MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG SOMMER 2017

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM

VERNEPLAN FOR SKOG SOMMER 2017

August 2017

1

Miljødirektoratet tilrår vern av 36 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 26 av områdene er nye naturreservater, 10 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. For 3 av områdene foreslås utvidelsen som endring av eksisterende verneforskrift.

Ett av områdene ligger på Statskog SF sin grunn i Sør-Trøndelag fylke, mens de øvrige områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Tilrådingen omfatter ca.

75,3 km² nytt verneareal, hvorav ca 60 km² er produktiv skog.

Områdene som foreslås vernet er:

1. Linddalsfjellet og Sydalen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder fylke

2. Torehei (utvidelse av Røyrmyråsen naturreservat) i Lillesand kommune, Aust-Agder fylke

3. Styggetjønnåsen i Froland kommune, Aust-Agder fylke 4. Haresteinheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 5. Romeheia i Froland kommune, Aust-Agder fylke 6. Bjoruvstøl i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 7. Kvåsfossen i Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke

8. Utvidelse av Lone naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke

9. Utvidelse av Asgjerdstigfjell naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke 10. Malfjell i Drangedal kommune, Telemark fylke

11. Sandvikheia i Drangedal kommune, Telemark fylke 12. Vedfallnosa i Drangedal kommune, Telemark fylke 13. Holtsåsen i Porsgrunn kommune, Telemark fylke 14. Høgvollane i Skien kommune, Telemark fylke

15. Fisketjønnjuvet i Kviteseid kommune, Telemark fylke 16. Nedre Rønningkåsene i Nome kommune, Telemark fylke 17. Nordre Lia i Fyresdal kommune, Telemark fylke

18. Utvidelse av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat i Nissedal og Gjerstad kommuner, Telemark og Aust-Agder fylker

19. Femdal i Fredrikstad kommune, Østfold fylke 20. Gansrød i Fredrikstad kommune, Østfold fylke 21. Halasbukjølen i Åmot kommune, Hedmark fylke

22. Utvidelse av Valsjøberget og Andråsberget naturreservat i Rendalen kommune, Hedmark fylke

23. Verdensløpet i Våler kommune, Hedmark fylke

24. Stordalen i Gloppen og Stryn kommuner, Sogn og Fjordane fylke

25. Utvidelse av Ytamo naturreservat i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke 26. Utvidelse av Hisdalen naturreservat i Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og

Romsdal fylke

27. Durmålhaugen i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke 28. Åfarhaugen i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke 29. Storvika i Selbu kommune, Sør-Trøndelag fylke

30. Drøydalen i Holtålen kommune, Sør-Trøndelag fylke 31. Rabbolen i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke 32. Almlia i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke

33. Utvidelse av Murudalen naturreservat i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag fylke

34. Mølmannsdalen (utvidelse av Mølmannsdalslia naturreservat) i Røros kommune, Sør- Trøndelag fylke

35. Utvidelse av Gråura naturreservat i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag fylke 36. Blåberget i Bardu kommune, Troms fylke

1.1 Hjemmelsgrunnlag

Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og

§ 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi.

Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte

økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen).

Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som:

- Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar.

- Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

- Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras.

Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende

verneområdenettverk, jf også naturmangfoldloven § 33 bokstav g.

Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf.

naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c.

1.2 Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget

De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edellauvskog med stor

variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold.

Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er

verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i barskogtyper, særlig gammel og urskogpreget skog. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene.

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i ”Lokalitetsdatabase for skogområder”.

De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og

utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningen på arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastning være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og

lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av

sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf.

naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlaget er i tråd med kravet i naturmangfoldloven § 8. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærming i verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en

kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken.

For nærmere beskrivelse av verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget, jf. naturmangfoldloven kapittel II, vises det til omtalen av det enkelte verneområde i kapittel 8.

1.3 Andre interesser

Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad til bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men aktiviteter som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

Det går eksisterende veier inn i noen av de foreslåtte verneområdene, og det inngår

eksisterende kraftledninger i flere av områdene. Det er ikke kjent utnyttbart vindkraft- eller vannkraftpotensiale i noen av områdene. Kraftlinjer som krysser foreslått verneområder er omtalt under det enkelte område.

1.4 Planstatus

Med ett unntak, er alt areal i verneplanen avsatt som LNF-områder i de respektive kommuners kommuneplaner.

Unntaket er Holtsåsen i Porsgrunn kommune, der arealet er avsatt til LNFR-område (uten spredt bebyggelse) i kommunedelplan for Bergsbygda (2009). I kommunedelplanen er det lagt inn hovedvei i tunnel under vestre del av Holtsåsen. Tunnelinnslag både i nord og sør er plassert utenfor den foreslåtte vernegrensen, men i nordre del er veien planlagt i dagen med bru over bekken Rutua, noe som vil kunne berøre verneområdet. I følge Statens Vegvesen er veilinja i plankartet «meget grovt inntegnet» og det finnes ikke detaljerte planer for

strekningen. Det er i følge samme etat ikke avsatt midler til å realisere veien.

2

Vern av skog har i lang tid vært en viktig del av verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for skogvernarbeidet har vært bl.a. St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000. Et viktig politisk grunnlag for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble lagt fram en strategi for økt skogvern. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Stortinget behandlet meldingen 23. mai 2016, og ba regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet. Viktige naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er NINA rapport 54/2002, NINA rapport 535/2010 og NINA rapport 1352/2017.

2.2 Saksbehandlingsprosesser

Områdene som foreslås vernet har ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser.

2.3 Frivillig skogvern på privateid grunn

Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet.

På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Miljødirektoratet oppnevner en

skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en

vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet.

De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet

verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene.

Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding

Linddalsfj.-Sydal. 2015 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017

Torehei 2014 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017

Styggetjønnåsen 2015 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Haresteinheia 2015 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017

Romeheia 2015 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017

Bjoruvstøl 2016 19.12.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Kvåsfossen 2016 19.04.2016 15.03.2017 xx.05.2017 Lone (utv) 2014 14.12.2015 16.02.2016 02.06.2017 Asgjerdstigf. (utv) 2016 27.10.2016 06.03.2017 06.06.2017

Malfjell 2015 27.10.2016 06.03.2017 06.06.2017

Sandvikheia 2014 27.10.2016 06.03.2017 06.06.2017

Vedfallnosa 2014 27.10.2016 06.03.2017 06.06.2017

Holtsåsen 2015 05.12.2016 06.03.2017 31.05.2017

Høgvollane 2014 26.10.2016 31.01.2017 24.05.2017 Fisketjønnjuvet 2016 25.10.2016 01.02.2017 31.05.2017 Ne.Rønningkåsene 2016 01.03.2017 24.04.2017 28.06.2017 Nordre Lia 2014 01.03.2017 27.04.2017 10.06.2017 Solhomfj-Kv.tj.(utv) 2015 14.03.2017 28.04.2017 25.07.2017

Femdal 2015 12.01.2017 08.03.2017 03.07.2017

Gansrød 2015 12.01.2017 08.03.2017 03.07.2017

Verdensløpet 2012 15.02.2016 28.03.2017 30.06.2017 Halasbukjølen 2014 31.01.2017 21.03.2017 29.06.2017 Valsjø.-Andråsb.(utv) 2016 31.01.2017 21.03.2017 29.06.2017

Stordalen 2006 10.03.2017 08.05.2017 14.07.2017

Ytamo (utv) 2016 10.03.2017 08.05.2017 14.07.2017 Hisdalen (utv) 2015 09.02.2017 07.04.2017 22.06.2017 Durmålhaugen 2016 09.02.2017 07.04.2017 22.06.2017 Åfarhaugen 2016 10.02.2017 07.04.2017 21.06.2017

Storvika 2017 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017

Rabollen 2016 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017

Almlia 2017 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017

Drøydalen 2016 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017

Murudalen (utv) 2015 14.02.2017 04.04.2017 20.06.2017 Gråura (utv) 2015 19.01.2016 30.03.2016 20.06.2017

Blåberget 2015 21.04.2016 31.03.2017 07.07.2017

2.4 Vern av skog på arealer eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder.

Denne tilrådingen omfatter utvidelse av et naturreservat som ligger på grunnen til Statskog SF i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke.

Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding

Mølmannsdalen _ 02.12.2016 08.03.2017 22.05.2017

2.5 Saksgang

Områdene i denne verneplanen har hatt ulik saksbehandling fram til tilrådningen.

Områdene 1 – 7 er områder fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har hatt på felles høring. De omfattes alle av ordningen med frivillig vern av skog.

Områdene 8 – 18 ligger i Telemark fylke og alle bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. Områdene er ikke en del av en samlet verneplan – hvert enkelt område har hatt en egen høringsprosess med unntak av de 4 områdene i Drangedal som var på felles høring.

Områdene 19 - 20 er to frivillig vern-områder i Fredrikstad kommune i Østfold fylke som har vært på felles høring.

Områdene 21 – 23 er tre frivillig vern-områder i Hedmark fylke som har vært på separat høring. Det ene området er en utvidelse av et nylig vedtatt naturreservat på Statskog SFs grunn.

Områdene 24 – 25 er to frivillig vern-områder i Sogn og Fjordane fylke. Det ene er en mindre utvidelse av et eksisterende naturresevat mens det andre – Stordalen i Gloppen og Stryn kommuner – er et område det har vært arbeidet for å få til vern av over lang tid.

Områdene 26 – 28 ligger i Møre og Romsdal fylke og er alle framkommet gjennom tilbud om frivillig vern. Det ene er en utvidelse av et nylig vedtatt naturreservat.

Områdene 29 – 35 er områder i Sør-Trøndelag fylke. Fem av områdene var på felles høring.

Alle disse omfattes av ordningen med frivillig vern av skog. Det siste området i Sør- Trøndelag er en utvidelse av et eksisterende naturreservat på Statskog SFs grunn. I tillegg tilrås en mindre grenseutvidelse for Gråura naturreservat i Oppdal kommune i tråd med tidligere tilrådning for dette området.

Område 36 er et frivillig vern-område i Bardu kommune i Troms.

2.6 Konsultasjoner med Sametinget

Blåberget i Bardu kommune i Troms fylke og alle områder i Sør-Trøndelag, med unntak av de som ligger i Orkdal kommune, omfattes av konsultasjonsordningen mellom Staten og

Sametinget i verneprosesser. Området Drøydalen i Holtålen kommune ligger i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Storvika i Selbu kommune og utvidelsen av Murudalen naturreservat i Bjugn kommune ligger utenfor reinbeitedistrikter, men innenfor kommuner som omfattes av

konsultasjonsordningen, idet konsultasjonsordningen gjelder for kommunene som helhet.

Samiske interessenter og reindrift er derfor involvert i verneprosessen når det gjelder disse lokalitetene.

3

Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene.

Skrivemåten tilrås endret for følgende områder:

- Lindalsfjellet og Sydalen tilrås endret til Linddalsfjellet og Sydalen.

- Vefallnåsa naturreservat tilrås endret tilVedfallnosa naturreservt etter at Kartverket har fastlagt denne skrivemåten i navnesak.

- Fisketjønnjuvet naturreservat: Stadnamntenesta har bedt Kartverket om å reise formell namnesak på naturnamna Fisketjønn/Fisketjørn og Fisketjørngjuvet/Fisketjønnjuvet.

Det kan ikke gjøres vedtak om skrivemåten av namnet på naturreservatet før det er gjort vedtak om skrivemåten av primærnamna (naturnamna).

- Lien nordre naturreservat tilrås endret til Nordre Lia naturreservat i samsvar med uttalelsene fra Språkrådet og Kartverket.

- Solhomfjell-Kvenntjønnane naturreservat tilrås endret til Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat.

- Blåberget naturreservat: Det tilrås at det samiske navnet Geavstoaivvi luonddumeahcci føyes til som parallellnavn til Blåberget naturreservat.

3.2. Avgrensning

Med bakgrunn i vurdering av høringsuttalelser, tilrås det enkelte grensejusteringer for følgende områder:

- Linddalsfjellet og Sydalen: det er etter ønske tatt ut et mindre areal langs Yksenskårvegen.

- Lone: en grunneier har etter forhandlingene om erstatning trukket tilbudet. Det betyr at heia nord for Tåklia mellom Breistein til Røglefjell og opp mot deler av Mørkvassjuvet naturreservat utgår. Likeledes vil ca. 10 daa rundt stølen på Li sameie, gnr./bnr 4/5 gå ut.

