MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2017 April 2017

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM

VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2017

April 2017

1

Miljødirektoratet tilrår opprettelse av 14 nye naturreservater i skog i medhold av Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

9 områder ligger på Statskog SF sin grunn i Hedmark fylke, mens de øvrige områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Tilrådingen omfatter ca 70,9 km² nytt verneareal, hvorav ca 42,5 km² er produktiv skog.

Det er forslag om opphevelse av 1 og endring av 2 eksisterende verneforskrifter.

Områdene som foreslås vernet er:

1. Regnåsen og Hisåsen i Trysil kommune, Hedmark fylke 2. Granbekken og Drevja i Trysil kommune, Hedmark fylke 3. Buberget i Våler kommune, Hedmark fylke

4. Hemberget i Våler kommune, Hedmark fylke

5. Skarvberet og Tallåsen i Rendalen kommune, Hedmark fylke 6. Valsjøberget og Andråsberget i Rendalen kommune, Hedmark fylke 7. Tøråsen i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke

8. Gråkletten i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke

9. Utvidelse av Eldåa naturreservat i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke 10. Stiksåsen i Rakkestad kommune, Østfold fylke

11. Regimentsmyra i Fredrikstad kommune, Østfold fylke 12. Storås og Spirås i Andebu kommune, Vestfold fylke

13. Dåsvassdalen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder fylke 14. Birkelid i Songdalen kommune, Vest-Agder fylke

I tillegg foreslås det at det gjøres mindre endringer i forskrift og/eller avgrensning for følgende eksisterende naturreservater:

15. Utvidelse og endring i forskrift for Fjellstulfjellet naturreservat i Notodden og Kongsberg kommuner, Telemark og Buskerud fylker

16. Utvidelse og endring i forskrift for Simaklubben naturreservat i Hemnes kommune, Nordland fylke

1.1Hjemmelsgrunnlag

Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og

§ 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi.

Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c(truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte

økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen).

Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som:

- Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar.

- Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

- Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras.

Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende

verneområdenettverk, jf også naturmangfoldloven § 33 bokstav g.

Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf.

naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c.

1.2Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget

De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edellauvskog med stor

variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold.

Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er

verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i barskogtyper, særlig gammel og urskogpreget skog. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene.

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i ”Lokalitetsdatabase for skogområder”.

De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og

utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningenpå arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastningvære restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og

lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av

sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf.

naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlageti

naturmangfoldloven § 8 er oppfylt. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærmingi verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en

kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken.

For nærmere beskrivelse av verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget, jf. naturmangfoldloven kapittel II, vises det til omtalen av det enkelte verneområde i kapittel 8.

1.3Andre interesser

Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad til bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men f.eks.

utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

Det går veier inn i noen av de foreslåtte verneområdene. Det inngår eksisterende kraftledninger i flere av områdene. Det er ikke kjent utnyttbart vindkraft- eller

vannkraftpotensiale i noen av områdene. Kraftlinjer som krysser foreslått verneområder er omtalt under det enkelte område.

Et av områdene i Hedmark fylke ligger delvis innenfor konsesjonsområde for rein (Rendalsrein).

1.4Planstatus

Alt arealet i verneplanen er avsatt som LNF-områder i de respektive kommuners kommuneplaner.

2

Vern av skog har i lang tid vært en viktig del av verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for skogvernarbeidet har vært bl.a. St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000. Et viktig politisk grunnlag for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble lagt fram en strategi for økt skogvern. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livetlegger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Stortinget behandlet meldingen 23. mai 2016, og ba regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet. Viktige naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er NINA rapport 54/2002 og NINA rapport 535/2010.

2.2Saksbehandlingsprosesser

Områdene som foreslås vernet har ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser.

2.3Frivillig skogvern på privateid grunn

Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og

utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet.

På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Miljødirektoratet oppnevner en

skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en

vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet.

De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet

verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene.

Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding

Stiksåsen 2014 21.09.2016 07.11.2016 07.02.2017

Regimentmyra 2014 16.04.2015 13.05.2015 20.08.2015

Storås og Spirås 2015 08.04.2016 06.06.2016 02.03.2017

Dåsvassdalen 2014 18.04.2016 20.05.2016 24.03.2017

Birkelid 2014 09.04.2016 13.05.2016 18.07.2016

Simaklubben (utv) 2015 10.03.2016 24.11.2016 31.03.2017

2.4Vern av skog på arealer eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder.

Denne tilrådingen omfatter 9 områder som ligger på grunnen til Statskog SF. Deler av området Gråkletten ligger på grunnen til Opplysningsvesenets fond. Alle disse områdene ligger i Hedmark fylke. I tillegg er det forslag om en utvidelse av Fjellstulfjellet naturrreservat på grunnen til Statskog SF i Kongsberg kommune.

2.5Saksgang

Områdene i denne verneplanen har hatt ulik saksbehandling fram til nå.

Områdene 1 – 9 er områder fylkesmannen i Hedmark har hatt på felles høring. Områdene ligger på Statskog SFs grunn. I tillegg ligger deler av et av områdene på Opplysningsvesenets fonds grunn.

Områdene 10 – 14 bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. Områdene er ikke en del av en samlet verneplan – hvert enkelt område har hatt en egen høringsprosess.

Områdene 15 – 16 er forslag til mindre utvidelser av eksisterende naturreservater og/eller forslag til mindre endringer i eksisterende verneforskrifter. Saksgangen er referert under omtalen av hvert enkelt område.

2.6Konsultasjoner med Sametinget

Det er ett område i denne verneplanen – utvidelse av Simaklubben naturreservat i Hemnes kommune - som berøres av konsultasjonsordningen med Sametinget. Etter anbefaling fra Sametinget er det gjennomført konsultasjon med Røssåga siida i Røssåga/Toven

reinbeitedistrikt. Under konsultasjonen spilte Røssåga siida inn et krav om fortsatt å kunne utøve reindrift uten begrensinger, dette er nærmere omtalt i merknader til verneforskrift.

Fylkesmannen har til tross for gjentatte forsøk ikke fått tilbakemelding fra Røssåga siida på endelig utkast til protokoll. Protokoll følger derfor ikke videre saksgang.

2.7Konsekvensvurderinger

Det er ingen områder i denne verneplanen som omfattes av reglene for konsekvensvurderinger.

3

Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene.

Skrivemåten tilrås endret for følgende områder:

- Granbekken – Drevjanaturreservat tilrås endret til Granbekken og Drevja naturreservat.

- Regnåsen – Hisåsennaturreservat tilrås endret til Regnåsen og Hisåsen naturreservat.

