELP O G SELVSTYRE I D E N N O R S K E MADAGASKAR-MISJON FRAM T I L
1927a"
E A R L H. L O H N E
Opprettelsen av en kirkekonferunse i Madagaskar Innland i 1927 var avgjort en milepel i arbeidet p i den kirkelige selvstendig- gjorelse p i denne misjonsmark.
Det nye ved denne kirkekonferanseordning var a t den inn- fadte kirke hadde f i t t et organ med virkelig bestemmende myn- dighet i en del saker uten vetorett f r a hovedstyre eller misjo- nserkonferanse. Fra n i av ble det gjennomfort en tredeling av den besluttende myndighet: 1. Saker som var av lokal a r t og som kom inn under det de innfedte hadde okonomisk ansvar for, skulle avgjares av kirkekonferansen alene, riktignok innenfor de grenser som den kirkelige lovgivning ellers forutsatte. 2. En del spersmil skulle behandles bide av kirke- og misjonaerkonfe- ranse, men avgjores av den siste, f. eks. felles lonnsregulativ for innfadte arbeidere, en del skolesporsmU, kirkens misjons- arbeid p i Madagaskar o. 1. 3. Hovedstyret i Norge skulle fort- satt ha det avgjsrende ord i grunnleggende kirkelover, bestem- melser om ritual og liturgi og andre spwrsmil av prinsipiell art, riktignok etter i ha hort begge konferanser ute.'
Meget viktig var det naturligvis a t gasserne f r a ferste stund var i majoritet p i kirkekonferansen, og a t de stadig ville bli det i starre grad, ettersom nye, akonomisk selvhjulpne distrikter ble representert. Ogsi misjonaerene kom f r a de selvhjulpne distrik- ter og matte falgelig p i konferansen som medlemmer av den innfadte kirke. Pointet ved det hele var a l t s i helt enkelt B oke gassernes egen kirkelige myndighet, basert p i en viss okonomisk selvstendighet. Eller som en av deres egne sa det: <(Med dan- nelsen av denne konferens lsegges ansvarsbyrden ogsaa paa vore skuldre. Vi malagasy skal vaere med i administrationen. Det e r
e t herlig resultat av missionierkonferensarbeidet. Det er glz- delig.9
F s r vi kaster fram noen vurderende refleksjoner p i utviklin- gen fram ti1 1927, minner vi kort om de viktigste organisasjons- messige forstadier ti1 kirkekonferansen. Den ferste begynnelse i retning av bide selvstyre og selvhjelp kornmer f r a den dyktige og allsidige Rosaas p i Antsirabb med opprettelsen av et menig- hetsraa! der i 1878. Det e r bl. a. motivert nettopp u t f r a ensket om i skape stsrre aktivitet og ansvarskjensle hos de innfedte kristne.3 Bare 3 4 %r senere kommer det fsrste 6rsmmte med deltagelse f r a mange distrikter. Utover i 1890-irene fikk denne irsmete-institusjonen stor betydning som utpreget gassisk fo- rum for selvhjelps- og selvstyretanker. Den ble ogsi litt av en skole for vordende kirkeledere. Det neste og sierdeles markante trekk i bildet er synodm av 1902. Grunnlaget for denne ble ikke bare diskutert p i flere forutgiende meter av innfedte, men fremfor alt av misjonierkonferansen samme i r . N i r en tenker p i a t det utkastet ti1 konstitusjon som seiret i 1902, kom fra ham som hadde v e r t aller mest kritisk overfor de inn- fedtes opprinnelige forslag, nemlig Lars Vig, e r det desto mer puallende a t Lars Dahle under inspeksjonen i 1903 skulle h a s i uhyre lite positivt % si om gassernes selvstyrebestrebelser. Men slik ligger det jo, som bekjent, an. Lars Dahle piviste s% etter- trykkelig det manglende ekonomiske grunnlag for det hele a t synoden dsde hen i alminnelig misnsye. Det betyr imidlertid ikke a t det n% ble ro omkring organisasjonsspsrsmilene. Det ar- beides stadig med problemene bide hos misjonierene og de inn- fedte. Enkeltmenighet, prestegjeld og distrikt blir etter hvert fast innarbeidet som grunnleggende trinn i kirkeordningen.
Striden stir om neste og fjerde instans.
