• No results found

Visning av Misjonen i en ny tidsalder

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Visning av Misjonen i en ny tidsalder"

Copied!
7
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

MISJONEN I EN NY TIDSALDER

av

ODD HAG E;N

Del cr ganskc Icnge sidell Luther og Calvin - om den vanligc 1Olkning'en av deres tanker er riktig - mente at ordet am a gil ut i all verden med evangeliet bare skulle tillempes pa apostlene.

DeL val' ikke noe for clem, og de to f¢rstearhulldrercfter reforma- sjonen brukte protestantismen hovedsakelig Lil a konsolidere sin stilling i Europa.

Men sa kom omsidcr den store misjonsepoken. Del ma va::rc Lillalt for undertegnede a minne am aL den kom sa a si parallelt med den s. k. evangeliske vekkelse. Den katolske misjonshislOriker Columba Cary-Elwes skriver: «Kanskje val' deL anden fTa "\lesley, sclv en apostel med lIlrcuelig energi og tro, som val' roten til denne vekst i initiativ pa misjoncns omrade.» La del va::re sam deL vii med den sak. Den evangeliske vekkclse val' sikkerl en av de mange krcfter sam skaplc den store misjonsb¢lge sam idag holder

pa a

legge seg. For det er iugen Lvii am at vi

l1a

star ved

inngangen Lil en ny epoke. .Jeg hl'irte for en tid sid en en ganske rrcmtredcncle misjonskjenncr si at misjoncns tid C1' slult. Det kan vel v<ere et og anneL som Lyder pa det. La oss bare Lenke pa de grcnserSOI11

na

stenges for l11isjon~rene, og

pa

Iwor meget vanske- ligere deL cr

a

fa visum til et fTCl1ll11cd land0111 man s¢kcr

a

kom-

me inn som Inisjona~r i tradisjoncll mening. En pessimist kan fl'istcs til

a

si at misjoncns tid C1' slutt Ol11t1'ent pa samme mate som andre - c1ler de salllme - pessimister sier at kristcndommens tid er rorbi, at vi snarl Kommer til

a

leve i en etter-Kristen verden.

En sadan pessimismc rinnes det ikke arsak til, hverkcn pa misjonens cller kirkens vegller. Derimot er det apenbart at vi for misjonens vedkommende befinner oss i et tidsskiEte sam i og [or seg e1' like Sfl dyptgaende som reform3sjonen val' pa sin tid,

(2)

ja kanskjc enda mer revolusjoncrende. Na sUiI' I1cmlig kirkc og misjon ovcrfor en hclt ny verden som forholdsvis pltltselig er dukkct frem, og som vi ma oricntere oss i temmelig [on, om vi [rellldeles I1nsker ,1 beere [rem vart budskap.

Dr. Tracy K. Jones, en av Metodistkirkens misjonssckretecrcr og tidligcre misjonzer i China, hal' i en av sinc byiker gitt en frem- stilling av de faklorer som han mener kjennetcgner den nyc tid som vi nu star overEor. Han nevner fyilgcnde:

I. En kompleksartcl teknologisk verdcn, med I-l-bombc, jet- reiser, storbycr, aUlollli1tisasjon og - snart - verdensvidt fjern- s)'n. 2. Vestcrlandet taper sin domincrende stilling. 3. Nyc Ilav- hengige stater i Asia og Afrika. 4. En fornyelse av de gamIc rcligi- oner. 5. Den trussel som den kommunistiske revoll1sjon og de

lotalit~restater som fulgte i dens spor, hal' skapt. G. Fremvekslen av en verdellsomfattellde kristen kirke.

Vi skal sc litt 1'5 disse ptlnkter hver for seg, og jeg [oretrekkcr ,1 begynne mcd det siste. Arsaken er at jeg synes dr. Jones litt for ensidig lItpekcr kommunismell sum diktallirets opphav ivaI' tid. Dct er mlllig han ikke mCller det slik, men i aIle tilfellcr cr det ikke riktig', hverkcn historisk eller med hensyn til dagens situasjon. Det er ikke bare kristne i China og visse land i 0st- Europa som lever undcr diktalllr. Dct gj(6r man ogsa i visse andre land - som vi dessverre ikke alltid sa frimodig nevner vcd navn.

Mcn aile50111er interessert i misjoncn, vet at dct er santo Desslllen er det et par andre ling vi ikke ma glcmme om vi vii ha et nocn- Itlndc riktig bilde av kirkcns stilling i diktaturstatene. Det f(lrste er at cnhver stat i og for seg representercr - og ma represenlcre- en viss maktstrllktllr. Denne kan v~cre mer cller mindrc ficndtlig overfor kristen misjon, eller mer cller mindre vcnnligsinnct overror dcnne. Og' hvordan ellll situasjonen er, skal den krislne kirke ifplge silt vcscn misjonere, d.v.s. brere [rem silt vitncsbyrd.