- Valsjøberget – Andråsbergetnaturreservat tilrås endret til Valsjøberget og Andråsberget naturreservat.

- Skarvberget – Tallåsennaturreservat tilrås endret til Skarvberget og Tallåsen naturreservat.

3.2Avgrensning

Med bakgrunn i vurdering av høringsuttalelser, tilrås det enkelte grensejusteringer i alle områdene i Hedmark med unntak av Buberget. Begrunnelsen for justeringene er å ta ut områder med skog i hogstklasse III eller lavere. Videre tilrås det en justering av grensa for Valsjøberget og Andråsberget slik at vernegrensa følger kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune.

For områdene Storås og Spirås samt Birkelid tilrås små grensejusteringer for å grense ut traktorveier. For området Dåsvassdalen tilrås enkelte justeringer av vernegrensen etter ønske fra grunneierne.

3.3Verneforskriftene

Det er etter høringen foretatt noen mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til naturmangfoldloven og til mal for naturreservater, dels

kommentarer i innkomne høringsuttalelser og et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Ved større utvidelser av eksisterende naturreservater, tilrås verneforskriften opphevet og erstattet med en ny som omfatter hele området.

Miljødirektoratat vurderer at endringene ikke har betydning for avtalene om frivillig vern som er inngått med grunneiere.

4

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen:

1. Forskrift 11.12.2015 nr. 1507 om vern av Eldåa naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark.

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås endret som følge av den nye verneplanen:

1. Forskrift 25.11.2016 nr. 1383 om vern av Fjellstulfjellet naturreservat i Notodden og Kongsberg kommuner, Telemark og Buskerud

2. Forskrift 25.02.2011 nr. 232 om fredning av Simaklubben naturreservat, Hemnes kommune, Nordland

5

Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte område.

Naturreservatene som foreslås vernet er små verneområder, som det i regjeringsplattformen er lagt til grunn skal forvaltes av kommunene. De kommunene som ønsker det, vil følgelig kunne få forvaltningsmyndighet for de aktuelle områdene. Dersom aktuelle kommuner ikke ønsker slik myndighet vil forvaltningsmyndigheten ligge hos Fylkesmannen. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.

Alle kommuner fikk høsten 2014 tilbud om å ta over forvaltningsansvaret for mindre verneområder (områder forvaltet av Fylkesmannen). Miljødirektoratet har delegert

forvaltningsmyndighet til alle kommuner som takket ja og aksepterte forutsetningene som lå til grunn for tilbudet. Tilbudet omfattet ikke verneområder som strekker seg over flere kommuner, hvor det er lagt til grunn at aktuelle kommuner vil få tilbud når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom regjeringens arbeid med kommunereformen.

Aktuelle kommuner vil få tilbud om delegering av forvaltningsmyndighet for nye områder som opprettes som del av dette vernevedtaket, og som i sin helhet ligger innenfor kommunen.

For eksisterende verneområder som nå utvides, endres forvaltningsmyndigheten ikke.

6

Under omtalen av hvert enkelt område framgår det hvilke lokal/regionale og sentrale høringsparter som har hatt verneforslagene til uttalelse.

Berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner, fylkeskommuner og andre fylkesinstanser, samt aktuelle lokale og regionale organisasjoner har hatt verneforslagene på høring.

Sentrale høringsinstanser som har hatt verneforslagene til uttalelse (det vil være noen

variasjoner i om alle disse sentrale høringsinstansene har fått alle verneforslagene på høring).:

Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulenter, Språkrådet, Vegdirektoratet, Norges Luftsportforbund, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, NSB hovedadm., Jernbaneverket,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og

energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NHO Reiseliv, Norsk

Industri, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den

Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges Naturvernforbund,Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Villreinrådet i Norge.

Høringsuttalelser fra viktige eller spesielt berørte instanser:

Forsvarsbygg har ingen merknader til verneforslagene.

Statens vegvesen har ingen merknader til verneforslagene.

Jernbaneverket har ingen merknader da vernerforslagene ikke berører jernbanens interesser.

Språkrådet mener man generelt bør bruke ogi stedet for – i navn for verneområdene.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påpeker ingen spesielle konflikter med kjente energiressurser. Merknader til enkeltområder gjengitt under hvert enkelt område.

Statnett har kun merknader til utvidelsen av Eldåa naturreservat.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard peker generelt på viktigheten av å ivareta hensynet til mineralressursene i verneprosessen for å unngå båndlegging av mineralressurser innenfor verneområdet og restriksjoner og/eller

begrensninger på uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. De har utover dette ingen merknader.

Landbruksdirektoratet påpeker at det fra direktoratets side generelt er ønskelig at det går tydelig frem av verneplanen om og i så fall hvordan de aktuelle områdene nyttes i

landbrukssammenheng ved vernetidspunkt. Det pekes videre på at det er åpnet for beiting, men ikke for gjerding i verneforskriftene, og at det bør vurderes om det kan åpnes også for gjerding. Det bes videre om at det gis spesifiserte dispensasjonsbestemmelser eller

bestemmelser om unntak fra ferdselsbestemmelsene for nødvendig bruk av motorferdsel for utsetting av saltstein i de områdene det er åpnet for det. Direktoratet ber om at det i

verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og at slik melding må være mulig også å sende utenom ordinær arbeidstid.

Norsk organisasjon for terrengsykling er positive til opprettelse av vernet, men ber om at verneforskriften tillater sykling på eksisterende stier. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette.

Fredrikstad kommune viser til at det i verneforslagene i kommunen er registrert storvokste/hule eiker som faller inn under forskrift om utvalgte naturtyper, jf.

Naturmangfoldloven § 52, noe som bør nevnes i bestemmelsene. Særlig gjelder dette i forhold til skjøtsel.

Rendalen kommune stiller spørsmål om bruk av tørrkvist til bålbrenning også gjelder på trær, eller kun fra bakken. Videre stilles spørsmål om det kan søkes om bruk av ATV til å

transportere ut elg?

7

Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 8 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene.

7.1Miljødirektoratets kommentarer til generelle merknader til avgrensningen Ved frivillig vern, setter eiendomsforholdene rammer for hvordan verneområdene kan arronderes. I noen tilfeller er det ikke mulig å få med alt areal som har vernekvaliteter. Det kan skyldes at grunneiere ikke ønsker å tilby arealer for frivillig vern, eller at tilbud ikke omfatter alt areal med vernekvaliteter. Det har skjedd flere ganger at arbeid med utvidelser er gjenopptatt som følge av seinere tilbud.

Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både ”typiske”

skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Særlig på deler av Østlandet vil det være nødvendig å verne skogarealer med begrensa verneverdier dersom det skal kunne oppnås et mest mulig representativt skogvern, da skogbruksaktiviteten har vært omfattende her over lang tid.

7.2Miljødirektoratets kommentarer til verneforskriftene

Miljødirektoratets gjennomgang av innholdet i verneforskriftene og kommentarer til noen av de temaer som er tatt opp i høringene.

Forskriftenes innhold

Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig

perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den

økosystemtilnærmingen som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres.

Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg etter søknad.

Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablerte plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.

Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om

”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen

dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter.

Vedlikehold av eksisterende veier, anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet, er tillatt. Med vedlikehold menes

opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet.

Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for

samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Miljødirektoratet vil ikke tilrå at verneforskriften henviser til vegklasser, da slike standarder kan endres over tid, men tilrår å opprettholde formuleringen om standard på vernetidspunktet. Tiltak som påføring av nytt grusdekke, grøfterensk, skifte av stikkrenner og lignende anses som vedlikehold.

Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark.

Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil ny verneforskrift omfatte hele området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende verneforskrift. For noen områder med mindre utvidelser, opprettholdes eksisterende

bestemmelser, som også vil gjelde for utvidelsesarealet.

Miljødirektoratet vurderer at mal for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de overordnete vernehensyn på en god måte.

Navn

Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet på nye naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf.

§ 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kart over verneområdene produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.

Språkrådet viser til at offentlige instanser er bundet til skrivemåten i sentralt

stedsnavnsregister. For å kunne bruke annet navn, er det behov for å reise formell navnesak.

Når det gjelder de endelige vernekartene, vil de bli produsert i tråd med gjeldende praksis.

Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister, vises til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015.

Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.»

Motorferdsel

Generelt skal muligheter for bruk av motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad.

Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av storvilt (elg og hjort) i

utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet i § 6.

Med lett beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks. elgtrekk, jernhest og beltegående ATV.

En eventuell tillatelse til bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i § 7, skal vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes.

Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer.

Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg fra bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner.

I områder med hytter er hovedregelen at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter § 7. Slike tillatelser bør normalt styres til

fastlagte trasèer. Fastsetting av trasè bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt være vedlikeholdsbehov av akutt karakter.

I verneforskriftenes § 7 er det åpnet for at det etter søknad kan gis dispensasjon til bruk av motorferdsel knyttet til ulike formål. Der hvor bestemmelsene ikke spesifiserer om slik transport skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark, med lufttransport eller på barmark, skal det ved vurderingen av den enkelte dispensasjonssøknad legges til grunn at transporten fortrinnsvis bør skje med beltekjøretøy på snødekt mark eller med lufttransport. Transport på barmark er kun aktuelt når transport med beltekjøretøy på snødekt mark eller lufttransport er vanskelig gjennomførbart og forøvrig når det er spesielle forhold som tilsier det, og forutsetter at slik transport er vurdert å kunne gjennomføres uten skader på viktige verneverdier,

naturtyper eller leveområder for arter.

Kraftlinjer

Eidsiva nett ber om at vernet ikke vanskeliggjør ombygging, drift og vedlikehold eller utbedringer av kraftanlegg. Videre ber de om at det kan gis dispensasjon til motorferdsel i forskriften, samt at meldeplikten ved akutte hendelser tas ut.

I områder med eksisterende energi- og kraftanlegg er utgangspunktet at anlegget skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte.

Forskriftsmalene har standardbestemmelser som åpner for drift og vedlikehold av anlegg, og motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer. Forskriftsmalen fastsetter

søknadsplikt for motorferdsel utover dette. Dette for at forvaltningsmyndigheten blant annet skal ha mulighet til å kunne styre hvilke typer kjøretøy som benyttes og til hvilken tid eller etter hvilken trasé kjøringen skal skje. Dispensasjonsordninger tas ikke inn for å hindre nødvendige tiltak eller nødvendig kjøring, men fordi det i enkelte sårbare områder er ønskelig å styre bruken av kjøretøy slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter og skader på

naturmiljøet.

Foruten drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og nødvendig

istandsetting ved akutt utfall, skal det også åpnes for oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjesnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.

Miljødirektoratet forholder seg til den enighet som har vært om bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftanlegg, og tilrår ikke endringer i forskriftene på dette punktet.

Start og landing med luftfartøy

Miljødirektoratet vurderer at start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og at dette bør tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften.

Gjennom forskrifter vedtatt ved kgl. res. 12.12.2014 ble Forsvarsbyggs ønske om at landing og start med forvarets luftfartøy gis automatisk unntak, tatt inn i forskriftene.

Miljødirektoratet har derfor lagt dette inn i alle forskriftene.

De aktuelle forslagene er skog- og andre utmarksområder. En antar at start og landing eventuelt vil bli (meget) sjeldne foreteelser og ikke utgjøre noen trussel mot områdene som sådan.

Beiting

Landbruksdirektoratet anfører at dersom det er aktuelt med beite, bør det være generelt unntak for beite og utsetting av saltstein, og at det i spesifiserte unntak bør være åpning for oppsetting

av gjerder, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse og ved utsetting av saltstein, samt unntak for uttransport av syke og skadde beitedyr.

Miljødirektoratet viser til at for de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner. For de fleste områdene er det vurdert at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner. For noen områder vurderes dette tiltaket å ha betydning i forhold til verneverdiene, og for disse områdene åpner ikke forskriftene for dette. Det samme gjelder oppsetting av gjerder; for de områdene der dette vurderes som aktuelt, er det tatt inn som spesifisert unntak i § 7.

Landbruksdirektoratet ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen i Østfold tilrår at melding om uttransport av syke og skadde bufe kan skje etter at uttransport er foretatt.

Miljødirektoratet viser til at forskriftene må være relativt generelle i formen for at de skal kunne stå seg over tid, slik at det blir vanskelig å være mer presis enn at det skal meldes til ansvarlig oppsyn.

Miljødirektoratet støtter derfor ikke forslagene. Det er vanlig praksis at det kan gis melding pr. sms eller epost også utenom vanlig arbeidstid og at melding kan gis i ettertid om det ikke er praktisk mulig å gjøre det før transporten skjer. Presiseringer omkring dette gjøres når det utarbeides forvaltningsplaner, men mange områder mangler dette.

Terrengsykling

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) anfører at friluftsloven hjemler fri sykling på stier, at vanlig sykling kun har begrenset skadeevne, og at sykkel med tiden er blitt en aktivitet som utøves til alle årstider.