Dels for i foregripe merkbare tendenser ti1 en egen gassisk konferanse, dels for i lette overgangen ti1 en blandet konferanse, foreslir Johannes Johnson i 1909 a t det blir opprettet en r i d - givende komit6 av innfedte.4 Selv om hovedstyret i Norge ikke kunne stette misjonierenes bestrebelser for en blandet konfe- ranse, gikk en med p i opprettelsen av en ridgivende komit6. I
1912 var den farste blandede komit6, Comit.4 M%xte, samlet pB AntsirabB. Selv om den bare var rhdgivende, var denne nydan- nelse likevel et skritt videre mot den kirkelige selvstendighet.
Da den akonomiske fremgang som av hovedstyret f r a 1903 v a r blitt satt som absolutt betingelee, kom i begynnelsen av 20-ire- ne, er det kirkekonferansen son1 blir resultatet av forhandlinger mellom hovedstyre, misjonserkonferanse og Comit6 Mixte.
Etter denne sserdeles korte og hayst skjematiske skissering av den organisasjonsmessige utvikling fram ti1 1927, tillater vi oss i reise noen kritiske sparsmB1: Har utviklingen p i Mada- gaskar foregitt i et rimelig tempo? Var gasserne urimelige i sine aforlangender,? Hvordan m i en sammenfattende vurdere holdningen hos hovedstyre og misjonaerer? Har Misjonsselska- pets representanter hjemme og ute forstitt i sette inn p i de av- gjarende punkter? SIike spersmil m i naturlig melde seg, n%r vi tenker p i a t gasserne selv, hele 25 i r f a r de fikk kirkekon- feransen med dens meget begrensede muligheter for selvstyre i kirken, la fram forslag ti1 en ~ y n o d e . ~
Det lar seg gjore i se de fleste sparsmil i relasjon ti1 det sta- dig tilbakevendende problem, den okonomiske selvhjelp. Fra selvstyretanken for alvor trengte igjennom omkring irhundre- skiftet, har selvhjelpen vsert det stiende problem. Farst da den n%dde et visst minimum, kunne kirkekonferansen bli en reali- tet. En vurdering av utviklingen m% etter v i r t skjann sette inn nettopp her.
Det kan ikke vsere tvil om a t det var riktig i legge stor vekt p i den akonomiske ~ e l v h j e l p . ~ Det har vaert riktig i innskjerpe dette for gasserne. Det e r klart a t det var noe berettiget i Lars Dahles korrektiv i 1903. Ut fra denne forelwpige betoning av selvhjelpens nadvendighet vil vi imidlertid f i understreke t r e ting :
1. Selvhjelpsarbeidet kom faktisk sent i gang.
Vi tenker da p% et systematisk selvhjelpsarbeid. Vi har bare vitnesbyrd om meget spredte forsak f a r 8,rhundreskiftet.l Det t a r vsere riktig, n%r Lars Dahle sier a t vi ventet c<altfor lienge
med a t arbeide paa a t vznne vore menighetslemmer ti1 a t bidra noget ti1 sin egen b e t j e n i n g ~ . ~ Dahle kom jo selv meget tidlig ti1 Madagaskar og skulle for s i vidt kjenne forholdene.
A oppeve evnen ti1 Q yte noe ti1 det kirkelige arbeide m& hare organisk med fra ferste begynnelse, som e t naturlig ledd i den kristelige og kirkelige oppdragelse. Det kan bli uhyre vanskelig i oppeve denne evne siden, om en f r a farste stund ikke gir ut- lesning for de nyomvendtes begeistring, initiativ og villighet ti1 i ofre, og slik forsemmer i innprente a t Gud kan og vil bruke de penger som for gikk ti1 tryllemidler, hedenske fester og of- ringer. Har de innfedte, om s i bare gjennom den aller ferste kristengenerasjon, vendt seg ti1 Q tro a t evangeliet e r s i full- stendig gratis i denne mening, s& skal det noksi mye ti1 &
endre en slik skjev mentalitet."