- I utvidelsen av Asgjerdstigfjell naturreservat har en grunneier trukket ut et mindre areal skog som ligger inntil en etablert traktorveg i det sørvestre hjørnet av reservatet.

- Sandvikheia: noe areal tilrås tatt ut etter tilråding

- Vedfallnosa: det tilrås en mindre grensejustering på Elsbutangen, slik at all innmark blir liggende utenfor naturreservatet.

- Holtsåsen: det tilrås en mindre grenseendring etter høring i nordre del av verneområdet for å imøtekomme planer for ny hovedveitrase.

- Gansrød: på bakgrunn av eiendomstvist, tilrås at det tas ut et areal på ca 5 dekar helt øst i verneforslaget.

- Verdensløpet: noen arealer tilrås tatt ut pga lav verneverdi. Langs veien sørvest i området tilrås vernegrensen lagt 10 m fra veikant.

- Stordalen: etter at verneforslaget ble sendt på høring, har arvingene til en eiendom i Stryn kommune ikke blitt enige om å skrive under på avtale om frivillig vern, slik at arealene som ligger under dette gnr/bnr eller i sameie må tas ut av verneforslaget.

- Mølmannsdalen: etter forslag fra Røros kommune tilrås et areal på 25 dekar i vest tatt ut av verneforslaget.

- Blåberget: et større areal nord for gnr 22 bnr 3 er tatt ut av verneforslaget. Bakgrunnen er at et areal ovenfor brattkanten i Blåberget er omgjort til sameige for flere grunneiere gjennom jordskiftesak i Ofoten og Sør-Troms jordskifterett.

3.3 Verneforskriftene

Det er etter høringen foretatt noen mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til naturmangfoldloven og til mal for naturreservater, dels

kommentarer i innkomne høringsuttalelser og et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Ved større utvidelser av eksisterende naturreservater, tilrås verneforskriften opphevet og erstattet med en ny som omfatter hele området.

Miljødirektoratat vurderer at endringene ikke har betydning for avtalene om frivillig vern som er inngått med grunneiere.

4

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen:

1. Forskrift 09.12.1977 nr. 4196 om fredningsbestemmelser for av Røyrmyråsen naturreservat, Lillesand kommune, Aust-Agder.

2. Forskrift 25.01.2013 nr. 88 om vern av Lone naturreservat, Drangedal kommune, Telemark.

3. Forskrift 17.12.2010 nr. 1614 om vern av Asgjerdstigfjell naturreservat, Drangedal kommune, Telemark.

4. Forskrift 02.09.2005 nr. 999 om verneplan for skog, vedlegg 28, Solhomfjell naturreservat, Gjerstad og Nissedal kommuner, Aust-Agder og Telemark 5. Forskrift 26.06.2009 nr. 895 om verneplan for skog, vedlegg 12, fredning av

Kvenntjønnane naturreservat, Nissedal og Gjerstad kommunar, Telemark og Aust- Agder

6. Forskrift 21.12.2007 nr. 1640 om fredning av Murudalen naturreservat, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag

7. Forskrift 19.12.2008 nr. 1456 om freding av Mølmannsdalslia naturreservat, Røros kommune, Sør-Trøndelag.

8. Forskrift 19.06.2009 nr. 809 om Verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane.

Vedlegg 11. Fredning av Ytamo naturreservat, Luster kommune, Sogn og Fjordane.

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås endret som følge av den nye verneplanen:

1. Forskrift 21.06.2017 nr. 890 om vern av Valsjøberget og Andråsberget naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark

2. Forskrift 12.12.2014 nr. 1624 om vern av Hisdalen naturreservat, Sunndal kommune, Møre og Romsdal.

3. Forskrift 25.11.2016 nr. 1369 om vern av Gråura naturreservat, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag

5

Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte område.

Naturreservatene som foreslås vernet er små verneområder, som det i regjeringsplattformen er lagt til grunn skal forvaltes av kommunene. De kommunene som ønsker det, vil følgelig kunne få forvaltningsmyndighet for de aktuelle områdene. Dersom aktuelle kommuner ikke ønsker slik myndighet vil forvaltningsmyndigheten ligge hos Fylkesmannen. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.

Alle kommuner fikk høsten 2014 tilbud om å ta over forvaltningsansvaret for mindre verneområder (områder forvaltet av Fylkesmannen). Miljødirektoratet har delegert

forvaltningsmyndighet til alle kommuner som takket ja og aksepterte forutsetningene som lå til grunn for tilbudet. Tilbudet omfattet ikke verneområder som strekker seg over flere kommuner, hvor det er lagt til grunn at aktuelle kommuner vil få tilbud når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom regjeringens arbeid med kommunereformen.

Aktuelle kommuner vil få tilbud om delegering av forvaltningsmyndighet for nye områder som opprettes som del av dette vernevedtaket, og som i sin helhet ligger innenfor kommunen.

For eksisterende verneområder som nå utvides, endres forvaltningsmyndigheten ikke.

6

Under omtalen av hvert enkelt område i kap. 8 framgår det hvilke lokale/regionale og sentrale høringsparter som har hatt verneforslagene til uttalelse.

Berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner, fylkeskommuner og andre fylkesinstanser, samt aktuelle lokale og regionale organisasjoner har hatt verneforslagene på høring.

Sentrale høringsinstanser som har hatt verneforslagene til uttalelse (det vil være noen

variasjoner i om alle disse sentrale høringsinstansene har fått alle verneforslagene på høring):

Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulenter, Språkrådet, Vegdirektoratet, Norges Luftsportforbund, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, NSB hovedadm., Jernbaneverket,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk,

Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og

energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NHO Reiseliv, Norsk Industri, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den

Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges Naturvernforbund,Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Villreinrådet i Norge.

Høringsuttalelser fra viktige eller spesielt berørte instanser:

Forsvarsbygg har ingen merknader til planavgrensningen i sakene. De har derimot en støttende kommentar til forslag til verneforskrifter som inneholder et unntak:

Bestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:

-Landing og start med Forsvarets luftfartøy.