Hovedregelen i friluftsloven er at det er tillatt med sykling på vei eller sti i skogen når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også tillatt å sykle utenfor stiene. I kgl. res. 12.12.2014, ble sykling (samt riding og bruk av hest og kjerre) tatt inn som unntak på veger/stier i de fleste områder, ved at forbud mot sykling/riding/hest og kjerre ble gjeldende utenom stier og veger merket på kart.

Miljødirektoratet forholder seg til dette og tillemper forslag til forskriftene slik at bruk av sykkel, samt riding og bruk av hest og kjerre, tillates der det er stier og gamle ferdselsveger, merket på vernekartet.

Stier og veier som det tillates sykling på, avmerkes på vernekartet slik at det går klart fram hvilke traseer som kan benyttes til dette formålet. For de områdene der forskriften sier det skal utarbeides forvaltningsplan, kan forvaltningsplanen avklare hvilke stier og veier hvor sykling tillates.

For noen områder der det ikke er registrert stier, er det i forskriften formulert et generelt forbud mot sykling.

Dette er omtalt under det enkelte område.

Bålbrenning

Rendalen kommune stiller spørsmål ved om bruk av tørrkvist til bålbrenning også gjelder på trær, eller kun fra bakken. Utgangspunktet for dette unntaket i verneforskriften, er at det er tørrkvist fra bakken som kan brukes til bålbrenning, og ikke at det kan tas kvister fra trær.

For å presisere dette, tilrår Miljødirektoratet at forskriftene endres for de forskriftene der dette er aktuelt, slik at dette kommer klart fram.

Forholdet til forskrift om utvalgte naturtyper

Forskriftene for naturreservater gir en langt sterkere beskyttelse for store/hule eiker enn forskriften om utvalgte naturtyper. Skjøtsel av slike trær for å fremme biologisk mangfold er hjemlet i verneforskriftens § 9, så som fjerning av undervegetasjon for å fristille store eiker.

Miljødirektoratet ser ikke at det er nødvendig å vise til forskrift om utvalgte naturtyper i verneforskriftene.

8

Tilrådingen omfatter 9 områder på Statskog SFs grunn i Hedmark fylke. Disse områdene var på felles høring. Når det gjelder generelle kommentarer til høringsforslaget samt

Fylkesmannens vurdering av disse, gjengis disse samlet for alle områdene.

Ved brev av 10. desember 2014 meldte Fylkesmannen oppstart av en verneprosess for i alt 10 områder i Hedmark som ble vurdert å være aktuelle for vern etter naturmangfoldloven. I oppstartmeldingen ble områdene opplistet slik:

- Regnåsen-Hisåsen nord for Rysjøen i Trysil kommune - Granbekken-Drevja sør for Drevja i Trysil kommune - Buberget nord for Gravberget i Våler kommune - Hemberget nordvest for Gravberget i Våler kommune - Skarvberget-Tallåsen vest for Flena i Rendalen kommune - Valsjøberget-Andfallet øst for Storsjøen i Rendalen kommune - Abbortjønneggene sørøst for Andrå i Rendalen kommune - Tøråsen vest for Neta i Stor-Elvdal kommune

- Gråkletten vest for Neta i Stor-Elvdal kommune - Eldåa nord for elva i Stor-Elvdal kommune

Områdene utgjør til sammen et areal på ca. 63.850 dekar. Av arronderingsmessige årsaker ble området Abbortjønneggene innarbeidet i verneforslaget for Valsjøberget-Andråsberget. En del av området Gråkletten ligger på Opplysningsvesenets Fonds grunn.

Verneverdier:

Vern av disse områdene vil bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. Verneverdiene er knyttet til stor variasjon i barskogtyper, med særlig av hensyn til gammel og urskogpreget skog. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene.

Vernekvalitetene til hvert enkelt område er omtalt under hvert område.

Høringsuttalelser:

Verneplanen ble sendt på høring til Statskog SF, Opplysningsvesenets fond, Rendalen kommune, Stor-Elvdal kommune, Trysil kommune, Våler kommune, Hedmark

fylkeskommune, Eidsiva Energi, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, NHO Reiseliv Innlandet, Norges vassdrags- og energidirektorat – Region øst, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulenter, Vegdirektoratet, Norges Luftsportforbund, Forsvarsbygg,

Naturvernforbundet i Hedmark, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Norges jeger- og fiskerforbund – Hedmark, Norskog, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen Region øst, Norsk organisasjon for terrengsykling – Hedmark, Kommunal- og

moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk,

Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den

Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Institutt for biovitenskap,

Naturhistorisk museum og botanisk hage og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Det kom inn 17 høringsuttalelser. I hovedsak dreier de seg om forslag til grensejusteringer i forhold til produksjonsskog og tilpasninger av verneforskriften i forhold til teknisk

infrastruktur og eksisterende aktiviteter i områdene.

Det er ingen av høringsinstansene som går imot verneforslagene, med unntak av

Rønningsåsen Vel som ikke ønsker opprettelse av Valsjøberget-Andråsberget naturreservat.

Statskog foreslår en rekke grensejusteringer samt enkelte endringer/presiseringer av verneforskriftene. Disse omtalt under hvert enkelt område.

I en tilleggsuttalelse sendt Miljødirektoratet etter at fylkesmannen har sendt sin tilråding, blir det gitt ytterligere innspill på justeringer av vernegrenser og verneforskrifter.

Opplysningsvesenets Fond foreslår endring i avgrensning av Gråkletten. Ber om endring av forskrift.

Statens vegvesen minner om 30 meter byggeforbudsgrense langs fv 607 og forutsetter at fv 607 inkludert byggegrenseområdet ikke blir en del av naturreservatet.

Språkrådet mener man generelt bør bruke ogi stedet for – i navn for verneområdene.

Gjelder:

- Granbekken – Drevja - Regnåsen-Hisåsen

- Valsjøberget – Andråsberget - Skarvberget – Tallåsen

Eldåa: Bør heller bruke Nørdre Eldåa. Ble også påpekt ved opprettelse av verneområdet i 2015.

Tøråsen: Anbefaler heller å bruke Tørråsen.

Eidsiva nett AS har eksisterende el-anlegg i to av områdene som er foreslått vernet. Ber om at vernet ikke vanskeliggjør ombygging, drift og vedlikehold eller utbedringer av disse

anleggene. Og at det kan gis dispensasjon til motorferdsel i forskriften, samt at meldeplikten ved akutte hendelser tas ut.