Vi har nok dessverre ikke unngitt disse alminnelige fallgru- ver pQ Madagaskar heller. Det kan saktens anfores en del ti1 unnskyldning. Foruten de alminnelige vansker rned i fi penger av disse fattige mennesker som misjonen arbeidet iblant, m i en erindre a t misjonaerene kom f r a statskirkelige forhold der pengeytelser ti1 kirkelig arbeid ikke pH noen mite herte organ- isk med i forkynnelse og oppdragelse. Men feilen er der jo like fullt, og den har f i t t konsekvenser. Nettopp fordi selvhjelpen ikke horte organisk med i forkynnelsen fra ferste begynnelse, ble den aksentu6r-t desto mer Qnsidig da den kom. Og det v a r det andre:
2. Selvhjelpsarbeidet har vcert drevet 8nsidig.
<Kirkens selvstendighet er et indelig problem, ikke e t orga- nisatorisk og finansielt~, bar det vaert sagt.lu Det ligger en dyp sannhet i denne sats. Vi vil da heller ikke betvile a t hjemme- ledelse og misjonaerer i v i r t tidsrom skulle vaere uenige i e t slikt synspunkt. En f i r bare ikke inntrykk av a t den indelige modning som grunnfomtsetning for den kirkelige selvstendighet har opptatt sinnene i samme grad som den ekonomiske selv- hjelp. Det t a r vaere betegnende a t den kirkekonferanse-ordning som ble ti1 i 1927, basert p i okonomisk fremgang i menighetene,
kom ikke som resultat av et tilsvarende indelig oppsving, men rett og slett som felge av ekonomisk heykonjunktur og penge- flom.ll Ikke uten grunn fant tilsynsmann Strand i sin aprogram- tale, p i konferansen i 1928 B mitte pipeke nettopp dette for- hold: aKirkedannelsen, organisationsmessig utformet og fast- slaaet gjennem selvhjielp- og selvstyreregler er blit <<missio- nens, egentlige oppgave, gjenstand for de indfedte lederes kap- pestrid, missionrerers mere eller mindre selvfelende <<faderglie- de,, Hovedstyrets velbehag, og missionsvenners synkende inter- esse.rl?
En liknende piminnelse hadde riktignok kommet ved misjons- prest Thunem allerede i 1911.13 Men da var allerede det 6nsidige selvhjelpxstrev kommet i miskreditt hos de innfedte. Resultatet i 1911 ble iallfall ikke sterre enn a t Strand holdt nevnte fore- drag i 1928 og oppnidde kraftig stette for sine synsmiter.
Dette forhold bererer ikke bare deres forhold som arbeidet der ute. Det blir ogsi spersmil om selskapet dekket arbeids- marken med tilstrekkelig personell og pengemidler i disse %r fram ti1 1927. drsberetningen for 1919 setter fingeren p i disse forhold. Det har ikke v e r t spersmil om i eke arbeidsstokken, men bare om i f i lov i beholde det samme antall misjonerer som tidligere. Det e r blitt med asmuler nu og da,. Resultatet e r blitt <den rene elendigheb. Det hevdes a t endog selskapets Kina-misjonierer ogsi ser det slik < a t det nu ferst og fremst gjelder om a t redde Madagaskarx.14
Det kan v e r e dirlig ekonomi i redusere arbeidsstokken noen i r for tidlig. En kan ikke da oppveie manglende Bndelig gehalt ved forsert selvhjelp. Vi kan ikke la vrere i sperre om dette i noen grad e r blitt tilfellet p i Madagaskar.
En f i r heller ikke inntrykk av a t det har v e r t en tilstrekke- lig sterk interease for det strategiske punkt som utdannelsen av innfedte ledere er, bide prester og lekfolk. En kom ganske visst tidlig i gang med en presteskole, som kom ti1 i bere rike frukter. Men det later ti1 a t en hadde meget store betenkelig- heter med i slippe de unge kandidater til. De tre ferste som ble ordinert derute, hadde g i t t <<p% preve, i over 6 i r etter a t de
var ferdige med skolen i 1886. Og hvis ikke de ytre omstendig- heter under den farste fransk-gassiske krig i 1883-45 hadde forlangt et innfedt pastorat, hadde disse farste kandidater etter alt i demme mittet vente enni lenger p i i bli ordinert.16 Det ferste forsek med en gassisk stasjonsbestyrer ble gjort ferst i 1913. Betegnende er igjen a t en nedssituasjon m. h. t. misjo- naerer er den ytre foranledning.16 Den betydelige og i alle i r loyale Rabeony ga ph sine eldre dager uttrykk for sammen- hengen mellom utdannelsen av innfedte ledere og den indelige modning i kirken, som etter hans mening hadde g i t t for lang- somt."
N i r det har skortet p i tilstrekkelig mange duelige, innfadte ledere, bide leke og laerde, er det selvsagt ikke bare e t institu- sjonssparsmil. En m i ogsi sparre hvordan forbildet har viert.