For det andre b(6r vi ikkc glemme at ogsa i land hvor det ikkc finnes noe slatlig diktatur, kan kirkenc likevel topprides av ell

«[olkcmening» sam i og for seg kan va::re like sa farlig, bade S0111

fristelse og maktEaktor.

~IIen ogsa i en diktaturslat - la ass si kommllnistisk - skal

(3)

cvangelieL farkynnes. Da er deL vikLig

a

hllske del sam professor Jan Milie Lochman ved del gamle Comenills·fakllitetet i Prag sier i ell preken: Kristus d~de ikke 11/01 noen, han d~de for aile.

UanscLl hvilken sLaLs[orm kirken lever og bxrer frem siLL bud- skap linder, ma dell ikke glemme delle. Misjon kan aldri, riktig rorstfltt, bli en anLi-bevegelse. Den er en pOSiLiv bcvegelse (or e"angeliet.

At dell Lcknalogiske sivilisasjoll som vi na cr pa full vei inn i, rcpresentcrer mange farer, beh9>ver ncppe sics. Atombombcn er blill brllkl som kraftig «skyts. i sa mange prekener og foredrag al dcn ikke !engel' rikLig skrcl11mcr SOI11 den burcle. Likevcl er de [IcSLC klar over at det ikke bare cr slik at teknikernes vidundere kan slippes 19>5 i en atomkrig" (bcstcmt av nuen fa menncskcr som har makt og Illulighet til

a

sette det hele igang), men at den veldig lIlviklede leknikk ogsa byr pa mange positive drag. l3are dCL faktum at man kan reise sa meget fortere, viser ass noe sam rar oss lil a tenke annerledes. «Misjonmarken. blir iHe lenger et stykkc geografi et eller annet sted langt borte fra oss. Vi kan nei diL rent teknisk pa noen fa timer, og dermed presiserers pa en ganske annen mate sp9>rsmalct om hvordan vi skal n1'1 inn til menneskenes hjerter. Teknikken har ryddet visse vanskeligheter av veien for misjoncn.

«Sa snart det er tre mennesker pa mflllen, b9>r den cne av dem ViCre en prest,» h~rte jeg en kollega si for noen ar siden.

Teknisk e1' veiene i en viss forstand apne sam aldri fS'ir. Og sam·

Lidig' presiseressp~jrsmaletam

a

na menneskencs sinn.

Til billedet av den nye misjonsepoken h~rerogsa Vesterlandels aVLagendc maktposisjon og fremveksten av nyc selvstendige sta- Ler i Asia og Afrika. Disse to Ling bfbr sees i sammcnheng. Om det er den politiske sveHelse av Vesten e1ler den stigende inn- [Iytelse i verdellSpolitikken fra de lInge nasjoners side som er den avgjrlrende faklOr i det forandrcde billedc, lilh~rer en hi·

sLorisk - politisk bedfr1mmclse sam Jigger lILen(ar hensiklcn med denne orientering. Sannsynligvis er det sp0rsmftl om et veksel·

spill. Rent teknisk representerer VesLerlandet enna en viss over- Icgenhct - deh'is ililistrert av atombomben. Men de [Jeste bnrdc

(4)

ogsa vxre klar over at denne dominans ikke kan fastholdes.

Fristelsen til a oppreuholde denne dominans med makt er kan- skje ikke sa star, i allfall er de f1este klar over at en slik dominans bare kan bli kortvarig. Men det finnes andre fristelser som m~ter

de misjonerencle kirker, bl. a. Iysten til a fastholcle val' clominans innen kirkene i de nye selvstendige stater, meel den motivering at cle «innfl'lclte» Iedere enna ikke er moclne for de virkelige Ieder- oppgaver. Det farlige er at en slik argumentasjon kan forlenge de lInge kirkers uselvstendighet et helt sekel. Likesom de lInge i vare hjem Illa fa faue avg"j~relsersclv og kanskje here gjennem feil- tagelser deavogtil gj~r, sa ma det ogsa v::ere med de lInge kirker.