Forsvarsbygg understøtter at dette unntaket for Forsvarets luftfartøy inngår i

verneforskriftene, ettersom det dermed blir et tydeligere samsvar med unntaket for militær operativ virksomhet:

Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og

forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet

Militær operativ virksomhet i lufta omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/

Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter.

Kartverket påpeker at datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven.

Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon mv. som finnes på nevnte nettsted.

Videre forutsetter kartverket at vernemyndigheten melder inn navnene på de respektive naturreservatene til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister.

Språkrådet mener man generelt bør bruke og i stedet for – i navn for verneområdene.

Uttalelser fra språkrådet er gjengitt under det enkelte område der dette er aktuelt.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område. Det samme gjelder merknader fra Statnett.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard peker generelt på viktigheten av å ivareta hensynet til mineralressursene i verneprosessen for å unngå båndlegging av mineralressurser innenfor verneområdet og restriksjoner og/eller begrensninger på uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område.

Landbruksdirektoratet uttaler at det ikke går fram av høringsdokumentet om og i tilfelle hvordan de forslåtte verneområdene i dag nyttes i landbrukssammenheng.

Landbruksdirektoratet antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av disse områdene. I og med at beiting stort sett fortsatt skal kunne skje i de foreslåtte verneområdene, vil Landbruksdirektoratet be om at det også tas inn i vernebestemmelsene at det må kunne settes ut saltsteiner i områdene, og at det må kunne søkes om tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med slik utsetting. Dersom ikke beitedyra har tilgang til saltsteiner i beiteområdet kan de få mangelsykdommer. Utsetting av saltsteiner har derfor en klar betydning for dyrevelferden.

De ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og gjør oppmerksom på at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid.

Det går ikke alltid klart fram av forslaget til verneforskrift at det kan søkes om tillatelse til oppsetting av gjerder (i tilknytning til beitebruk) eller vedlikehold av disse. Heller ikke at det kan søkes om tillatelse til nødvendig motorferdsel i den forbindelse, og ber om at det åpnes for slike tiltak i forskriften.

Norsk organisasjon for terrengsykling er positive til vern, men ber om at verneforskriftene tillater sykling på eksisterende stier. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette.

Norges Skogeierforbund tar i e-post 31.07.2017 opp at det i mange forskrifter mangler at det kan gis dispensasjon fra verneforskriften for bruk av naturreservatet for miljøtilpasset

reiselivsvirksomhet. De ber om at det blir tatt inn i alle forskriftene, da de oppfatter at

ordningen med tillatelse til miljøtilpasset reiselivsvirksomhet er noe de har fått til som del av frivillig vern prosessen, og at det ikke kan tas bort av den ene parten i samarbeidet.

7

Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 8 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene.

7.1 Miljødirektoratets kommentarer til generelle merknader til avgrensningen Ved frivillig vern, setter eiendomsforholdene rammer for hvordan verneområdene kan arronderes. I noen tilfeller er det ikke mulig å få med alt areal som har vernekvaliteter. Det kan skyldes at grunneiere ikke ønsker å tilby arealer for frivillig vern, eller at tilbud ikke omfatter alt areal med vernekvaliteter. Det har skjedd flere ganger at arbeid med utvidelser er gjenopptatt som følge av seinere tilbud.

Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både ”typiske”

skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Særlig på deler av Østlandet vil det være nødvendig å verne skogarealer med begrensa verneverdier dersom det skal kunne oppnås et mest mulig representativt skogvern, da skogbruksaktiviteten har vært omfattende her over lang tid.

7.2 Miljødirektoratets kommentarer til verneforskriftene

Miljødirektoratets gjennomgang av innholdet i verneforskriftene og kommentarer til noen av de temaer som er tatt opp i høringene.

Forskriftenes innhold

Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig

perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den

økosystemtilnærmingen som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres.

Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg etter søknad.

Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablerte plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.

Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om

”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen

dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter.

Vedlikehold av eksisterende veier, anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet, er tillatt. Med vedlikehold menes

opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet.

Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for eksempel vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Miljødirektoratet vil ikke tilrå at verneforskriften henviser til vegklasser, da slike standarder kan endres over tid, men tilrår å opprettholde formuleringen om standard på vernetidspunktet. Tiltak som påføring av nytt grusdekke, grøfterensk, skifte av stikkrenner og lignende anses som vedlikehold.

Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark.

Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil ny verneforskrift omfatte hele området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende verneforskrift. For noen områder med mindre utvidelser, opprettholdes eksisterende

bestemmelser, som også vil gjelde for utvidelsesarealet.

Miljødirektoratet vurderer at mal for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de overordnete vernehensyn på en god måte.

Navn

Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet på nye naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf.

§ 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kart over verneområdene produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.

Språkrådet viser til at offentlige instanser er bundet til skrivemåten i sentralt

stedsnavnsregister. For å kunne bruke annet navn, er det behov for å reise formell navnesak.

Når det gjelder de endelige vernekartene, vil de bli produsert i tråd med gjeldende praksis.

Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister, vises til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015.

Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.»

Motorferdsel

Generelt skal muligheter for bruk av motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad.

Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av storvilt (elg og hjort) i

utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet i § 6.

Med lett beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks. elgtrekk, jernhest og beltegående ATV.

En eventuell tillatelse til bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i § 7, skal vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes.

Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer.

Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg fra bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner.

I områder med hytter er hovedregelen at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter § 7. Slike tillatelser bør normalt styres til fastlagte trasèer. Fastsetting av trasè bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt være vedlikeholdsbehov av akutt karakter.

I verneforskriftenes § 7 er det åpnet for at det etter søknad kan gis dispensasjon til bruk av motorferdsel knyttet til ulike formål. Der hvor bestemmelsene ikke spesifiserer om slik transport skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark, med lufttransport eller på barmark, skal det ved vurderingen av den enkelte dispensasjonssøknad legges til grunn at transporten fortrinnsvis bør skje med beltekjøretøy på snødekt mark eller med lufttransport. Transport på barmark er kun aktuelt når transport med beltekjøretøy på snødekt mark eller lufttransport er vanskelig gjennomførbart og forøvrig når det er spesielle forhold som tilsier det, og forutsetter at slik transport er vurdert å kunne gjennomføres uten skader på viktige verneverdier,

naturtyper eller leveområder for arter.