H a r misjonaerene i tilstrekkelig grad siktet p i i fremelske nhdegavene? E r de innfadte blitt oppdratt ti1 fonnynderi? Helt skuddfrie er v i r e utsendinger ganske sikkert ikke. Men det er selvsagt vanskelig i pgvise i hvor hay grad en afar og mom- mentalitet har gjort seg gjeldende.
E t Bnsidig selvhjelpsarbeid kan faktisk virke stagnerende.
((Selvhjelp kan bli selvmord~.18 Trolig vil det alltid vaere delte meninger om det selvhjelpsarbeid som ble drevet i de siste 25 i r f a r kirkekonferansen. Vi e r altsi tilbayelig ti1 i mene a t en ph alle miter ville ha nidd lenger om det hadde viert mindre Bnsidig og viert ledsaget av en mer intens innsats p i andre, av- gjerende punkter. Og endelig:
3. Selvhjelpen burde ha vcert parret med en starre grad av sell>- styre.
Forholdet selvhjelp--selvstyre e r ganske visst ikke s% enkelt.
Det lar seg ganske sikkert ikke stille opp skjematiske prinsip- per for alle forhold. Det ideelle vil vel viere om selvhjelp og selvstyre kan g i mest mulig hind i hind. Selvstyre m i iallfall ikke vaere betinget av alt for store krav om akonomisk selv- hjelp. I mange tilfelle kan det omvendte viere riktigere u t f r a den fomtsetning a t det sporer ti1 innsats ogsi akonomisk i f i
. . i.
vsere med i kirkens styre og stell. Utviklingen i Sar-Afrika etter misjonssekrebr Johs. Skauges inspeksjon er vel nettopp e t eksempel p i dette siste.18
Slik som forholdene 1% an p i Madagaskar omkring irhundre- skiftet, tror vi a t arbeidet ville ha vunnet p i en sterre utlesning av gassernes selvstyrebestrebelser. Det ble da ogsi av flere misjonerer understreket a t de innfadte mitte f i mer i si og ikke bare bli pengeinn~amlere.~~ Synoden av 1902 var da iall- fall bl. a. biret fram av den tanke, a t ble den farst dannet, sH skulle den ogsi etter hvert skaffe pengene. Desto mer burde Lars Dahle ha betenkt seg p i i velte den fullstendig. Etter det grnnnlag en hadde arbeidet seg fram ti1 i de forberedende mater bide av innfadte og p i misjonserkonferansen samme i r , kunne da ikke gasserne fQ s i faretrnende stor myndighet! I hvert fall m i en reagere sterkt p i den miten den ble veltet pi.
Det var serdeles smitt med anerkjennende ord fra hjemmeledel- sens utsending og desto mer belsering om manglene ved det hele.2i
Som antydet ovenfor motsatte hovedstyret seg misjonerenes bestrebelser for en blandet misjonserkonferanse eller innfedt re- presentasjon p i misjonserkonferansen. Det er vanskelig Q f o r s t i hvorfor hovedstyret s i lenge skulle behave Q sette seg imot en- hver form for en slik representasjon, sserlig n i r en tenker p i a t tanken energisk og gang pQ gang ble biret fram av den sindige Johannes Johnson, han som i 1903 var enig med Dahle, og f o r sQ vidt absolutt skulle ha syn for farene ved for stor myndighet hos gasserne. Vi kan ikke se det annerledes enn a t denne konse- kvente oppdemning av selvstyrebestrebelsene gjennom e t par irtier fra hovedstyrets side ogsi har virket stagnerende for selvhjelpen og gjort den mer triviell.
Vi m i ogsi her komme tilbake ti1 vanskene med Q brnke de innfadte i mer ledende stillinger. Som nevnt ovenfor har v i r e folk g i t t fram med den starste forsiktighet p i dette meget stra- tegiske punkt. En s i stor grad av forsiktighet e r ikke bare ros- verdig. Det t a r vsere a t det har forekommet en engstelse som ikke er kristelig legitim.
Vi er klar over a t sparsmilet e r komplisert, ikke bare p, g. a.
gassernes skjadesynder, men ogs& p. g. a, misunnelse fra andre gassere og mistillit fra myndighetenes side. Vi har selvsagt ikke tilstrekkelig hverken av teoretisk eller praktisk innsikt ti1
% kunne felle en begrunnet dom. Men vi kan ikke fri oss f r a inn- trykket av a t den alminnelige svakhet i misjonsarbeidet bide i Asia og i Afrika, tregheten med i overlate storre ansvar og led- else ti1 de innfodte selv,2%gsi lar seg iaktta p i Madagaskar.