Det vokser lang-sOlnt frem kirker pa misjonsmarken, som selv blir misjonerende. Kirken derute forvandles fra a vxre objekt til a bli subjekt i misjonsarbeidet. Det betyr at - hvordan man enn vii definere clet - forskjellen mellom kirke og misjon begynner

a

forsvinne. Kirken blil', nar Vestens dominans opph~rerog· vi er bliu frelst fra troen pa val' «anclelige overlegenhet», mer global i hele sin mate a tenke pa. Vi kan ikke lenger som fl'lr snakke om «her hjemme» og «der lite», Det belyr at vi ma gi ct i mange henseender nytt innholel til begreper sam «misjonxr» og «mi~

sjonsmark». Med del mener jeg ikkc at misjonxrens egentlige oppgave hal' forandret seg. Den er som fSi.Sr

a

bringc buc1skapet am Jeslls Kristus til aile folk. Men begTepene ma avkledes en rekke av de vesterlandskc lradisjanrr og tanker som vi har utslyrt clem meet.

Dr. Arnold Toynbee hal' gjon noen rcfleksjoner SOIll Ieder ass frcm til de siste par punkter sam det val' hensikten a si noe

Olll. Na sel' vi pa den nyc lidsepake sam bryter inn sam tcknolo- gicns. am et tllsen fir kommer man til

a

si at del sam karaktcl'i·

serle clet 20. arhllndre val' Vesterlandets innflytelse pa verden

for~vrig.am to tllsen ar kommer man til

a

si at det val' ele ~ster~

landske religioners mOloffensiv mot kristendommen sam val' del typiske for perioden. Men ar 40G3 - sier Toynbee - vii man fremholde at del 20. hhllndre val' perioclen cia en global sivilisa- sjon ble skapt og at centrum far dennc sivilisasjon ikke vii v;cre teknikken, men religioncn.

(5)

am det virkelig er slik, kan en vanskelig' avgj¢rc idag. Mcn man kan si at billcdet stcmmcr for sa vidt sam de gamic religioner synes ~ oppleve en fornyelse i v~r tid. I hvor h¢y gTad de ikke·

kristne religioners rencssansc er ct utslag av folkenes vaknende selvbevissthet, alts~ en parallel! til den stigende nasjonalf¢lelsen, er vanskelig ~ avgj¢re. Som ogs~ dL Carl Gustav Diehl p~peker

i sin bok am «Kristendomens mote med religionerna» hal' iall- fall de nasjonale bevegelser gin impulser til a bygge en andelig kulLur

pa

hjcmlig gnmn - og uten tvil er kristcndollllllen pa en del hold blitt betraktet som fremmed. Et faklllm er jo ogs~ at disse gamic religioner er blitL misjonerende, ikke bare slik at Illllslimer betrakter Afrika sam «sin» verdensdel, men «en kan treffe buddhistmunker i safransgult p~ motlagelser i Stockholm og islam bygger moskeer i Norden» (Diehl). Om n~ Toynbees hisLOrietolkning er riktig, cr det som vi ser i dagens situasjon, ikke bare noe haslig forbigaende, men vi hal'

a

gj¢re med en virkclig og

pa

lengere sikt gaende konfrontasjon mellom kristen- dommen og religionene. Hva sa dene beLyr ag· hvordan kristen- dommen i drJ1ne konfrontasjon skal utf¢rc sin misjonerende oppgavc, finncs det mange ulike meninger am. Det finnes en hel skala av oppfatninger, fra Karl Ludvig Reichelts meget for·

st~elsesfulleholdning overfor de fremmede religioner til Hendrik Kreaemers avvisendc innstilling. Jeg bryr meg ikke her om

a

ga

n;ermere inn pa disse sp¢rsmal, rJ1ell tillater rneg

a

nevne noell synspunkter

pa

hva kristendommen b~r Ita

a

si i relasjoll til de

st~rre fremmede religioner.

David C. ~[oses, en av presidentene i Kirkenes Verdensrad, sier bl. a. at kontaktpunktet i hinduismen er troen p~ ~ bli frelst av nade og den avgj¢renclc rorsk jell ligger i hinduisrnens over- fladiske syndsbegTep. Synd er noe som Gud lett kan feie bort!

Del. e,· inl.el. Iw/'s i hindllismell. Derfor er det budskap sam m~

forkynnes for hinduen med utfordrende relevans ordet am Jesu Kristi kol's med hele dets mystikk og mening. Den ikke mindre kjente D. T. Niles siel' at buddhismen er en form av humanisme, presset av h¢ye religi¢se idealer. BlIddhisten beh¢ver ~ oppleve det Paulus uttrykker i ordene: «Jeg elendige menneske! Hvem

(6)

skal fri mcg" fra delled~.jdenslegeme?» Og for

a

ta enda et eksem·

pel: Kenneth Cragg, som er rektor ved Augustin College i Canter- bury, sier at islam med sin optimistiske oppfatning av den men- neskeligc natur mener at kristendammen sysler for meg-et med det anele. Kan det v:ere forklaringen pfl at Kristen misjon blant muslimer er vanskeligere enll blant andre?