Kraftlinjer

I områder med eksisterende energi- og kraftanlegg er utgangspunktet at anlegget skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte.

Forskriftsmalene har standardbestemmelser som åpner for drift og vedlikehold av anlegg, og motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer. Forskriftsmalen fastsetter

søknadsplikt for motorferdsel utover dette. Dette for at forvaltningsmyndigheten blant annet skal ha mulighet til å kunne styre hvilke typer kjøretøy som benyttes og til hvilken tid eller etter hvilken trasé kjøringen skal skje. Dispensasjonsordninger tas ikke inn for å hindre nødvendige tiltak eller nødvendig kjøring, men fordi det i enkelte sårbare områder er ønskelig å styre bruken av kjøretøy slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter og skader på

naturmiljøet.

Foruten drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og nødvendig

istandsetting ved akutt utfall, skal det også åpnes for oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjesnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.

Miljødirektoratet forholder seg til den enighet som har vært om bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftanlegg, og tilrår ikke endringer i forskriftene på dette punktet.

Start og landing med luftfartøy

Miljødirektoratet vurderer at start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og at dette bør tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften.

Gjennom forskrifter vedtatt ved kgl. res. 12.12.2014 ble Forsvarsbyggs ønske om at landing og start med forvarets luftfartøy gis automatisk unntak, tatt inn i forskriftene.

Miljødirektoratet har derfor lagt dette inn i alle forskriftene.

De aktuelle forslagene er skog- og andre utmarksområder. En antar at start og landing eventuelt vil bli (meget) sjeldne foreteelser og ikke utgjøre noen trussel mot områdene som sådan.

Beiting

Landbruksdirektoratet anfører at dersom det er aktuelt med beite, bør det være generelt unntak for beite og utsetting av saltstein, og at det i spesifiserte unntak bør være åpning for oppsetting av gjerder, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse og ved utsetting av saltstein, samt unntak for uttransport av syke og skadde beitedyr.

Miljødirektoratet viser til at for de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner. For de fleste områdene er det vurdert at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner. For noen områder vurderes dette tiltaket å ha betydning i forhold til verneverdiene, og for disse områdene åpner ikke forskriftene for dette. Det samme gjelder oppsetting av gjerder; for de områdene der dette vurderes som aktuelt, er det tatt inn som spesifisert unntak i § 7.

Landbruksdirektoratet ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen i Østfold tilrår at melding om uttransport av syke og skadde bufe kan skje etter at uttransport er foretatt.

Miljødirektoratet viser til at forskriftene må være relativt generelle i formen for at de skal kunne stå seg over tid, slik at det blir vanskelig å være mer presis enn at det skal meldes til ansvarlig oppsyn.

Miljødirektoratet støtter derfor ikke forslagene. Det er vanlig praksis at det kan gis melding pr. sms eller epost også utenom vanlig arbeidstid og at melding kan gis i ettertid om det ikke er praktisk mulig å gjøre det før transporten skjer. Presiseringer omkring dette gjøres når det utarbeides forvaltningsplaner, men mange områder mangler dette.

Terrengsykling

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) anfører at friluftsloven hjemler fri sykling på stier, at vanlig sykling kun har begrenset skadeevne, og at sykkel med tiden er blitt en aktivitet som utøves til alle årstider.

Hovedregelen i friluftsloven er at det i skogområder er tillatt med sykling på vei eller sti når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også tillatt å sykle utenfor sti. I kgl. res. 12.12.2014, ble sykling (samt riding og bruk av hest og kjerre) tatt inn som unntak på veger/stier i de fleste områder, ved at forbud mot sykling/riding/hest og kjerre ble gjort gjeldende utenom stier og veger merket på kart.

Miljødirektoratet forholder seg til føringene i vedtatte kgl.res for skogvern og tilrår at det i alle forskriftene tas inn bestemmelser om at sykling, (samt riding og bruk av hest og kjerre) tillates på eksisterende stier og veier, dersom det ikke er særskilte naturfaglige hensyn som tilsier at sykling bør være forbudt på bestemte stier eller i bestemte områder.

Selv om regulering av sykling i skogområder følger av friluftsloven, mener Miljødirektoratet det er hensiktsmessig at regulering av sykling tas inn i verneforskriften sammen med

regulering av andre aktiviteteter i verneområdet, også i områder hvor det åpnes for sykling på alle eksisterende stier i området. Miljødirektoratet har derfor tatt inn standardbestemmelsen om sykling også i områder hvor dette ikke er tilrådt av fylkesmannen.

Miljødirektoratet tilrår at stier og veier som det tillates sykling på, avmerkes på vernekartet slik at det går klart fram hvilke traseer som kan benyttes til dette formålet. For de områdene der forskriften sier det skal utarbeides forvaltningsplan, kan forvaltningsplanen vise hvilke stier og veier hvor sykling tillates.

For et fåtall områder der det ikke er kjente stier, har fylkesmannen foreslått et generelt forbud mot sykling i verneforskriften. For disse områdene tilrår Miljødirektoratet at det før

vernevedtak foretas en nærmere gjennomgang av området for å undersøke om det finnes eksistrende stier innenfor vernegrensen.

Miljøtilpasset reiselivsvirksomhet

Norges Skogeierforbund ber om at det i alle forskriftene tas inn en bestemmelse som åpner for at det kan gis tillatelse til miljøtilpasset næringsvirksomhet. Miljødirektoratet har lagt til grunn at der det under forhandlingene med grunneierne eller gjennom høringsprosessen er fremmet ønske om at dette skal inn i forskriften, er en slik bestemmelse tatt inn. Men dette punktet står ikke i malen for naturreservater, slik at det blir ikke tatt inn automatisk dersom det ikke fremmes ønsker om det. Generelt er det ikke ønskelig at verneforskriftene blir mer omfattende enn nødvendig. I og med at det er enighet om at det skal være mulig å søke om å bruke naturreservater til miljøtilpasset næringsvirksomhet etter plan godkjent av

forvaltningsmyndigheten, tilrår Miljødirektoratet at dette punktet ikke inngår i

verneforskriftene, men at det stadfestes at det generelt er åpning for å søke om dette i alle skogreservater.

8

AUST- OG VEST-AGDER FYLKE

Verneprosessen

Fylkesmannen mottok tilbud om frivillig vern fra de enkelte grunneier på ulikt tidspunkt.

Natur- og verneverdier i de foreslåtte naturreservatene er registrert og kartlagt gjennom den nasjonale kartleggingen av frivillig vern av skog og kartlegging av edelløvskog i Aust- og Vest-Agder.

Områdene ble samlet sendt ut på både meldingen om oppstart og høring. Meldingen om oppstart ble sendt ut til grunneiere, Bygland kommune, Froland kommune, Lillesand kommune, Evje og Hornnes kommune og Lyngdal kommune, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Sør, Agder Energi samt andre aktuelle lag og foreninger. Høringen ble i tillegg sendt til sentrale og regionale interessenter i både Aust- og Vest-Agder.

Høringsuttalelser:

Verneplanen ble videre sendt på sentral høring til berørte grunneiere, Bygland kommune, Froland kommune, Lillesand kommune, Evje og Hornnes kommune, Lyngdal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune, samt til Statens Vegvesen Region Sør, Agder Energi, Norsk organisasjon for terreng sykling (NOTS), AVINOR AS, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi – NTNU, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund,

Jernbaneverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges

Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olym. og paraolym., Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges

Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges

Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadm., NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk,

Landbruksdirektoratet, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenestene for Østlandet og Agderfylkene, Statskog, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Verdens Naturfond og Villreinrådet i Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 18 uttalelser til verneforslagene. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6.

Statens Vegvesen, Statnett, Kartverket, Bane Nor og Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslagene.

Aust-Agder fylkeskommune er positive til frivillig vern av skog, og vernet er med til å gi en positiv dimensjon til friluftslivet. Alle forskrifter åpner for sanking av bær, sopp og jakt og fiske. Fylkeskommunen finner det forvirrende at bålbrenning er forbudt i §3, mens det åpnes

for bålbrenning i §4, og anbefaler at det kommer klarere fram om bålbrenning er forbudt eller tillatt.

Norsk ornitologisk forening i Aust-Agder er positive til at andelen av vernet skog i Norge øker, og peker spreseilt på at Torehei er et viktig kystnært område med eikeskog og at det forkommer en nylig observasjon av et hvitryggspettpar i området. I området Linddalsfjellet og Sydalen har det tidligere vært registrert både hvitryggspett og gråspett i hekketiden.

WWF støtter opprettelsen av reservatene, men har et par kommentarer:

Haresteinheia: det er tatt med ikke verneverdig areal som kunne ha vært utelatt.

Linddalsfjellet og Sydalen: kjerneområde 5 er ikke med i forslaget, noe det burde.

NVE mener det er viktig at vernebestemmelsene sikrer at Statnett, Risdal Energi AS (gjelder Haresteinheia) og Agder Energi Nett AS får tilgang med motorisert ferdsel ved nødvendig vedlikehold og oppgraderinger av sine anlegg. Vi ser at områdekonsesjonær Agder Energi Nett AS samt Statnett SF også er høringsinstanser i denne runden. Det er imidlertid ikke Risdal Energi AS. NVE mener også de bør informeres om planene slik at eventuelle konflikter vedrørende nett eller kraftstasjonen kan bli vurdert også av eierne selv.

Ut over dette har NVE kommentarer til noen av de aktuelle områdene, og disse er gjengitt under hvert enkelt område.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Aust-Agder fylkeskommune – Fylkesmannen tar fylkeskommunen sitt innspill til etterretning, men med hensyn til bålforbudet i §3e, så er forskrifter bygget opp slik at en først forbys en del ting og i etterfølgende forskrifter kan en åpne for noen ting, slik som bålbrenning.

Fylkesmannen har forståelse for at det kan skape forvirring men slik er forskrifter bygget opp.

Norsk ornitologisk forening i Aust-Agder – Fylkesmannen registrerer at de er positive til vernet og er enige at viktige funksjonsområder for en del sårbare arter må ivaretas innenfor området som vernes. Dette vil bli tatt med videre i forbindelse med ferdselsproblematikk, spesielt i Torehei.

Landbruksdirektoratet – Fylkesmannen skal gå igjennom verneforskriftene og oppdatere i forhold til beiting, saltstein og motorisert ferdsel i forbindelse med dette.

1. Linddalsfjellet og Sydalen, Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 4.641 daa, hvorav 3.406 daa produktiv skog.

Området ligger i indre del av Dåsvassdalen, like nordøst for Dåsvatnet.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare en nasjonal særegen forekomst med rik velutviklet gammel lindeurskog, en regional viktig bekkekløft med variert gammelskogsamfunn

bestående av edellauvskog med lågurt-eikeskog i lisidene og furuskog på toppene, og rikt artsmangfold knyttet til naturtypene. Området inneholder mange rødlistearter, både knyttet til bekkekløften og lindeurskogen.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Bekkekløften Sydalen med Øksnåna er del av et topografisk variert landskap med store vekslinger i eksposisjoner og helningsvinkler. Selv om dalføret går i nord-sør retning, er den topografiske variasjonen innad i dalføret relativt stor. Ved Yksenskår faller et sidevassdrag inn i hoveddalføret. Mye av vassdraget er underjordisk.

Skogen på åsryggene rett vest og øst for bekkekløften består av furuskog på blåbær og røsslyngmark. Det er også mye svaberg, ur og fattig bjørkeskog. Furuskogen som dominerer åsryggene er overveiende i aldersfase med god aldersspredning til i overkant av 150 (-200) år, og det er i tillegg spredt innslag av gammel furu på 250-300 (-400) år og dødvedelementer (i form av høystubber). Den boreale løvskogen og blandingsskogen med edelløv i området varierer i struktur og alder, fra helt ung og tynnstammet til gammel og heterogen med innslag av grove og dels innhule edelløvtrær.

Viktige vegetasjonstyper som inngår er rik edelløvskog (inkludert alm-lindeskog), boreal lågurtskog, lågurt-eik-lindeskog og tørkeutsatt høystaude-lågurt-løvblandingsskog med osp og spisslønn og urterike kantkratt. Det er påvist 14 rødliste arter tilknyttet bekkekløften.

Sørsiden av Linddalsfjellet øst for Sydalen er preget av blokkmark med lite jordsmonn.

Skogen er preget av linde-urskog med endel eik, hassel og osp, samt noe lønn, alm, selje, bjørk, hegg og rogn. Mye død ved, sterkt mosegrodde og til dels grove læger særlig av osp, men også noe lind og eik står igjen og gir en velutviklet lav- og moseflora, samt flere hule trær og sokler. Den rike skredjorda med ekstrem kontinuitetsskog gir meget artsrik og spesiell flora av jordboende sopper.

På sørøsten siden av Sydalen ned mot Dåsvatn ligger et unikt edellauvskogsområde med dominans av linde-urskog. Området er det største og mest velutviklede lindeskogsområde på Sørlandet. Individene (klonene/gruppene) av lindetrær kan være flere hundre år gamle.

Området har rikelig med gamle grove trær og læger. I tillegg til lind er det en del eik, lønn, litt alm, hassel, osp, bjørk, selje, rogn, en del hegg og stedvis noe grov furu og barlind. Området har rik skredjord kombinert med ekstrem kontinuitetsskog, noe som gir en meget artsrik og spesiell flora av jordboende sopp.

Samlet sett er området unikt, med nasjonal viktig bekkekløft, særegen forekomst av linde- urskog og et stort gammelskogsområde med til dels «hotspot-kvaliteter».

Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

Oppsummering av høringsuttalelser:

Evje og Hornnes kommune har vurdert verneforslaget og vurdert vernegrensen som

akseptabel ut i fra hensynet til næringsinteresser i skog. For å sikre fremtidig næringsmessig bruk av skogsbilvegen Yksenskårvegen, ønsker kommunen at en legger grensen for

verneområdet minimum 5 meter fra vegkanten, alternativt langs bekken vest for vegen.

Det fremgår ikke av forslaget til vernebestemmelser at det etter § 7 kan søkes om tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner. Landbruksdirektoratet ber om at dette punktet tas inn under § 7 i vernebestemmelsene.

NVE påpeker at Statnett har en 300 kV linje Solhom – Arendal som går gjennom området, denne skal oppgraderes til 420 kV nå. Vernebestemmelsene må ikke være til hinder for skogrydding i ryddebeltet til eksisterende og planlagte linjer, eller for drift og vedlikehold av dette nettet. Vi ser at Statnett har kommet med innspill om dette i meldingsrunden, og ber om at disse innspillene blir tatt hensyn til.

Språkrådet tilrår skrivemåten Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat.

WWF støtter opprettelsen av reservatet, men påpeker at kjerneområde 5 ikke er med i forslaget, noe det burde.

Ingunn Kile ønsker å endre grensen slik at vernegrensen langs Yksenskårvegen ligger i bekken på vestsiden.

Torgeir Uleberg og Tore Bjellås ønsker at etablering av et nytt verneområde ikke blir til hinder for videreføring av etablerte aktiviteter samt normal bruk/vedlikehold av eksisterende

hytter/bygninger som var etablert før vernetidspunktet. Dette dersom det ikke er i strid med verneformålet. De foreslår at det tas inn to nye punkter i forskriften og at to punkter endres.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Norges vassdrags- og energidirektorat – Med hensyn til ledningsnettet i Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat er det ivaretatt gjennom verneforskriften.

WWF – Kjerneområde 5 er ikke med i Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat etter ønske fra grunneier.

Ingunn Kile – Vernegrensen i Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat er endret til å følge vestsiden av bekken.

Torgeir Uleberg og Tore Bjellås – Angående §7 punkt i) om endring av teksten til å inkludere

«tilsyn med og transport av materiell og utstyr til hyttene Kleven og Ballingshei, markert på kartet», har Fylkesmannen endret dette i verneforskriften. Nødvendig vedlikehold av

traktorvei til Kleven og kjerrevei til Staveknuten, markert på vernekartet, som på

vernetidspunktet, er tatt med i verneforskriften. Bruk av traktorveien og kjerreveien med traktor og lettgående terrengkjøretøy må vurderes etter søknad om dispensasjon.

Fylkesmannen kan ikke åpne for generell uttransport av felt vilt med lett terrenggående kjøretøy uten belte.

Fylkesmannens tilrådning:

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat med endringer som nevnt ovenfor.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Linddalsfjellet og Sydalen:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Linddalsfjellet og Sydalen som naturreservat.

2. Torehei (utvidelse av Røyrmyråsen naturreservat), Lillesand kommune, Aust-Agder fylke

Nytt verneareal 270 daa, hvorav 250 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 325 daa.

Områet ligger vest for Isefjærfjorden, sørøst i Lillesand kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med variert forekomst av edellauvskog hvorav noe med urskogpreg. Områder med lågurt-eikeskog og ospeskog, samt å sikre voksevilkårene for flere barlindbestander.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området er et småkupert skoglandskap dominert av eik, avbrutt av små myrer. Området ligger innenfor nemoral vegetasjonssone som har mye eikeskoger og et stort innslag av

frostømfintlige og varmekjære arter. Området har består av røsslyng-blokkebærskog med dominas av furu og med innslag av eik. Den dominerende vegetasjonstypen er blåbærskog med eik i tresjiktet. Innslag av lågurtskog med arter som hassel, spisslønn og spesielt barlind kommer inn. I tillegg er det spredte områder med edellauvskog med arter som alm, ask og lind i tresjiktet. Noe sumpskog med dominas av svartor finnes.

Skogen har en variert flersjiktet skogstruktur, og har god variasjon i dimensjoner og flere storvokste trær. Læger og gadd finnes spredt og forkomsten av barlind er viktig da mange er storvokste, innhule og gamle.

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Landbruksdirektoratet uttaler bl.a. at i forslaget til vernebestemmelser § 7 c) vises det til aktiviteter nevnt i § 3d. § 3 d finnes ikke forslaget til vernebestemmelser for Torehei naturreservat.