Det er litt trist i tenke p i a t innfadte ledere, samlet ti1 <The All-Africa Lutheran Conferencew st? sent som i 1955, skal behove
B gi uttrykk for et alminnelig anske om i f i se flere afrikanere i ansvarsfulle stillinger nettopp ti1 beste for de unge kirker.2a Det kjennes ikke bedre a t en gasser fra v i r egen misjon i e t sympatisk innlegg med sunt syn for misjonaerenes fortsatte be- tydning skal si: <We have always been behind the t i m e s . ~ ~ ~
Konklusjonen av disse hayst summariske betraktninger m i da bli, a t en kunne ha oppnidd resultatet i 1927 noe tidligere.
Om den sterke Lars Dahle hadde vist storre vilje ti1 i se ogsi den selv-styrte, gassiske kirke, kunne han med sin avgjarende innflytelse bide ute og hjemme gjennorn mange i r ha frem- skyndet en annen og bedre utvikling. Det tor vaere a t hoved- styrets kursendring ved generalsekretaerskiftet i begynnelsen av 1920-irene ikke e r tilfeldig.
Det ser ut som mye kunne ha v e r t vunnet om hovedstyret hadde hart mer p i misjonaerene, selv om heller ikke disse gjorde det riktigste i enhver situasjon.
Selv med den dypeste erbedighet for svunne generasjoners offer og innsats i misjonsarbeidet, kan vi ikke annet enn ogsi se svakheter ved det de gjorde. Disse svakheter er naturligvis ti1 sist utslag av den menneskelige ufullkommenhet som hefter ved hver eneste en av oss. Men de forhold som gjorde utslaget i det stykke misjonsarbeid vi har stanset ved, er ikke bare be- tinget av personlig og nasjonal utrustning eller karakter, men ogsi av v i r selvbevissthet som hvite mennesker. Det tar vel vere a t vi mangen gang ogsi i misjonsarbeidet har overvurdert oss selv og undervurdert vire fargede brodre, samtidig som vi
har manglet tilstrekkelig sterk tro p& evangeliets omskapende makt.
N O T E R
1 Konferansereferat (Konf.) f r a den norske misjona?rkonferanse p& Ma- dagaskar Innland 1925, side 130ff.
2 Rabeony i Norsk Misjonstidende (NM) 1927 s. 225.
8 J f r . NM 1879 s. 53f.
4 Konf. 1909 s. 32 ff.
6 De synsmkteter vi i det fglgende g j a r gjeldende, kan naturligvis ikke uten videre legges p& de senere &rs brogede utvikling p& Madagaskar.
Tidsrommet f r a 1927 o g ti1 i dag krever naturligvis egen behandling o g vurdering.
0 Vi viser her ti1 den instruktive oppsummering a v grunnene f o r 0ko- nomisk selvhjelp hos J. Merle Davis: New Buildings on Old Foundations
(1947) s. 77 f.
7 Jfr. NM 1877 s. 6 o g Fridtjav Birkeli i Det Norske Misjonsselskaps historie i hundre &r I V (1948) s. 91. Videre NM 1890 s. 156 og 191.
8 L, Dahle: Tilbakeblikk 111 (1923) s. 205.
0 J. Merle Davis, anf.skr. s. 82 o g 88.
10 Norsk Tidsskrift for Misjon (NOTM) 1952 s. 13.
11 Jfr. Birkeli, anf. skr. s. 252.
12 Konf. 1928 s. 89.
13 Konf. 1911 s. 58.
14 Konf. 1920 s. 8 ff.
15 Jfr. Birkeli, anf. skr. s. 120 f .
l o J f r . Konf. 1913 s. 82 ff., 1916 s. 80 ff., 1920 s. 11 o g 1922 s. 63 f.
17 NOTM 1948 s. 65 f.
1s NOTM 1943 s. 99 o g Konf. 1928 s. 95ff.
l o NOTM 1955 s. 169. J f r . ellers NOTM 1949 s. 115 og 1951 s. 246.
20 S$ f . eks. Rosaas Konf. 1902 a r k 32, 1903 s. 51 f.; J. Smith Konf. 1903 a r k 23 f .
21 L. Dahle: Inspektionsreisen ti1 Zulu o g Madagascar i 1903 (1904) s.
44ff.
22 NOTM 1950 s. 209 f f .
23 Marangu. .~ A Record of the All-Africa Lutheran Conference 1955, red.
a v F. Birkeli (1956) s. 73.
24 Anf. skr. s. 59.