En av de appgaver som misjonen star overfor i den nyc mi- sjonsepoke, er altst, kon[Tontasjonen med de ikke-kristne religi- oner. Denne konfront3sjon foregikk selvf~&lgelig tidligere ogst men bare pa enkelte punkter. Na er det en total konfrontasjon, og" ettcrsom de ikke-kristne religioner er blitt misjonerende, fore- gar den overalt. t en nyorientering finner sted i den kristne misjon er elerfor selvf~lgelig. Misjonsvitcnskapen er blitt aktllell og betydnings[ull som aldri [¢r.

Men den nye situasjon krever ogsa noe nyn av kirken: Den ma sam en enllct rykke frem overalL hvor vi idag mS'1ter det «in- genmannslancl» hvor misjon er noe ganske selvf~lgelig, og den mrt v;ere rede til konfrontasjon meel andre ideologier og religi- oner. At det holder pa a skje noe pa dette omrade ogsa kan en konstatere ved a tenke pa det som ligg'er bak Kirkenes Verdens- r'ld og Vatikankonsiliet. Det er klart at ekumenikken kan bli dogmatisk og bare lecle til en maktstruktur sam hindrer istedenfar a fremme misjonen. Val' «syncl» ligger ikke i de mange organisa- sjaner, men i at vi ikke samarbeicler med hverandre sam kristne brfldre [or a [ullf¢re misjonsoppdraget Herren ga 055. «Kirken dras sam men mcel en hensikt», sicr Tracy Jones. Vi kan sikkert ikke bli i stand til

t,

mrlte den nye misjonssituasjon om vi ikke pa en ny mate «samles» i Krisllls. «All navigasjon forUlsetter et centralt referansepunkl. For den kristne er del Jesus Kristus.

Han sdir foran ass idag som han en gang SlO Foran sine disipler.

For aile som hal' ¢yne a se med, er han [remdeles n¢kkelpersonen i den verden vi lever i. Hans merv;cr i kirken forklarer dens eksi- Slens. Del han sier til clem sam hyirer ham, er like farllroligende idag som del varden gang han levet i Palestina. Som aile andre mennesker ¢nsker vi a leve for oss sell'. Han taler Olll ~ rI¢ for andre», sirr Tracy Jones viclcre.

(7)

Den nye misjonsepoke kommer til a kreve enc1a mer enn f¢r at kirken, sam sin :Mester og Herre, blir en tjener for menneske- heten. NIecl alt det andre sam kan sies am det sam krevcs av oss i den nyc sitnasjon, sf, er iallfall deue klart: Cnd mylter "vert cncste menneske og hvcrt (neste folk som han m¢tte mcnneske- helen i Kristlls. «Han 1I1gir seg selv i hvert menneskc SOIll kOIll-

mer i Vtll' vci.

am

Cuds forsonergjerning hal' hatt virkning, skal vise seg i den mate hvorpa vi hal' tatt vare pa var nestc» (Diehl).

Kirkens og misjonens vei vii ogsa i frcmtiden va~refl forkynne og praktiserc deue bndsbp.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Slik kan barn også bli hjulpet til å finne andre voksne å kny e seg til dersom egne foreldre er døde eller for traumatisert selv til å ta seg av barnet.. Mange barn kommer ut av

Sa på spissen er metoden kanskje best egnet for resirkulering av fagmiljøenes veletablerte kunnskap – ikke til fornyelse, ikke til jakting på teoretiske modeller utenfor det som

– Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerte- infarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13,

I en enquête om bedøvelse ved fødsler, hvilket han var imot (iallfall i et intervju i Dag- bladet i 1925), sier han: «Det er alle puslinger av mannfolk som gjør kvinnerne hyste-

Under punkt 6.2.4 så jeg på hvordan likestillingslovens regler for arbeidslivet i praksis ikke var i stand til å forbedre problemene relatert til de subjektive negative konsekvensene

I Statistisk sentralbyrå er det gjennomført flere mer grundige analyser de siste årene som viser at det så absolutt har vært en sammenheng mellom valutakur- sen og

operasjonalisere. Det finnes foreløpig ikke et fullverdig forslag til hvordan et slikt rammeverk skal utformes og implementeres i organisasjoner og systemer. Forsøkene danner ikke et

I: Nei, vi viste litt til forskning, for eksempel. Og brukte erfaringer i avdelinga. Og at vi ønska å gjøre det sånn. Vi fikk en del motstand på det, men jeg opplevde at det handla