Naturvernforbundet i Hedmark mener det ikke bør gjøres noen reduksjon i de arealene som nå er foreslått vernet. Foreslår noen utvidelser:

- Regnåsen – Hisåsen

Innlemme området med svartsonekjuke i enden av Vesteråsveien, inkludere følgende naturtypelokaliteter: Eskildsåmyrene N (BN 0028713), hele Eskildsåmyrane NØ (BN 00028709) og Gudfallknappen N (BN 002714). Undersøke muligheten for at privat eid skog innenfor Ekilsåsbotningen- Bruntjøna (BN 0028825) kan inkluderes i reservatet gjennom frivillig vern.

- Hemberget

Utvide naturreservatet til også inkludere hele naturtypelokaliteten Halbergsknappen (BN 0089179).

- Eldåa

Positive til verneforslaget og det bør forsøkes å utvide vernet på sørsiden av Eldåa.

- Gråkletten

Avstanden til Tøråsen bør forsøkes redusert ved å flytte verneområdegrensa nærmere vegen i nordøst.

- Valsjøberget – Andråsberget

Området er svært viktig og har en god arrondering. Inkludere alt areal av naturtypelokaliteten Valsjøberget V (BN 0026436).

- Skarvberget – Tallåsen

Forsøke å inkludere privat eid skog øst mot Flena gjennom frivillig vern.

WWF Norge støtter verneforslaget. Vernet bør gjennomføres uten arealreduksjon etter høringsrunden, og det bør heller legges til areal der det er mulig. Slutter seg til uttalelsen fra Naturvernforbundet i Hedmark.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Navn

Fylkesmannen slutter seg til anbefalingen om å bruke og i stedet for bindestrek i navnene for følgende av de foreslåtte verneområdene: Granbekken – Drevja, Regnåsen – Hisåsen, Valsjøberget – Andråsberget, Skarvberget – Tallåsen.

Språkrådet foreslår at Eldåa naturreservat får navnet Nordre Eldåa med skrivemåten Nørdre Eldåa. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at det arbeides med fortsatt utvidelse av reservatet.

For å unngå en senere navneendring, foreslår Fylkesmannen at navnet Eldåa naturreservat opprettholdes.

Fylkesmannen ønsker å beholde skrivemåten for Tøråsen. Det er denne skrivemåten som framgår på de fleste kartlagene og er skrivemåten som framgår av vernekartet.

Avgrensning

Med bakgrunn i vurdering av høringsuttalelser fra Statskog og Rønningsåsen Vel foreslås det enkelte grensejusteringer i alle verneområdene med unntak av Buberget. Bakgrunnen for justeringene er å ta ut områder med skog i hogst klasse III eller lavere. Videre er det gjort justeringer av grensa i Valsjøberget og Andråsberget slik at grensene følger kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune og det er gitt plass til aktuelle justeringer av eksisterende hyttefelt, og at vanninntaket til Rønningsåsen hyttefelt er utenfor verneområdet.

OVF ønsker en annen avgrensing av Gråkletten enn høringsforslaget. Begrunnelsen er at dette området inneholder større arealer med produktiv og drivbar skog. At skogen er drivbar er ikke et argument mot vern av arealene. Fylkesmannen anbefaler å opprettholde grensene fra

høringsforslaget på OVFs eiendom.

I de verneområdene hvor det går kraftlinjer i grensa, er grensa justert slik at det er en buffer på 12 meter i fra senterlinjen i den eksisterende høyspenttraseen, slik at disse ikke inngår i

naturreservatene. Ut i fra NVEs høringsinnspill og justeringer av grensen slik at det er minst mulig av kraftlinjene som berøres av verneområdene, anses det at det er tatt tilstrekkelig hensyn i forskriftene i forhold til vedlikehold og oppgradering av de linjene som blir berørt.

Det er ikke gjort noen utvidelser av verneområdene. Avgrensingene av verneområdene er basert på fagrapportene, bestandskart og dialog med Statskog og OVF. Prinsippene for avgrensingen er at kjerneområdene fra fagrapportene er inkludert, i tillegg til en buffer rundt disse. Det er videre forsøkt å utelate områder med hogstpåvirket skog i utkanten av de foreslåtte verneområdene. Det er forsøkt å beholde i størst mulig grad områder med skog i hogstklasse V som er utenfor kjerneområdene.

Etter grensejusteringene utgjør det totale arealet for områdene på ca. 64.000 daa.

Formål

Ingen av høringsinstansene har kommentert formålet med opprettelsen av naturreservatene.

Verneforskrift

Landbruksdirektoratet ønsker at det tas inn bestemmelser i verneforskriften som tillater oppsetting av gjerder og motorisert ferdsel i forbindelse med dette i alle verneområdene.

Ingen av de foreslåtte verneområdene ligger inne i det som er definert som beiteområder i dag. Oppsetting og vedlikehold av gjerder er heller ikke aktuelt med dagens bruk av

områdene. Beite har ikke vært tema i dialog med grunneier Statskog SF. Det er ikke kjent om det foreligger beiterett på disse arealene. Med bakgrunn i dette anbefales det ikke at det tas inn bestemmelser om gjerding.

Kommentarer til enkeltområder samt fylkesmannens tilråding er omtalt under hvert enkelt område.

1. Regnåsen og Hisåsen, Trysil kommune, Hedmark fylke Totalareal 15.693 daa, hvorav 5.431daa produktiv skog.

Området er et stort og flatt myr- og skogområde nord for Rysjøen i søre Trysil. Flere svakt avrundede koller og høydedrag hever seg opp fra platået. Noen tjern ligger innenfor området, Steintjønna i vest er det største av disse.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et stort naturområde med stor variasjon i barskog- og myrtyper med store arealer gammel furuskog med innslag av urskogelementer. Området har særskilt stor betydning for biologisk mangfold ved at det finnes en rekke sårbare og sjeldne arter knyttet ril gammelskog og død ved.

Området domineres av fattige skogtyper. Furu dominerer i de høyereliggende delene mens gran dominerer i de lavereliggende delene. Innslaget av gamle og nokså grove seljer er betydelig. Skogen i de furudominerte områdene er i stor grad et resultat av flere gamle

branner som har dannet en glissen grovstammet furuskog. Fraværet av brann de siste 100-150 årene har medført at grana har vandret inn også på de fleste av furubonitetene. De rene

granskogene domineres av blåbærgranskog med fattig sumpgranskog i forsenkninger. I de høyereliggende og sentrale delene dominerer til dels svært gammel barblandingsskog med dominans av gamle furutrær med alder 200 – 400 år. 150 – 200 (300) år gamle graner er iblandet furuskogen. Det finnes død ved av furu i alle nedbrytningsstadier. Selv om det ikke finnes urskog i området, er innslaget av urskogelementer som virkelig gamle og grove trær, furugadd og furulæger nokså høyt boniteten tatt i betraktning. Stedvis er det høy kontinuitet av død ved av liggende og stående furu. Dimensjonene på de største trærne er grove, opp mot 70-80 cm i brysthøydediameter.

