Verneprosessen
Fem områder faller inn under ordningen med frivillig vern. Fylkesmannen mottok tilbudene om frivillig vern fra de enkelte grunneierne på ulikt tidspunkt. Disse fem områdene ble sendt på høring samlet.
I tillegg omfatter tilrådingen forslag til en liten utvidelse av Gråura naturreservat i Oppdal kommune, og en utvidelse av Mølmannsdalslia naturreservat i Røros kommune. Det eksisterende naturreservatet og utvidelsesarealene ligger på Statskog SFs grunn. Dette utvidelsesforslaget ble sendt på egen høring.
Høringsuttalelser for de fem frivillig vern områdene:
Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Selbu kommune, Holtålen kommune, Orkdal kommune, Bjugn kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, samt til Holtålen skogeierlag, Haltdalen Bondelag, Haltdalen Bonde- og småbrukerlag, Holtålen Naturvern, Naturvernforbundet i Rørosregionen, Riast/Hylling reinbeitedistrikt, Gauldal Nett AS, Selbusjøen Grunneierlag, Selbusjøen skogeierlag, Selbu Bondelag, Selbu utmarkslag, Selbu Jeger og Fisk, Neanett AS, Bjugn/Ørland fellesvald, Bjugn Bondelag, Ytre Fosen skogeierlag, Bjugn Idrettslag, Naturvernforbundet i Orklaregionen, Almenningsstyret i Husdal
statsallmenning, Orkdal fjellstyre, Orkla Jeger- og Fiskerforening, Orkdal skogeierlag, Allskog, Forum for natur og friluftsliv, KS Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Jordskifterett, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Norges JFF, Sør-Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk botanisk forening, Trøndelagsavd., Norsk Ornitologisk Forening, avd. Sør-Trøndelag, NVE Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge, Sør-Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag, Sør-Trøndelag Orienteringskrets, Sør-Trøndelag Røde Kors, Sør-Trøndelag Skogselskap, Trondheimsregionens friluftsråd, TrønderEnergi Nett AS, Statens vegvesen Region midt, WWF-Midt-Norge, 138 Luftving, Syklistenes
landsforening i Trondheim.
Sentrale høringsinstanser: Arbeidsdepartementet, AVINOR, UIO, Biologisk institutt,
Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Kjemisk Forbund, Kommunal og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund,
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handicapforbund, Norges idrettsforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges
Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags-
og energidirektorat, Norske Reinsamers landsforbund, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk Institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU, fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Norske Samers Riksforbund, Reindriftsforvaltningen i Alta, Riksantikvaren, SABIMA, Samenes landsforbund, Sametinget, Statens
landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, NMBU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF-Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det kom inn syv høringsuttalelser.
Bjugn il orientering er i utgangspunktet positiv til fredningen. De ønsker å få utøvd sporten sin, og de ser ikke problemer med det idet verneområdet ligger i relativt god avstand til naturlige startpunkt for o-løp. Bjugn Il har fått tildelt NM ultralang i 2019 og de har som utgangspunkt at de ikke skal legge poster eller viktige veivalg gjennom området. Dersom det vil være naturlig å legge en post i eller ved området, håper de at det er mulig å ha en
kommunikasjon på det. Det som er viktigst for de er at de fortsatt kan bruke området til utsettelse av turorienteringsposter i begrenset omfang. De ønsker at turorientering plasseres under § 4, eventuelt som et eget ledd i § 7.
Gauldal nett har ingen merknader til vern av Drøydalen naturreservat, som ligger i deres konsesjonsområde.
Orkdal kommune, hovedutvalg forvaltning tar forslaget om vern av de to skogområdene Rabbolen og Almlia til orientering.
Sør-Trøndelag Orienteringskrets er opptatt av at orienteringsaktivitet har fotfeste i hele fylket.
Bjugn Il har Fosens for tiden eneste aktive o-gruppe og skal i 2019 arrangere NM i
Orientering Ultralangdistanse. Murudalen naturreservat er aktuelt for tur-orientering og i noen grad for traseer og poster for o-løp. Det er viktig at Bjugn Il gis gode rammevilkår for sine aktiviteter, De foreslår at det i § 4 gis unntak for orienteringsaktiviteter, herunder
turorientering.
Landbruksdirektoratet viser til at beiting er tillatt i områdene og at det kan settes ut saltsteiner.
Det er imidlertid ikke gitt spesifikke bestemmelser for oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting. Det bes om at Fylkesmannen vurderer å åpne for dette i forskriftene, samt også å gi generelt unntak for motorferdsel i den forbindelse.