Dagfinn og Turid Kvaase påpeker ang. motorferdsel i forskriften at det går flere turstier gjennom reservatet, blant annet en rundløype som inngår i idrettslaget Høvdingen sin turaktivitet. Torehei er turmål med kasse for registrering av turer. I skogen i hele området velter det mye trær. Dette skyldes delvis at det er gammel skog, samt at det er mye knauser og grunnlendt fjell. Ikke sjeldent faller det trær over stier/skogsvei. De ønsker som grunneiere å kunne ha mulighet til å kjøre traktor på den gamle skogsveien i Toredalen og 4-hjuling på andre egnede stier/traktorsleper for å bruke disse til hjelp for å rydde stiene. De ønsker også at nedfallstrær som lander over stien kan tas ut som ved. De ønsker først og fremst at dette kan gjøres uten søknad. Dette vil gjøre arbeidet med å holde turstier frie for tre-velt mye lettere, og kommer dermed allmennheten til nytte. Alternativt ønsker de å se på om grensen kan endres slik at de kan kjøre inn for slik opprydning på de viktigste strekningene.

Ang. hesteridning og sykling ser de at det er kommet ny utforming av forskriftsmal siden starten av verneprosessen for disse aktivitetene. Det foreslås nå at det skal være tillatt med ridning og sykling på stier merket av i vernekartet. Naturreservatet ligger i nærheten av to større hestesportsentre ved Sørlandsparken. Flere at de turstiene som er merket av på kartet vil på grunn av et høyt press fra hesteridning ikke tåle denne aktiviteten. Også fra sykling

opplever de en viss belastning i og med at området ligger så nært befolkningstette områder ved Sørlandsparken. Stien langs Toredalen kan tåle en viss belastning fra hest/sykkel, men utover dette ønsker de at det skal være forbudt med ridning og sykling i naturreservatet.

Språkrådet har merknader til skrivemåten Torehei naturreservat, hvor de tilrår skrivemåten Toreheia.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Norsk ornitologisk forening i Aust-Agder – Fylkesmannen registrerer at de er positive til vernet og er enige at viktige funksjonsområder for en del sårbare arter må ivaretas innenfor området som vernes. Fylkesmannen vil ta dette med seg videre i forbindelse med

ferdselsproblematikk, spesielt i Torehei.

Lillesand kommune – Med hensyn til uttransport av bakenforliggende tømmer anser de ikke det som et problem i dette område og vanligvis ivaretas det av AT-skog og grunneier. For bruk av andre kjøretøy enn beltegående kjøretøy for uttransport av felt vilt, løses dette gjennom dispensasjonssøknader. Angående turorientering og utsetting av poster i den

forbindelsen anser de det som uproblematisk i forhold til verneverdiene i området. Organisert aktivitet og konkurranser må det løses gjennom dispensasjon.

Språkrådet – Fylkesmannen anbefaler i samråd med grunneier navnet Torehei.

Dagfinn og Turid Kvaase – Eksisterende stier og traktorvei kan ryddes for nedfallstrær, slik at disse kan benyttes. Nedfallstrær kan i utgangspunktet benyttes til ved, men trær av viktig biologisk betydning skal ligge igjen i verneområdet for bevaring av biologisk mangfold. Dette gjelder i første rekke store trær f.eks. eik, alm, lind og barlind. Disse trær bør legges til side istedenfor å kuttes opp.

Fylkesmannen kan ikke åpne for generell kjøring på traktorveien eller stier, men det åpnes for søknad om dispensasjon i §7punkt e). Fylkesmannen har åpnet for ridning og sykling på traktorveien gjennom Toredalen, markert på kartet. Fylkesmannen har vurdert at belastningen for verneområdet med ridesenter og travpark er så stor og de med eksisterende bruk over tid vil belaste verneverdiene i naturreservatet negativt. Derfor er det kun åpnet for ridning og sykling på traktorveien gjennom Toredalen.

Fylkesmannens tilrådning:

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Torehei naturreservat med endringer som nevnt ovenfor.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Torehei:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til navn på og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Torehei som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 09.12.1977 nr. 4196 om fredningsbestemmelser for Røyrmyråsen naturreservat, Lillesand kommune, Aust-Agder.

3. Styggetjønnåsen, Froland kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 429 daa, hvorav 386 daa produktiv skog.

Området ligger rett øst for Moripen og sør for Nelaug i Froland kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en skogtype som er typisk for midtre delen av Agder med gammel høyproduktiv og storvokst gran- og furuskog.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området er lite og ligger i et småkupert landskap med koller/ åsrygger, små sprekke- og bekkedaler og slakere myr- og skogsterreng, ca. 183-300 moh.

Området består for det meste av fattige vegetasjonstyper. Skogen er dels grandominert og dels furudominert. Ellers inngår en del osp, bjørk, einer og rogn. Svakt lågurtskog opptrer flekkvis og i beskjeden grad i vestskråningen øst i området. Der inngår bl.a. teiebær, markjordbær, knollerteknapp, skogfiol og blåknapp. Det inngår også en liten flekk med intermediærrik myr.

Skogen varierer en del i alder og struktur. Både innenfor kjerneområdene og sørvest for Styggetjønn er skogen relativt gammel og storvokst. Mellom disse partiene er det til dels ganske ung og aldershomogen skog. Produktiviteten er høy på store deler av arealet, og dette reflekteres i temmelig tett bestokket skog, og i eldre parti dessuten ganske store dimensjoner til tross for ikke spesielt høy trealder. Dominerende aldersklasse i de eldre partiene er typisk ca 80-120 (-140) år. Flekkvis er det ganske mye dødvedelementer; fremst av gran, men også furu og osp.

Området er relativt artsfattig. Det er kun gjort funn av et fåtall svake signalarter tilknyttet furu, gran og osp. Ingen rødlistearter er påvist. Det som gjør Styggetjønnåsen verneverdig er forekomsten av eldre høyproduktiv og storvokst gran- og furuskog, og at denne

gammelskogen dekker en såpass stor andel av arealet. Ellers at det inngår parti med osp, rogn og intermediærrik myr. Styggetjønnåsen er vurdert å være i øvre sjikt av lokalt verneverdig (*).

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Det er ingen høringsuttalelser som går spesifikt på dette området.

Fylkesmannens tilrådning:

Fylkesmannen tilrår opprettelse av Styggetjønnåsen naturreservat i tråd med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Styggetjønnåsen:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform.

Miljødirektoratet tilrår mindre endringer i avgrensing og i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Styggetjønnåsen som naturreservat.

4. Haresteinheia, Froland kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 1.339 daa, hvorav 1.097 daa produktiv skog.

Haresteinheia ligger ved sørenden av Homstølvatnet/Eptevatnet, nord for Vatne i Froland kommune.