I tillegg til et stort totalareal er de viktigste verneverdiene knyttet til det store arealet med virkelig gammel, urskogspreget furuskog. Forekomsten av denne type skog nedenfor

fjellskogbandet er nokså enestående i Hedmark og også en av de minst påvirkede furuskogene nedenfor fjellskogen på Østlandet. Gubbeskjegg forekommer vanlig i hele området. Ulvelav har en middels stor forekomst og er blant de rikeste nedenfor fjellskogen i Hedmark.

Skrubbenever vokser på noen eldre seljer. Andre bladlav som er funnet er lungenever, lodnevrenge og glattvrenge. Kollene med gammel gran utgjør et potensial for krevende

lavarter. Sprikeskjegg og langt trollskjegg er påvist i området. Artsmangfoldet av vedboende sopparter er stort, mye på grunn av at det finnes en del liggende død ved av furu i ulike nedbrytningsstadier. Flekkhvitkjuke er funnet på et par læger, tyrikjuke og blygkjuke på ett læger. Floraen av vedboende sopp knyttet til gran er fattig på grunn av mangel på død ved.

Granstokkjuke, svartsonekjuke, gammelgranskål, duftskinn, granrustkjuke og hyllekjuke er imidlertid funnet i området.

Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

Inngrepsstatus:

Det finnes gamle grøftesystemer i myrene.

Høringsuttalelser:

Statskog foreslår grensejusteringer i forhold til bestander i hkl. III eller lavere og en contorta bestand. Foreslår at Hisåsen (nord) tas ut da området i hovedsak består av produksjonsskog i hkl III og 4. Nøkkelbiotop vil bli tatt vare på uavhengig av vern.

NVE uttaler at verneforslaget ikke er i konflikt med kjente energiressurser.

Ligger i nedslagsfeltet til Trysilelva, Verneplan 1 for vassdrag (311/1 1973).

Ingen konflikt med eksisterende kraftlinjer eller planer for regional- eller sentralnett.

Fylkesmannens tilråding:

- At navnet på naturreservatet blir Regnåsen og Hisåsen naturreservat.

- At grensene blir som på vedlagt kart, med de endringer som er foreslått etter høring (alle innspillene fra Statskog om grensejusteringer er tatt til følge).

- At formålet blir som i vedlagte forslag til forskrift, som er uendret fra høringen.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

Innenfor verneforslaget ligger det en mindre hytteeiendom som antas å være eierløs. Det tilrås at eiendommen vernes, men at Miljødirektoratet som en mindre vesentlig grenseendring kan grense ut eiendommen, dersom fremtidig eier fremmer ønske om det.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Regnåsen og Hisåsen:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Regnåsen og Hisåsen som naturreservat.

2. Granbekken og Drevja, Trysil kommune, Hedmark fylke Totalareal 7.039 daa, hvorav 6.702 daa produktiv skog.

Området er i hovedsak ei nordøstvendt liside fra Drevja opp mot Råhovden og Tjønnåsen.

Granbekken gjennomskjærer området sentralt. Granbekken og en rekke sørvest-

nordøstgående smådaler øst for bekken utgjør det meste av den topografiske variasjonen i området.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et stort naturområde med stor variasjon i

barskogtyper med elvenær skog og høyereliggende barblandingsskog, med innslag av rikere sumpskogtyper og kildehorisonter.

Området er dominert av fattige og ganske tørre vegetasjonsutforminger. I partier ned mot Drevja, øst for Granbekken finnes imidlertid fint utviklede sumpskoger av ulik rikhetsgrad.

Her finnes også innslag av høgstaudeskog i små kløfter og dalganger. Området er dominert av barskog med en noenlunde lik fordeling mellom gran og furu. Gran dominerer i de

lavereliggende delene, samt i forsenkninger, mens furu dominerer i de øvre delene og på skrinnere rygger og blokkmark. Løvtrær som bjørk, rogn og selje opptrer sparsomt. Osp er sjeldent forekommende. Hele området er påvirket av tidligere hogster. Det er generelt lite død ved, gadd og gamle og grove bartrær.

Området representerer en for landsdelen typisk elvenær natur, høyereliggende skog med glissen lav- og middels produktiv barblandingsskog, samt et spesielt delområde med mer produktive, rike og fuktige skogtyper. Områdets verdier er i særlig grad knyttet til de mange sumpskogene og kildehorisontene i underkant av de mange skråningene i nordøst, men som også finnes spredt langs Granbekken og langs Drevja. Det er påvist mange forekomster av fuktighetskrevende lavarter knyttet til selje i deler av området, eksempelvis lungenever og skrubbenever.

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Inngrepsstatus og anlegg.

Det går en skogsveg på sørsiden av Drevja fram mot Granbekken. Klopp over Granbekken.

Hytte/skogshusvære sør for Drevja ca. 1 km vest for Granbekken (Storfallkoia).

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Statskog foreslår grensejustering i øst og sør pga. plantefelt og hogstflater. Foreslår at grensen i nord flyttes sør for ei hytte og vei/sti inn til denne. Statskog mener at hyttene og ferdsel bør være uberørt av vernet.

Statskog ønsker at det i verneforskriften åpnes opp for at stier og skogsbilveg kan

vedlikeholdes, samt at det tillates bruk av bil på vegen mot Granbekken i forbindelse med bruk av Storfallkoia. Det foreslås at det tas inn et punkt i forskriftens § 4 som åpner opp for vedlikehold av stier og av skogsbilveg i henhold til normaler for landbruksveg klasse 3, som er avmerket på vernekartet. Videre foreslås det at det tas inn et punkt i forskriftens § 6 som åpner opp for motorferdsel på vegen i forbindelse med bruk av Storfallkoia, samt at det åpnes opp for bruk av sykkel og hest og kjerre, samt ridning på denne vegen.

Fylkesmannens tilråding:

- At navnet på naturreservatet blir Granbekken og Drevja naturreservat.

- At grensene for blir som på vedlagt kart, med de endringer som er foreslått etter høringen.

- At formålet blir som i vedlagte forslag til forskrifter, som er uendret fra høringsforslaget.

