Verneprosessen
Fylkesmannen mottok tilbudene om frivillig vern fra de enkelte grunneier på ulikt tidspunkt.
De enkelte områdene har vært på separat høring, slik at disse områdene ikke inngår i en samlet verneplan.
26. Utvidelse av Hisdalen naturreservat, Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og Romsdal fylke
Nytt verneareal 1.469 daa, hvorav 1.184 daa produktiv skog. Nytt totalareal 4.471 daa.
Forslaget medfører en utvidelse av eksisterande Hisdalen naturreservat nordvestover inn i Tingvoll kommune.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å bevare et variert og stort skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystem, arter og naturlige økologiske prosesser. Området inneholder trua og sjelden natur og det representerer flere naturtyper med store verdier knyttet til gammel furuskog, dels også gammel lauvskog, rik edellauvskog og kalkskog. Området er lite påverket av inngrep og kontinuiteten i gamle trær og dødt trevirke er stedvis god.
Den bratte bekkekløfta i Hisdalen økar variasjonsbreidden i reservatet og området har samlet sett ei særlig betydning for det biologiske mangfoldet. Området er velutvikla og med flere sjeldne arter, spesielt varmekrevende arter av planter, sopp og insekt. Høydegradienten fra Sunndalsfjorden og opp til fjellet gir et variert artsmangfold. Det er ei målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Utvidelsesområdet er en relativt bratt liside med enkelte mindre rasmarker og en del
bergvegger. Området er vendt mot sørvest og ligger langs nordsien av Sunndalsfjorden. Det strekker seg fra havnivå til noe over skoggrensa til 725 moh og inkluderer boreonemoral, sørboreal, og mellomboreal sone.
Naturtypene varierer fra fattig blåbærskog med tørkeutsatte bærlyngparti til rikere lågurt- og høgstaudeområder. Den rødlista skogtypen lågurt-lyngfuruskog (NT) forekommer.
Skogen har for det meste et flersjikta preg, men likevel med lite biologisk gamle trær og gjennomgående sparsomt med dødt trevirke. Et unntak er forekomsten av grove, gamle og tidlegare styva almetrær. Ovanfor Almskåra finst middelaldrende furuskog. Skogen her er fortsatt i god vekst. Generelt er kontinuiteten i gamle trær og dødt trevirke dårlig.
Området har et rikt artsmangfold av kalkrevende arter og rødlistearter. Til sammen 11 rødlistearter ble funnet i 2016, hovedsaklig knyttet til gamle almetrær. Inkludert tidligere registreringer er det hittil kjent 21 rødlistearter i området.
Utvidelsesforslaget er isolert sett vurdert til å være av regional verneverdi (**) med naturverdier knyttet til rik og gammel edellauvskog med en god bestand av grov alm, noe lågurt-furuskog og eldre boreal lauvskog. Hisdalen naturreservat er vurdert å være nasjonalt viktig og svært verdifullt (****), og utvidelsen styrker klart denne vurderingen.
Inngrepstatus:
Det fraflytta bruket Almskåra ligger mellom naturreservatet og sjøen. Adkomsten dit går etter en sti som krysser reservatet. Stien går videre fra Almskår og opp mot fjellet.
Høring:
Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Sunndal kommune, Tingvoll kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt til Nordmøre og Romsdal friluftsråd, NOF avd. Møre og Romsdal, Molde og Romsdal Turistforening, Møre og Romsdal Bondelag, Istad Nett AS, Forum for Natur og Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund,
Naturvernforbundet i M&R, Allskog SA, Statens namnekonsulent for Midt-Noreg, Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag, Møre og Romsdal Sau og Geit, Kommunenes
sentralforbund, Statens Vegvesen, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard,
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kjemisk Forbund, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges
Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og
teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Universitetet for miljø- og
biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Vegdirektoratet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Fylkesmannen fikk 7 høringsuttalelser til utvidelsesforslaget.
Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune har ingen merknader.
WWF Verdens naturfond er positive til etablering av naturreservatet.
Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslaget ut over at de ønsker å kunne vurdere dispensasjon for drift på forekomster som måtte dukke opp i framtida.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Verneforslaget er basert på ordninga med frivillig vern, og prosessen er prega av godt samarbeid med Allskog på vegne av grunneierne.
Fylkesmannens tilråding:
- at reservatet fremdeles skal hete Hisdalen naturreservat.
- at avgrensningen blir i samsvar med høringsforslaget.
- at verneformålet blir som i høringen.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår utvidelsen av naturreservatet som endringsforskrift til eksisterende verneforskrift.
Tilråding utvidelse av Hisdalen naturreservat:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Hisdalen naturreservat.
27. Durmålshaugen, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke Totalareal 1.412 daa, hvorav 955 daa produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og variert skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystem, arter og naturlige økologiske prosesser. Området inneholder trua og sjelden natur og det representerer flere naturtyper med store verdier knyttet til gammal furuskog, dels også gammal lauvskog. Området er lite påverka av inngrep, og
kontinuiteten i gamle tre og dødt trevirke er god.
Området er velutvikla og med flere sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Nedre del av området omfatter ei bratt li med naturskogpreg som i øvre del strekker seg opp til et stort og variert myrkompleks med både terreng-dekkende nedbørsmyr, intermediære mjukmatte- og løsbunnmyrer, fattige fastmatte-myrer og middelsrike fastmattemyrer.
Nedre del av området er gammel furuskog, med en del gammel blandingsskog/gammel lauvskog både med bjørk og osp. I tillegg fragment av gammel gråor-almeskog. Det er mye blåbærskog og bregnerik skog, men også en del høgstaudeskog, mens det er lite lågurtskog. Også noen
bergvegger og litt blokkmark ligger i området.
Gamle stubber forekommer spredt i hele området, men det er ikke spor etter hogst i nyere tid (med unntak av kantsoner ned mot veien). Det er tydelig at hogsten har vært moderat tidligare også, da det forekommer furulæger i alle nedbrytingsstadium, og i øvre deler også flere hundre år gamle levende, grove furutrær, samt noen grove hogststubber av furu. Det er også en god del gamle trær og dødt trevirke av lauvskog, m.a. innslag av uvanlig mye grov bjørk og en del osp av til dels store dimensjoner. Tilsvarende gammel skog er svært sjelden å finne på Vestlandet, og området har derfor en uvanlig god forekomst av arter knyttet til gammel, lite påvirka skog. Et negativt trekk i nyere tid er den store hjortestammen, som har ført til beiteskader på de få almetrærne som finns og ingen nydanning av unge almetrær.
Totalt 31 rødlistearter er registrert i området fordelt på 17 NT-arter, 10 VU-arter, 3 EN-arter (inkl.
hubro) og 1 DD-art. Disse er fordelt på artsgruppene sopp (13 arter), lav (11 arter), karplanter (1 art), fisk (1 art) og fugl (5 arter).
Samlet sett er Durmålhaugen vurdert til å være av nasjonal verneverdi (***).
Høring:
Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Tingvoll kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt til Nordmøre og Romsdal friluftsråd, NOF avd. Møre og Romsdal, Molde og Romsdal Turistforening, Møre og Romsdal Bondelag, Istad Nett AS, Forum for Natur og Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet i M&R, Allskog SA, Statens namnekonsulent for Midt-Noreg, Møre og Romsdal Bonde- og
Småbrukarlag, Møre og Romsdal Sau og Geit, Kommunenes sentralforbund, Statens
Vegvesen, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for
naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges
Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon
for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU
Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Vegdirektoratet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Fylkesmannen har fått 7 høringsuttalelser til verneforslaget.
Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune har ingen merknader.
WWF Verdens naturfond er positiv til etablering av naturreservatet. De viser til de store verneverdiene inntil forslaget, og ber fylkesmannen arbeide for å utvide reservatet.
Landbruksdirektoratet savner en generell åpning i verneforskriften for utsetting av saltsteiner.
Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslaget. De viser til at
naturreservatet delvis ligger i et område der det er store ressurser i framtidig uttak av pukk.
Vernet vil ikke bygge ned lokaliteten, og de viser til at framtidig pukkdrift kan vurderes som en dispensasjon etter naturmangfaldloven § 48. Ellers vil de ha melding om oppstart av verneplanarbeid.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Verneframlegget er basert på ordninga med frivillig vern, og prosessen er prega av godt samarbeid med Allskog på vegne av grunneierne.
Det har ikke vært noe fokus på beitetiltak på Durmålhaugen under høringen. Fylkesmannen vil også peke på usikkerheten som er knyttet til saltsteinbruk og CWD på hjortevilt.
Fylkesmannen ser at Durmålhaugen naturreservat kan ha like formuleringer som Prestaksla naturreservat på dette området, og tilrår et nytt punkt under § 7 (spesifiserte
dispensasjonsbestemmelser) om at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til utsetting av saltslikkesteiner. Fylkesmannen vil ikke tilrå at punktet om saltslikkestein blir et generelt unntak under § 6.
Fylkesmannen frarår at det blir lagt føringer for å åpne naturreservatet for pukkdrift i framtida.
Fylkesmannens tilråding:
- at reservatet skal hete Durmålhaugen naturreservat.
- at avgrensingen blir i samsvar med høringsforslaget.
- at verneformålet blir som i høringsforslaget.
- at det tas innen hjemmel for utsetting av saltslikkesteiner i § 7.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Durmålshaugen
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Durmålshaugen som naturreservat.
28. Åfarhaugen, Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke Totalareal 622 daa, hvorav 600 daa produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og variert skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystem, arter og naturlige økologiske prosesser. Området inneholder trua og sjelden natur og det representerer flere naturtyper med store verdier knyttet til gammel kystfuruskog, dels også gammel lauvskog. Området er lite påverka av inngrep, med mange gamle trær, læger og furugadder.
Området er velutvikla og har flere sjeldne arter. Det er ei målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Området er en nord og nordvestvendt liside opp til 460 moh med litt varierende helling og små partier av bergvegger og blokkmark. I øvre deler er hellingen slakere med myrdannelse.
Grunntypene er for det meste blåbærskog, med overganger til bærlyngskog i eksponerte partier. Noe lågurt- og høgstaudeskog finnes også.
Naturtypen er en gammel kystfuruskog med betydelig innslag av furu, sammen med bjørk og litt rogn. Partier av furuskogen i øvre deler har innslag av grove, krokete furutrær med brysthøydediameter opptil 90 cm. Mengden av død ved er stedvis ganske god. Anslagsvis forekommer minst 50 større furulæger av ulik alder og nedbrytning, og minst 20 furugadd innenfor området. I nedre deler finnes naturtypen gammel boreal lauvskog av deltypen gammel lauvblandingsskog med et tresjikt av furu, bjørk, gråor, rogn, hassel og så vidt noe osp.
Naturverdiene på Åfarhaugen er knyttet til den gamle, litt humide furuskogen som ligger i sørboreal til mellomboreal vegetasjonssone og samtidig i klart oseanisk vegetasjonsseksjon.
Det er særlig viktige elementer som læger og gamle trær av furu, men dels også boreale lauvtrær, med tilhørende rødlistearter som utgjør viktige kvaliteter i området. I alt er 11 rødlistearter påvist, inkludert et par sårbare arter. I forhold til mangelanalysen for skogvern vil et vern av Årfarhaugen bidra til å inkludere høgstaudeskog i sørboreal sone og rødlistearter, men ellers fanges få miljøer opp. Samlet sett vurderes området til en litt svak regional verneverdi (**).
Høring:
Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Sunndal kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt til Nordmøre og Romsdal friluftsråd, NOF avd. Møre og Romsdal, Molde og Romsdal Turistforening, Møre og Romsdal Bondelag, Istad Nett AS, Forum for Natur og Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet i M&R, Allskog SA, Statens namnekonsulent for Midt-Noreg, Møre og Romsdal Bonde- og
Småbrukarlag, Møre og Romsdal Sau og Geit, Kommunenes sentralforbund, Statens
Vegvesen, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening,
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for
naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges
Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU
Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Vegdirektoratet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Fylkesmannen har fått 7 høringsuttalelser til verneforslaget.
Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune har ingen merknader.
WWF Verdens naturfond er positiv til etablering av naturreservatet.
Landbruksdirektoratet savnar en generell åpning i verneforskriften for utsetting av saltsteiner og oppsetting og vedlikehold av gjerder.
Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslaget ut over at de vil ha melding om oppstart av verneplanarbeid.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Verneframlegget er basert på ordninga med frivillig vern, og prosessen er prega av godt samarbeid med Allskog på vegne av grunneierne.
Det har ikke vært noe fokus på beitetiltak på Åfarhaugen under høringen. Fylkesmannen vil også peke på usikkerheten som er knyttet til saltsteinbruk og CWD på hjortevilt.
Fylkesmannen ser at Åfarhaugen naturreservat kan ha like formuleringer som Prestaksla naturreservat på dette området, og tilrår et nytt punkt under § 7 (spesifiserte
dispensasjonsbestemmelser) om at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til utsetting av saltslikkesteiner. To punkt om oppsetting av gjerder er alt med i
høringsforslaget. Fylkesmannen vil ikke tilrå at punktene om saltslikkestein og gjerding blir generelle unntak under § 6.
Fylkesmannens tilråding:
- at reservatet skal hete Åfarhaugen naturreservat.
- at avgrensningen blir i samsvar med høringsforslaget.
- at verneformålet blir som i høringen.
- at det tas inn en hjemmel for utsetting av saltslikkesteiner i § 7.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Åfarhaugen
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Åfarhaugen som naturreservat.