Norske Samers Riksforbund viser til at verneplanens områder ikke direkte berører de samiske reinbeiteområdene som er lovfestet i reindriftsloven. Reinbeiteområdene etter reindriftsloven harmonerer imidlertid ikke med de tradisjonelle samiske bruksområdene og den samiske sedvaneretten. De foreslåtte verneområdene ligger innenfor et tradisjonelt samisk
kulturlandskap. Et vern må ikke være til hinder for framtidig tradisjonell bruk av områdene, hvor det med stor sannsynlighet kan påvises at dagens reindriftsnæring i Sør-Trøndelag har sedvanerett. Rettssituasjonen for nevnte områder er uavklart, hvor sedvanerett og alders tids bruk ikke er juridisk vurdert. Det kan ikke utelukkes at samiske kulturminner finnes, det er derfor viktig at samiske kulturminner blir identifisert og kartlagt. En er ikke imot at vernet foretas så lenge det ikke er til hinder for samisk livsførsel og framtidig bruk av områdene.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Navn på områdene
Det er ingen merknader til de foreslåtte navnene på områdene. Kartverket minner om at navnene skal meldes inn til kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Etter hva Fylkesmannen har oppfattet, meldes navnene inn fra sentrale miljøvernmyndigheter i tilknytning til vernevedtaket.
Avgrensning av områdene
Det er ingen forslag til endring av grensene på de foreslåtte områdene.
Forskriftene
Når det gjelder oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting viser Fylkesmannen til at dette er tatt inn i forskriftenes § 7 for alle områder, herunder mulighet for nødvendig motorferdsel i den forbindelse. Eksisterende gjerder er å betrakte som et eksisterende anlegg/innretning og motorferdsel for vedlikehold av gjerder kan da tillates etter bestemmelse i § 7 om at
forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel til bl.a. eksisterende anlegg/innretninger. Fylkesmannen ser derfor ikke behov for å gjøre endringer i forskriftene av hensyn til oppsetting av gjerder for beiting og motorferdsel i den forbindelse.
Motorferdsel
Når det gjelder uttransport av syke/skadde bufe er det etter hva Fylkesmannen kjenner til vanlig praksis at det også kan gis melding pr. sms eller epost også utenom vanlig arbeidstid og at melding kan gis i ettertid om det ikke er praktisk mulig å gjøre det før transporten skjer.
Presiseringer omkring dette gjøres når det utarbeides forvaltningsplaner, men mange områder mangler dette. Miljødirektoratet bes om å vurdere om bestemmelsen når det gjelder
uttransport av syke og skadde bufe bør endres, slik at den blir mer i samsvar med den praksis som utøves.
Regulering av ferdsel
Når det gjelder orienteringssport har Fylkesmannen erfaring med at god dialog med
idrettslagene normalt gir løsninger som både ivaretar o-idretten og verneinteressene. Det vil bl.a. kunne diskuteres hvordan NM i Ultradistanse i 2019 kan gjennomføres i forhold til verneinteressene i Murudalen naturreservat. Både o-løp og turorientering kan i et visst omfang tillates innenfor naturreservater, men en vil ha mulighet til å kunne påvirke omfang, tid og sted i forhold til mulige uheldige effekter på sårbare naturverdier. Gjennomføring av o-løp og plassering av turorienteringsposter i naturreservater bør derfor være søkepliktige, slik de nå er etter de foreslåtte forskriftene. Fylkesmannen støtter derfor ikke forslaget om generelt å tillate o-sport i naturreservater.
Fylkesmannen er kjent med at det har vært konflikt mellom orienteringssporten og utøvelse av storviltjakt i Murudalen naturreservat. Forholdet mellom orienteringsidretten og
jaktinteressene er et privatrettslig anliggende som det ikke vil være riktig å ta hensyn til forvaltningen av verneområdene, hvor det er hensynet til verneinteressene som skal ivaretas.
Samiske interesser
Samiske interesser og reindrift er hensyntatt i det foreslåtte Drøydalen naturreservat, som ligger innenfor Riast-Hylling reinbeitedistrikt. Dersom det i framtiden skulle avklares at det foreligger samiske rettigheter og rett til reindrift innenfor noen av de øvrige områdene i planen, som pr. i dag ligger utenfor reinbeitedistrikter, antar Fylkesmannen at det vil bli gitt anledning til samisk bruk og reindrift på lik linje med det som er vanlig i verneområder innenfor reinbeitedistrikt.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at de fem områdene i denne verneplanen vernes med de foreslåtte avgrensningene og de foreslåtte forskriftene etter høringen.
29. Storvika, Selbu kommune, Sør-Trøndelag fylke Totalareal 631 daa, hvorav 530 daa produktiv skog.
Området ligger i den bratte lia på nordsida av Selbusjøen.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å verne ei li med varmekjær gammel gran-, furu- og lauvskog med store forekomster av lågurtskog med en variert og rik karplanteflora, herunder
edelløvtrærne alm og hassel. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Granskog dominerer, men det er også noe furu, samt stedvis noe osp, litt selje, og gråor i fuktige søkk. Hassel og alm (VU-sårbar) finnes sparsomt. Lågurtskog hvor tresjiktet er dominert av gran eller boreale løvtrær er utbredt. De rike vegetasjonstyper finnes stort sett i lavereliggende del av området.
Området er preget av både eldre og moderne skogbruk, tross ganske krevende og bratt terreng. Likevel framstår området som et viktig restfragment av noenlunde intakt, variert og lavtliggende gammelskog med relativt høy naturverdi.
Området har gunstig lokalklima (sørvendt og lavtliggende), ganske høy dekning av rike vegetasjonstyper og relativt høy dekning av gammelskog, forekomst av kontinuitetselement av furu (over 200-350 år), og samlet sett relativt stor variasjon i både topografi, vegetasjon og treslagsammensetning.
Av rødlistede planter og trær er alm (VU-sårbar) og snau vaniljerot (NT-nær truet) registert.
Av rødlistede lavarter er granbendellav (VU-sårbar) og gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert.
Området bidrar til å dekke mangler i skogvernet når det gjelder:
- Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone.
- Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som lågurtskog. Lågurtgranskog er også en regional mangel i Trøndelag.
I et regionalt perspektiv (sørboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med stor underdekning av vernet skog.
I
Inngrepstatus:
Tursti går opp til en av toppene nord i området.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Ingen høringsuttalelser går spesifikt på dette området.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området vernes med den foreslåtte avgrensning og den foreslåtte forskriften etter høringen.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Storvika:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Storvika som naturreservat.
30. Drøydalen, Holtålen kommune, Sør-Trøndelag fylke Totalareal 1.172 daa, hvorav 807 daa produktiv skog.
Området er en bekkedal på nordsida av Gaula like øst for Haltdalen i Holtålen kommune.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å verne ei bekkekløft med naturskog av gran med skogtyper som høgstaudeskog og forekomst av grankalkskog. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Formålet med vernet er også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
Området er en ganske stor, intakt, variert og artsrik gammelskog av gran. Totalt sett er det stor variasjon i lokaliteten, med kompakt, gammel granskog i bekkekløftmiljøer langs Drøya og sideelver. Deler av lokaliteten er kalkskog og sumpskog. Både lågurt-, småbregne- og høgstaude-storbregnevegetasjon finnes. Gran er dominerende treslag med innslag av bjørk, gråor, osp, rogn og selje.
Det har vært noe plukkhogst i de mer tilgjengelige delene av området. Kontinuiteten i død ved er dårlig, men flekkvis er det en del læger, mer spredt gadd og høgstubber. Det er nylig ryddet en veitrase som går gjennom den nordvestlige «armen» av verneområdet oppover i lia og enden/endesnuplassen for denne veien er huket ut i den østlige «armen» av verneområdet.
Følgende rødlistede naturtyper finnes innenfor området (Lindgaard og Henriksen 2011):
- Høgstaudegranskog (NT – nær truet).
Av rødlistede lavarter er gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert. Av rødlistede sopparter er brungul storpigg (NT-nær truet).
Området bidrar til å dekke mangler i skogvernet når det gjelder:
- Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som høgstaudeskog.
- Bekkekløfter er en regional mangel i mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag.
I et regionalt perspektiv (mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog.
Inngrepstatus:
Det går en skogsbilvei gjennom den nordvestre «arma» på verneområdet. Det er behov for transport med snøscooter til hytter/setre nord for området i trase som berører området.
Planstatus:
Området ligger i Riast/Hylling reinbeitedistrikt.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Gauldal nett har ingen merknader til vern av Drøydalen naturreservat, som ligger i deres konsesjonsområde.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Fylkesmannen har vært i telefonisk kontakt med leder i Riast/Hylling reinbeitedistrikt om forslaget til vern av Drøydalen naturreservat. Hun har uttrykt at vern kan aksepteres om samiske interesser og reinbeite-interessene er ivaretatt. Fylkesmannen har oppfattet dette slik at samiske interesser og reindrift er ivaretatt med de standard bestemmelser som er vanlige for disse interesser i forskriftene. Fylkesmannen vil i et eget brev til Sametinget redegjøre for de samiske interesser i verneprosessen, slik de ba om i sin uttalelse til kunngjøringen av oppstart av denne verneprosessen.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området vernes med den foreslåtte avgrensning og den foreslåtte forskriften etter høringen.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Drøydalen
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Drøydalen som naturreservat.
31. Rabollen, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke Totalareal 2.527 daa, hvorav 1.721 daa produktiv skog.
Området ligger nord, vest og sør for fjellet Rabbolen på vestsida av Orkdalsfjorden helt nordvest i Orkdal kommune.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med grandominert skog under
overveiende naturlig dynamikk og et mindre areal med rik edelløvskog med alm og hassel.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Området består av en sentral edelløvskoglokalitet i brattlia på Rabbolens vestside og sørvestside. Her er rasmark dominert av lauvskog i brattlia og nedenforliggende granskog i slakere partier. I rasmarka/fjellet finnes en rekke fjellarter. I rasmarka finnes også
blandingslauvskog med alm (VU-sårbar), bjørk, selje, gråor, hegg og hassel. Alm danner stedvis sluttede bestand. Bunnvegetasjonen i denne skogen omfatter en rekke kravfulle og varmekjære planter. Under brattlia er det ei rikmyr, Rabbolmyra, som også inngår i verneforslaget. I nord og i sør dominerer gran, med noe furu i høyereliggende del.
Nordre del av området består av gammel granskog i nedre del av lia og gammel furuskog i den øvre delen, samt med innslag av bjørk, selje og rogn. Blåbærskog er dominerende grunntype.
Området har skog i overveiende naturlig dynamikk. Dødvedmengde og kontinuitet i død ved er begrenset, men finnes spredt. Spredt finnes granskog på drøyt 150 år som ikke er hogd ut tidligere.
Forekomst av alm (VU-sårbar). Av andre rødlistearter er svartsonekjuke, tyrikjuke,
almekullsopp, gubbeskjegg, rustdoggnål og huldrelav (alle NT-nær truet) registrert. Området har stor variasjon i topografi og vegetasjon.
Området bidrar til å dekke mangler i skogvernet når det gjelder:
- Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog.
I et regionalt perspektiv (mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog.
Inngrepstatus:
Rabbolen er et turmål i Orkdal kommune og flere turstier går gjennom området og opp til toppen, hvorav en er merket. Det er ei hytte øst for Rabbolen som har behov for transport gjennom en del av reservatet med snøscooter på vinterføre.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Orkdal kommune, hovedutvalg forvaltning tar forslaget om vern av de to skogområdene Rabbolen og Almlia til orientering.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området vernes med den foreslåtte avgrensning og den foreslåtte forskriften etter høringen.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Rabollen:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Rabollen som naturreservat.
32. Almlia, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke Totalareal 259 daa, hvorav 259 daa produktiv skog.
Området er ei sørvendt almeli på nordsida av Orkdalsfjorden ca. 4 km nordøst for Orkdal.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å verne en rik edelløvskog med alm og hassel og rike skogtyper i granskog, med en rik flora av høyere planter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Området er frodig og med mange varmekjære plantearter. Alm (VU-sårbar) og hassel er vanlige trær. I toppen av lia går det et flere hundre meter langt belte med kalk i berget, som påvirker vegetasjonen og plantelivet nedover i lia. Granskog dominerer i området, men med innslag av lauvtrær som hassel, selje, alm, hegg, bjørk og gråor.
Området bærer preg av kulturpåvirkninger. Det går noen enkle traktorveier/ferdselsveier i området. Et gammelt, gjengrodd grustak finnes sør i området. Det er en del gammel granskog i området med i hovedsak død ved av gran i tidlige nedbrytingsstadier. I øvre del er det mye vindfall av gran etter en eller flere stormer i de siste år. Kontinuiteten av død ved av gran synes å være mangelfull. Det er en del gammel hassel, selje og hegg i området, samt noen store osper og noen store almetrær. Det er en del dødved av lauvtreslag i ulike
nedbrytingsstadier.
Området er karakterisert som en rik edelløvskog, en naturtype som har begrenset utbredelse i Sør-Trøndelag. Alm (VU-sårbar) er vanlig i området. Områdets kvaliteter er i første rekke knyttet til den rike edelløvskogen. Storparten av granskogen er også gammelskog, men med dårlig kontinuitet i død ved. Den største verdien i granskogen er knyttet til at det er granskog på rik mark, med sannsynlig forekomst av de rødlistede naturtypene høgstaudegranskog (NT-nær truet) og lågurt-grankalkskog (VU-sårbar).
Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad m.fl.
2003) når det gjelder:
- Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone.
- Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog.
- Regional mangel i Trøndelag: Rikt hasselkratt i sørboreal vegetasjonssone.
I et regionalt perspektiv (sørboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med stor underdekning av vernet skog.
Inngrepstatus:
Noen gamle ferdselsveier berører området, og disse ønskes opprettholdt.
Noen gamle ferdselsveier berører området, og disse ønskes opprettholdt.