- At det tas inn et punkt i verneforskriftens § 4 som åpner opp for vedlikehold av sti og skogsbilveg, avmerket på vernekartet.

- At det tas inn et punkt i verneforskriftens § 6 som åpner opp for motorferdsel på vegen mot Granbekken i forbindelse med bruk av Storfallkoia.

- At det tas inn et punkt i verneforskriftens § 6 som åpner opp for bruk av sykkel, hest og kjerre, samt ridning på vegen mot Granbekken.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet.

For vedlikehold av veger henvises det til kap 7.2.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Granbekken og Drevja:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Granbekken og Drevja som

naturreservat.

3. Buberget, Våler kommune, Hedmark fylke Totalareal 1.827 daa, hvorav 997 daa produktiv skog.

Området grenser til riksgrensa til Sverige nordøst i Våler kommune. Området er et stort flatt toppområde med gammel skog. Spredt forekommer myr og et par tjern. Lengst i øst mot grensa til Sverige er det ei nokså dyp nedskjært kløft i Linnbekkens dalgang.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et naturområde med dominans av gammel granskog, med innslag av myr og tjern og som har stor betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og sårbare sopp- og lavarter.

Buberget er et restområde med eldre skog i et landskap som er sterkt preget av

bestandsskogbruk. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype. Furuskog forekommer nesten utelukkende som fattig furumyrskog. Myrene er utelukkende fattige. Området består av eldre nokså grovvokst, høyreist og i all hovedsak flersjiktet naturskog i optimalfase og

begynnende aldersfase. Furua er nokså småvokst. Området er påvirket av tidligere plukkhogster og ingen bestand har lite påvirket naturskog eller urskogsnær skog. Spredt forekommer liggende død ved av gran i midlere og ferske stadier.

Verneverdiene er i hovedsak knyttet til innslaget av kompakt og virkesrik granskog med et klart restaureringspotensial. Lokaliteten representerer også et relativt urørt område i en region sterkt preget av skogbruksvirksomhet. Området er homogent påvirket av tidligere

plukkhogster, men ikke så hardt at det ikke forekommer spredte funn av rødlistearter og signalarter knyttet til eldre naturskog. Områdets mangfold av arter knyttet til død ved er begrenset på grunn av tidligere plukkhogster. Av lavarter forekommer gubbeskjegg vanlig i hele området mens sprikeskjegg forekommer sparsomt. Enkelte rødlistede sopparter

forekommer sammen noen signalarter. Svartsonekjuke og rynkeskinn forekommer spredt og fåtallig sammen med signalartene granrustkjuke, kjøttkjuke, granstokkjuke, hvit grankjuke og hyllekjuke. Skorpepiggsopp er funnet på ei gammel selje.

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Inngrepsstatus:

Verneforslaget grenser til planområdet for Kjølberget vindkraftverk i nord. 3 turbiner er planlagt anlagt nær reservatgrensa.

Oppsummering av høringsuttalelser:

Statskog har ingen merknader.

NVE påpeker at området grenser i nord til området for planlagt vindkraftverk –

Kjølbergetvindkraftverk. Konsesjon er gitt 27.6.2014. Grensen mellom vindkraftverk og verneområdet er avklart.

Austri Vind har ingen merknader til verneforslaget. Forslaget er i samsvar med møtet med Fylkesmannen 19.1.2016.

Landbruksdirektoratet mener det bør gis mulighet for utsetting av saltstein og nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Landbruksdirektoratet ønsker at det tas inn bestemmelser i verneforskriften som tillater utsetting av saltstein Buberget. Det er ikke registrert beiteområde her i dag, men kan bli det i fremtiden. Det foreslås derfor at det i forskriftens § 7 tas inn et generelt unntak fra

vernebestemmelsene for utsetting av saltstein.

Fylkesmannens tilråding:

- At navnet på naturreservatet blir Buberget naturreservat.

- At grensene for verneområdet blir som på vedlagt kart (som er uendret fra høringsforslaget).

- At formålet blir som i vedlagt forslag til forskrift, som er uendret fra høringsforslaget.

- At det tas inn et punkt i verneforskriftens § 4 som åpner for utsetting av saltstein.

- At det tas inn et punkt i verneforskriftens § 7 som åpner for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med utsetting av saltstein.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Buberget:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Buberget som naturreservat.

4. Hemberget, Våler kommune, Hedmark fylke Totalareal 6.403 daa, hvorav 3.107 daa produktiv skog.

Området er et stort og flatt kjølområde. Det mest markerte topografiske landskapselementet er selve Hemberget helt i vest, som en tydelig oppstikkende høyderygg med ei svært bratt liside mot sørvest. For området som helhet er myr arealmessig dominerende.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et stort skog- og myrområde med innslag av gammelskog, rik lauvskog og med viktige verdier for biologisk mangfold knyttet til gammel granskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype sammen med fattigmyr. Rikere skogtyper finnes bare unntaksvis. Blåbær og smyle er dominerende arter, med noe innslag av tyttebær. I enkelte fuktige drag er det noe rikere vegetasjon med sparsomt innslag av

høgstaudevegetasjon. I de mer lysåpne og fuktigere kantsonene mot myr dominerer røsslyng- blokkebærfuruskog. Gran er det klart dominerende treslaget. Furu vokser spredt og fåtallig i granskogen. Osp vokser i Hemberget. Skogen er eldre plukkhogd granskog der

påvirkningsgraden gjennomgående har vært lik over området. Skogen er i optimalfase, dvs. at trærne fortsatt er i god vekst, er ensaldret og har stort sett samme dimensjon (30-50 cm i brysthøydediameter). Herskende tresjikt anslås å være 100-120 (150) år gammelt. Innslaget av gadd er beskjedent og det er lite liggende død ved. Bratthellingen av Hemberget har noe bedre kontinuitet i liggende død ved.

Denne delen av Hedmark er sterkt preget av bestandsskogbruk. Hemberget representerer trolig det mest verneverdige skogområdet i denne delen av fylket. Skogen er plukkhogd naturskog i aldersfase. Den mangler imidlertid biologisk gamle trær og skogen har i liten grad til nå produsert død ved. Området har verdier og kvaliteter for artsmangfoldet knyttet til eldre granskog og noe i forhold til eldre ospeskog, selv om få krevende arter er funnet. Av lavarter i lungeneversamfunnet er det påvist lungenever og skrubbenever. Gubbeskjegg vokser spredt i granskogen. Ulvelav er funnet på én gammel furugadd. Kort trollskjegg er funnet på én bergvegg i området. Floraen av vedboende sopp er fattig. Kun spredte funn av

hensynskrevende arter og signalarter er påvist i området. Dette gjelder duftskinn,

svartsonekjuke, granrustkjuke og hyllekjuke. Karplantefloraen i området domineres av lite næringskrevende arter.

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Inngrepstatus:

Det er gamle grøftesystem i noen av myrarealene.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Statskog foreslår grensejusteringer i vest, sør og øst i forhold til arealer i hkl. II-III.

Dersom avgrensning ikke endres nær snuplass, må det tas inn et punkt i forskriften om at snuplass må kunne utbedres/utvides i henhold til normaler for landbruksveger, veiklasse 3.

Dette med tanke på snuplass for tømmerbiler nå, og i framtida.

Fylkesmannens tilråding:

I forbindelse med gjennomgang av stier etc. ble det oppdaget at Finnskogleden med tilførselsstier går igjennom verneområdet. Fylkesmannen foreslår at det tas inn et punkt i forskriftens § 4 om vedlikehold av disse stiene. Stiene er avmerket på vernekartet. Videre åpnes det opp for bruk av sykkel på disse stiene.

Fylkesmannens tilråding:

- At navnet på naturreservatet blir Hemberget naturreservat.

- At grensene blir som på vedlagt kart, med de endringer som er foreslått etter høringen.

- At formålet blir som i vedlagt forslag til forskrift, som er uendret fra høringsforslaget.

- At det tas inn et punkt i verneforskriftens § 4 som åpner opp for vedlikehold av Finnskogleden med tilførselsstier, avmerket på vernekartet.

- At det tas inn et punkt i verneforskriftens § 6 som åpner opp for bruk av sykkel på Finnskogleden med tilførselsstier.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Ut over de

grenseendringer som tilrås av fylkesmannen, tilrår Miljødirektoratet at det gjøres endring i avgrensning i sør for at det kan foretas utbedring/utviding av snuplass.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Hemberget:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform.

Det er foreslått noen mindre endringer i avgrensning og i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Hemberget som naturreservat.

5. Skarvberget og Tallåsen, Rendalen kommune, Hedmark fylke Totalareal 2.795 daa, hvorav 1.960 daa produktiv skog.

Skarvberget og Tallåsen ligger øst for Storsjøen i Rendalen kommune, nord for innsjøen Veksen og mellom vassdragene Flena og Valsjøbekken. Området består av en markert nord- sørgående åsrygg som på enkelte steder har øst-vestgående tverrdaler.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et stort naturområde med stor variasjon i barskogtyper med store arealer furuskog med urørt preg, med innslag av gammel bærlyngfuruskog, rike kildesig og rikmyrer. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det finnes en rekke naturskogarter.

Forskjellige utforminger av furuskog er dominerende vegetasjonstyper. På koller og høyereliggende partier av lisidene og der det er berg i dagen dominerer fattige utforminger med lavfuruskog, røsslyng-blokkebærfuruskog og fattigmyr. Blåbærgranskog er dominerende granskogtype. Nedenfor de bratteste delene av lisiden i øst finnes store arealer med

bærlyngfuruskog med innslag av lavfuruskog og blåbærgranskog og partier med furumyrskog.

I deler av de østvendte områdene forekommer det spredte rikmyrer og den rødlistede

naturtypen svak kilde og kildeskogsmark. I det meste av furuskogen vokser også gran, oftest som et undersjikt. Innslaget av løvtrær er generelt sparsomt. I de lavereliggende delene av den østvendte lisiden kommer det ut rikere sigevann som danner en mosaikk av mindre

myrflekker og riksig i blanding med bærlyngfuruskog. Området består utelukkende av eldre og i hovedsak flersjiktet naturskog. Gjennom århundrene er skogen blitt formet av gjentatte skogbranner. Skogen i toppområdene er også gammel naturskog, men er mer lavvokst og med mindre dimensjoner enn skogen på østsiden. Spredt finnes gamle furulæger, ofte med kull på undersiden.

Skarvberget og Tallåsen er et regionalt viktig område for naturskogarter, og området er en del av flere nærliggende naturskogområder som har særlig viktige kvaliteter for furuskogsarter.

Særlig interessant er forekomstene av gammel bærlyngfuruskog. Slik skog er også uvanlig i nasjonal sammenheng. Uvanlig og interessant er også forekomstene av rike kildesig og rikmyrer. Krevende/noe krevende plantearter som er registrert her er breimyrull, skavgras, enghumleblom, skogstorkenebb, bjønnbrodd, kranskonvall, mjødurt, firblad, liljekonvall, turt, tyrihjelm, skogmarihånd, hvitbladtistel og olavsstake. Området er viktig for arealkrevende fuglearter knyttet til naturskog, særlig sett i sammenheng med tilgrensende skogområder.

Vern av Skarvberget og Tallåsen vil bidra til å begrense mangelen på vernet skog av typen

«furuskog på breelvavsetninger» i mellomboreal sone i Øst-Norge, jf. mangelanalyser.

Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

Inngrepstatus:

Ingen kjente.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Statskog foreslår endring av verneområdegrensa i forhold til skog i hkl. II-III.

Rendalen kommune bemerker at avgrensingen i nord er noe rar, og at området ned mot Djupdalen inneholder skog av verneverdi, med hi-området for brunbjørn og egnet for rovfugl.

NVE har ingen merknader ut over at verneforslaget bør sendes til Nord Østerdal Kraftlag SA.

Fylkesmannens tilråding:

- At navnet på naturreservatet blir Skarvberget og Tallåsen naturreservat.

- At grensene blir som på vedlagt kart, med de endringer som er foreslått etter høringen.

- At formålet blir som i vedlagt forslag til forskrift, som er uendret fra høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet tilrår at det ikke gjøres endring i avgrensning ned mot elva Flena slik fylkesmannen tilrår. Dette ut fra de naturfaglige kvalitetene som er kartlagt i området. Det henvises til fagrapport for området for detaljer.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Skarvberget og Tallåsen:

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform av verneområdet.

Det er foreslått noen endringer i avgrensing og i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Skarvberget og Tallåsen som

naturreservat.

6. Valsjøberget og Andråsberget, Rendalen kommune, Hedmark fylke Totalareal 15.818 daa, hvorav 8.845 daa produktiv skog.

Valsjøberget og Andråsberget er et stort åsparti øst for den nordre delen av Storsjøen i Rendalen kommune. Det er et ruvende og topografisk svært variert landskap. Et stort høydeplatå utgjør en vesentlig del av området. Elva Anda danner ei markert kløft mellom Andråsberget og skogåsene sørover.

Verneformål og særskilte verneverdier: